Gerd sa for 12år siden:

Man kan lure....

Ring lege!

Kanskje sa for 12år siden:

Ville nok ha ringt lege ja ! De kan best tolke symptomene ... (selv om man kan lure enkelte ganger ...).

Beklager at jeg startet en diskusjon.

langaard sa for 12år siden:

Signerer, ring legevakta:ja:

Supera sa for 12år siden:

Som andre sier, javisst kan klokka begynne å tikke nå. Hva med adopsjon? Jeg har også litt angst for å føde (og for å være gravid), så jeg vurderer adopsjon hvis jeg en gang skal ha barn. Ikke er jeg så glad i bittesmå barn heller, så det må jo være genialt å få dem som ett-toåring, tenker jeg.

:confused: Jeg fikk det motsatte da jeg jobbet i barnehage i 1,5 år. Det var jo så mange herlige barn! Ikke det at jeg ble rugeklar, men jeg tenkte at det ville være koselig å ha barn en gang i fremtiden. Men så falt jobben veldig lett for meg. Jeg følte at jeg fikk betalt for å leke, jeg. Jeg kan ikke ha vært så veldig dårlig, fordi jeg fikk best karakter da en spesialpedagog vurderte oss. Og moren min nr 2 faktisk, hehe. Men jeg tror noe av grunnen til at jeg gjorde det bra var at jeg ikke hadde fått med meg at hun skulle vurdere oss. Så alle andre gikk rundt og var nervøse og jeg var mitt rolige selv. Jeg fikk ikke med meg at hun var spesialpedagog en gang. Jeg trodde det var ei ny som skulle begynne som bare skulle observere første dagen, haha. Plutselig drar hun meg ut på gangen fordi hun bare måtte fortelle hvor bra jeg var med barna og at jeg hadde løst et problem på en fantastisk måte. Jeg bare: "Eeeeh, OK? Takk?" og tenkte "What the...? Sært. Hvem er du egentlig?"

Jeg har hele tiden sagt at det er viktig for meg å være etablert før jeg får barn, og det er jeg jo nå med hus og god jobb. Men mangler en mann da. :geip: All ære til alenemødre, men jeg vil IKKE være det.

Har du virkelig aldri tenkt tanken at enkelte ting hadde vært lettere uten barn? Det er de tingene man fyller livet mer med når man ikke har barn. ;) Man kan gå på besøk når man vil,
man kan få besøk når man vil,
man kan trene når man vil,
man kan shoppe når man vil,
man kan reise hvor man vil,
man kan jobbe med hva man vil,
man kan jobbe så mye overtid man vil,
man kan feste så mye man vil,
man kan studere hva man vil (og kommer inn på) og så videre.

Nesten alle mine venninner er småbarnsmødre. Dæven så bundet man blir på kveldene da. Jeg besøker som er regel ei og ei venninne fordi de er ofte stuck i hver sin stue. "Sorry Connie, jeg var hos deg sist. Jeg tenkte å besøke Tina i kveld." :geip: Og så foreslo jeg en langhelg til Barcelona med venninnenegjengen min og de ser på meg som om jeg er et romvesen. Er en langhelg planlagt nesten ett år i forveien virkelig helt umulig å få til? Det er da jeg kjenner at jeg er glad for at jeg er barnløs!

nellie sa for 12år siden:

Er

Litt diskus får denne tråden tåle.

Dere burde ringe legevakta og spørre der.

Sugarpill sa for 12år siden:

Kanskje en idé å dele denne tråden og lage en egen "hvem kaster bort livet sitt, de med barn eller de barnløse-tråd"?

Annala sa for 12år siden:

Takk ElisaT :) Da stemmer det sikkert med ca 1.8 kg da, tror jeg leste det et sted også. Leser og leser vettu, og plutselig blir man helt superforvirret og husker bare bruddstykker....hihi

Apropos lesing/forvirring.... Fikk også med meg at enellerannen skrev at det ikke er bra med for mye inntak av paranøtter, noen som vet om det stemmer? Evt hvorfor? Jeg liker paranøtter bedre enn feks valnøtter, mandler eller hasselnøtter og inntaket er nok ganske stort ;) Er jo så godt hvis jeg fyser på noe, eller bare er littebitt sulten, eller sitter og skriver/leser her inne eller...eller...hehe

Gerd sa for 12år siden:

Ser du går på ketolysekuren, da er det begrenset hvor mye du bør spise av nøtter, pg.a karbohydratinnholdet :)

Paranøtter er et godt alternativ, siden det bare inneholder litt over 3 g. karbohydrater pr. 100g. :)
www.matvareguiden.no/sokemaskin.asp?search=paran%F8tter&type=matvare

For mange er inntak av nøtter også en årsakt til at vekta stopper opp.

ElisaT sa for 12år siden:

Bare hyggelig :)

Paranøtter inneholder mye selen, og det er derfor du ikke skal ha i deg for mye av det. Med 2 paranøtter om dagen dekker du selenbehovet, har jeg lest.

Vent, etter litt "graving" fant jeg denne tråden her, der står det meste. Det er så kjekt med et slikt informativt forum!

TrillTrall sa for 12år siden:

Jeg er skilt, har ny kjæreste, ungene er ca. 50/50 hos pappan og meg. Jeg har det som plommen i egget! Noen fordeler må man jo ha som skilt deltids-alenemamma også. :)

Annala sa for 12år siden:

Takk igjen, og til deg Gerd. Aldri no problem å lure på noe her inne <3 (selv om jeg har hørt at det ikke er pent å lure seg på...)

Hmmm, ser ut til at jeg nok må begrense inntaket litt ;) kanskje... men hva skal jeg spise da a, når jeg kjeder meg og ser på tv om kvelden feks...tenke tenke, kanskje gå over til noe sunt :p Eller drikke vann så jeg overser fysinga, men heller løper på do hele natta...hihi Det ska ikkje vara enkelt nei :(

Gerd sa for 12år siden:

kanskje det kan være greit å kutte ut den vanen med småspisingen.
ikke putte noe i munnen hele tiden. Heller spise et godt måltid, så du blir mett, og finne på noe fysisk å gjøre når "raptusene" av fysing slår til :ja:

Annala sa for 12år siden:

Fordeler og ulemper ved det meste ;) Jeg hadde samboer, fikk to barn, og forholdet tok slutt. Ville ikke ha flere barn og ga veeldig klar beskjed til evt nye kjærester. Så traff jeg en fyr, med ei datter, som ønsket seg flere barn....oki sa jeg, hadetbra og lykke til ;) Kan jo hende du ombestemmer deg sa han? Nope, kan jeg ikke tenke meg svarte jeg. Kjærester ble vi, flytta sammen, barna bodde annenhver uke hos oss og pappan/mamman, tida gikk. Spurte etter tja, kanskje to år, var det ikke så at du Skulle ha flere barn a? Neeei sa han, har det jo så godt som vi har det :D

Må ærlig innrømme at når det røyk mellom meg og pappan til barna var det ett veldig nederlag, ville jo så gjerne at barna skulle slippe å være "skilsmissebarn". Men både de og jeg, og pappan, mener at det likevel ble det riktige valget.

Nå er jeg gift med han som absolutt ville ha flere barn, vi kjøpte en hund i stedet....hehe Helgene tilbringes stort sett på enellerannen motorsportbane i sommerhalvåret, sammen med x'n og hans samboer og alle våre barn. Livet er herlig dere, og barna syns det er helt flott å ha dobbelt sett med foreldre de kan mase på....tjihi, bare en liten solskinnshistorie :p

Annala sa for 12år siden:

Jeg småspiser ikke altså, går fort en halv pose paranøtter om kvelden :p Men joda, lover å skjerpe meg :engel_ikk

TrillTrall sa for 12år siden:

Solskinnshistorier liker vi! :) Lille Gubben har ikke barn fra før, heller ikke barnas bonusmor så de er gruelig bortskjemt med en drøss voksne som har bare dem å ta vare på og gi masse kjærlighet til. :hearts:

Hos oss var det ikke noe spørsmål om flere barn eller ikke, jeg er nemlig sterilisert (av medisinske årsaker) så den saken var helt grei. Dette snakket vi selvfølgelig en del om før vi tok sjansen på å satse på hverandre da - og vi har ikke angret en eneste dag! :love: :hearts:

Annala sa for 12år siden:

:love::heia:

Dietta sa for 12år siden:

Nå har hjernen min lørdagsfri..... :mad:
Hva pok.... heter fiberhusk på engelsk :confused:

langaard sa for 12år siden:

psyllium seed husks:confused:

Dietta sa for 12år siden:

Jeg kom på det til slutt :D

Hvis du fjerner seed, så har du det :p

Supera sa for 12år siden:

Jeg har et punkt langt nede på høyre side i bakhodet som når jeg trykker på det, så slapper hele kroppen mer av. Er det normalt, eller er det bare meg? En gang nakken hadde låst seg helt så klarte jeg å bevege hodet helt fritt så lenge jeg trykket på det punktet og med en gang jeg slapp så var nakken låst igjen. Jeg begynte å trykke på det en dag jeg kjente at det trykket der. Det trykker ofte på det punktet. Det gjør litt vondt å trykke på det, men også godt fordi hele kroppen slapper mer av.

smgj sa for 12år siden:

Høres ut som du kanskje har en muskelknute der?

Dietta sa for 12år siden:

Lurer på når importblomkålen kommer i butikkene jeg.... Regner med at det er norsk "kvalitetsmat" som har rådet i en god stund nå.
Veldig små og veldig slappe blomkål - er drittlei av å ikke finne noen store og fine som strutter skikkelig :mad:

smgj sa for 12år siden:

Tar nok en stund til... Har du forresten lagt merke til at vi "får" mer og mer blader med blomkålen? (Gjelder såvidt jeg kan se uavhengig av opprinnelsesland.) Regner med at "noen" har skjønt at et par blader ekstra gir noen gram ekstra som gir noen kroner ekstra når det bare gjelder mange nok kål... :mad:

Rin sa for 12år siden:

Kan man ha urinveisinfeksjon eller lignende uten den typiske svien ved vannlating? Jeg har mega-dehydrert-hodepine etter et døgn med sånn hundre tusen tisseturer - og "støl" smerte i underlivet, men ikke svie, altså.

Carisma sa for 12år siden:

:ja: Akupunktur rett i det punktet vil kunne gjøre underverker for kroppen din. Min fysio satte det på meg, og det var virkelig en aha-opplevelse. Det punktet går nå under navnet roten til alt ondt, og hver gang det blir større er det rett til manuellterapeuten min.

Ja, det kan sitte lenger opp. To veninner av meg har endt på sykehus med nyrebekkenbetennelse pga at de gikk med UV uten svie. Sjekk det ut ASAP!

smgj sa for 12år siden:

Ja.

Dietta sa for 12år siden:

Jepp, det har jeg lagt godt merke til ja...... blir rett og slett drittforb..... når jeg handler. Og vi skryter av norsk mat - og nå settes impportavgiften opp også (ikke blomkål enda da, men det kommer vel det også) :realmad::realmad:

Carisma sa for 12år siden:

Hvis man havner i den samme blindgaten i livet gang på gang, selv når det så ut som man var virkelig langt unna. Hvordan kommer man ut av det destruktive mønsteret? Må man tilsutt bite i det sure eplet og snakke med noen profesjonelle, eller kan man klare å endre ting selv?

Rin sa for 12år siden:

Blah, ok. Takk for svar. :p (Benytter "vente og se"-metoden i noen timer til, tramper sikkert ned til legevakta når tålmodigheten tar slutt)

Photobscura sa for 12år siden:

Enig med Carisma! Får sjelden UVI, takk og pris, men de to gangene jeg har fått det som voksen var det én gang helt uten symptomer, og gikk til nyrene (som er det mest smertefulle jeg har opplevd, ever!), andre gangen var det akkurat så mistenkelig som du beskriver (ingen sviing, bare småskvetting døgnet rundt og sånn) at jeg rakk å knipe det før det gikk for langt, så jeg ville ha sjekket det ut, ja.

Furine sa for 12år siden:

Carisma, snakk med profesjonelle!

Dietta/smgj: Jepp, eg plukkar dei ofte vekk, og kastar i butikken.

Supera sa for 12år siden:

Aha! Kanskje det er det, ja. Snart 10 år siden jeg "fant" punktet da. Det var da jeg bodde på studenthjem og ikke gadd å ta med meg egen madrass. Madrassen var altfor myk for meg og jeg fikk litt vondt i ryggen. Og denne muskelknuten. Siden har jeg måtte knekke opp ryggen titt og ofte. Og i det siste har jeg måttet knekke nakken mye. Burde kanskje latt en profesjonell knekke på meg snart? Har jo tenkt på manuellterapeut, men det har ikke blitt noe enda.

Driver manuellterapeuter med akupunktur også?

Supera sa for 12år siden:

Av det jeg har hørt fra deg før, så høres det ut som at du har noen issues. Så jeg tror det hadde gjort godt med litt profesjonell hjelp som kan hjelpe deg å finne ut av ting. :klem:

smgj sa for 12år siden:

Tilsluttes. Man kan klare å ordne opp i mye selv, med tiden - men min erfaring er iallfall at det å få profesjonell hjelp ofte gjør unna saker mye raskere og mindre smertefullt. (Man behøver ikke å gjøre alle feilene/erfaringene selv, lissom - man kan faktisk lære av at noen andre har gjort dem før og tenkt igjennom saker og ting.)

BenteR sa for 12år siden:

Noen som vet hva som skjer i bena mine; jeg klør, blir liksom blemmete i huden og så kommer det i løpet av minutter svære svarte blåmerker som er skikkelig ømme som om jeg har slått meg skikkelig?
Både lår og legger ser ut som jeg har fått meg en kraftig omgang juling....
Jeg har altså ikke klødd så mye/hardt at det skulle kunne gi blåmerker, og disse er i tillegg svarte.

langaard sa for 12år siden:

Aner ikke, men det hørtes skikkelig skummelt ut:eek:
Kom deg til legevakta!!:klem:

vaskeklut sa for 12år siden:

Dette var det første jeg også tenkte på! Kom deg til legen :eek:

BenteR sa for 12år siden:

Skal til legekontoret i morgen tidlig for og ta nye stoffskifteprøver; får høre om en av legene gidder sjekke meg da....
Takk for klemmen! :klem:

smgj sa for 12år siden:

Du kan få en av meg også - og lykke til på veien. :klem:

langaard sa for 12år siden:

Kan du ikke ringe og snakke med de på legevakta iallefall:ja:

Dietta sa for 12år siden:

Tiltredes :klem:

Lillemy71 sa for 12år siden:

Ikke se på det som et nederlag (bite i det sure eplet) å få profesjonell hjelp. Jeg har gjort det i to omganger nå og det er virkelig en befrielse. Jeg blir sterkere og issues blir mindre for hver dag som går.

Selv om de første omgangene, der man må legge ut om absolutt alt er ganske strabasiøse, blir det bedre etterhvert. Nå er det nesten sånn at jeg gleder meg til å gå til psykologen. Der er jeg på en trygg plass hvor jeg kan øse ut om all dritten i og rundt mitt liv uten å bli dømt og målt opp og ned. Jeg får konstruktive råd og tilbakemeldinger og verktøy for å takle issues og hverdagslivet og nå begynner jeg nesten å føle at jeg er "top of the world". :D

Jeg kjenner meg igjen i at det kan være vanskelig og føles som et nederlag og få hjelp, men er det bedre å kanskje gå på en skikkelig smell og møte veggen? Spesielt du som har en liten og ta deg av? Jeg gikk for lenge og skulle klare alt selv og endte med skikkelig sammenbrudd, depresjon og 6 mnds sykemelding (som egentlig ikke er lenge i en slik sammenheng). Nå er jeg på vei tilbake - med profesjonell hjelp. Ville ikke vært det foruten.

Lykke til, håper du finner ut av det :klem:

Lillemy71 sa for 12år siden:

Ja komme seg til legen før det går i nyrene :eek:
Jeg gikk sånn og fikk nyrebekken betennelse og ble rusha inn på sykehuset med over 40 i feber. Smertefullt og jævli da det kom på det stadiet.

Kanutten sa for 12år siden:

Noen som har testet lavkarbobrødet de har begynt å selge på rimi og ica? Jeg kjøpte et og det både smaker og ser ut som Fedonbrød. Men det er så få karber i det?? Jeg har seff kastet posen, men mener at det stod 4 karber pr 100 gram. Dvs ca 1,5 pr skive. MEN det var så mye rart i det brødet at jeg sliter med å få det til å stemme. Håper noen har brødet MED pose rundt og kan gjengi hva som står der.

Lillemy71 sa for 12år siden:

Er det Ingers lavkarbobrød? Her er en lenke til næringsinholdet i det i hvertfall. Og her er et annet

Kanutten sa for 12år siden:

Nei, jeg fant det... Litt flere karber enn hva jeg husket.. 6,7 pr 100 gram..
Men det står jo at det inneholder soyabønner, hvetekim, sammalt hvete og rug blant annet??

Lillemy71 sa for 12år siden:

Soya inneholder ikke mye kh, men har mange andre "deilige" virkninger. Rug er jo bare surdeigen og sammalt hvete kommer jo et stykke nede på lista, så det er mulig at det ikke inneholder mer, men det er jo vanskelig å si når man ikke ve nøyaktige mengder.

Kanskje sa for 12år siden:

Vi hadde en skikkelig ekkel episode med bestemor, hvor hun ble så rar. Skalv på hendene, greide knapt spise og drikke for hun hadde ikke kontroll på de. Sovnet hele tiden. Ble rar i ansiktet ..... kort sagt - min tanke var at hun hadde hatt et slag !

Ble tatt masse prøver, bla urinprøve - og den viste en kraftig kraftig infeksjon ! Den hadde gått opp til den ene nyren. Hun fikk disse symptomene pga den kraftige infeksjonen i kroppen, ikke pga slag

Hun kjennte ingen smerter, merket litt rar lukt på urinen, og litt svie. Men ikke nok til å reagere på at noe kunne vre galt.

Det endte opp med tre kraftige kurer med ulik penicilin.

Så sjekk det opp.

Dietta sa for 12år siden:

Når jeg først er inne på mat..
Blir det mindre og mindre makrell og mer og mer tomatsaus i boksene til Stabburet :confused:

smgj sa for 12år siden:

Dersom det der skal stemme så må brødet bestå av nesten utelukkende hvetegluten og soya... Det som kommer seinere inneholder såpass mye karbohydrater at brødet skulle ha blitt karbohydratrikt dersom det var noe særlig av det i det. (Dessuten er matprodusenter pålagt å sortere ingrediensene i rekkefølge etter mengde - det som kommer først er det mest av... )
Unnskyld meg, men etter min skala er det brødet der noe dritt som jeg ikke ville ha servert noen ofte. Hvetegluten er hardt på tarmene (øker gjennomtrengeligheten i tarmen via zonulin selv hos friske, ikke cøliaikere) og soya er et fytoøstrogen.

smgj sa for 12år siden:

70% i den gode gamle sist jeg sjekka - mer enn i noe konkurrerende produkt etter det jeg har sett.

Kanutten sa for 12år siden:

Det står 60% på min Stabburet grovhakket og :eek:
:eek: 50% på min Oscar!! Dobbelt :eek:

smgj sa for 12år siden:

Grovhakket, ja. Du må ta den gode, gamle... og hakke sjæl. :D

Dietta sa for 12år siden:

Den gode gamle er best :D Men jeg synes liksom det blir mer og mer tomatsaus å skrape bort jeg. Hm.... mulig jeg begynner å bli storforlangende :eek:

Kanutten sa for 12år siden:

:lol: Du må ikke skrape bort sausen! Den er jo gooood!

Kjøp deg en varmrøkt peppermakrell, DET er godt det! :sikle: Og HELT sausfri!

Dietta sa for 12år siden:

Peppermakrell er på menyen stadig vekk - det er supergodt :ja:
Joda, jeg skraper bort mye av sausen (er jo litt igjen da) for der lurer alt det skumle sukkeret :eek:

Kanutten sa for 12år siden:

Åhh, er det DERFOR sambo ikke vil kjøsse meg når jeg har spist makrell i tomatsaus?? Han er redd alle de skumle sukrene?? :eek: :p

Dietta sa for 12år siden:

Jepp - bare pass deg ellers så kommer de og tar deg :p

Kanskje sa for 12år siden:

Huff, er det meg det er noe galt med eller??
:hylgrine: tårene renner og det er like før jeg begynner å grine - når jeg ser fødsler på Tv. IKKE fordi det er rørende :nei:- men fordi jeg synes det er så grusomt å se hvor vondt de har, og hvor de sliter med å få barnet ut.:eek:

Er jeg overfølsom :confused: Det samme skjer når det er rørende ting på tv. Er jo skikkelig flaut om jeg er sammen med andre, da må jeg prøve å se på alt mulig annet ,og få bort fokus fra det som skjer.
:liste: Flaut.

Kanutten sa for 12år siden:

:klem: Du er et meget empatisk person!!!! :klem:

Rin sa for 12år siden:

Det er ikke noe galt med mindre du synes det er noe galt, vel. Jeg åpner tåreslusene for altmulig av fiksjon, jeg - dataspill, bøker jeg leser, filmer jeg ser, hah, jeg har blitt rørt til tårer av reklamer. Men jeg vet godt hvilke emo-triggere jeg har - en fin håndfull av dem - og synes ikke det er pinlig, selv om jeg skulle slumpe til å sitte og snufse over lesebrettet mitt på café. Blant kjentfolk er det stort sett langt enklere å flire av egen sipping enn å late som om det ikke skjer. Det meste av underholdning - inkludert dokumentarer og faktaprogrammer - er konstruert for å spille på seernes følelser, uansett. ;)

Photobscura sa for 12år siden:

Ikke noe galt med det! Jeg for min del, kan bare ikke se den "Christian, the lion"-snutten på youtube om jeg har planer om å beholde maskaraen resten av dagen ... :cool:
Jo eldre jeg blir, jo mer lettrørt blir jeg. Synes det er en litt fin egenskap, jeg!

Carisma sa for 12år siden:

Ja, det er det jeg er litt redd for. Ei veninne av meg gikk veldig andre veien og ble litt for ovenpå etter å ha gått hos psykolog. Dessuten var jo ingenting i verden hennes feil, for det sa psykologen, det var jo resten av verden som var slemme mot henne... Det gikk mer gæærnt enn det hadde gjort før hun begynte for å si det sånn!

Forøvrig skjønner jeg ikke helt poenget med å grave i gammel dritt... Jeg vil jo ut av ting, ikke lenger inn i det!

Hmm, overdreven lyst på barn og overfølsom? Du er helt sikker på du ikke allerede er gravid?....

smgj sa for 12år siden:

Poenget er jo å finne ut hvordan man skal unngå å gjenta seg selv da - som du sa.

Har du allerede gjort det samme flere ganger så er det kanskje på tide å innse at den metoden du bruker for å komme ut ikke har virket særlig godt så langt? Selvfølgelig kan det hende den virker neste gang, men .... det er kanskje heller på tide å prøve en annen framgangsmåte for å komme ut av tredemøllesyndromet? En framgangsmåte som ikke virker blir sjelden bedre selv om den gjentas. ;)

Jeg har sett "Holmes on homes" i dag og sier - dersom problemet har sin rot i grunnmuren, så må man ryddde opp helt tilbake til grunnmuren før man kan gjøre en bra gjenoppbygging. Ikke dermed sagt at psykolog er Svaret, men det høres kanskje ut som det kan være verdt å forsøke... fordi det høres for meg ut som du legger nye gipsplater over gammel mugg...

Sugarpill sa for 12år siden:

Det er vel et bittelitte mindretall som blir VERRE av å gå til psykolog...man kan selvsagt møte på en dårlig psykolog, men da kan man bytte behandler.

Og Carisma, for å komme videre, må man gjerne grave i gammel dritt, for det er ofte den som hindrer deg i å komme deg videre. Du må først bearbeide det som holder deg igjen, før du kan gå videre.

Kanutten sa for 12år siden:

Tror ikke du mener et veldig lite flertall for flertall er flertall uansett. Du mener kanskje antall. HVIS man blir værre så er man jo inne i systemet og kan nok få hjelp av andre igjen hvis ting skulle skjære seg. Skulle ønske du Carisma prøvde ekstern hjelp! :klem:

Carisma sa for 12år siden:

Eh, nei. Det er desverre ikke slik det fungerer. Jeg kjenner hvertfall fire personer som har fått livet fullstendig ødelagt av dårlig psykolog de ble tvangssendt til i skoletida. De har pent måttet stable seg på beina igjen på egenhånd.

Photobscura sa for 12år siden:

Og jeg kjenner ingen som har fått livet sitt ødelagt av en psykolog. Jeg kjenner en del. Det som eksempel er uansett like lite bevis for at psykologer er en dårlig idé som ditt eksempel, for å si det sånn. ;)
Min personlige erfaring: Har man nok å slite med, så er det en lang prosess, gjerne smertefull. Selvfølgelig kan det være tøft og hardt å grave i gammel dritt, men når man har kommet langt nok i bearbeidelsen av det, så er det en himla lettelse!

Sugarpill sa for 12år siden:

Du ser hva du skriver her? Tvangssendt? Skoletid? Du er ikke 14 år gammel og blir tvunget til psykolog av foreldrene dine, er du vel? Du er et voksent menneske som selv evnt. velger å motta hjelp, og står fritt til å slutte, eller skifte behandler når du vil.

Carisma sa for 12år siden:

Vel, jeg vet jo ikke engang hvor jeg evt skulle begynne så å slutte eller skifte er liksom ikke et alternativ. Også føler jeg at om jeg har begynt må jeg fullføre det, selv om det er dårlig... At jeg skylder personen det. :o
Og hvordan vet man at noen er bra? Og ikke minst hvor finner man dem?

Kanskje sa for 12år siden:

:eek: Håper da ikke det ? Jeg går på P- sprøyten. Hvordan merker man at man er gravid da, når man likevel ikke har mensen?

Sugarpill sa for 12år siden:

Vet ikke hvor du skal begynne? Du blir henvist til en dps, eller en privatpraktiserende, av fastlegen, og så, hvis kjemien ikke fungerer med behandleren du blir tildelt, ber du om å få bytte. Easy peasy. Og du skylder ikke noen behandler hvis jobb det er å snakke med deg noenting, og de blir ikke såret hvis du slutter eller vil bytte.

Du vet om noen er bra hvis behandlingen funker. Og at du føler deg vel med personen. Den som noen synes er bra, kan for noen andre være dårlig (psykologer/psykiatere har forskjellige tilnærmingsteknikker, som passer for noen, og ikke for andre). Men selv om behandlingen kan være tøff, betyr ikke det at det ikke funker. Det som er litt smertefullt er ofte veldig effektivt.

Ut i fra det du skriver gjentatte ganger i div.tråder her om at du gjentar destruktive handlingsmønster, tror jeg Kognitiv Adferdsterapi kunne vært noe å vurdere. Google, og hvis det synes som noe du finner fornuftig, be om å få en psykolog/psykiater som er utdannet innen kognitiv terapi.

Carisma sa for 12år siden:

:eek::eek: Må jeg gå gjennom fastlegen? :_oy: Kan jeg ikke finne en selv? Legen fikser sykdom, ikke at jeg har fucka opp livet mitt.... Vil veldig gjerne holde de to tingene så separat som mulig!

Carisma sa for 12år siden:

Du griner av ting på TV! :D Og syns at alt og alle lukter veldig mye!
Jeg fikk høy feber i en dag, og trodde jeg brygge på omgangssyke i 11 uker....:rolleyes:

www.babyverden.no/Gravid/Diverse/Mor/De-forste-svangerskapstegnene/?gclid=CPb6w7ff9LICFSh2cAodDT8AWQ

Sugarpill sa for 12år siden:

Vel, du kan sikkert gå rett til privat, men da må du gå privat, og kanskje ikke få utbytte av frikortordningen, og privat psykolog uten frikort er INNMARI dyrt...alt du trenger å si til fastlegen din er at du føler at du trenger psykolog, og muligens, hvis han forlanger det, en kort begrunnelse, men det er ikke sånn at du og fastlegen og behandleren skal ha sånne gruppemøter der dere diskuterer hvordan det går med Carisma nå...og legen får ikke rapport fra psykologen/psykiater om hvordan det går og hva du har sagt...

Du skal bare ha en henvisning. Akkurat som når du får henvisning til spesialister på andre områder, som gynekolog.

Carisma sa for 12år siden:

Jeg prøvde å hinte til fastlegen at jeg var veldig sliten for en stund siden, og fikk beskjed om at så syk som jeg hadde vært under/etter fødselen kunne jeg ikke regne med å bli frisk på to-tre år, så jeg tror nok jeg må være ganske klar i talen for å få noe henvisning. Selv om han er lynrask til å henvose videre når det er ting han vikke vil ta i....
Og gynekolog går jeg til privat, uten henvisning.
Hva er inmari dyrt da?

Kanskje sa for 12år siden:

Takk, da skal jeg være obs :-)

Bønna200 sa for 12år siden:

Ikke skrem vannet av dama nå da, Carisma. :p

Sugarpill sa for 12år siden:

Jeg har ikke gått til privat psykolog uten frikortordning, men egenandel hos offentlig psykolog er på rundt 300 pr time, og time hos en privat vanlig lege som varer i 15 minutter kommer jo gjerne på nesten tusenlappen...så tror du lett kan regne med 800-900 pr. time.

Og hvis fastlegen din er lynrask til å henvise ting han ikke vil ta i, så vil han vel henvise lynraskt til psykolog? Han har neppe lyst til å ta tak i psyken din når han har 7 pasienter på venterommet...og når han mener at du har hatt det så hardt under/etter graviditet at du ikke vil komme deg på flere år, så si at du trenger psykologhjelp for å komme deg på beina!

Carisma sa for 12år siden:

Det syns jeg ikke var spesielt dyrt. Alt under 1500 er ikke så ille.

Bønna200 sa for 12år siden:

Ut ifra det jeg har fått med meg tidligere, så tror jeg det kan være lurt for deg å oppsøke profesjonell hjelp, Carisma. Jeg skjønner godt hvor skepsisen din sitter... Jeg blei sendt til mange psykologer, men det blei bare verre. Men det var under tvang, for å si de sånn. Oppsøker du hjelp selv, så tror jeg det kan være til hjelp. Man skal ikke måtte møte så mange vegger i livet... :klem:

ElisaT sa for 12år siden:

Jeg ser du bor i Oslo, du må regne med lang ventetid til psykolog hvis du skal gjennom fastlegen. Det er lange ventelister, og så sant du ikke er suicidal kommer du sist i køen. Det kan finnes andre tilbud, jeg vet at hos oss har vi et lavterskeltilbud med utdannede sykepleiere. Har bare hørt positivt om det. Det går kanskje an å undersøke?

Tror du fort må betale over 1000,- timen hos en privatpraktiserende psykolog.

Sugarpill sa for 12år siden:

Det kan sikkert lett komme på 1500. Og, ikke så dyrt? Jeg vet at du har nok med penger, men en psykologtime i uka i x antall uker adder opp til en større sum penger som man kan bruke på mange veldig fine ting, i stedet for å kaste dem bort fordi man er for stolt til å få en enkel henvising fra fastlegen sin? Når du samtidig synes at støvletter til 2200 er for dyrt?

De fleste trenger mer enn fem psykologtimer, altså. De fleste mer enn 10 også. Og mer enn 15.

Anarko sa for 12år siden:

Psykiatriske sykepleiere er ofte veldig dyktige. Har også bare hørt positivt der.. men hvordan du og din terapeut kommer overens er litt som det er ellers i livet, noen kommer man overens med, andre ikke. Det viktigste er uansett å ikke gi opp. En terapeut vil ofte merke selv om det ikke fungerer mellom dere to og burde da kanskje henvise deg til en annen. Det er ikke flaut å slite psykisk, eller å trenge hjelp. Tror de fleste av oss kunne hatt godt av profesjonell input iblant.

vaskeklut sa for 12år siden:

:ja: jeg gikk tre ganger i mnd, i et helt år f.eks. men det var hos dps.

Carisma sa for 12år siden:

Vel, 20 timer a 1000 kr er ikke så mye når det står om man er i stand til å jobbe eller ikke, målt opp mot å miste en årslønn på pluss/minus 400' er det jo ganske minimalt. Og en jobb er og blir viktigere enn et par støvletter.

Det har ikke noe med flauhet å gjøre, men med at jeg ikke tror så mye på det. Alle er i stand til å manipulere alle bare det er nok penger i det.... Så for det første, basert på mine venners erfaringer, hvordan kan jeg vite at jeg ikke blir manipulert til å trenge flere konsultasjoner? Vi snakker tross alt om folk med månge års utdannelse i å endre tankesett.
Og for det andre har det jo blitt en sånn motegreie. Det er liksom hipt å gå til psykolog, og ingen gidder ta tak i sine egne ting lenger. Og om noe er flaut er det vel å være hipster når man nærmer seg førti... :o

Sugarpill sa for 12år siden:

Jeg gir opp.:rolleyes:

Carisma sa for 12år siden:

Ja, ikke sant. Det samme vil sannsynligvis skje hos en psykolog, altså jeg argumenterer mot de til de gir opp....

Sugarpill sa for 12år siden:

Jeg gir ikke opp fordi argumentene dine er så overbevisende på noen måte, men jeg ser dette som en lost cause. Men psykologer er jo så trente i å manipulere folk for å få dem til å gå til masse flere timer at de sikkert ikke vil gi opp, de vil sikkert argumentere med deg inn i evigheten for å tjene penger...

BenteR sa for 12år siden:

Jeg gikk til privat psykolog som NAV betalte. 1500 for timen var det der. 30000 kom rekninga på da jeg i samråd med psykolog sluttet etter halvtannet år fordi jeg kjente meg trygg nok på meg selv.
Jeg blir litt provosert av
"Og for det andre har det jo blitt en sånn motegreie. Det er liksom hipt å gå til psykolog, og ingen gidder ta tak i sine egne ting lenger."
Jeg hadde behov for hjelp, og akkurat som jeg går til legen når jeg er syk eller tannlegen når tennene skal fikses eller forsåvidt leverer bilen på verksted når den trenger det, så gikk jeg til psykolog. Forøvrig et fantastisk menneske som fikk meg til og se det positive i ting uansett hvor lang sykdomslista mi blir.
Det har ingenting med og "ikke gidde ta tak i sine egne ting"

Når det gjelder
"Så for det første, basert på mine venners erfaringer, hvordan kan jeg vite at jeg ikke blir manipulert til å trenge flere konsultasjoner? Vi snakker tross alt om folk med månge års utdannelse i å endre tankesett."
Jeg oppfatter deg som en smart dame som helt klart ikke lar deg bli manipulert til noe som helst.

Carisma sa for 12år siden:

Ja, jeg har tygd litt på den. Men som overvektig vil jeg etterhvert gi så dårlig reklame for praksisen (de fleste psykologer behandler jo overvekt/livsstilsproblemer), at de neppe vil ha meg hengende på venterommet i all evighet. :rolleyes:

Men, sett at man faktisk går til en psykolog da... Hva gjør de om de finner ut at her er det rett og slett ikke noe håp? At jobben blir for stor/man er for fucked up til at de orker ta tak? Tvangsinnlegger? Nekter å ta saken? :confused:

Huldr sa for 12år siden:

Men: Jeg er ganske så sikker på at du hverken blir gitt opp, tvangsinnlagt, betraktet som for fucked up eller kastet ut på grunn av overvekt. Det siste ville være totalt useriøst, og psykologer er tross alt utdannet for å takle det meste av følelsesmessig virvar, og har helt sikkert støtt på det meste fra før. Det er nok heller du som overvurderer hvor "rar"/"gal"/"psyk" du er, blant annet fordi du ikke har noe sammenligningsgrunnlag med andre mennesker. Det er noe som heter at man ikke skal måle sin egen innside mot andres utside ... Og det tror jeg du gjør i veldig stor grad. Been there, done that! De fleste har ting de ikke forteller åpent om, noen har det verre enn andre, men det er få av oss som ikke har noen som helst undertrykkede følelser, psykiske knuter eller vanskelige tanker ... Å få normalisert ting, og å få ting ut i lyset får mangt et troll til å sprekke!

Og så er det faktisk helt naturlig, mener jeg, å vegre seg for å åpne seg overfor en fremmed person. Det er tross alt noe veldig sårbart i det!

Men psykologer er bare mennesker de også, og hverken tankelesere eller folk med onde hensikter som å manipulere klientene. Det finnes dårlige psykologer, det finnes gode psykologer, let deg frem til du finner en du har bra kjemi med. Det er ikke så lett, men jeg er enig med deg, hvis du har råd til det og ønsker det, så gå til en privatpraktiserende. Da slipper du å forholde deg til det offentlige, de har ikke plikt til å sette noen diagnose eller forholde seg til trygdevesenet, og det hele blir litt mindre tyngende. Det er mer enn nok skam å forholde seg til i en slik situasjon, jeg tror du har rett i at det vil være enklere for deg, i alle fall i første omgang.

Men altså, du er nødt til å være noenlunde åpen for å gå inn i en prosess. Glem teite tanker om at det er en "motegreie". Og hvis du mener at folk som går til psykolog ikke tar tak i egne ting er du helt på jordet, det er jo akkurat det man gjør! Du må faktisk gi litt slipp på de holdningene hvis du skal kunne forandre på noe av det du ønsker å forandre. For det er for DIN egen skyld først og fremst du skal gjøre det, og du er helt nødt til å være motivert!

Jeg ønsker deg lykke til jeg :)

Rin sa for 12år siden:

Om et pasient-behandler-forhold ikke fungerer kan, sjokkerende nok, behandleren finne på å håndtere det fornuftig og fortelle pasienten at dette ikke er en fruktbar match, og henvise til en annen psykolog med en annen stil eller spesialisering. De har spesialiseringer, så om du uansett tenker å gjøre det privat, kan det være greit å prøve å finne riktig stikkord for det du ønsker å adressere. Da jeg benyttet privat psykolog for 3-4 år siden kostet det ca 900 kr per time, så jeg gjetter at prisene har økt i takt med resten av verden. (Jeg kontaktet en større psykologklinikk og sa at jeg ville snakke med noen om stressmestring og sykdomsbetinget sorg.)

Og jeg trengte ikke mer enn de 9-10 avtalene jeg hadde den sommeren, men det jeg søkte hjelp med å håndtere var et ganske avgrenset issue. Det hadde ikke vært noe tap eller nederlag å fortsette, men det er alltid lov å ta behandleren i hånda og si takk, det klarer seg. :cool:

smgj sa for 12år siden:

Og jeg fikk nok hjelp til å gi slipp på en større, negativ sorgreaksjon etter bare én time ... Er nok kanskje ikke så vanlig, men jeg vet at jeg var på grensa til depressiv og ikke klarte å håndtere skolen da jeg gikk inn, og hadde fått mye mer verktøy i bagasjen for å håndtere sorg da jeg kom ut ... Sorgen forsvant ikke, men jeg kunne akseptere og håndtere den - og det var nok til at jeg kunne greide skolen og skoleåret med gode karakterer. Ganske vesentlig i høgskoletiden.

Men dette var en behandler jeg kjente fra andre sammenhenger fra før - uten det hadde jeg nok brukt lengre tid.

Sugarpill sa for 12år siden:

Altså...(jeg prøver igjen;)), det er veldig få mennesker det ikke er håp for. Og ytterst sjelden en psykolog gir opp en pasient på det grunnlaget- den som kan få en psykolog til å resignere og si at dette kanskje ikke funker er om du nekter å ta i mot, om du nekter å slippe de fastlåste oppfatningene dine om ditt og datt og rett og slett nekter å samarbeide. Å gå til psykolog er gi og ta, man må være med selv på prosessen. Hvis du bare krangler og nekter å ta høyde for at andre KAN være inne på noe, så vil jo ikke terapi funker. Men altså, ditt tilfelle er IKKE i nærheten av så vanskelig å behandle som mye av det psykologene står ovenfor i arbeidet sitt, du vil ikke være den vanskeligste pasienten din psykologen din noengang har hatt.

Og for å bli tvangsinnlagt i Norge skal det veldig mye til, hvis du ikke er psykotisk, eller begynner med knivkastingen fra tenårene under terapien, så blir du ikke tvangsinnlagt. Det kan jeg garantere.

Sugarpill sa for 12år siden:

Men en sorgreaksjon er noe helt annet enn langvarig selvdestruktiv adferd, jeg har en pågående sorgreaksjon for øyeblikket etter at min far døde fredag, og jeg har fått mye hjelp i de to telefonsamtalene jeg har hatt med psykologen min, men det Carisma trenger hjelp til er å få snudd veldig innarbeidede tanke-og handlingsmønstre som ikke kan fikses på en time eller fem.

Photobscura sa for 12år siden:

Nei, de fleste psykologer behandler angst og depresjon, traumer, nevroser, sorg etc. Om de er overvektsrelaterte er det vel og opp til den enkelte case, dersom det har relevans. Jeg aner ikke hvor du har dette fra.

Signerer helhjertet!

Photobscura sa for 12år siden:

Forresten kjenner jeg jo legen din! Ja, han henviser lett, men det tror jeg handler mer om at han ser sine begrensninger i forhold til spesialfelt. Han er utrolig ok å snakke med og jeg har et fortrolig forhold til ham, og sånne ting tar han på strak arm. Han agerte faktisk samtaleterapeut for venninna mi en gang i uka inntil hun fikk fast psykolog hun kunne leve med, sånn at hun skulle slippe dps i mellomtiden. (Dps kan være litt ymse, særlig om man sokner østover i Oslo. ;))
Psykologene som har kommunal avtale (under helfo og frikortordninga) er også privatpraktiserende. Men de får dekket inn mellomlegget fra egenandelen av staten.
Ellers er jeg enig med Sugarpill om at kongnitiv adfersterapi kan være lurt. :) Når du har anledning til å betale for en privat, så høres det jo ut som om du kan gå fram som Rin!

Lillemy71 sa for 12år siden:

Unnskyld meg Carisma, men nå er du bare tverr!! Du har tydeligvis bestemt deg for at det å gå til psykolog bare er for tapere som ikke gidder selv og at det er et gigantisk nederlag. Du er tydeligvis ikke interessert i å få profesjonell hjelp og kommer opp med den ene mer bisarre grunnen enn den andre for ikke å gjøre det. Dersom du kan sette deg ned og sette ord og tanker på hvordan du føler det, hvorfor du har det sånn og hva du aktivt kan gjøre for å komme ut av et negativt tankemønster og ikke minst gjennomføre det - ja, se da trenger du ikke hjelp. men jeg har en mistanke om at det er nettopp det du ikke klarer og at det er derfor du stiller sånne spm her.

Jeg vil påstå at en person som bestemmer seg for at jeg trenger hjelp og kontakter lege/psykolog er sterkere enn noen andre. Det er faktisk et viktig steg i en selvrealiserinsprosess og helbredelsesprosess. Det å få hjelp er ikke tegn på svakhet. Sier du nei til hjelp dersom du knekker beinet også? Psykisk helse er vel så viktig som fysisk. Hjelper ikke om ramma er sterk om fundamentet bryter sammen.

Jeg var en av de som skulle være sterk og finne ut av dette selv, men jeg gikk på en gigantsmell og klarte ingen verdens ting tilslutt, jeg ble skikkelig syk. Er det så mye bedre? Det er ikke en moteting å gå til psykolog, men man hører nok mer om det for nå er det akseptert at man snakker om det åpent. Desverre er det sånn at man må rote i gammal dritt for å komme videre, men det kan også gi deg innsikt i hvorfor det er blitt som det er blitt og dermed hjelpe deg til å ikke gå i fella igjen.

Virker som du er i total fornektelse Carisma og det er synd, for det ser ut i dine innlegg her at du kanskje ikke har det så bra om dagen. Akkurat nå virker det som om det er lite vi her på forumet kan si for å overtale deg, men jeg (og sikkert mange andre) snakker av egen smertelig erfaring.

Uansett hva du velger, lykke til. Håper du finner ut av det :klem:

Edit:
P.S: Jeg fikk hjelp med min overvekt som var mye grunnet i total overspising/trøstespsisng. Han jeg gikk til var helt fantastisk i å finne problemene og gi meg verktøy til å takle dette. Er det slitsomt? -Hell YEAH!! Hadde jeg lyst til å utlevere meg selv? - Ikke i det hele tatt, men takket være han er jeg kvitt mine negative tanker og atferd rundt mat. Har tilbakefall, men nå klarer jeg å hente meg inn selv. Har en ny runde hos psyk nå men det er pga av at jeg ble totalt overarbeidet, gikk inn i en depersjon med angst og møtte den berømmelige veggen med et jækli smell. Ble hengende fast gjorde jeg også :D . Etter lang sykemelding og terapi er jeg nå på bedringens vei og er sterkere enn på lenge. Jeg har lært mye om meg selv i denne prosessen og det gjør faktisk godt - selv om det er vondt også :P

terry sa for 12år siden:

Hei
Hadde egentlig et spørsmål om noe helt annet men kanskje det kunne vert en idee å prøve en buddistisk psykolog. Tror de har et mindset som skiller seg endel fra andre psykologer. Bare et tips :)

Det jeg egentlig lurte på var om noen hadde et tips om hvordan jeg kan få rengjort noen plastbegere som jeg liker godt. De er til frysing med et tykk lokk med ordentlige gummipakninger. De kan også brukes i microen.
Det er vel der det har blitt noe avleiringer.

noe tips om hvordan få fjernet dette?

(prøvde med eddik men det funka ikke)