Jeg trenger et sted å ha wordpress(.org)-bloggen min, enten gratis eller for ikke-så-mye-penger? Så jeg lurer egentlig bare på hvor man kan få enten billig eller gratis web-hosting, evt hva folk pleier å bruke og betale.
Angående hosting - Jeg har benyttet dette kampanjetilbudet hos dreamhost, og matbloggen min har jeg på wordpress.com med domene kjøpt via deres løsning. Har også noen greier hos one.com, som er veldig billig og stort sett smertefritt.
Hm... lavkarbosaurusbloggen er jo fin uten alt wordpress.org-fancy, og jeg skal ikke en gang gjøre så mye fancy, så kanskje jeg tross alt kan holde meg til worpdress.com. Trodde det ville være mye mer begrensende.
Jeg blir kvalm av omtrent alt om dagen; tanken på grønnsaker, kjøtt og egg får det til å vrenge seg i magen. Det har vart i flere måneder (siden høsten en gang) at jeg ikke har taklet enkelte grønnsaker og det meste av kjøtt, men har blitt myyyye værre nå etter jul. Jeg har de siste par ukene regelrett tvunget i meg mat, men har stort sett ikke klart å komme over 1000kcal om dagen, fordi det byr meg helt i mot å spise. Det eneste jeg har spist nylig som har gått ned greit, er knekkebrød fra Korni, tyrkisk yogurt, og en klementin. Salat, gryter, supper.. Nesten så jeg brekker meg bare av tanken. Jeg kunne sikkert fint spist frukt, yogurt og knekkebrød hele dagen, og ikke blitt kvalm, men det høres ikke akkurat sunt ut... Jeg føler meg helt hjelpesløs og veit liksom ikke hva jeg skal gjøre. :( Hjelp?
Hvor syk kan man være og fremdeles gå gjennom en opersjon i narkose? Jeg skal opereres, i narkose, på onsdag, men har den siste uken hanglet en god del. Kanskje ikke så mye feber, men mer generell utilpasset med en følelse av tannverk i hele kroppen.Alt verker, men denne operasjonen har jeg venter på så lenge at jeg vil ikke utsette den.
Vet du, det kan bare kirurgen og anestesilegen svare på.
Det kommer helt an på inngrepets art, varighet, fare for komplikasjoner osv i tillegg til forventet rekovalenstid.
Det er helt umulig å si noe så lenge manikke vet noen om hva slags inngrep det er snakk om.
Rent generelt, har du ikke feber, er du ikke syk! :p
Snakket med sykehuset i dag. Det er graden av forkjølelse og feber som setter en stopper for narkose. Jeg tror ikke jeg har så mye feber, men jeg er ganske så tett i nesa og svelget. Og siden man skal tuberes var ikke det så heldig. Alternativet er epidural...
Da hadde jeg personlig utsatt hele greia, for epidural tar jeg ikke! Så dt så!!!
Man slipper jo uansett å bli satt bakerst på ny venteliste pga sykdom.
Forkjølelse og intubering er ikke så bra og enda verre etter at man våkner opp og skal få i seg nok oksygen.
God bedring og lykke til! :klem:
Jeg ble operert, men våknet før de var ferdig med operasjonen grunnet tuben som ble tatt ut og jeg stoppet dermed å puste. De vet jeg bruker cpap så jeg fikk kjapt ny luft gjennom nesa. De gjorde seg ferdig med operasjonen mens jeg lå og fyllesnøvla... :o
Hvordan i alle dager får man dryppet øynene til en autistisk treåring som nekter plent og får fullstendig meltdown ved det aller minste forsøk og som begynner å bli skummelt sterk? Hjertesukk! :rolleyes:
La han prøve å gjøre det selv? Gjøre det mens han sover? Vise på seg selv først med f.eks saltvann, og så bytte til rett flaske på han? La han få prøve med saltvann først, slik at det ikke gjør noe at han søler, og så tar du den rette flasken etterpå?
Om problemet er at han får det nedover i nesen/ svelget og han synes det er ubehagelig å kjenne smaken, så kan en forklare at ved å trykke lett i øyekroken i ca 30-60 sek etter drypping så får ikke dråpen passasje nedover tårekanalen og holder seg dermed på øyet.
Jeg var et lite helvete å få til sånne ting på da jeg var liten for jeg hadde panikk fra alt fra stikk til tabletter.... Men jeg var mye syk, så jeg måtte gjennom endel slikt. De løste det ved at to personer holdt og en dryppet eller ga medisin. (Mens jeg hylte som en stukket gris). Jeg ble absolutt ikke traumatiserte av det, og jeg ble jo bedre. Så noen ganger må man bare gjøre det man må....
Vi har prøvd det med å vise på oss selv først på flere ting uten at det har hjulpet det spøtt - tvert imot :o Det endte med at vi rett og slett brukte tvang nå, selv om det sikkert bare gjorde vondt verre ved en senere anledning :rolleyes: Vi fikk en hel dråpe i ene øyet og en halv i andre. Heldigvis bare første dagen vi må dryppe mens han er våken, fra i morgen kan vi ta det før han våkner på morgenen og etter han har sovnet på kvelden.
Jeg fikk fjernet hormonspiralen i går. I dag føler jeg meg som et helt annet menneske. Jeg har fått en stor ro i kroppen jeg ikke hadde forleden dag. Gynnisen sa at jeg kunne komme til å oppleve positiv endring når hun fjernet spiralen, men jeg trodde ikke det skulle komme så fort? Andre som har opplevd det? Hormonspiralen gjorde meg amper, derfor jeg fikk den fjernet.
Jeg er så stygg at når dyr eller barn trenger medisinering, så er det ingen diskusjon; jeg holder dem fast og gir medisinen.
Som mor til 3 ADHD fikk jeg god erfaring siden de også var mye syke som barn.
Ingen av mine har fått noen som helst problemer av denne behandlingen og de er alle godt voksne nå.
Vi hadde noen runder med antibiotika til jentungen da hun var 1-2 år gammel. Jeg gidder ikke dille på noen måte så jeg satte henne i barnestolen, sto bak henne og holdt henne fast med en hånd, presset spøryta inn i munnen hennes med den andre og holdt igjen munnen hennes til hun måtte svelge... hehe Hun er overhodet ikke traumatisert av det.
Gjorde det samme med guttungen også, men han var heldigvis alltid mye greiere, han har tatt en del hjertemedisiner som liten gutt.
Vil du ikke, så skal du! Het det hjemme hos oss! ;)
Her har det nok blitt brukt litt tvang og ingen ser ut til å ha tatt skade av det heller.
Når det gjelder øyekatarr/betennelse etc, har vi til stor grad unngått det med å sørge for at de aldri fikk gå med tette neser. Storforbruker av nesespray til barn i perioder, men så slapp vi unna mye annet, som øyedråper og øretull. :)
Blir verken øyekatarr eller ørebetennelse om nesa er åpen! :D
Eeeeh? Det er jo bullshit. Smittsom øyekatarr kan ikke unngås med å holde nesa åpen...
Skjønner godt at du vil unngå tvang om du ikke må, Cyan. Ble selv tvunget til å drikke en helt jævlig antibiotika som barn, kan fortsatt kjenne den ekle smaken og følelsen hver gang det blir snakk om antibiotika.
Så du syns det er bedre å være kronisk syk?... Jeg har selv problemer med fargen lysegult pga noen tabletter jeg måtte spise mye av i barndommen, men jeg vet jo at det var mye vondere med blærekatarr så selv om jeg hylte og spydde og de måtte knuse dem bittesmå så er jeg jo takknemlig for at de tok kampen.
Nei? Det var ikke det jeg skrev. Jeg skrev at jeg skjønner at hun vil prøve unngå tvang om det er mulig. Jeg har i disse dager ganske nøyaktig 10-års erfaring med medisinering av et kronisk sykt barn i nær familie (der jeg er den eneste som har full kontroll på medisiner i tillegg til foreldrene, og som bl.a innebærer å sette en intramuskulær sprøyte hver dag, og andre medisiner 3 ganger daglig). Må være mye bedre å finne en metode som ikke innebærer tvang, om det er mulig.
Ellers klarer jeg ikke helt å se problemet med at man prøver å få det til med andre metoder før man tyr til tvang? Det er jo ikke som om vi lar være å gi ham medisin om vi ikke får den i ham uten hyl og skrik, men det er jo litt hyggeligere for alle om man får det til uten.
Min erfaring er at jo flere ting man prøver og feiler med først, jo være blir panikken når man da må ty til tvang. Og det blir mye mer merkbart at det er tvang. Så her i huset er det holde fast-dytte inn/dryppe-avlede.
Og selvfølgelig er det stor forskjell på ting man må gi over lang tid, kanskje i årevis hvor man har mulighet til å finne en rutine og barnet forstår hva som skjer, mot ting man må gi to-tre ganger og gjerne til en sur og grinete syk unge fra før.
Ingen grunn til å bli ufin! Dersom øye/øre/nesekanalene er åpne, skylles bakteriene videre uten at det danner seg betennelse i øyne/ører.
Dersom barnet hoster, vil nesen automatisk tettes og selv om ikke det er synlig snørr, kan det være tett i bihuler og kanaler.
Dette er ikke noe jeg finner på, men noe jeg lærte av en professor i barnemedisin da jeg gikk på sykepleierskolen. Jeg protesterte heftig og sa bla at nabogutten fikk øyekatarr av en sykkeltur. Men hva skjer når det blåser mot ansiktet? Jo, man lukker automatisk igjen så det er vanskelig å puste, i hvert fall for små barn og noen voksne med refleksene i orden!
Noen ganger skal det ikke mer til før betennelsen er et faktum!
Det var ikke meningen å være ufin, men det finnes ingen dokumentasjon på det du hevder. Jeg har 5,5 års utdannelse innen øye, med blant annet en mastergrad i øyesykdommer, så tror jeg vet hva jeg snakker om. Man kan fint bli smittet med øyekatarr, selv om tårekanalen er helt åpen. Ja, man får lettere øyebetennelse når man er forkjølet og syk, men man har ingen garanti for å ikke bli smittet ved å bruke nesespray/ skylling og holde kanalen åpen.
Deg om det. :) Jeg har også barn vettu og har en totalt annen erfaring enn deg. Barn er forskjellige, og du og jeg er helt sikkert også oppdratt forskjellig.
Nå er det heldigvis ingen som kan tvinge noen til å gjøre noe som helst med sine barn, tvang eller ikke. Barn reagerer da også forskjellig, og en forelder kjenner sitt barn best. Jeg takker uansett for forslaget om å dryppe mens guttungen sover, og det fungerer helt utmerket uten tvang :)
Vel, jeg vet at de som jobber med unger har hverken tid eller kapasitet til å dille med ungene når de må gi medisiner i barnehage eller skole, så det er like greit de er vant til det. Og stakkars de ungene som aldri har opplevd motstand... ikke rart verden er full av navere..
Er det ikke litt vesentlig å lese hva Cyan skriver?
Hvordan få dryppet øynene til en autistisk treåring.
Kanskje han reagerer ekstra sterkt på tvang. Kanskje blir mye forebyggende arbeid ødelagt ved å dryppe øynene ved å bruke tvang.
Dere har så enkle løsninger at jeg er nesten målløs her jeg sitter. Tvang eller kronisk sykdom?
Selvfølgelig finnes det andre metoder enn å tvinge i barna medisin. Og selv om dere påstår at deres barn ikke har lidd under dette, så er det deres påstand. Hva sier barna? Jeg er 46 år og husker fortsatt de gangene jeg ble medisinert gjennom tvang. Nei, jeg er ikke traumatisert, og jeg trenger ikke gå til psykolog. Jeg fungerer helt fint i hverdagen. Men jeg husker det veldig godt, og det er ikke et hyggelig minne. Jeg husker også virkningen av den medisinen jeg ble tvunget til å ta. Jeg ble helt ruset av den, kroppen min sovnet, mens jeg var lys våken. Det var utrolig skremmende, derfor protesterte jeg vilt på å ta den medisinen. Men nei, den skulle inn.
Cyan, jeg kjenner deg jo litt og vet at du prøver alt og er flink med din sønn. Mitt råd er kanskje å ikke søke råd om barneoppdragelse her inne. Ved flere anledninger har jo tvang vært diskutert som den beste metoden, og barna har jo aldri tatt skade av det. Mens bruker man ikke tvang, vil f eks tenna falle ut i en alder av fire fordi man ikke tvang tannbørsten inn i munne på to-åringen.
Min jente har aldri blitt utsatt for tvang. Likevel spiser hun fisken sin, tar medisiner når hun skal det, er smart, klok og hyggelig å ha med å gjøre.
Ja, jeg skjønner vel at barneoppdragelse er like greit å holde seg unna å diskutere ;) Men jeg fikk da et godt råd om å gjøre det mens han sover. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt den tanken før :p
Så foreslår jeg at vi legger barneoppdragelsesdiskusjonen død nå. Det er tross alt ikke det denne tråden skal handle om (selv om jeg er like skyldig i å la den diskusjonen utarte).
Men da var det jo flaks for deg at du fikk verdens mest perfekte unge da :rolleyes:
Endel av oss andre har vokst på den motstanden vi fikk, og for egen del er jeg glad for at jeg ble tvunget til ting. Det finnes nok av dem som ikke gidder pushe ungene sine, og det er hvertfall omsorgssvikt.
I de fleste tilfeller er det jo helt unødvendig å utøve tvang på unger. Kommunikasjon løser mye. Sønnen min var mye syk da han var liten, inn og ut av sykehuset. Ved å forklare om og om igjen at medisin, sprøyter og leger gjorde han friskere forstå han det og tok imot behandling frivillig. Selvsagt må man tvinge hvis ikke noe annet går, for barnet må jo bli friskt, men jeg synes det er mye smartere å prøve andre metoder først, samtidig som man er bestemt. Blir jo bare verre hvis de føler seg presset.
Jeg er uenig i påstanden om at hvis barn ikke opplever tvang så blir de navere. ;) Men det er forskjell på tvang/press. For eksempel: Sønnen min trenger ikke spise ting han ikke liker her hjemme, men jeg har sagt at avtalen må være at når han er på besøk hos andre så skal han spise det han får servert, da dette har med høflighet å gjøre. Det funker veldig bra. Han må smake på ting hjemme, men trenger ikke spise opp. Er han på besøk klarer han å spise en champignonbit selv om han ikke liker det. Poenget mitt er at det går an å sette krav uten at det er direkte tvang og snakk om å dytte ting ned i halsen deres.
Ja, men det var jo nettop det jeg sa tidligere at det er forskjell på de tingene man nå gjennom flere ganger og som blir mer eller mindre rutine, og enganstilfeller ved f.eks akutt sykdom. Har selv en toåring som er født prematur og som har måttet få vitaminer og jern siden fødsel til ett år, og nå får han astmamedisiner i vinterhalvåret så jeg har godt over middels erfaring på dette i forhold til de som har et barn som sitter pent og tar hostesaften sin en gang i året. :rolleyes: og sånn til daglig går det jo som smurt, men innimellom er det en dårlig dag med krangling og hyling og nekt. Vi kan selvfølgelig forsøke diskusjoner til ukene kommer hjem, men vet at vi kommer ikke videre da, tvert i mot. Så da er det bedre å få det overstått. (Kjenner selv barn som er små tyranner som resultat av at alt skal diskuteres og de skal vinne hver gang)
Ditt eksempel er som du sier ren høflighet. Men dessverre finnes det mange foreldre som er så redd for å ta avgjørelser på barns vegne fordi de for enhver pris skal unngå tvang at barnets trass alltid trumfer høflighet.
Du kan forsøke å pirke det ut med noe langt, f.eks skaftet på en tannbørste. Ellers skal vel sitron myke opp ting som fiskebein som sitter fast, kanskje det hjelper på det også.
Jeg har den og skal ikke ta den ut før om et år eller så. da for godt.
har ikke merket noe til problemer, så ser heller ikke frem til evt mens igjen osv, da blir jeg nok verre.
Er fortsatt ung nok til å ha perioden min, og derfor tar jeg den ut for å ha mer kontroll på når den forsvinner.
Ikke alle jubler når de tar den ut, liksom.
Tror heller ikke det er så kjapt å få resultat av å ta den ut, dette er vel hormoner som går i kroppen og da tar det mer enn 30 minutt å få dem ut av kroppen og.
Min erfaring er at unger som er vant til å ta medisin daglig / jevnlig gjør det mye lettere og greiere enn unger som må ta det ved "akutt sykdom" en sjelden gang, som man jo ofte må når det gjelder antibiotika.
Guttungen er jo hjertebarn og tok 2-3 sprøyter oralt daglig frem til han var 3 år gammel, var aldri noe problem og det har heller aldri vært noe problem å gå ham til å ta andre medisiner ved behov.
Søstra er frisk som en fisk, men har i perioder vært nødt til å ta antibiotika (halsbetennelser, uvi og lungebetennelse) og herregud for et mareritt det har vært... :rolleyes: Hun takler ikke å svelge tabletter (selv ikke nå i en alder av 13 år) og har derfor vært nødt til å ta mikstur og vi jo alle hvor "godt" de ofte smaker... Men istedet for bare å bøtte det nedpå og være ferdig (og få en sjokoladebit eller noe etterpå) har hun av og til stått en halvtime og sett på medisinglasset og gruet seg. Jada.
Da tenker jeg vi dropper videre diskusjon om barneoppdragelse og medisinering og går tilbake til trådens tema som er å stille spørsmål man ønsker et kjapt og enkelt svar på.
Ironisk nok har jeg fått testet dette i løpet av dagen og kan konstatere at slv om de er vant til å ta medisiner så går ikke nye medisiner helt glatt inn... Spesielt ikke med 40 i feber. Og jeg kan også bekrefte at penicillin som kommer ut er minst dobbelt så mye som det som går inn. :rolleyes: og at arvingen "liker ikke medisin!" Sitat slutt. så for de som får toåringer til å sitte pent og svelge penicillin uten smakstilsetning (jeg grøsser ved tanken selv) 4 ganger daglig vil jeg gjerne ha noen tips?
Har ikke lest det alle har skrevet ang medisin. Men da sønnen min var rundt 11/2 var han på en del lurer og fikk skrevet ut miksturer, ofte kveldsdose på 10 ml. Han spyttet og spyttet.
Vi ble tipset om dråper og det er mye mindre doser. Dette hjalp oss masse. Sikkert ikke alle typer som finnes i dråper, men er verdt et forsøk.
Husker alt ble bedre da vi fikk tabletter istedet for miksturen som han bare spydde ut likevel. Ble knust til pulver og blandet i en ts yoghurt. Smaker ikke godt, men mye lettere. Skylle ned med vann. Mikstur fire ganger om dagen går ikke uansett ;)
Junior har fått dobbeltsidig lungebetennelse og må være hjemme hvertfall 10 dager. Kan jeg få sykemelding av legen for å være hjemme med ham? Eller må vi bruke opp alle sykedagene nå? (Jeg var hjemme 2 dager før vi fikk konstatert det også, så isåfall blir det 12 dager... ) vi er to som kan dele, men det er jo likevel et bra innhogg.
Siden du også har lungebetennelse vil du vel få sykemelding uansett i dette tilfellet. Ellers kan man ikke få sykemelding for å være hjemme med sitt syke barn, men man kan få velferdspermisjon fra jobben (evt. uten lønn). Men dere har jo 10 dager per forelder, så det ville jo bare blitt 5 dager på hver av dere (gitt at du var frisk).
Legen mente jeg kom til å bli frisk over helga bare jeg fikk kommet i gang med tablettene og ikke trengte sykmelding. Ja, men jeg har som sagt allerede hatt 2 dager, så da blir det allerede 7 av mine dager. Syns det er litt mye allerede i januar.... :o. Han får lett luftveisinfeksjoner fordi han har trange luftveiene etter at han ble født tidlig, så vi må nok regne med hvertfall en slik runde til i vinter. Betyr det at vi må være hjemme uten lønn alle de andre sykedagene? Siden jeg allerede jobber 80 % kommer jo det til å merkes fort.
Det skal mye til før man får pleiepenger. Lungebetennelse er etter mine erfaringer ikke under disse kriteriene for da skulle jeg ha fått innvilget pleiepenger mange ganger.
Selv dem som hatt barn innlagt på sykehus er heller ikke nødvendigvis godkjent pleiepenger.
Kan dere ikke søke om å få flere sykedager på grunn av at han er prematur og blir lettere syk? Det fikk vi da poden var liten, han er hjertebarn og ble regnet som kronisk syk. Ironisk nok er han familiens friskeste. :)
Han har vært veldig frisk så langt, med unntak av en lungebetennelse i fjor vinter. Men jeg tenker at om dette gjentar seg i år også og kanskje et par ganger så har vi grunnlag for det.
Jeg hadde også dobbelt opp med sykedager på grunn av at datteren hadde astma og allergi. Vi brukte det egentlig aldri, men det var en utrolig trygghet.
Nei, han er bare under utredning for det og har ikke fått konstatert det. Sannsynligvis bare trange luftveier det også, siden han bare har det halve året.
Er det vanlig å bli dårlig etter å ha trukket en tann?
Trakk en visdomstann i formiddag og nå i ettermiddag ble jeg ganske dårlig form. Svimmel, kvalm, uvell.
Må kanskje legge til at jeg har sinnsyk tannlegeskrekk, kanskje det kan være at spenning, stress og at jeg har grudd meg som gjør det?
Smerter i mellomgulv og utover på høyre side langs ribbeinskanten. I perioder stråling, ellers klem-aktig. Mistenkt syrelekkasje, men gastroskopi viser et lite sår i spiserør, men ingen lekkasje. Galleblære og lever friskmeldt og vel så det. I tillegg er brystbenet hovent.
Hatt det til og fra i 20 år og begynner å bli L-E-I!!! Noen som kan komme med inspill på hva det kan skyldes?
Lille switchen øverst på venstresiden? Som skrur lydløs av/på? Over volumknappene? Den låser vel? Gjør det på min når jeg prøver nå!
(Nehh, gjorde den ikke! Damn, jeg finner det ikke ut jeg heller nå, har aldri prøvd. Instillinger + kontrollsenter? Må være der?)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.