Prinsesse Märtha Louise har sammen med Elisabeth Samnøy startet en skole hvor de ønsker å "lære deg hvordan du kan få tak i dine egne sannheter ved å speile deg selv i andre gjennom readinger, healing, krystaller og berøring".
Hmmm.. Engler er nok der et sted, men jeg mener å ha lest at de har dalt i skjul... ikke så lett å få øye på dem da ;)
Nei alvorlig talt, ting som ikke kan beskrives med en formel eller likning tror jeg heller lite på! (ikke ta det for bokstavelig da :) )
Jeg har skrevet en del om litt forskjellig i det paranormale/metafysiske hjørnet :) Jeg vet det finnes mer enn folk flest er villige til å se :) en engel kan være så mye... Slik jeg ser det er det ikke noe riktig måte å definere en engel på, så jeg tror det kan være alt fra "hjelpere" til minnet om folk vi har vært glade i.
Enig med jeef...vi bor i et gammelt hus jeg arvet etter mine besteforeldre...og jeg er ialf ikke i tvil om at de passer på oss her...huset
liker att vi bor her...kjenner meg altid trygg selv når jeg er alene om natten...
Så de er nok mine engler ....desuten har jeg et "englebarn"...
vet att hun har det bra sammen med dem et sted i det store intet...:
Det er åpenlyst at Märtha ikke tenker på engler sånn som i glansbilder. Det må jo være metaforisk. Det tror jeg ikke de som har skrevet artikkelen har skjønt. Jeg tror ikke på engler, men jeg kjenner de når jeg lukker øynene. ;)
Jeg tror det finnes noe(n) som er der ute ja..som vi kan føle, merke eller se....
Om jeg vil kalle de engler, i den sammenhengen ordet engler ofte blir brukt, vet jeg ikke..
For meg høres engler så religiøst ut..Jeg er ikke religiøs, og tror derfor heller ikke på engler...
Men jeg har sett mormor-etter ho døde....Det er så nær en engel jeg kommer...
Og bedre engel finnes ikke....Savne mormor
Jeg tror(d.v.s.tilber) heller ikke på engler men, ja,- jeg tror virkelig at de finnes! Ikke det at jeg har sett slike glansbilde engler med mine øyne, men likevel kjent deres nærhet i forskjellige situasjoner. Englene er Guds hjelpere.
Alt i det gamle testamentet omtaler bibelen noen utvalgte personers møte med engler. Slik tror jeg det alltid har vært siden også. Noen enkelte er har fått en gave som går langt ut over de flestes normale fatteevne. At det er mer mellom himmel og jord enn vi noengang vil forstå, er jeg ganske viss på. Engler er bare en liten del av det.
Ang det å se/ikke se engler, så er disse bildene vi forbinder med engler, som mennesker med vinger, bare en måte for folk å illustrere noe vi ikke nødvendigvis ser. Det er jo slik med alle disse religiøse personene/ gudene eller hva jeg skal kalle de... Det er ingen tvil om at feks Jesus levde. Om han gjorde alle disse tingene som står i det nye testamentet kan kanskje diskuteres, men at han var en faktisk person er det vel liten tvil om. Mange har malt bilde av Jesus, men dersom man ser på hvordan folkene som bodde i det området så ut på den tiden, så er de langt unna de bildene vi kjenner igjen som Jesus i dag. Dette kommer jo selvfølgelig av at en Italiensk eller Fransk maler på 1200-tallet mest sansynlig ikke hadde sett andre enn Europeere, og malte utfra dette, som var hans erfaring...
Uansett, så det jeg vil frem til, er at når man bruker benevnelsen "engel" så er det nødvendigvis ikke snakk om smålubne barn med vinger ;)
Jeg vet ikke hva jeg skal tro, jeg er åpen for det aller meste. Jeg er iallfall ikke så arrogant at jeg avfeier alt jeg ikke selv har opplevd. :rolleyes:
Jeg tror på engler.. Både de man ser og de man ikke ser..
Har mange engler i livet mitt og de hjelper meg hele tiden:D Bare jeg ber om hjelp.
Ganske flott i grunn;)
Iset, det er klart man skal være åpen for ting. Men det finnes ingen grunn til å tro på noe slikt som dette. Det er likestilt med bortførelser av romvesen. Det at enkelte kan tro at de har sett engler kan ha mange naturlige forklaringer...
Bønn fungerer heller ikke (bevist gang på gang at bønn har 0 effekt), til gud, engler, demoer eller hva som helst. Man burde heller prøve å stå mer på egne ben og stå inne for de avgjørelsene og valgene man tar. Ønsketenkning gjør ingenting virkelig, men det kan nok gi en god følelse hos enkelte, men hvor ekte og realistisk det er, stiller jeg nå spørsmål til...
Det er ingen vits å legge forskjell på engel, ånd, gud, sjel, spøkelse, det er samme oppspinnet og går under samme hatt i min bok :)
Sånn nå har jeg sagt mitt og vil ikke argumentere mer. Det er ikke mulig å komme igjennom hos religiøse mennesker. Tror man på engler, er man mer eller mindre religiøs i en aller annen form.
Husk at ting som mange mente var overnaturlig før i tiden, er i dag godt forklart av vitenskapen. Husk også at det er mange overnaturlige elementer i bibelen og andre religioner som ikke lengre er "gjeldende". Hvorfor ikke det mon tro? Snart er vel verden tom for engler også...
Wow! Det var kanskje sånn jeg tenkte om religion da jeg var 12 år. :p Jeg trodde ikke lenger det fantes noen som tolket dette med religion såå bokstavelig, men jeg har tatt feil før jeg.
Vil også bare legge inn noen quotes fra artikkelen på VG.no som skal få lov til å tale for seg selv:
"- Dette er et tegn på at mennesker har et mer åpent verdensbilde enn for 20-30 år siden. Åpenhet rundt det mysteriøse har vært en tendens lenge, mener Skjevesland."
"- Folk er mer åpne for det som er uforklarlig og av ufornuftsmessig karakter i våre dager, sier han."
"Nær halvparten av nordlendingene har troen på overnaturlige evner, mens andelen er lavest i Oslo og på ytre østland. Ifølge biskop Holm er det ikke tilfeldig at nordlendinger stiller seg mest positive til prinsesse Märthas evner.
Troen på Gud og krefter utenfor en selv har stått sterkt i nordnorsk kultur så lenge jeg kan huske, forteller han."
Det er jo ingen hemmelighet at troen på overnaturlige evner faller drastisk generelt sett med utdannelsen. GENERELT SETT sier jeg, finnes nok av smarte mennesker som er religiøse, men folk flest.
40% støtter Märtha på VG, 60% støtter henne på forumet...
themonk, engler stammer fra religioner, det finnes nok av mennesker som idag prøver å finne på nye "ting" og tar med seg overnaturlige elementer fra religioner. Men hvis noen tror på engler idag, spesielt dem som aldri har hatt noen opplevelse personlig, må jo kunne begrunne sin tro litt bedre og årsak.
Kommentar til VG artikkelen:
Hvordan er det mulig å kombinere fornuft med ufornuft? Enten er man rasjonell, eller er man ikke. Vet at verden ikke er svart og hvitt, men det burde vært grenser...
Man må være åpen for å kjenne kjærligheten for å kjenne den, enten den kommer fra mennesker eller "alt som er" (skaperkraftyen, Gud eller hva man velger å kalle det) via engler.
Kjærligheten lar seg ikke avbilde, men få benekter dens eksistens.
Mennesket levde i laaaang tid uten å forstå og ha formulert de fysiske lovene. Jeg tror det bare er et tidsspørsmål før vi etter hvert også klarer å formulere ting innenfor det uforklarlige og for mange vanskelige området "ikkeforklarlige fenomener".
Om jeg skal ha ugjenkallelige bevis for alt jeg forholder meg til vil jeg leve et begrenset liv. Jeg tror på å være åpen for det som ikke lar seg bevise også. Og hvor lenge skal man tro på noe før man kan slå seg til ro uten bevis? Ta feks min vektnedgang. Hvor mange tror du trodde jeg ville klare å gå ned i vekt da jeg startet, av de som har sett meg prøve i utallige år? Og hvor mange tror du tror på at jeg vil klare å komme ned i 70kg? Jeg er faktisk nødt til å tro på det selv, fordi språk skaper virkelighet, selv om det ikke på noen måte er bevist.
Så ja, jeg tror på engler, selv om jeg ikke har fysiske bevis for deres eksistens. Jeg har like vel erfart dem mange ganger. Og mange synes jeg har rare meninger og er spesiell, men jeg er fortsatt ikke definert som skrullete av de som tar seg tid til å bli kjent med meg.
I min verden handler bønn om å finne styrke til å stå i egne valg, ikke finne begrunnelser for dem.
[quote=Sondre;310400]...
Det er jo ingen hemmelighet at troen på overnaturlige evner faller drastisk generelt sett med utdannelsen. GENERELT SETT sier jeg, finnes nok av smarte mennesker som er religiøse, men folk flest.
...quote]
Så fint da, å få "passet sitt påskrevet " slik. Det er mye som "er sånn, generelt sett" uten at jeg lar meg hefte ved det og tillegger folk utdannnings- og refleksjonsnivå ut fra slike generelle trekk/funn. Men, jeg må være ærlig å si at mine fordommer mot folk som er bastante og må ty til sitater og absolutter, uten vilje til å diskutere etter å ha sagt sitt, ja de bobler like under overflaten nå.
Uansett, beste hilsen BiB som unner deg erfaringer av det mer uforklarlige slaget :)
Jeg kjenner masse kjærlighet fra min kjære og mine venner og gir masse kjærlighet tilbake til dem omkring meg. Jeg elsker den vakre naturen og jorden som vi er heldige å få leve en liten stund på. Har så langt aldri følt, tenkt eller sett noe som skulle indikere at det ikke er naturlig.
De kjemiske prosessene i kroppen vår når vi er forelsket kan lett avbildes. Prosessene i hjernen er ikke direkte "oversettbare" til hva du virkelig tenker. Men kjærlighet, følelser, forelskelse, osv. er målbart og ekte. Kjærlighet er ekte!
Er fenomener vi pr. idag ikke forstår enda, spesielt med tanke på avansert fysikk og astronomi. Forskning på hjernen og forståelse av prosessene som foregår der har hatt bra fremgang og verktøyene for å gjøre mer høyoppløslige avbildninger blir bare bedre og bedre.
Grunnen til at du klarte å gå ned i vekt er fordi du hadde tro i deg selv! Jeg har aldri følt at jeg har levd et begrenset liv, jeg har aldri latt meg begrense av andres meninger eller synspunkter. Det gjorde ikke du heller da du klarte å bryte igjennom synspunktene til alle de rundt deg som aldri hadde trodd at du skulle klare det! Kjempebra, men det har desverre ingenting med engler, ånder eller overnaturlig å gjøre. Det var en naturlig prosess som gjorde at du la på deg, og en ganske så naturlig prosess som gjorde at du tok av deg igjen.
Språk skaper virkelighet, fordi språk fører til aksjon! Ingenting som er ubevist her BiB, bare at du har en sterk vilje til å nå dine mål. Fokuser videre på deg selv og ikke la deg være begrenset av noe som helst.
Min oppfatning er motsatt, hvis noen tror på engler så har man begrenset seg selv drastisk. Man har begrenset seg selv til å ikke lete etter naturlig og logiske forklaringer. Var det noe galt med hjernen min? Var det øynene mine som lurte meg? Var det virkelig det jeg følte, eller fikk jeg den følelsen fordi det var noe annet som hadde skjedd? ...
Religion går ut på å begrense sitt sinn til å tro blindt på de forklaringer som blir gitt. Religion er om å tro, uten bevis. Å tro på engler blir det samme.
[quote=BiB;310409]I min verden handler bønn om å finne styrke til å stå i egne valg, ikke finne begrunnelser for dem.
Sorry at jeg tok det frem da, hadde egentlig tenkt å la være men så slapp det ut (generelt sett).
Bønn kan som mange andre ting brukes til å finne indre ro, styrke, m.m.. Personlig ville jeg heller meditert, jeg ville følt at det er rart å be til meg selv. Meditasjon fungerer veldig godt og kan være en befrielse i denne stressende hverdagen.
Når sagt er sagt, så har jeg ingen utdannelse så... :p
Men nå skal jeg sitte rolig å se om det er noen som kan bidra med noe fornuftig i diskusjonen så vi kan komme ett skritt videre. Men .. jeg har min tvil :)
Dette støttes!
Personlig har jeg inngått en avtale med en engel, jeg var 100% sikker på at det var virkelig. Men det var altså før jeg fikk hjelp for MIN psykose. Etter noen runder med medisiner trodde jeg ikke lengere på det jeg hadde opplevd. Fordi det ble helt opplagt for meg at jeg hadde vært syk. Og jeg så aldri denne engelen, jeg bare sanset at den var der. Og "forstod" hva den kommuniserte, selv om jeg ikke kunne høre noe. Pussig, er det ikke?
I ettertid har jeg forstått at dette for min del hadde utspring fra min egen angst. Men dette var ikke en bevisst angst fordi jeg hadde jo ikke tid til å være engstelig, så disse følelsene undertrykte jeg. Men gjennom det ubevisste fant det jo veien til overflaten like vel. Selv om det tilslutt ble i en form som ikke var helt bra. Det gode var jo at jeg tilslutt fikk hjelp!
Men dette er ganske typisk, og det gjelder for veldig mange mennesker som ikke er klar over det. Nøyaktig de samme mekanikker. Men majoriteten blir jo ikke så dårlige som jeg ble. Heldigvis. Men dette medfører likevel at mange springer rundt med et tankemønster som ikke er virkelighetsorientert. Og det letes etter overnaturlige forklaringer fremfor rasjonelle gode trygge forklaringer. Dette kommer jo godt til utrykk gjennom alle religioner. Det pussige er jo at alle kulturer har sine ting som de ber til. Som skal beskytte dem. Og dermed kurere angsten deres. Og dette kan være tilbedelse av solen, månen, en stein, havet, himmelen, stjernene, gud, satan, hellige kuer og jeg vet ikke hva.
Så det ligger i menneskets natur å søke å mestre våre vonde følelser. Og noen ganger kan en trylleformel med gud og englene hans kurere dette. Dette fordi vedkommende får heiset de vonde følelsene opp i et intellektuelt perspektiv. Slik som: jeg skal dø. Hjeeeeeeelp. Hva gjør jeg, jo jeg finner opp gud. Så hjelper han meg. Dette kan jeg jo ta kollekt for. Så kan jeg leve godt av det også i mitt jordiske liv. Hvorfor skulle ikke dette være en like god eller bedre forklaring på at englene fremdeles lever godt inni hodene våre? Og mange her på forumet kan jo kanskje betegnes som "de nyttige idioter" som forfekter denne løgnen videre. Og på den måten rammer mennesker til å tro at dette er normalt. Konsekvensen for denne "kollektive galskapen" blir jo at mange som trenger hjelp, ikke får det. Fordi det er vanlig å ha vrangforestillinger.
Uansett. Å håndtere angsten ville like fullt vært mulig uten å ty til løgn og fanteri. Det er dette mange psykologer driver med til daglig. Å henge følelsene våre opp i et logisk og rasjonellt perspektiv. Nesten som å henge opp skittentøyvasken til tørk. Da blir det i mange tilfeller bra etterpå UTEN dette insnevrede perspektiv som Sondre så riktig illustrerer. Løsningen er som alltid, kast mere sannhet/kunnskap/visdom/utdanning på problemstillingen. Eller sagt på en annen måte. Finn ut hvilken følelse som leder deg til din TRO, for det er i mange tilfeller ikke fornuften.
Så jeg tror på engler av kjøtt og blod. Men overtro, det hører fortiden til. Jeg utfordrer derfor alle sammen til å brenne heksen i seg... hehe... La henne fare til Blokksberg med sin ufornuft! ;))))
Hvis religion for deg er "noe å tro på" så kan jeg godt skjønne at det virker begrensende. Religion bør ikke være en ideologi eller et tankemønster. Alle religioner har opp igjennom tidene blitt misforstått og misbrukt, og det er derfor blitt et litt negativt fokus på hele greia.
Når det er snakk om å "finne dine engler" så tolker jeg det som å finne "sjelefred". Det har mange ulike navn i de ulike religionene. Kall det engler om du vil, selv om begrepet er noe misforstått. Du klarer aldri å få sjelefred hvis målet er å sette alt i bås og forklare alt vitenskapelig. De som har forsøkt seg på litt meditasjon, qigong, tai chi og lignende har kjennskap til det jeg snakker om. Den fullstendige roen og sterke følelsen av å være i ett med alt som er, klarer du ikke å resonnere deg fram til ved tankekraft. Det er heller ikke en følelse i vanlig forstand. Og det kan ikke begripes av hjernen.
Det blir rett og slett litt rart når en uten kjennskap til "åndelighet" prøver å motbevise eller latterliggjøre en som har kjent det på egen kropp. På meg virker det som at det er tilfelle i denne VG-artikkelen. Det blir nesten en slags hets at Märtha. Og så fortsetter de med det i dag. :rolleyes:
Hmm. det er hvertfall veldig mye sneversyn her i verden. Alt er ikke bare enten svart eller hvitt:) Folk er liksom så ille opptatt av å ha noe å kritisere/se ned på/lage kvalme ut av, at de ikke klarer å se nyanser. Jeg anser megselv ikke som noe særlig begrenset bare fordi at jeg tror på engler.. Heller motsatt. Men det er kanskje fordi at jeg ikke ER det jeg tror på da. Men herremin. Folk elsker jo å snakke nedlatende om alt mulig:D Vil ikke ta i fra noen den gleden..
Jeg er ikke religiøs..Ikke et bein i kroppen min faktisk....
Men så tror jeg kanskje heller ikke på engler da..Men på NOE....
Jeg har selv sett min mormor etter at ho døde, og kom ikke og fortell meg at jeg har "sett feil", bare fordi du ikke tror...
Jeg mener noen har evnene som trengs for å se eller føle ekstistensen til ting som ikke er fysiske...Noen har det ikke..
Og de som stenger ute all sannsynlighet, kommer mest sannsynlig aldri til å oppleve nærværet av noe "ikke-fysisk"...
Og du mener at alt som ikke kan bevises, ikke eksisterer?...
Det var vel en litt snever tankegang eller?....
Mener du også at vi på jorden, er de eneste levende vesener i universet?...
Dette kan vi jo diskutere i evigheter..Det blir synsing og "ord mot ord"...
Det er en grunn til at det heter "å tro"..
Man tror på noe, man ikke kan bevise finnes....
Jeg personlig, synes det er helt merkelig at noen kan tro at det KUN er det vi kan se og ta på som eksisterer.....
Vi er en liiiten dråpe i havet....
Merker jeg blir engasjert her..
Skal avslutte nå..for denne gangen..
Spørsmålet er om jeg tror på engler....
Litt vanskelig...Kommer an på definisjonen av engel...
Man at jeg tror på NOE, det er sikkert og visst!
Jeg vet hva religion går ut på rent personlig da jeg har opplevd det selv. Det er ikke noe mål i seg selv å motbevise troen til andre mennesker fordi det vil aldri skje at noen endrer mening.
Det er klart vi skal få lov til å latterliggjøre Märtha, akkurat som vi har rett til å gjøre det med kongen, ateister, jøder, muslimer. Ville ikke du ledd litt av kameraten din hvis han en dag påstod han hadde vært bortført av romvesener og tatt med til et annet solsystem?
Alt er vitenskaplig for meg, jeg prøver å være så rasjonell og fornuftig som overhode mulig. Det er ikke alltid like lett for vi har tendenser som fører oss i andre retninger (bare se hvor mange religiøse mennesker det er i verden og hvor mange på forumet her som virkelig tror på engler).
Jeg har en hærlig fred med meg selv, selv tatt i betraktning det jeg har sagt over. Bare fordi jeg er kritisk til ting gjør meg ikke mindre åpen enn andre, gjør heller ikke at jeg ikke kan nyte livet til sitt fulle. Det å oppnå indre fred er alt om å tilfredsstille hjernen din, så jeg tror nok at hjernen kan begripe det konseptet.
Jeg har tidligere sagt i tråden at verden er ikke alt svart og hvitt, så du har rett i det. Men hva får deg til å virkelig tro på engler? Hvorfor skal du gidde å tro på engler? Hadde ingen fortalt deg hva det er, ville du aldri trodd på det. Hva med UFO og bortførelser av romvesener? Det er mange tusen som påstår dette, det finnes video og bilder på nettet. Tror du på dem?
Hva med gjenfødseler? Tror du også vi blir gjenfødt? Hvordan kan det da ha seg at vi blir flere og flere mennesker i verden? Hvor kommer nye "sjeler" fra? Hva med "ut-av-kroppen" opplevelser? Det er jo ganske mange som påstår å ha opplevd dette... tror du på slikt også?
Hvis engler er det eneste noen av dere tror på, hvorfor bare engler? Hva med andre religiøse eller åndelige skapninger? Engler er meldebud fra gudene, har dere fått noen beskjeder dere mener ikke kan stamme fra deres egne tanker?
Hvis en eneste person kunne vist at de har en eller annen form for overnaturlige krefter så ville den personen blitt styrktrik. Personen ville også vært ansvarlig for å rasere mye av de fysiske lovene som vitenskapen har kommet frem til. Man hører om så mye rart, hvorfor er det ingen av disse som virkelig kan vise frem disse "kreftene"?
Jeg mener det er fordi det bare er tull å vås og enkelte mennesker vil gjøre alt for å lure oss.
Absolutt ikke! Jeg ler ikke av mine egne venner på den måten. Hadde en av mine venner påstått noe slikt, hadde de enten vært syke eller faktisk opplevd det. Ingen av delene er noe å le av.
Jeg har forresten venner som har vært (om mulig) enda større skeptikere enn deg, VIRKELIG store skeptikere. De har hånet og ledd av alt "overnaturlig" og vært skikkelig vitenskaps-tilhengere som avfeide absolutt alt slikt. Ja, som deg. Noen av dem har, etter egne opplevelser, snudd helt om. Det er nesten skremmende hvordan de har snudd. Dette er mennesker som ville plukket fra hverandre andres opplevelser ned til den minste detalj for å finne en rasjonell forklaring. Allikevel tror de nå, pga. det de selv har opplevd. Interessant.
Hvorfor må det være NOE, fremfor INTET? Hvorfor tror du det er NOE?
Det er vel ikke så unormalt å se mennesker man er glad i eller savner. Jeg kan ikke huske et konkret tilfelle men tror nok jeg har gjort det i våken tilstand, ellers har jeg gjort det mye i drømmer. Jeg tror gjerne at du har sett bestemoren din, men jeg tror heller ikke det er NOE annet enn hjernen din som har skapt dette bildet av henne.
Ganske typisk å si at dem som ikke er åpne er ikke mottakeliger for "åndelige" opplevelser. Jeg har opplevd "åndelige" opplevelser og vet hva det er, det er bare ønsketenkning og spill for galleriet. Klart det kan føles godt, men det er ikke annet enn hva man gjør det til selv. Man kan oppnå de samme, om ikke bedre, følelsene ved å virkelig forstå hva det innvolverer. Det er lett å ha en "åndelig" opplevelse med seg selv og naturen, men det er ikke noe utenom den fysiske verden og det er heller ikke noe gudommelig.
Jo mer man søker i vitenskapen jo større kjærlighet vil man begynne å føle til verden og livet man lever. Som du sier så er vi bare en dråpe i havet og vi som individer kan umulig forstå særlig mye av hvordan den virkelige verden fungerer.
Jeg er ikke naiv nok til å tro at jeg kan forstå alt eller at vitenskapen har alle svarene idag. Men vi har intet annet instrument å forholde oss til, hvis vi skulle følge spåkoner og trollmenn så ville tyngdekraften vært opphevd og vi ville alle flydd rundt sammen med engler og demoner.
Er ganske sikker på at det finnes andre levende organismer ute i verdensrommet, har stor tro på at vi kan finne noe på Mars :).
Definer syke da. Vi mennesker kan gjerne ha en opplevelse som føles helt ekte for oss (jeg har hatt flere drømmer hvor jeg har vært helt sikker på at det virkelig har skjedd) og vi vil påstå at det er sant. Det betyr jo ikke at man er syk i hodet av den grunn. Eller kanskje man er syk da, man har nå hvertfall en redusert funksjon for å skille mellom sannsynlig virkelighet og det man har opplevd.
Det er ikke sannsynlig at engler eksisterer, så hvis jeg opplever noe slikt, så ville jeg ikke trodd på det.
Interessant å høre om vennene dine, hva var det som fikk dem til å bli overbevist om noe annet? Det må virkelige noe drastisk til for at et menneske som har økt bevissthet skal klare å legge bort fornuft og rasjonaliteten. Hva er disse opplevelsene? Hvis dette er noe som kan rokke med fornuftige menneskers tro, da burde det være mer allmennkjent og tilgjengelig slik at alle kan bli mer "åndelige".
Jeg har etter noen diskusjoner sett likheten mellom relgion og overnaturlighet. (noe jeg ikke gjorde eller tenkte på tidligere)
Så det jeg da reagerer på er måten Märtha blir hetset på...!!
Det er ikke ofte folk som står frem som det ene eller det andre innen relgion opplever dette.
Åpningen av en bibelskole blir ikke slått opp og rakket ned på som dette...
Jeg tror ikke Märtha prøver å lure oss, men jeg tror vel heller ikke på å "snakke med engler" og ihvertfall ikke på å lære det bort? :)
Jeg tror Märtha som veldig mange andre religiøse har opplevde noe som for dem føltes så godt at hun nå føler plikt til å dele det med andre.
Jeg har hatt religiøse mennesker i vennekretsen som av enkelte ble stemplet som predikanter eller misjonærer fordi de ville at vi andre skulle få det så godt som de hadde det med sin tro. Jeg valgte å se på det som godhet, og syntes det er litt synd at de ikke skjønte at man kan ha det fint uten religion også.
Gud er ikke vitenskapelig bevist, dermed kaller man det tro. Samme med synskhet og engler ol. noe av det som kjennetegner religion er vel tro?
Jeg ser det ikke sånn at kunn navngitte religioner er en religion. vi har satt i bås kristendommen, islam, buddhismen osv. Men det gjør ikke troen på det overnaturligere noe mindre til en religion, og jeg mener heller ikke at det gjør troen på det overnatulige noe dårligere å kalle det religion :)
I lystig lag er det et par ting en ikke bør diskutere - politikk og religion. Da blir laget plutselig ikke så lystig lengre, i hvert fall ikke om en ikke har samme overbevisning.
Nå er kanskje ikke dette forumet et "lystig lag", men også her ender man opp med peronangrep snarere enn å bare diskutere sak...
Det har jo gått sømmelig for seg så langt. Så jeg stemmer for en fortsettelse. Synes denne tråden er ganske illustrerende. Så jeg lurer i buskene, og følger nøye med... :)
Det finnes mange ting som ikke kan forklares, som bare ER slik. Jeg har venner jeg er glad i og respekter som har slike evner. At de finnes er jeg ikke i tvil om. Engler en en figurativ måte å snakke om det på. Det er ikke engler som på glansbilder det er snakk om :rolleyes: Folk får lov til å tro på Gud, men er det noen som har sett fyren ? MÅ alt bevises ?
En må tro og mene hva en vil, men alle bør akseptere og respektere at andre kan tro og mene annerledes.
Märthas lære er ikke en religion. Mange med slike evner er praktiserende kristne. I noen kristne miljøer er det akseptert - i andre ikke.
Uansett syns jeg hun er modig og hun fortjener ikke å hetses. Og hun skal iallefall ikke hetses her inne.
Hold dere til å diskutere sak, ikke person - så kan dere holde på så lenge dere gidder ! Det er ingen her som har monopol på vettet !
Jeg er ikke tilhenger av noen religion, og mener heller ikke at jeg er det, selv om jeg tror på overnaturlige ting...
Religion for meg, er å ha en tro man lever etter...
Man har retningslinjer man følger, eller prøver å følge...
Jeg tror religion er noe man lever livet sitt etter...
Så jeg mener fortsatt at tro og religion ikke er synonymt med hverandre...
Jeg tror på mye rart jeg gitt. Passer ikke helt sammen med utdannelsen jeg driver og tar (psykolog) menmen. Det er kanskje litt forskjellige oppfatninger av "engler" ute og går og? For meg er det ikke snakk om noe "svevende" ubeviselig ting. Det er snakk om mennesker som har et slags "lys", en varme og krefter i seg, som ikke alle er så heldige å ha.
Mennesker som uten å gjøre så veldig mye for det, hjelper andre og gir varme til andre. Grunnen til at jeg TROR på det er at jeg VET det. Og jeg VET det, fordi at jeg har mange av dem i livet mitt. Det har vel alle? Noen kaller dem mennesker som har mye å gi, jeg kaller dem for engler.
Jeg tror ganske sikkert at som med all relegion, så er det snakk om krefter man har i SEGSELV, som man får frem, ved å tro hardt på at "guden", "englene" ol er der og hjelper. Jeg tror ikke at engler, som de vi ser på glansbilder, sitter i himmelen og titter ned på meg og gir meg det jeg vil ha.. Tror at jeg gir megselv det jeg vil ha, ved å tro på det og tiltrekke meg det. Litt vanskelig å forklare, men.. Det mener hvertfall jeg. Engler er på en måte et middel som gjør den prosessen enklere.
Nå driver jeg også med sånne skumle ting som f.eks tarot, som også blir sett på som en temmelig ignorant ting å faktisk tro funker. Har hjulpet mange mennesker med problemer de har i livet sitt og så lenge DET skjer, så er jeg storfornøyd:D
Det er ikke snakk om noe hokuspokus liksom. Og man kan jo på en måte sammenligne med atkinsdietten. Alle som ikke har LEST om atkinsdietten, som ikke vet noe om den annet enn at man spiser masse fett og lite karbohydrater osv, mener på at det er skummelt og farlig og huffamej. Det er ikke snakk om hokuspokus liksom.. Det meste har en naturlig forklaring, men folk vil liksom bare se det "skumle" Folk burde lese mer, tror jeg.. Man trenger ikke tro på ting man ikke tror på liksom, men man kan VITE litt mer om ting, så skjønner man at det ikke er noe å tvile på.
Det skeptiskerne bør være klar over ar at for utrolig mange ER såkalte overnaturlige ting virkelighet. Ikke bare en tro. De SER og føler ting andre ikke kan. De har sanser utviklet som ikke alle har. For dem er det ikke snakk om tro men virkelighet. Det er ikke noe unaturlig med det, snarere tvert i mot. Men det er ukjent, - og som med alle andre ukjente ting..... fali' det
Og det bør skeptikerne respektere. Man kan jo snu det på hodet å si at det ikke mulig å bevise at det IKKE finnes ....
Hvem i huleste er det som har rett i å bestemme at hva andre opplever som virkelighet er tøys & tull & innbildning. Det handler her som alle andre steder om RESPEKT !
Nei, jeg tror ikke det finnes engler. Og jeg tror heller ikke på noen gud eller andre høyere makter. Jeg er ganske nysgjerrig på å vite, hvordan verden henger sammen, finne forklaringer og årsaker. Men det betyr vel ikke, at når det ikke finnes en logisk, vitenskapelig underbygd forklaring, så skal jeg slå meg til tåls med "tro". Hvorfor skulle jeg dog sette min fornuft ut av bruk i stedet for å undersøke nærmere, hvordan ting henger sammen?
Jeg har kjent utallige mennesker, som har trodd de mest utrolige ting. De ser, hører og fornemmer ting, som ingen andre mennesker opplever. Og de gjør seg tanker om verden, som kan være mer eller mindre bisarre. De kan også ha religiøse forestillinger, som kan variere fra alminnelig statskirkereligion til de mest groteske vrangforestillinger, der de f.eks. selv er gud og ansvarlig for alt ondt. Det synes som om det er et kontinuum uten klare grense mellom det "normale" og det vanvittige.
De allerfleste har det ganske forfærdeligt med å ha det sånn. Jeg må selvfølgelig møte dem med respekt, men så er det et spørsmål, hvordan man viser respekt overfor slikt? Det er ikke sikkert at det er godt for dem, at man bare godtar, at hvis de opplever noe sånt, så er det vel noe om det. Jeg lytter og stiller spørsmål og antyder, at kanskje er det deres egne tanker, som går i surr. De fleste føler lettelse, når medisinen begynner å virke og de selv får kontroll over egne tanker. Da gleder jeg meg sammen med dem.
Det jeg vil si er, at det at noen opplever "noe" derute, er ikke bevis på at dette "noe" finnes. Det har alle dager vært kjent, at mennesker kan oppleve nesten hva som helst, uten at det finnes. Folks opplevelser er skam viktige, men de kan ikke stå alene som bevis for, hvordan verden henger sammen. Vitenskap og logikk må til.
Jeg kan bekrefte at legemiddelindustrien har laget medisin som effektivt fjerner vrangforestillinger. Siden jeg ble lagt inn med diagnosen akutt paranoid psykose føler jeg meg også kvalifisert til å fortelle hva denne følelsen av "noe" der ute bunner i. Det er nemlig vår alles iboende paranoia som kommer fint til utrykk gjennom dette. Vi har en følelse som vi ikke kan sette ord på. Så adopterer vi andres ord. Nemlig at det er "noe" der ute. Det er forklaringen vi presenterer for oss selv, slik at vi blir i stand til å mestre livet. Sånn var det i allefall for meg. Og det er jo ikke helt usannsynlig at det også kan være sånn for andre? ;)
Så jeg spør igjen, hvorfor tror DU på ting som ikke finnes? Dersom noe finnes så går det an å observere det. Man kan vise det til andre. Man kan verifisere at det finnes. Man kan etterprøver om hypotesen er valid. Men når man ikke kan dette. Så sliter man virkelig med å hevde at noe finnes.
Så er det noen som sier at vi som ikke tror, må bevise at det de troende tror på ikke er noe å tro på. Men da er det viktig å merke seg at det altså er den som fremsetter hypotesen, som skal styrke hypotesen gjennom å søke å kullkaste den. Dette for å ha fokusen på avmystifisere hypotesen. For jo mer man vil at denne skal være sann. Jo mer vil man ubevist gjøre for at denne skal bli sann. Til slutt vil man også kunne lyve til seg selv, bare for å få gleden av å ha rett. Så flinke er vi altså til å innbille oss ting. Fordi vi hele tiden søker å mestre de underliggende følelser. Vitenskapens mål er derfor å kullkaste hypoteser. Og kun bevare disse som ikke lar seg kullkaste. Dette er det eneste virkelige her og nå. Så det er den som man bør forholde seg til. Og i denne virkeligheten finnes englene kun som produkter av vår egen fantasi.
Jeg synes det er synd at folk ikke kan diskutere saklig uten å ta det personlig og/eller bli aggresiv. Selv om man har vidt forskjellige syn på en ting betyr ikke det at man må bli sur, jeg diskuterer ofte med gode venner hvor dette er tilfellet.
Jeg synes dette forumet er et "lystig lag" jeg da, veldig god stemning her for det meste. :-)
Uansett, så kan jeg nevne at jeg tror ikke på engler. Heller er jeg ikke religiøs, noe jeg er i mot siden religion ofte går i mot konseptet om at mennesker har muligheten til å styre sin egen skjebne, som er noe jeg fullt og holdent tror på.
Nei, det har du tildels rett i. Men endel av disse gjør nettopp det. Og da er løsningen å bli bevisst vrangforestillingene slik at man kan orientere seg mot nord på virkelighetskompasset. Dette blir jo som å kallibrere bort missvisningen, siden denne nå er en kjent størrelse... ;-p
Bare et lite tips, når man svarer på kommentarer til noen så ikke endre (annet enn å kutte bort) sitatet fra forrige person. Det blir mye vanskeligere å følge med i tråden og når noen svarer deg igjen så kommer ikke hele ditt sitat med i svaret.
[quote=Hyper;310822]
Og hvorfor tror du det er INTET, og ikke NOE??
[color=black][/color]
Du skal få ha dine meninger, absolutt, men ikke rakk ned på andre som synes eller mener noe annet...
Vitenskapen har mange svar-ingen tvil om det, men jeg tror også det er ting der ute, som vitenskapen ikke kan bevise....
[color=black][/color]
Og hvorfor tro og religion må henge sammen, forstår jeg ikke...
Det kommer jo helt an på hva man tror på!...[/quote]
Spørsmålet om hvorfor det er noe fremfor intet kan ikke reverseres. Jeg kan fint påstå at det IKKE finnes en stor te-kanne som svever rundt i bane rundt jorden. Men jeg kan IKKE uten videre påstå at det finnes en te-kanne der ute.
Jeg kan fint påstå at det ikke finnes noen gud og det finnes ingen engler, uten å måtte fremstille bevis for min påstand.
Så la meg spørre deg igjen: Hva får deg til å tro at det er noe annet enn det vi har i oss selv?
Tro og religion går hånd i hanske. Religion er tro satt i system. Det kan kanskje virke rått at vi (som er skeptiske) tar alt under samme kam, men slik må det bare bli. Det er ikke noe poeng å diskutere nivåer av åndelighet og hva som er virkelig eller ikke av den åndelige verden.
Synes det er en flott tråd vi har laget og det er hyggelig å se at det er noen som deler mitt eget syn men også at vi har veldig varierte synspunkter her.
Med alle påstander om overnaturlige egenskaper hos mennesker (å se, prate med eller føle engler må vel sies å være en overnaturlig egenskap) så burde det være ganske lett å gjøre det eneste jeg krever for å bli mer åpen: vis dine krefter og tjen millioner av kroner. Det burde jo vært så utrolig enkelt, men det har aldri skjedd. Derfor blir jeg veldig skeptisk til mennesker som tror på slikt vås. For jeg kan si at dette er rent oppspinn og vås.
Hva ville man kalt "engler" hvis man opplevde en og hadde vokst opp i et mørkt rom og aldri lest bøker?
Jeg tror på engler, eller hjelpere eller hva folk vil kalle dem.
Å si at de ikke eksisterer fordi de ikke kan se dem er som om å si at du ikke tror på lufta vi puster inn heller..
Du ser ikke lufta, men du føler fraværet når den ikke er der.....
Grunnen til at endel mennesker ikke tror at ting eksisterer er ikke utelukkende fordi man ikke kan se "tingen". Men det er fordi det ikke går å observere noe som tilsier at det skal eksistere. Slike observasjoner må også kunne reproduseres. Noe som skjelden er tilfelle med hjelpere, engler eller lignende.
Det kommer vel litt an på øynene som ser... ;-p
Luften lar seg lett observere dersom man tar et glass, snur det på hodet, og senker det ned i badekaret. Da kan du observere luft så mye du vil. :)
Du ser ikke lufta, du ser bare et tomrom
men du VET det er lufta som er der ;O) Fordi du har lært det. Dessuten er hjelpere ofte avdøde. Ergo er reproduskonen ivaretatt...
Og dessuten, den lufta som du sier du ser i et glass, vet du hva den inneholder??? Du ser jo ikke det da
det står ikke innholdsfortengelse på den... Folk som ikke vet bedre vil si at den inneholder oksygen.... men du vet vel bedre, vet at den inneholder mest nitrogen.... ;O)
jeg ser engler hver dag jeg. overalt. har en hjemme til og med. jeg mener det nærmeste vi kommer engler, ihvertfall her på denne jorden - som vi kan se og ta på - er små barn. de har ikke latt seg påvirke av ondskap og urettferdighet ennå. de er som vi ble skapt i guds øyne i utgangspunktet - gode. det er bare å se inn i små barneøyne, så ser man inn i en engels øyne. da får jeg troen på at det er noe som er høyere og bedre enn oss. men det er bare snakk om en begrenset tidsperiode hvor barna er uberørt av verden. når de går over til den verden som vi lever i, da er de ikke engler lengre. da er de blitt påvirket av den ytre verden. grunnen til at de er engler tror jeg er dette: i begynnelsen fikk adam og eva være en kort tid i paradis før de traff slangen og lot seg friste. denne korte tiden tror jeg gud har latt oss få med oss videre. derfor starter alle livet med å være engler før vi gir etter for fristelsen...
når det er sagt så er jeg litt hormonell om dagen ;) :p
Er det ikke litt pussig, at du altså føler at Sondre er redd for at andre skal ha noe å si i hans liv, for da mister han kontrollen..... For dersom du altså føler dette, så er det jo faktisk du som er redd for å miste konrollen. Ikke han? Eller? ;)
Neida, du trenger selvsagt ikke svare meg om du ikke vil. Det er naturligvis helt greit. Men jeg er nysgjerrig, og måtte bare spørre. :)
Bare et artig tillegg til denne. I enkelte kulturer isolert fra vestlig verden så er det akseptert som en norm at man kan se auraen til folk. Dersom du sier at du ikke klarer å se en annens aura, så ser de dumt på deg og lurer på hvilken planet du kommer fra. :) Spesielt.
Og der står bla. følgende: Debunkers of paranormal activity deny claims of the existence of auras. James Randi, for example, has for many years offered one million US dollars to any person capable of repeatedly detecting auras; no one has yet succeeded, although at least one person has tried and failed (see The $1 million challenge). One such test, which was televised, involved one aura reader standing on one side of a room with an opaque partition separating her from a number of slots which may contain either actual people or mannequins. The aura reader failed to identify which partitions had which behind them, by claiming that all were concealing people. SITAT SLUTT.
Unnskyld meg men dette er typisk argumenter som ikke gjør mer nytte enn å vise hvor dårlig utgangspunkt du har. Har ofte hørt den om strøm. Du kan ikke se om det er strøm i stikkontakten, du må bare stole på at det er strøm der og hvis du tar på den kan du jo dø. Man ser altså ikke strømmen, man kan ikke observere den med øynene, men likevel så er den der. Utrolig ikke sant?
Slike argumenter er totalt håpløse, man kan måle strøm med et voltmeter å se at det faktisk er noe der annet enn døde ledninger. For å si det slik, du kan til å med erfare det personlig at det faktisk er strøm i ledningen med å ta på den. I tillegg kan man måle luften og hva den inneholder, og du kan puste den inn. Dette er ting som kan reproduseres om og om igjen, er deterministiske og faktiske.
Det jeg egentlig ville si, er at du ikke kan si det du sier.
Englenes betegnelse kommer fra menneskets fantasi. Akkurat som Flying Spaghetti Monster kommer fra menneskelig fantasi. Jeg tviler sterkt på at noen virkelig har sett et flygende monster laget av spagetti. Likevel så finnes det en religion som tilber et slikt vesen. Er det nok grunn til å tro at det er virkelig sant?
Jeg er absolutt ikke redd for at andre skal ha påvirkning på meg. Har alltid vært veldig åpen for nye impulser og det å ta feil. Det å kunne godta at man tar feil, oppdatere sin egen kunnskap, og gå videre, er en av de viktigste egenskapene jeg hele tiden prøver å forbedre.
Har alltid hatt god kontroll på livet mitt og er ikke redd for noe. Heller ikke redd for å dø fordi jeg vet med full tilfredsstillelse at når jeg dør så er det ingenting mer. Jeg er borte vekk og slipper å bekymre meg for noe som helst. Aller helst vil jeg leve veldig lenge, men jeg er fornøyd så lenge jeg lever med god helse.
Jeg mener det blir litt dumt å trekke inn en sammenligning mellom Gud og spaghetti-monstret. Det står på wikipedia at den er en parodi, og religioner som Islam, kristendom og Budhisme er ikke lagd som parodier på noe som helst.
Jeg ser på religioner som en nødvendig del av et menneske. Vi vet ikke hva som skjer når vi dør, og en naturlig del av det å være et menneske er å ha overlevelsesinstinkt. Derfor er det naturlig for oss å tro på at det ikke er slutt når vi dør. Det strider imot overlevelsesinstinktet vårt.
I tilegg fungerer religionen som leveregler for oss menneskene. Det er i stor grad religionen som setter standard for hva som er akseptabel oppførsel og ikke. Bare se på de ti bud, eller isams fem pilarer, for ikke å snakke om den Budhistiske levemåte, så vidt jeg ser det kan det finnes mange grunner til å være religiøs.
Som sykepleier har jeg opplevd at folk som får alvorlige diagnoser (som feks uhelbredelig kreft) blir religiøse etter å ha fått beskjed fra legen om at det ikke er noe man kan gjøre for dem. Dette er en måte å få hjelp på, det er en måte å bli kvitt dødsangst på og det er en måte å ha noen å snakke med, dersom man føler man ikke kan snakke med familie/sykepleier. Så det å være religiøs kan faktisk være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre.
Helt enig, det er derfor jeg tror dem. Jeg vet jo ikke helt hva jeg skal tro når folk forteller meg slike ting, men velger jo å la tvilen komme dem tilgode. Men når det gjelder folk jeg har kjent hele mitt liv, folk som har vært så skeptiske til alt slikt hele livet, snusfornuftige oppegående akademiske mennesker, da MÅ jeg bare tro dem, jeg klarer ikke å la være. Det er snakk om 3 stykker. To av dem har hatt opplevelser som har innebært "besøk" og informasjon fra avdøde slektninger, mens han tredje nekter å snakke om hva han har opplevd, men er totalt omvendt. Nesten litt skremmende.
For de som støtter seg til faktakunnskap så blir tro snakk om tanker og ideologier. For resten av oss ligger det på et annet plan, som gjør det vanskelig å beskrive og sette i system. Da blir det meningsløst å skulle diskutere. Særlig når de eksisterende begrepene gir feil assosiasjoner. (ref. "engler")
Jeg tror veldig mange av de som har vitenskapen som "religion" mister det store perspektivet. Vitenskapen er et system for å beskrive og forstå vår opplevde virkelighet. Virkeligheten for oss er definert av sanseinntrykkene våre og dermed sterkt begrenset. Vitenskap er uansett et godt middel for å hevde seg selv, og bevise sin overlegenhet ved å påpeke andres feil. Det er her splittelsen oppstår. Utover dette er det ingen grunn til at vitenskap og "tro" ikke skal kunne leve side om side. Einstein var for eksempel en dypt religiøs mann, og samtidig veldig ydmyk. Jeg tviler på at han ville ha hetset Märtha sånn som de gjorde i VG. :)
Helt greit at du synes dette blir for dumt. Men sammenligningen er av mange sett på som relevant. Jeg er av den oppfattelsen. Og årsaken er fordi jeg sammenligner tro mot tro. Og finner mange likhetstrekk. Det viktigste er at dette er noe som enkelte mennesker tror på, uten at det finnes tilstrekkelig grunn til å gjøre det. Og da snakker jeg om reproduserbare beviser, eller annet som underbygger denne typen tro. Siden hverken du eller jeg kan si med sikkerhet hva som var bakrunnen for de forskjellige religionene, er det heller ikke grunnlag til å avfeie hypotesen om at disse kan være laget som en parodi. Ergo er en slik sammenligning akseptabel på det logiske plan. Men for mange sikkert ikke på det følelsesmessige plan.
Mennesket gjør jo hva som helst for å mestre livet og/eller døden, inkludert å bedra både seg selv og andre. Så hvorfor skulle ikke dette gjelde også for disse religionene? Det er jo til og med veldig sannsynlig at religionene fyller nettopp dette tomrom. Men det betyr jo ikke at de blir sanne av den grunn.
Det er veldig mange grunner til å ikke være religiøs også. For veien til helvete er nemlig brolagt med prester, er det noen som sier. Og det tror jeg er sant. For det er ikke grenser for hvilken urett man har kunnet utføre mot andre mennesker, med skriften i hånd! Hvor mange kriger er det ikke som har blitt utkjempet med mer eller mindre religiøse motiv? Hvor de troende har blitt brukt/missbrukt fordi et religiøst overhode har fortalt dem at gud vil at de skal kjempe. At dette skjer den dag i dag er helt ufattelig for meg. At så få stiller spørsmål og er kritiske er helt ufattelig for meg. Men det ligger kanskje i den religiøses natur. Å stagnere. Slutte å stille spørsmål. Går kanskje på autopilot resten av livet?
Dette forteller meg at religioner er et redskap som man kan benytte for å takle sine egene vonde følelser. Hverken mer eller mindre.
Det å tro på spaghetti-monstret kan også være veldig positivt for mange, og ikke noe man bare skal avfeie sånn uten videre. ;)
Forøvrig, jeg skal si hva jeg tror på når det gjelder å kurere dødsangsten. Jeg tror på å leve livet mitt basert på disse verdier: frihet, ærlighet, åpenhet, virkelighetsorientert, likhet, rettferdighet, kjærlighet. Ved å dyrke slike verdier vil oddsen for at jeg skal få et godt og langt liv øke. Når jeg da kommer til det punkt i livet at døden står for tur. Så skal jeg smile fra øre til øre, i full visshet om at jeg har levd et utrolig godt liv. Jeg fikk et liv som fortjent. For alle mennesker fortjener et godt og langt liv uten LØGN. Og klart jeg kommer til å ha dødsangst. Men da får mine gode venner og familie holde meg i hånden, og være trøstende og overbærende med meg den siste tiden. Selv om jeg skulle finne på å lage en ny religion, i rent forsvar mot livet selv.
Dette har ikke noe med "åndelighet" å gjøre. Folk benytter religionen som et middel for å kunne hevde seg selv, og sånn har det vært opp igjennom alle tider. Det har ingen forankring i religionenes grunnleggende budskaper, og det har ingen ting å gjøre med at "gud forteller meg at jeg skal drepe". Denne formen for tro har mer til felles med nazismen, og er på en måte det motsatte av "åndelighet" (sånn som Märtha driver med :) ). Da snakker vi strengt tatt ideologier. Nyere vitenskap har mye til felles med slike trossystemer, og er også skyld i utallige dødsfall.
"Åndelighet" (jeg velger å kalle det dette istedenfor religion eller tro) har ingen negative sider. Det er heller ikke snakk om å lure seg selv. Det er ikke et tankesett som gir en identitet. Du kan heller ikke bruke det til å bevise at noen tar feil og andre har rett. Derfor blir det litt dumt å skulle kritisere "religiøse" mennesker når man selv ikke har kjennskap til noen form for åndelighet.
Thorwald & Sondre: Jeg skjønner at dere mener det mer sanselige mennesker tror/føler er helt feil. Altså riv ruskende galt. Og det har jeg full respekt for.
[color=purple][/color]
Men mener dere at disse menneskene er dumme i tillegg ? Det virker slik - at dere mener at alle som mener og tror noe annet enn det dere gjør sjøl, er dumme/teite/mindre begava ? Dere skriver som om det er det dere mener, og det skuffer meg litt, for jeg ser dere begge som særdeles åpne og intelligente mennesker. Hvor er det blitt av respekten for andre menneskers rett til å tro og mene det de vil ?
[color=#800080][/color]
Selve saken er jeg for lengst ferdig med å diskutere.... ;)
[color=purple][/color]
[color=purple][/color]
Jeg mener ikke dette. Alle mennesker sanser, og noen av disse menneskene klarer å forholde seg til sine sanser og følelser på en nokså rasjonell og logisk måte.Men ingen klarer dette 100% (tror jeg). Desto viktigere er det jo å være virkelighetsorientert. Slik at man ikke forsvinner inn i tåka.
Dersom jeg har såret noen med mine uttalelser, så ber jeg ydmykt om unnskyldning for det. Det har nemlig aldri vært min mening. Tvert i mot. Mitt engasjement i denne tråden skyldes utelukkende at jeg ønsker godt for oss alle. Det gode ærlige liv uten gammeldagse tankesett som ikke holder vann.
Jeg tror ikke folk som tror på andre ting enn meg selv er dumme eller på andre måter er mindre verdt enn meg selv. Jeg forstår heller ikke hvordan noen kan tro at jeg mener noe slikt. Jeg har da aldri gitt uttrykk for dette. Og jeg er prinsippielt i mot å sammenligne mennesker på den måten. Slik jeg ser det er vi alle på denne planeten forskjellige, og det forholder og respekterer jeg meg til.
Dersom noen fremdeles mener at jeg har påstått suverenitet ber jeg vennligst om referanser til slike uttalelser, slik at jeg selv ser det bedre. For jeg er engasjert i å fremme mitt syn, ikke i å rakke ned på noen andre.
hmm,jeg tror på engler eller at noen passer på oss(jeg kaller det engler)
men så tror jeg på gud og(eller det jeg kaller gud) bibelen sliter jeg
litt med å ta ord for ord men har nå den indre troen uansett
så får jeg stå for det når min tid er omme.. :rolleyes: Jeg tror også på
ånder/gjenferd og så tror jeg at det finst liv andre steder i verden..
(mer enn *basselusker asså)
Sorry, misforsto hva du mente. Trodde egentlig ikke du mente det slik at alle andre er dumme heller. Måtte bare spørre siden jeg ble litt usikker. Er bedre å spørre om man er usikker - enn å tillegge folk meninger de ikke har ! :)
Sondre får svare for seg selv. Men jeg tillater meg til å svare ut i fra mitt ståsted.
Om man alltid må forsvare det man tror på. Hmm. Nei, i grunn ikke. Men det må jo være rimelig å anta at troen er tuftet på ett eller annet grunnlag. Dersom vi gjør en slik forutsetning, så kunne det jo vært spennende å høre hva som er grunnlaget for en slik tro? Kanskje det til og med er noe å hente for de av oss som ikke finner noen grunn til å tro på slikt. Alternativet er jo at man har en tro som bare er der, som det ikke finnes noen grunn til at skal være der. Og i slike tilfeller kan det hende at denne troen er en redningsplanke for de underliggende følelser, som ikke nødvendigvis trenger å være reel. Og i slike tilfeller kan det være bedre hjelp å få andre steder, slik som hos en psykolog eksempelvis.
Man trenger ikke å ha en grunn til å tro, som tilfredstiller andre. Det viktigste er at årsaken tilfredstiller den som er troende. Og dersom troen er tilfredstillende, fyller troen ett behov, og da er det viktig å være klar over hvilket behov troen fyller. Finne ut om dette behovet kan tilfredstilles på en bedre måte. Kanskje med andre litt mer virkelighetsorienterte virkemidler. Alt dette er mulig, dersom man søker svaret på hvorfor man tror. Men som vi har vært inne på tidligere i denne tråden, så handler det om respekt. Så jeg respekterer andres syn på ting, selv om jeg er kritisk i mange sammenhenger. Men jeg prøver å være like kritisk til meg selv, og jeg har så stor respekt for meg selv også, at jeg synes det er riktig å være kritisk. Som dere vet har jeg havnet hardt i grøfta tidligere, og for å rette opp etter denne smellen har jeg vært nødt til å være kritisk til mine tanker og handlinger. Jeg har rett og slett luket litt i blomsterbedet mellom ørene. Slik at de vakreste blomstene universet har å by på skal få lov til å vokse frem der. For å få til dette må jeg luke med min kritiske sans. Jeg må vanne med sannheten selv. Og jeg må gjødsle med den uforbeholdne kjærligheten. Så dette er livets lowcarb så det holder. ;) I de tilfeller hvor min vekst stagnerer skal jeg oppsøke legen og drøfte dette med han, hvor jeg ikke utelukker at løsningen kan være en henvisning til psykolog. Hovedpoenget er at jeg ønsker å forholde meg til virkeligheten, og at mitt liv skal bygges på solide grunnstener som man faktisk kan måle, sjekke og verifisere at er der. Hvis ikke blir mitt liv kanskje som en i "keiserens nye klær", for de av dere som husker det eventyret.
Menneskeheten søker forklaring på alle mulige ting. Og i de tilfeller hvor man ikke har noen forklaring, så er det alltid en eller annen med god fantasi som kommer opp med en forklaring. Slik har det vært i uminnelige tider. Lyn og torden, hvem lager det? Jeg bare spør. Alle kulturer har overtro. Min påstand er at masse henger igjen fremdeles. Og det er greit. Men søker man det gode, sannheten og kjærligheten. Så let i ditt hjerte, i roten av din tro. For det er ikke gull alt som glitrer! :)
Ha en fin dag! :)
Ja si det,jeg kan ikke forklare det rett og slett
,kan jo også hende at
jeg er blitt påvirket av media og andre jeg har nær,men
jeg brukt en del tid på å tenke gjennom hva/hvorfor
jeg tror men kommer bare frem til at det
ligger inni meg :rolleyes: (kan jo nevne at jeg ikke er oppvokst i
en familie som er særlig kristen)
Føler folk her automatisk tror at det å tro på noe er synonymt med å tilhøre en religion..
Jeg tror det finnes krefter som ikke kan sees eller taes på..
Jeg tror det finnes liv på andre planeter
Dette er noe av det jeg tror på, og jeg er ikke religiøs....
Og at du til stadighet foreslår at den som tror på noe som ikke har en vitenskapelig forklaring, trenger psykologisk hjelp, synes jeg er ganske provoserende..
Jeg er et intelligent og oppgående menneske, som de fleste andre her inne også er....
Jeg trenger ikke å tro på èn ting, fordi jeg mangler noe annet..
Jeg er frisk, intelligent, jeg har det kjempebra - og jeg tror på visse ting jeg ikke kan forklare, og heller ikke ser noen grunn til å måtte forklare..
Jeg bare tror..Og det gidder jeg ikke forsvare;)....
Men om noen finner besvis for at det IKKE finnes liv på andre planeter, eller at det IKKE finnes noe annet enn det vi ser og føler fysisk, så kom gjerne med det:)..
Om det ikke skjer, så velger jeg å tro på det jeg tror på...Så får andre vurdere om de mener jeg er syk/paranoid eller hva det måtte være....
Jeg mener det er sannsynlig det jeg tror på....Det er sannsynlig at det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet om..
Det er sannsynlig at det finnes liv på flere enn vår planet....
Men det er min mening..
Og den kan ingen ta fra meg:)
må si meg enig med hyper her... Dersom det å tro på noe som man ikke ser, eller kan vitenskapelig bevise betyr at man trenger hjelp av psykolog, så er vel de fleste her i verden pskisk syke...
Som jeg skrev tidligere mener jeg at dette med tro (i en religiøs mening her) har med ønsket om evig liv og redselen for at alt er slutt å gjøre. Og dette med å være redd for at "alt er slutt" har ikke noe med paranoia eller psykiske lidelser å gjøre, det er rett og slett et instinkt.
Jeg har sett mye som for meg beviser at det er mer mellom himmel og jord enn det folk flest ser.
Jeg tror på engler
Jeg tror på Gud
og jeg tror på det gode i mennesket
Ingenting kan rokke ved det hos meg
selv om jeg oppfører meg som en komplett idiot til tider....
I den bibelske defenisjonen på tro er ikke å annta men: "full overbevisning om det en ikke ser". Jeg tror på Jesus og det han har sakt i Guds ord Bibelen. Han sier blandt annet at man skal være snill mot alle de minste fordi: "deres engel står alltid innfor Guds trone." Det er ingen avstand i den åndelige verden. Englene er ment til å tjene menneskene og passe på dem. Det sies at 1/3 av englene falt og er derfor ikke lenger innfor Guds trone...
Jeg har en besynderlig opplevelse. Det var sånn at jeg fra jeg var liten hørte en lyd i takket når jeg var alene hjemme, nesten som om det dryppet i taket. Først trodde jeg at det var fra vått tøy som tørket på loftet, men så gikk jeg opp en sen natt for å se og da var det ikke tøy der i det hele tatt.. Etter hvert pleide jeg å høre etter lyden når jeg var alene og så for meg at dette var en lyd fra en engel som ville si at han passet på meg, så lyden gjorde meg rolig og trygg. Men så var det det merkelige skjedde. (Det begynte da jeg var 9 år og varte til jeg hade fylt 20)Jeg hadde flyttet på Folkehøgskole og blitt kjent med Jesus. Da begynte jeg å tenke at kanskje denne lyden ikke var fra en "snill" engel. Kanskje dette var en "poltergeist"(bankeånd)? Jeg sto på gulvet å holdt hånden opp mot taket og sa: "hvis du ikke er sendt av Gud vil jeg ikke at du skal være her, gå i Jesu navn". Siden har jeg ikke hørt noe fra ham... Derfor er jeg sikker på at selv om en engel skulle vise seg er den ikke nødvendigvis en en bør ha kontakt med. Selv når det er liksom en "hjelper" som gjør deg trygg. Det står at: "selv Satan kan vise seg som en lysets engel" (han var jo en av de vakreste englene Gud har skapt Lusifer=Lysbæreren, lovsangslederen i himmelen før fallet)
Når noen påkaller de dødes ånder så tror jeg ikke at det er den døde en snakker med men den dødes engel. For de døde er ikke her lenger men det er den engelen som har fulgt vedkommende hele livet. Derfor kan de svare på spørsmål som: "bare bestemor viste".
Hvorfor har da noen englevakt og andre ikke? Hvorfor blir barn misshandlet , solgt og sexmissbrukt mens andre følte noen holdt en igjenn i det en skulle falle av huska.... Jo her kommer bestemors bønner inn. De bønnene gir englene makt til å gripe inn i denne verden som ligger i det onde og de egentlig ikke har rett til å gripe inn.
Jeg er ikke religiøs for jeg tror ikke på en religion men på en person! Det er to vidt forskjellige ting. Jeg dømmer ingen for å tro på det de tror, for tro kommer av erfaring, ikke av menneskers overtalelses kunst.
Jeg tror på Jesus fordi det var han som svart meg og fordi jeg har sett og opplevet i min ånd og på kroppen, så mange overnaturlige ting at det understreker det Jesus har sakt. Og siden Jesus sa at han er den eneste vien til Gud, har jeg kuttet ut alle andre. (helbredelse, åndsdåp engeler, tunger, Guds kraft m.m.)
Vitenskapen legger vekk alt den ikke kan bevise nå, men det er kansje mulig å bevise det senere når vi har kommet litt lenger? Jeg har ingen grunn til å betvile mine sanser, jeg har god selvinsikt og er svert kritisk til menneskers uttalelser. Selv når vitenskapen kan bevise noe vil det ikke alltid bli trodd den heller bare se hvor mye vi strever med å bli hørt i forhold til dette med lavkarbo! Jeg synes folk er like skeptiske til lavkarbo dietten som til mine åndelige opplevelser. Men om noen måneder kan jeg i det minste bevise at jeg går ned på egg og bacon, men det er værre med det andre. Gidder ikke å stresse det.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
_small.jpg)
