Placebo er at noe virker fordi man tror det skal virke.
DVS at dersom man gir et menneske en narrepille så vil vedkommende i rundt 60% av tilfellene føle seg bedre. Rett og slett fordi hodet påvirker kroppen like mye som motsatt vei. Det er denne prosenten som nye medisiner må "slå" for å kunne sies å ha bevist virkning.
Placeboeffekten kan også oppleves på andre "remedier" enn piller - akupunktur, miksturer osv.
Det finnes også en såkalt "nocebo"-effekt, som er den motsatte. At noe ikke virker fordi man ikke tror på det... Den kan man bare snakke om for ting som tidligere har bevist sin virkning, selvfølgelig.
For min del så er placebo/ikke placebo likegyldig på personlig nivå. Blir jeg frisk er det "samma det". På gruppenivå er det nok mye mer viktig å vite forskjellen...
Liiiiiiten korreksjon: Placebo handler ikke nødvendigvis om TRO på at det skal virke, men FORVENTNING om at det vil ha en effekt. Så, det kan til og med omvende de som ikke tror, så lenge de er klar over at de mottar en "behandling" i vid forstand.
Større korreksjon: Nocebo er når forventingseffekten går motsatt vei. Eksempelvis kan du bli fortalt at en pille vil gjøre deg syk, også blir du syk.
Kan sitere wikipedia dersom jeg ordlegger meg dårlig:
Ja, jeg burde nok ha presisert at det ikke nødvendigvis er bevisstheten som tror... underbevisstheten er vel så viktig. :) Når det gjelder nocebo så har jeg hørt den effekten forklart både sånn som den du henviser til og den jeg beskrev. Godt mulig at det er en minoritetsoppfatning jeg refererte der, alstå.
Jeg er helt ny her, og veldig uerfaren med forum. Så dere får korrigere meg hvis jeg gjør noe helt på trynet :)
Jeg er 30 år, har PCOS og er ekstremt overvektig. Jeg er 171 høy og veier 121 kg, har gått opp 16 kg siden jeg fikk meg kjæreste for et års tid siden... skremmende! Må få gjort noe med dette! Og jeg har fått en del tips om lavkarbo, så da tenkte jeg kanskje det var en engel her som ville hjelpe meg litt med å starte... :) Ønsker så gjerne å gå ned i vekt sånn at jeg kan få eggløsning... er så deppa for tida... alle blir gravide unntatt meg føles det som. :(
Det viktigste, tenker jeg, er å finne et lavkarboretning som du vil trives med, og som du kan holde deg helt og holdent til fram til du har nådd den vekten du ønsker.
Du kan jo velge alt fra et ketogent kosthold til Fedon, etter hva du ønsker. Men antageligvis vil du få raskere resultater på en ketogen retning ;) Det aller viktigste er å sette seg godt inn i retningen man velger, og holde seg til den en stund!
Vil anbefale deg å få en time hos fastlegen og finne ut om du er insulinresistent, og kanskje be om å få metformin. Metformin er egentlig en diabetesmedisin, men mange med PCOS har et godt utbytte av å gå på det ifb med vektnedgang, det blir litt ekstra drahjelp.
Det er leit å slite med å bli gravid! Nå er det 4 år siden vi begynte å prøve, og om kun kort tid får vi jenta vi i armene :smile: Vi trengte to IVF-forsøk før det klaffet.
Lenge siden sist Klara.... Så spennende og se at det går mot termin nå! Husker da det var tidlig og du ikke helt turde å slippe løs gleden;) jeg håper du har kost deg med svangerskapet ditt, merker du at det nærmer seg nå?:) hos oss er status at vi fremdeles sliter, jeg har fått konstantert ved en blodprøve at jeg har eggløsning, mannen har tatt sædprøve som ikke var helt topp. Men det kunne visst være tilfeldig at det ikke nådde helt opp, så han skal ta ny om tre mnd. Det var litt mindre antall enn ønskelig de svømte litt sakte og det var visst et litt økt antall med sædceller som var "dedormert"... Hva nå enn det betyr. Men det stod nå ingenting om at det var helt krise... Kan det virke inn på prøven at vi tok den hjenme, og reiste til sykehuset og levert? Sykehuset fikk den ca. 40 min etter at den var tatt, så vi var innenfor times fristen. Ble rådet til å ta den hjemme også,, siden det er lettere for mannen....
Takk! Ja, gjett om jeg er klar for å føde! Det har vært et ganske tungt svangerskap, men nå er det snart over. Sitter faktisk og venter på at riene tar seg opp, og håper inderlig på å føde i løpet av helgen! (men vi får se... :p)
Så lenge prøven ble levert innen en time, og holdt ved kroppstemperatur hele tiden (!) skal det ikke ha noe å si :)
Det er visst mye som kan spille inn på sædprøven, f.eks. sykdom, derfor er det standard å ta en ny etter 3 mnd hvis resultatet ikke er topp.
Så utrolig spennende :klem: håper du får det overstått snart da, kan tenke meg at du er litt lei nå:) ja prøven ble holdt varm hele tiden, inntil kroppen. Håper neste prøve blir bedre, men tror han var veldig stresset over dette med prøve og det å prestere på tvang... Jeg skjønner det godt, og har forståelse for det. Men går ut ifra at det kunne vært mye verre, og går ut ifra at de hadde skrevet om det var forferdelig ille liksom:) men jeg er veldig usikker på meg og kvaliteten på eggene mine, og om jeg evt kan ha tette eggledere.... For jeg har ikke hatt EN kjemisk engang, ikke fått noen strek siden vi fikk hjelp og jeg begynte å få eggløsning... Har hatt positiv EN gang før for flere år siden nå ( med samme mann). Men skjønte ingenting av det den gangen, fordi jeg følte meg gravid husker jeg. Men trodde ikke på det, men tok en test for morro i grunnen. Fikk sjokk da den viste positiv da jeg sjekket etter en stund... Glemte den til og med litt... Men så gikk det noen dager, så forsvant gravid følelsen og ny test ble negativ. Men mensen kom ikke heller før etter flere uker etter negativ test. Så tror den positive bare var feil og lurte meg....
Skjønner at han blir litt stresset, men tror ikke det er noe å bekymre seg for, altså!
Har du hatt noen infeksjon eller noe som kan indikere tette eggledere? Jeg hadde en infeksjon, og har en liten utposning på den ene egglederen pga den. Men kirurgen sa at det mest sannsynlig ikke ville gi noen problemer. For å finne ut av det er det best å ta en laparoskopi ;)
Graviditetstester viser innmari skjelden falsk positiv, og ettersom du hadde en gravidfølelse som forsvant, så vil jeg tro at det var en kjemisk ;)
Jeg hadde noe som tilsvarte innbildt svangerskap som hunder får før jeg ble gravid. Dvs at kroppen satte i gang produksjon av grviditetshormoner selv om det ikke var noe egg der. Sannsynligvis passerte det rett igjennom så fort at kroppen ikke rakk å henge med i følge legen. Uansett var det visst ikke uvanlig når man ble friskere av f.eks hormonproblener eller etter langvarig p-pillebruk (jeg har aldri brukt prevensjon, så det varsko det første for min del)
Poenget var hvertfall at det kan høres ut som du har opplevd noe lignende.
Hmmmm, det kan jo være carisma. Har aldri hørt om det før, men dette er flere år siden. Før jeg begynte fast på lavkarbo og fikk orden på livet mitt som nå:) MEN det skjedde etter et kortere forsøk med lavkarbo, jeg fikk mensen litt regelmessig igjen etter flere år uten... Så kom den plutselig ikke, og jeg tenkte ikke sånn mye på det først fordi jeg var så vant med å ikke ha den. Men så begynte jeg å føle meg rår et par uker etter at jeg skulle hatt den. Følte meg rett og slett gravid, men trodde ikke jeg var det. Tok test for morro, og det var en soleklar strek da jeg sjekket. Det.var ikke svak, den var godt rosa pågrensen mot rød. Men så skjedde det like etterpå at jeg mista all følelse, og neste test bare 3-4 dager.senere var.blank/negativ.men mensen kom jo ikke heller, så er jo litt derfor jeg undres på om den bare var falsk positiv. Men var ikke sånn at jeg var sikker på å være gravid, men fikk jo først det lille håpet etter den testen, men så skjønte jeg ført at hadde det vært "noe" der, ble det iallefall borte. Men siden vi nå sliter uten en eneste positiv etter et år prøving, lurer jeg på om andre ting er galt også.. kunne jo håpe at eggkvaliteten "bare" er dårlig, slik at pergo kan hjelpe....er eggledere tette er det vel verre... Tror jeg har hatt EN klamydia infeksjon, og kan være.jeg gikk med den opp mot 2-3 år før den ble behandlet. Fordi den soppen til en type jeg hadde da ikke var særlig trofast viste det seg i ettertid....så er redd dette kan ha ødelagt for meg :( må vel bare be om lap da, slik at de kan sjekke.
Ikke så mye skjer i denne tråden, men kan komme med en liten oppdatering fra min side. Jeg har testet positivt! :D - 14 kg på lavkarbo så satt den tiltross for pcos. Håper pcosen er samarbeidsvillig slik at det holder løpet ut! ;)
Takk til Cho og Carisma! ;) Ja jeg har også sett det, samtidig så sa min gyn at å redusere BMI til under 35 øker sjansene betraktelig. Min BMI var på 32 da jeg endelig fikk positivt. ;)
Håper det samme vil skje med meg også at jeg trenger bare å redusere en BMI på 32 eller jeg trenger å gå ned rundt 15kg før jeg blir gravid.
Men jeg syns det virker "lettere" å redusere en BMI på 32 for da trenger jeg bare å gå ned 5-6kg så har jeg en BMI på 32, men vi får se.
Viktigste er at jeg blir gravid om det er pga BMI 32 eller at jeg klarer å gå ned 15kg før jeg blir det.
Min gyn sa at grensen på ivf var på 35 pga at sannsynligheten for å lykkes var såpass redusert med en BMI på over 35. Jeg fikk syklusen igang igjen når jeg bikket under 35. Lykke til! ;)
Nå har jeg sykluys, men den er ikke regelmessig (lever i sin egen verden).
Håper jeg blir gravid på egenhånd derfor prøver jeg så godt jeg kan med å slanke meg.
Jeg gikk på tre pergo kurer uten påvist el, gikk ned og tok den fjerde pergo kuren og da satt den. :) min gyn gav meg 3 mnd til på å bli gravid på pergo, hvis det ikke gikk skulle vi søke om prøverør. Men nå gikk det altså, klarer ikke helt å fatte det. Hva sier din gyn, hvilken plan har dere?
Nei, jeg gjør ikke det. Gynekologen min hadde ikke lyst til å gjøre det enda, men hun sier til meg at jeg har sterkgrad av pcos (vet ikke om det har noe å si), men det frister å spør om ikke pergotime hjelper.
Greit jeg er vell litt utålmodig må jeg innrømme.
Gynekologen min har bare sagt 3kurer til meg. Syns gynekologer sier så forskjellig at jeg blir litt forvirret.
Om vi ikke lykkes på pergokur blir det nok prøverør regner jeg med.
Jeg ville krevd metformin før jeg i det hele tatt tenkte på kurer som klusser med hormonene... For mange er det nok. (For min del var det metformin, Cocosa og akupunktur som skulle til)
Pergorime er visstnok ganske jævlig, og synd å utsette seg for det om man ikke må.
Jeg ville også bedt om metformin. Min syklus ble super stabil på metformin. Jeg prøvde meg på en mikstur av pergo, metformin, sink, magnesium, folat og grapefruktjuice den måneden det klaffet. Har absolutt tro på at metforminen hjalp, de tre første kurene på pergo da det ikke virket gikk jeg ikke på met.;)
Intressant det med metformin at det hjelper kvinner å bli gravide. Vet du årsaken at det hjelper?
Hva mener du med ordet "jævelig" når det gjelder pergotime? Har alltid trodd at pergotime vil hjelpe jeg. (Og jeg har tatt skylden på meg selv grunnen jeg ikke blir gravid fordi jeg er ganske overvektig)
Men jeg syns det er ganske intressant det med Cocosa at det har hjulpet for deg da du blei gravid, og jeg har stor tro på akupunktur.
Så bra at metformin, pergo og divresse kosttilskudd hjalp for deg å bli gravid. Kanskje litt frekt av meg å spør, men hva var grunnen for at du tok de kosttilskuddene? (Spør for nysgjerrighet.) Nå tar jeg folat og multivitamin.
Og hvor fort merket du at du fikk en super stabil syklus på metformin?
Må si til dere begge at jeg skal absolutt forlange metformin og håper det vil hjelpe for meg også.
[quote=Så bra at metformin, pergo og divresse kosttilskudd hjalp for deg å bli gravid. Kanskje litt frekt av meg å spør, men hva var grunnen for at du tok de kosttilskuddene? (Spør for nysgjerrighet.) Nå tar jeg folat og multivitamin.
Og hvor fort merket du at du fikk en super stabil syklus på metformin?
Må si til dere begge at jeg skal absolutt forlange metformin og håper det vil hjelpe for meg også.[/quote]
Hehe det var egentlig bare et rart påfunn etter å ha lest div kjerringråd. Det er vektreduksjon, metformin og pergo som har hjulpet meg å bli gravid ingen tvil. Min gyn sa at metforminen er med å hjelper eggene til å modnes. Jeg gikk ca. 1 mnd på metformin før jeg fikk min første mensturasjon på over et år. Etter det holdt den seg stabil på 32-34 dager.
Kjerringråd kan komme til nytte de! (Jeg har prøvd en del kjerringråd for å bli gravid, men de har ikke fungert for meg inntil videre)
Syns det var intressant å lese at du fikk din først menstrasjon på over 1år etter du hadde gått på metformin på ca 1månde og det at metformin hjelper eggene til å modnes.
Ellers må du ha lykke til videre med graviditeten.
Litt dumt spørsmål fra meg: Måler dere midjen deres? Hvis dere gjør det har dere gått mye inn i cm?
Jeg har ikke gjort det, men burde begynne med det for det er der jeg størst. Jeg har sånn typisk eplefasong og jeg har på en sterk følelse at det er det som hindrer meg med å bli gravid og ikke så mye vekten.
Nå er det bare noe jeg føler kan jo ta feil.
Ellers har jeg begynt å ta cocosa så jeg håper det også vil hjelpe meg med å bli gravid. Hvertfall har jeg troen på det!
Jeg har vel den klassiske eplefasongen jeg også..
Jeg måler meg flere steder på kroppen. Mest for å se hva som skjer ifht vekta.
Jeg går inn Ca 1 cm per kilo, rundt midjen og har nå kvittet meg med 11 kilo og 12 cm. Jeg har dessverre ikke trent i denne perioden og har erfaring med at det da går raskere å bli smalere ( ikke alltid lettere) med trening :)
Jeg fikk beskjed om at jeg hadde pcos da jeg var Ca 18 år ( er nå 39) og fikk da beskjed om at det det betydde var at det kom til å bli vanskelig å få barn - at det var lurt å planlegge det i god tid. Jeg fikk ikke beskjed om hva jeg kunne gjøre med det for å holde det i noenlunde sjakk, bortsett fra at jeg ble satt på p-piller.
Så jeg fortsatte å slite med hormonene og etterhvert kiloene.
Da jeg møtte mannen min som 23 åring, fortalte jeg ham dette. Så da vi følte vi kunne begynne å tenke på barn - at det kanskje hadde vært fint iløpet av 2-3 år, så kuttet jeg pillene og vi prøvde. Sjokket var stort da vi ble gravid på første forsøk..:eek: Det gikk bra - bortsett fra stooor vektøkning og svangerskapsdiabetes på slutten av svangerskapet.
Svangerskapsdiabetesen forsvant, det gjorde ikke kiloene.
Jeg prøvde forskjellig og klarte etter 4 år gå av det meste på Grete Rodhe - det var et mareritt, sultet og fyrste hele tiden :o
Vi fant etterhvert ut at vi ville ha ett barn til. Det var ikke enkelt. Vi prøvde og vi prøvde og fikk konstatert sekundær infertilitet etter tre år. Vi prøvde pergotime for å hjelpe med eggløsningen, og jeg ble gravid etter noen sykluser. Men, det endte ikke godt - vi mistet da vi var 4 måneder på vei.
Da fant vi ut at vi skulle ta en pause, bli utredet mer og vi skulle få annen hjelp (hormonsprøyter osv). Brukte ikke prevensjon, så prøvde nok litt uten å temperatur, sjekke slim....osv..osv..
En uke før vi skulle starte opp med hormonbehandlingen var jeg så inderlig kvalm og i dårlig form - tenkte nok ikke at jeg var gravid, men vi ville sjekke siden vi skulle begynne med hormoner..
Da fant vi ut at vi var gravide på egenhånd :) Men, vi turte ikke helt å glede oss siden vi hadde dårlig erfaringer..
Men, det gikk bra og det ble faktisk to stykker:D Vi følte oss som verden heldigste! Svangerskapet var som en evighet, men fikk heldigvis ikke svangerskapsdiabetes igjen, selv om vekta var høyere enn sist graviditet :o
Så det var først etter jeg fikk de to siste for 7 år siden at jeg fikk snusen av lavkarbo og at det var veldig godt for meg og min pcos kropp.
Jeg har dessverre ikke skjønt ( ikke villet?.) at jeg ikke kunne gå tilbake til høykarbo kosthold - så dette er ikke første runde, men forhåpentligvis siste runde - for så å leve på moderat lavkarbo resten av mitt liv:)
Jepp, dette ble mye og mer. Og, kanskje ikke svar på spørsmålet ditt, men sånn er det. Ønsker deg lykke, lykke til videre :)
Hmmmm.... Jeg lurer fælt på om min pcos er på vei til å bli en liten smule bedre. Har slitt med store smerter ved eggløsning siden jeg startet på metformin ( som andre sier her, det regulerte syklusen min nesten på dagen:p) men nå forrige eggløsning var det ikke så vondt i grunnen, kan dette tegne på mindre vann cyster som sprikker? Isåfall må det jo være bra?:-)
Hei! titter innom med et lite spørsmål. Jeg er 179 høy, og har 25 kg for mye på kroppen..eller skal jeg si at jeg hadde?
Jeg har akkurat lagt bak meg en påskeferie på fjellet. Menyen var enkel:
frokost: Egg og bacon, og 1 glass helmelk
lunsj: omelett med skinke og litt grønnsaker (tomat og agurk) eller valnøtter (på skitur) og drikke (7 kh per enhet)
middag: lammekjøtt, oksekjøtt eller kylling...grønnsaker (blomkål og broccoli, paprika, løk..) creme fraiche eller saus laget på kraft og jbk.
kveldsmat: omelett eller middagsrester (hvis jg var sulten)
ekstra: fudge (etter lavkarbo oppskrift) samme med litt marsipan og kanskje en bit økosjokolade (10 kh per 100 g) søtet med stevia.
Et glass rødvin et par kvelder. Vet ikke om det var sukker. Og så ble det en del pepsi max når de andre drakk cola og øl og kakao.
En dag tryna jeg i godteskåla i frustrasjon...familien masa om kostholdet vårt og vi ble nesten mobbet for det :( urk!
Da jeg kom hjem igjen, så hadde jeg gått opp 6 kilo!!! Jeg fikk rett og slett sjokk. kjenner jeg er motløs, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Det frister selvfølgelig å tryne i godteskåla igjen, men jeg vet det ikke fungerer....
Jeg har PCOS (sterk grad) og jeg venter hjelp (fert. behandling) og jeg hadde i utgangspunktet 10 kg jeg måtte ned... men nå er det enda mer.
Noen som kan dele noen tanker? Evnt komme med råd? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre...
Huff, skjønner godt din frustrasjon!
Jeg hadde ganske lik opplevelse da jeg begynte med lavkarbo. Jeg gikk opp!
Men jeg gikk til Linbergklinikken, så der fikk jeg for det første starte opp med metformin, og for det andre hjelp til å sette opp en ganske streng kostholdsplan. Jeg begynte å følge ED sine prinsipper uten å bruke produktene. Dvs lavt på karbohydrater, og lavt på fett. Samtidig ble alt fulgt nøye opp, jeg tok endel tilskudd av vitaminer og Omega 3 osv. Også begynte jeg å trene mer gjennomtenkt, dvs styrketrening og kardio.
Da begynte dette å snu, sakte men faktisk sikkert. Jeg gikk ned! Vi snakker da ca 1 kg i måneden, så jeg har aldri rast ned i vekt, men det er lettere når insulinresistensen blir litt bedre. Nå trenger jeg ikke loeve så strengt. Så det var jo bare i en periodel.
Og forresten, de 6 kiloene er jo også endel vann da. Helt normalt. Man legger ikke på seg 6 kg fett på noen uker.
Da jeg kom tilbake til London etter påsken (på mandag) viste vekta sikkert 6 kilo mer enn hva jeg veide før påske. Og jeg skeiet bare ut med ett Freia påskeegg (som skuffende nok ikke var så godt som jeg husket), en mini-toblerone og sukkerfri Diplomis. I morges veide jeg plutselig det samme som før påske igjen. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at det må ha vært vann, så en skal ikke se bort i fra at det er mye vann i ditt tilfelle også, Nutta. :)
Vibeke-67: Ja, det er kjempefrustrerende! Jeg prøvde metformin en periode, men jeg ble kjempedårlig så legen ville ikke gi meg mer. Jeg fikk annbefalt å mosjonere mer, og spise mat med lite karbo. Det fungerte jo da jeg begynte med ketolysekuren, men etter et år med mange utfordringer og en del kluss så har det bare ballet på seg. Og minst av alt skjønner jeg disse reaksjonene som jeg har fått, med at vekten bare øker så mye etter så små utskeielser (selv om det er lengre perioder mellom hver gang).
Ziltoidia: Den kjenner jeg meg godt igjen i.. det virker så fristende og så godt på forhånd, og så blir man litt skuffet når man oppdager at det ikke var så godt likevel. Jeg håper du har rett i at det bare er vann, og at det forsvinner igjen. Jeg la merke til at hender og føtter hovnet veldig opp i påsken. Jeg fikk til og med kommentarer på det. Men det er noe i meg som begynner å lure, etter alle opplevelsene jeg har hatt (som nevnt over) at jeg har noen små utskeielser men som likevel gjør at vekten øker enormt mye på kort tid.
Jeg håper det er greit at jeg slenger inn noen spørsmål her? :)
Jeg lurer nemlig på om det er "typisk" at en med PCOS også får problemer med lavt stoffskifte? Jeg fikk nylig vite av legen at jeg ligger på grensen for lavt stoffskifte og må heretter gå til kontroll for dette. Betyr dette at jeg har dobbelt så stor fare for å legge på meg, og vil jeg slite ENDA mer med fertilitet, uønsket hår, uren hud og psykiske problemer?
Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg la om til keto, for jeg tror det er beste løsning for vekten - men er det andre tips som kan være behjelpelig på infertilitet (greit å vite til den tid kommer), hår, hud og psyke?
Forresten, jeg sliter mye med mageknip og legen finner ingen forklaring på dette. Kan det være metforminen? - Og i så fall, finnes det alternativer for metformin?
Hvor lenge har du gått på metformin?
Er mageknipene regelmessig? Mange får sterke magesmerter når vanncystene sprekker, ofte i forbindelse med eggløsning.
Hvordan går man egentlig frem om man vil ha metformin? Jeg er så redd for å bli mistenkeliggjort om jeg bare kommer inn døra og sier "jeg vil ha metformin fordi jeg har PCOS!" :p
Ellers går det bra her, er i uke 11 nå. Sliter med holde lavkarbo kostholdet om dagene. Formen er helt i kjelleren på kun lavkarbo. Håper det blir bedre over uke 12 da blir det lavkarbo igjen! ;-)
Jeg skal få utredning! :D Det tok ganske mange år før jeg turte å be om det, men nå er det altså gjort. Er det noen som kan fortelle litt om hvordan en utredning for PCOS foregår?
Hm... det begynner å bli en stund siden, men jeg tror det bare var blodprøve og muligens urinprøve, etter hva jeg kan huske. Så fikk jeg telefonoppringning om at jeg "sikkert muligens kanskje sannsynligvis hadde PCOS". :P pga tesosteronnivået tror jeg. Det kombinert med ujevn menssyklus var visst nok for en diagnose.
Andre må visst få påvist cyster eller noe, men det har jeg aldri gjort.
takk! for min del er det ikke akutt hastverk, ettersom jeg ikke er interessert i graviditet og sånn, men er greit å finne ut om det er pcos som gjør at kroppen min er teit fra tid til annen :ja:
Ikke så bra. Han kunne påvise en cyste i hver eggstokk, men hang seg opp i at jeg går på p-piller og at man derfor ikke får superresultat - han mente derfor at jeg ikke har PCOS. Han sa det var ikke noe poeng i å ta en test uten p-piller, ettersom jeg ikke prøver å få barn. Arrogante f*en.
Jeg fikk noe av det samme servert da jeg ba om utredelse, han sa det "kunne" være cyster, men at det ikke kunne sies sikkert fordi jeg gikk på p-pillen, samt at det ikke var noe å bry seg om siden jeg heller ikke prøver å få barn... Han sa også at "p-pillen er den beste medisinen, så bare fortsett med det, du". Husker jeg gikk derifra og følte meg dum og tråkket på.
Kjedelig med slike opplevelser :klem:
Jeg har forøvrig fått påvist PCOS gjennom lege (fedon Lindbergs klinikk), og siden jeg ikke har fått påvist cyster (bare en) ille jeg aldri fått dette via gynekolog. Hun jeg går til mente jeg brukte metformin uten grunn, og lo litt overlegent.
Men så forklarte jeg at det ligger jo mer enn cyster til PCOS, insulinresistens f eks, og at jeg har blitt frisk gjennom omlegging av kostholdet og metformin.
Da ble hun alvorlig igjen og anerkjente dette.
Endelig "fant" jeg denne tråden igjen, leita etter den for en tid tilbake. Har ikke vært på forumet her på en god stund nå.
Hvordan står det til med dere PCO(S) damer?
Her er det frustrerende for tiden, føler jeg er lei av å prøve å bli gravid. Kjennes bare ut som om vi jobber forgjeves med det.
Har prøvd en runde med pergotime, har to doble kurer igjen men har venta litt fordi jeg synes den første kuren var hard, selv om den var enkel.
Skal ta de to sist ettehverandre tror jeg, bli ferdig med det.
Tror uansett at alt kommer til å ende i IVF... Den arrogante gynekologen jeg går til ville ikke sende meg til LAP for å sjekke eggledere osv. Han mente det ikke var noe vits, var bare å gå på IVF for var egglederne tette så ble det IVF uansett... Er ikke det jeg har hørt, mange som har fått åpnet og blitt gravide etter det... Vet jo ikke om jeg har tette, men kan jo være.
Føler han jobber imot oss og ikke med oss..... Bare maser og maser om vekta, har gått ned over 50 kg. han maser om mere, og tror vekta er skyld i manglende resultat bare fordi BMI ikke er 24 liksom... Kjenner meg igjen i slike arrogante j... ja Vaskeklut! :-(
Nå er jeg så jævlig lei av disse cystene-smertene! Før hadde jeg de bare ved EL, og ikke hver EL heller, men i sommer har jeg hatt de ca hver fjortende dag siden mai :mad: sist tirsdag måtte jeg være hjemme fra jobb pga det, for det eneste jeg klarer er jo å ligge i fosterstilling og konsentrere meg om å puste... Heldigvis var det verste over innen toåringen skulle hentes i barnehagen, men det var IKKE behagelig å bære rundt på ham den ettermiddagen. Og nå har det murrer frem og tilbake hele uka etterpå og i dag kjennes det ut som når man trykker på et blåmerker hver gang jeg setter ned foten når jeg går. Det har mao vart en uke! Lei nå!! :realmad:
Nja, jeg har hatt dette til og fra siden før tenårene. Noen ganger kan det gå årevis imellom hvert anfall, men nå har det vært ofte. Det har visstnok med at man reagerer på vesken som kommer ut når cystene sprekker. Før sommeren fikk jeg jo fjernet kobberspiralen fordi jeg reagerte på kobberet, så det er sannsynligvis årsaken,at det er irritert pga dét og derfor blir enda lettere vondt. Og gynekologen fant ikke noe spes da, hun ville nok sett om det var betent utover irritasjonen.
Huffameg :( Det hørtes grusomt ut Carisma....har smerter ved eggløsning, til tider VELDIG smertefullt. Men det går som regel over etter 20-30 min når det er eggløsning. Har også småsmerter like før selve eggløsningen og av og til ellers. Men ikke så store plager som du beskriver her.... Håper det går bedre nå da ?
And here we go again.... vært skikkelig vondt igjen i dag. :( nå kommer det tett syns jeg. Begynner å lure på om et kan være noe med keisersnittsåret på innsida? Da jeg opererte blindtarmen tok det mange år før det grodde ordentlig fordi tråden ikke løste seg opp som den skulle, så det er ikke helt utenkelig?....
Ingen av delene :) fikk det for å stabilisere en begynnende diabetes to. Men i andre rekke kan det jo hjelpe på det andre også. Men det førte ikke til noe revolusjonerende på noen av de frontene før etter flere år. Og da var det endel andre faktorer inne bildet også (akupunktur, yoga o.l).
Ja, altså ikke at den "tar" den siste kiloen, men den gjør visst at den sitter litt mindre hardt enn den ellers ville gjort. (hvordan vet de det egetnlig? :confused:) Bare vær obs på at du kan bli VELDIG dårlig i innkjøringsfasen.... Jeg måtte slutte og vente flere ganger før jeg klarte å begynne ordentlig. Det positive er visst at de som blir mest dårlig er de som trenger den mest. :rolleyes:
Jeg er ei jente på 27 år. Er 166 cm høy og veier 104 kilo.
Og har derfor en BMI på 37,74 .
Med andre ord må jeg gå ned svimlende 44 kilo for å få en normal BMI. Det er i alle fall målet mitt :-)
Har noen spørsmål jeg håper dere har tid til :
Hva ble mest forandra når du begynte på lavkarbo og når du gikk ned i vekt?
Hva veide du og hva veier du nå?
Har du erfaring med ketose?
Hvordan finner dere ut om dere har eggløsning?
Trener du? Hva og hvor ofte?
Når er det realistisk at jeg kan nå målet mitt på -44 kilo?
Skal jeg gå på lavkarbo eller ketose. Trene eller ikke? Og ellers TIPS og TRIKS!
Skal gifte meg i 2015 og vil gjerne være frisk og fin til denne dagen <3
Setter så pris på om noen kan svare meg på mine 6 spørsmål :-)
Hei! :) tenkte jeg skulle ta meg tid til å svare på spørsmålene dine! ;)
Det var mye som ble forandret!! Jeg ble i bedre humør, huden ble myemye bedre, jeg fikk igang syklusen, jeg gikk ned i vekt, jeg sluttet å overspise, jeg sov bedre, jeg mistet MYE vann i kroppen, kolestrolet ble bedre, blodtrykket normalt og jeg gikk ned 3 skostørrelser på et halvt år! :D
Jeg veide 123 kilo, og nå veier jeg 107 kg (men jeg har vært helt nede i 94 kg, for å så klare å legge på meg igjen etter at jeg hadde en lenger surrete periode)
Ja, jeg har mye erfaring med å følge et ketogent kosthold.
Jeg kjenner det på kroppen. Spesielt i ryggen (jeg hovner opp) og så samler jeg en god del vann ellers også.
Jeg trener hovedsaklig Zumba, fordi det er gøy :) innimellom tar jeg en spinningtime. Jeg prøver å få til 2-3 økter i uka. Og jeg prøver også å sørge for å få frisk luft iløpet av uka.
Jeg tror det er individuelt. Men det er ikke urealistisk å bruke et år på å gå ned 44 kg. Jeg begynte på generell lavkarbo, og tenkte at det var en livsstil som fungerte for meg. Jeg gikk jevnt ned i vekt, og hadde det ganske bra. Så bestemte jeg meg for å få en boost, og startet på ketolysekuren. Fordelen med ketolysekuren var at jeg slapp å være sulten, blodsukkeret var jevnere og jeg fikk mer energi. Jeg tror at uansett hva du velger, så er det viktig å bevege seg! Det senker insulinutskillelsen i kroppen, og gjør at kroppen forbrenner mer fett enn den ellers ville gjort. Begynner du på ketolysekuren, så annbefaler jeg at du leser boka og følger rådene til punkt og prikke.
Mine tips og triks: få i deg nok mat iløpet av dagen. Ikke gå sulten! Drikk 2-3 liter vann. Minst! Og prøv å hold deg unna alle erstatninger for junkfood og godteri, det kan hindre deg i å nå målet ditt. Prøv å unngå stress, å jobb for å få nok søvn hver dag. Få inn aktivitet 2-3 dager i uka (en god gåtur holder, du MÅ ikke trene på treningsstudio) Og tilslutt: planlegging er nøkkelen til suksess. Skal du i selskap og lignende, så tilby deg og ta med en kake du kan spise (lag noe godt fra oppskriftsforumet her) Det er ganske lett å tilpasse seg ellers. Velg proteiner, ost, salat og grønnsaker. La poteter, ris og pasta ligge. Da er du godt på vei! :D
Hei! Takk for svar :) I dag har jeg vært hos endokrinolog og fikk resept på Glucophage tabletter. Er det det dere andre går på også? Eller tar dere sånn sprøyte? Han kunne selvsagt ikke love noe, men han mente at jeg hadde de verdier og den kroppsformen som han hadde opplevd hadde fått best resultat med Glucophage. Så i morgen starter jeg på min første tablett! Gleder meg!
Eneste triste var at jeg veide 4 kg mer på hans vekt enn hva jeg veide hjemme hos mine foreldre i går :hylgrine:
Hei! Nå var det ikke meg du egentlig skrev til, men jeg spør likevel: Hva mener du med erstatninger for junkfood? At man ikke bør lage lavkarbo lasagne/taco/pizza og hamburger? Da blir jeg litt lei meg :(
Nei, det var absolutt ikke det jeg mente :o jeg siktet vel mer mot all den lettisen, sjokoladen og alle de produktene som noen kaller lavkarbovennlig, men som ikke er det likevel - og som inneholder både mel og sukker og andre ting som kan ødelegge når man skal ned i vekt. MEN om noen velger å spise det, så er det jo opp til dem :) jeg bare svarte på de spørsmålene som ble stilt....
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
