< Tilbake til oversikten

"Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar

Anne sa for siden:

Loppebitt?
De begynner å komme til live fra fuglereder nå når sola har begynt å varme.


Carisma sa for siden:

Jeg var veldig plaget av fuglelopper da jeg var mindre (hadde katter + rom ut mot et stort tre med flere fuglereder i), og de ligner ikke helt på de. De kommer på en måte innenfra som kviser gjør, men i stedet for å bli hvite blir de rødblå og klør før de væsker som en blemme. Arret varer i ukesvis og er sårt og vondt.


Lillemy71 sa for siden:

Så det er egentlig ikke så lett og si hva de blemmene dine er, kanskje en allergisk reaksjon på et eller annet?


Carisma sa for siden:

Ja, jeg er litt redd det er eurodiet-produktene... Den første dukket opp samme uka som jeg startet. :o


BenteR sa for siden:

Et veiavgift-spørsmål.
Vi har som jeg har nevnt investert i "ny" bil og den overtar vi 20.mars, altså den dagen veiavgiften normalt forfaller.
Får vi automatisk tilsendt regning, eller har vi plikt til og gi beskjed om kjøpet?
Bilen er allerede registrert på meg.


index sa for siden:

Den som var registrert som eier av bilen ved årsskiftet er den som er ansvarlig for veiavgiften. Med mindre den har stått uten skilt siden nyttår da, da må du betale den uoppfordret for å få registrert bilen...


BenteR sa for siden:

Bilen var registrert på forrige eier ved årskiftet, men i kontrakten fra bilfirmaet der bilen opprinnelig ble solgt fra for 9 måneder siden, og der vi nå kjøper den, står det at vi skal betale, og det er helt ok, men jeg lurte på om tollvesenet automatisk får beskjed om at det er ny eier når det går via merkeforhandleren?


Lillemy71 sa for siden:

Normalt skal det gjøre det, men ville sjekket med forhandler for sikkerhetsskyld. Kjenner en som fikk begjæring om avskilting for bilforhandler hadde glemt å gi beskjed om eierskifte og dermed hadde han ikke fått regning og betalt i tide. En telefon ordnet det jo, men det ble litt panikkstemning akkurat da det skjedde :D


BenteR sa for siden:

Det var smart. Må huske det når vi henter den!


Cyan sa for siden:

Siden nettbrettet mitt har avgått ved døden vurderer jeg en ipad air, men usikker på om jeg skal kjøpe 16, 32 eller 64 gb. Ser for meg at det blir standard bruk for min del. Laster ned noen bøker (kindle), og sikkert en film eller to når jeg er på reise. Bilder og sånn tar jeg med telefonen. Hva tror dere jeg bør gå for? Og er det plass til SD kort i disse?


TrillTrall sa for siden:

Har null erfaaring med pad'er, men jeg ville tatt den beste jeg hadde råd til. :) Du vil garantert angre om du har råd til 32, men kjøper bare 16.


Cyan sa for siden:

Råd har jeg, men er det verdt pengene? ;) Hvis man kan sette SD kort i dem er det ikke det, f.eks. Fant ikke neo om det i spesifikasjonene, så da er det vel antalelig ikke det? Et android nettbrett er forresten ikke et alternativ denne gang hvis det var noen som skulle foreslå det i stedet. Har allerede android telefon, og vil ha tilgang til ipad appene også :)


Carisma sa for siden:

Siden det er Apple vi snakker om her er det ingen mulighet til å sette inn minnekort.
Når du skal ha filmer på den kan det lønne seg å gå for 32gb. Men på den andre sida ville jeg heller lagt de pengene 3g/4g versjonen og brukt Netflix e.l.


Cyan sa for siden:

Det er ikke noe poeng vel, da det jo alltid er wifi på hoteller. Hadde ikke tenkt mange filmer, kanskje 2-3 til flyturenene, siden jeg har vekslende erfaring med wifi på fly. Skiller en tusing på 16 og 32, så det blir nok en 32 tenker jeg, så har jeg litt plass. Hadde 64 gb på forrige nettbrett, men ser det 2000 spenn mer enn for 32 gb ser jeg, og jeg har nok ikke bruk for det altså :)


Carisma sa for siden:

Vår erfaring er at med en snart treåring med er det helt uvurderlig å ha 3g. Det sammen med NRK Super er en lifesaver hvis vi er ute og spiser f.eks (og faktisk har lyst til å få spist ferdig :p), eller bare det å sitte i kø på legekontoret. Eller er på hytta, eller på flysplassen. Alt som innebærer å vente uten å forsøke å rive lokalet egentlig.... :rolleyes:
Og noe jeg oppdaget i forrige uke var at på f.eks sykehus, når man har bruk for info om ting, så er det umulig å finne wifi-nett. For egen del kan jeg faktisk ikke se noen grunner til å IKKE ha 3g. F.eks Chess har rimelige dataabonnement som bare er en drøy hundrings eller så i månenden.


Cyan sa for siden:

Ja, det er uvurderlig, men 4g har jeg på mobilen, og den har stor nok skjerm, og ipaden skal i all hovedsak være mitt og ikke podens. Han bruker far sitt nettbrett etter å ha helt en flaske juice over mitt ;) Har klart oss helt fint uten 3g/4g på nettbrett til nå, så da prioriterer jeg heller ekstra lagringsplass :ja:


Supera sa for siden:

Jeg ser heller ikke poenget med å ha 3G/4G på nettbrettet for min del. Nettbrettet bruker jeg nesten bare når jeg flyr (reiser sjeldent med buss eller tog) og hjemme når jeg ligger i hengekøya på en varm dag. Hjemme har jeg wifi og på flyet er det ikke mobilnett likevel. Jeg har jo alltid med meg mobilen som jeg kan surfe på hvis jeg trenger noe informasjon. Men batteri og lagringsplass er viktig for meg. Mitt nettbrett holder i godt over 10 timer med TV/film på flyet selv om nettbrettet er 3 år gammelt.


Carisma sa for siden:

Jeg surfet på nettbrett før jeg surfet noe særlig på mobil, og jeg syns det er helt håpløst å lese f.eks artikler o.l på mobilen (selv om min har ganske stor skjerm). Selv facebook syns jeg blir knotete på mobil når jeg er vant til noe annet. Et nettbrett uten mulighet til nett hvor som helst blir bare en variant av en PC for meg, og hadde nok for det meste blitt liggende hjemme.
Da ville jeg heller kjøpt et windowsnettbrett (men ikke Surface) med utvidelsesmuligheter, så man også kunne jobbet fra hvor som helst. Dell (ja, det gjør vondt å si det, men...) kommer med noen ganske fine nå.


Lemen sa for siden:

Er jo bare å sette opp, og dele 3g fra mobilen om man noen ganger har behov for 3g på nettbrettet. Hadde aldri giddet å legge penger i 3g på et nettbrett, hadde mye heller prioritert lagringsplass.


Cyan sa for siden:

Da har vi jo bare ulik bruk da :) Jeg bruker mobil til surfing til og fra jobb, nettbrettet bruker jeg bare hjemme/på flyet/hotellet og i møter, og det er som regel er wifi tilgang, så jeg prioriterer lagringsplass :ja: Så lenge jeg kan sjekke mail og ta møtenotater på brettet trenger jeg ikke å gjøre noe mer jobb fra hotellrommene heller :p


Carisma sa for siden:

Bare husk at Apple ikke har noe sikkerhet, så om det er sensitive notater eller jobbmail bør ikke ipad brukes.


Supera sa for siden:

Jeg ser virkelig ikke poenget med 3G på nettbrett for meg. De gangene jeg bruker nettbrettet når jeg ikke har wifi så har jeg som regel heller ikke mobilnett (fly). Eller så er jeg i utlandet, så mobildata kan koste skjorta. Så hva er da poenget med å ha mobilnett på nettbrettet for meg? Jeg ser på nettbrettet som et alternativ til PC, ikke til mobil. Jeg har en Asus Transformer Prime

så den ser jo ut som en laptop når den er i tastaturdocken og den erstatter vanlig bruk av laptop. Men med en batteritid på 16 timer eller noe. Fantastisk. :snill:

Og som Lemen sier, er man i nød så er det jo bare å sette opp mobilen til trådløs ruter.

Når jeg er utenfor hjemmet er jeg som regel opptatt og kan ikke kladde på et nettbrett. Jeg kjører overalt (bor på landet), så jeg tar ikke buss. Det er ikke mye venting for meg. Bare noen minutter her og der, og da kladder jeg på mobilen. Dessuten er nettbrettet for stort til å ha med seg i veska overalt. Jeg tar det bare med ut når jeg vet at det blir mye venting og jeg ikke har strømuttak til PC som for eksempel når jeg reiser.

Jeg har ikke savnet mobildata på nettbrettet mitt. Men folk må jo se hva de trenger. JEG trenger ikke mobildata på nettbrett.


Cyan sa for siden:

Det er ipader som brukes på jobb ifm reising, så jeg antar de har en form for sikkerhetsløsning der akkurat som på mobilene.


Carisma sa for siden:

Dessverre er det mange som bruker sånt. Men de er på ingen måte sikret på samme måte som ordentlige enheter beregnet for businness er. Ipad i er og blir et brett for underholdning og for å hente inforamsjon, ikke for å jobbe på. Jeg får vondt langt inni sjela hver gang jeg ser politiets ipad'er i bilene f.eks.
www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10040955


Cyan sa for siden:

Men kan ikke ipadene fjernslettes?


Carisma sa for siden:

Muligens, men tyveri er ikke hovedsikkerhetsbristen. Det er veldig lett å lese data inne på en ipad (eller andre apple-mobile devices) for hackere, og å f.eks kopiere ut ting. Ei på jobben fikk alt innhold på iphonen sin stjålet og kontoen tappet. hun hadde ikke satt opp jobbmail der heldigvis, men begge privatmailene pluss facebook ble overtatt av hackerene.
Og en kammerat opplevde at iphonen levde sitt eget liv, det viste seg det var hackerangrep på den. Firmaet hans har etter det forbudt mobiler og ipad i jobbsammenheng.


Kanutten sa for siden:

Og jeg kunne med min samsung s4 styre det stepoden så på sitt philipstv?? Liker ikke dette jeg...


Supera sa for siden:

Noen som har vært med på eller enda bedre; arrangert mordmysterie-party? Jeg har lyst til å arrangere det på 30-årsdagen min. Er det mye jobb på kvelden? Hvor mye kan man nyte det hvis man er verten? Bør jeg spørre noen andre om å arrangere det for meg eller bør jeg være verten selv? Selskapet skal være på bygdetunet og ikke hjemme hos meg. Og jeg er tidlig ute så jeg har god tid til å planlegge. Har ikke bursdag før i juli. Jeg håper det kommer sånn 30-40 folk kanskje. Har sett pakker på nettet som er større enn det, så det burde gå bra. Jeg tenker å si i invitasjonen at de må si ifra om de vil ha en liten eller stor rolle. Noen vil jo bli skuffet hvis de får en liten rolle og andre vil jo bli skuffet hvis de får en stor rolle.


Cyan sa for siden:

Hvordan trykker man seg tilbake et hakk på iPad?


Carisma sa for siden:

I nettleseren eller i en app? I nettleseren er det piler øverst (installert gjerne en annen nettleser enn safari...), hvis ikke brukes den runde knappen.


Cyan sa for siden:

Jeg mente i apper. Så det er altså ikke en knapp som tar deg tilbake steg for steg i appene, slik som det f.eks. er på Samsung? For når man trykker på den runde kommer man jo bare på forsiden.


Carisma sa for siden:

Det kommer an på appen, noen har knapper, andre ikke.


BAN sa for siden:

Når det gjelder sikkerhet på Ipad, Android osv, så finnes det ikke.

Jeg har verktøy som kan hente ut all info på mobiler og padder som har WIFI eller Blåtann påslått og kommer innenfor rekkevidde. All sms og kontakter hente ut uten at eieren kan oppdage det, og det finnes ikke noen innstillinger som kan hindre at informasjonen hentes ut.

Selv om Android er Linux så er all sikkerheten som normalt finnes i Linux avslått. Dette er gjort for å hindre brukere i å få kontroll på mobilen sin og selv bestemme hva som skal være installert.


Lemen sa for siden:

Nei, apple har ikke en egen, dedikert tilbakeknapp slik som samsung, sony og andre androidenheter. Tyngste grunnen til at jeg ikke vil ha iphone igjen. :-)


elien sa for siden:

Lurer på hvor langt tid som er normalt for katter å bli "venner"
er så heldige å ha fått oss 2 katter.

Den vi hadde fra før er rett over året, kastrert gutt.
Litla nya jente, 16 uker.

Lillegutt kom inn i går etter å ha vært borte i litt over en uke,
når han kom inn så lå jeg å litlå i sengå i kvilte
De freste en del, men Zerto når han kom inn hadde nok stort behov for kos.
For det gikk ca en time så lå hu i fotenden
og han kom opp å la seg på bryste mitt :)

Holdt stort sett avstand resten av dagen.
I dag har de nesten ikke frest, og tilogmed snust litt snute mot snute :hearts:
Ser jo at de kommer til å bli gode venner, å lurer bare på hva som er normal tid.
Vi lar de ta alt i sitt eget tempo, men de er litt utskjemte
å ligger med oss i sengen om natta.
Rekner med begge blir liggende der :p

Å det er utrolig så leken han har blitt nå etter hu har komt.
Det er helt løye å se på de, de leker ikke med hverandre
men ungene leker med de.


BenteR sa for siden:

Alle katter forskjellige; noen blir aldri venner, noen blir venner med en gang og så er det alle mulige varianter mellom.
Vå kastrerte hannkatt var nesten ett og et halvt år da vi hentet hjem ei lita frøken på 16 uker. To uker senere var det som om begge alltid hadde vært der.


Marella77 sa for siden:

Hvordan får man forandret tålegrensen på barn? Har 2 barn. Den ene tåler mye, den andre sutrer for alt! Hun tøffeste er minst! Vil ikke at hun som sutrer skal være så pyse, for det tror jeg er dumt for henne i framtiden!! Hvordan forandre med kjærliget? Eller skal de bare få være seg selv? Selv om det kan ødelegge for de i fremtiden med hvordan de oppfattes av andre barn? Hun som sutrer er 8 år, hun andre er 6.


elien sa for siden:

Tror nok disse også kommer til å bli gode venner.

Men et teit spørmål kanskje, men blir katter sånn gode venner at de leker sammen,
som hunder kan gjøre?


Cyan sa for siden:

Så teit! (At det ikke er tilbakeknapp altså, ikke at du ikke vil ha iphone :p)

TrillTrall sa for siden:

Ikke gi henne fordeler eller mye oppmerksomhet når hun sutrer, ikke la henne sutre seg til noe. Si vennlig og bestemt at hun skal snakke ordentlig når hun snakker til dere dersom hun sutre-snakker. Hun er nok ikke en så tøff type som lillesøstra, men det betyr ikke at hun skal få lov til å sutre seg til ting av den grunn. Det er lov å være engstelig. :)


Marella77 sa for siden:

Takk for tilbakemelding! Sytingen gjelder om hun er syk eller slår seg...


Carisma sa for siden:

Har inntrykk av at 8-10 års alderen er litt sånn for jenter? Sambo har ei veldig mye yngre halvsøster og hun var veldig sånn! (Nå er hun 16 og tøff som bare det)


Carisma sa for siden:

Det kommer nok an på hva man har vendt seg til først. Jeg syns tilbakeknappen på sambos android-brett er helt ubrukelig og umulig å finne, siden jeg er vant til at det ligger mye mer synlig i diverse apper, eller bare er en stor rund knapp. :rolleyes:


TrillTrall sa for siden:

Ikke til daglig som en vanlig oppførsel altså? Å syte litt når man er syk må da være lov. :)


Marella77 sa for siden:

"Godt å høre" ;)

Hun syter veldig! Selvfølgelig er det lov til å klage litt når man er syk, hehe... Men hun lager klagelyder og syter veldig! Og om hun får et lite sår, så er det krise! Hun er livredd for smerte! Hyler om jeg sier at vi må ta en tur til lege, er så redd for å ta sprøyte. Ikke tatt mye sprøyter, bare vanlig. Hun er redd for å få sykdommer. Hun hadde litt vondt i munnen, og hylte at kanskje det var et hull... og hun ville ikke borre... Jeg skjønner ikke hvorfor hun er sååå redd for smerte. Jeg og faren er ikke sånn, og ikke lille søsteren som sagt.


TrillTrall sa for siden:

Hvis det er syting fordi hun har vondt og heller ikke vil ta smertestillende - som min snuppe har hatt store tendenser til - så får min bare beskjed om at greit nok at hun ikke vil ta smertestillende, men da får hun sannelig la være å syte også.

Vi har også hatt tilnærmet sammenbrudd på legekontoret (med 3 studenter tilstede...) da legen sa hun måtte ta crp, altså stikk i fingeren... hehe Heldigvis er legen vår fantastisk så han gikk ned på kne foran jentungen, la armene rundt henne og trøstet, hun var da 11 år gammel. Jeg må bare innrømme at mor ikke var fullt så forståelsesfull. :o Ungen selv flirte etterpå da stikket var unnagjort og det gikk opp for henne at hun hadde overdramatisert en smule.

Det samme med blodprøve, der legesekretæren var en engel og mor var utålmodig, "Men så stikk og bli ferdig med det!" :rolleyes: Nå har hun gjort det og vet hvordan det er så jeg regner med det vil gå lettere neste gang.

Nå høres jeg jo ut som en monster av en mor, men det er jeg ikke altså. :) Ungene får massevis av omsorg, varme og kjærlighet, men jeg gidder ikke at de syter og klager for småting og jeg får hetta når jeg observerer foreldre som diller og daller for den minste ting (jeg sier ikke at du gjør det altså!!!). :)


Carisma sa for siden:

Har du forsøkt å spørre hvorfor hun er redd for sykdommer feks (ikke midt i kampens hete, men kanskje snakke gjennom det etterpå)?
Hvordan er hun ang å presse seg f.eks i gymtimene? Gir hun opp når noe er slitsomt eller er det bare i forbindelse med sykdom/sår o.l?


Lillemy71 sa for siden:

Tja kommer litt ann på, men jeg vil vel ikke akkurat si at katter leker sammen slik hunder kan. Jeg har to snupper som er fra samme kull og vokst opp i sammen. De kan leke og herje, men som oftest hver for seg. Noen ganger herjer de sammen opp og ned i trappa, lekeslåss og ligger på lur på hverandre, men det ender rett som det er i skikkelig slåssing. Skikkelig søskenkjærlighet med andre ord :D


elien sa for siden:

Det er bare dag 3 ennå, men ser tydelige tegn på at det går fremover
blir spennende å ser etterhvert hvordan de blir :p


BenteR sa for siden:

Noen er bare helt enkelt slik.
4 voksne barn her; som barn var tre av dem tøffere enn toget og ga stort sett aldri uttrykk for redsel eller smerte, mens en var stikk imot. Barn er som voksne, bare i miniatyrformat, og de vil derfor være like forskjellige som oss voksne. Selv om man er helsøsken og vokst opp i akkurat samme rammer, så blir man forskjellige.


vaskeklut sa for siden:

Om hun er livredd for smerte så kaaaanskje hun har veldig lav smerteterskel..? Jeg har det og har alltid vært "livredd smerte" og sikkert sutrete også.


nellie sa for siden:

Så klart ungen skal få syte litt når hun slår seg eller er syk. Barn er forskjelllige og sånn er det bare. Om du får henne til å slutte å uttrykke ting så vil hun fortsatt syte, bare inni seg. Er det noe bedre da? Bedre å la henne klage og prøve å få henne inn på litt mer positive veier da.

Jeg har en sånn som lett sutrer litt. Hører på henne også ber jeg henne f.eks fortelle meg om noe hun er glad for. Da styrer vi lett over på et hyggelig spor, også har hun sååååååååå masse som gjør henne glad.

Diller og daller vel jeg da. :rolleyes:


Carisma sa for siden:

Det kan trenes opp. Hvertfall om den bare sitter "i hodet", som det ofte gjør på jenter i tenårene f.eks.


vaskeklut sa for siden:

Smerte er reelt. Det sitter aldri "i hodet". Man kan sikkert plage seg til å tåle mer, riktig nok.


Carisma sa for siden:

Nja, det jeg mente var vel mer at særlig i perioder har endel problemer med å pushe seg selv forbi der ting begynner å bli litt ubehagelig. Tenåringer er jo f.eks ikke særlig glad i lange turer i fjellet (med unntak selvfølgelig). Og det begynner vel gjerne i tweens-alderen? Ref. spørmsålet mitt tidligere om hvordan hun takler generelle utfordringer i gymmen f.eks.


Lillemy71 sa for siden:

Høres jo veldig lovende ut at de aksepterer hverandre allerede etter 3 dager :) Uansett er vel det viktigste at går sammen uten stadig sammenstøt slik som enkelte katter gjør, kastrering gjør jo også livet mye enklere både for pus og folk :)


elien sa for siden:

Han, Zerto er kastrert og det blir hu, Zingo også når hu blir gammel nok.

Akkurat nå mens jeg skiver dette ligger vi i sengen alle mann alle
å begge på mannen i huset sin side
Zingo har den ene poten på halen til Zerto:love:

Det er bare mer og mer samspill mellom dem.
Og han er nesten ikke ute for tiden

Men de liker begge best å være med mannen i huset :p


smgj sa for siden:

Jeg hadde ikke direkte voksesmerter i tenårene, men hadde en periode hvor jeg brukte 42 i sko fordi at alt som klemte var ubehagelig og gjorde "ømt" over tid ... Fjellturene var jeg fremdeles glad i, men ikke beina mine.

Så det kan være så mange årsaker til at man er sytete. Det lureste er nok å forsøke å fiske ut hvorfor først og så avgjøre om det er noe man bør dempe eller ikke på bakgrunn av det. Om det er "vanesyting" eller "oppmerksomhetssyting" så bør man vel styre det over i et mer positivt spor, men om det er lav smerteterskel - enten tidsbegrenset eller permanent - så synes jeg man heller bør respektere det...


Marella77 sa for siden:

Tusen takk for deres innspill!! Jeg syns det er fint å høre andres meninger ang. dette. Jeg gjør stort sett som deg Nellie, lytter først og deretter spør jeg etter det positive... Dette gjør jeg når jeg henter henne på skolen og fokuset hennes er alle de detaljene som ikke har vært så bra. Men ang. smerteterskel... Jeg tipper at hun har lav terskel ja. Hun har en del voksesmerter og vondter i kroppen, håper det ikke er fibromyalgi som jeg selv har.

Carisma; I gymmen er hun nok ikke den raskeste og mest utholdende. Hun har dårlig kondis, men er veldig sterk. Hun er kraftig bygd, men ikke overvektig. Hun liker å bryte med pappaen, og løfter andre hele tiden... hehe... Hun spille håndball, er like flink som de andre, men ser mer sliten ut etter kampene...

Etter vaksine på skolen, lagde hun mye drama rundt smerten. Først tenkte jeg at hun overdrev, men så deretter at hun fikk stor, rødt hevelse rundt stikket, så da skjønte jeg at det var reelt. Jeg sa etter vaksinen at hun var flink, og da svarte hun at hun var ikke så flink som de andre, de andre fikk jo ikke så vondt...

Jeg tenker at om hun har lav smerteterskel, så vil jeg lære henne å takle det på en fin måte. Jeg tror at hun vil bli sett på som svak og nagativ om hun uttrykker seg hele tiden, når "alle" andre ikke får vondt. Jeg tenker også at hun må jo få være akkurat som hun er, og det er jo ikke hennes skyld at hun har lav smerteterskel.

Om hun klager veldig mye, når hun er syk, med slike klagelyder, så sier jeg at det får hun ikke gjøre. Jeg sier at om det hadde hjulpet henne til å bli frisk, så kunne hun ha klaget så mye hun ville, men siden klagingen ikke gjør noe for henne, så sier jeg at hun ikke får klage for mye, men bekrefter henne innimellom "Ja, jeg skjønner at dette gjør vondt, eller at jeg forstår at det er veldig kjedelig å være syk... osv..."


Carisma sa for siden:

I morgen har jeg medarbeidersamtale og lønnforhandling. Nå som jeg har barn syns jeg dette er vanskelig, for jeg har ikke lenger mulighet til å jobbe så mye som kanskje kreves i perioder, og det er jo alltid en stående morsomhet rundt omkring med de som må løpe for å hente i barnehage osv (sånn som meg). Mao, jeg gjør ikke noe spesiell innsats utover jobben min, og det skal ikke legges skjul på at jeg i perioder sliter med å holde meg ajour pga dette. :o Hvordan komme best mulig ut av en samtale? Hvilke argumenter har man når man føler man er en "gratispassasjer"? (Før har det vært argumentet mitt at jeg stiller opp mer enn de som har barn)


Cyan sa for siden:

Nå er det jo ikke akkurat uvanlig å både jobbe og ha barn samtidig, så det burde jo ikke være en issue eller noe man skal måtte unnskylde eller argumentere i det hele tatt. (Eller noe man kan bruke som argument når man ikke har barn for den saks skyld). Grunnlaget for medarbeidersamtalen skal vel gå på om man gjør den jobben man skal gjøre eller ikke, uavhengig av barn/ikke barn.


Marella77 sa for siden:

Enig. Fokuser på om du er pliktoppfyllende og lojal, utfører arbeidsoppgavene på en god måte osv... Men skjønner tankegangen din. Bare argumenter så ærlig og positivt som du kan. Lykke til Carisma!!! :-)


Carisma sa for siden:

Ja, det er det som er issuet, jeg syns ikke jeg rekker å avslutte ting fordi jeg må løpe til fast tidspunkt for å hente i bhg for eksempel... :o og mail blir liggende til neste dag pga det, telefoner som kommer inn like før jeg må gå får jeg ikke fulgt opp o.l. (Jeg år kl 15). Så det er en evig dårlig samvittighet som stresser meg noe vanvittig. Så jeg har ingen argumenter for at jeg gjør en god nok jobb. :rolleyes:


Cyan sa for siden:

Hvis det er det som er arbeidstida så må det jo bare bli sånn. Du hadde hatt samme "problemet" om du hadde gått kl 16 eller 17 eller 18. Det som kommer inn like før får man ikke fulgt opp, sånn er det bare, og sånn er det for alle. Hvis det er et krav om det i bedriften så må de sørge for at de ansatte har muligheten til det, f.eks. i form av hjemmekontorløsninger, og hvis jeg husker rett så har ikke din arbeidsgiver det?


Carisma sa for siden:

Nei, ikke offisielt. Vi kan selvfølgelig ta med maskinen og jobbe hjemmefra på kvelden, men det gjelds ikke som arbeidstid.
Nei, for telefonen stenger kl 16, dvs at det er ingen forventning fra kundens side (eller om det er det så er det hvertfall ingen mulighet ;)) til å få svar etter det. Så de dagene jeg har mulighet til å sitte lenger går jeg hjem med MYE lavere skuldre. :o (ift jobb hvertfall)
Jeg vet at det blir kommentert av særlig ei at jeg alltid går tidlig.


TrillTrall sa for siden:

Vet hun at du jobber 80%? Eller tror hun at du jobber 100%?

Ikke bry deg om henne, hun kan passe sine egne saker! :ja:


Marella77 sa for siden:

Er det noen som er skilt her, med barn? Har ei venninne som skal skilles, hvordan kan jeg som venn på best mulig måte stille opp for henne? Jeg skulle virkelig ønske at de fant en løsning, og at de ikke skilte seg, for barnas skyld. Jeg vil støtte henne 100%, og jeg vet at ord som "det blir bedre" osv blir bare tomme ord! Hun er lei seg. Jeg vet at det ikke alltid er best for barna at foreldrene holder sammen, men min erfaring som barn i skilsmisse -hjem, så hadde det vært mye bedre om de klarte å funne en vei utenom skilsmisse!

Så til dere som har vært igjennom dette; hva skal man ikke si og gjøre? Og hvilken støtte hjelper, uten å trykke ned personen? Tenker at man ikke skal si for mye; stakkars deg, heller...


Photobscura sa for siden:

Det beste mine venner gjorde for meg da jeg var gjennom samlivsbrudd for noen år siden (innebar ikke barn, men dog. Brudd er brudd, og sorg er sorg ...), så var det beste mine venner kunne gjøre for meg, å for det første la meg bare få snakke ut alt det vonde, frustrerende og forvirrende en sånn livsomveltende situasjon innebærer, men også avlede meg og finne på ting som kunne være mer lystbetonte sånn at jeg ikke trykte meg selv alt for langt ned i det. Om det så var en liten tur ut for å drikke noen glass vin, kino, konsert. Noe som kunne avlede meg en kjærkommen stund fra noe som føltes som å miste fotfestet fullstendig. Ikke tenk så mye på hva som er "riktig" å si. Men hold kanskje tankene om hva du mener om skilsmissen for deg selv, det er hennes/deres valg og noe hun/de må stå i, og i en sånn situasjon er sånt det siste man vil høre. :)


Carisma sa for siden:

Jeg har ikke vært gjennom det, men jeg vet fra andre at om du kan så pass barna noen ettermiddager eller helger! Så får de voksne tid til å flytte, fordele, diskutere, krangle...


Vibeke-67 sa for siden:

Det jeg husker fra den første tiden, var at det var til stor hjelp og trøst
-å få prate ut om drittmannen (gørra må ut, så blir det plass til mer positivt etterhvert)
-at noen kom hjem til meg den første alenehelgen med suppe, varmet den opp og var sammen med meg
-at noen hjalp meg med barna den første tiden, hjalp til med å handle, rydde og sånt, for alt var kaotisk.

Etter hvert var jeg glad for
-fortsatt å kunne prate ut om det vonde eller være forbanna selv om det hadde vått en tid og selv om jeg hadde snakket om det før
-at noen ville være med meg ut på byen og feste og gjøre noe gøy sammen
-at man ikke fordømte mitt heller gale festliv når barna var hos far
-at noen kom hjem til meg noen kvelder og bare var med meg når ungene hadde lagt seg
-at noen venner sa at nok er nok etter ett år eller så. Nå er det nok, nå måtte jeg komme meg videre. Ikke mer sutring og klaging over eks nå. Et realt spark i baken.

Jeg husker også godt det som IKKE hjalp
-at venner som visste om hans sidesprsng nå endelig kunne fortelle meg om det de visste, det var mange historier som jeg ikke trengte å høre og jeg ønsket heller ikke være den de kunne lette sitt hjerte til
-at venner kom og sa at jeg bare kunne ta kontakt med dem når som helst, de lyttet gjerne, før de kom med mer spesifikke spørsmål om vårt miserable samliv. Av disse vennene fikk jeg en følelse at de heller ville grave i vår sorg for å styrke sitt eget samliv. De som ville ta imot mitt vonde uten forbehold og uten denne sensasjonslysten var til mye større hjelp.

God hjelp er uforbeholden uansett situasjon. Det er dette som er vanskelig, for det er ikke lett å vite hva din venninne trenger. Men hvis du går til henne og sier at du gjerne vil være til hjelp og støtte, og bare være der med henne, så vil hun etterhvert kunne si hva som kan være til hjelp og støtte for henne. Vis at du vil dele sorgen med henne, selv om det er tungt og etterhvert sikkert kjedelig. Når man er i en sorg er det ikke så lett selv å formulere hvordan man best kan få hjelp. Men om du er i nærheten, eller bare ringer for p høre om det går bra, så åpner du opp for å være der når hun trenger det.

Lykke til, det er ikke lett, men bare at du spør om råd viser jo at du bryr deg!


Marella77 sa for siden:

Tusen tusen takk for tilbakemeldingene!!! Det er så lett å tråkke i salaten, og det siste man vil gjøre, er jo å legge til bekymringer for den som allerede er langt nede... Jeg har 2 andre nære venninner som har skilt seg, men kan ikke spørre dem om råd nå, pga at denne nye saken her er ikke offentlig ennå, så da er det veldig greit å spørre anonymt her! Tusent takk!!

Og ps, trist at dere har vært igjennom denne sorgen! Jeg klarer ikke å sette meg inn i det! Jeg har oppleved kjærlighetssorg, og det gjør så vondt!!! Men jeg har ikke opplevd det etter samliv... Sender dere en stor klem!! :)


Vibeke-67 sa for siden:

Jeg tenker at man opplever oppturer og nedturer gjennom livet. Min skilsmisse opplevde jeg for 15 år siden, så for meg er det lenge siden det handlet om sorg. Det tok ikke lang tid før det opplevdes som en stor lettelse ved siden av en vanskelig følelse. Det var det beste som skjedde for alle parter, og mine to voksne barn har hatt to foreldre som har vært til stede for dem og elsket dem. De har bare ikke bodd sammen. Men vi klare å være gode foreldre med barna i fokus, og ikke konflikten og skilsmissen i fokus.
Jeg fikk anledningen til å fri meg fra noe som ikke var bra, og startet litt på nytt på en måte. En restart, ny kjærlighet, ny familie, nye mulighter. :)


Marella77 sa for siden:

Så godt å lese Vibeke! Det viktigste er jo at barna har det godt og at de voksne kan samarbeide. Mine foreldre skilte lag for over 20 år siden, og det er fortsatt det som er i fokus i familien! Mine foreldre snakker ikke sammen, og vi barna har vokst opp som psykologer! Derfor flott å høre at det finnes voksne voksne! ;)


Photobscura sa for siden:

Samme her. I retrospekt er jeg sjeleglad for at det ble som det ble. Man tenderer til å se ting mye klarere når det verste er over, og at det faktisk var en grunn til at man gjorde det slutt. I dag er jeg sammen med den fineste mannen jeg vet om på andre året, og veldig lykkelig sådan! :)


Marella77 sa for siden:

Herlig!! Dere er begge bevis på at det finnes lys i tunnellen da ;)


TrillTrall sa for siden:

Er det du som svartmaler bruddet deres her nå - eller ser hun utelukkende mørkt på det også? Det er ikke alltid det beste for barna at foreldrene holder sammen.

Vi skilte lag for 10 år siden, ungene var 3 og 5 år og jeg tror det var det beste for alle parter. Det siste året før vi skilte lag var det ikke særlig trivelig i heimen og alle har fått det bedre i ettertid.

Men vær der for henne, la henne snakke, ikke snakk nedlatende om eksmannen hennes (for meg var det litt rart det der - jeg kunne gjerne snakke litt stygt om eksen min, men om noen andre gjorde det så strittet jeg med piggene og forsvarte ham! hehe) og tilby deg praktisk hjelp - særlig i flytteprosessen.

Hun vil få det bedre etterhvert, men det er ikke nødvendig å si det, hun kommer antagelig ikke til å tro det i begynnelsen uansett.


sonim sa for siden:

Jo det finnes. Det kalles flåtestyring og kryptert containerløsning av eksvis mobile enheter. Nettopp for å skille privat fra bedriftsdelen på en mobil enhet. Benyttes av industri, stat og militære som har behov for en viss beskyttelse. Men hovedregelen er at kan enheten tildeles en IP adresse og er eksponert mot internett, ja så er den sårbar uansett. Men, enkelte enheter er mer sårbar enn andre i grunnoppsett.
Å hente ut informasjon av en ipad/mobil er temmelig enkelt med riktig kompetanse og verktøy, men hvis du forteller meg at du med verktøyet ditt klarer knekke en 256bits AES kryptering og lese innhold i klartekst, så må du si fra, da blir du antakelig ansatt hos kineserne promte ;-)
Med kryptert containerløsning så kan du være på nett online og en som har tilegnet seg tilgang via det samme nett du sitter på (som jo er en svakhet) eller opptrer som "man in the middle" så kan han i prinsippet lese filer på privat/ubeskyttet område. Men skal han lese fra den krypterte enheten, så vil han nok slite noe mer ja. Nettopp derfor politi, bedrifter kan bruke ipad, ja sågar forsvarsmakter også har bedret sikkerhet på sine operative mobile enheter i bruk. Selv ikke NSA klarte knekke krypteringen på 256bits kode som er brukt på Samsung, iphone. Grunnen til at de har fått tilgang er menneskelig svikt og feil oppsett hos brukere, eller de har fått tilgang til passord etc. Finnes ikke sikkerhet som kan ivareta menneskelige feil eller at bruker/passord kommer i feil hender på en eller annen måte. Enkleste er da kanskje å bruke "keylogger" app, eller sensor. Men da begynner vi snakke seriøst paranoid og har du informasjon på telefonene/ipaden din som krever ekstrem paranoid syn på verden så bør du vel streng tatt hverken eie eller bruke en mobiltelefon/ipad? ;-)


sonim sa for siden:

Smerte er subjektivt. Veldig viktig å erkjenne og forstå det. Å pushe noen til å strekke sin smertegrense kalles for tortur...Men det å pushe noen til å et minimumskrav/arbeidskrav for å gjennomføre et oppdrag eller et "gjøremål" er noe annet. Noen mennesker ønsker/klarer tilfredsstille et arbeidskrav og er egnet for "jobben", andre ønsker/klarer ikke tilfredsstille et arbeidskrav og bør følgelig ikke "ansettes" for akkurat den "jobben".

Opplevelsen av smerte er derfor svært individuelt og ingen kan si at andre har en "lav smerteterskel". Men man kan si at for å tilfredsstille DET ABREIDSKRAVET så kan man si det ja, uten at det betyr at individet har en lav terskel for smerte. ;-)


Carisma sa for siden:

Jeg snakket ikke om det, men å lære noen å pushe sin egen smertegrense. Å mentalt "flytte" smerten til andre punkter er f.eks veldig effektivt.
Jeg har veldig sensitivt tannkjøtt, og bare den pirketingen er noe av det nærmeste tortur jeg kan tenke meg. Eneste måten jeg overlever i tannlegestolen på er å tenke masse på det vonde kneet mitt. Det blit ikke "ikke-vondt" i tennene, men det blir mye mindre vondt fordi jeg ikke sitter og venter på smerten i tillegg når hodet er opptat tpå annet hold.


Carisma sa for siden:

Når er det OK å begynne med hvite klær f.eks bukse eller skjørt (og sko)? På høsten er jo regelen "Never white after labour day", men på våren er det ikke noen sånne (som jeg kjenner til hvertfall).


vaskeklut sa for siden:

Det er da jaggu helt ok å bruke det man vil når man vil. For en tullete "regel".


Carisma sa for siden:

Jeg mener faktisk at hvite bukser eller hvite pumps f.eks ikke ser særlig bra ut på vinteren.


vaskeklut sa for siden:

At du ikke synes det er pent betyr jo ikke at det ikke er ok å bruke hvitt. Jeg for min del ser ikke noen grunn til å ikke bruke hvitt om vinteren om man vil det.


Carisma sa for siden:

Siden det finnes "regler" for det, er det ikke bare jeg som er av den oppfatningen... ;)

Forøvrig fant jeg ut det jeg lurte på, det er "Etter påske".


Supera sa for siden:

Jeg har hørt ikke før 17. Mai. Men sånt driter jeg i. Jeg har en hvit boblevest som jeg bruker om vinteren.


Carisma sa for siden:

Det gjelder vel hovedskalig for helhvitt, kjoler, skjørt, bukser og småsko såvidt jeg har forstått.


Marella77 sa for siden:

Hei! Jeg svartmaler det ikke, hun er helt knust. Jeg vet at det ikke alltid er best for barna at foreldrene holder sammen, dersom de gjør hverandre ulykkelige.

Fint at du minnet meg på at jeg ikke skal snakke nedlatende om mannen hennes, det er fort gjort å holde med henne og dermed rakke ned på mannen!

Takk for din tilbakemelding :)


Carisma sa for siden:

Det beste er å jatte med uten å karakterisere noe selv, for om du fremhever det positive blir hun enda mer bevisst på hva hun har mistet også :o

Dessuten, OM det skulle ordne seg mellom dem igjen en gang i framtida er det veldig greit å ikke ha øst ut alt man mener om fyren... Blir endel klamme sammenkomster etterpå for endel folk :rolleyes:


Cyan sa for siden:

Hvor varme klær trur dere jeg trenger til en Trysiltur nå? Det er meldt pent vær, men antar fjellufta kjennes litt kaldere ut enn bylufta? Jeg skal ikke stå på ski, men vi skal ha uteaktiviteter (teambuilding) i morgen fra ca 17-19.30. Usikker på om jeg trenger den tykke boblebuksa eller om det holder med ull-longs og fjellbukse/overtrekksbukse ...


Photobscura sa for siden:

Ta med bobletøy for sikkerhets skyld. Jeg regner med at dere skal være i fjellområdene og ikke nede i innbygda, og på fjellet kan bli ganske så kaldt på denne tida om ikke sola er på.


Cyan sa for siden:

Trysil fjellalpinanlegg eller noe i den duren. Da pakkerbjeg ned boblebuksa, hvis jeg finner den :)


Vibeke-67 sa for siden:

Kommer vel an på mannen og årsaken til bruddet?
Om mannen har oppført seg som en dritt er det jo greit å få støtte på det, at det ikke var bra. Men det vet jo du, Marella, årsaken til bruddet og sånt. Blir rimelig kunstig om mannen har forlatt kone og barn og reist til andre siden av jorda for å realisere seg selv (for eksempel), også skal du som venn sitte der og være nøytral og ikke bekrefte at det er ganske hårete ;)

Min erfaring var at jeg virkelig trengte støtte på at hans oppførsel ikke var greit, og at noen snakket om han sammen med meg. Og det var helt greit at andre gjorde det:rolleyes:


Marella77 sa for siden:

Ja, det er sant! Har tråkket feil der før! ;)

Ja, jeg skjønner hva du mener!! Kan vel si at noen valg han har tatt er egoistiske, men ikke snakke bare dritt om han lissom. Alle har jo flere sider. Jeg svartmaler aldri noen! Gir til og med værstinger positive tanker, om du skjønner. ;)


BAN sa for siden:

Har bare sett en slik krabat på nært hold en gang, men fikk ikke lov til å fikle med den :)

256bits AES klarer jeg selvfølgelig ikke å knekke innenfor en vettig tidsramme. For privatbruk så trenges det ikke på langt nær så kraftig beskyttelse som det du beskriver. Bare en enkel form for brannmur og enkel kryptering hadde vært nok.


Fillilura sa for siden:

Hvor lang tid tar det å sette opp en 21 kvm platting? Og er 8900,- inkl mva en grei pris?


index sa for siden:

Høres helt kurant ut det. Ca en dags arbeid?


TrillTrall sa for siden:

Det kommer vel helt an på om det er gjort noe grunnarbeide, hva som trengs å gjøres i forkant, om det må graves ned pillarer og sånt. En arbeidsdag på 8 timer -lunsjpause høres knapt ut.


Fillilura sa for siden:

Skal legges på bestående steinheller så ikke så mye jobb.

Takk for svar :)


Kanutten sa for siden:

Synes det var dyrt jeg. Ok hvis det var inkludert materiale.


sonim sa for siden:

De aller fleste brannmurer og AV programmer til iphone er på applikasjnslaget i OSI modellen og dermed gir det kun "falsk trygghet", men selvfølgelig bedre enn ingenting. Når AV og brannmurer (software) operer lavere ned i laget eksvis på kjernenivå så kan det være reell sikkerhet.

iphone krypterer med 256 bits algoritme, dog ikke hardware, men software krypto. Android bruker vel det samme prinsippet. Tror faktisk ikke du klarer knekke 256bits kryptering om du så hadde 1000 datamaskiner jobbende 24/7 i tja.....1000 år? Vettug tidsramme...hehe. Overkill, ja, antakelig, men 256bits er nå standard pr idag og er vanlig for både private og bedrifter/forsvarsindustri.

Har du slått på låskode på iphone så er innholdet kryptert og uleselig for andre som ønsker tilgang.
På android så må man faktisk selv velge om man vil kryptere enheten. Den er IKKE kryptert i utgangspunktet. Husk da også å slå på kryptering også for evt minnekort og ikke bare internminne. Beskyttes med swype eller 5 sifret låskode. Men, allverdens kryptering hjelper jo lite om man sender filer og bilder til dropbox eller andre skylagringstjenester. Da er man fortapt uansett...hehehe.
Er litt for mange som bare installerer og ikke tenker. Lett å trykke "Synkronisere ALLE bilder" til dropbox under installasjon da. :D


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.