Og så lurer jeg på om noen har vært der hvor hormonspiralen begynner å miste virkning, og hvordan det forløp seg. Merker verk i mage/rygg som ved mens, og små spotter..
vet den er på vei til å ikke virke, og har planlagt å ta den ut for å ha kontroll på menopause osv.
Men, hvor lang tid tar det før mens er i gang igjen? :confused:
Ja det tenkte jeg ikke på.. men det må til om du ønsker hans navn,. Jeg tok hans navn, og byttet tilbake til pikenavn etter skilsmissen. Går så greit så :p
Jeg mener vi skrev på ett papir hos presten, men er ikke helt sikker..
Nå er det 16 år siden jeg giftet meg, men mener bestemt at det på ett av papirene fra presten (eller var det fylkesmannen?) var et punkt med "Navn etter giftermålet" eller noe sånt, der man kunne fylle inn dersom man ønsket å ta partnerens etternavn. Men alt annet måtte man gjøre selv da - bankkort, bibliotekkort, pass, førerkort osv.
Det første jeg gjorde da vi ble enige om å skilles var å fjerne hans navn fra mitt igjen. Om jeg skal gifte meg på nytt (og det håper jeg!) blir det ikke aktuelt å endre navn en gang til for min del, jeg er TrillTrall Xelsen og sånn er det med den saken. :)
Jeg fjernet spiralen etter ett år eller noe sånt (for å steriliseres) og et par dager etter fjerning fikk jeg det jeg i ettertid bare kaller "alle mensers mor", trodde ikke det var mulig å blø så mye! Varte vel en liten uke og 3 uker etter det gikk jeg rett inn i normal syklus.
ok, takk. Men da ventet du ikke til spiralen var "helt oppbrukt" ? Jeg planlegger å vente til høsten, minst med å ta den ut. Trenger ikke å hindre graviditet, men syns det er fint å slippe ha mens :)
Jeg snakker nesten flytende APA nå :p Men pleier allikevel å "jukse" ved å søke på boka/artikkelen/referansen, finne den på google scholar og sitere den der. :D
Jeg kuttet ut hormonspiralen og ble sterilisert. Mensen kom ikke før etter ca 2.5 måned. Det psykiske var borte sier de rundt meg, men alle vondter jeg pleide ha før mens før jeg ble gravid kom tilbake. Skikkelig tannverk i hele kroppen.... Men det er verdt det!!
Takk for svar!
Jeg er for gammel til å få ny hormonspiral, og skal derfor ta den ut etterhvert. Sterilisering er nok ikke nødvendig, da jeg blir 50 neste år :eek: lol
Jeg får se hvordan det går i sommer. Vet at jeg kan ha den så lenge jeg vil, men har liksom lyst å få mens igjen for å se når det stopper opp naturlig. Min mor var 53, da hun stoppet, og dette er noe jeg kanskje kan ha nytte av å vite både for egen del, og mine døtre.
Så får jeg heller styre med diverse utstyr noen år. :cool:
Saken er at jeg har sjekket hvordan det skal gjøres. Men da fått beskjed om at jeg har gjort feil. Derfor hadde det vært kjekt med et litt mer konkret svar.:)
Nei, jeg fikk ikke lov av legene å få flere barn (var såpass sammenlappet etter to fødsler med blærefremfall og greier at jeg kunne risikere å revne fra A til Å bare ved et nytt svangerskap, selv med keisersnitt...) så da var sterilisering bedre enn å stappe kroppen full av kunstige hormoner. Har ikke angret ett sekund! :) Jeg var 34 år da.
Om du har sjekket hvordan det skal gjøres og skolen din sier det er feil så må du gå til de og spørre om hvordan det skal gjøres i følge de. Dersom ikke retningslinjene som finnes stemmer eller hva det nå er de mener. Beklager at jeg ikke kunne gi deg et konkret svar. Jeg har alltid fulgt retningslinjene jeg linka til og aldri fått korreksjon.
Ok, jeg har hatt 3 keisersnitt, og spurte dem om å sjekke etter 3. mann, hvordan det stod til :D De sa jeg kunne få èn til.
Dèt var mest for å sikre meg mot evt å måtte ta det bort.. revnet godt med første, og hvis jeg hadde født etter det, kunne vi dødd begge to.
Jeg skal ikke ha flere barn, men vil ha litt kontroll, som du ser jeg skrev tidligere.
Klokt valg fra din side! Synd det skjedde, men slik er livet noen ganger :klem:
Litt mer utfyllende svar fra meg, leste de andre sine svar nå.
Du må tenke todelt her, først må du tenke hvordan referer med flere forfattere i et kapittel, så tenker du flere redaktører.
Om jeg husker rett skal alle forfatterne (ikke redaktørene) refereres FØRSTE gangen i teksen. Etter dette skriver du bare første etternavn et. Al. I teksten.
Bak i referanselisten skriver du fullt etternavn pluss initialene på alle forfatterne av kapittelet. Redaktørene skriver du med initialene først, før etternavnene.
Hvis du fortsatt lurer er du hjertelig velkommen til å sende meg selve referansen på PM så skal jeg hjelpe deg.
Hvis de har sin egen mal, må de henvise til en oversikt over den malen. Det er ikke uvanlig i ulike tidsskrift eller bøker, med da er det alltid en detaljert forfatterveiledning. Så da hadde jeg bedt skolen om det da. Men kanskje de har tatt feil? Er lett å blande og glemme hvis man aktivt ikke skriver selv tenker jeg?
Jeg opplevde det akkurat som dette da hirmonspiralenen hadde vært der i litt over fem år. Var deilig å få den ut da, mensen kom kjapt etterpå (og datter ett år etter det igjen da....:))
Nå har min vært nye vært i i nesten fem år, men merker ikke noe til dette enda, så jeg venter til jeg merker disse symptomene igjen.
Ok takk! Du er litt yngre enn meg, men du får kanskje ikke satt inn ny du heller? Mine har vart lenge, syns jeg, dette er 3. og siste på 18 år.. :cool:
Nei jeg skal ikke ha noen ny inn, legen trodde i alle fall ikke at det var nødvendig. Men man tar vel noen hormonprøver for å se om man er fruktbar? Jeg mener, man menstruerer vel lenge etter at man ikke kan lage barn? :eek:
Det går helt fint - har to flotte unger (ungdommer) og det holder i lange baner! Så slipper jeg at noen presser på for at Lille Gubben og jeg skal få et eller flere fellesbarn også - jeg hadde rett og slett ikke orket å begynne på nytt igjen!
Lille Gubben var selvfølgelig godt informert om at dersom han slo seg sammen med meg så betydde det at han ikke ville få egne barn og han ville heller ha meg, han var tross alt nærmere 40 enn 35 den gangen. :)
Vanligvis, men man regner vel 12 blødningsfrie mnd før man kan si at man ikke er fruktbar lenger. Det kan plutselig komme ett egg så lenge man har mensen. :) Sjansen blir jo mindre og mindre med årene, men man leser jo innimellom om kvinner som trodde det var overgangsalderen, men så viste det seg å være en attpåklatt. :)
Fritt valg etter hva du/dere ønsker... skjer på det papiret hvor du på tro og ære skriver at du ikke er gift fra før etc, om jeg ikke husker helt feil.
Jeg nektet å ta hans (utenlandsk, og jeg er tett knyttet til navnet mitt) dengang for 11 år siden og resultatet nå er at min fraseparerte har mitt navn (og "vi" er bare 300 stk fordelt på to alternative stavemåter).
Et innslag i serien "uventede konsekvenser" :p
Å gifte seg er vel å bekrefte samhørighet, og et løfte om å dedikere seg fullt og helt til deres samliv. Ekteskapet er en bekreftelse på dette, og å bytte navn til mannens er beviset på at man har forpliktet seg til dette.
Jeg er like knyttet til Lille Gubben som de som har valgt å ta sin manns etternavn. :) For meg har det ingenting med saken å gjøre. At jeg ikke skulle være like dedikert til vårt samliv bare fordi jeg ikke vil ha hans etternavn er - etter min mening - en idiotisk ting å antyde.
Da jeg var nygift for 16 år siden hadde jeg også det synet - romantisk og fint at hele familien hadde samme navn og greier - nå bryr det meg fint lite. :)
For meg er menn som tar konas etternavn tøfler... :rolleyes: Men fra spøk til alvor, om man får barn er det naturlig at disse har farslektas navn som hovednavn. Det er tradisjon, og det er oversiktlig.
Det finnes noen unntak, det er hvis kona har et veldig spesielt navn som bør bevares av historiske grunner.
Jeg er oppvokst på gård, der er arv og tradisjon ganske mye viktigere enn for mange ellers som ikke har noen forhold til f.eks odel. Det har svært lite med romantikk å gjøre.
Vel jeg synes det er en teit tradisjon som belager seg på en (heldigvis) utdødd skikk hvor kvinnen overføres fra far til mann som en slags eiendom. Men jeg ser helt klart det praktiske ved å ha same etternavn.
Men skulle jeg ha giftet meg hadde jeg nok ikke tatt mannens navn (med mindre han het noe skikkelig kult). Er nemlig ikke noen tøffel jeg heller. :)
Så, jeg hadde nok heller foreslått at vi begge skaffet oss et nytt felles etternavn. Det synes jeg faktisk er mer romantisk (i den grad jeg finner noe romantisk da :p).
Så farsslekta er mer verdt en morsslekta??? Jøjje meg. Da har jeg mer sansen for de som gjør det slik at barn1 får fars etternavn og barn2 får mors. :)
Helt enig! Folk må jo gjøre som de vil, og ingen valg er gale. Men at det skal være alfa omega å ta ektemannens navn er virkelig helt på bærtur i 2014. Ellers er jeg helt enig med deg, om jeg skulle finne på å gifte meg, finner vi på et navn sammen, og slenger det inn på slutten. Det har vi faktisk blitt enige om, ettersom ingen av oss har særlig spennende etternavn vi er veldig interessert i å bytte om på. Han mer enn meg. Det er på linje med Hansen, liksom. (No offence, altså! :))
Min søster med mann har gjort det interessant. De har beholdt sine respektive etternavn, og har to barn, et av hvert kjønn. De har gått langt tilbake i tradisjonen og ungene heter da Xxxxxson og Xxxxxdatter. Ikke fordi han er mann, men fordi han hadde mest lyst på unger. :p
Ja, oppskrifta på hvordan skape splid blandt barna.. Jeg har sett dette på veldig nært hold, og det er ikke pent for å si det sånn.
(For egen del hadde jeg lurt på hvorfor den ene eide meg mer enn den andre, og om det betydde at den ene ikke likte meg?)
Det har vel ingenting med hvem som er mer verdt å gjøre?! Det har med hvordan skape et oversiktlig system som fungerer!
Enhver som har en smule kjennskap til systemering vet at man trenger sorteringsnøkler.
Å nekte å innrette seg er i mine øyne barnslig, egoistisk og oppmerksomhetstrang. (Inni mitt hode hører jeg "se meg, se meg, jeg skal hvertfall ikke la noen bestemme over meg! Blæda!")
Mine to bor på papiret hver for seg, en hos pappan og en hos meg. Ungene er meget klar over dette og det har aldri vært noe tema engang. De vet jo utmerket godt at vi er like glade i begge to. :)
Ekteskap er systematisering av familier. Om man har problemer med å passe i det systemet kan man helt fint velge å forbli ugift. I dagens samfunn kan man jo både være sambo og særbo også uten at noen løfter et øyelokk.
Oi, er man undertrykt om man tar mannens etternavn? Er det sååååå 1900 liksom? Ser på det som en måte å samle familien på. Datteren vår har farens etternavn. Får vi flere så skal de også ha det. Så skal jeg holde på mitt, bare for å ikke være gammaldags?
Men hvorfor er det så fryktelig farlig og skummelt å innrette seg etter tradisjoner? Hvorfor må man være så individuell?
(Humoren er jo at nå som man MÅ være individuell er det jo da man blir lik alle andre :D)
Hvem har sagt at det er farlig eller skummelt? Gjør som du vil, men ikke kom og si at hva andre gjør er feil. Og det handler ikke nødvendigvis om å være så himla individuell.
Ikke at jeg er overraska over at du sitter på fasiten, da. :p
Jo, når man alltid opponerer mot det man anser som "gammeldags" og tradisjonellt, opg alltid er opptat av at alle skal ha rett til å ta sine egne valg så forsøker man jo å være individuell.
Det har vel ingenting med fasit å gjøre, men med hva som er praktisk og hensiktsmessig.
Jeg opponerer ikke mot noe som helst i denne saken, jeg sier ikke at det er noe feil å gjøre som du sier, jeg bare sier at det finnes andre valg som også er like gode - for den enkelte.
Jeg er helt for å bevare tradisjoner, men jeg er minst like for å kunne være progressiv.
Men hvorfor stange hodet i veggen når jeg kan gjøre andre mer matnyttige ting.
jaja, en attpåklatt i ny og ne er da bare friskt og fint ;) (siden jeg fikk en for 4,5 år siden hadde det jo være ufattelig om jeg hadde blitt gravid en gang til som 47-48 åring... da ville jeg hatt en utrolig historie. To barn som ung med prevensjon, ett barn som 42-åring etter at legen mente det ble vanskelig pga PCOS og en til som 48-åring når man trodde det var slutt på det hele).
Siden jeg er skilt vil jeg si at det mest praktiske og hensiktsmessige er at foreldrene beholder sine respektive etternavn, og at barna får begge to sine etternavn.
Hvis man skal tenke pragmatisk i en sånn sak da.
Eks stesvigerfar er død. eksmannen ønsker meg ikke i begravelsen men vil ha med ungene. Jeg Har ikke hatt noe kontakt med avdøde etter skilsmissen, hadde et helt greit forhold til han mens jeg og eksmannen var gift, har ikke hatt mye kontakt med familien til avdøde. Burde jeg gå?
Ville du gått?
Jeg ville gått i kirken, men satt meg langt bak. Man går i begravelse av respekt for den avdøde. Dessuten er det jo en del av dine barns bakgrunn og historie.
Foreldrene til sambo hatet hverandre, men han møtte opp i hennes begravelse. Syns det var en fin gest. (Selv om hun sannsynligvis roterte i kista, det var hun som var mest forbanna :rolleyes:)
Nei, dersom eksen hadde sagt så tydelig at han ikke ville ha meg der så hadde jeg selvfølgelig ikke gått. Og jeg hadde sagt det som det var dersom noen spurte hvorfor jeg ikke var der også.
Du skal gjøre det du vil. :) Men når noen påstår at jeg ikke mener samlivet like alvorlig som andre bare fordi jeg ikke vil ta Lille Gubbens etternavn - da mener jeg at vedkommende er helt på jordet. :)
Jeg blåser i hva andre gjør, men setter heller ikke pris på å bli sett ned på, fordi at jeg ville tatt min manns navn. Ute av kul og selvtenkendeklubben, fordi at man ikke går imot strømmen, liksom.
Platetoppen min trenger og byttes ut etter drøye ti år. Den har selvstendig støpsel og egen kurs.
Kan jeg bare kjøpe en ny i butikken eller er bytte av denne noe som krever elektriker?
Høres supert ut.
Den ene kokeplata mi er død og toppen, en ganske så dyr Miele-sak, prøver hele tiden og bestemme for meg. For eksempel skrur den seg av fordi den tror jeg har glemt den. Fryktelig irriterende når jeg koker f.eks. ei kjøttgryte eller suppe eller kraft over lav varme i lang tid.
Skal bli godt med en ny. Denne gang velger jeg en helt enkel topp som IKKE har en hel haug med funksjoner som gjør at den tror den kan bestemme hvordan jeg vil lage maten.....
Ikke velg for enkel da, BenteR. Jeg har av den enkleste typen fra IKEA, og er ikke så veldig fornøyd. Angrer på at jeg ikke kjøpte en litt mer avansert en.
Jeg hadde en fra electrolux i forrige leiligheten, og var skikkelig misfornøyd! Den var helt vanlig uten noen fancy funksjoner, men platene var veldig dårlige, og trykknappene var lite følsomme.
Mange nye ovner/komfyrer er forhåndsprogrammert til å skru seg av etter X minutter om det ikke er noe "bevegelse" i den pga brannsikkerhet. Det blir bare mer og mer av det.
Skal kikke litt rundt etter, men kommer ikke til og velge hverken induksjon eller med timerkontroll, så mye er sikkert.
Skulle induksjon vært aktuelt ville jeg hatt sonefri, men lottoen har så langt ikke slått inn (skrekkelig dyre de sonefrie er).
Tror nok det er en slik "sikkerhetsfunksjon" i Mielen min som gjør at den skrur seg av, men jeg siere like mye stygt hver gang den har skrudd seg av. Jeg liker og lage mat som trenger lang tid og koke, og da hjelper det lite at komfyren tror jeg er senil og skrur den av i hytt og gevær...
^har hørt folk skryte hemningsløst når de har gått fra johannesbrødkjernemel til xanathan gum, men selv synes jeg det er helt likt - og ekkelt i sauser og supper.
Jeg har derimot blitt helt frelst av arrowrootpulver. Det er på en måte mer subtilt og mindre... lim-ete. Det ødelegger ikke smaken heller.
Jeg liker også best arrowroot i de sammenhengene hvor jbkm/xanthan gum ville vært alternativer - det oppgis vel ikke vanligvis som et alternativ fordi det har høyere innhold av ditt og datt, kanskje. Er uansett ikke mye som skal til for å få effekt. :cool:
Har aldri hatt noen problemer med dette slimete mange snakker om, men om det kan brukes helt likt så er det supert! Jeg har nemlig kjøpt xantham gum. ;)
min erfaring er at man skal bruke mindre xanthan gum enn jbkm. hilsen hun som bytta ut fire ts jbkm med 4 ts xanthan gum og fikk noe som minnet om sprettballmasse og ikke pannekakerøre......
Ah, takk for tipset! :) Hva legger dere forresten i "mindre" ...?
Av hva jeg ser når jeg søker er det 60% stivelse når kostfiber trekkes fra, så om jeg er fornøyd med xantham gum, som kun er kostfiber, er alt vel. Jeg har som sagt ingen sånne sleipe slimproblemer med jbkm. :)
Jeg klarer ikke bruke slike dyner lenger, de er så klamme og puster så og si ikke så jeg blir klam og føler det som om jeg er med i NM i svømming under dyna der! Før jeg fikk ulldyna hadde jeg alltid et håndkle liggende ved sengen for å tørke bort svette på rygg og bryst. Jeg kunne ligge på siden i sengen og kjenne svettedråpene trille nedover ryggen! Fleeceklær oppfører seg på samme måte på meg, bli bare klam og kald med det.
Spennende. Jeg har kullfiberdyne (sommerdyne) og er fornøyd med det. Men det beste er tynn gåsedunsdyne. Bare så synd at nesa mi overhodet ikke vil ha noe med det å gjøre. :o
Nå er vel ikke kuledyne noe som hvermannsen er innehaver av, da de bel koster flere tusen kroner. Man kan søke om å få det gjennom hjelpemiddelsentralen hvis man har særskilte behov. Endel autister har nytte av en slik for å finne roa.
Trykknappene er nesten for følsomme på min. Magen min stikker ikke sååå veldig mye ut men den stikker ut i nøyaktig samme høyde som kjøkkenbenken og toucher så vidt knappene som er plassert helt ute på kanten. Magen min skrur stadig av koketoppen eller setter på timer osv. Fryktelig irriterende. Men det er jo egentlig ikke koketoppen sin feil da.
Jeg valgte meg en helt enkel Electrolux platetopp, og så langt er jeg strålende fornøyd. Jeg ville ha en enkel modell, og har fått det jeg betalte for.
Fikk også roser av mannen min i dag; selv om han er verdens snilleste og kjærligste mann så er liksom ikke blomster helt hans ting, så jeg blir alltid veldig glad når jeg får det.:)
Grattis med ny electrolux topp! :heia:
Blomster? Mann? Vet mannen din at det finnes blomster som kan kjøpes og gis til fruen?? Du må i så fall gi meg linken til den appen "som får menn til å kjøpe blomster" for når sambo (som blir mannen min 9. mai kl 15.15) :p vil gjøre stas på meg kjøper han tørrfisk eller bacongull. :rolleyes: Han liker ingen av delene så dermed har han strukket seg laaangt ved å kjøpe det til meg. Meen blomster er jo liksom litt mer romantisk enn varmebehandlet barbert grisehud som veldig ofte er dårlig barbert.....
Blomster? Fra mannen? På snart 9 år har jeg fått en rosebukett og en begonia... Til vår 5-årsdag mente han at joooo - jeg kunne jo få en blomsterbukett da! Nå er det straks 4 år siden og den buketten har jeg ikke sett noe til. ;) Men jeg fikk noe annet kjempefint den gangen altså, det skal sies! :) Sånn litt etterpå - etter et heftig hint fra en venninne av meg. :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.