< Tilbake til oversikten

"Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar

BAN sa for siden:

Det siste du skriver er vel det viktigste for vanlige folk. Hva du gjør tilgjengelig via facebook, google+ og dropbox er viktigere å passe på en telefonlisten på mobilen. Særlig google+ er ivrige på å gjøre alt delbart.


Carisma sa for siden:

Noen som har opplevd økt smerte "under huden" ved vektnedgang? Jeg har vanligvis veldig lite følsom, nesten nummen, hud, men nå når vann og noen kilo forsvinner har jeg fått veldig smertefulle punkter rundt leddene. Som f.eks albuene. Jeg kan nesten ikke komme borti området over albuen uten å rykke til og nesten hyle. Det kjennes som et stort blåmerke. Gjelder også knær, ankler og noen flere plasser. Er det midlertidig?


Vibeke-67 sa for siden:

jeg har det ikke så ekstremt som hos deg, men jeg kjenner det godt på knærne. Kan ikke ligge på siden med knærne inntil hverandre, og må ha en dyne mellom. Jeg tenker det er på grunn av polstringen som blir borte ;)


Carisma sa for siden:

Ja, til en viss grad, men det var ikke så ille da jeg gikk ned dobbelt så mye som nå :confused:


TrillTrall sa for siden:

Høres rart ut. Normalvektige uten særlig polstring tåler da fint å ligge på siden med knærne mot hverandre uten smerter. Kan det være noe med at kroppen på et vis reagerer på at mye oppsamlet fett (og stoffer i det?) forsvinner? Da burde det gå seg til når man har fått stabilisert vekten en stund vil jeg tro.


index sa for siden:

Høres kjent ut! Jeg har vært nødt til å innføre en ny pute i sengeoppsettet, knepute:D. Det er rett og slett fryktelig ubehagelig å ligge med disse to knoklete knærne mot hverandre.....


Vibeke-67 sa for siden:

sambo har det samme, og han har alltid vært slank. :)


Photobscura sa for siden:

Jeg har alltid hatt tynne bein, og nå er det altså ingen polstring igjen på området rundt knærne. Har alltid hatt dyne mellom knærne-rutine når jeg sover på siden. ;)


Kitt sa for siden:

Det sies at når vekttapet har stoppet opp, vil det som er igjen av fett på kroppen fordele seg slik at vi igjen får beskyttende fettputer på knærne, rumpa etc.
Veldig spent på om det skjer med meg. Slitsomt å ikke kunne ligge i forvorittstilingen fordi den nå gjør for vondt.:p


Photobscura sa for siden:

Håper det du sier her stemmer, jeg skulle gjerne hatt litt rumpe, takk. :cool:


Vibeke-67 sa for siden:

Fikk noen artige bilder på netthinnen nå må jeg si, spesielt av disse fettklumpene på innsiden av knærne :)


Carisma sa for siden:

Haha, på vandring ned ryggen? :lol:


TrillTrall sa for siden:

Er det mulig å få fettet på magen til å flytte seg 180 grader rundt kroppen og litt lengre ned tro? ;)


Carisma sa for siden:

Jeg har prøvd i årevis, min erfaring er dårlig... :) (egentlig likegyldig hvor det hadde satt seg bare det var bedre fordeling over og under bukselinninga :rolleyes:)


Photobscura sa for siden:

Hadde ikke vært dumt. Har litt ryggfett som jeg gjerne skulle ha dyttet ned i rompe- og hofteområdet. :D


nellie sa for siden:

Jeg har målt blodsukkeret mitt i det siste. Ligger som regel rundt 3.5-4.5 på dagen og 5-5.5 på natten.

Har aldri målt over 5.3, selv etter inntak av skikkelig dårlige karbohydrater. I natt målte jeg 2 timer etter å ha spist pose-tomatsuppe og et fint rundstykke.

Er ikke det litt lavt? Trenger ikke sette i gang med noe utredning for diabetes type 2 da, eller kan jeg være insulinresistent likevel?


Kitt sa for siden:

Det som er interessant er fastende blodsukker om morgenen og hvor lang tid det tar fra du har spist til bls er normalt igjen.
Ut i fra det jeg ser her, er du så absolutt ikke i faresonen for noen dia2, men insulinresistens kan man vel aldri helt utelukke uten å måle c- peptid.


Kanutten sa for siden:

Kan man gifte seg kirkelig selv om den ene av paret ikke er med i statskirka? Hvis ikke, kan en prest velsigne oss etter en borgelig vielse?


BAN sa for siden:

Har forstått det slik at den Norske kirken godtar at en er medlem. Den katolske kirken krever at man omvendender seg før et giftemål er aktuelt.


langaard sa for siden:

Jeg gifta meg i kirka, ingen av oss var medlem :)


TrillTrall sa for siden:

Hvorfor kirkebryllup da???


langaard sa for siden:

Fordi jeg ville det, vel:p (og litt for min bestemors skyld :))


Sanney sa for siden:

tror nok ikke at de fleste som gifter seg i kirka er så himla religiøse at det gjør noe. har vel like mye med tradisjon og at "sånt gjør man i kjerka". sorenskriverkontoret er jo temmelig trøstesløst i forhold.
selv om mamma sitt andrebryllup der var ok, så var det alt annet enn fancy. pluss plass til kanskje 10 personer...


TrillTrall sa for siden:

Neida, men jeg ser virkelig ikke poenget med kirkebryllup når begge parter har tatt et så klart standspunkt at ingen av dem er medlem av statskirken...


langaard sa for siden:

Ja, hva gjør man ikke for familien:rolleyes:


Ethereal sa for siden:

Jeg skjønner virkelig ikke at du ser noen grunn til å måtte se noe POENG i det.

Bryllup er noe man forhåpentligvis gjør en gang i livet, i allefall en sjelden gang, og hvis vi skal se så forbannet logisk på det så er det jo i dag, med skilsmissestatistiskkene vi har, en irrasjonell nok handling.

At man viker fra sine religiøse/politiske standpunkter den dagen er akkurat like selvfølgelig som at man VANLIGVIS aldri ville spandert middag og alkohol på sånn masse folk, og at kvinner som vanligvis aldri går i skjørt bruker lang hvit kjole. Etc.

At Langaard skal måtte grunngi hvorfor...riste på hodet


TrillTrall sa for siden:

Langaard er så tøff at jeg ikke tror hun hadde hatt noen problemer med å si fra om hun ikke ønsket å fortelle hvorfor. :) Jeg mente heller ikke at hun skulle brette ut halve privatlivet og fortelle hvorfor og det skjønte hun tydeligvis godt. :)


Carisma sa for siden:

Jeg er helt enig. Og jeg syns faktisk det er litt moralsk på kanten å benytte seg av de tingene man liker når man har sagt så klart i fra at man egentlig ikke liker det. Det blir som de som alltid ber på flyttedugnad, men som forsvinner som ånd i en fillehaug når andre trenger noe. :rolleyes:
For meg er det et standpunkt å være medlem av statskirken, og å legge de store hendelsene i livet dit.


Bønna200 sa for siden:

Vi giftet oss i kirken og det var kun jeg som var medlem i statskirken.

Sånn ellers, så må jeg få si meg helt enig med Prettypony. Ville gi deg en fiiin grønn prikk, men må visst vente. ;)


vaskeklut sa for siden:

Det er da langt fra din business, vel.


TrillTrall sa for siden:

Javisst, men det er da lov å spørre - jeg forlangte ikke noe svar. :)


Vibeke-67 sa for siden:

Ber på flyttedugnad som i bønn? ;)
Det er veldig enkelt å ikke være medlem av statskirken. Du kan ha foreldre som ikkehar døpt deg, også kan du ha valgt borgerlig komfirmasjon. Voila, ikke medlem. Men å gifte seg i en kirke, ha en kristelig vielse, ser jeg ikke komme i noen som helst konflikt med ikke å være medlem. Man kan fint si ja til hverandre i Guds navn uten å være medlem av statskirken.
Personlig ville jeg ikke ha giftet meg i kirken, nettopp fordi jeg ikke er troende innenfor statskirkens rammer. Men om andre velger dette, og velger den formen, stilen, høytideligheten eller for familiefredens skyld, bare det føles rett for vedkommende, så er jo det flott. Helt supert, og jeg er i alle fall ikke den som kan dømme andre for deres handlinger i eller utenfor kirken.


langaard sa for siden:

Jeg var hvit "uskyldig" brud i kirken, uten og være medlem:eek: Kill me:p


Kitt sa for siden:

Man blir ikke automatisk meldt ut av statskirken om man velger borgelig konfirmasjon.
Du trenger ikke melde deg inn i Humanetisk forbund for å bli konfirmert borgelig. Det er dyrere for ikke- medlemmer, men det er jo en annen sak.


Ethereal sa for siden:

Neida, du brenner nok i helvete for den uansett. Eller, hvis du greier å holde på ekteskapet kan det hende Gud tilgir deg? Ellers kan vi gå ut i fra at siden kirken faktisk lot deg få lov, og det er greit for dem, så bør det være greit for alle? :D


Kanutten sa for siden:

Langaard er toppersflotters!! :love:
Ene poden min er døpt... den andre er "hedning". Jeg anser meg selv som troende, mens sambo er for lengst utmeldt av kirken og er troende til litt av hvert. Vi vil egentlig begge konvertere til katolismen. :p


Kanutten sa for siden:

Han irske musikeren som jeg har prøvd å tvinge Ciss til å oppsøke skal nemlig komme på besøk og være "weddingsinger"; han har sogar sagt ja til å være forloveren min... han tar på seg kilten..:rolleyes: :lol:


langaard sa for siden:

Sammapokker,Kanutt! Gjør det du føler for er riktig!! Drit i hva andre synes!!!


Kanutten sa for siden:

:love:


BenteR sa for siden:

Ting kan ha forandret seg, men da vi giftet oss i -83 giftet vi oss i statskirken, selv om jeg er utmeldt derfra.
Siden jeg absolutt ikke er religiøs, ville jeg ikke ha bryllup i kirken, men for gubben var det viktig (slekta hans). Kompromisset vi da gjorde var at vi giftet oss i kirken, UTEN noen som helst gjester.
Gjestene traff vi på festen senere.


Carisma sa for siden:

Ja, når vi alle gjør det får vi en sånn varm, inkluderende verden hvor ingen tenker bare på seg selv... :rolleyes:


Photobscura sa for siden:

Ja, ikke sant, så lenge det ikke er hvitt bryllup før ... var det 17. mai?


Vibeke-67 sa for siden:

Du trekker nå ut en setning av en helhet, her da. Selvfølgelig skal man ikke drite i hva andre synes i alle saker. Men her er jeg faktisk enig. Drit i hva andre synes om å gifte seg i kirken om man ikke er medlem av statskirken. Hadde det vært for statskirkens meninger og holdninger hadde vi ikke kommet så langt i frigjøringen og i likestillingen for enkelte grupper. Min tyske mor fikk ikke gifte seg i kirken i 1962, fordi hun var tysk.... Da vi skulle døpe min datter som nå er 24, så måtte presten tenke seg grundig om siden vi var samboere og ikke gift. Jeg leide en leilighet hos en prest da jeg var helt ny i byen, og da kjæresten min flyttet inn til meg fikk vi ultimatimet. Gifte oss eller flytte....
Dessuten står det i dagens Klassekampen at kirken taper i dagens samfunn. Det er færre bryllup, dåp, konfirmasjoner og begravelser i kirken. Så de er sikkert glade de, for at noen fortsatt vil gifte seg i kirken, hvit eller ei:cool:


langaard sa for siden:

Enkelte ganger er det helt greit og gi blaffen i hva andre tenker og mener, ja:)


Photobscura sa for siden:

Hvem handler egentlig et bryllup om? Slektningene? Gjestene? Nei, det handler faktisk om de to som velger å vie livet til hverandre. Da er det vel naturlig at disse to også bestemmer hvordan det hele skal foregå.
Selv valgte jeg å konfirmere meg kristelig for min farmors skyld, den kan jeg by på (jeg ventet sågar til etter hun ikke lenger var blant oss før jeg meldte meg ut av statskirka også), men skulle jeg finne på å gifte meg, skal det gå på meg og min kjæres premisser, ingen andres.


TrillTrall sa for siden:

Kunne ikke vært mer enig. :) Min mor tok nesten litt overhånd da jeg giftet meg for 16 år siden, så mye at min søster til slutt sa til henne at hvis det var så mye om å gjøre å bestemme i forhold til et bryllup så kunne jo hun og min far gifte seg selv! :lol: Ble lite godt mottatt for å si det sånn...

Om jeg skal gifte meg igjen så blir det ikke kirkebryllup en gang til nei. Med mindre Lille Gubben insisterer, men det tviler jeg på. ;)

Når det gjelder konfirmasjon har mine barn fått beskjed om at jeg synes de skal velge enten borgerlig eller kirkelig, men ikke droppe det helt - for jeg vil gjerne ha en seremnoi for dem. :)


Photobscura sa for siden:

Om man velger å la andre styre hvordan "den store dagen" skal være, så er det også et valg, men man kan ikke gå ut fra at folk flest ønsker det sånn.


TrillTrall sa for siden:

Hva gjør man om man finner ut at noen driver og chatter med ungjenter og utgir seg for å være en helt annen enn han virkelig er? Noen vits å varsle politiet? Om man virkelig er sikker altså.


Kitt sa for siden:

Jeg ville i hvertfall ringt politiet og hørt med dem. Mange av disse er ufarlige, men de som ikke er det...... :eek:


Carisma sa for siden:

Eller redd barna eller røde kors sin hjelpelinje, de kan gi råd og har erfaring med å vurdere "farligheten" og guide i evt videre anmeldelse.


Kanutten sa for siden:

Hva er alderen til denne chatteren og ungjentene?


Kanutten sa for siden:

Jeg kjøpte meg for en tid tilbake ansiktspeeling med 24 karat gull i. Dette er den beste peelingen jeg har brukt, men nå finner jeg ikke tak i tilsvarende! :eek: Noen som har tips hvor/hva jeg kan kjøpe?


Photobscura sa for siden:

Er det andre som opplever å få frysninger med ujevne mellomrom dagen gjennom i perioder de går ned i vekt? Prøver å finne en korrelasjon her ...


Kanutten sa for siden:

Ja og det er helt normalt.


LibraGirl sa for siden:

Kanutten ; Sjekk hos hudakutten.no å send de mail om du ikke finner det på siden demmers. Det gjorde jeg å uken etter hadde de bestilt inn å sendt produktene til meg :)


TrillTrall sa for siden:

Jeg vet ingenting sikkert altså, har bare fått noen hint og følger litt ekstra med denne fyren om dagen. Han er en plass mellom 40-60 år vil jeg tro, vanskelig å anslå mer nøyaktig enn det.

Har notert både Røde Kors, Redd Barna og politiet, men må undersøke og følge med litt mer før jeg evt. kontakter noen. Blir kvalm dersom dette er fakta og ikke bare oppspinn.


kennygirl sa for siden:

Jeg fant en pose bacon gull bakerst i skapet og den gikk ut i juli 2012. Jeg er ikke hysterisk på utløpsdatoer, men er det trygt å spise den?


TrillTrall sa for siden:

Den kan være litt harsk og ikke så god, men du dauer nok ikke av det. Jeg hadde kastet den, men ikke fordi jeg var redd for å bli syk, men fordi den nok ikke smaker så godt lenger. Og det koster jo ikke mange kronene for en ny.


smgj sa for siden:

Mye mettet fett -> ikke stor andel som harskner -> uproblematisk å spise...

Men... smaker ikke like godt. Åpne posen og smak selv.


kennygirl sa for siden:

Takk for svar :) Da skal jeg åpne og smake... Liker ikke å kaste mat!


langaard sa for siden:

Noen som har blitt lurt i dag?:D


Kitt sa for siden:

Licota klarte å lure meg i noen sekunder, ellers har det vært dårlig med det, gitt! :p


Bønna200 sa for siden:

Jeg har fått en Guess veske av venninna mi. :D Dvs, en litt sliten en... Den er nesten like fin, men er litt slitt her og der. Noen som har noen tips om hvordan pusse den opp litt? Jeg tenkte detb kanskje kunne funke med litt skokrem (den er svart) men har ingen erfaring med sånt. :cool:


langaard sa for siden:

Ikke skokrem, men skolakk på boks :)


Bønna200 sa for siden:

Takker! :blomster:


Kanutten sa for siden:

Og da var prest og bryllup bestilt! Klokken 15.00 den 9. mai skal der store skje! :heia: :love: Stort og stort, det blir bare oss, forloverne og presten. :p


langaard sa for siden:

Venter på innvitasjon her :D


TrillTrall sa for siden:

:p Sjefen min klarte å lure meg. Jeg gikk fem på gitt - han har et tryne som kan lure hvem som helst. :)


Kitt sa for siden:

Gratulerer, vennen! Skal tenke på deg! :suss::hearts::klem:


Lava sa for siden:

Gratulere så mye! :)


Cyan sa for siden:

Er det snøfritt rundt Sognsvann nå?


smgj sa for siden:

Jeg har brukt skokrem + sko-shine. Må være sparsom, for det kan jo farge av, men ja - den ble nesten som ny.


smgj sa for siden:

Sålenge hovedpersonene er til stede er vel ikke det noen fare? :D Gratulerer!


Bønna200 sa for siden:

Gratulerer! :love:


Bønna200 sa for siden:

Takk. :) Håper dennne blir nesten som ny også. :D


Marella77 sa for siden:

Jeg har barn som ønsker seg hund! Jeg er desverre litt skeptisk... Liker ikke at de slikker seg i rompa og deretter på oss. Jeg liker ikke tanken... Vet at det ikke er skadelig.

Jeg ønsker å bli mindre fisefin! Og så vet jeg at barna hadde blitt så glad!! Noen med gode råd til meg?


Carisma sa for siden:

Nå er det endel ting med å eie hund som er vesentlig mer utfordrende enn hvor de slikker seg. :rolleyes: Dere bør tenkte nøye gjennom hvordan det faktisk endrer hverdagen, hvem som skal ta ansvar, hvem tar våkenettene og vaskingen etter den som valp? (Hvsi slikkinga er et problem, så høres det ikke ut som du er motivert for dette hvertfall ;)) Har dere nok kunnskap eller vilje til å dressere den? Husk at det er som et ekstra barn, og den er avhengig av deg i mange flere år enn et barn er.
Begynn med å sette dere NØYE inn i hva det innebærer å ha hund, og sørg for at dere er enige om avgjørelsen. Sjekk gjerne om det er en hund i vennekretsen eller nabolaget dere kan låne, enten bare gå turer med eller passe noen dager.

Når det er sagt mener jeg alle barn bør vokse opp med dyr, og jeg ville aldri vært uten de hundene (og en haug med andre dyr) vi hadde da jeg vokste opp.


Lemen sa for siden:

Veldig enig med Carisma! Å ha hund innebærer veldig mye ansvar, så tenk nøye over alle aspekter, og lån gjerne en hund en uke eller to for å prøve. Hvem skal passe hunden om dere er på ferie? Borte en helg? For min egen del så ser jeg at hundehold vil ta såpass mye tid at jeg foreløpig har satt det på vent et par år.

Kunne aldri tenke meg å vokse opp uten dyr, og den erfaringen jeg fikk av å ha både hund og katt hjemme gjennom hele oppveksten min. Skal jeg noengang ha barn så skal de iallefall få vokse opp med dyr! :)


Ziltoidia sa for siden:

Signerer Carisma.

Hvor hunden slikker seg er omtrent det siste du bør ta i betraktning. Det er så mye å ta høyde for når det kommer til anskaffelse av hund at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

En hund er ikke en barneleke. Å få seg hun er som å få seg et barn. Det krever tid, kunnskap, plass, tålmodighet, dedikasjon, morsjon og rundt 14 år med forpliktelse. Det er ikke bare å dra på ferie, helgetur eller å gå ut en ettermiddag når man har hund. Tenk om dyret har vært hjemme hele dagen mens familien har vært på skole og jobb. Da skal det virkelig høre til sjeldenheten at en må være innestengt på ettermiddagen også.

Å ha hunden i selskap med barn uten voksentilsyn kan gi hunden et dårlig forhold til barn og som konsekvens gjøre den farlig for barn. Da vi skaffet oss hund for første gang siden vi var smårollinger var jeg og søsteren min 11 og 9 år. Et fantastisk vesen jeg savner kjempemye, men hun ble farlig å ha i nærheten av unger, rett og slett fordi jeg og søsteren min, selv i den alderen, ikke var klare for å skaffe oss hund.


TrillTrall sa for siden:

Om dere skaffer dere hund er ansvaret ditt (og evt. pappan om han er med i bildet)! Barn under 16 år har vel ikke lov til å ha (ene)ansvaret for et dyr mener jeg. Husk at hunden må luftes minst 3 ganger om dagen uansett vær, den trenger vaksiner og veterinærtilsyn, klippe klør, trimme pels, børste og stelle. Plukke opp dritt på tur, dressere hunden (etter min mening burde det være obligatorisk med et visst antall dressurkurs for alle førstegangs hundeeiere!) og sørge for at noen kan passe den om dere skal på ferie og ikke kan ta den med. Man må være forberedt på mer renhold i huset, hunden røyter og drar inn rusk og rask i pelsen og under labbene. De første månedene med valp er som å ha en baby i huset, man må gjærne ut om natten en tur og det kan ta en stund før valpen sover hele natten.

Det er klart den gir masse glede også, men å skaffe seg hund fordi barna har lyst på hund når man selv ikke har særlig lyst - det gjør man ikke! For hundens skyld.


Marella77 sa for siden:

Tusen takk for flotte svar!!! Jeg skjønner at det er mye å tenke på her! Jeg vil så gjerne gi barna en oppvekst med hund, husker at jeg ønsket meg det selv. Jeg vet st det hadde blitt 100% vårt ansvar, tenkte ikke å kjøpe en "leke" til barna lissom. Å gå tur og stelle den ville ikke vært noen problem. Problemet er at jeg forbinder dyr med bakterier. Men kanskje lurt å låne en hund først ja, så jeg kan venne meg til det ;) svigermor passer mer enn gjerne hunden når som helst :) ps, er det like mye jobb med en liten hund som en stor?

Ps, OM vi skaffer hund, kommer jeg til å ta godt vare på den. Jeg er ikke en som ikke tar godt vare på liv!! ;)


langaard sa for siden:

Kunne ikke vært mere enig!
Signerer Trill-trall :) (har hatt hund i mange år, selv)


Vibeke-67 sa for siden:

Det var da voldsom da? Man må jo gå ut fra at Marella kan tenke selv og ikke helt viljeløs anskaffer seg hund fordi barna ønsker en hund? Det er kanskje derfor hun lufter det her? For å få råd og tips om hva hun bør være oppmerksom på?
Jeg er enig med mye som har blitt skrevet her, men jeg må bare si at det er MYE vanskeligere å ha barn enn hund.... Det krever mye mer av meg å oppdra min datter på en god måte, enn å være en god hundemamma. bare sånn for å sette det i perspektiv.

Vi anskaffet en hund for 10 år siden.
Helt ferske hundeeiere. Sønn på 12, datter på 15. Han var meget aktiv og ganske krevende i begynnelsen, og vi visste vel ikke helt hva vi gikk til. Vi hadde lest endel på forhånd og var klar over ansvaret. Jeg går mye på tur, så den saken var grei.
Valpekurs og dressurkurs var helt nødvendig, og der lærte vi masse. Resten gikk av seg selv. Jeg vil si at det kan sammenlignes med å få en helt ny baby i huset. Du vet ikke helt hva du skal gjøre som nybakt foreldre. Man har lest mye, men ingenting kan forberede deg på det forestående. Så blir man kjent med valpen, dens personlighet. Dens behov. Lærer å sette grenser, samtidig som man blir uendelig glad i dette vesenet.
Jeg kan tilføye at jeg ikke var begeistret for hund da vi fikk Hjalmar.
Jeg har bare positive erfaringer, og kan anbefale det sådant dere er klar over ansvaret :)


langaard sa for siden:

Hjalmar, for et herlig hundenavn :D


Vibeke-67 sa for siden:

Takk, her er han, Hjalmar. blanding av gordon setter, engelsk setter og border collie. 10 år. :)
[ATTACH]11950[/ATTACH]


langaard sa for siden:

Å så fin han er, Hjalmar :love:


Vibeke-67 sa for siden:

Han er en liten kjekkas ja :love: begynner å bli grå på snuten og greier. Like glad å leken som før. Han var forøvrig fantastisk da vi fikk vår datter. Da var han fem år, og han passet så godt på. Når vi kom hjem fra føden, fikk han lukte på en bleie først, før han fikk hilse på Stella. Og han var så forsiktig og var med henne. Og det er han fortsatt, selv om har prøver å herje litt med henne også.
Vi lar han jo ikke leke med henne alene, men hun har lært mye av at vi har hund. Som å respektere hans grenser og å ta hensyn til at han er hund. Hun fikk også øvd seg mye på balanse da hun var liten, for han svinser jo rundt og herjer når hun begynte å gå:D
Men vi kan ikke gå på tur med han sammen med barn. Da skal han gjete og bestemme noe voldsomt, så vi går alene med han.


Kitt sa for siden:

Tenk deg godt om! Og så skaffer du dere en dansk- svensk gårdshund! :love::love::love: En liten hund som tror den er stor, som trenger utrolig lite pelsstell, liker sofakos like godt som lange turer og tåler alt et barn klarer å finne på med den om den er oppdratt til det.

Og så må hunden forsikres. Må den opereres koster det fort over 20 000,- og da er det godt å ha forsikringen i orden! Tro meg!;)


Marella77 sa for siden:

Tusen takk Vibeke! :)

For en fin hund! :) Jeg er glad i dyr på avstand, ikke misforstå meg! Elsker dyreprogram, Er veldig imot dyreplageri (velger klær deretter bl.a). Jeg føler at jeg kanskje ble misforstått litt lengre oppe her, ikke av deg, at jeg bare skulle kjøpe en hund for at barna skulle leke med den lissom. Men jeg er takknemlig for svarene jeg fikk av alle, for jeg må tenke over masse før evt. innkjøp. Jeg vil at de skal lære å være med dyr! Jeg var veldig glad i dyr som barn, men ble skremt av både katt og hund som ungdom, og deretter har jeg holdt avstand. Jeg vet at dyr kan gi så masse til mennesker, derfor jobber jeg nå for å endre mitt syn på dyr.

Ps, noen som vet om det er stor forskjell på å ha en stor hund, eller en liten? Jeg går tur hver dag, så jeg vet at det blir ikke noen problem å lufte hunden. Men en stor hund må kanskje luftes enda mer enn en liten? Må en liten hun også dresseres mye?


Marella77 sa for siden:

Takk for tisp og svar Kitt!! Så nydelig den var som valp, og fin som voksen. Har googlet ;)


Photobscura sa for siden:

Det har nok mer med lynne og rase enn størrelse, selv om en stor hund nok lettere kan slepe deg etter båndet. :p
F.eks. er jack russel-terriere ganske små, men voldsomt aktive. Det sies at disse tar langt større plass enn en st. bernhards-hund, fordi de spretter rundt nesten hele tiden, mens bernhard'en er langt mer sedat.

Det jeg tror du burde gjøre, er å høre med noen som virkelig har peiling på hunder. Kanskje låne noen oppdaterte bøker som beskriver de forskjellige rasene, sånn at du kan finne den hunden som passer til din familie.


Marella77 sa for siden:

Tusen takk Photobscura! :) Det har nok mer med lynne å gjøre ja... Jeg skal google mye og høre med folk med hunder...

Vurderer også å kjøpe en kanin, selv om det blir noe helt annet! ;) Har nå en kampfisk ;)


Sanney sa for siden:

små hunder krever like mye oppdragelse som en stor. verste jeg ser er småbikkjer uten oppdragelse. jeg er faktisk mer skeptisk til små hunder fordi flesteparten ikke er oppdratt... "den er jo så liten så den skader jo ingen..." :rolleyes:
større sjangse for at folk med stor bikkje oppdrar den...

jeg vokste opp med en rottweiler som "alle" var redd for fordi det var en rottweiler... men han gjorde ikke en flue fortred, løp ikke av gårde selv om noen glemte porten.. den andre som så ut som en diger golden var imidlertid likt av alle. den fikk vi udressert som halvvoksen og fikk aldri skikk på den. den stakk av og var ellers heller ustabil. men den var jo gul! så den kunne jo ikke være slem..


Kitt sa for siden:

Gårdshunder har blitt brukt som sirkushunder fordi de er så lettlærte! :)
Men det betyr så klart ikke at de ikke trenger oppdragelse. Vår er sånn passe familiehundoppdratt. Kan det han bør kunne og noen triks som å danse på bakbena eller spille død.
Rottisen vår er klart strengere oppdratt, nettopp pga folks oppfatning av den.
Vi har altså en stor og liten hund. Begge trenger utfordringer, mosjon og oppdragelse, men det er klart viktigere å skarptrene en storhund enn en liten. Vil ikke den lille gå dit jeg vil, kan jeg bare ta han i hempa og bære han med meg. Ikke noe problem med en hund på 10kg. Verre med en rottis på 45kg, om den er aldri så snill! ;)

Toy gårdshund [img]http://forum.lavkarbo.no/picture.php?pictureid=1177&amp;albumid=203&amp;dl=1235300707&amp;thumb=1[/img]

Nero rottis [img]http://forum.lavkarbo.no/picture.php?pictureid=1178&amp;albumid=203&amp;dl=1235300707&amp;thumb=1[/img]


langaard sa for siden:

Synes det er veldig praktisk med liten hund, da:)
Vi har ei dvergpuddeltispe, hun røyter ikke men må klippes med jevne mellomrom:)


BenteR sa for siden:

Her har vi to hunder;
ei storpuddeltispe på ti år pg en italiensk mynde på 6 år.
Vet ikke om det er noen forskjell på arbeidet med dem sånn i utgangspunktet.
Det var mye lettere og lære storpuddelen og gå fint i bånd og slikt, nettopp fordi størrelsen hennes tilsa at det ble mer naturlig med en godbit i hånden for og vise hvopr snuten skulle være. Mynden er mye mer propell og han, som den bortskjemte tassen han er (øyestenen til far i huset) krever han faktisk større plass enn storpuddelen.
Jeg har valgt raser både ut i fra hva jeg ønsker i en hund men også fordi vi har allergi i familien og jeg vil ha hunder som er minst mulig allergifremkallende. Begge blir dusjet jevnlig, går mye kjappere med mynden som har 3 mm lang pels enn med krølltoppen vår. Henne klipper jeg selv og jeg klipper henne kort ca hver tredje måned (ikke utstillingshunder, bare bestevenner).
Rent personlig liker jeg bedre store hunder enn små. Ofte har også den store hunden en naturlig selvsikkerhet som gjør at den ikke føler samme behov for og tøffe seg mot andre. Vår mynde tror selv at han minst er like stor som storpuddelen og kan finne på og yppe mot hunder som uten problem hadde grisebankt ham, mens hun er myk og rolig og en drøm både med kattunger, valper og menneskebarn.
Når mennesker som er redd hunder kommer på besøk så er de ofte redd for vår sindige og rolige storpuddel selv om jeg helt ærlig ikke aner hva man skulle måtte gjøre mot henne for og få henne til og bite. Mynden derimot er mye mer nervøs og tøff i trynet og jeg ville nok aldri kunnet finne på og la ham være sammen med små barn uten tilsyn nettopp fordi jeg er ikke trygg på om han ville glefset om han ble utsatt for hardhendte barnehender.
En voksen hund av stor rase klarer normalt og holde seg lenger enn en voksen hund av liten rase, men uansett bør hunden, stor eller liten, slippe og måtte holde seg men få lufte seg før den tid.
Nå har jeg bestemt at jeg aldri kommer til og skaffe meg en ny hund siden helsa mi er slik at i lange perioder er jeg ikke i stand til og gå tur med hundene (det er mannen som går med dem hver eneste dag), men om et mirakel skulle skje og jeg fikk helsa igjen ville jeg uten problem ha valgt storpuddelen. En lærenem, snill og lojal bestevenn som ikke røyter og ikke lukter hund.


TrillTrall sa for siden:

Jeg svartmalte litt ekstra med vilje. :) Jeg elsker hunder (og katter) selv altså, men har ikke hund fordi det er alt for stort ansvar i forhold til det jeg kan påta meg, i alle fall slik livssituasjonen min er nå. Kjenner flere hunder da og den minste er hyper og markerer gjerne inne hos fremmede og er ikke videre dressert. De større hundene er gjerne mye roligere og greiere å ha med å gjøre. :) Har en stoooor golden retriever som nærmeste nabo - verdens fineste Charlie! :) :love: Og en mops i oppgangen og herremin - det dyret hadde jeg ikke orket ha i hus, den er jo så bortavlet at den ikke kan puste ordentlig, den snøfter og stønner og bråker som et uvær, stakkar liten!


Vibeke-67 sa for siden:

Husker en gang jeg var hos veterinæren, og der var en hund av rase jeg aldri har sett hverken før eller siden. grå, korthåret, ganske stor, og ganske så rund. Veldig masse hudfolder og veldig ubestemmelig form på en måte. Den også Snøftet og sleit noe veldig, og siklet og sto i. Kunne ikke se øynene på den på grunn av hudfolder, og jeg hadde nesten problemer med å se forskjell på foran og bak på hunden.:D
Det værste var at jeg, som egentlig liker hunder nå, ble kvalm av hunden, den var bare fryktelig uappetittelig der den subbet trynet (eller var det stumpen?) over gulvet som en mopp....

Jeg får helt vondt av disse rasene som er som gjennomavlet at de har store skavanker. Hjalmar er jo blanding, og vi fikk han fordi det plutselig og uplanlagt havnet fem valper i hus til en kollega. Vi er fornøyd med blandingshund, men man vet jo ikke helt hva man får da, i lynne mener jeg. Han har akkurat nok border collie i seg til at jeterinstinktet er dominerende. Så han stikker aldri av på fjellet som er vanlig for en gordon setter f eks.


Ziltoidia sa for siden:

Var ikke meningen å høres ut som rene dommedag når det kommer til å skaffe seg hund altså. :p
Er ingenting som er så kos som å ha hund. Jeg bare minnes med gru når ungene i nabolaget fikk hund, som de da gikk rundt og slepte på.


Carisma sa for siden:

Mhm! Faren min reiser mye rundt på gårder ifbm jobb, og han sier de få gangene han ikke har gått ut av bilen pga hunder hadde de neppe klart å bite ham høyere enn i kneet, men de gjorde opp for størrelsen i sinne. :rolleyes: (og han har hatt hund i nesten 60 år og kan et og annet triks).

Vi skal nok ha hund om noen år, og det blir antagelig en Toller (ducktolling retriever). Retriever lynne, Dvs barnevennlig, glad, lett å leke med (og sikkert fryktelig sulten :cool:), men liten nok til å løfte ut og inn av bil f.eks. Sambo har lyst på bullterrier, men det er helt uaktuelt med barn og han som ikke er hundevant utover litt pass av wheaten terrier nå og da.
Selv fikk jeg min første hund da jeg var fjorten (vi hadde hatt tre stk før det, men han jeg fikk da var mitt ansvar) og det var veldig passe alder. Han var et resultat av et innbilt svangerskap ifølge dyrlegen :lol: blanding mellom labradoren vi hadde og Berner sennenen til naboen.... Så ikke akkurat liten, men veldig snill og gøy å f.eks sykle med.


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.