Klara sa for 13år siden:

Det er litt stille her, men det kan jo være kjekt med en skravletråd der man kan stille spørsmål, eller bare prate om løst og fast :syklubb:

Bjella sa for 13år siden:

Jeg blir gjerne med på litt skravel, Lykkeønske.

Ikke så mye å skravle om nå, men kommer sterkere tilbake ;)

Klara sa for 13år siden:

Så bra du er med, Bjella!

Bjella sa for 13år siden:

Ha en strålende 17. mai i morgen!

Klara sa for 13år siden:

God 17. mai :smile:

Imp sa for 13år siden:

Bra inititativ! Skrævl i vei!

Skal vi skravle om hva som helst? Eller må det være pcos-rettet? :p

Klara sa for 13år siden:

Bra du er med, Imp!
Jeg er åpen for hva som helst, altså. Og så kan man slenge ut noe PCOS-relatert dersom man føler for det?

Blit så oppmuntret av signaturen din, at du fikk til barna med lavkarbo! Hvor lenge spiste du lavkarbo før det skjedde noe?

Imp sa for 13år siden:

Første gangen spiste jeg lavkarbo i tre måneder. Hadde ikke eggløsning uten lavkarbo, og dermed heller ingen menssyklus. Slet med småblødninger fordi livmoren fylte seg opp og det ble aldri tømt. (Beklager hvis ekle detaljer...) Da jeg startet på lavkarbo tok det to uker, så blødde jeg i 16 dager! Hadde så jevn syklus frem til jeg ble gravid.
Så var jeg dum og leste et eller annet sted at lavkarbo ikke var bra under graviditet, så jeg gikk tilbake til høykarbo. Begynte på nytt på lavkarbo da snuppa var nesten 1,5 år. Hadde da ikke fått mensen igjen, men etter en uke bare var den der! Jevn syklus derfra, og ble gravid etter 5 måneder. Har fortsatt med lavkarbo etter det og har hatt jevn syklus etter det.

Det er helt fantastisk! Vi prøvde i fem år før jeg ble gravid, og da hadde vi egentlig gitt opp. Begynte på lavkarbo fordi jeg ønsket å gå ned i vekt og bli kvitt kvisene. ;) Da jeg testet, klarte jeg ikke å tro på krysset jeg så på graviditetstesten og måtte til legen for å bekrefte. ;)

Hva er din pcos-historie?

Klara sa for 13år siden:

Hi hi, har vært prøver på forum så lenge, slike detaljer er hverdagskost :p

Så fantastisk historie! Fem år høres fryktelig lenge ut å prøve. Kan tenke meg det var en utrolig opplevelse å teste positivt! :roert:

Jeg har hatt uregelmessige og lange sykluser alltid, men tenkte ikke noe videre over det. Så begynte vi å prøve, uten resultater. Etter 2 år, mange legebesøk og undersøkelser hadde vi kommet til IVF-klinikken på Ullevål, og der ga de meg diagnosen PCOS. Som normalvektig var det ingenting å gjøre, sa de. Jeg lette etter noe jeg kunne gjøre, og leste boken til Hexeberg. Nå har jeg spist lavkarbo i litt over 2 mnd, har hatt en kjempelang syklus med mye spotting, og en kort med ømme pupper, nå håper jeg at jeg kommer til en helt normal syklus. Har i tillegg gått ned noen kilo og blitt kvitt kviser på ryggen, en bieffekt jeg setter pris på!

Bjella sa for 13år siden:

Jeg hadde prøvd et år på å bli gravid. Er hos gynokologen som sier at jeg nok ikke har eggløsning. Søsteren min hadde fått diagnosen PCOS, så jeg nevner dette for legen. "Ja det er det du også har" , uten noe som helst forklaring rundt det, og han hadde ikke tenkt til å nevne dette om jeg ikke hadde sagt det selv. Dette er over 10 år siden men kjenner jeg irriterer meg ennå.

Men jeg var heldig og fikk pergotime som jeg reagerte bra på og ble gravid :D

I mellomtiden leste jeg mye på internett om PCOS og kjente meg mye igjen. Fant ut at lavkarbo var noe som anbefaltes for PCO damer. Men jeg satt meg ikke godt nok inn i det. Leste at det var viktig å gå ned i vekt for å bli gravid. Vi ønsket oss en baby til og startet på nytt opp med pergotime. Og jeg slanket meg litt ikke så lavkarbo, men husker jeg spiste noen barer ol. Om man går ned i vekt så hjelper det på å bli gravid hadde jeg jo lest. Husker spesielt at jeg flere ganger leste at kvinner med PCOS er det som få barn når det er hungersnød. Jaja så da får jeg sulte litt da.... Og jeg kuttet ned på karbene. Men ble nok lite av alt særlig fett og karber.
Ikke like enkelt denne gangen, ble mange hormonkurer og to SA. Men så endelig ville spiren klamre seg fast og vi ble 2 barnsforeldre. :D

Hva nå tenkte jeg. Jeg har fått de barna jeg vil ha. Men jeg har jo fortsatt en kropp med PCO, og da er jeg jo i risikogruppen for en haug med sykdommer jeg ikke har så lyst på. Vil jo gjerne kunne følge opp og leve lenge for de barna jeg har jobbet så hard for å få.
Fikk ny gyn. som jeg spurte om dette. Han kan masse om tema og fikk virkelig forklarte meg at lavkarbo er slik jeg må leve. Det er en del år siden nå og jeg har lært mye men også feilet en del.
Jeg prøver nå ketolyse for å gå ned i vekt, men kommer til å fortsette lavkarbo etter det også. Jeg tror også at dette er et kosthold for hele familien, men der må vi fortsatto prøve oss litt frem.

Klara sa for 13år siden:

Bjella - Skjønner godt at du fremdeles er irritert på gynekologen fra gamledager. Utrolig hvordan leger kan tro at diagnosen ikke interesserer pasienten!
Lykke til med vektnedgang!

Lavkarbo ser ut til å være det riktige for oss PCOS-jenter, ja. Mange ugreie følgesykdommer!

NinjaNina sa for 13år siden:

Dessverre også rammet av PCOS, men etter innføring av lavkarbo har jeg ikke et eneste symptom! :) Bortsett fra at fettet legger seg på magen når jeg slurver med dietten... :P

Går også på Diane p-piller som visstnok justerer hormonnivåene mine. Har foreløpig ingen som helst planer om å bli gravid, men legen min beroliget meg med at hun trodde ikke det kom til å bli noe problem for meg siden jeg hadde begynt på lavkarbo (og RAST ned i vekt!).

Har også spredt ordet om diagnosen, og to av mine venninner kjente seg veldig igjen i symptomene. Begge to prøvde seg derfor på lavkarbo, med fantastiske resultater (en av dem fikk også bekreftet diagnosen etter et legebesøk)! Så bare spre ordet om diagnosen, jenter, tror det er mange som ikke er klar over dette syndromet, som kanskje har det, og ikke kjenner til alle fordelene et lavkarbo-kosthold kan ha for dem. :)

Imp sa for 13år siden:

Bjella, ja, jeg tror også lavkarbo er den rette veien å gå for de aller fleste mennesker. Når det gjelder pcos, så leste jeg et eller annet sted at om man går med cystene i mange mange år kan de utvikle seg til kreft. Kanskje det er noe i det? Det skader uansett ikke å leve sunt. :D

NinjaNina, det der med fettet rundt magen er helt merkelig. I påsken la jeg på meg 3 kg, og alt det la seg på magen, den STAKK ut. :O

Lykkeønske, syns det er rart at de NÅ sier at det ikke er noe å gjøre med pcos. Legene er så forskjellige..en mannlig gynekolog sa til meg at jeg måtte tenke mer på hva jeg spiste, han nevnte ikke lavkarbo, men hold deg unna sukker og mel og kutt ned på godteri og slik sa han. En annen kvinnelig gynekolog bare så overbærende og lattermild på meg da jeg fortalte at uten lavkarbo har ikke jeg eggløsning. Men det er vel dette med at lavkarbo ikke er medisinsk anerkjent enda, da er det bare personlige meninger ute og går..

Og uansett tar sånt lang tid å indoktrinere..blant annet vet vi nå at samsoving er det beste for små barn, enda anbefaler ikke de fleste helsesøstre og leger det, og du finner også mange jordmødre som forskrekkes over tanken....

__elly__ sa for 13år siden:

Hei jenter :) PCOS`er siden jeg var 14. Spiser ketolyse nå, men er det noen som har gjort det sammen med metformin? :)

bitta1 sa for 13år siden:

Hei :)

Jeg har også pcos og det er noe hærk. Spesielt dette her med den ekle hårveksten alle veier..

Jeg fikk påvist pcos da jeg var 15 år, (snart 10 år siden) men føler aldri jeg har fått nok opplysninger eller hjelp til å takle dette syndromet. Føler jeg har vært helt alene i verden med pcos og synes derfor det er utrolig kjekt å finne dette forum :)
Legen min sendte meg en gang til Stavanger for å få ipl laser behandling. Men dette ble altfor tungvint da jeg bor i Bergen og ikke minst dyrt når jeg må betale flybilletten selv. Har sendt brev til NAV to ganger for å høre om de kan støtte meg i Bergen så jeg slipper å dra til Stavanger, men har aldri fått svar. Har også spurt legen min om metformin, men det vil hun ikke gi meg. Har brukt Diane p-piller, men de blir jeg skikkelig dårlig av og har mensen i 2 uker. Noen som har lignende erfaringer? Med både leger og tabletter? :)

Klara sa for 13år siden:

NinjaNina -

Hei hei!
Så bra å høre at symptomene er borte!

Flott at du har kunnet hjelpe venninnene dine, du har nok desverre rett i at det mangler litt kunnskap både hos leger og pasienter.

Imp -

Hm, har ikke hørt det om de cystene, men er vel ikke umulig at de store kan være greit å bli kvitt etterhvert? Vet i hvert fall at det ikke er bra å ikke ha mensen, for endometriet bygger seg opp uten å bli skylt ut, og kan bli farlig etter mange år. Så topp med lavkarbo uansett!

Den mannlige legen var i hvertfall på rett spor. Blir så irritert på sånne leger som den kvinnelige du nevner. Det er jo gjort forsøk, men ikke så gode og mange. Metformin er noe mer annerkjent, og har jo på mange måter samme effekt som lavkarbo. Sneversynt av henne å avfeie det!

elly -

Hei hei!
Har ikke prøvd hverken ketolyse eller metformin, men kanskje noen andre her har?

bitta1 -

Hei hei!
Det er alltid godt å finne flere med samme erfaringer og problemer, og som man kan snakke med! Internett og forum er veldig praktisk sånn!
Høres tungvint ut å dra helt til Stavanger for behandling! Hva med å avtale et møte med nav, sånn at du får snakket med noen der?
Jeg er også rammet av ekstra hårvekst, og er god venn med epilatoren min :p Har visst ikke nok til å få laserbehandling.
Har heller ikke fått metformin. Lavkarbo vil jo hjelpe på samme måte, men vet at noen trenger den ekstra drahjelpen metformin kan tilby.
Vet det finnes en annen type p-pille som er bra for oss, men kommer ikke på hva den heter nå. Spør legen din om å få prøve den andre?

Siljenh sa for 13år siden:

Hei alle sammen. Jeg var ikke klar over at det var så mange med PCOS på forumet. Det er jo bra vi kan skravle litt. Jeg kjenner ikke så mange med det i nærmiljøet, så har ingen å dele erfaringer med. Tenkte jeg kunne skrive min historie, men den blir nok litt lang.

Jeg har slitt med vekta og menstruasjon så lenge jeg kan huske. Har aldri vært ekstremt overvektig, men alltid hadd litt mer valpefett enn de fleste andre på min alder. De siste årene må jeg nok si at det har bare blitt verre. Jeg har hatt menstruasjonsproblemer siden jeg fikk mensen i 7.klasse. Da kunne jeg blø i uker i strekk, for så å gå flere mnd. uten. Etter hvert hadde mamma meg med til legen og de sa noe om hormonproblemer og gav meg noen piller. Etter en stund på pillene skulle alt ordne seg, men det gjorde det ikke. Når jeg var 19 byttet jeg fastlege og motet meg opp til et nytt legebesøk. Da hadde mamma lest en del på internett og funnet ut at jeg kunne ha PCOS. Fastlegen sa at det hadde jeg sikkert ikke, men hun henviste meg til gynekolog. Han sa også at det hadde jeg sikkert ikke, det var vanlig for jenter å ha uregelmessig mens helt til i 20-årene. Men han forklarte meg nå litt om PCOS når han så antall cyster på eggstokkene og tok noen blodprøver. Etter 1mnd fikk jeg et brev fra sykehuset der det sto at jeg hadde nok PCOS slik vi snakket om. I tillegg hadde jeg svært høye c-peptid verdier, og det betydde at jeg hadde glukoseintoleranse. Hvis jeg ikke skjerpet sukkerinntaket mitt ville jeg ende opp med å få diabetes. Å mer hørte jeg ikke fra dem. Heldigvis for meg studrte jeg noen fag som etter hvert kom inn på blodprøver som c-peptid, og det skulle tas fastende. Jeg kjenner den dag i dag at jeg er fly forbannet på den legen, jeg var vel ikke fastende på sykehuset kl.14 på dagen. Jeg dro tilbake til fastlegen min og krevde fastende blodprøver, og etter 1 uke fikk jeg beskjeden. Mine c-peptidverdier var da helt normale. Jeg hadde holdt meg unna hurtige karbohydrater i nesten 3mnd, men kun gått ned 1,5kg. Siden jeg var litt uvitende om kosthold tenkte jeg at så lenge jeg ikke var intolerant så var det jo bare å spise som normalt igjen.

Dette er nå 6år siden og jeg har prøvd alt mulig annet enn lavkarbo. Jeg har trent til svetten rant nesten daglig i perioder og spist lite sukker og lite fett. Jeg har prøvd lavkalori og mye annet. Jeg har gått på kostholdsveiledning i grupper med ernæringseksperter, men ingen ting fungerer. Min motivasjon er ikke lang og jeg begynner og grine av å nekte meg selv mat jeg liker. Spesielt når jeg ser de sylfidene rundt meg som kan stappe i seg det meste uten problemer. I fjor sommer var jeg hos gyn som gav meg metformin. Jeg klarte tre uker før jeg var så kvalm at jeg kastet tablettene, men siden har jeg hatt regelmessig mens i hvert fall. Jeg har lest om lavkarbo, men tenkt at dette klarer vel aldri jeg. Jeg som ELSKER pasta, ris og poteter. For 4mnd siden startet mamma med lavkarbo og hadde fantastiske resultater. Så for 3mnd siden bestemmte jeg meg: Dette kan jeg klare!

Jeg må si at så fortet jeg kuttet ned til maks 15karbo pr. dag så forsvant suget. Har selvfølgelig lyst på enkelte gamle synder nå og da, men ser ingen grunn til at jeg ikke klarer å leve uten. Jeg føler at jeg gjør noe feil, for jeg har ikke gått så mye ned i vekt. Jeg har ikke mistet motivasjonen, men er inne i en stresset periode for øyeblikket. De siste 2uker har jeg derfor skeiet en del ut med litt for store mengder fløte og veldig store mengder lettbrus. Jeg har eksamen om 1,5 uke og når jeg er ferdig med den skal jeg ta meg ei "nilleuke" for å se om jeg får litt fart på systemet igjen. Å så kommer sommeren og tiden for "ti på topp" i Tromsø. Det gleder jeg meg mye til, for fjellturer er noe av det beste jeg vet. Ellers er jeg ikke ute etter å bli gravid, men ønsker virkelig å gå ned i vekt.

Dette ble vist en lang fortelling :) Et spørsmål til dere andre, er det noen produkter dere føler at stopper vektnedgangen deres? Jeg har skjønt at for mye lettbrus og søtningsmiddler som malitol kan gi blodsukkerøkning hos noen.

Klara sa for 13år siden:

Siljenh -

Så flink mor du har, som skjønte hva som feilet deg!
Helt utrolig at legene ikke klarte å ta ordentlig tak i det! Har du blitt utredet ordentlig nå?

dunia sa for 13år siden:

Hei alle sammen
Navn: Dunia
Alder: 22
Høyde: 151
Vekt: 72 ønsker å gå ned til 55
fikk Diagnosen Pcos da eg var 19 samme år. jeg hadde uregelmessing mens siden eg var 14.
problemene ble verre da eg fikk litt for mye hår enn vanlig og jeg begynte å søke på nett, der fant jeg pcos og ringte neste dag til fastlegen min, jeg gråt og gråt hos hu, eg sa at jeg kommer til å få skjegg,
etter veldig mye mass ble jeg henvist til sykehuset og der fikk jeg vite at jeg har PCOS.
Etter at jeg giftet meg startet jeg med metformin, eg har storsett regelmessig mens men har ikke blitt gravid. jeg ble gravid en gang ved hjelp av gonadotrophin i hjemmlandet, men mistet tidlig, etter det ingen glade nyheter her.
på underskoelse hos gynakologen viste det at jeg hadde noen små cyster og at det finnes ingen medisin for pcos du må slanke deg og prøv metformin.
Jeg hater gynekologen min, hu sa det helt følelsesløst at det er veldig vanskelig å få barn, og hvis du vil ikke få så kan du adoptere. der og da fikk jeg et stort hul i hjertet mitt. jeg som hadde alltid ønsket meg barn. jeg kom hjem Gråt veldig mye, det gjør jeg ende.
Jeg har blitt syk av å se at alle mine venner har fått unger og jeg slitter fortsatt.
To av mine kolleger har nettopp kommet i fra permisjonen men nå er begge gravide igjen. Jeg unner dem masse lykke, men inni meg slev brenner jeg, jeg prøver å ungå dem, bare at jeg ser på den vakre runde magen, blir jeg helt skuffet over meg selv.( Sorry jenter..... det ble litt for mye jeg ville bare få de ut)
Lavkarbo
Jeg leste om det i ei ukeblad og fikk sikkelig lyst til å starte og prøve å forandre livet mitt. jeg håper at en fin dag skal jeg bli mama.
Det er 3. dagen min med lavkarbo.
Lykke til alle sammen.

Klara sa for 13år siden:

Det er veldig vondt å slite sånn med å få barn. Det er helt naturlig å få slike tanker når de rundt deg blir gravide, lett som bare det.

Men du kan trøste deg med at det er mange som har blitt gravide til tross for PCOS. Det finnes en fantastisk tråd på snartgravid.com, skalvisehvorerden... her! Jeg synes du skal lese den! Jeg gråt i strie strømmer første gang jeg leste den, og den ga meg masse mot!

Masse lykke til!

Imp sa for 13år siden:

Siljenh: Det var litt av en historie, det var godt du hadde moren din i ryggen. Jeg ser nesten på foreldrene mine som skyldig i at jeg fikk det jeg, selv om det nok er stygt tenkt, for det er jo ubevisst uansett. Men jeg lærte ikke akkurat en sunn livsstil hjemme.
Syns uansett du er flink Slijenh, frukt kan også være partystopper for mange.

Ååh stakkars deg dunia. Jeg føler slik med deg!! Jeg har også opplevd følelseskalde gynekologer, han første jeg var hos satt bare slik "alle får barn, alle får barn" og så på meg med steinansikt. Dra en viss plass, tenkte jeg!
Husker også at det var fælt å se andre gravide. Følte meg forlegen når jeg så dem, visste ikke hva jeg skulle si, osv...
Gråt masse, akkurat som deg!

Håper virkelig at lavkarbo er det riktige for deg. Kan jeg spørre deg hvordan syklus du har?

Jeg håper virkelig lavkarbo er noe for deg! Uten lavkarbo hadde aldri jeg fått barn, det er helt sikkert. Gikk på pergotime mange ganger og det funket aldri. Og da jeg gikk på lavkarbo var jeg egentlig innstilt på at vi aldri kom til å få barn. Jeg ville ikke prøverør og mannen ville ikke adoptere, så da ble det slik. Men det er veldig tungt før man evt. klarer å endre innstillingen....

Masse klemmer til deg dunia :klem: Og masse lykke lykke til!

Siljenh sa for 13år siden:

Legene bryr seg egentlig ikke. Jeg har ikke vært på sykehuset etter at jeg begynte på metformin i fjor. Å den klarte jeg ikke i mer enn tre uker, men jeg fikk jo litt effekt da :) I og med at jeg ennå ikke ønsker barn så gidder jeg ikke mase så mye på sykehuset. Jeg skjønner at for mange av legene er ikke vi pcos folk så viktige, så til jeg virkelig trenger dem så holder jeg meg unna. Jeg skal klare å gå ned i vekt med lavkarbo, og så kan legene si hva de vil. Så håper jeg at når jeg vil ha barn så har lavkarbo hjulpet meg dit jeg må være for å få det til. Når jeg var 16 og ville ha p-piller var jeg innom en type helsestasjon og der var det en helsesøster eller noe som sa følgende når jeg fortalte om mine menstruasjonsproblemer: Du må være klar over at med slike mens problemer kan du nok ikke få barn. I dag vet jeg at hun nok har uttrykket seg litt feil, men den gang da var det et stort slag i magen. Derfor brukte jeg store deler av tenårene mine på å bearbeide denne tanken på at jeg ikke kunne få barn, og har nok etter det bestemt meg for at jeg ønsker å adoptere. I dag har jeg litt mer kunnskap og vet at mange med pcos klarer å få barn, men klarer det ikke. Å når jeg ønsker det kan det bli en kamp, og hvis jeg taper den kampen må jeg utforske andre muligheter. Det høres kanskje litt kynisk ut, men det er liksom det jeg har forberedt meg på gjennom mange år før jeg ble litt mer opplyst.

Jeg håper at dere som prøver og prøver å få barn, får det til. Jeg kjente en gang en dame som hadde 5 aborter, noen tidlig og noen seint i svangerskapet, før hun endelig klarte å komme seg gjennom hele. Å være vitne til en slik kamp er tungt, og jeg føler med alle som må gjennom noe slikt.

Klara sa for 13år siden:

Siljenh -

Legene skal ta PCOS på alvor, for det er ikke bare kosmetiske plager og lav fertilitet som følger med denne sykdommen. I tillegg er det, med ubehandlet PCOS, større fare for:
Insulinresistens
Diabetes type 2
Høyt kolesterol (ofte høyt nivå av LDL, lavt HDL)
Høyt blodtrykk

Det er ikke meningen å skremme, men jeg håper dette gir en ekstra motivasjon til å holde deg til lavkarbo. Og jeg håper at du tar kampen for å bli utredet ordentlig nå. Les om Hexeberg og PCOS her (forøvrig en gla'historie alle kan lese :smile:). Hun tar det i hvert fall på alvor.

Dine tanker om barn og barnløshet høres ikke kynisk ut for meg, synes du har tenkt godt igjennom det. Det kan være en lang og veldig vanskelig vei, og det er nok bedre å være litt forberedt. Selv ante jeg ingenting om at det ville bli vanskelig, jeg fikk ikke diagnosen før etter 2 år som prøver.

Bjella sa for 13år siden:

Heldigvis skjer det mye forskning på pco/s, i følge min gynokolog.
Tror og håper mye skjer fremover for oss pcos damer. Både når det gjelder barnløshet og helsen vår ellers.
Veldig tungt å være prøver, særlig når "alle" rundt deg blir gravid bare av å puste på hverandre ;)
Tror vi selv også skal være flinke til å kreve. Kreve at legene tar PSOs alvorlig. Forlang svar og info.
Er jo utrolig trist mye av det mange har opplevd. Man sier ikke til ei ung jente at du kan nok ikke få barn du. Uten og teste dette ut, snakke om det og gi noen råd, oppfølging. Huff blir sint når jeg hører slik.

Klara sa for 13år siden:

Veldig enig, Bjella! Godt sagt!

gvm82 sa for 13år siden:

Hei Elly!
Eg går på ketolyse og tar metformin samtidig.
Begynnte på ketolyse uten at legen min var særleg begeistra for det, og ville heller ikkje gi meg metformin i begynnelsen. Starten på ketolysen var rar, eg var i ketose heile tida, men gjekk ned to, gjekk opp ein, gjekk ned ein, gjekk opp to osv. Etter at eg fekk "mast" meg til metforminen etter ei god stund, begynnte kroppen å samarbeide. Forklarte det til legen som: Om kroppen min var ein bil, føltes det som om den stod i mellom gira heile tida. Etter eg fekk metformin skrangla den seg ivertfall opp i fyrste gir! :-)
For min del har det fungert veldig godt. Det går seint, men det går ivertfall bedre :-)

gvm82 sa for 13år siden:

Lurar på om nokon kan gi meg svar på noko eg har lurt på dei siste vekene?
"Alle" seier at når ein går ned i vekt med pcos, blir symptoma bedre. Eg for min del har gått ned ein del i vekt no, men har dei siste vekene fått meir og meir kviser og byller. Ansikt, rygg, hals, armar og bein.. you name it, I got it.. :( Nokon med meir kunnskap enn meg som har ein forklaring?

Carisma sa for 13år siden:

Kroppen din er fulla v oppsamlede slaggstoffer, og en kostholdsomlegging er en stor opprensking i systemet. De fleste opplever slike perioder med "utrensing" før det blir bedre :ja:

Ang. ubehandlet PCOS: Brystkreft er også vanligere blandt de med PCOS, pga veldig høyt nivå av østrogen i kroppen.

Klausen sa for 13år siden:

Hei!:)

Alder: 16
Vekt: 120:eek:
Høyde: 176 :rolleyes:
Yrke: Vidregående skole / Helgejobb på Statoil (Bensinstasjon)

Jeg var hos spesialist lege på mandag (23-05-2011), da jeg fikk vite at jeg hadde Pcos...

Jeg fikk min første mensrasjon som 12 åring, men har aldri hatt regelmessig menstrasjon. Jeg sliter også med hårvekst på kroppen, spesielt på leggane og skinnskjegg, og ellers mye hår på armer, lår, osv...
Alltid trøtt og sliten og overvekt har alltid vært irriterende.

Jeg har nå fått beskjed om å begynne på Metformin, startet på mandag, og ikke spise brød, poteter, ris, pasta, osv... i tidlegg spise mindre sukker.

Er helt nye innenfor dette og håper på og få hjelp fra dere som kan dette litt mere. :D

Mva.
Klausen:blomster:

gvm82 sa for 13år siden:

Tusen takk Carisma! Det forklarte ein heil del! Den enkleste forklaringen er ofte den beste :)

Brystkreft? Den var ny... Det var då ikkje måte på kva dette skulle dra med seg. Var liksom ikkje nok med overvekt, insulinresistens, kviser og hår alle plasser? Gje meg styrke!

Imp sa for 13år siden:

Hei Klausen!

Så flott at du har fått diagnosen så ung, og slipper å gå i årevis og lure på hva som er galt. Høres ut som du har fått gode råd fra legen, les gjerne boken Barn i balanse av Fedon om du ønsker å lære litt mer om kosthold. Den boken syns jeg er genial.

Masse lykke til, håper at lavkarbo gjør susen for deg!

Klara sa for 13år siden:

:utenutryk Det er virkelig en gavepakke, denne PCOS'en!

Velkommen hit, Klausen!

Så bra at du har fått en diagnose allerede, og det er skikkelig bra å høre at du har en lege som skjønner seg på PCOS!

Boken Imp tipset om høres lur ut. De har den sikkert på biblioteket ;)

Lykke til, og så er det bare å spørre hvis det er noe du lurer på!

Klausen sa for 13år siden:

Hei... :D

Har ikke hørt om så mange oppskrifter ennå...:( Har dere noen tips til hva jeg kan lage til frokost, lunsj, middag, kvelds??? :rolleyes:

Tar imot alt mulig!!!!:)

Carisma sa for 13år siden:

Har du lest denne tråden? forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=29970

dunia sa for 13år siden:

Takk Karla
der var det litt haap for oss pcosere.

dunia sa for 13år siden:

Takk for støtten
syklusene mine har vært supert stabilt i en lang periode, veldig presis, de fleste ganger samme dato eller +- 1-2 dager.
Jeg fikk mens den.22. april og nå i dag den. 26 may har tante rød kommet tilbake...... jeg fikk noe spotter........ Arghhhhhhhhhhhhh hver gang jeg får mens blir eg gal. Eg satt på doen med dopapir i hånda mi og gråt, eg er veldig lei den Jævle pcosen.....(sorry men eg er skikkelig lei meg).:hylgrine:

dunia sa for 13år siden:

Velkommen Klausen
Kan jeg spørre hvor du bor???? følger meg litt teit :omen måtte bare vite.:D

Klausen sa for 13år siden:

Jeg bor i Bamble (vest-bamble) =) det ligger i mellom kragerø og stathelle.

Klara sa for 13år siden:

:klem:

Klara sa for 13år siden:

Må juble litt! Min forrige syklus var på 32 dager, noe som for meg er kjempekort! Pleide å ha på 38-42 dager, noen ganger opp til 60. Og EL kom aldri før CD 20.

Denne syklusen er jeg ganske sikker på at jeg har EL på CD 14, som er helt normalt!
Kan det være sant?

Lavkarbo FTW!

Julie sa for 13år siden:

Lavkarbo FTW for oss 16-åringer! :D

Tusta85 sa for 13år siden:

:vinke:
Melder meg inn hos dere jeg.
Fikk brev fra gyn i går om at jeg har pcos. Og siden jeg likevel spiser lavkarbo, så må jeg jo bare være enda mer streng med meg selv fremover.

Jeg har ingen cyster, men lange sykluser uten EL. Og det er gnaske håpløst når man vil ha barn. :knegg:

Klara sa for 13år siden:

Hei Tusta85!

Greit å være i lavkarboverden allerede, da :smile:

Lykke til med prøvingen!

Imp sa for 13år siden:

Hei TUsta, velkommen!!

Klara, jeg hadde også lang syklus før, 35-36 dager. Men nå blir den kortere og kortere, begynte på 28. dagen i dag, og det er det korteste hittil. Håper ikke den blir kortere nå da. :pDet var i grunn greit med lang syklus. ;)

Carisma sa for 13år siden:

Jeg hadde seks ukers syklus da jeg ble gravid. Så lengden har egentlig ingenting å si, det er viktigere at den er regelmessig og at man har EL.

Klara sa for 13år siden:

Så gøy at det er flere som opplever det samme. Som prøver synes jeg det er helt topp med korte sykluser, men enig! Trenger ikke være kortere enn 28 dager :p

Man kan vel bli gravid bare man har en eggløsning i året, men jeg tenker at når syklusen blir kortere og nærmer seg "normalen", så betyr det at hormonnivåene er på riktig vei. ;)

Carisma sa for 13år siden:

Det er ingen regel som sier at syklusen skal være 28 dager. Det er kun et ca tall, regnet ut fra gjennomsnittet. Lange sykluser (og korte) forekommer hos "normale" uten hormonproblemer også. Derav gjennomsnittslengde 28 dager.
En jevn syklus betyr rett hormonnivå.

Klara sa for 13år siden:

Men når man, som meg, har for lang syklus pga hormonproblemer, som bl.a. fører til cyster i eggstokkene i stedet for modne egg, så kan kortere syklus være et godt tegn.

Carisma sa for 13år siden:

Hvis du har syklus i det hele tatt er du heldigere stillt en de fleste med PCOS. Manglende syklus er jo nettopp et av kjennetegnene. For min del hadde jeg ingen mens på nesten 15 år før jeg begynte på lavkarbo. Så for de fleste PCOS'ere er det å få mensen flere ganger i halvåret et friskhetstegn. Å si at man "må" etterstrebe 28-dagerssykuls mener jeg derfor er feil.

Klara sa for 13år siden:

Har jeg sagt at man må etterstrebe 28-dagerssyklus? Jeg er bare glad for at min har blitt kortere, og tror at det er et godt tegn for meg. Påstår ikke at noen andre er nødt til å ha en syklus mellom 25-36 dager, men jeg er glad for at min ser ut til å stabiliserer seg innenfor der.

Imp sa for 13år siden:

Ingen tvil om at det er godt å ha en stabil syklus uansett. Å variere mellom så og så mange dager mellom hver mensen er slitsomt...

Carisma: 15 år er jammen lenge! Slet du med å bli gravid forresten? Er det ditt første barn du venter nå?

Carisma sa for 13år siden:

Aner ikke, for vi prøvde ikke :D Men har aldri brukt prevensjon for å si det sånn... trodde ikke det var noen fare pga PCOS. :rolleyes:
Det første ja.

Imp sa for 13år siden:

Oki, så godt at den satt da. :) Gratulerer, dette blir spennende!

Carisma sa for 13år siden:

For å være ærlig var det ikke helt det jeg tenkte da jeg fant det ut... Men det var halvveis i ellevte uke så det var jo bare å forholde seg til. Begynte i ny jobb samme uka jeg fant det ut, så det passet fryktelig dårlig :o
Jeg har aldri vært noen "barneperson", og siden jeg fikk beskjed om at jeg sannsynligvis ikke kunne få barn da de konstaterte PCOS syns jeg egentlig det var helt greit. Så jeg brukte mange måneder på å fordøye sjokket, og vet ikke helt om jeg har tatt det inn over meg enda... :rolleyes:

gvm82 sa for 13år siden:

Godt det ikkje berre e meg! Går på 7 året uten TR nå. Og mens alle andre seie kor heldige ein er, må ein alltid sei at det er jo ikkje heilt frivilligt då...:(

Klara sa for 13år siden:

Oj, det må ha vært litt av et sjokk.

Klarer ikke å sette meg inn i det, er så veldig på den andre siden. Alt jeg ønsker er å bli gravid. Skulle gjerne sendt over litt forventninger og drømmer til deg :o

Har bare hørt at PCOS kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, men ikke at det kan hindre. Hva var det med din diagnose som gjorde at legen sa du mest sannsynlig ikke kunne bli det?

Tusta85 sa for 13år siden:

Altså - nå som jeg har fått påvist pcos, burde jeg da teste for andre ting også? :gruble:
Dette var jo helt tilfeldig for meg da det ble oppdaget av gyn fordi vi prøver å få barn....

Carisma sa for 13år siden:

Det klarer ikke jeg å sette meg inn i... :o Hva er det man forventer skal bli så fantasisk? Man har et annet menneske som er totalt avhengig av deg 24t i døgnet, som kan dø bare du tar for hardt i det (eller ikke tar i det!), som blir syk uten å kunne forklare det... For ikke å snakke om alt man må organisere, og huske og tenke på. Og at man aldri blir den samme på jobb, og ikek kan bytte jobb uten videre som man kunne før.
Og når de endelig begynner å kunne klare seg litt selv forsvinner det ut i barnehage og skole. Da kan de VIRKELIG skumle tingene skje! Hvordan vet du at fotballtreneren ikke har skumle hensikter f.eks? Og så blir de tenåringer og begynner drikke seg drita, ligge rundt og bruke dop. Og så ender de med å delta på Paradise hotell... :rolleyes:
Jeg ser stadig disse historiene om at det eneste man ønsker seg er barn, og jeg vil gjerne høre hva som trigger det.... Et altoverskyggende ønske om å utslette seg selv som individ? :o

PCOS fører jo som nevt til at eggløsningen forsvinner, og da er det jo umulig å bli gravid.

Siden jeg ikke hadde hatt mens på omtrent ti år hadde jeg heller ikke eggløsning. Jeg hadde derimot en haug med cyster på eggstokkene, som jo er de eggene som ikke slippes som kapsles inn i vanncyster.
For å bli gravid måtte jeg regne med å gjennomgå sterke hormonkurer, og sannsynligvis IVF. I følge dem var det eneste som hjalp når man først hadde fått PCOS. Vel, mye tyder på at de tok grundig feil... :rolleyes:

Klara sa for 13år siden:

:lol: Vet du, noen ganger stopper jeg opp og tenker: hva er det vi driver på med? Hvorfor vil vi dette?
Men stort sett så gleder jeg meg til å se barna lære seg å snakke, gå, mestre nye ting. Dra på skogstur med dem, og se at de synes hele verden er utrolig spennende. Barn er jo små vitenskapsmenn, de forsker på naturlover og undersøker hver bit av verden grundig. Jeg liker det så godt, og det gjør at jeg også blir fasinert av verden på nytt. Og barn er så uforfalsket glade når de er glade! Ekte fryd! (klart, de har jo helt ekte sinne også :D)
Så er det noe absolutt egoistisk fra min side, jeg vil så gjerne se mine og min samboers trekk blandet i et annet menneske :o Heh.

Ja, det er en skummel verden, og det er veldig skummelt å ha eneansvar for at det ikke skjer noe med et lite, forsvarsløst vesen. Men jeg tror de fleste barn er mer robuste enn man er redd for (ok, ikke trykk på fontanellen og sånn, men ellers...). Jeg tror det kommer til å være vanskelige perioder, og gode perioder. Men det kommer til å gå bra!
Så lenge de ikke blir med på Paradise Hotell, da :eek:

Fleksibilitet i arbeidslivet, og livet generellt, er ikke så viktig for meg. Men så har jeg også nettopp hatt et liv som frilanser, og fikk nok av all fleksibiliteten :rolleyes: Hvis det er noe man virkelig vil, så kan man vel, selv om man har barn?

Når det er sagt, så er det visst større forekomster av svangerskapsdepresjon blandt ufrivillig barnløse som meg, når vi endelig får barn, fordi vi har drømt om hvordan det skal bli så lenge, og så blir det kanskje ikke helt sånn... :p

Men jeg tror det kommer til å gå bra!

Ok, skjønner. De fleste jeg har snakket med har bare fått pergo, et klapp på skulderen, og "Dette ordner seg sikkert". Ikke alltid det har funket med hverken enkle, doble eller triple pergokurer, men legen har stort sett sagt at det kommer til å gå på et eller annet vis.
Jepp, kan se ut som om de tok feil :)

Carisma sa for 13år siden:

Jeg vil absolutt ikke se mine egne trekk hos noen, det er vel en av de tingene jeg er mest redd for. At den blir som meg. Samboers trekk ja, men de hadde definitivt gjort seg bedre i blanding med noen andres!
Det var faktisk det første jeg tenkte da jeg fikk diagnosen, at det var helt naturlig seleksjon, at mine gener var så dårlige at verden ikke ønsket de videreført.

Tja, si ikke det. Lillebroren min døde mans han sov. Bare sluttet å puste helt umerkelig. Det kan skje hvem som helst når som helst uten at man oppdager det.

I utgangspunktet ikke, det blir for egoistisk. Heretter må jo alltid hensynet til barnet gå først. Så uten å vite 100% sikkert at valget man tar blir bedre enn det man har bør man ikke det. Alt for mange eksempler på folk som på død og liv skal realisere seg selv, og det er vel litt av grunnen til at ungdom i dag er som de er?

Klara sa for 13år siden:

Jeg ville ha bestilt time hos fastlegen og bedt om å få tatt disse prøvene, som KarMa40 la ut i en annen tråd:

Tidsskriftet har en god artikkel om PCOS, som kan printes ut og taes med til legen (skal i hvert fall jeg gjøre, for min lege kan ikke så mye om det). Den har ikke med lavkarbo som et behandlingsalternativ, men det er vel neppe noen overraskelse. Legg spesielt merke til disse:
(hentet fra artikkel)

Carisma sa for 13år siden:

Ser du bor i Oslo, jeg kan absolutt anbefale dr Åsle Marit Ullern på Bryn som gynekolog. Hun kan masse om lavkarbo (og har et veldig avslappa forhold til viktigheten av vektnedgang :D) og har drevet flere forskningsprosjekter på PCOS blant annet. Vikaren hennes har skrevet doktoravhandling om kostholdsbehandling av PCOS med fokus på Fedon-lignende kost.
Be om henvisning dit fra legen så er det billigere enn å gå til henne som privatpassient.

Det var først da jeg kom til henne ting falt helt p plass for meg, selv om jeg allerede hadde gått over til lavkarbo. Men hun bekreftet at jeg hadde rett i alt :rolleyes:

Klara sa for 13år siden:

Og så viste det seg at det var dårlig kostholdsråd, og ikke dårlige gener, som var årsaken ;)

Siden du har hatt krybbedød så nært, skjønner jeg at det skremmer. Det er sant at man ikke er forsikret mot ulykker og sykdom.

Jeg tror ikke barn har det noe godt med foreldre som er altoppofrende heller. Og man kan ikke vite 100% sikkert at et valg er riktig, uansett. Men det betyr ikke at man skal slutte å velge.
Jeg kjenner ikke så mange ungdommer, men de fleste jeg kjenner er hyggelige og ordentlige. I de tilfellene de ikke er det, kan det for meg virke som om de er bortskjemte og overbeskyttet.
Selv vokste jeg opp med en mor som skiftet yrke, og hadde en tøff udanning, fra jeg var 7 til jeg var 12. Jeg syntes det var litt trist at hun måtte lese så mye da, men nå har det gitt meg en sterk tro på at man kan klare det man virkelig går inn for. Og det er ikke noen dårlig lærdom!
Ekstreme forhold, om det er den ene eller den andre veien, tror jeg ikke er å ettertrakte for noen. Hverken for barn eller voksne.

Klara sa for 13år siden:

Det er morsomt at du sier det, for jeg gikk til henne i flere år(!) uten at hun gadd å prøve å finne årsaken til mine problemer. Hun trakk litt på skulderne og sa at jeg kunne få pergo, det var alt. Uten diagnose, uten å utrede mulig endometriose, som var første årsak til at jeg kom til henne.

Bra at du hadde en god erfaring med henne, men jeg er fortsatt litt irritert på dama, merker jeg. :p

Flott at det forskes på PCOS og kosthold! Vet du hva vikaren heter? Hadde vært interessant å lese avhandlingen!

Carisma sa for 13år siden:

Kanskje du gikk dit før hun forkset på det? :D
Hun vikaren het Jeanette et eller annet (spansklydende). Så hun hadde startet egen praksis nå også, reklame i Østkantavisa tror jeg.

Klara sa for 13år siden:

Det kan jo hende, er noen år siden jeg var der nå :smile:

Takk, skal sjekke østkantavisa neste gang den kommer!

Puzn81 sa for 13år siden:

Heisann!

Jeg lurer på om noen av dere kan fortelle litt om NÅR og/eller OM symptomene på PCOS`en deres begynte å avta?
Og for dere som har kjennskap til Metformin, går dere fortsatt på dette etter dere startet lavkarbo?

Jeg fikk, til min store overraskelse, se at lavkarbodietten faktisk FUNKER i dag, å jeg håper å kunne legge medisin på hylla (får veldig vondt av dem), men først vil jeg høre med dere som har kommet ett godt stykke lengre enn meg :)

Klara sa for 13år siden:

Så spennende, gleder meg til å høre hva du har oppdaget!

Jeg er jo også ganske ny i lavkarbolivet, runder 3 mnd straks. Dette er hva jeg har merket hittil. Og så glemmer jeg hele tiden å bestille nye legetime for å sjekke hormonnivåer...

1. Kvisene på ryggen forsvant, de har vært der siden jeg var 13...
2. Håret brukte lengere tid på å bli fett
3. Den største forandringen hittil er syklusene. Den første var på 70 dager, og jeg spottet mye. Den andre var hittil den korteste på 2 år, men jeg hadde kjempeømme pupper gjennom hele. Nå er jeg midt i 3. syklus på lavkarbo, og eggløsning kom 6 dager tidligere enn normalt!

Carisma sa for 13år siden:

Jeg har levd lavkarbo i seks år, så det har gått veldig gradvis. men det tok seg nok litt opp da jeg fikk metformin. Hva slags vondt får du, og hvor stor dose tar du?
Jeg går egentlig på veldig lav dose, 2x500mg, men det fungerer veldig fint sammen med lavkarbo. Jeg begynte på tablettene for ca tre år siden.

Men det som utgjorde den største forskjellen var da jeg fikk ned stressnivået i kroppen etter å ha begynt med Yoga. Så for meg er det kombinasjonen lavkarbo, metformin og stressdemping som funker. Merker det med en gang jeg glipper på en av de.

Imp sa for 13år siden:

Da er du i en helt annen ende av skalaen enn meg. Nå når det er sagt, jeg "kjente" ei på et annet forum som ble uplanlagt gravid, hun var ikke begeistret for graviditeten og trodde ikke hun kom til å bli noen god mamma. Syns hun satte barnet inn i en forferdelig verden osv. Så kom babyen, og hun ble helt oppslukt i mammarollen.
Jeg prøver ikke å romantisere hele greia, men jeg syns det virker som om de som egentlig ikke er så ihuga barnemennesker som du sier, blir fantastiske foreldre.

Jeg har aldri vært noe barnemenneske egentlig..har alltid tenkt at jeg ville ha barn, men å få kontakt med barn syns jeg var utrolig vanskelig, og jeg ante IKKE hvordan jeg skulle oppføre meg ift til barn.

Og så må jeg bare kommentere:

I bunn og grunn syns jeg alt dette kan forklares med instinkt - vi vil alle føre slekta videre, og mer forklaring trengs ikke. Noen er mer oppslukt av babyer enn andre..noen blir det ikke før de blir foreldre selv.

Livet med baby og barn tror jeg det er vanskelig å forestille seg, for ja, det er utrolig store forandringer, i forhold til alt du sier, men det blir en glede å ofre det, fordi å leve for barna er så mye større enn å leve kun for seg selv.
Hver eneste dag tenker jeg at jeg er utrolig heldig som har to så vakre barn, og nyter hvert minutt de er våkne. Selvfølgelig er ikke hver dag rosenrød, men jeg prøver å minne meg selv på å nyte når det ikke er så idyllisk også. For jeg vet at jeg kommer til å savne denne tiden enormt, når huset en dag er tomt.

De babyene er forresten veldig robuste. Som Gro Nylander skriver, det har tålt å praktisk talt bli presset gjennom et trangt rør, så trangt at det har et hode som presses sammen under fødselen...husker mannen min, han turte ikke å ta i datteren vår de første dagene etter fødselen, for han var så redd for å ødelegge. SÅ skjøre er de ikke.
Men at de dør uten nærhet, er helt sant...

Utrolig tragisk at din lillebror døde. Det var jo mye mer krybbedød før. Men nå for tiden er det nesten alltid en grunn når barn dør i krybbedød. Og jeg tror dette med nærhet også kan spille en stor rolle, spedbarn trenger nærhet, men når de fleste blir lagt i egne senger fra starten av, får de dermed mindre nærhet, og da tenker jeg..noen trenger mer nærhet enn andre, og ikke alle sier i fra heller.

Sukk..i USA har de vurdert (vurderer fremdeles? Aner ikke) å forby alt bæretøy fordi noen få babyer har dødd i en spesiell slynge, en såkalt nyskapning som gjorde at babyen lå altfor tett. Noen få babyer av flere millioner. Men å la spedbarna ligge alene på barnerom vil man ikke forby, enda mange fler har dødd på denne måten.

Beklager, det var en avsporing fra meg.

Men når det gjelder alt som kan skje med barna...jeg tenker også på det der, tenker på at skal jeg noengang tørre å la barna sykle alene til venner, aktiviteter osv? Men vi kan bare ikke tenke slik, barna må få leve ut livet sitt.

Jeg tenker at det er vår oppgave å forberede dem på verden, gjøre dem til selvstendige mennesker. Og jeg er vel påvirket der, for mine foreldre var sånn "ikke gjør ditt og ikke gjør datt, ikke drikk, ikke røyk, ingen gutter, hjemme klokka elleve!" Hva tror dere jeg gjorde da? Det stikk motsatte selvfølgelig. Da jeg flyttet hjemmefra utagerte jeg skikkelig, rota med masse gutter, drakk og røyka og ja..så det er IKKE måten å gjøre det på. ;)

Selv om min datter skal selvfølgelig ikke drikke før hun blir 21, hun skal bo hjemme til hun blir 25, gifte seg med en snill bonde her i bygda og utdanne seg til veterinær... :o

Carisma sa for 13år siden:

Ja, ikke sant, og hvordan skal man vite at man gjør det riktig da?? Jeg som ikke takler at katten hyler engang fordi jeg ikke skjønner hva hu vil! :mad:

Men hva er måten å gjøre det på da?

Imp sa for 13år siden:

Bare gi barnet masse nærhet! De sier garantert i fra når det er nok. :D

Ift meg burde mine foreldre ha veiledet meg mer med tanke på hvordan verden og mennesker kan være, istedenfor å si det de gjorde. De turte ikke stole på meg, og gav meg heller ingen ros og støtte i ting, veldig strenge og hyttemedpekefingeren, og da jeg først fikk friheten, var jeg sulten på positiv menneskekontakt og hadde dårlig selvtillit. Ergo var jeg et lett bytte for gutta. Syns det er utrolig teit å tenke på i dag.
Jeg kan ikke gi noen fasit for hva som er riktig å gjøre, og tenker at vi i dag er så opplyste med tanke på internett osv, de fleste som blir foreldre danner seg etterhvert klare tanker om hva som er best for barna.

Og forresten så er jeg sikker på at du blir en super mamma Carisma!! Du har jo så bevisste tanker rundt alt. Samtidig er det godt at du ikke bare har rosenrøde forventninger, for de som har det kan ofte gå på en smell hvis ikke ting går som smurt.

Puzn81 sa for 13år siden:

Vel, jeg oppdaget ganske fort at hårvekst på plasser der den ikke var så kraftig, men merkbar, er betraktelig mindre, så nå lurer jeg på om jeg skal slutte å barbere ellers også bare for å holde øye med fremgangen :) (Kommer ikke til å bli enkelt....bah....grøss!).
Er heller ikke så trett og tappet for energi som før, noe som er deilig!!!

Puzn81 sa for 13år siden:

Jeg går egentlig på 3x500 pr. dag, men det hjelper ikke hvor mye jeg tar, jeg får magesmerter å diarè uansett, da spesielt etter første måltid etter medisintaking. Tar de sjelden når jeg er bortreist, da jeg føler ikke akkuarat for å fly på do hvert 2 minutt :D Har gått på Metformin siden 2005, litt av og på til tider, men for det meste. Har aldri blitt kvitt de plagene med de.

Klara sa for 13år siden:

Oooo, det er fantastisk! Håper jeg også ser en sånn effekt etterhvert!

He he, skjønner godt hva du mener! Jeg napper og epilierer så lenge det er nødvendig, ingen tvil!

Klausen sa for 13år siden:

Siden jeg fikk beskjed om at jeg hadde PCOS og til i dag =D Har jeg gåt ned 8,1 kg =D

Idamor sa for 13år siden:

Hei på dere! Er stort sett bare innom her for å sniklese, og kom tilfeldigvis over denne tråden.

Jeg fikk påvist PCOS i januar/februar 2010. Jeg hadde mistenkt det et par år allerede, men ikke turt å ta det opp med legen av frykt for at det skulle være sant. Tok det til slutt opp, og fikk henvisning til en veldig hyggelig gynekolog. Han var veldig sånn at PCOS ikke var noen hindring til å få barn, noe vi ønsket veldig sterkt. Det skjedde bare ikke helt med en gang. ;) Fikk resept på Pergotime, men tok ikke ut den før i slutten av desember 2010. Tok litt tid å fordøye hele greia liksom.

Jeg har alltid hatt lange sykluser, og en hårvekst på lår, mage og ansikt. Og når jeg da fikk vite at det er en grunn til det, og det også gjorde at vi måtte ha litt hjelp til å få barn, så knakk jeg helt sammen. I tillegg har jeg alltid vært plaget av vekta, og i stedet for å fokusere på barneønsket bestemte jeg meg for å fokusere på å få ned vekta. Så derav lavkarbo.

Jeg elsker lavkarbokostholdet, men ting og tang gjorde at jeg ikke klarte å holde meg til det 100 %.

Anyway... I slutten av desember 2010 tok jeg med meg resepten på Pergotime til apoteket da vi hadde blitt enige om at vi nå skulle prøve. Var veldig innstilt på at dette kunne ta tid, og opptil flere kurer. Spiste da lavkarbo forøvrig. Etter første kuren satt spiren, og jeg er nå straks 22 uker på vei med vårt lille gull!

Vi er veldig glade for at vi fikk det til med en gang, og det beviste for oss at ting er ikke helt håpløst selv om det kan virke slik til tider. ;) Det eneste jeg sliter med nå om dagen er at jeg ikke helt klarer å komme meg tilbake til lavkarbo-kosthold. Jeg orker ikke alt fettet, blir bare kvalm av det. Samt at jeg har superdilla på BRØD!!! Helst da med smør og jordbærsyltetøy. Men, til tross for at jeg ikke spiser lavkarbo nå, så spiser jeg mindre av ris, poteter og pasta enn jeg gjorde tidligere!

Ville bare komme med min lille historie, mens jeg manner meg opp til å forsøke å takle lavkarbo under resten av svangerskapet! :)

Klara sa for 13år siden:

Kjempebra, Klausen! :stortsmil

Gratulerer så mye med svangerskapet! For en herlig historie, takk for at du deler den med oss!

Har hørt flere som synes det er vanskelig å holde seg til lavkarbo under svangerskapet. Det er vel uansett anbefalt å holde seg til Fedon når man er gravid, er det ikke? Masse lykke til videre med svangerskapet og lavkarbo, håper du stikker innom av og til og forteller oss hvordan det går med dere!

Klara sa for 13år siden:

Har tenkt litt på det du sier om stress. Det er jo ikke ukjent at stress er negativt, og at stresshormonene ødelegger den fine balansen, men jeg tror at jeg personlig har undervurdert det litt.
Etter å ha tenkt igjennom hendelsesforløpet i de to siste årene, ser jeg at alt tippet over og jeg fikk en del ekstra symptomer (hetetokter, blodsukkerfall som artet seg som panikkanfall, og nedsatt allmentilstand) etter en svært stressende periode.

Nå som jeg har blitt oppmerksom på det, kjennes det som jeg lett kommer i stressposisjon, at jeg er klar til å flykte eller sloss hele tiden :shifty:

Har bestilt yoga-dvd, og skal trene ofte en periode for å se hva som skjer.
Hvor ofte må du trene for at det skal hjelpe?

Carisma sa for 13år siden:

Jeg trente yoga 1-2 ganger pr uke og zumba en gang pr uke. Pluss prøvde å komme meg ut i skogen en gang i uka i tillegg (som regel da jeg bare var på 1 yoga i uka). Trente på senter da.

Jeg kjenner igjen det med blodsukkerfall ala panikkangst ja! Måtte gå av trikken pga det flere ganger og sånn. Aldri opplevd det etter lavkarbo da.

Jeg er en av de som syns det er vanskelig å holde seg til strikt lavkarbo i svangerskapet. Mest fordi jeg trivdes så godt i ketose. Hadde så mye mer kontroll på alt. Nå svinger blodsukkeret mer, og jeg er mer sulten. Fører til litt panikkspising og sånn. :o

En ting jeg tenkte jeg skulle nevne er at jeg vet at flere av de som har blitt gravide av å gå ned på LK har blitt det omtrent akkurat da de nådde 15 kg ned. Selv ble jeg det på 17kg, selv om jeg burde tatt av MYE mer. Så det er ikke sikkert det er så mye som skal til som man tror.

gvm82 sa for 13år siden:

Trudde aldri eg skulle vere glad for dette, men eg har fått mensen for fyrste gong på 6-7 år i dag!!! :D

Imp sa for 13år siden:

Så herlig!! Hehe, jeg ble også kjempeglad den gangen mensen dukket opp etter å ha glimret med sitt fravær i flere år.

bitta1 sa for 13år siden:

Fikk dere mensen av å gå på lavkarbo? Og hvor lenge gikk dere før den kom? Jeg har ikke hatt mensen siden august da jeg sluttet på p-pillen, og det ser ikke ut som den kommer heller :p

gvm82 sa for 13år siden:

Kan sjå ut som ein kombinasjon av lavkarbo, vektnedgang og Metformin va d som sko te for å få ting i gong igjen hos meg ivertfall. Har vore på lavkarbo siden midten av februar, så eg er egentleg veldig forbausa over kor fort an kom. Forventa at eg måtte ned 10 kg til :)

Carisma sa for 13år siden:

Ca 4 år tok det for min del. Også hos meg i kombinasjon med metformin. Lavkarbo, metformin og akupunktur :ja:

Imp sa for 13år siden:

Hos meg tok det ikke mer enn noen dager. Første gang hadde jeg ikke hatt naturlig mens på syv år, men etter to uker på lavkarbo kom den. Derfra regelmessig mens frem til graviditet. Andre gang jeg begynte på lavkarbo fikk jeg mensen igjen etter bare en uke. Jevn syklus frem til graviditet, og har hatt det jevnt etter at mensen kom tilbake etter fødselen!

Gikk i fem år på pillen (og dermed kunstig fremkalt mens), i to år etter pilleslutt frem til jeg begynte på lavkarbo hadde jeg overhodet ikke eggløsning og derav mensen. (Brukte provera et par ganger for å rense..)

liquid84 sa for 13år siden:

Ny her.

Jeg har fått påvist PCO og har tidligere hatt suksess med metformin med hjelp til vektreduskjon og klare å bli gravid (har ei tuppe på snart 1,5 år :D).
Nå når jeg kutter ut å amme er kroppen tilbake til sin vekt økende selv og på 3-4 måneder har jeg gått opp 6 kg selv om jeg føler at jeg har tenkt over kosthold og trent litt.
Begynte på lavkarbo i dag og har nå en dundrende hodepine. :(

Men til det jeg lurer på.
Jeg trodde ut i fra alt jeg har lest at jeg muligens var insulinresistens, alt passet liksom ut i fra symptomer.
Og etter mye frem og tilbake fikk jeg tatt c-peptid prøven og den var 0.43 og dermed normal.

Men betyr det at jeg ikke har noen problemer med insulinet mitt?
Går det ann å ha normale verdier og alikevell ha problemer med insulinet?

Vil det ha noe for seg å gå på lavkarbo vist jeg ikke har insulin problemer?

Carisma sa for 13år siden:

Jeg fikk forresten eggløsning før jeg fikk regelmessig mens. Trodde det var menssmerter, men fant ut etterpå at det var midt mellom det som ble syklusene mine smertene kom.

Imp sa for 13år siden:

De andre spørsmålene dine har jeg dessverre ikke kompetanse til å svare på.

Men lavkarbo har alle godt av mener jeg, det er jo bare et sunt kosthold. :)

Carisma sa for 13år siden:

Selvfølgelig! Om du har andre symptomer på PCOS, men fint insulin kan du ved å fortsette å spise mye stivelse og karbohydrater få dårligere verdier i løpet av kort tid. Å legge om før du ender der er bare en fordel.

Russla sa for 13år siden:

Hei, ny her eg også. Hatt "digagnosen" PCOS sidan 2000, men skjønnte då tidleg at det var noko som ikkje stemde i denne kroppen.

Har ein gut med IVF som er akkorat blitt 5 år. Vil ha fleire, men han er psykisk og fysiskutviklingshemma - så me får sjå når me klarar gå i gang igjen. Hadde det no berre vore enkelt å bli gravid så :p

Prøver no lavkarbo for å komme ned dit eg var etter fødselen, så har 20 tunge kg å gå ned..

carfro sa for 13år siden:

Jeg har!!! Hva tenkte du på?:)

Klara sa for 13år siden:

Takk for svar, Carisma! Alle er vel forskjellige, men det er veldig nyttig å vite hva som funker for andre! Har bestilt en yoga-dvd, blir spennende!

Ah, glad for at du har opplevd det samme. Da jeg gikk til legen med dette, visste jeg ikke at det var blodsukkerfall. Vanskelig å forklare følelsen uten å bli oppfattet som en psykiatrisk pasient, synes jeg. Hadde jeg vært engstelig som person så hadde jeg kanskje trodd jeg trengte piller selv. Det var særlig å gå av og på t-banen på Nasjonalteatret som var vanskelig. Fniser litt av det for meg selv når jeg er der nå, for det er jo ikke skummelt i det hele tatt når man ikke er svimmel og har hjertebank :o Det ga seg ganske fort når jeg begynte med lavkarbo, og jeg har heller ikke hatt det slik etterpå.

Klara sa for 13år siden:

Hei og velkommen hit!
Lykke til med vektnedgang!

Klara sa for 13år siden:

Hei og velkommen hit!

Du skriver at du har diagnosen PCO, men har du også syndromet? Altså ikke bare cyster på eggstokkene, men for mye androgener etc?

__elly__ sa for 13år siden:

Skal si dere skravler :D Bare bra det altså.
Jeg er på ferie nå og ketolysen er vel fraværende, klarer ikke komme i ketose. Men streber etter mest mulig lavkarbo hvertfall. Ikke så lett på x antall besøk, kjøreturer o.l. Men håper å holde vekta stabil, kanskje noen 100 gram nedgang. Så får vi kjøre beinhard ketolyse i juli :rolleyes:

Graviditet og PCOS er et tema her i huset. Vi fikk en herlig gutt for 8 mnd siden. Har nå min 2. menstruasjon, jeg tror det er pga vektnedgang og lavkarbo. Har slitt med spotting i 3 mnd før det løsnet.
Brukte 1 år og 6 doble pergotimekurer før spira satt. Vi var henvist til IVF men klarte det på siste kuren. Da spiste jeg litt lavkarbo, trimmet og sluttet å snuse. Vi tenker på nr. 2 nå... Siden det kan blir vanskelig neste gang. Men har lyst til å redusere vekta først, selv om jeg er tilbake der jeg var før jeg ble gravid.

Klara sa for 13år siden:

Må jo det i en skravletråd :lol:

Ikke så lett å holde fast på rutinene i ferien, synes jeg. Men så varer ikke ferien evig heller, så da er det vel greit.

Har dere tenkt å søke IVF igjen, eller sater dere på lavkarbo, evt pergo?

liquid84 sa for 13år siden:

Takker. :)

Jeg har og har alltid hatt sjelden mens (1-5 ganger i året), jeg har sjenerende hårvekst rundt om kring på kroppen, mye kviser selv om jeg nærmer meg 30 årene med store steg, problemer med vektoppgang tross trening og "normal" kost, og ja disse cyste greiene på eggstokkene.
Tok noen prøver når jeg skulle bli gravid og jeg hadde i hvert fall da for mye mannlige hormoner i kroppen. Har ikke sjekket dette nå i etter tid.

Metformin funket veldig bra for meg med tanke på symtomene av PCO, men bivirkningene fra medisinen var hard. Løs mage hver dag, kvalm 24 timer i døgnet og ellers generelt uvell og slapp. :(
Vanskelig å fungere i det vanlige liv når en føler seg slik. (jeg har fått tilbud om å gå på dei igjen, men vil helst slippe).

Jeg har nå levd en uke på lavkarbo (prøver å holde meg under 25 karbs for dagen) og jeg vil allerede spy av kjøtt, fisk, kylling, blomkål og egg.

Jeg har gått ned 2,4 kg denne uken, men det er nok 2 kg med vann. er mer spent på dei kommende ukene.

Jeg er utrooolig spent på hvordan lavkarbo vi påvirke kroppen min i det litt lengre løp. Jeg har bestemt meg for å gi det en viss tid for å se og jeg håper at fremgang vil være motiverende for akkuratt nå vil jeg bare grine for hver kake, vaffel, is, snop jeg må si nei takk til og det flere ganger for folk tar jo bare ikke et nei for et nei. :mad:

gi meg styrke

Imp sa for 13år siden:

Ja, det er helt håpløst at folk ikke bare kan respektere ens valg av kosthold.

Men en ting som fungerer veldig bra her, er rett og slett å si at "jeg tåler dessverre ikke mel og sukker". Og evt de andre tingene som blir servert, potet, ris, osv. Den frasen er det ikke så mange som kan si noe på! Lurer de, så bare forklarer jeg om insulinresistens, vektoppgang og stopp av mens, hihi. Og så forklarer jeg at å gå med cyster på eggstokkene i mange år kan føre til kreft. (Leste et sted, det tok jeg begjærlig til meg gitt!)

Og du liquid! Du kan lage deg masse godt på lavkarbo. Det er mange oppskrifter på gode ting her, jeg anbefaler feks Gerds ostekake og Ingrids kokos- og kakaois (den er bare himmelsk, spesielt for sånne som meg som elsker sjokoladeis). Bare keep up the good work, du kommer inn i sporet etterhvert og da går det så lett. Håper dette fungerer like bra for deg som for meg!

Klara sa for 13år siden:

Da er det PCOS, ikke PCO du har ;) Forskjellen er at PCO bare er cyster, mens PCOS er alt det andre du beskriver også. Dermed vil et lavkarbokosthold være gunstig for deg, og vil, som Carisma var inne på, hjelpe deg så du ikke får følgesykdommer.

Skjønner at overgangen er tøff, men som Imp sier er det masse godt man kan spise. Du ligger veldig lavt i karboinntak, skal du ned mye i vekt? Etterhvert som symptomene forsvinner, er jeg sikker på at du blir motivert til å fortsette!