Hei, jeg har nettopp fått diagnosen PCOS og fant tilfeldigvis dette forumet mens jeg drev å googlet rundt.
Har gått å følt at det har vært noe galt med kroppen en stund, mistet mensen og la på meg ca 10 kg etter at jeg sluttet med p-piller og det samtidig som jeg trente til halv maraton, sprang ei mil 4 ganger i uka + holdt streng kontroll på kaloriene. Jeg har vært så frustrert og til tider deprimert over manglende vektnedgang og følelsen av at alt jeg gjør er håpløst. Det er derfor en lettelse å nå endelig ha fått en diagnose, et svar på hva som er galt. Selv om jeg ikke er glad for å ha PCOS så er jeg glad fordi jeg ser hva dere andre skriver og jeg øyner et håp. Jeg har nå større tro en noen gang på at jeg skal klare å ta av de kiloene som plutselig dumpet på meg... Jeg skjønner at jeg også kanskje er en av de mer heldige med denne sykdommen, jeg har kanskje bare 5-10 kg for mye og har sluppet unna kviser og hårvekst(så langt) bank i bordet. Men den følelsen jeg har i kroppen, hele tiden smådeprimert , ukonsentrert tiltaksløs... det er det verste. Er det noen av dere andre som merker noe til det?
Om 2 uker skal jeg til Gyn igjen for kontroll. Da vet jeg at han kommer til å tilby meg resept på p-piller. Jeg har ikke planer om å bli gravid med det første, men like vel så ønsker jeg ikke å starte på kunstige hormoner... Føler på en måte at det kan være dem som har forårsaket tilstanden i utgangspunktet, uten at jeg kan være helt sikker på det selvsagt...
Vet at jeg med et lavkarbo kosthold kan styre insulinet, men hva med østrogennivåene mine som er alt for lave og de andre kjønnshormonene som er i ubalanse, vil disse også normalisere seg på et lavkarbo kosthold? Noen som har erfaring med dette? Er det noen som har begynt på p-piller her og som kan dele sine opplevelser med det? Hva gjorde det med symptomer som overvekt, depresjon og konsentrasjon f.eks?
Det er ikke noen hyggelig beskjed å få, at man har PCOS, men det er bedre å vite hvorfor kroppen er på tur :ja:
Har legen sagt noe om det er type 1 eller type 2 du har? Har du fått utredet insulinresistens?
Jeg fikk min diagnose i forbindelse med ufrivillig barnløshet, og har naturlig nok ikke prøvd p-piller. Vet det er noen få kilder som peker på p-pillebruk som en mulig årsak til hormonforstyrrelsen, men de fleste mener vel at p-pillene bare holder igjen hormonubalansen, og at mange derfor opplever plutselige symptomer etter p-pilleslutt.
Så vidt jeg vet har ikke lavkarbo gjort hormonbildet mitt bedre. Jeg har PCOS type 2. Jeg har heller ikke hatt problemer med overvekt, selv om jeg de siste årene la på meg litt rundt livet. Men det som har blitt bedre er energinivået og fravær av blodsukkerfall som jeg slet med det siste året før lavkarbo, i tillegg til kviser som har blitt borte. Depresjon ser ut til å følge PCOS. For meg har det også hengt sammen med den ufrivillige barnløsheten, så vanskelig for meg å uttale meg om noen bedring der.
Nei, Legen har ikke sagt noe om hvilken type jeg har, ei heller tatt noen insulintest. Slik jeg har forstått det så er det i hovedsak insulinresistensen som skiller de to fra hverandre? Skal spørre om det når jeg er til kontroll. Men er det noe poeng å måle insulinnivået når jeg går på lavkarbo? Kan jeg f.eks, bare spise masse karbohydrat kvelden før jeg skal ta prøven for å få riktig bilde av hvordan kroppen hondterer insulinet?
Mener å ha lest et sted at et forhøyet insulinnivå forårsaker lavere verdier av SGBH som igjen fører til økt utskillelse av fritt testosteron og lavere østradiol... så da skulle man tro at det kunne være mulig å reversere dette ved å gjøre noe med insulinet... men dette er bare synsing... Uansett, dersom man ikke er insulinresistent så er det kanskje ikke så mye å gjøre...
Har du prøvd ut forskjellige kostholdsfilosofier? Og i tilfelle hvilke har du syntes at har fungert best for deg?
Synd å høre om barnløsheten, skjønner at det kan bidra til depresjon. Håper at lykken vil smile til deg og at du får alle de barna du ønsker deg :)
MB81 - Det legen min sa til meg var at type 1 i all hovedsak skyldes overvektighet, som svært ofte kommer av insulinresistens, mens type 2 kommer av... noe annet.
Hvordan du skal få testet insulinnivået på lavkarbo vet jeg ikke. Spør legen eller her inne på et mer åpen del av forumet ;)
Ja, men tror det er flere ting som henger sammen her, som ikke nødvendigvis bare stammer fra høyt insulin. Vet bl.a. at type 2 har høyere LH gjennom hele syklusen enn type 1, uten at jeg har lest noe om hvorfor. Og selv om jeg hadde levd på lavkarbo et år reagerte jeg akkurat slik en PCOS type 2 reagerer på IVF :o Men dette vet jeg lite om, det er ikke skrevet så mye (som jeg har funnet, i hvert fall) om årsaker og prosesser.
Siden jeg ikke skulle noe nevneverdig ned i vekt, og var mest opptatt av god helse og stabil kropp startet jeg med LCHF, og har holdt meg til det siden. Da vet jeg at jeg får i meg masse vitaminer og mineraler, det er enkelt å leve med og lett for samboer å spise det samme. Jeg liker ikke å være i ketose, så har holdt meg høyt nok i karbohydratene til å unngå det. Med dette kostholdet synes jeg kroppen fungerer fint.
Tusen takk! Er gravid i uke 11 nå etter siste IVF-forsøk, og krysser fingrene for at det holder hele veien! :love:
Phu, har lest gjennom alle 17 sidene jeg. Tok tid, men har tilegnet meg veldig mye nyttig kunnskap, smilt en god del og felt noen tårer. Har også fått både håpet enda høyere opp, samtidig som jeg på en måte gruer meg litt til hele prosessen med å få barn, men det er for min del lenge til enda.
Jeg fikk vite jeg hadde PCOS i slutten av mai og så på dette som både en velsignelse og en forbandelse. Velsignelse fordi jeg endelig visste hva som var galt og jeg endelig visste hvordan jeg skulle forholde meg til ting. Men samtidig var det litt mindre greit, fordi jeg hadde brukt så mange år på faktisk bli glad i kroppen min etter mange år med mobbing fordi jeg alltid var størst i klassen.
Jeg har lagt på meg helt siden jeg fikk mensen i 7 klasse og alltid hatt ekstra med hår overalt. Etter noen år mistet jeg vel egentlig mensen også, og om den kom innom en tur var det gjerne to ganger i året i 5min om gangen. Fikk alltid høre jeg var sinnsykt heldig, men for meg var det et slit fordi jeg aldri visste hva som var galt med meg.
Nå har jeg prøvd ut lavkarbo i ca to uker og idag blødde jeg endelig litt. Var bare nok en "fem minutters runde", men det er i mine øyne fantastisk, faktisk. Føler jo kroppen er bedre.
Har vel egentlig hatt lavkarbomiddager helt siden juni. Men er ikke før nå at alle måltider er lavkarbo og at godteri er borte. Samboeren er også med, han sier han støtter meg uansett hva.
Håper jeg er velkommen og at vi kan skravle masse! :-)
Det med barn kan være lett også, ikke alle med PCOS som sliter. Og dersom det skulle bli vanskelig er det mye god hjelp å få, så ikke bekymre deg. Men ikke vent for lenge med å søke hjelp heller, dersom det tar tid, når den tid kommer!
Så bra at du har en støttende samboer! Det er viktig! :smile:
Ja, kan nok hende det går smertefritt for meg også, blir nok en veldig spennende tid. Men uansett hvor verpesjuk jeg er for tiden, så må jeg nok vente littegrann til, hehe. Nå står fokus på vekten og mensen enn så lenge ;-)
Også lurer samboeren min på en ting jeg ikke helt vet hvordan jeg skal svare på. Hvis det står bakpå brødet at det inneholder 34 karbohydrater men at bare 4 av disse er sukkerarter, hvilket tall skal man da ta hensyn til?
Ang brød, og alle andre innholdsfortegnelser, så er karbohydrater karbohydrater uansett om det er sukkerarter eller ikke. For kroppen omdanner alle karbohydrater til glykose, som gjør at blodsukkeret stiger raskt. Altså: hvis brødet inneholder 34 kh innkludert 4 sukkerarter, så er det 34 du skal ta hensyn til :)
(hvis jeg husker dette feil, rett på meg!)
Ahh, supert, da forsto man det :-) Da er jo faktisk den 70% sjokoladen min en dårlig sak også da.. Hmm, må finne slik sjokolade med mindre karbohydrater jeg da :)
'Lindt excellence 85% cocoa' har 15 gram karbo (kan fås på Meny, Ica og Mega så vidt jeg vet) og 90% har 14g (men den har jeg ikke funnet i Norge enda). Den med 99% kakao har 4 gram karbo, men den har jeg aldri sett i noen butikk.
Også er det 'Freia Premium 86% cocoa' med 19 gram karbo per 100 g.
Ser på signaturen din at det er startskudd i dag! Bra prosjekt, heier på deg! :heia:
Her går det høyt i karbene, mye brød og sånn fremdeles. Men har et håp og en plan om å spise litt mer lavkarbo nå. Er i rimelig stusselig form om dagen, kanskje det kan bidra til å få meg opp på bena igjen.
Har vært hos legen i dag, skal ta en haug blodprøver, så får vi se om det finnes svar der. Det blir sikkert bedre, enten snart eller om en 20 ukers tid :D
Tenk at du snart er halvveis i svangerskapet:heia:
Syns ikke det var så lenge siden du fortalte oss at du var gravid igjen, og dere hadde klart å lykkes på 2ivf forsøk hos dere.
Hei, jeg håper det er plass til en til i skravlingen her. Jeg er på dag 3 på lavkarbo nå. Vi har vært uten p piller i 15 mnd nå og jeg har fått påvist pcos. Har fått resept på met også. Håper inderlig jeg klarer og endre livsstilen til lavkarbo og at det er det som skal til. Vi ønsker oss så en liten en. Hvor strenge er dere med frukt og bær? :-)
Hei, takk for det! Jeg prøver meg på LCHF, så får jeg se hvordan det går. Litt tøft å legge om nå i starten, men jeg håper det blir en vane etterhvert. :-) har du vært gravid tidligere? Har du fått i gang eggløsning etter omlegging til lavkarbo?
Hei igjen!
Tror det er alltid tøft å legge om i begynnelsen, men det blir nok en vane etterhvert så jeg ønsker deg lykke til med å prøve deg på LCHF.
Jeg har ikke fått eggløsning etter jeg la om til lavkarbo, men jeg tror det skyldes at jeg har vært av og på, og fordi jeg er ganske så overvektig.
Men som sagt er det bare noe jeg tror, vetikke om det er grunnen!
Nå finnes det annet hjelp å få og det er også viktig å huske mener jeg om ikke lavkarbo fungrer.
Mener det er også viktig at lavkarbo er ingen mirakelkur det er ikke alle som får eggløsning eller blir gravide når de legger om til lavkarbo, men det er verdt å prøve å legge om lavkarbo.
Lavkarbo er bra for mange ting! Det har jeg merket.
jeg spiser LCHF selv (vel, ikke akkurat nå, men til vanlig). Var litt vanskelig i starten, men enkelt og greit når jeg først forsto prinsippene. Bær holder jeg ikke særlig igjen på, men passer på å spise det sammen med fett og proteiner. Min favoritt er pisket krem med bær og nøtter :sikle: Frukt har jeg holdt litt igjen på, er ikke utpreget glad i det uansett :p
Målet med lavkarbo er ikke å få i gang eggløsning, selvfølgelig hvis det skjer så blir jeg kjempe glad. Men er forberedt på at vi må ha hjelp. Jeg håper lavkarboen kan hjelpe meg ned i vekt. Avtalen med gynekologen er at jeg skal ned 8 kg slik at jeg har en BMI på 35, da skal vi forsøke med eggløsningstab/sprøyter evt ivf etterhvert. Også har jeg lest at lavkarbo kosthold er gunstig for kvinner med pcos. :-)
Jeg ser nå at jeg har bommet litt, har jo spist både gulrøtter og neper. De vokser jo under bakken! :-o
Klarer man noensinne å spise seg frisk fra PCOS?
Jeg bare lurer om noen har blitt helt bra igjen. Jeg fikk påvist PCOS i 2007, og har levd lavkarbo siden da. Går på metformin og i begynnelsen var jeg veldig streng og nøye. Gikk ned kiloene og er nå normalvektig. Men jeg har vel fortsatt PCOS? Hårveksten i ansiktet blant annet beviser det, også bilringen som jeg bare ikke blir kvitt ;)
Så har blitt mye bedre altså, sist måling for ett år siden viste et c-peptidnivå på 430, mot 1200 da jeg begynte. Men jeg har aldri tenkt at jeg kan bli helt frisk av det, bare bedre.
Jeg mener jeg har hørt at det går ann å spise seg seg frisk fra PCOS!
Men jeg har kanskje tatt feil? At det går ikke ann å spise seg frisk, men man blir bedre av PCOS?
Beklager så mye jeg at jeg har tatt feil og har kanskje forvirret veldig mange.
Når det gjelder meg (personlig) tenker jeg som frisk (forløpig, men ting kan endre seg) så tenker jeg som frisk om jeg klarer å bli kvitt mange av mine symtomer.
ps. Hvis du vil diskutere det mer med meg send meg en pm, Vibeke-67!
Da har jeg misforstått deg jeg! Trodde målet ditt var å få i gang eggløsning etter du begynte på lavkarbo. Visst blir man kjempeglad for at det skjer, og det stemmer det at lavkarbokosthold er gunstig for kvinner med pcos det stemmer det.
Jeg har stor tro på at lavkarbo får deg ned i vekt det har jeg.
Jeg har fått eggløsningtablett (pergotime) av min gynekolog skulle ikke det hjelpe med pergotime måtte vi gå videre til neste skritt med prøverør.
Fikk også beskjed at det kunne være lurt å gå ned i vekt og spise lavkarbo ( gynekologen min er ganske fan av lavkarbo hun sett og visst er det ganske bra) for det skulle hjelpe meg å bli gravid.
Og ja jeg har en BMI på rundt 35 jeg.
ps: Jeg trodde det var lov til å spise neper jeg! Spiste masse neper da jeg gikk på genrell lavkarbo jeg!
Jeg har plutselig regelmessig mens, og HBa1c langt innenfor normalen, samt nesten ikke cyster lenger, så det er hvertfall mulig å spise seg friskere. (og det på tross av at jeg ikek har vært særlig konsekvent det ssite året minst...)
Ja det var det jeg tenkte også. Jeg tenker ikke på meg som syk, jeg er helt frisk igjen. Men har jo fortsatt PCOS og må vel alltid passe på. Jeg er faktisk litt spent på hva overgangsalder vil gjøre med PCOS. Men det er ikke du tema helt enda;-)
Jeg har gått tre runder på pergotime, enkel, dobbel og trippel. Alle tre rundene uten el dessverre. Men det var med en BMI på 37. Så skal prøve noen tab som er sterkere enn pergotime (husker ikke hva de heter), men jeg har selv valgt at jeg vil ned i vekt først. Gyn sa at det er større sjanse for at de virker når jeg har gått ned. :-) jeg skal prøve en runde på disse sterke tab, dersom ikke det heller gir meg el blir det prøverør på oss også. Når begynner du på pergotime? :-)
Visste ikke det var noen andre eggløsningstabletter enn pergotime jeg.
Gynekologen min har sagt til meg virker ikke pergotime for deg så går vi videre med å søke om prøverør, men kan alltid nevne det for gynekologen jeg neste gang jeg skal dit.
Jeg har allerede begynt på pergotime jeg!
Igjen ønsker jeg deg lykke til med å gå ned i vekt og ønske om å få en liten en.
Prøver å slenge meg på igjen her, og håper det er greit:-) er nervøs forran mandag nå, skal på oppfølging på pcos'en på mandag nemlig.... var der og fikk diagnosen i des ifjor. Hadde gått ned 30 kilo via lavkarbo, gått fra bmi 47 og ned til 35.....men gyn ville ikke hjelpe før jeg hadde gått ned ytterlige 20 kilo og hadde bmi 30 eller helst under....jeg har gått ned 21 kilo nå, men er alikevel nervøs. Håper ikke vi går derifra uten hjelp eller en plan denne gangen også. Håper og krysser fingrene for oss alle med pcos:-)får dere forresten bivirkninger av pergotime? Jeg har jo som sagt aldri fått prøve, så lurer litt. Mere smertefull eggl.? Jeg har nemlig ganske smertefulle eggl. fra før av....
Jeg gikk på 3 pergokurer, men det var uten el derverre. Så vet ikke det med eggløsningssmerter. Men de bivirkningene jeg fikk var humørsvigninger fra H.. (stakkars mannen), veldige murringer i eggstokk området og litt vekt økning. Lykke til på mandag! :-)
Humørsvinginger er jeg vel mere eller mindre vant med:p Der har mannen fått igjennomgå utallige ganger ja... he he he:D Det har faktisk blitt litt bedre siden jeg startet på Metformin, uten at jeg helt kan forklare det annet enn med at syklusen min er noenlunde normal og det hadde jeg ikke før. Jeg mener bare å ha lest et sted at eggløsning kan være mere smertefullt med Pergotime, og jeg håper ikke det for min del. Jeg vet ikke 100% sikkert at jeg har eggløsning nå, for jeg har ikke målt eller sjekket hos legen. Men jeg regner med det siden jeg har alle symptomer (som jeg ikke har hatt før), og etter positiv el test går det 1-2 dager så får jeg enorme smerter som varer en liten stund. Så får jeg mensen nøyaktig 14 dager etter positiv el-test. Så jeg har liksom regnet med at jeg har det, uten at jeg kan være helt sikker. Men kvaliteten på det hele stiller jeg mere spørsmål til:) men jeg håper ikke at det blir mere smertefullt enn hva det allerede er, men skal nå spørre gyn. om dette her iallefall. Er jo ikke sikkert jeg får pergo heller, med den dusten der. Jeg frykter at vi blir sendt hjem igjen med uforettet sak denne gangen også..... Men får gi det en sjanse iallefall, før vi evt. bytter gyn. :) Vet du hvorfor du ikke fikk el med pergotime?
Jeg har ikke merket til noe birvirkninger jeg bortsett fra litt oppblåst mage og mer trøtt på kvelden, men bortsett fra det har jeg ikke merket til noe ting.
Ellers forstod jeg ikke helt spørsmålet ditt hva du mente. "hvordan er det"?
Jeg har ikke merket til noe birvirkninger jeg bortsett fra litt oppblåst mage og mer trøtt på kvelden, men bortsett fra det har jeg ikke merket til noe ting.
Ellers forstod jeg ikke helt spørsmålet ditt hva du mente. "hvordan er det"?
Jeg som uttaler meg litt klønete:-) Jeg mente vel heller at jeg ser at du tar Pergotime, og hvordan du synest det er:-) Men fikk jo svar på det :) Håper veldig på at jeg kan få det, at alt er i orden med mannen og at ingenting annet er galt med meg i tillegg. Føler at utredningen har stått helt stille siden jeg fikk pcos diagnosen, og det har den jo også. Ble sendt hjem uten testing av mannen, bare med beskjeden om å kvitte meg med 20 kilo til... Mannen nektet han å teste fordi han mente det ikke var vits, fordi jeg var altfor stor:mad: Det mest idiotiske jeg har hørt, men men. Synest at de kunne gjort alle utredninger klare, samtidig som jeg jobbet med vekten og fulgt bedre opp liksom. Da hadde vi jo på en måte vært klar nå, og visst hva som måtte gjøres fremover. Istedenfor må vi sikkert vente enda lenger, for å bli ordentlig utredet før det skjer noe. Men men, tålmodighet er en dyd:D Men når man har ventet 5 år, så begynner man å bli utolmodig:)
Oppfattet det sånn at det var gyn som ikke gadd å teste mannen din, Lavkarboforlivet? I så fall ville jeg ikke nølt med å bytte dersom dere ikke kommer noen vei neste time!
Har ikke gått på pergo selv, men har hørt at symptomene er veldig varierende fra person til person. Ikke sikkert du vil få smertefulle eggløsninger ;) Og noen er desverre "immune" mot pergo, rett og slett. Mulig det var derfor det ikke virket på deg, Dolmina?
Er kjempeimponert over nedgangen og innsatsen din, Lavkarboforlivet! :heia:
Tusen takk Klara! Det er godt å se at du og den lille har det bra, husker sist gang vi skravla litt og da tørde du ikke slippe gleden helt løs:-) Er alt vel med deg, og du føler deg frisk og rask? Ja, det var gyn som nektet å undersøke mannen min da vi var der sist. Jeg spurte om ikke han skulle sjekke mannen... fikk bare et litt stygt blikk, og beskjed om at det ble overhode ikke aktuelt på det tidspunktet, da jeg var for stor alikevel. Jeg måtte gå ned først, før han ville løfte en eneste finger for flere undersøkelser og hjelp. Litt sjokkerende egentlig, men fatter egentlig ikke hvorfor vi gidder å gå tilbake dit igjen. Men det er vel den siste sjansen vi gir, det er bare så synd at det er sånn på lokalsykehuset. Tar liksom 15 minutter å kjøre dit, så det er lett på den måten. Skal vi bytte må vi påregne en reisetid på 1,5 time plutselig...
Tusen takk!
Må bare rette opp i misforståelsen, min mann ville absolutt teste seg. Det var den idiotiske gynekologen som nektet å teste han, på grunnlag av at han synest jeg var for feit uansett... Så gynekologen ville ikke gjøre noen flere undersøkelser på verken meg eller min mann, før jeg hadde gått ned. En smule sjokkert over behandlingen fra gyn.... Nå er jeg spent på hva som kommer ut av denne timen! :)
Jeg fikk forøvrig resept på pergo da jeg hadde BMI på nesten 40, uten noen kommentar. Bare for å ha i tilfelle jeg ville begynne før jeg var for gammel (35), som gyn sa. Men hun visste jeg levde lavkarbo da og gikk på metformin. Rakk aldri å tenke på om jeg ville begynne engang da, siden jeg ble veldig uventet gravid.
Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Cocosa! Jeg er 110% sikker på at det bidro til graviditeten.
Ja, skikkelig snill ikke sant?? Idiot kan man vel kalle sånne, og jeg vet for fakta at en hel haug med andre har fått pergo og hjelp uten slike krav jeg har fått. Hmmmm Coscosa, hvordan brukte du det da? Bare i mat som vanlig? :) Jeg har kjøpt maca, og har masse her hjemme, mannen går på det fast nå "i tilfelle", kan jo uansett ikke skade noe. Jeg skal også begynne tenkte jeg, for har hørt at mange har hatt meget god effekt av det. Jeg begynte å ta, og så fikk jeg noe voldsomt med kvalme og oppkast. Men skal prøve igjen, for vet ikke om det var maca som gjorde det. Da jeg begynte ganske rolig, slik man skal. Skal prøve igjen nå!
Tror jeg må kjøpe meg coscosa, ta en tur på helsekosten ja. Coscosa er liksom ikke det jeg har brukt mest av, selv om jeg vet mange bruker det. Jeg bruker mere av vanlig smør og kaldpressede oljer. Men det skader jo ikke akkurat å prøve:-) Yoga høres jo veldig fornuftig ut da!
Lavkarboforlivet: huff for en gyn! Skjønner ikke at du har holdt ut så lenge! Vet ikke hvorfor det ikke ble noen el på meg av pergo.
Hadde også en litt håpløs gyn. Hun nektet på at jeg hadde pcos. Skrev ut 3 kurer på pergo, når de ikke virket fikk jeg beskjed om at hun ikke kunne hjelpe meg. Så byttet jeg gyn, jeg og mannen ble innkalt på første time. Han undersøkte mannens svømmere på første timen. undersøkte meg og kunne konstatere at jo du har pcos. Så fikk jeg velge om jeg ville ha eggløsningstab (en sterkere type enn pergo) eller om jeg ville gå ned litt i vekt først. Og da satser jeg på en vektreduksjon nå først. Angrer på at jeg ikke gikk til han andre gyn allerede første gang i stedet for hun teite gyn. Føler jeg har sløst bort et år på dette, men er vel en mening med det.
Ja, jeg tar metformin fast. Det kommer jeg vel til å gjøre fremover også, selv om jeg begynner på pergo eller lignende. Jeg har begynt å ta maca igjen nå fra ikveld. Får begynne forsiktig med 1 morgen og 1 kveld, så øke på etterhvert. Skal jo egentlig opp i 3 gram pr. dag har jeg lest andre tar, men får øke på etterhvert. Hver kapsel har 0.5 gram:-) Har pulver også, men det har jeg ikke turt meg ut på helt enda, for tror det smaker fælt... Men blir dyrt om vi bare skal ta kapsler da. Jeg føler vel det samme som deg, at vi har sløst bort snart et år nå, er nesten et år siden vi var der nå. Føler at vi kunne vært ferdig utredet for alt som sagt, men når han er dust så er han dust. Var som om han skulle ha bevis på at jeg kom til å gå ned først, før han gadd å hjelpe. selv om han hadde i journal fra fastlege at jeg allerede hadde gått ned 30 da jeg var der. Merkelig gyn, og dette er absolutt siste sjanse. Har en jeg har hørt mye bra om i Ålesund, så skal be om henvisning til han om timen på mandag blir like ille som forrige. Eneste hjelpen jeg fikk forrige gang var resept på metformin, og slik jeg forstod det skulle jeg også gå på de når jeg ble gravid... Skal visst kunne minske faren for spontanabort eller noe:) Tøff du er som velger vektreduksjon først, og ikke minst synest jeg det er bra at du fikk valget. At ikke du ble nekta hjelp, slik som jeg ble. Har på følelsen at vi kommer til å bytte gyn etter denne timen på mandag, men kan jo være man blir positivt overraska. Hvem vet:D
Tusen takk for det! :smile: Ja, har vært tilbakeholden og nervøs! Det har ikke helt gått over ennå, men det var veldig herlig å se en perfekt baby på ordinær ultralyd, og blir beroliget hver gang hun sparker :love: Jeg mangler visst vitamin b12, er veldig sliten og slapp. I tillegg har jeg hatt søvnproblemer. Men ellers er alt bra! :)
Uff, så kjedelig! Men skjønner motvilligheten til å bytte med så lang reisevei.
De undersøkelsene jeg har sett har ikke vært helt sikre på om metformin i svangerskapet gir resulteter, men det skader jo ikke å ta dem :)
Så bra du har det fint, men at du er sliten er vel naturlig:) Jeg har hørt mye bra om metformin i svangerskapet, noen har opplevd SA gang på gang, men klart å beholde med metformin. Men om det er tilfeldig vet man jo ikke:) Først må vi nå klare å bli gravid, men ser for meg en laaaaang prosess enda. Har litt vanskelig for å tro at det skal gå fort, etter så mange år nå uten noen ting som har skjedd. Blir uansett spennende på mandag, han bør iallefall være fornøyd med vekta jeg har oppnådd. Er jo ikke bare lett å gå ned i vekt akkurat da, trengs litt styrke i hode for å holde det gående over så lang tid. Heldigvis så føles det ganske bra med lavkarbo, det er det eneste jeg har klart å holde meg til stabilt over lang tid. :)
Følte bare for å oppdatere etter timen idag på sykehuset:) Det gikk faktisk veldig fint, mye bedre enn hva vi hadde sett for oss. Vekttapet mitt var mere enn godkjent, og endelig fikk jeg utlevert skjema for blodprøver som jeg skal ta gjennom de neste 3 syklusene for å sjekke om jeg har eggløsning. Mannen fikk også utlevert skjema for å avlevere sædprøve, så nå går det iallefall fremover. De neste 3 mnd. skal jeg altså ta blodprøver på dag 3 i syklusen min, og på dag 27. ca. Vi skal tilbake på oppfølging om 4 mnd. og er vi ikke gravide da, så skal vi se på hva vi skal gjøre om jeg skal ta pergo eller noe. Om det trengs flere undersøkelser, og får vel også svar på testene da, så endelig skjer det noe i utredningen iallefall:)
Veldig happy for at vi ble motatt bedre denne gangen, og at vekten var helt i orden.
Høres ut som dere blir grundig utredet nå, endelig! :smile: Skulle bare mangle at nedgangen var godkjent, men skjønner at det føles godt å høre det fra legen. Bra jobbet!
Og så er jeg minst like glad for at presset med videre vekttap.er lettet fra mine skuldre, det har nok stresset meg en del det siste året. Nå har jeg personlig mål å være 5 kg lettere til neste oppfølging om 4 mnd. Og DET bør jeg klare:-)
Nå hadde jeg skrevet og tømt hele sjela mi, så klarer jeg å trykke meg ut av siden..?!? hahah men godt var det, selv om ingen fikk lest eller kommentert det jeg hadde på hjertet.. Men! kort oppsumert så er jeg ei jente på 22 som tidlig i våres fikk påvist pco. Jeg har i all tid hatt et på og av forhold til kroppen min. Sikkert som mange andre jenter/damer. Noen ganger er jeg forsont med hvordan jeg ser ut, noen ganger hater jeg det.
Nå har det seg slik at i det siste har det blitt mer hat enn forsoning, noe som selvfølgelig påvirker livskvaliteten min.. Det var ikke før jeg tømte hele sjela mi her i sta at jeg forsto hvor langt nede jeg egentlig har klart å falle. Det meste ender i en veldig negativ sirkel som i det siste bare har gått raskere og raskere.. Søvnproblemer, ligger å tenker over hva jeg har "oppnådd" her i livet, hvorfor jeg ser ut som jeg gjør, hvorfor hvorfor hvorfor..
Det var også på denne måten jeg fant denne nettsiden og ble veldig veldig glad da jeg fant en egen tråd for oss med pco.
Utrolig moro å lese om alle dere som har ikke bare har klart å gå ned masse med lavkarbo, men som også har klart å ta over kroppen deres og blitt gravide! Det gir masse styrke og håp til en fortvilt stakkar! Trodde forøvrig at jeg aldri skulle bli med på noe nettsted som dette, men jaggu måtte jeg bite i det sure eplet.. "skal aldri si aldri"!
Nå starer også snart min kamp om å få tilbake kroppen min, og ikke minst sinnet mitt! Jeg vil ikke bli en sur og bitter dame som angrer på alt hun ikke gjorde pga vekta! :_punk:
Hei og velkommen:-) det du skriver er som å lese om meg selv for to år tilbake... da var jeg på mitt tyngste, og var sååååå deprimert. Har først forstått HVOR deprimert jeg var i etterkant. Lavkarbo forandret livet mitt totalt, håper du får samme utvikling som meg:-) men innstill deg på å ta tiden til hjelp. Har holdt på selv i snart to år, og har fremdeles 13 kilo igjen. Men til gjengjeld er jo 52 borte vekk:-) jobber selv med å bli gravid, så håper på det:-)
:klem:Takk for det! Tenkte å bruke forumene her inne som støtte og hjelp, så alt man får av tips og råd kommer godt med. Så utrolig flink du har vært, 52kg vekk! Må vel føles som å være et nytt menneske? Lykke lykke til, håper du snart oppnår drømmen din om graviditet:)
Svaret på om jeg føler meg som et nytt menneske rr både ja og nei faktisk. På mange måter føler jeg meg som akkurat den samme, og de fleste dager "tror" jeg at jeg er like svær også. Så går det et "lys" opp for meg innimellom (heldigvis skjer det oftere og oftere nå) hvor jeg ser meg for den jeg har blitt på en måte. Inni meg er jeg jo den samme uansett, men jeg klarer oftere nå og se at kroppen min er ganske normal nå, og ikke så svær lenger. Mange sier jeg er så slank og fin nå, sliter litt med å koble det:-) merker ellers at jeg er lettere når jeg går og beveger meg, reiser meg opp og er fysisk aktiv. MEN jeg er forferdelig plaget i kroppen med verk enda faktisk, så det er ikke sånn at alt blir så fantastisk bare man mister vekt. Jeg har kronisk betennelse og dårlig bevegelse i venstre skulder. Venstre kne er også kronisk betent, og har en forskyvd kneskål i det kneet som er på grensen til å skli ut av ledd. Høyre knær er ikke langt unna, og bekkenet mitt er kronisk betent og er låst.....jeg jobber som renholder, og har lenge gått 50% sykemeldt nå, mens jeg liksom har gått i fysioterapi for å bli bedre. Nå har de gitt opp og vil gi meg kortison:-( jeg vi l ikke det, og ikke fastlegen min heller. Så jeg vil spørre legen min om mulighet for å gå 100% sykemeldt og prøve å trene opp da sakte men sikkert. Mulig jeg må operere ene kneet og kanskje begge på sikt, og alt er relatert til overvekten som var. Ble mye mas dette, men ville bare dele at det ikke alltid blir en "dans på roser" om man bare mister vekta....
Liten oppdatering fra min side. Nå går jeg inn i min 4 lavkarbo uke, og sannelig har jeg fått TR besøk!! :stortsmil:visemuskl
TR har vært fraværende de 15 siste mnd etter at jeg sluttet på p pillene. (bortsett fra 3 kurer på provera) Håper og krysser alt for at hun er kommet for å bli her regelmessig nå!
Heihei!
Hiver meg på her jeg også. Har vært aktiv snoker på forumet her noen måneder, fikk påvist pcos for noen år siden, men har gått på ppiller og holdt meg i sjakk med det. Relativt normalvektig,(bmi på 24) men kan gjerne gå ned noen kg til. Kuttet p-pillene for ca ett år tilbake, hadde da stabil syklus frem til mars og siden har den vært heeelt fraværende. Gynekologen min tipset meg om lavkarbo, så prøver litt på det. Prøver å holde meg under 20 gram pr dag, men dette sklir jo ut av og til. Startet på lavkarbo i høst, og har til nå gått ned 5 kg - jippijei! :-) Synes ikke jeg finner mye info om normalvektige/pcos & lavkarbo og resultater av dette, men håper det vil hjelpe meg.. Har vært klar over at jeg har hatt pcos i flere år, men først nå vi ønsker å starte prøvinga... Prøver litt med akupunktur + at jeg har bestilt meg time hos legen, noen som vet om han kan sette meg på hormonkur e.l. med en gang, eller om jeg må videre utredes ved sykehus? Begynner å bli litt utålmodig, selv om det i og for seg ikke haster (jeg er bare 28 enda ;-) )
Hei, og velkommen:-) Tror det varierer en god del hvordan legene opererer med slikt. Noen fastleger skriver ut dette med en gang, mens andre krever at dere skal ha vært prøvere i 1 år. Tror det er litt forskjellig praksis rundt dette her rundt omkring. Vi hadde allerede prøvd lenge før jeg ble henvist til gyn, da vi kom til gyn hadde jeg gått ned 30 kilo. det var fremdeles ikke nok, og jeg måtte ned 20 til. Jeg klarte å gå ned 22 kilo til den timen vi nesten nettopp hadde (på 10 mnd). Nå først starter utredning for meg med blodprøver om jeg har eggløsning, og mannen skal sjekkes. Vi skal tilbake om 4 mnd. og har vi ikke fått det til da får jeg vel sikkert pergotime tenker jeg. Håper iallefall på det, for vil prøve om det hjelper. Jeg var skuffa da jeg ikke fikk ifjor, men ser jo helt klart nå at det bare er en fordel at jeg nå er mye lettere:) Spørr legen din, så kanskje han/hun skriver ut. Det er alltid lov å prøve seg, og du er jo normalvektig også. Noen er nemlig veldig strenge på vekta, mens andre ikke er så strenge på det... Min gyn er veldig streng, men nå er han strålende fornøyd med vekta heldigvis:)
Når det kommer til lavkarbo så kan det absolutt hjelpe deg, selv om du er normalvektig. Lavkarbo er jo med på å regulere insulinet, og det er jo veldig positivt for oss med PCOS. Jeg går på metformin sammen med lavkarbo, og det var det eneste som fikk meg til å få helt stabil mens (med noen få unntak). Jeg fikk mensen ca. hver 3 mnd når jeg la om til lavkarbo. Det var jo fremgang i seg selv, fra 0 ganger pr år med høykarbo kost. Men lavkarbo var ikke helt nok for at mensen skulle komme normalt for meg, så jeg trengte metformin i tillegg. Har du prøvd metformin?
Jøss, så flink du ha vært! :) Jeg har ikke prøvd metformin, men etter hva jeg har lest bør det nok prøves, skal ta det opp med legen på tirsdag. Jeg blir så fort utålmodig, og har vært på lavkarbo siden august (mer eller mindre, noen sprekker ved ulike bursdager osv) og føler jeg burde merket forskjell nå, dersom dette skal funke. En sprekk i ny og ned kan vel ikke ha så mye å si, så lenge man holder seg til lavkarbo i det daglige. (prøver å ligge rundt 20 karb pr dag, vurderer muligens å helle mer mot Fedon og lavglykemisk kosthold). Prøver også akupunktur, har du noen erfaring med det? Har du prøvd eggløsningsmonitor forresten? den vil vel få fram ca det samme som blodprøvene du skal ta? Håååper snart å få orden på dette her.. Da vi bestemte oss for å begynne prøvinga så var det liksom ikke såå farlig om det ikkje skjedde med en gang, men når det er hormonsystemet mitt som styrer dette så blir jeg mer og mer utålmodig...
Tusen takk!
Har du regelmessig syklus, eller er den ustabil? Jeg skal ta blodprøver ¨på dag 3 i syklusen, og ca. 1 uke etter eggløsning. Men jeg bruker eggløsningstester og tester etter når eggløsning er. Hovedsaken for blodprøvene er nok at gyn skal ha de, for å "tolke" for videre hjelp:) Når det gjelder hvilken retning på lavkarbo kosten du tar, så er det bra om du finner en retning som passer for deg personlig. Det som du trives med er alfa og omega egentlig for å kunne holde på endringen. Jeg trives absolutt best på lavt inntak rundt 20 gram karbo for dagen. Jeg synest ikke du skal se på det som sprekk når du unner deg noe ekstra egentlig, en sprekke for meg er om jeg spinner ut av kontroll og spiser dritt i en uke ++:D
Så lenge du har kontroll på kosten i hverdagen og de fleste helger, er jo det kjempebra. Skjønner godt at du blir utolmodig, det er noe dritt når det liksom ikke vil gå helt naturlig. Mange blir gravide på null komma niks liksom, mens sånne som oss kan slite mere. Vi har vært uten prevansjon i 4 år omtrent.... men jeg er glad for at jeg har gått så mye ned nå, da er liksom forutsetningen for en bra graviditet lagt. Enten det blir naturlig, med litt hjelp fra pergotime el, eller ivf. Tiden vil vise hva som blir resultatet til slutt:)
Har ikke hatt mensen siden mars(!) så den er absolutt fraværende.. Hehe, takk for at du mener sprekkene ikke er vesentlige, men føler meg litt mislykket likevel.. Måå prøve å kjøre strikt, men det er så vanskelig! Folk har heldigvis sluttet å mase på meg om å ta noe til kaffe'n osv, blir så lei av at folk skal bry seg om hva jeg spiser og ikke spiser. På jobb måtte jeg fortelle om problemene mine før jeg fikk fred. Enig, noen blir jo gravide med en gang, bra for de, men frustrerende for oss. Får vel trøste oss med at det er mye hjelp å få, og når kidsa våre kommer så er de veldig velkomne og ønsket! Har alltid tenkt at jeg ikke skal stresse med å bli gravid, er jo masse vi kan gjøre nå som vi ikke kan når vi får barn, så det gjelder å nyte denne tilværelsen også, og med litt hjelp så sitter nok spiren der! :-)
Ja, du har rett. Når vi får barn så er de iallefall hjertelig velkommen, så det er jo noe positivt også:) Godt du har fått fred på jobben da, men er jo egentlig litt ille at du måtte brette ut så private ting om deg selv for å få fred:D
Jeg opplever at det å småspise ikke er noe problem på lavkarbo, og kaffen drikker jeg like godt bar slik den er, men gjerne med kremfløte i. Det behovet for stadighet å ha noe snacks er liksom borte, og spiser jeg et fettrikt måltid som idag var ribbe. Har jeg ikke behov for kvelds engang:) Det er deilig å ikke være sulten hele tiden, og de gangene jeg spiser mere karbo i kosten merkes det på sug med engang.
Prøver å få litt liv i tråden igjen....har litt behov for å lufte mine tanker om dette temaet for tiden. Pcos'n min er relativt ute å kjører for tiden, syklusen var så lenge regelmessig og fin, fra oppstart på metformin des. 2011, og frem
til sommeren i år ( juli/august). I sommer ble jeg utsatt for mye stress, far ble syk med kreft og kjemper fortsatt. Jeg hadde også mange andre jern i ilden,og kosten var ikke perfekt akkurat i 2-3 uker. Da syklusen bare ble tull trodde jeg at når ting barr roet seg igjen skulle det bli fint igjen...men har slitt siden, og andre kjipe pcos "følgesvenner" kommer mere frem igjen også, økt angst, spesielt mye når jeg merker hormonene raser og kroppen prøver og prøver, da får jeg i tilleg til angst, hjertebank maaaaange gamger for dagen, humør fra h.... hodepine, konstant energiløs og det er så slitsomt. Akkurat NÅ har jeg eggløsning endelig. Etter ukevis med.helvete fikk jeg positiv test, og nå.i.sted våkna jeg av den velkjente SKARPE stikkkende smerten. Ble glad, men samtidig er det bare au så vondt. Men er snart over nå, akkurat den smerten går fort over. Jeg merket det på kroppen at den bremset litt ned, hjertebanken avtok mere og mere i takt med at angsten også roet seg, i dagene før el. Nå skal jeg ta blodprøve over helgen for å.se om jeg faktisk har hatt el... måtte bare få ut litt frustrasjon, er det noen andre av dere som har det på samme måte?
Takker for svar både carisma og klara! Jeg har hørt om mange som sliter med angst pga pco(s) det er kanskje ikke så rart når hormonene herjer i alle retninger til tider. Jeg tar magnesium på fast basis, passer godt på metforminen og jeg spiser såpass mye mat med rikt innhold av næringstoffer. Er vel bare inne i en trasig periode, vurderer å prøve å øke dosen metformin litt...skal snakke med fastlege på mandag, de hadde rotet til timen min idag:-( jeg får prøve å slappe av og ikke trykke meg for mye ned i det. Men litt kjipt å ha det sånn tross balansert kost...
Såeh... jeg fikk mer eller mindre diagnosen PCOS av fastlegen min for 3 (kanskje 4?) år siden ca. Siden har jeg gått ned i vekt og mensen er mer eller mindre i balanse. Hjemme i Norge har jeg aldri fått noe særlig informasjon eller råd fra leger om PCOS, så... jeg har fått meg legetime på mandag. Mistenker at det kan være PCOS som skal ha skylden for at jeg har sluttet å gå ned i vekt. Men, jeg vet egentlig ikke hvilke spørsmål jeg bør stille en gang. Bør jeg be om metformin kanskje? Har kanskje behov for p-piller i tillegg, så... kanskje går dette an å kombinere.
Jodu.... der var det de samme gamle kostrådene å få som alltid. "Low-fat diet with lots of fruit and vegetables." Men den gode nyheten er at legen mente at jeg ikke hadde PCOS mer (i den grad man kan "slutte" å ha det hvertfall).
Hei:)
Jeg fikk vite at jeg hadde PCOS for 2 år siden, etter å ha vært uten mensen i 1 år. Da jeg fikk vite at jeg hadde PCOS ga legen meg diane, og etterhvert ble hårveksten mindre og lysere, kvisene forsvant, og mensen kom nesten på dagen hver mnd.
Det gjør vondt å innrømme det, men jeg har brydd meg alt for lite om å endre på kosthold og livsstil, spesielt siden symptomene nesten forsvant helt, og jeg sluttet å tenke på det. Har likevel prøvd i perioder, og så har det bare sklidd rett ut igjen. Og det siste halvåret har det virkelig sklidd ut. Jeg er 23 år, er 180 høy, og veier 120 kg. Jeg skjønner at jeg må gjøre noe med det, men vet ikke hvor/hvordan jeg skal begynne.
Jeg lurer derfor på om noen av dere har noen tips til meg, som kan hjelpe meg til å få ræven i gir.
Om du legger akkurat det med vekten litt til side, hvordan føles kroppen din med den maten du spiser? Ikke sikkert du legger ordentlig merke til det nå, men så kan du prøve å legge om kosten til lavkarbo. Kutte ut vanlig brød (lag heller lavkarbo varianter), kutt kraftig ned på sukker og hvetemel, kutt ut poteter, ris og pasta. Sukker og hvetemel er vanskelig å si at du skal kutte 100%, siden det finnes "skjult" i ganske mange matvarer man bruker. Men å kutte kraftig ned på det er viktig. Start med å spise mere av grønnsaker og salater, egg, reint kjøtt og fisk. Bruk feite melke produkt og unngå light varianter. Bruk kaldpressede oljer og naturlige fettkilder. Les deg ordentlig opp på lavkarbo før du starter, eller les iallefall mye info i starten. Det er viktig å ha kunnskap, for som med alle andre kosthold er det fullt mulig å spise feil på lavkarbo også. Kan jo også tilføye at lavkarbo er den beste kosten for oss med pcos, og jeg føler meg som et nytt menneske. Ikke gjør ting for brått, ta ting gradvis og tenk langsiktig. Det er viktig at endringen er varig, og ikke bare en slankekur for vekta. Se på helheten, det er ikke kun vekta som er viktig men også hvordan man føler seg. Spiser man sunt, og lever bra, kommer vekta nedover også. Før i tiden var vekt det eneste som telte for meg, hvordan jeg slanka meg var mindre viltig. Det blir feil, og nå bryr jeg meg om hele pakka:-) send meg gjerne PM om du vil spørre om noe privat;-) :klem:
Takk for svar:) Jeg er ofte sliten og tiltaksløs, spiser mye brød, pasta, ris, og matvarer jeg vet det er endel sukker i. Mitt største problem er først og fremst at jeg spiser for mye av alt tror jeg.
Er det legene deres som har sagt at lavkarbo er det beste for oss med pcos eller hvor har du/dere fått informasjon om dette?:)
Hos meg var det både legen og gynekologen som annbefalte meg å spise lavkarbo. Men hadde hørt fra andre at lavkarbo er utrolig flott for oss som er pcos.
Fedon Lindberg utviklet i utgangspunktet sin kostholdsfilosofi for å behandle hormonubalanser, først og fremst PCOS. Slik kom jeg i kontakt med lavkarbo, gjennom ukebladartikler lenge før lavkarbo var et fenomen.
Må si at dette er meget interessant. Har undersøkt litt på nettet, og funnet flere bekreftelser på det dere sier. At nettopp lavkarbo ser ut til å være det beste for pcos. Nå skal det sies at det er individuelle forskjeller, men det er det jo med det meste, og jeg kan ikke vite om det fungerer for meg før jeg har prøvd. Så dette skal jeg sette meg inn i, og prøve. Å endre over natten blir vel ganske drastisk, og det kommer ikke til å fungere, er jo veldig langt fra et lavkarb kosthold akkurat nå. Men tenker at jeg kan starte med å spise mer grønnsaker, salat og rent kjøtt, og kutte ned på mengden ris/pasta, sukker og hvetemel. Som jeg nå har forstått det vil dette være en god start mens jeg leser meg opp, og setter meg et mål for neste steg osv.
Har prøvd å endre på ting så mange ganger før, litt for rask endring, og så har det endt med at jeg spiser enda verre etterpå. Nå vil jeg virkelig komme et sted hvor jeg klarer å holde meg der:)
Men et spørsmål som har med noe helt annet å gjøre, har noen av dere mørke områder på huden, spesielt under armene? Evnt hadde dere det før dere startet med lavkarbo, og hjalp det? Har hatt det siden jeg var 15-16år, og fant nylig ut at det kunne ha sammenheng med pcos. Kjenner ingen som har pcos, så hadde vært interessant å høre om det var flere som kjente til dette.
Først det med mørke områder, jeg har det også enkelte steder. Men om det har sammenheng med pcos vet jeg ikke. Høres ut som en veldig fornuftig plan du har, rom var ikke bygget på 1 dag:-) varig endring er det viktigste å ha i tankene, er man altfor streng i starten kan fort forsakelsene føles for store. Det er kanskje lettere å heller gradvis øke innsatsen etterhvert som kunnskapen øker. Du vil finne ut etterhvert at det finnes utrolig mye godt å lage. Lege anbefalte meg lavkarbo, og det er ganske kjent etterhvert at det er det aller beste kostholdet for oss. Det har jo egentlig en veldig logisk forklaring med at vi ofte har problemer med insulinet. Overproduksjon av insulinet fører til økt fettlagring i kroppen, og jo mere karbohydrater man spiser jo mere insulin skiller kroppen ut. Det er ikke bra, og derfor legger man så lett på seg. Insulinet har også veldig stor innvirkning på fruktbarheten har jeg lest, og da er det jo viktig å holde det i sjakk. Selv om man lever lavkarbo vil jo ikke det si at all karbomat er bannlyst. Det handler bare om å finne en god balanse i kosten. Lite utskeielser i forhold til gode dager. Selv har jeg regel om 1-3 dager i mnd med utskeielser, alle andre dager skal være bra og sunne. Man vil feile litt fra tid til annen, og en plan som var klar kan plutselig ryke og så har 2 karbodager i mnd blitt til 7 (f.eks)
Å ikke henge seg opp i det å konsentrere seg om veien videre er viltig. Fortiden kan ikke endres uansett, men fremtiden kan:-) virker som om du er motivert, og det er utrolig viltig at du jobber med tankegangen og psyken også.
Og det lyder kjent:-) prosjonskontroll på høykarbo er utrolig vanskelig!!!! Det må ha noe med insulinet å gjøre, og stadig sug etter mere mat. Lavkarbo har fjernet dette problemet hos meg, det er en annen verden. Angrer ikke et sekund på mitt valg av livsstil, livet har blitt annerledes på mange måter for min del.
Lenge siden jeg har skrevet noe her nå. Men tenkte bare å stikke innom å dele litt tanker med dere som forstår. :)
Nå er det 3 mnd siden jeg fikk vite at jeg har pcos, og min lavkarbo hverdag startet. Nå har jeg gått ned 10 kg og min mensturasjon som tidligere har vært helt fraværende har nå kommet tilbake. Har hatt 2 normale sykluser etter jeg begynte på lavkarbo og metformin. I tillegg har jeg mer energi og føler med generelt bedre. ;)
Gynekologen som fortalte meg at jeg hadde pcos sa at jeg måtte gå ned 6 kg så kunne jeg komme tilbake og få eggløsningstabletter. Men nå har jeg altså gått ned 10 kg og enda ikke tatt kontakt med han. Lurer på om vi kanskje kan være heldige å få det til selv nå som jeg har fått tilbake mensturasjonen min. I tillegg kjenner jeg på følelsen at jeg er livredd for at eggløsningstab ikke skal fungere. Hva om de ikke gjør det, hva da? Akkurat nå er det litt trygt å vite at jeg kan gå å få dem hvis jeg vil, en back up liksom.
Så damer, erfaringer? Råd og tips tas i mot! ;) Ville dere ventet og prøvd å sett om det klaffet naturlig eller kjørt på med el. tab nå? :)
Grattis med så flotte resulteter, Dolmina! :smile:
Vanskelig å gi konkrete råd, men dere kan jo prøve et par sykluser og se hva som skjer?
Mitt eneste råd er å ikke gå for lenge på egenhånd, det er ingen skam i å trenge litt hjelp. Skulle det vise seg at tablettene (regner med det er Pergotime eller lignende?) ikke virker av en eller annen grunn, og dere ønsker dere videre i systemet, så er det mye venting.
Men sikkert gøy å prøve litt på egenhånd nå som syklusen er tilbake! :)
For meg var det nok å få respeten, trengte ikke hente ut tablettene engang! Placebo anyone? :lol:
Jeg ville tatt noen timer akupunktur, det hjelper kroppen med å rense ut gammelt slagg, øke sirkulasjonen og å stabilisere seg. Veldig mange har god hjelp av det, og om ikke stiller kroppen bedre forberedt.
Jeg lurer egentlig på hvilken symptomer dere med pcos har, synest min egen liste over plager er uendelig lang, men det sitter nok litt i psyken min også
.. men tingen er den at.jeg føler meg verre nå, enn når jeg veide 20 kg mere. Det rimer jo ikke, men slik er det. Har dere andre opp og nedturer/bedre og verre perioder? Hvilken symptomer sliter dere med, da tenker jeg på alt som kan knyttes til pcos og ikke bare de "vanligste" tingene. Føler at.fastlegen og min gyn ikke har peiling, mildt sagt... jeg spørr og de mumler unnvikende til svar... håpløst:)
Takk for svar Klara og Carisma! Beklager at jeg er litt treg å svare selv. Hektiske tider for de fleste nå disse dager! :)
Klara jeg har forsøkt 3 pergo kurer uten påvist EL. Skulle få en annen type tabletter denne gangen. (husker ikke hva de heter) Jeg er utålmodig og vi har bestillt time til gyn nå. Sant som du sier at vi hvis vi må ha mer hjelp kan det fort ta tid. Like greit å få ballen til å rulle først som sist. Hvordan er det med deg?
Carisma så bra! Håper placebo effekten slår til for oss også nå som vi har bestilt time. :) Jeg har gått til akupunktur tidligere i år, uten at jeg merket noen virkning. Gikk 1-2 ganger i uken i 4 mnd før jeg ga opp. Gyn min er svært negativ til aku for min del og mener det er å kaste bort penger. Så er litt skeptisk til om jeg vil bruke mer penger på det nå.
Lavkarboforlivet, jeg vet ikke hva jeg skal svare når det gjelder symptomer... Vet ikke om jeg kan sette fingeren på noe spesielt, hva med deg? Har helt klart opp og ned dager innimellom. Enkelte dager syns jeg denne PCOS er så UTRETTFERDIG! Hvorfor meg liksom... Det verste med PCOS for min del er barnløsheten, og det har ikke forandret seg selv om vekten er redusert.
Min gyn er veldig positiv til å kombinere lavkarbo og akupunktur for å bedre pcos. Og hun har gitt ut bøker om bla pcos, så jeg stoler på henne :)
I tillegg hadde yoga, og cocosa veldig god effekt på meg. Jeg er overbevist om at Cocosa var den avgjørende grunnen til at jeg ble gravid, brukte det i te i den perioden.
Hei igjen. Jeg har prøvd akupunktur tidligere mot andre ting og da har det fungert bedre. Lurer også på hva disse bøkene heter? :)
Hmm cocosa i teen sier du? Hva skal det hjelpe mot? Og hvor kjøper dere denne? Jeg har vært i helsekost butikken som ligger nært oss, men der har de den ikke. :confused:
Nå kommer jeg med et dumt spørsmål til dere!
Kan noen av dere fortelle meg hva placebo er for noe?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
