I aller høyeste grad! Bla det med cystesmertene som kan dukke opp fra ingensteds på de mest upassende tidpsunkter og sette en helt ut av spill i noen timer.... :( Men også den stadig forsvinnende energien, og behovet for å tilpasse livet etter sykdommen som f.eks mat (og ikke minst hvor mye tid man må bruke på å planklegge og tilpasse maten).
Og det er ikke bare skjult. F.eks syns overvekten godt for min del, og jeg blir sett på som lite intelligent som ikke klarer å gjøre noe med den.
Jepp - da var man tilbake på kjøret da.
Etter jeg fikk meg ny jobb for noen år siden, har hele helsa mi gått i dass. Jeg har stresset sån mye, møtt veggen og vært så sliten.
Det toppet seg da jeg startet å få uregelmessige menstruasjoner og spotting hele tiden.
Gikk til legen og fikk i romjula tilbake prøvesvarene. Jeg har HPV.virus, celleforandringer, men bare lette. Jeg er så redd at det betyr at jeg har kreft siden jeg har blødd. Men det har jo stoppet. Og menstruasjonene mine har vært normale de to siste gangene. Så jeg leter meg unnskyldninger.
Kan det være stress? Hormonelt? PCOS? Jeg har jo tross alt gått opp 20 kg det siste året, og jeg har levd på sjokolade og junk og lite søvn. Ukene kan ikke gå fort nok til gynokolog..
Hvordan forteller man folk at man aldri kan bli kvitt PCOS, men man kan holde symptomer i sjakk.
"Alle" sier til meg du blir kvitt det bare du går ned i vekt, men både fastlegen og gynekologen sier det er feil at man blir aldri kvitt det.
Så nå trenger jeg noen gode svar slik at jeg kan fortelle dem hvorfor man aldri bli kvitt PCOS, men kan holde symptomer i sjakk.
Tja, kanskje bruke slikt som astma som sammenligning, som jo mange kjenner til? At man aldri blir kvitt det, men at man kan holde symptomene i sjakk og leve helt fint med det bare man tar noen forholdsregler og evt bruker medisiner i perioder hvor det er ekstra ille?
Og på samme måte som pustevansker er et symptom på astma er overvekten et symptom på PCOS. Alle vet at astamtikerene ikke får sykdommen AV å være tungpustet. :o
Den forklaringen med å sammenligne med Astma gikk ikke så bra.
De bare trakk på skulderen, og sa til meg at man blir kvitt det når man går ned i vekt, spiser sunnere og trener så var det borte som bare det.
Hadde lyst til å si en hel haug tilbake, men lot være å gjøre det. Mye fordi jeg er enda overvektig, og da kommer jeg ikke så langt vil jeg tro.
De for tror hva de vil for å si det slik, men samtidig blir jeg litt lei meg også må jeg innrømme uten jeg vet helt hvorfor.
Spør dem rett ut. Spør om de tror du lyver, spør om de tror du ikke selv vet at du har et helseproblem, og spør om de tror du er så lite intelligent at du ikke har satt deg ordentlig inn i det. Spør om det er mest sannsaynlig at du som lever med dette eller de som kun synser er mest oppdatert.
Hvorfor skal de få lov til å være kjipe og ikke du?
Det skal jeg gjøre neste gang det blir tatt opp. Takk for tips.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.