Ei veninne mistet stefaren i kreft for noen dager siden, han har vært i livet hennes i 30 år. Hun mistet også faren i kreft da hun var 6, så det ripper opp i en del og det gikk veldig fort. Jeg lurer på om jeg bør sende en blomst eller noe? jeg er så utrolig dårlig på sånt.
(Vi fikk ikke noe fra noen da sambo mistet sin mor, men i foredrene mine sin omgangskrets sender de alltid noe. Hadde det vært litt nærmere ville jeg gått i begravelsen.)
Jeg ville ha sendt en blomst. Jeg ville også vurdert å gå i begravelsen. En begravelse er til for de etterlatte, så du ville gått dit for henne, uavhengig av hvor nær eller ikke nær du var stefaren hennes.
Send henne en blomst. Og jeg håper grunnen til at du ikke vil delta i begravelsen er at det fysisk er så langt unna? Ikke at du ikke synes du er nære nok i relasjon?
Da mamma døde i forrige uke var det utrolig godt å få sms eller pm på facebook fra både nære venner, og de i litt mer perifer omgangskrets. Litt merkelig å få kondolanser på veggen min på fb, slik at alle kunne lese det som jeg synes var ment for kun meg. Synes også det var veldig fint med de som sendte sms den dagen det var begravelse, og viste at de tenkte på meg på den triste dagen. Og de som var i begravelsen fordi de kjente meg, og ville støtte meg, selv om de ikke kjente mamma noe særlig.
Hadde nok også sendt blomster, eller en annen gave. Fikk f. eks en utelykt med lys, og et lysfat med kubbelys på, som varmet like mye som blomster. Så kommer det også litt an på hva som står i dødsannonsen, om det står at de ikke ønsker blomster, eller om de ønsker en gave til et spesielt formål. Vi ønsket pengegave til kreftavdeling på sykehuset her, og tok opp kollekt i begravelsen til dette formålet. Fra noen som ikke hadde anledning til å komme i begravelsen, og som ellers hadde gitt oss blomster, sendte/ kom til en av oss i familien med et kort med penger, som vi igjen tok med til kollekten.
Hei, har vi en tråd for irritabel tarm? Vet at mange her nevner magetrøbbel på mange måter, men har vi en samletråd for det? Vil evt lage en, hvis det er OK.
Etter tips her fra BenteR om FODMAP, så har jeg fått et mye bedre liv. Evig takknemmelig til BenteR.
Rimelig sikker på at de har en frysetørret versjon også! Dog er det mange år siden jeg krøp til korset og kjøpte kaffetrakter, så kan jo hende jeg husker helt feil. :rolleyes:
Etter å ha trålet Coop i dag, og til slutt spurt og blitt vist en diger, stek-formet klump i frysedisken da jeg ba om hjelp- hvor får jeg tak i lever? Sånn i pølseaktig form som kan kokes/trekkes (fremgangsmåte tenkte jeg å google, men tar i mot tips på det også)?
Katten forlanger familiemiddag til helgen, og siden verken typisk "kattefisk" eller Whiskas frister meg, tenkte jeg å overraske med en av hennes andre yndlingsretter, som jeg også liker- lever. Storfe, lam, sånn hva som nå enn er lettest og billigst å få tak i.
(Utover Coop har jeg stor Rema og Spar-butikk med ferskvaredisk i gangsavstand)
Sjekk REMA, mange av dem har frossen storfelever i biter. På den lokale CoopMAX'en har jeg sett kylling- og svinelever (men kanskje jeg bor i lever-spise-land... hva vet jeg).
Hva kan erstatte avocado i en rett? (til ei som ikke tåler det) Skal være kaldt, skjært i terninger. Kan jeg steke squash i litt olje f.eks? For konsistensen og den litt fete motvekten til sitrus i retten
Lager jelloshots (:p), og lurer på - stivner geleen fortere i dramglass enn i, la oss si, en bolle? Og dersom jeg putter det i fryseren, hvor lenge bør det stå? (Mener å ha lest et sted at å sette geleen i fryseren gjør at den stivner på ca halve tida ...)
Takk, begge to! Traver til Rema i kveld- gårdsslakteri må jeg nok ut av byen for å finne, så ser om noe er frakta til butikk for meg først. :D
Nord-Norge BØR jo være lever-spise-landsdel, "mølje" (torsk, lever og rogn, er det vel?) er jo noe mannlige venner på facebook har kommentert at fremtidig kone må kunne lage-sånn fremfor alle andre egenskaper. :D
[url="http://www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Noen som tar ekstra tislkudd av mangan? Jeg ser det henger sammen med opptil flere diffuse ting jeg merker (f.eks balanse), så lurer på om dere har hatt effekt?
Jeg lurer på hva som er godt for håret?
Har tynt hår i pannen, nærmest babyhår, og skulle gjerne hatt det litt tykkere..
Vil gjerne ha tips om matvarer som hjelper, hvis det er noe.
Prøvde noe pulver som skulle hjelpe på hud.negler-hår og ledd, men tror jeg slutter med det. Har fått litt røde flekker i ansiktet, usikker på om det er pga pulveret, men det er det eneste nye jeg tar..
Har også brukt Bio Oil noen uker, siden Mai, men tror ikke det er grunnen.
Jeg har god erfaring med Lakserolje. Får håret til å vokse fortere og tykkere. B-vitamin er også viktig - håret blir sist prioritert, så det er viktig å få i seg nok.
Ikke vet jeg, men jentungen min hadde skikkelig fjon-tynt hår da hun var liten, frem til hun var 7-8-9 år kanskje. Nå er hun 14 og har enormt tjukt og kraftig hår! Hun er en skikkelig karbo-unge... ;)
I føljetongen rare ting som skjer i krioppen min har det dukket opp et helt nytt fenomen (Eller, jeg har hvertfall ikke sett så konkret sammenheng før):
Hvis jeg harøer på musikk/Radio/lydbok med headsett på/i bare ett øre blir jeg akutt og voldsomt svimmel. :confused: Noen som har vært borti lignende og kan forklere hvorfor?
Trenger man oppholdstillatelse for å bo i et EØS-land, spesifikt England, som (uføre)pensjonist?
Jeg blir ikke klok på informasjonen jeg blir gitt - noen steder står det at man ikke trenger å gjøre noe, andre steder står det at du må søke om ditt og datt, jeg er griseforvirra, og den Norske ambassaden kunne heller ikke svare på noe som helst.
Det er vel antakelig NAV og den britiske ambasaden du i så fall trenger å spørre om det?
Nav for å ikke gå i folketrygdfelle og den britiske fordi det er de som forvalter opphold innenlands... (Og nei, jeg tror ikke du trenger det som et ledd i Schengensamarbeidet, men jeg VET ikke.)
Alt i Norge er tatt hånd om, er på andre siden av dammen jeg har trøbbel :o Ikke for det, jeg spørte og gravde da jeg tok hånd om papirarbeide og telefonsamtaler der hjemme, men svært få som kunne svare meg på noe som helst egentlig. Jeg TROR heller ikke jeg skal behøve oppholdstillatelse, men jeg liker nå å være sikker, og virker som om ingen kan gi meg et sikkert svar. :(
Jeg synd det hjelper veldig å bruke hårskum! I vått hår. Føn eller lufttørk. Så børst håret. Lykke til :) ps, om du har veldig lite hår i pannen, hjelper det kanskje ikke med hårprodukt...
Nei, har ikke snøring på hva det heter eller noe som helst, og er jo ingen som kan fortelle meg hvor jeg skal henvende meg (mener ikke dere her på forumet, dette er et forsøk i ren desperasjon :p tenker på de som jobber i det offentlige).
Jeg lurer på hvorfor ting som har vært ikke vil slippe taket....
Siden ene poden har ms og den andre asperger tenker jeg hele tiden på hva jeg kunne gjort annerledes den gang da...
eh nei, tror ikke jeg har problem med det? :confused: hehe.. Hvordan virker det da? Har lavt stoffskifte, så det kan jo spille inn, men testosteron? nei det vet jeg ikke noe om...
Husker ikke om du har sagt det, men sjekket med den norske ambassaden der borte? Ellers er sjømannskirka ofte behjelpelig med å formidle kontakt og vet litt av hvert.
Med lavt stoffskifte er det svært sjelden man har overskudd av andre hormoner. Men det er vanlig med tynt hår. Så det kan nok være derfra det skriver seg? Da er nok kosthold, vitaminer og mineraler generelt det beste du kan prøve, vil jeg tro. B-vitaminmangel er relativt vanlig sammen med lavt stoffskifte iallfall.
Synes du skal finne noen å snakke med om det, jeg. Familieterapeuter eller coacher kan ofte hjelpe med sånne rent personlige ting også. Min erfaring er iallfall at det ofte er overraskende lite ballspill med en utenforstående som skal til før man ser en del ting fra andre vinkler enn før og får "landet" ting. Brukte terapeut aktivt for å forsøke å berge ekteskapet. Det hjalp ikke, men jeg fikk iallfall bearbeidet masse og lært mye om meg selv og mine holdninger oppi det. Og jeg tror - hjelp til å komme mer rakrygget ut av det.
Husk at sånne ting ofte setter seg rent fysisk også om man ikke klarer å kverne seeg gjennom det ...
Det som har vært får man ikke endret, men man kan ta med seg erfaringene og gjøre det beste ut av det med den kunnskapen man har fått. Og tenk hvor mye bedre stilt du er til å hjelpe dem enn de som ikke kan noe om hvor viktig kosten er ift til slike sykdommer.
:klem: Virker som dine to poder blir fulgt godt opp av en engasjert mamma, tror personlig det hjelper dem-og deg- lite om du klandrer deg selv for fortid:oDu får liksom gjort lite med den. Stå på videre:)
Kanutten sa:
Jeg lurer på hvorfor ting som har vært ikke vil slippe taket....
Siden ene poden har ms og den andre asperger tenker jeg hele tiden på hva jeg kunne gjort annerledes den gang da...
Huh... Jeg fant noen eksempler på YouTube og testet. Først begynte jeg å skjelve noe voldsomt, så ca fem min uti fikk jeg intenst vondt i kneet! :eek: gang nr to uteble skjelvinga, men da var det eggstokkene som Knøt seg, og løsnet så snart jeg sluttet å høre på det. Spesielt, mildt sagt! :eek::eek:
Det er vel få foreldre i verden som ikke tenker at de kunne gjort noe annerledes (synes det som for meg, selv om jeg ikke har barn selv og uttaler meg utifra det jeg hører fra andre), og når noe skjer med barna blir jo selvsagt dette forsterket veldig. At du klandrer deg selv i så stor grad har kanskje med at du ikke har forsonet deg med det som har skjedd dem (skjedd dem, ikke noe du har forårsaket), du kan være i en sorgprosess enda.
Sorg er ikke en proaktiv prosess, og for å "komme over ting" er ikke alltid tid nok hjelp, eller rask nok hjelp. Som noen sa over, kan nok terapi være en god ide, for å fremskynde prosessen med å forsone seg med ting (og deg selv :) )
[url="http://www.pinterest.com/pin/create/extension/"][/url]
Du behøver ikke gjøre noe som helst :-)
Dvs, du må jo melde flytting til Folkeregosteret i Norge, og du vil bli sjekket opp en gang pr år i form av en erklæring om at du fortsatt er i live siden du mottar uføretrygd.
I England er det bare å slå seg ned, vi kommer inn under reglene for EU.
Etterhvert vil du nok behøve National Insurance Number bla for å bli medlem i NHS, men det er ikke noe som haster
Hjertelig takk for svar! Men er du helt 100% sikker på at jeg ikke trenger å foreta meg noe? :D
Og takk for at du sendte meg i retning NHS, jeg hadde tenkt å bare gå ned til legekontoret her, for å finne ut åssen jeg skal få meg lege her i landet :p
Jada, jeg er helt sikker!
Mht lege, det er bare å gå til nærmeste legesenter og be om å bli satt på listen, ikke noe problem.
Det er kommet et skjema der dere bor ( skal bo?) fra det lokale Council. Det skal fylles ut og returneres - vanligvis før 1.okt - og dermed er dere inne i systemet.
Vær også obs på når dere åpner konto for gass, strøm, tv - lisens at dere IKKE
Velger å betale over nettbank. Få regningene i posten! For de første årene er en husholdningsregning i ditt navn og din adresse en type legitimasjon mange krever. ( Ikke spør meg om hvorfor)
Og så er det Council Tax, hvis dere ikke allerede har fått den så sørg for å få ordnet med den. Det er eneste regning man kan få fengselsstraff for ikke å betale
Oi, her var det mye nytt! Der vi bor, er det min bedre halvdel som holder kontroll på regninger og den slags - jeg bare overfører penger til hans konto hver måned for å dekke min "halvdel" (han er britisk, så var enklest slik), så husholdningsregninger får jeg ikke i mitt navn :/
Jeg har ikke fylt ut noe selv til council, men vet helt sikkert at vi betaler council tax, så kjærst har nok registrert seg (han har bodd på denne adressen noe lenger enn meg), så får høre om han vet hvordan jeg slenger meg på..
Tusen, tusen takk for tilbakemelding! Skulle gjerne gitt deg en skikkelig klem, du aner ikke hvor deilig det er å endelig få noen håndfaste svar!:D
At du f.eks betaler forsikringen på en bil er også grei legitimasjon. Pass på at regningene ikke er for gamle (max 6 mnd, tror jeg) når du skal bruke de.
Coach koster mange penger, og ikke minst tid! Derfor jeg spør her, noen må jo ha vært borti noe av dette. Og jeg sa vel ikke at det var meg selv, eller slankeprosessen? Slike ting er jo ofte ganske generelle.
Jeg har aldri vært typen til å sette meg ned å analysere hvorfor jeg har gjort feil/sabotert noe, men heller tatt det som en av de mange tabbene jeg gjør, og kommer til å gjøre, og så gått videre.
Mitt motto er at det er så mange tabber jeg kan gjøre at jeg helst ikke vil gjøre samme tabben to ganger. Jeg gjør heller en ny neste gang.
Jeg har tidligere hatt en fantastisk coach som lærte meg en viktig ting; å stole på meg selv og mine instinkter. Er du trygg på deg selv og glad i deg selv, så vil du ikke ødelegge for deg selv.
Ødelegger du for deg selv, så vil jeg tro at du enten ikke er glad i deg selv eller trygg på deg selv, og da er det den biten du må jobbe med.
Da anbefaler jeg å jobbe med å få opp selvrespekten og egenkjærligheten.
Hadde det vært for eksempel barnet ditt som ødela for seg selv gang etter gang, så ville du ha lært ham andre måter å gjøre det på og forhåpentligvis gitt ham den kjærligheten og støtten som skulle til slik at han selv forstod at han KAN og han er flink;
nå er det deg selv du må gi den støtten og oppmuntringen!
Joda, det er jo fint og flott i en perfekt verden. Og sikkert et mål langt der fremme, om enn utopisk. Poenget er hvor man starter? Hvilke sprøsmål åpner for refleksjon, uten å værte kritiske?
Og som sagt er det ikke bare til meg, uten at jeg trenger å gå inn på hva og hvorfor. Dere leser spørsmålene mine VELDIG med briller farget av mine andre kommentarer syns jeg. Er det mulig å være saklige og objektive?
For å være saklig;
om noen gjør samme tabben om og om igjen og saboterer for seg selv, så må vedkommende få bygget opp sin egen selvrespekt, trygghet og egenkjærlighet.
Ingen på et forum kan løse et slikt problem; vedkommende det gjelder må aktivt jobbe med seg selv.
Siden du tydeligvis tenker på en konkret person med konkrete tabber/saboteringer, og jeg ikke aner hva du prater om, kan jeg ikke gi et konkret tips.
Såvidt jeg vet er det ikke et magisk spørsmål man kan stille til noen som ikke medfører at vedkommende føler det som kritikk, siden spørsmålet i seg selv vil være kritikk. Kritikk er jo nettopp at man mener noen gjør noe feil og vil at vedkommende skal rette på det......
Jeg ville nok heller rost veldig de tingene vedkommende gjør som er bra og ikke stilt spørsmål ved det man ikke er fornøyd med. Gradvis ville jeg gjort ting på en måte som ikke saboterer for å gi vedkommende en mulighet til å se andre måter å gjøre ting på.
OK, la meg spørre anderledes da. Hva vil en coach spørre om om man går til dem og sier Hei, hvordan endre uønsket adferd?
Altså hva er åpningsspørsmålene de stiller?
Selvrespet og egenkjærlighet osv er litt vel svevende syns jeg, og umulig å angripe i det daglige. :rolleyes: For en enkel bonde fra landet som meg blir det rett og slett litt pompøst...
Da jeg gikk til coach (halvtannet år, betalt av NAV) var det lite spørsmål som ble stilt, det var mer som en samtale mellom venner.
Jeg ble oppfordret til å fortelle selv for deretter å selv finne løsningene.
For eksempel:
"Heisan, hvordan har du det i dag?"
"For så vidt ganske greit, men jeg er trett etter den lange kjøreturen"
"Planlegger du å shoppe når du først er i byen?"
"Nei, i grunnen ikke. Skal innom innvandrerbutikken, men ellers ikke noe annet. Jeg er liksom ikke typen som liker å svinse i butikker"
"Hva er det du ikke liker med å gå i butikker?"
Dermed hadde jeg fått et spørsmål jeg måtte tenke litt over; jeg liker ikke butikker og har aldri gjort det. Mye mennesker på et lite område får meg stresset. Det er mange lukter og allergien pleier ofte varsle om at den er der. Ofte er det varmt og ikke minst er jeg redd for å rive ned noe, spesielt etter at synet sviktet.
Etter at jeg hadde kommet frem til et svar (jeg fikk alltid tid til å selv reflektere frem svaret i stedet for å få ord puttet i munnen eller få samtalen styrt mot et svar) kom gjerne neste spørsmål.
"Hvordan gjør du når du f.eks. trenger nye klær da?"
"Jeg velger nettbutikker"
"Så da har du funnet en grei måte å gjøre det på. Så bra! Da er ikke shopping noe problem for deg"
Så gikk samtalen videre. Vi kunne prate om f.eks. sommerferien som snart kom eller kanskje en invitasjon jeg hadde fått til et eller annet, husarbeid, familie, venner og hver gang det var noe jeg sa at jeg ikke likte eller unngikk ble spørsmålet stilt slik at jeg selv måtte reflektere frem svaret og deretter en oppmuntring fordi jeg faktisk hadde funnet en måte å gjøre ting på som jeg trivst med.
Poenget er, at iallefall min coach, aldri stilte kritiske spørsmål, la ord i munnen min eller prøvde å presse frem svar hun ønsket å høre. Alt foregikk i mitt tempo der jeg selv måtte bruke de små grå for å finne løsninger og svar som passer meg og av og til oppdaget jeg jo at når jeg fortalte ting at jeg absolutt kunne gjort det på en annen måte. Ergo hadde jeg selv gitt meg et svar på hvordan jeg kunne forandre på noe, og det er mye lettere og forandre noe når man selv vil det.
Jeg er margebisk og rystet!! En jeg jobber sammen med blir mest sannsynlig langtidssykemeldt. Vi andre begynte da å snakke om behovet for vikar. Kjappe tastetrykk viste at nav har flere på jobbsøkelista si som har det vi søker. Jeg viser søket til et par andre og får som svar at de vil ikke ha navere for de er ikke ressurssterke????? De ville heller finne noen som ikke var hos nav. Hvor finner man dem da?? Fikk hakeslepp helt nedi gulvet jeg! Hårreisende spør du meg.... Eller hva mener dere??
Skulle ønske jeg var kjappere både i tankegangen og kjeften for jeg kom på nå nettopp at den de ønsker som vikar går uten jobb fordi hun ble oppsagt. Vet ikke om hun er på nav, mest sannsynlig, men det er liksom bedre med en oppsagt person..
Det hadde nok ikke fungert for meg. Jeg liker når ting er rett på sak og ikke mjakling rundt grøten. :o
Jeg har hatt er par veldig gode coachingrunder i jobbsammenheng, men jeg kommer selvfølgelig ikke for mitt bare liv på hva de brukte som innfalsport. Men det er ikke helt overførbart heller, for hvertfall den ene runden var på en hel avdeling ikke enkeltvis. Men hun vi hadde der vi gikk en-til-en var veldig direkte og la ingenting i mellom og det fungerte best. Var ikke redd for å spørre (gjerene flere ganger) hvorfor man gjorde så dårlige valg f.eks. (men litt uti samtalen da), i stedet for å la oss komme opp med en rekke dårlige forklaringer.
Familieterapeuten jeg gikk til (de hadde både par- og en-til-en-sessions) vekslet mellom "fortell om" (og da gikk det gjerne på oppvekstforhold, familieforholdene hjemme, etc - antakelig for å danne seg et bilde av meg som person) og deretter spørsmål om hva jeg syntes var viktig ... både for samlivet spesielt og livet generelt... hvilke egenskaper jeg så ved hver av foreldrene og omgangsformen med imellom som jeg gjerne ville videreføre innen vårt forhold. Hvordan konfliktløsningen dem imellom fungerte etc.
Dette ble så brukt som innfallsport for analyse av hvordan jeg og min mann (nå X) hadde det sammen, og hvordan man kunne nå et sted med god kommunikasjon. Samt at i de timene hvor vi var samlet så tok man opp "familiekulturforskjeller" innen blant annet konfliktløsning og det var mye forsøk på å formidle forståelse og respekt for den andres reaksjoner og prioriteringer.
Nå funka ikke det for oss som par (det var for mange dype forskjeller om hvor/hva vi vil med livet, og hvordan man når dit), men jeg syntes jeg lærte veldig mye om meg selv og om mitt reaksjonsmønster oppi det.
Vet ikke om dette kan bidra noe Carisma. Veldig vanskelig å bidra konkret når problemstillingen ikke er mer konkret. :)
Jeg synes det er forferdelig. De fleste av oss vil være innom NAV ila livet... og det finnes alle typer hos NAV.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.