Melder meg på her jeg også. Fant dette forumet i natt når jeg satt og så igjennom en del ting på vektklubb.no. Kanskje fordi jeg hadde større forventninger til kostholdsplanene der, men hadde minimal uttelling den første uka... Ja, jeg er et av de menneskene i verden som er ufattelig utålmodige... tålmodighet er en dyd? Jammen så er vel ikke jeg veldig dydig av meg da... :rolleyes:
Men, men... fant så siden ketolyse.no, og funderer nå på å bestille meg den boka. Lurer på sånn i farta om det er strengt tatt nødvendig å kjøpe seg mineraltilskudd når man skal drive med ketolyse-greia? Lurer også på om det blir et problem i henhold til kuren at jeg til tider har insomnia, og er generelt et nattemenneske..? Dvs. måltider blir ikke akkurat til 'normale' tider. Forskyv 'normal' med rundt 6 timer, så har du meg i et nøtteskall... :rolleyes:
Uansett.. her er jeg, gleder meg til å se hva jeg kan få til ved å legge om på kostholdet. Håper på det beste da... Også gleder jeg meg selvfølgelig til å kanskje bli kjent med nye mennesker rundt om kring.. :stortsmil
Her passer jeg også inn. Har et ønske om å gå ned 35 kg. :p Bør ned 40kg.;)
Har vært jojo slanker siden ungdomsskolen (er 38 år så det har blitt noen år :mad: ) For 5 år siden bestemte jeg meg for å ALDRI gå på slankekur igjen!
Jeg lot meg friste til å prøve Ketolysekuren etter å ha hørt om et par i bygda som har gått ned 40 kg siste året. Litt tvilsom først, men er igang. :D
Har gått på ketolysekuren snart en uke og kan allerde skilte med: Bedre nattesøvn, ikke belegg på tennene i løpet av dagen, ikke oppblåst og luft i magen!!! :rodme: Det var en stor plage før.
Humøret er blitt bedre og energien er bedre. Hvordan det har gått med kiloene vet jeg ikke, skal på vekta tirsdag.
Så jeg ønsker alle sammen (og meg selv) lykke til!!! Dette får vi til!!!
Hei.
Ja, det var det første jeg merka. Og det at jeg sover så mye bedre om natta..
Og det som er det aller beste er at jeg kan spise det jeg liker uten at det er fy fy slik som i andre slankekurer.. Ser virkelig positivt fremover...
Ja det betyr veldig mye. Og det tar ikke mange dagene før du har noe å bidra med:) Jeg har ikke vært her mer enn 14 dager, men har lært veldig mye og fått masse gode ideer. :D
Jeg skal også ned over 30kg, har kommet 20 ned og har nærmere 40 igjen til jeg er fornøyd.
Jeg har vel alltid hatt noen kilo for mye på kroppen, helt siden skoledagene. Jeg gikk ned 25kg for 3 år siden, men gikk rett opp igjen i løpet av 1 år.
Men bestemte meg i oktober når vekta touchet 155kg at nå måtte jeg ta tak og gjøre noe, og siden har jeg gått ned ca 20kg. Jeg har nå vært snart 2 uker på "Skaldemann" og har begynt å merke at noe skjer. Selv med inntak av fet mat som tidligere var fy mat så går nå vekta fortsatt nedover. Det er jo himmelriket for en som er glad i mat. Jeg har lært mye av å lese boka til Skaldemann og lest på forumet her de siste ukene.
Mitt liv har snudd til det positive, kan skrive under på at det å slippe oppblåst mage og jojo blodsukker nivå er behagelig.
Trodde jeg aldri skulle skrive her, men nå må jeg det. Buhuu!
Har leenge veid 90 - 100 kg, men de 2 siste årene har jeg gått opp ganske mye (og jeg klarer ikke å endre vekten, bare litt ned og så alt på igjen). Skulle gjerne vært rundt 80 kg, men må nå være glad hvis jeg kommer meg under 100 kg igjen.
Men jeg gir meg aldri. Har tenkt lenge på å holde meg unna pizza, is og sjokolade for resten av mitt liv, men egentlig kan jeg ikke tenke meg dette... Skal jeg virkelig ikke spise dette mer i hele mitt liv...?
Fordi jeg har ett stort problem med disse matvarene. Jeg klarer ikke å begrense meg. Men når jeg er noen dager uten er jeg som en ny person og er helt uten søtsug. Men det skifter fort. Så det beste hadde vært om jeg kunne innrømmet for megselv at disse matvarene skaper mye trøbbel for meg som gjør at jeg ikke blir slank.
Men valget skulle egentlig være enkelt når jeg tenker på alt jeg går glipp av når jeg er så overvektig og ikke liker megselv i det hele tatt.
Tenk at mat skal være så avhengighetsskapende. Da må jeg kutte ut de matvarene som gjør meg syk, overvektig og avhengig? Nei, så enkelt er det faktisk ikke selv om jeg vet hvor mye det skader meg. Likevel kan jeg ikke tenke meg ett liv uten disse matvarene som gjør meg til en karbojunkie.
Jeg må seriøst tenke på hvilket liv jeg har foran meg som slank istedet for å ikke ha noe liv grunnet at jeg spiser matvarer som holder meg overvektig og ute av stand til å gjøre det jeg har lyst til. Skulle ikke være nødvendig med så mye tankevirksomhet for å velge ett bedre liv for megselv. Men når jeg spiser sjokolade, pizza og is osv så blir jeg så godt humør. Og det er jo sååå godt! Men samtidig blir jeg syk, går opp raskt i vekt og sover 3 timer lengre om morgenen.
Er det verdt det? Ja eller nei...hmm.
Slik er det jeg tenker faktisk. Det er skremmende men slik er det. Jeg velger ett liv som overvektig og nesten isolert fra omverdenen, kort sagt uten ett verdig liv, fordi jeg velger å spise det som gjør meg lykkelig, glad, syk, overvektig og ulykkelig! Hva om jeg kun spiste det som gjorde meg lykkelig, glad, frisk, sunn, slank og lykkelig?
Dette skulle ikke være noen klagemur altså, men jeg ser at det kanskje ble det likevel...:) Uansett, jeg går i tenkeboksen igjen.
Tja... Siden jeg spammer ned resten av forumet med alt jeg lurer på, og noen få konstruktive innlegg, så var det kanskje på tide at jeg gir denne delen av forumet en liten hilsen også.
Har slitt med overvekt mer eller mindre hele livet, men det har ballet seg fryktelig på siden sommerferien, tror jeg. Jeg er faktisk ikke sikker, men da jeg veide meg og den touchet 140 kg fant jeg ut at nok var nok, og gikk ned 6 kg i januar på noe som var en sultekur, og hoppet inn på ketolyse for 14 dager siden, og skal veie meg på skikkelig vekt for første gang om sånn ca 12 timer, så da kommer sannheten frem. Uansett hva vekten sier i morgen, så skal jeg ned til 100 kg, mulig jeg må ta noen grep her og der utover det jeg har spist siste par ukene, men det er greit...
Forøvrig er jeg sykemeldt og klarer knapt å røre meg uten for store smerter, legene aner ikke hva som er galt, og nå tror jeg egentlig de har gitt meg opp, så da har jeg sluttet å røyke samt begynt aktiv slanking for å se etter om det kan bedre min egen form, samt at jeg er møkklei av å være singel, men vil aldri kunne få ett forhold til ei jente som tilfredstiller mine krav uten å gå ned masse i vekt (jeg vet det er utrolig flåsete sagt, men det er min opplevde sannhet).
Hei!
Jeg er nybegynner her, og har tatt meg mål om å gå fra 102 tunge og slitsomme kilo, ned til rundt 70. Jeg har vært jo-jo slanker siden jeg gikk på ungdomskolen....det vil si i ca 20 år! Og alle tidligere kurer har gått ut på å spise mindre og holde meg unna alt som smaker godt! Har selvfølgelig gått ned noen få kilo, men har alltid gått opp igjen det jeg tok av + noen kilo til. Men tror jeg endelig har funnet kuren som kan funke for meg. Har vært på induksjon nå i 14 dager. Har ikke vært sulten, og jeg kan spise god mat! Kan det være bedre å være på slankekur??! :) Jeg har hittil gått ned 5,5 kilo. Før hadde jeg søthunger nesten hele tiden, og etter hver middag sank jeg ned i sofaen og ble der resten av kvelden. Jeg orket ingenting og var trøtt bestandig.:sove: Nå klarer jeg nesten ikke å sitte stille, jeg har masse energi og søte fristelser frister ikke lenger! Hurra!:D Håper det fortsetter slik! I helgen var jeg for første gang på flere år med ungene ute i snøen. Vi drev på hele dagen, og var deilig slitne når kvelden kom. Til og med ungene bemerker at jeg er mer aktiv.
Har hatt mye hjelp i denne nettsiden, takk til alle som deler sine gode råd! Skal komme med mine når jeg er litt mer dreven! :o
Hei alle sammen...
Første posten min på forumet...
Begynte på en diett som ligner på den Skaldemann har kommet frem til 31. oktober i fjor.
Da veide jeg et sted mellom 215 og 220 kg.Fikk hjelp av ernæringsrådgiver med oppsett av diett ved Friskhuset i Mo i Rana etter å ha blitt gitt opp av legen......
Fant frem til rådgiver ved hjelp av en arbeidskollega,og tok kontakt...
Nå tre og en halv måned senere har jeg leid personlig trener og trener fire ganger i uka.Det er visst mange rundt meg som lurer på hvor viljestyrken min kommer fra,og det jeg har funnet ut er at det må skyldes dietten og at jeg ser at det virker.
Begynner nå å bli fri for klær som passer,og er kommet ned på 184 kg.
lavkarbodietten har rett og slett forandret livet mitt.Er aldri sur og tverr lengre og har energioverskudd til en hver tid.Målet er etterhvert å komme under hundre,men første delmål har ikke med vekt å gjøre:jeg SKAL på fisketur i fjellet til sommeren,noe jeg har delvis vært forhindret fra da yndlingsplassen min ligger 1,5 mil innover i fjellet(til fots)...
Vil bare takke for et utrolig forum og ønsker alle lykke til videre...:) :)
Hei Keiko og velkommen hit på forumet.:)
Imponerende lesing!!! Og en kjempeflott innstilling. Flott motivasjon. Lurt å ikke bare tenke vekt, men fremtidsdrømmer.:D
Hei. Jeg kaller meg Nynne. Jeg vil ned 40-45 kilo i forhold til det som bør være idealvekt for min høyde. Men jeg har aldri vært så slank som det tilsier, så jeg vet ikke helt hvordan jeg blir seende ut da.
Mitt problem er at jeg ikke føler meg feit. Jeg ser det bare på bilder at jeg ikke liker det jeg ser. Men til vanlig føler jeg meg ikke feit annet enn når jeg skal være i aktivitet med ungene. Andre som er rundt meg kommenterer det heller ikke i stor grad, de "glemmer" det på en måte. Så når jeg sier at jeg handler i butikker for stor mote, ser de litt rart på meg. Rart ikke sant?
Men dette er det siste prosjektet jeg gidder å prøve før jeg slår meg til ro med en matchvekt på 125 kg. Men det er egentlig ikke noe alternativ det heller. Skal prøve frem til sommeren, og håper på resultater innen da. Har ikke lyst til å leve resten av livet i str 56.
Vel det var meg. Godt å lese at det er fler enn meg som vipper over 100 kg merket på vekta.
Jeg føler meg ikke feit, men legen har sagt i fra at jeg bør ta av noen kilo. Og når jeg ser på bilder så blir jeg skamfull over meg selv- men skylder på at på film og bilder blir alle feitere.
Men da jeg fikk problemer med å finne klær på BiB skjønte jeg litt mer av alvoret. Har ei venninne som har rast ned i vekt av lavkarbo dietten og ho ser virkelig flott ut. Har nå startet på ketolyse på min 2. dag og sliter litt med å holde meg unna søtsaker, tanken på at jeg aldri mer skal spise de tingene skremmer vannet av meg. For jeg blir fort deprimert og maten er min trøst.
Dårlig unnskylding ja. Men jeg skal ta meg sammen!
Det er godt å se ( ikke vondt ment ) at det er flere her som har mer enn bare to - fem kilo til overs. Det er ikke lett å drasse med for mange kiloer heller :)
Det er nok mange av oss som kjenner seg igjen her ja... Og skal være enig at det er ei trøst å vite at det er flere som meg!!!
Jeg og sleit litt de første dagene med søtbehovet, men spiste litt ost i stedet for, og drakk masse vann... Det hjalp. Og så hjalp det å bruke litt tid på forumet, da gikk tiden veldig fort og sulten var glemt.:p Hver dag er en seier og resultatene viser seg raskt...:D
Vann har det gått med her :) drakk kanskje litt for mye i går, sjekket faktisk at jeg gikk på do ca 3 ganger i halv timen :confused: men tror bare ikke kroppen er vant med vann, den er vant med coca cola :eek:
Kan nok være uvant for våre kropper å få så mye vann, helt sånn plutselig:o Er nok vant til andre ting, ja... Bruker du krom-tabletter. Det hjelper veldig på søt-suget..;)
Hei,
jeg har været med på lavkarbo.no i et år, og har haft utrolig stor glæde af forumet, så det er vist på tide at jeg præsenterer mig.
Jeg ved ikke hvor meget jeg vejede, da jeg var allertungest. Jeg ville ikke op på en vægt, men for omtrent 7 år siden brugte jeg størrelse 58-60 i tøj. Fra 2000 til 2005 tabte jeg mig laaaaangsomt. Men så skete der noget fantastisk, - jeg hørte om lavkarbo kosthold, og gik i gang med at læse. Atkins fristede mest, så over to omgange i 2006 på sammenlagt 12 uger, tabte jeg 24 kilo :D
Jeg startede på Atkins igen for 14 dager siden, og har forløbigt tabt 3 kg. Nu bruger jeg str 50, og vejer i skrivende stund omtrent 120 kilo. Eftersom jeg er 171cm høj og kraftigt bygget, er min plan at komme ned til 75 kg. Det vil sige at jeg skal sige farvel og tak til yderligere 45 kg :_oy:
Eftersom jeg ikke er verdens mest tålmodige person, har jeg lært mig en bøn: "Kære Gud, giv mig tålmodighed - og lad det være nu!" :engel_ikk
Tusind tak til alle jer på forumet, der er med til at gøre denne her rejse lidt lettere og meget sjovere. :blomster:
Jeg hører vel med i denne gjengen håper jeg, -trenger ihvertfall å ta av 30 kg. Er litt gammel-ny her inne jeg, var mye her inne for to år siden, da het jeg gunnhildMP. Den gangen gikk jeg ned 7 kg i løpet av to mnd på Ketolyse, men gikk på en smell - møtte veggen - gikk på trynet - osv. osv. osv. og ble totalt utbrent etter fem måneder i ny jobb.....jajaja, jeg er kvinne, ja...hvis det skulle være noen tvil :p
Typisk nyutdannet-kvinne-syndrom. -Og jeg var ikke trippel-arbeidende engang, for jeg har ikke unger....skjønner ikke bæret av hvordan dere som er mødre takler alt presset i hverdagen :) GUDINNER, er dere, alle sammen!!! Vakre, sterke amasoner, er STUM av beundring over alt dere mestrer og får til, sjonglerer haugevis av baller i lufta samtidig, uten å miste en eneste.... JEG....jeg har nok med å gå på jobb og prøve å slanke meg, jeg....:o
Men ihvertfall - jeg vet godt at Ketolyse fønker meget bra i mitt tilfelle, jeg tar lett av og er aldri sulten, fullstendig STUFFED som en kalkun i September hele tida faktisk. Problemer med å spise nok, da...det skal sies. Er ikke noe glad i hverken mat eller snop, og mitt problem har alltid vært at jeg ikke spiste mer enn en gang i døgnet, fordi jeg var ikke sulten og derfor droppa å spise hele dagen. -Meeen: så ble jeg plutselig sulten klokka åtte om kvelden, og spiste da tre porsjoner middag med haug på...noen andre som kjenner seg igjen, eller??? ;) Dette funka helt fint det, helt til jeg fylte 30, og så bare BAANG-KRÆÆSJ la jeg på meg
30 kg "over natta". :eek: Forbrenninga takka vel bare rett og slett for seg, da.... Jaja, sånn kan det gå.
Men pga Ketolyse-kuren har jeg begynt å like mat igjen - REN MAT - uten masse tilbehør og relish og crap, så matlysten er stigende :stortsmil
Startet for sju dager siden, og har gått ned 4 kg, er storfornøyd med det! Kroppen min har alltid vært MEEEGET motvillig til å gi fra seg noe som helst, men nå ser det ut til å gå rette veien.
Hurra for oss alle sammen! Dette går veien, jenter og gutter! :visemuskl
En dag av gangen - et skritt i slengen! Jii-Haaaaa! Banzai!!!
Takker og bukker for trivelig mottagelse og velkomst fra Gerd og Hyper! :klem: Takk også til alle andre her inne, som bruker av tiden sin til å bidra med masse relevant kunnskap, innsikt, forståelse og oppmuntring til oss alle! SAMMEN ER VI DYNAMITT, FOLKENS! Jii-Haaa!
En stund siden jeg var her inne.. og ser at det er kommet mange nye.. Så trivelig..
Vil ønske velkommen til forumet til El-longe, Groost, Keiko, Nynne, Zarai, Bondejenta og Nicpins..
Til Don juan og Traxior ønsker jeg velkommen til tråden..
Det som er bra med denne tråden er å finne trøst i at en ikke er alene.. jeg kjenner meg så hjemme i alt som blir sagt her inne.. blant annet det å ikke kjenne seg stor.. men å skamme seg når en ser bilder ..
Det er så bra å se at flere og flere finner veien inn hit, og her er det godt å være.. Her finnes det så mange utrolig hyggelige og kunnskapsrike folk..
Ja, er det ikke et snedig fenomen det der at man ikke føler seg hverken feit eller stor???? Det gjør ikke jeg heller, føler meg helt vanlig og normal og helt som meg selv, jeg. Helt til jeg får se bilde av meg selv, og holder på å dåne av skam over diiigre overarmer, trippelhake og låvedør-ræva.
Eller, Guuud forby, når jeg skal prøve å kjøpe meg et klesplagg.... Merkelig det der.
Har også begynt å legge merke til at man blir oversett i mange sammenhenger når man er feit. Blir oversett og ikke regnet med. Ens meninger eller eksistens blir ikke validitert på samme måte lenger, liksom. Det virker som om samfunnet også hele tiden stadfester at man har mindre verdi som menneske når man er feit.
Blir aldri spurt om jeg trenger hjelp i en klesbutikk lenger f.eks.
Selv om jeg har en godt romslig økonomi og godt kunne lagt igjen HAUGER med penger i butikken hvis jeg bare hadde fått bittelittegrann service til gjengjeld..... Hmm... Jaja, their loss.
Det finnes en bitteliten klesbutikk i ei bittelita bygd i Trøndelag, den bygda jeg opprinnelig bor i når jeg ikke pendler land og strand rundt. I den butikken jobber ei supertrivelig dame, som faktisk SER meg. Når jeg kommer inn der får jeg hjelp til alt, -størrelser, snitt, farger og modeller, og blir kledd opp fra topp til tå, med masse smil og service. Den dama tjener inn godt til butikken sin hun....i mitt tilfelle så foretrekker jeg å legge igjen pengene mine der, fordi der blir jeg SETT og VALIDITERT som menneske. Når jeg går ut derfra etter masse ekstraservice så føler jeg meg ikke feit lenger, jeg føler meg som ei dronning. DET er verd pengene, det. (Har forresten fått vite at den supertrivelige dama i butikken -hun var feit før, hun også :) ) Jaja, sånn går nu dagan.
Det er sjelden man møter sånne som hun, ja!!! Tenk så godt hun har det med seg selv, som kan være naturlig overfor ALLE!!!! Sånne trenger vi flere av!!! :D
Jeg må innrømme at 99% av tida er det helt greit for meg å bli oversett. Særlig i klesbutikker. Vil kikke i fred uten overivrige ekseditører som skal være "hjelpsomme".
Også er det greit når man f.eks er på byen, og bare kunne observere på sidelinja. Har flere slanke, single veninner som er på sjekkern på byen, og jeg må innrømme at noen av de komplimentene/oppmerksomheten de faller for er direkte billig! Noe man slipper å bli "lurt" av i mitt tilfelle :D
Men jeg syns problemet er større i jobbsammenheng. Merket det veldig godt sist jeg søkte jobber og var på intervjuer.
Det med jobber har jeg også merket. Jeg har sendt mange søknader med bilde opp gjennom.Var på noen få intervjuer,men fikk ingenting. Var arbeidsledig ganske mange måneder for en stund siden.
Så skulle jeg begynne å søke jobber igjen nå, etter å ha gått ned 25 kilo. Sendte med bilde i søknaden, ble inkalt til intervju og fikk jobben. Dette KAN selvfølgelig ha vært tilfeldig.. Men jeg TROR ikke jeg hadde fått jobben hvis jeg ikke hadde gått ned. Dette er en butikkjobb.
Jeg har enda mer enn nok å ta av, men jeg skiller meg ikke så ut i mengden lenger, liksom...:o
Ja, jeg jobbet som vikar i flere år uten å få fast jobb, i flere forskjellige oppdrag. Og selv om det ikke var overtydelig lå det alltid en murrende følelse under om at jeg ikke fikk fastansettelsen pga utseendet mitt. De skrøt jo alltid av andre ting, men når spm om fast jobb kom opp ble det alltid forskjøvet. Fikk vite tilfeldig at hun som tok over som vikar etter meg på den ene plassen ble ansatt etter 2 mnd....
Urettferdig:mad: .Vi skal selvfølgelig være forsiktige med å gjemme oss bak at man ikke får jobb fordi vi er for tykke. MEN mange ganger er jeg sikker på det stemmer..
Er enig med det dere sier... Føler meg av og til oversett, verste jeg vet er å dra på kino med vennegjengen... kjøper jeg snop føler jeg som at alle tenker : har ho ikke fått nok eller? og hvis jeg IKKE kjøper snop så føler jeg at de tenker : herregud, prøver ho å spille sunn?
Vet det er bare tankene som svirrer, men det er ikke alltid gøy å stikke innom butikker og handle klær heller... sjeldent jeg får spørsmål om jeg trenger hjelp eller noe... men så fort det kommer ei tynn dame inn så iler de til henne... men kan så klar være tilfeldighet.. men det er sånn jeg føler det...
Jeg har hatt en type i 8 år, men han døde i høst, og etter det har jeg vært ute på byen av og itl med jentene- bare for å gjøre noe gøy... er ikke på sjekkeren enda.. men merker fort at jeg blir ofte sittende igjen alene mens de andre jentene blir bydd opp på dans eller noe... Men har noen kjekke venninner som sier nei takk for å holde med meg med selskap.. jeg har sagt at jeg vil at DE skal kose seg og ikke tenke på meg når vi er ute og har det kjekt...
Jeg innbiller meg at hvis jeg blir "tynn" igjen, så vil alt bli lettere, både psykisk og fysisk... for jeg føler som at når folk ser på meg så tenker de hvor stor jeg er... kan jo være tilfeldighetsblikk også... men pakker emg heller inn i store klær etterpå...
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier, Bondejenta. Så leit å høre om kjæresten din :klem:
Jeg var jo stor da jeg møtte mannen, men langt fra så stor som jeg var før jeg begynte å gå ned. Og aldri i verden om jeg trodde han da han sa jeg så bra ut..
Jeg tror mye av de tingene vi føler og tenker er fordi man ikke føler seg bra og vel med seg selv.
Jeg har begynt å slanke meg endel ganger(:o ), og det som gjentar seg hver gang er: Jeg får helt andre typer blikk selvom jeg egentlig ikke har gått ned så mye at det syns. Men man føler seg sunnere og bedre, og får en helt annen holdning.
Selvfølegelig er det noen som ikke liker det de ser, men sånn er det vel med de tynne også??:p
Som jeg skrev da jeg skrev et annet sted om hvorfor jeg vil ned i vekt: Jeg vil ikke automatisk tenke at når noen ser på meg så er det fordi jeg er feit..
Jeg og har tenkt hvor fint og flott alt kommer til å bli bare jeg blir tynn... Men nå som jeg er litt nærmere målet, så skjønner jeg at det ikke kommer til å skje.. Men jeg føler meg bedre, det gjør jeg ;) (Skal ned ca. 20 til, tenker jeg.)
jeg var tyyyynn da jeg møtte typen, 50 kg mindre enn jeg veier nå.. Men han sa hele tiden uansett hvor mye jeg la på meg at jg var sexy og pen i hans øyner... men det hjalp ikke stort hehe
ei venninne av meg som er her inne har gått ned mye- ho stråler av selvtillit og ser godt ut, selv om ho skal ned femten- tjue kilo til.... Ho sier selv at alt er så mye lettere og ho ser verden på en ny måte.. sånn vil jeg også ha det :p ikke sitte hjemme på sofaen og gomle i meg all kake og snop jeg kommer over :p
men har gått på dette i 8 dager og føler meg så mye friskere og mer vel... selv om jeg ikke har sjekka vekten enda :p men har innsett at så lenge jeg føler meg mer vel så er jeg på rett vei...
Så flink du er som klarer å ikke veie deg! Jeg veier meg fler ganger daglig, jeg...:o Er jo helt tåpelig.
Håper du får like godt utbytte av ketolyse som jeg har/har hatt! Jeg gikk ned 4.5 kilo første uka, 11 kilo den første mnd. Men ettersom jeg har forstått så er all slags lavkarbo veldig gunstig for oss som har PCOS. Så det var deilig å finne en kur jeg faktisk gikk ned på ;)
Nå veier jeg ca. 5 kilo mindre enn da jeg møtte typen, så det er deilig=)
Du skal se det at nå som du begynner å føle deg mer vel, så får du en helt anne utstråling og møter mennesker på en helt annen måte:D Merker på meg selv at jeg holder hodet litt mer hevet ;)
Hehe, jeg har ikke lyst å veie meg for ofte... Er redd for at vekten skal vise noe annet enn jeg føler meg :rolleyes:
Håper jeg får like bra resultater som deg :D du er virkelig flink må jeg si :D
Er fornøyd om jeg bare har gått ned en kilo nå på mandag faktisk - selv om jeg ser mange har gått ned fire kg eller noe sånt den første uken med ketolyse , men har ikke så store forhåpninger :D
Men bare at jeg stråler litt og følger med våren så er jeg gald :D
Det er herlig og ha fått velvære :D Sånn har jeg deg også. Blir mer rett i ryggen og hever hodet.. Rett og slett fornøyd!!! Jeg ser med glede frem mot våren... For første gang på maaaange år....;)
Det er viktig at vi ser helheten og ikke bare kg.... Dette er en livsstilsendring på flere måter... :) Og så er vi snille med kroppen vår når vi spiser lavkarbo og rein mat.... :p
Det er BARE positivt hvis man klarer å ikke bli så opphengt ivekta... Skulle ønske jeg klarte det!
Og det er greit å ikke ha så høye forhåpninger;mye morsommere å bli positivt overraska:D
jeg også ser fram imot vår/sommer.. Det har jeg alltid gjort, men hvert år blir jeg like skuffa når jeg skal kjøpe meg sommertøy/bikini:( Men i år tror jeg faktisk det blir annerledes! Bare jeg kunne blitt kvitt den magen altså. Den er ikke proposjonal me dresten av kroppen, SÅ irriterende!
Ønsker dere alle en flott lørdagskveld! Jeg har fikset meg ferdig og sitter bare og venter på at mannen kommer hjem fra jobb, skal på kino:)
Jeg tenker også automatisk det... Og jeg merker jeg går veldig i forsvarsposisjon hver gang jeg må gå forbi noen tett intill, særlig om det står 2-3 sammen. og jeg tenker alltid ut en bitende replikk jeg kan møte evt kommetarer med. Egentlig utrolig slitsomt.
Men når det gjelder det at alt skal bli så mye lettere når man blir tynn.... Jeg tenkte det før, men jeg har heldigvis kommet meg ut av det. Jeg bare gikk og ventet på at jeg skulle bli tynn så livet mitt kunne begynne....Mens jeg la på meg mer for hver sultekur/hastekur jeg prøvde.
Og jeg har en veninne som har gått ned maaaange kilo. Hun vil ikke si nøyaktig hvor mange, men jeg vet at det er mellom 40 og 50 kilo. Og hun har det ikke noe bedre med seg selv nå enn hun hadde før. Faktisk var hun mye mer livlig og avslappa et sted midt i mellom der hun begynte og der hun er nå. Jeg tror hun nå har vært tynn såpass lenge at hun har blitt vant til det på en måte, og ikke lenger kan hente selvtillit i det hun har fått til. Så om man ikke kan tro på noen andre sider av seg selv enn det ytre så hjelper det ikke hvor bra man ser ut....:(
Men selv om jeg føler jeg har ganske god selvfølelse på alt annet enn kroppen, så blir jeg fortsatt overrasket over at jeg faktisk har funnet en hyggelig fyr å være sammen med. Og jeg tar det som en selvfølge at han ikke tenner på meg, og jeg ville ikke blitt det spor overrasket om han fant noen andre og dro sin vei. Og de tingene vet jeg at jeg hadde vært tryggere på med en annen, mindre kropp. :rolleyes:
Det finnes mannfolk som er glade i vår indre skjønnhet :D
Men det som Carisma sa om forsvarsposisjon kjenner jeg så godt til. Jeg er klar med kommentarer og regner med at jeg får det snart jeg skal gå forbi en gjeng. Men kanskje det er bare i hodet mitt, er egentlig lenge siden noen har kommentert vekten min direkte. Men jeg føler som alle tenker på det når de ser meg. Ikke lett å være kvinne og føle alt mulig rart :p
var en kjent dame som tok opp akkurat det der på ett tv-program jeg så.. hun snakket om hvis hu sto på gaten og spiste en pølse i brød, så tenkte folk at det der skulle du ikke ha spist for det er ikke bra for deg.. men sto hun og spiste ett eple, tenkte folk det der skulle du ha spist mer av for det er bra for deg.. det hun ville frem til tror jeg at hvorfor er det allment godkjent å legge seg opp i spisingen til overvektige mennesker, mens normalvektige får spise i fred.. :confused:
men er det bare vi overvektige som tenker sånn eller tenker normalvektige også slik.. jeg mener.. jeg kan sitte å se på andre overvektige å tenke slik.. men ville jeg ha gjort det hvis jeg ikke trodde at andre tenkte sånn om meg.. forstår dere hva jeg mener.. ble litt rotete dette...:p
Torkil skrive noe i boka si som er veldig treffende:
Jeg siterer:
"Kroppen bestemmer
Mye tyder på at kroppen bestemmer selv hvilken mat vi velger å spise. Er du i tvil om riktigheten av dette, kan du se hva den overvektige spiser ved koldtbordet sammenlignet med hva den slanke legger på tallerkenen.
Den overvektige velger ikke bevvist raffinerte karbohydrater. Nei, han ligger under for kroppens hormonelle signaler om hvilke behov den har for næring. Disse signalene styres av kroppens og hjernens hormoner. Mange liker ikke denne påstanden, fordi den ikke passer med den moraliseringen og fordømmelsen vi liker å utsette overvektige mennesker for."
Hei alle sammen. Vet ikke helt hva jeg skal skive, men kan jo fortelle litt om meg.
Jeg kommer fra halden og blir straks 22 år. Har 3 flotte barn. ei jente på 2,5 år og to gutter på 14 mnd.
jeg har en bmi på 33 og det er så alt får mye desverre.
Planen er å gå ned 25 til. har klart gått ned 5 kg på litt over en mnd nå. så satser på å gå ned 5 kg i mnd.
Går på Atkins. og er veldig fornøyd med det=)
Hei, jeg er en av oss som trenger og slanke mer enn 30kg :goodluck:
Jeg kom til Norge når jeg var 23 år og veide 56kg! I løpet av 7 år klarte jeg å legge på meg 45 kilo og nå prøver å ta de av. Jeg har ikke noe forklaring på hvorfor dette skjedde med meg, men stress og dårlige vaner tar første plass.
Min plan er å gå ned til 65kg i første omgang og å ta resten som det kommer. Jeg er i starten av min tredje uke på lavkarbo diett som jeg komponerte først selv etter å ha lest flere artikler og nå prøver jeg å følge noe mer strukturert.
Jeg har klart å gå ned 3 kg på litt over to uker og håper på å gå ned 6-7 kg i mnd. Jeg trener 2-3 ganger i uka og skal prøve å øke til 4 ganger med to treninger med lav- og to med høyt- intensitet.
Det er veldig motiverende å se at det er flere som har allerede klart å gjøre det! Gratulerer til dere alle og lykke til til alle som er på riktig vei :heia:
Lykke til cheeca og monki!
Ketolysekuren er en bra kur. Den er hard til tider, men de aller fleste oppnår kjappe resultater, og da er det mye lettere å holde motivasjonen oppe ;)
Det er vel utfordringer uansett hvilken kur man velger. Men jeg synes ketolysekuren er så bra fordi jeg sjelden er sulten. Får jeg i meg nok fett, er jeg akkurat passe mett store deler av dagen. Utfordringen er å se andre spise sjokolade. :o Jeg blir fort besatt av sånne tanker så lenge jeg ikke "får lov" til å spise noe.. men så fort jeg tenker at "det er jo bare å gå på butikken og kjøpe sjokolade om det er så viktig", så er det ikke like viktig lenger. :p Det er kanskje normalt å ville ha det man ikke kan få? Motivasjonen for å holde meg unna sjokolade finner jeg på vekta. :D
Hei! Her er jeg. Jeg har helt siden jeg meldte meg inn visst at jeg hører til mer, men i dag har jeg veid meg, så nå føler jeg at jeg kan skrive her. Vekten var faktisk ikke så ille som jeg fryktet, men jeg må likevel ned minst 30 kg. Jeg ser hvordan det går med 15 først, og hvordan jeg føler meg da. Jeg har alltid vært tung, og måtte alltid veies flere ganger hos helsesøster når jeg gikk på skolen, fordi ingen trodde på resultatet... Så jeg tror nok jeg skal se litt mer på klesstørrelser enn på vekt. Og apropos det, så har jeg et spørsmål. Hvor kjøper dere klær?? Selv synes jeg klesshopping er veldig vanskelig. Noen tips?
Lindex og Kappahl er vel de to "vanlige" kjedene som har størst størrelser. Ellers har jeg kjøpt en del hos Sportmann (Smart Plus), de har mye fint. :)
www.zizzi.no . Gå inn på concept stores, så finner du hvor de har butikker. De har ikke nettbutikk, men de har endel fine klær til OK priser:) LItt dyrere enn H&M og KappAhl, men billigere enn mange rene stor-mote.butikker. De har klær i str 42-56.
Klær kjøpte jeg på www.herremagasinet.no/ da jeg var på mitt største, men siden jeg allerede har kvittet meg med nesten 20 kg så kan jeg nå handle på dressmann og en del andre butikker som har 2XL. Som gutt har jeg det kanskje enklere, går stort sett i jeans og t-skjorte, og t-skjorte får man jo lett bestilt på nett fra det store utland.
Apropos store klær, jeg har en dress fra herremagasinet som jeg kjøpte for et par år siden som nå er altfor stor! Snakk om luksusproblem. Dressen var ganske dyr i sin tid også, men det gjenstår å se om jeg er liten nok til en dress fra en mer normalstørrelse-butikk ala Dressmann.
Ser herremagasinet fører "festklær fra størrelse 44 til 74", og jeg ligger på vippen 42/44 nå. Dressmann fører så vidt jeg vet opp til 44, så spørs om jeg ikke havner mellom to stoler akkurat nå. Uansett skal jeg ned en del centimeter til før jeg kjøper dress (bryllup i sommer) så en fin dress skal det nok bli på meg også :-)
Jeg ELSKER Zizzi! Klærne ser bedre utt enn de andre kjedebutikkene, og mye billigere enn andre plus-size butikker. Og hvis man er i danmark og stikker innom en zizzi-butikk så koster klærne faktisk 1/3 til halvparten av det de gjør i norge. Kjøpte f.eks en skinnjakke der til 800 som jeg vet kostet 1599 i norge.
Den ene butikken i 2. etasje på gunerius har merket, men de er litt dyrere, og har litt mindre utvalg enn zizzi-butikken på triaden på lørenskog, som er "ren" bare for det merket.
:ja: Det er fordi Solobutikkene også har små str :) Men jeg trodde ikke de var dyrere. Aldri vært der jeg..Men jeg har jobbet 1 år på Zizzi Liertoppen ;)
Jeg gikk og sikla på et par plagg der en stund mens jeg var blakk, også oppdaga jeg tilfeldig at de hadde ren zizzi butikk på lørenskog samme dag som jeg fikk lønn.. (uff, så leit.. :p ) Og da så jeg at de samme tingene kostet 70-100 kr mindre der. En kjole jeg så kostet faktisk nesten 200 mindre. Og det var vanlig pris, ikke salg.
Så rart. Men det er nok antakelig fordi endel av butikkene er franchise, og da styrer de prisene litt selv. Mens vi fikk alt bestemt fra hovedkontoret i Danmark..:)
Vil ønske Nillomien, Idaella, Brimstone, Monki, Cheeca og Blåbær velkommen hit...
Zizzi er en av mine favoritt butikker..og den er endelig kommet til Trondheim. endelig får jeg kjøpt stilige jeans..som passer perfekt..
Var på ferie Danmark i august, fant en stormote butikk i Ålborg sentrum.. og kom ut to timer senere:rolleyes:
med to fulle handleposer og bare 1200,- fattigere..
De hadde salg på alle sommervarer....prisene var utrolig billige.. men "desverre" begynner mye av klærne jeg kjøpte å bli for store :eek:.
Har kjøpt ganske mye klær både på Lindex, KappAhl og bib-avdelingen på HM, men jeg er så lei av de klærne! Og så føler jeg meg alltid som en idiot som må gå i en egen avdeling for å kjøpe klær...
Zizzi har jeg aldri hørt om, så det gleder jeg meg til å sjekke ut! Litt dumt å kjøpe masse klær som forhåpentligvis ikke passer om noen måneder, men det er jo greit å se noenlunde ok ut i mellomtiden også... :)
Vet at denne posten sikkert hadde passet bedre i skravle-forumet, men jeg måtte jo svare der de andre innleggene var...
Et lite tips for de som ikke har handla på Zizzi før: str. går fra S-XL, ikke 4XL og sånn ;) Så S er 42/44 og XL er 54/56. Skjønte ingenting da jeg gikk inn første gangen og tok med meg XL, hehe..=) Og klærne er store i str. Jeg bruker 42/44 nå, men veldig mange av toppene deres i S er for store..
Så fortsatte jeg visst å skravle i presentasjonstråden...
Jeg hører vel til her jeg også... har nettopp kommet i gang, men skal ned godt over 30 kilo. Ganske surt, siden jeg hadde gått ned 30, hadde bare 10 igjen.. så gikk jeg opp 25. Sukk... :rolleyes:
Intr at dere diskuterer klær... jeg er IKKE flink med klær i str. hest. Jeg gruer meg til å prøve klær, og hater å bruke penger på klær jeg vet at jeg ikke vil ha i skapet.
Har forresten vært jojoslanker i årevis! Og har tidligere gått ned med å spise sunt, regelmessig og variert. Jeg har drukket mye vann, og trent ganske bra. Nå har jeg fått litt sansen for lavkarbo, men vet alt for lite til å vite hvilken vei jeg skal gå... synes det virker litt innvikla. Mye å sette seg inn i.. Ketolyse synes jeg virker skummelt, Atkins litt fanatisk og fedon litt sånn bob bob.. Men jeg leser og leser. Har fedonboka, så har lest en god del der! Håper å få litt mer forståelse jo mer jeg lærer =)
I hovedsak starter jeg med å kutte ut de verste karbobombene, som brød, hvetemel, potet, ris, pasta og de verste sukkerfellene. Jeg eeeelsker sjokolade! Og lider nok til tider av tvangsspising når jeg ikke er motivert. Så jeg har nok litt å jobbe med oppe i hodet mitt også! :)
Gleder meg til å være her, få mere kunnskap å bare se kiloene forsvinne :D
Her inne kan du lære mye, og det er lov å spørre hvis det er noe du lurer på..
Jeg begynte på Fedon.. så byttet jeg til atkins.. nå ligger jeg vel sånn midt i mellom.. og det fungerer for meg... Går ikke så fort ned.. men litt etter litt..
En må finne en filosofi som en kan leve med....
Slenger meg på der. Dette forumet er nesten blitt mitt andre hjem :D
Tror forøvrig jeg er nødt til å starte dagbok, da jeg alltid er talatrengt og ikke finner noe sted på forumet som alltid er relevant til hva jeg har å si :p
(Et godt eksempel er kjempesprekken jeg hadde på lørdag etter 7 uker utenom å ha synda... åh du store min... :eek: )
Jeg har lest en del her inne siden før jeg startet på kuren, men har ikke fått somlet meg til å registrere meg før nå. :rodme: Jeg har snart gått ned 10 kg, men jeg har minst 25 kg igjen. Tenkte å ta det som det kommer... vi håper på å bli gravide i løpet av sensommeren nemlig. :snill: Går bare ned 0,5 kg i uka nå da, men jeg synes det er bra. :ja: Kommer uansett ikke til å gå opp like mye i neste svangerskap, for nå vet jeg at jeg har insulinresistens. Det var jeg ikke klar over sist. Planen er å gli over på et Lindberg-kosthold mens jeg går gravid og når jeg er ferdig med andre runde av Ketolysekuren. Synes det passer meg best. :ja:
Hei. Jeg veier pr dags dato 104 kilo. Før to svangerskap veide jeg 55. Jeg innser at det er meningsløst å veie så lite nå, men jeg ønsker meg ned til 65 kilo. Hvordan jeg skal få til det er jeg litt usikker på ennå, men jeg har lavt stoffskifte og ble dirigert inn hit av ei nettvenninne. Jeg håper at et kosthold med minimalt med karbohydrater kan hjelpe itillegg til trening. Jeg begynner nå på tirsdag. Jeg har en annen venninne som gjerne vil trene sammen med meg, så det blir å melde seg inn der hun trener. Håper virkelig at dette hjelper, for nå skriker ledd og sener i smerte under vekta når jeg rører meg. Jeg har to ganger endt opp med å slutte å spise på grunn av depresjon og mye jobbing, så jeg tar meg en tur til legen med det første og lager en oppfølgingsplan månedlig hos ham. Takk for at dere er til og viser at det virkelig er mulig å gå ned så mange kilo. 40 kilo er mye, det. :heia: Også må jeg nok skaffe meg en sånn fancy teller jeg også :)
Velkommen skal du være. synes det er lurt å sette seg delmål. Jeg veide 107,7 før jeg begynte. og det er mye det. Men jeg vil ikke ned til mer enn 75 da. synes det er mer enn nok=) men jeg er 176 høy. så det er passe vekt får meg. Jeg har delmål at jeg skal gå ned til 93 til 17 mai. det håper jeg at jeg skal klare.
men jeg er veldig dårlig på å trene da.. burde begynne med det=)
Har du laga deg en dagbok?
Jeg veide 151 kg da jeg leste skaldeman sin bok. Siden jeg er 2 meter høy bør jeg vell veie rundt 95 - 105 kg et sted. Har nå gått på lavkarbo en stund og er svært fornøyd med resultatet til nå. Hva jeg veier har jeg riktignok ikke peiling på og bryr meg ikke særlig om. Kommer vell til å veie meg i august en gang så får vi se. Mine "man boobs" har blitt mye mindre noe jeg setter evig pris på. Jeg kan faktisk gå i t-skjorte nå som sommern nærmer seg uten å løfte opp armen hver gang jeg går forbi en person (som jeg hadde for vane å gjøre før når jeg gikk i t-skjorte når d var varmt)
Jeg våkner også opp om morgenen med en helt annen energi. Skaldeman er ingen treningsmotivator i sin bok, men kostholdet hans gir motivasjon til å ikke lenger bare være støttemedlem på treningssenteret her
Jeg skjønner virkelig ikke hvordan noen klarer å ikke veie seg.. All ære til deg! Selv veier jeg måde morgen, middag og kvelds.. De eneste gangene jeg klarer å holde meg borte er når jeg er på jobb eller ute av huset av andre ganger...
Blir du ikke nysgjerrig engang? Det bør jo egentlig være nok å bare se seg i speilet... Skulle ønske jeg klarte det:cool:
Av erfaring vet jeg at det er skummelt å veie seg for ofte. Man får helt feil fokus på hele prosessen. Dessuten ser dere jo ikke den reelle vektnedgangen ved det? Det varierer jo utover dagen etter måltider, vann, døgnrytme osv.
Det er ikke sunt å veie seg mer enn en gang i uka max.. Man får et veldig usunt forhold både til vekta,seg selv og prosessen. Prøv å kutte det til annenhver dag, så til bare to ganger i uka osv... Tro meg, du vil ha MANGE flere gledelige overraskelser av det! Jeg hadde en periode hvor jeg var så ekstrem at jeg veide meg før og etter tannpuss! :eek:
Hvis det er problemer med å holde seg unna vekta, få noen til å passe på den til det er veiedag! Samboer, kollektivkompiser, veninner...
Jeg har et skikkelig dumt forhold til vekt og veiing, I know... Det hender jeg også veier meg før og etter tannpuss... Klarer ikke la være! Og det hjelper ikke å be mannen passe på, jeg blir bare i dårlig humør og innbiller meg at jeg har lagt på meg..
helt enig...... en periode veide jeg meg hver dag... syntes alt gikk så tregt.. men så vide jeg meg annenhver uke en periode... da var det "store" resultater og selvtilliten gikk bare oppover....
Hei og velkommen hit.:D [color=magenta][/color] WOW -30 kg er flott!!! :heia:Du klarer helt sikkert resten også. :heia: Forumet her er helt herlig, motiverende og det er supre folk her. Støtte får man fra alle kanter her. For meg er det blitt mitt andre hjem:) [color=magenta][/color] Lykke lykke til videre!!!! :D
Apropos diskusjonen om hyppig veiing osv litt over: Jeg pleide alltid å fjerne mascara før jeg veide meg da jeg var inne i mine "beste" vektperioder. Det nærmer seg vel nevrotisk :o
Jeg kan både si "Hei" og "Velkommen" siden jeg har hatt en runde med lavkarbo i 2004. ;) Og nå er det runde 2, min 3dje dag.
Jeg har lavt stoffskifte og astma. Vekta har krøpet oppover til tross for at jeg har spist iflg. Statens ærnæringsråd. I 2004 gikk jeg ned 18 kilo og ble så fornøyd med det at jeg sluttet med Atkins. Jeg gikk ikke opp med det samme, men ble gravid i 2005 og fikk bekkenløsning tidlig. Jeg var mye sykmeldt, jobbet ikke, gikk ikke, og spiste mye søppelmat og snop. Resultat: Alt er tilbake!:eek: Jeg har ikke klart å ta tak i slanking ennå. Først fullammet jeg, og ketose er ikke anbefalt da. Så har jeg vært trøtt pga nattevåk og astma. Men nå er det igang igjen!
Så til dere nye kan jeg si at dette virker! Og jeg gikk ikke opp når jeg jobbet og var i aktivitet, selv om jeg spiste vanlig mat med både potet og brød.
Jeg kan godt gå ned 30 kilo, men jeg blir fornøyd med 20 også. Da har jeg bare litt overvekt. Jeg må ikke absolutt bli str 38. Har 10 kg som første delmål, så 10 kilo til. Alt over det blir bonus!
Til Xtra: Ja, jeg har også hodepine og er uopplagt. Det går over, vær tålmodig og drikk vann, det hjelper på hodepinen. Håper jeg får bukplastikk om 20-30 kilo. Jeg har kjempeheng etter to graviditeter og et keisersnitt. Jeg var godt over 110 ved termin nå sist....:nei: Har noe å håpe på nå vettu, jeg tror det skal bli orden på kroppen min til slutt!:visemuskl
Til Lizzard: Jeg tror du vil finne ut at lavkarbo er en fin måte å gå ned i vekt på for oss med lavt stoffskifte. Jeg har prøvd å spise sunt og trene, og det hjalp ikke. Vekta sto i ro, og ved den minste utskeielse fra kuren gikk jeg opp igjen.
Hei alle sammen!
Jeg ønsker å gå ned 40 kg! Flott at det er et forum for oss som skal ned 30 kg eller mer.
Håper eurodieten kan hjelpe meg på veien. Jeg er veldig motivert for dette nå, men det jo at det blir tøft. Da er det godt å ha dere. Og jeg håper jeg kan muntre dere opp når dere sliter. Så skal vi nok klare det!
Sender dere masse klemmer jeg :klem: :klem: :klem: :klem: :klem:
Jeg er i min 10. uke på Ketolysekuren nå. :ja: Stod stille i uke 3 og 4, men på de 7 andre ukene har jeg gått ned 11 kg. Det gikk fort i starten, men etter 3. og 4. uka har det gått saktere. Det gjør meg ingenting så lenge jeg går ned! :geip: Jeg skal over på Lindberg nå snart, for å få litt mer variasjon i kostholdet. Men jeg skal tilbake på ketolyse igjen til høsten! :snill:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
ikon
