Det tror jeg også.
Årsak: Rett og slett fordi det er sannsynlig (og helt naturlig).
Vel, jeg prøver vel bare å få folk til å være litt kritiske til sin egen tenkning og tro. Stille noen spørsmål. Og dersom man ikke vet svaret på hvorfor man tror på ting. Så burde man spør seg selv et spørsmål om hvorfor man ikke vet det. Da kan det hende at man får noen svar, og blir reflektert i forhold til spørsmålet (troen). Alternativet er jo at man tror uten å stille spørsmålstegn. Og dersom man ikke ønsker å stagnere på et slikt viktig punkt i en hver livsfilosofi, så finnes det altså god hjelp. Men dersom man ikke vil ha denne hjelpen, så skal man heller ikke bli provosert over at noen i beste mening opplyste om at slik hjelp finnes. Så jeg oppfordrer deg, følg følelsen. Still spørsmålet til deg selv. Hvorfor ble jeg provosert? Var det fordi han traff spikeren midt på hodet?
Du...jeg tar ikke alt mulig for god fisk altså..
Ingen kan overbevise meg om noe jeg ikke vil tro på, eller ikke finner sannsynlig...
Det virker som om du har en litt sånn "oppenifraogned" holdning.
Enten det, eller så er du ute etter å provosere..
Du er ganske langt fra å treffe spikeren på hodet..
Hadde jeg blitt ordentlig provosert, hadde jeg nok bare latt vær å svare deg...
Jeg har ingen intensjon om å overbevise deg, eller noen, om at "jeg har rett"...
Jeg forklarer hva jeg mener og tror, og hvorfor jeg mener og tror det jeg gjør...
Som sagt tidligere, er jeg åpen for innspill, og ny input....
Jeg sier ikke det er sikkert at det finnes liv på andre planeter, eller at det er sånn og sånn..
Jeg sier at JEG tror det...Fordi jeg synes det virker sannsynlig..
Så kan andre synes og mene det de tror er riktig, utifra deres synspunkter på ting....
Om man ikke er villig til å diskutere og høre andres synpunkt, tror jeg man går glipp av mye kunnskap....
Selvfølgelig stiller jeg også spørsmåltegn...Og jeg er kritisk som få faktisk..Spør de som kjenner meg:).....
Og jeg sier ikke at teorien min er vanntett..Det er den langt ifra...
Jeg tror...på det jeg ønsker å tro på, og jeg setter pris på å ikke bli foreslått mindre intelligent enn andre nettopp fordi jeg tror på noe som ikke kan bevises vitenskapelig....
Men jeg leser og setter pris på innleggene dine, så lenge du ikke kun er ute etter å provosere..
Jeg synes dette er en interessant debatt, og som sagt, føler jeg at man kan lære mye av å diskutere...
Hvis jeg skulle oppleve at mine sanser ikke stemmer med hvirkeligheten så hadde jeg hatt grunn til å betvile mine danser, men jeg har ikke tatt feil. Hvis jeg hadde opplevd å ha vert et sted jeg ikke har vært før eller vokner opp og ikke husker at jeg la meg i går, da skulle jeg betvile ine sanser.
Du er fri til å tro hva du vill, men er det ikke litt surt hvis det med Jesus faktisk er sant og du har gått glipp av hele greia fordi du stolte på de menneskene som sier at det ikke finnes noe. Kan du stole på mennesker? Jeg stoler langt mer på mine sanser enn andres. Ingen skal komme å fortelle meg at sånn er det uten at jeg får se det selv!
Det skumleste en kan gjøre er å si: "greit, finnes du Gud så tar jeg konsekvensen av det, men da må du overbevise meg og ikke mennesker". Det er skumelt å våge å miste seg selv, inrømme at en har tatt feil og risikere å måtte se seg selv som den man faktisk er. Da er det viktig å se seg selv gjennom øyne fulle av kjærlighet og uten fordømmelse. Jeg forstår godt at folk heller vil ha en religion der en kan forholde seg til klare regler: rett og galt. Sort og hvit. Jeg har gjort 70% rett ergo består jeg prøven: Jeg er verdig himmelen og det er min fortjeneste.
Det er min påstand at det er de kristne selv som har avkristnet dette landet med "dette må du", "sånn får mann ikke gjøre". De bringer ikke videre den friheten og toleransen Jesus faktisk kom med. Det er viktig å se hva Han fakisk sa og ikke det andre sier at Han mener.
Engledyrkelse (astarte) er ikke noe nytt! Kolosserne 2.18
Ja, jeg betviler naturligvis mine sanser. Og jeg synes forøvrig det er synd at du ikke besvarer mitt ærlige spørsmål når det blir stilt på en skikkelig måte. For når du unngår å svare på slike spørsmål, så får jeg ikke noe svar. Og grunnen til at jeg spurte var fordi jeg søker sannheten, også gjennom denne diskusjonen. Så hvorfor kan du ikke heller gi meg ditt ordentlige svar, slik at vi kan få en positiv spiraldiskusjon? :)
Gå glipp hva hvilken hele greie? Dyrkelse av en menneskeskapt "gud"? Eller tenker du på evig liv i himmelen? Siden det er flest muslimer i verden, så har jeg hvertfall ikke lyst til å bli kristen. Vil unngå å stå forran Allah å bli kastet inn i helvete fordi jeg trodde på FEIL gud.
Fra humor til alvor: Skremselspropeganda om at man brenner i helvete eller ikke får nyte en god himmel er skapt for å holde på mennesker, og skremme mennesker til tro og mening. Mange kristner prøver å unngå slikt og heller spre "det gode ord", men det er for sent nå for alle har hørt og og alle vet hva religion skaper av ødeleggelse og skader i verden.
Vil nevne enda en gang at religion ikke er det samme som å tro og jeg tror ikke de som tror på engler er religiøse mennesker. [size=6][/size] Märtha-skolen kan føre til flere spåavhengige www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=154259
"- Mange lider av spåavhengighet, sier leder for hjelpetelefonen i Mental Helse, Christian Christensen, til Finansavisen."
"Han ser klare likhetstrekk mellom spillegalskap og spåavhengighet. Oppslagene den siste uken om Märtha-skolen kan også føre til at flere får et mer positivt forhold til å ringe spåtelefoner enn de ellers ville hatt, frykter han."
"- De som driver spåtjenester, gnir seg i hendene nå, sier Christensen."
At jeg kunne unngå å se denne tråden før nå, skjønner jeg ikke.
Først, takk for en herlig debatt, dette er matnyttig og spennende.
Når det angår engler, så tror jeg at jeg hopper elegant over det, ettersom ingen helt klarer å gjøre rede for hva man skal legge i begrepet.
Hva jeg selv tror på, jo, du kan trygt si at jeg er over gjennomsnittet interessert i overnaturlige fenomener, parapsykologi, metafysikk. Men det deler seg i en del greiner det der. Jeg tror jo ikke på alt som blir servert meg av overnaturlighet, men jeg har en stor nysgjerrighet og apetitt for det, mest sannsynlig fordi mye av det ikke kan bevises eller motbevises, og den dimensjonen synes jeg gjør det hele ekstra interessant.
Og så har jeg en del overbevisninger som Sondre og Thorwald har gjort ettertrykkelig uttrykk for at de mener ikke finnes eller handler om vrangforestillinger. Og det synes jeg er helt greit, for jeg skal legge hele min vanvittige naivitet for offentlig skue her og si noe så artig som at jeg velger å tro på enkelte ting fordi det gjør livet mitt mer fargerikt. Og når jeg sier "tro", så er det to ting jeg vil utelukke fra begrepet, religion og vitenskap. For når jeg sier at jeg tror på noe, så er det nettopp det jeg sier: Jeg vet ikke, og jeg har heller ingen særlig organisert overbevisning rundt det.
Når det kommer til å det å oppleve nærværet av noe man ikke kan se, altså spøkelser/gjenferd/engler, you name it. Jada, jeg har opplevd ting, men jeg antar ikke det som absolutt, eller avfeier muligheten om at det er mitt eget sterke ønske, eventuellt min vidåpenhet som framkalte det. Men jeg står jo i midten da, av å oppleve noe som ikke kan bevises eller motbevises, og når jeg i tillegg har opplevd det kollektivt, da faller det stadig flere murer.
Det betyr ikke at jeg er uenig med dere som avfeier denne slags fenomener, ut fra det faktum at dere sannsynligvis ikke har opplevd det samme. Og det er igjen helt greit.
Men jeg vil veldig gjerne påminne alle hardnakkede skeptikere til ting som ikke kan bevises vitenskapelig, at for bare noen hundre år siden ville mange ting vi tar for selvfølgeligheter i dag vært ensbetydende med trolldom og kjetteri. (Splitte atomer? Er du gal? :D)
Du skulle for eksempel være veeldig forsiktig med å si ting som at jorden er rund, og senere at den roterer rundt sin egen akse, og er ikke midpunktet i universet.
Vi har veldig lett for å suverenisere vår egen tidsalder. Vi føler at vi har kommet så langt og vet så mye, likevel så viser det seg igjen og igjen at vi så vidt har dyppet stortåa i havet.
Og om hundre år er allting glemt;)
Glem heller ikke at religion og vitenskap ikke har gått skilte veier særlig lenge (og gjør det kanskje heller ikke fortsatt når det kommer til enkelte ting).
Når man forsket i og gjorde forsøk på blodoverføring, så var denne logikken ganske absolutt før man visste noe om blodtyper; å få blodoverføring fra en stor sterk smed enn fra ditt eget barn var å foretrekke, ettersom en smed helt klart hadde en sterkere ånd enn et lite barn.
Vi ler av dette i dag, men hva ler vi av om ti generasjoner?
Jeg ser for meg at i en så klinisk og teknisk tidsalder vi lever i så vil interessen for det åndelige vokse nettopp på grunn av mangelen på den.
(Åhr ... trykket tilbake og mistet alt jeg hadde skrevet.. prøver igjen)
Beklager hvis du ikke har fått svar i løpet av meldingene jeg har skrevet her. Jeg mener da selvsagt at ingen her er dumme. Jeg er heller ikke like overbevist om psykiske lidelser hos dem som tror på det overnaturlige.
Vi har som funksjon å stole på autoriteter fra vi er små barn. Dette er en funksjon som gjør (gjorde ... vi har ikke like mye behov for denne lengre men er viktig likevel) at vi overlever. Vi stoler blindt på det foreldrene våre sier oss når vi er små barn. Uten en slik funksjon hadde læring og kunnskap vært mye vanskligere å tilegne seg og tatt mye lengre tid.
Jeg tror at vi har en trang til å tro og stole på de menneskene vi verdsetter i livene våre. Hvis vi da har en venn som påstår enkelte ting som kan virke utrolige og at man i tillegg leser om ting i bøker og på Internet, så kan man lett la seg overbevise til å tro på enkelte ting uten at man har en helt forklarlig årsak og bakgrunn.
Men når dette er sagt, så tror jeg ikke at det overnaturlige er i samsvar med den naturlige evolusjonen. Jeg klarer ikke å se hvordan ånder, engler, eller hva det måtte være passer inn i den virkelige verden vi lever i. Jeg synes det er fantastisk at vi (mennesket) har kommet så langt som vi har, men synes det er beklagelig at vi ikke alltid klarer å bruke intelligensen vår til ting som er nyttige og kan føre oss videre (gjelder ikke bare det overnaturlige, er mye ting som beklageligvis vi foretar oss som fører oss i en negativ retning).
Thorwald er veldig liberal og det samme er jeg. Men jeg tror Thorwald mener vi har mer rett til å følge og leve etter våre naturlige instinkter og væremåter (min oppfattelse av Thorwald etter å ha lest andre tråder) som var mer riktige for 10 000 eller 100 000 eller mer år tilbake. Jeg liker å tro at vi har kommet lengre enn som så og at vi kan endre oss ved økt bevissthet, forståelse og intelligens. Ta f.eks. rasisme som er en helt naturlig funksjon: Fremmedfrykt. Hvis vi skulle forsettet å levd ut dette så kunne vi ikke dyrket idealer som likeverdt mellom mennesker og kjønn, som er fullstendig unaturlig og opprettet av samfunnet, ikke naturen.
Det er på tide å komme videre å glemme alt vi har kastet bort på guder og det overnaturlige.
Til photobscura: Hvis vi endrer litt på logikken din, så vil jeg heller si at vi burde vite bedre i dag enn å tilbe og tro på noe overnaturlig. Akkurat som vitenskapsmenn i eldre tider måtte lide for sine overbevisninger, så er det ikke lett for individer i dag å stå frem med radikale ideer som at det ikke finnes noen gud og overnaturlige elementer.
For det er disse menneskene som mangler støtte, ikke de som spår fremtiden tid og hjelper deg til å kommunisere med engler. Husk at det er ganske mange flere mennesker i verden som er religiøse og tror på gud(er) og det overnaturlige. Mennesker som Richard Dawkins fortjener mer støtte og ros enn det han får, selv innenfor vitenskaplige sirkler så er det mye negativt mot han pga. hans engasjerende og kraftige væremåte mot religioner og overtro. For mange lar seg begrense av de sterke kreftene som religion representerer.
(Forstår at det siste ble veldig direkte mot religion som ikke er det vi egentlig diskuterer her, men som jeg har sagt tidligere så er overtro det samme for meg, bare at religion er tro satt i system for å bedre kunne utnytte individer)
Så Sondre. Du mener jeg skal ignorere ting jeg har opplevd, eller mine egne interesser og fascinasjoner? Virkelig?
Jeg ser at du mange ganger "tror" og "liker å tro", dermed er vi mer like enn du tror, bare med litt forskjellige utgangspunkt og interesseområder.
Jeg har nesten fått bank av blodseriøse fotballsupportere, fordi jeg har luftet en vag mening om å ikke ha noen interesse for sporten, og jeg forstår heller ikke engasjementet. Det betyr ikke at jeg og mine meningsfeller om fotball har mer rett, selv om vi har uttalige argumenter for hvor latterlig sporten og alt rundt det er.
Jeg vil bare en gang til konstaterer at du tar veldig feil her: Det var VITENSKAPEN som BEVISTE at jorden var rund! Det var vitenskapen som lærte oss bedre forståelse av verden. På samme måte så jobber vitenskapen med å gi oss bedre forståelse av vår egen hjerne, som igjen kanskje vil gi bedre svar på hvorfor vi har en tendens til å tro på det overnaturlige...
Ditt argument fungerer veldig mot sin hensikt, for vitenskapen viser i dag at det ikke eksisterer noe overnaturlig. Vi har ikke klart å måle spøkelser, engler, e.l.. Det er også få, om noen, forskere som mener at disse tingene (engler, m.m.) er virkelige fysiske hendelser og ikke bare noe som skjer i våre hoder (jeg er interessert i fakta som sier det motsatt, så hvis noen har noe, så gjerne kom med det).
Nå er det vel ikke snakk om å "kaste bort tid på overtro og lureri". Det er vel heller snakk om å velge å tro på noe som bringer glede og mening inn i livet. At det kommer i veien for intelligens og utvikling er sludder og pølsevev og fordommer. Hverken tro eller vitenskap er av absolutt viktighet i livet. Det gjelder å moderere seg på begge områder. Som sagt tidligere, det ene utelukker ikke det andre.
Jeg vet ikke hva du har opplevd så kan ikke uttale meg om de hendelsene. Mitt "råd" til deg er at det du har opplevd ikke er noe annet enn hjernen som spiller et lite puss med deg. Jeg tror ikke at du har opplevd disse tingene fordi du er dum, og jeg sier heller ikke at du er dum som tror du har opplevd noe. Men jeg stiller tvil med konklusjonen din og at den ikke er særlig grunnet i rasjonell tankegang og forståelse av verden (hjernen).
Jeg er veldig bevist i min bruk av ordet tro. Jeg bruker heller ordet tro enn å bastant påstå noe. Dette gjør jeg fordi ikke alt jeg tror at jeg vet, er virkelig/riktig. Har lest mange bøker, men jeg vet at vi mennesker kan huske feil og vi kan oppfatte ting feil. Når 2 ulike mennesker har lest en bok, så skal jeg love deg at det kan bli livlige diskusjoner om hva som virkelig stod i boken, og hva den virkelige betydningen av setningene er. Jeg har ikke alltid tid til å sjekke referansene mine (da ville jeg brukt hele dagen på å søke på nettet) og liker derfor å bruke ordet tro. Men min bruk av ordet tro, er i de fleste, om ikke alle tilfeller, grunnet i en eller annen informasjon jeg har mottatt på et tidspunkt i livet mitt. Jeg tror på bakgrunn av min kunnskap og jeg prøver å bygge min kunnskap på bakgrunn av ekte fakta og vitenskaplig beviselige grunnlag. Når man bygger opp kunnskapen sin på studier av overtro, så vil jeg tro det er naturlig å tro litt på det man har tillagt seg av kunnskap. En smittsom effekt tror jeg.
Jeg tror at vi spinner rundt i verdensrommet i en helt enorm hastighet, men hvordan kan jeg vite det med sikkerhet? Vi kan ikke føle at vi beveger oss, så det er ikke logisk eller naturlig for vår hjerne å tro at vi forflytter oss. Vi opplever og føler at jorden står helt stille, så det er den naturlige tingen å tro på.
Jeg tror det er naturlig for mange å være overtroiske, fordi jeg tror det er naturlig (her bruker jeg ordet tro i veldig svak forstand, dette er en innbilling jeg har og jeg har ingen vitenskaplig bakgrunn for å påstå det jeg sier).
(En liten argumentasjon for min siste setning: Siden det er så mange som tror i verden og fordi det har vært i våre samfunn i så lang tid, så er det naturlig for meg å tro at det er naturlig, hehe)
Det er å kaste bort tiden sin å bedrive ting som bringer deg glede og mening uten å skape verdier til samfunnet. Ta f.eks. spåkoner, det er bortkastet penger og tid for de stakkars menneskene som bruker tiden sin og pengene sine på å høre slikt vås.
Å gjøre noe som er produktivt og bidrar til felleskapet kan også bringe deg masse gleder og meninger. Jeg får enorm glede i jobben jeg gjennomfører og det skaper verdier for andre mennesker.
Gleder i form av overtro og dop er veldig mye i veien for intelligens. Hvor intelligent er det å ta dop som fører til enorme skader på kroppen? Ja jeg sammenligner misbruk av dop med overtro, fordi det er begge konstruksjoner lagd av mennesker for å leve ut vår naturlige og destruktive sider.
Vitenskap utelukker overtro, jeg forstår ikke hva slags referanser du kan ha for å argumentere at de ikke utelukker hverandre. I min bok, så er engler allerede utelukket på bakgrunn av evolusjon.
Når det er sagt, så er min mening med livet: opplevelser og erfaringer, å kunnskap er det jeg prioriterer høyest av alt i livet mitt.
(Denne posten er veldig satt på spissen så tar det jeg sier med en liten klype sarkasme og humor.)
Hva er det da som gjør det vanskelig for deg å godta at andre har opplevelser og erfaringer som kan sies å komme inn under overskriften "uforklarlige" - uten at det behøver å knyttes noe diagnose eller religion til det?
Og, jeg tror ikke det er så mange som er uenige i at det i alternativbrasnjen, som i alle andre bransjer, finnes sjarlataner og spekulanter. Men, det finnes også mange som ikke gjør penger på sine evner.
Jeg har selv sett og opplevd uforklarige ting som jeg i mangel på noe bedre forklaring kaller "overnaturlig". Jeg er ikke avhengig av at andre tror på eller forstår dette, men setter stor pris på at det ikke gjøres narr av eller forsøkes diagnostisert.
beste hilsen BiB (som har vært uten nett siden forrige innlegg fra meg)
"The problems of the world cannot possibly be solved by skeptics or cynics whose horizons are limited by obvious realities. We need men and women who can dream of things that never were..."
John F. Kennedy, 1917-1963, Former American President
[INDENT]All our science, measured against reality, is primitive and childlike
[font=Bookman Old Style][/font]
— and yet it is the most precious thing we have.
[font=Bookman Old Style][/font]
[font=Bookman Old Style][/font]
Albert Einstein
[/INDENT]
Det er en lang vei fra å tenke i nye retninger, til overtro. Verden hadde stått stille om overtro var virkelighet. Verden ville kollapset om det var sant det som prinsessen holder på med (regner med at jeg ikke trenger å begrunne hvorfor og hvordan).
Vitenskapsmenn og oppfinnere som klarer å tenke nytt er de som bringer oss videre, hvordan dette har noe med overtro forstår jeg ikke. Det er absolutt ingenting nytt med engler, demoer og guder. Dyrkelse av guder kom til i verden da vi erfarte fenomener vi ikke forstod: Lyn og torden f.eks.. Vi endte opp med å gi offergaver og tilbe disse naturlige fenomenene for å sikre oss gode avlinger, m.m.. Det samme skjer med overtro: Man erfarer noe man ikke forstår og man kobler det automatisk med noe overnaturlig fordi det ikke umiddelbart kan forklares eller blir forstått av deg selv.
Jeg har alltid godtatt at andre opplever ting som kommer under definisjonen uforklarlig. Har nok selv opplevd ting jeg ikke umiddelbart kan forklare med egen rasjonalitet eller virkelighetsforståelse.
Men utgangspunktet i denne tråden er at man påstår (prinsessen gjør sammen med andre her) at man forstår hva disse uforklarlige fenomenene er. Man forklarer og påstår at det er engler som besøker oss og hjelper oss. Det er det jeg har problemer med å svelge. Jeg påstår også at jeg vet hva disse fenomenene er på bakgrunn av vitenskapen: Det er noe som skjer i hjernen og ikke noe fysisk utenfor vår kropp.
Regner med du sikter mer til Thorwald sine meldinger når du never det med diagnose. Jeg ønsker ikke og vil ikke putte noen diagnose på hva man opplever, men vil råde til å tenke hardt over hva som er virkelig skjer.
Du sier du har opplevd og sett noe som du kategoriserer som "overnaturlig" (siden du puttet ordet i " så mener du vel egentlig kanskje uforklarlig som er ordet du bruker tidligere i meldingen din), hva er dette som du har opplevd? Jeg har tidligere spurt andre her dette direkte spørsmålet og forstår at enkelte unnlater seg å svare da det kanskje er veldig personlig. Jeg er oppriktig interessert i å vite hvorfor noen tror på hva dem tror på.
Jeg tror det er farlig å umiddelbart klassifisere hva man ikke kan forklare som overnaturlig (av flere årsaker, men en årsak er at det skremmer bort mennesker som meg og Thorwald).
Veldig bra sagt og takk for at du kom med den. Vitenskap er det viktigste vi har og er konstant under angrep fra krefter (les religion og overtro) i verden som vil den vondt.
Den fornemmelsen som har satt størst preg på meg er når jeg drømte en ei jente jeg gikk i klasse med på skolen og ikke hadde sett på mange år. Jeg drømte om henne og møtte henne tilfeldigvis den dagen.
I ettertid så forstår jeg at sannsynligheten for at man får slike fornemmelser er stor. Ut av de 364 andre dagene i året hvor jeg drømmer om venner og bekjente på bakgrunn av minnene mine, så er jeg ikke sanndrømt. Veldig ofte så legger vi altfor mye betydning i hendelser som vi tror er usannsynlige, men tatt i betraktning alle variablene og hvis vi kunne forstått dem, så blir ting sannsynlige.
Når slike situasjoner oppstår, så tenker jeg ofte: Wow, tenk hvis jeg var 30 sekunder raskere eller senere hjem fra jobb, da ville jeg kanskje ikke kommet i akkurat den situasjonen.
"Given enough time, anything that can happen, will happen" .. var vel noen som sa det en gang.
Leser at mange har opplevd hus som spøker, jeg skulle veldig gjerne likt å være med på en "ekspedisjon" på en slik plass å opplevd noe slikt. Dere sier jo at jeg ikke er åpen nok til å kunne føle engler og ånder, men hvis jeg er sammen med noen som er skikkelig i kontakt med ånder i et hus som spøker, så burde vel jeg også få kunne oppleve at dører åpner seg, at bestikk skrangler og at pepperbøsser forsvinner? Eller skjer disse fenomenene kun når man er fullstendig åpen for det alternative? Jeg vil veldig gjerne overbevises at jeg tar feil, for det er ingen bedre kilde til gode erfaringer enn prøving og feiling.
Noen har tatt selvmord i leiligheten min men jeg har aldri følt noe til personen, jeg må nok være åndelig umottakelig :( ...
Ehm, ok. Du behøver ikke å fortelle meg at jeg ikke er dum, det var vel overflødig;)
Jeg vet ikke hvilken konklusjon du snakker om, men jeg er ikke i alle tilfeller så innmari opptatt av at alt skal være rasjonelt (jeg er da et følelsesmenneske), og når det gjelder forståelse av verden, så er det kanskje en idé å trå en smule forsiktig.
Og ettersom vi allerede har slått fast at det ikke er noe i veien med intelligensen min, så kan jeg jo fortelle kort at jeg har hatt opplevelser både alene og sammen med andre hvor jeg/vi har opplevd et nærvær av mennesker uten noen til stede, og at ting har vært i bevegelse, godt gammeldags spøkeri kan du vel si. Og jeg har SÅ KLART stilt meg tvilende til det jeg har opplevd, noe jeg tror et hvert menneske har gjort når de har opplevd lignende.
Og det KAN hende at både jeg og de jeg har delt opplevelser med har hatt en kollektiv hallis for alt jeg vet.
Men hvorfor skal du være en som skal fortelle meg at jeg ikke bidrar til samfunnet ved å tro på/interessere meg for/ha glede av det overnaturlige?
Er alt du gjør til gangns for samfunnet? Trekker du hver handling ut til et kollektivt bidrag? Da er du i tilfelle en supermann, og det er jo kult for deg:)
Nei, det jeg reagerer på her, er at du setter deg selv og dine meninger så veldig høyt, og selv om du stadig bedyrer at du ikke vil dømme noens intelligens eller stemple noen som dum, så setter du fortsatt dine meninger og overbevisninger over alle andres, og da hjelper det liksom ikke!:o
Og, ja, klart det var vitenskapen som var til hjelp når man fant ut av uninverset, men dette VAR overtro og pølsevev av de som mente seg å sitte med den rette kunnskapen på den tiden!
::
Jeg mener bestemt ved et tidspunkt (eller jeg tror;)) å ha lest om målinger av paranormal aktivitet.
Om jeg finner noe så skal jeg linke det her.
Jeg sier jo selv at jeg tror på engler, men er klar over at jeg risikerer mye ved det, all den stund det er et begrep som kan tillegges mange betydninger.
Har lyst å skrive mye, men hopper rett til eks:
Lå og svevde mellom liv og død, sykepleier våket ved sykeleiet døgnet rundt, hadde fått maksdose av medisiner som kunne brukes, legene sa operasjon var uunngåelig (alvorlig hypertensjon) og blod var bestilt. Så ble det organisert en bønnering for meg (jeg trodde ikke selv på Gud på det aktuelle tidsrommet), og det uforklarlige skjer, blodtrykket faller så mye at jeg slipper operasjon og gutten min får være i magen nesten 6 uker til. Legene sa de aldri hadde opplevd maken.
Samtidig som dette skjedde hadde jeg en "ut av kroppen"-opplevelse. Dette kan meget vel skyldes feks medikamentene de hadde gitt meg (bla Stesolid som kan gi hallusinasjoner). Men uansett opplevde jeg en sterk dødsangst og forsøkte å be Fader vår, ,men var så syk at det bare ble bruddstykker. Da hadde jeg en opplevelse av at jeg svevde over senga og så ned på meg selv. I "synet" så jeg alle som hadd ebetydd noe, på godt eller vondt, komme for å ta farvel med meg, inklusive katta.
Jeg understreker at jeg ser på de 2 opplevelsene som 2 adskilte hendelser.
photobscura: det er meg som føler meg dum og utenfor, jeg som aldri har sett eller opplevd engler eller andre overnaturlige ting.
Man skal respektere andres rett til å ha sine meninger, men det betyr ikke at jeg må respektere meningene til andre. Alt det dere sier bryter med min egen virkelighet og fornuft og da er det klart at det jeg sier kan virke at jeg er ovenpå. På samme måte så respekterer jeg andres rett til å være religiøse, muslime, kristne eller hva det måtte være, men jeg mener at det dem tror på er tull. Da kan man fort tro at jeg mener alle religiøse er dumme, men jeg prøver å aldri dømme mennesker uten å kjenne dem. Har noen religiøse venner som jeg respekterer mye og ser opp til, men jeg sier det rett til dem at hva de tror på er rent oppspinn.
Dere som tror på ånder og leser alle innleggene mine tenker nok at jeg er en tåpe som sitter her med et stengt sinn og vil aldri føle eller oppleve det samme som dere. Eller kanskje dere er som meg, og er lei dere fordi andre ikke har samme forståelse om dere selv.
Litt i relasjon med det jeg har sagt litt tidligere: Menneskehjernen er ett instrument som har som hovedoppgave å forutsi hendelser. Det er derfor ganske naturlig for oss å tro at vi virkelig kan forutsi noe når vi en eller annen gang får rett i noe. Det er enorme mengder med informasjon og sammenkoblinger i hjernen som gjør at vi klarer å forutsi hva som kanskje skal skje og vi har ikke full vitenskaplig forståelse av alle prosessene enda, så ting kan fort virke litt uforklarlige. Men jeg kan love deg at det til min kjennskap ikke finnes ett eneste dokumentert tilfelle av ekte spådom om fremtiden (utover det at vi bruker våre enorme kapasitet til å forutsi ting som f.eks. utviklingen innenfor datamaskiner, osv.).
Jeg er mer konkret i diskusjoner ja, forklarer og utdyper hvorfor og hvordan de tar feil. Jeg mener ikke de tar feil, jeg vet de tar feil :D! Hvis ikke så sees vi nok i helvete en dag.
Jeg mener, jeg ønsker at folk skal tro mer! Ikke mindre. Men folk skal samtidig være enda mer kritisk. Slik at viten skapes. På måter som kan etterprøves og valideres av andre uavhengige mennesker på objektivt vis.
Om man ikke vil søke å skape viten, fordi det gir en god følelse å la være (eller evt. holder en dårlig borte) er helt greit for meg. Men det ville vært mye mer å vinne på at vedkommende erkjente dette overfor seg selv. Det blir litt som en narkoman som sitter hjemme og "koser" seg mens livet passerer på utsiden. Virkeligheten fyker forbi. Mens vedkommende koser seg. Problemet slik jeg ser det, er jo å få vedkommende til å erkjenne at man bygger et liv basert på uvaliderbare "sannheter". Og at man derfor som menneske ville profitert MER på å være virkelighetsorientert.
Et eksempel. Hvor mange narkomane ville si til sine barn at de burde satse på et liv med rus?
Svaret er jo opplagt. INGEN.
Er det en sær sammenligning å sammenligne alle de som tror på noe uten å kunne grunngi dette med narkomane selvdestruktive mennesker som systematisk bryter seg selv ned? Selvfølgelig. Men like fullt illustrerer det mitt poeng. For om man ikke bygger videre på virkeligheten, så bygger man videre på noe annet. Og virkeligheten er livet. Veksten. Latteren og tårene. Alt annet er spennende, men altså ikke nødvendigvis noe som bærer annet enn forfall tilbake.
Men alle skal tro. Det gjelder bare å IKKE TRO FOR HARDT før det er tilstrekkelig grunnlag for det. Rive ned dogmene, slik at det eneste som står tilbake er den skapte viten. Og er det noe vi skal være ekstra kritisk til, så er det vitenskapen. Men vi skal være det på redelig måte. Vi skal kritisere og benytte målbare metoder for å rive ned vrangforestilling etter vrangforestilling. Og dette skal vi kun gjøre med ett mål: Lage nye vrangforestillinger!!! Tro er en vesentlig bidragsyter til mennetskets utvikling. For uten den hadde vi ikke hatt nok hypoteser å teste ut.
Men utfordringen er jo å få folk flest til å ta inn over seg at ting har blitt testet, hypotesen sto for fall. La oss alle ta det inn over oss og gå videre i livet. Da kan jo kritikerne si at hypotesen falt fordi, sånn og slik. Så kunne ny test dannes, med sin konklusjon. Og så hadde folk tatt det inn over seg. Men slik er det ikke vet dere. Dersom jeg setter opp en lapp på benken nede i byen, hvor det står "nymalt". Så kan du ta deg gift på at noen kommer bort og må kjenne. Så det er vanskelig for folk å stole. Men er det ønskelig? Se det er en annen sak.
Hovedårsaken til at jeg synes folk burde tro mer, men på de "rette" tingene er fordi verden lider under dette. Det har i alle år, og i dypet på alle mennesker vært en kamp mellom følelsene og fornuften. Alle mennesker blir revet mellom disse motpolene, og det er nokså tilfeldig hvilken av disse som vinner. Som dere vet har jeg vært syk, så jeg har lært masse om hjernen. Og det er slik med oss mennesker at når vi tenker, så bygges det nevroner i hjernen. Disse nevronene kan enkelt forklares som komputere som vokser frem etterhvert som vi gjør våre "erfaringer". Nettopp dette er essensen. For dersom mange komputere får vokse frem, med "gale erfaringer". Så blir også hovedkomputerens konklusjoner feilaktig. Og da er man ikke nødvendigvis på rett kurs. Min påstand er at dersom alle mennesker hadde gjort en nødvendig gymnastikkøvelse og luket litt i dette beddet av nevroner. Så ville vi klare å skape fred på jorden. Det er min beskjedne hypotese. :)
Eeh... Jeg tror kanskje du misforsto det sitatet. Einstein var en religiøs mann. Sitatet peker på hvor små og ubetydelige vi mennesker (og vitenskapen vår) er i den store sammenhengen. De fleste store vitenskapsmennene er som regel litt mer ydmyke enn det du har gitt uttrykk for. Argumentasjonen din får meg til å mistenke at du hverken har mye kunnskap, eller har vært borti mye vitenskapelige metoder. Jeg kjenner forresten flere personlige kristne fysikere. Et åndelig livssyn strider ikke imot faget, og kommer heller ikke i veien for produktiviteten som du antyder.
Jeg tror du bør lære deg å skille mellom overtro og religion (livssyn i våre dager). Det kunne også vært fordelaktig med litt mer kunnskap om ulike livssyn, ettersom det er tydelig mye fordommer ute og går i uttalelsene dine. Det blir litt for dumt å trekke inn heksebrenning og spåkoner. Forøvrig håper jeg at du ser at dine egne livssyn også er høyst subjektive tanker.
Science (husker ikke det norske ordet i full fart ;O)) har klart mye, utrettet mye, men de har ikke klart å lage liv,,, skape eget liv uten å bruke allerede eksisterende liv... Derfor, blant annet TROR jeg..
Og hva med hele den pakken som ble sendt ut i verdensrommet for maaaange år siden??? Med en sang, husker ikke hvilken, og bilde av Da Vinci's tegning av mennesket med de proposjoner det hadde?? Forskerne gjorde det for at det kanskje kunne være noe mer i verdensrommet enn bare oss mennesker her fysisk på jorden.. Alt er relativt ... sa Einstein
Hadde ikke tenkt å bruke mye tid på dette, men falt for fristelsen;)
På hvilken måte er du åpen?
På hvilken måte er det mulig å komme gjennom hos et (antar jeg ) ikke-religiøst menneske som deg?
Kanskje det andre ser som naturlig er det du og mange andre definerer som oppspinn og overtro?
De kjemiske prosessene i den enkelte kan nok måles, altså den enkeltes opplevelse, slik jeg ser det. Men, på hvilken måte kan vi se og måle den relasjonelle kjærligheten, altså det interpersonlige aspektet ved den?
Hvem vet, kanskje vi også-om noen år- kan "se det usynlige" på andre områder enn inne i kroppen? Hvordan VET vi at det er umulig?
Det jeg mente å formidle mht språk er det som handler om at vi vanskelig kan sanse det vi ikke har språk om (eks engler, skaperkraft eller hva du velger å kalle det). Jeg tror heller ikke mitt vekttap har med noe annet enn egeninnsats å gjøre!!
Å blande sammen tro og religion tror jeg er et farlig og begrensende blindspor. Religion er i høyeste grad menneskeskapt, og etter mitt syn skapt med tanke på maktutøvelse, både på system- og individnivå. Tro kan være uavhengig av religion, det er jo bare å se på dine innlegg;)
Mange vil nok kalle du det beskriver som meditasjon for bønn.
Og så lurer jeg litt på hva du mener med sistee 2 setninger. Slik det står virker det som om jeg avskrives med "et tastetrykk" som ufornuftig og uten bidrag, det inviterer ikke akkurat til dialog. I så måte føyer det seg fint inn i rekken av noe av det du før har sagt ("nå har jeg sagt mitt") - jeg blir rett og slett imponert over din evne til stole så på egen evne til å definere sannhet og fasit på vegne av oss alle.
Selv om innlegge tikke var til meg direkte:
Kan du si litt om hva din religiøse opplevelse handler om? Jeg er genuint opptatt av å forstå mer av dine erfaringe rog beveggrunner for diskusjonen.
Ellers tror jeg ikke at latterliggjøring har noe for seg om vi ønsker et samfunn preget av likeverd, toleranse og nestekjærlighet. Dette e rikke ensbetydende med at vi må godta, være enige i eller stille oss likegyldige i forhold til hva andre mener, men møte dem med og forvente respekt, på tross av uenighet.
I mitt liv er indre fred noe langt mer enn at hjernen min er tilfredsstilt. Det handler om balanse og klarethet i både inter- og intrapersonlige forhold.
Jeg sliter fortsatt med å forstå hvorfor du mener du kan argumentere slik. Og jeg beskyldes sjelden fo rå være treg i oppfattelsen.
At religion er tro satt i system er en måte å se det på. Det er - i min verden- utrolig arrogant å slå fast at "slik må det bare bli" når du definerer noe som er et ganske viktig utgangspunkt for dialog, uten å være villig til å åpne opp for andre definisjoner av religion - og tro.
Og, jeg opplever det også utrolig arrogant at du krever at folk skal bevise evnene sine gjennom å tjene penge rpå dem. Mange av de som i mitt oppvekstmiljø kalles "blåsere" (healere innenfor læstadiansk tradisjon) tar seg ALDRI betalt, men kan stoppe blod (har sett ved selvsyn), finne dyr, ta bort smerter etc. Nettopp det at de mener gaven er gudegitt gjør at de ikke vil ta penger for det.
All religion er i sine tekster og praksis menneskeskapte. Ikke noe har kommet ne di fallskjerm fra oven. Ingen lever og praktiserer sin tro uten at den er påvirket av hvem de er og hva de ønsker. Heller ikke du i din tro på vitenskapen.
Hm, det er nå ikke all dop som er laget av mennesker, eller? Nå er vi inne på et område hvor jeg er helt novise, da jeg aldri ruser meg, hverken på det ene eller det andre, men mye dop er da vitterlig "av naturen"??? (naturlig). Og, sette rdu likhetstegn mellom destruktiv og naturlig? Det kan virke slik. Og jeg som har blitt fortalt om alt det morsomme jeg går glipp av, ikke minst muligheten til å "være meg selv" ;) (bullshit, jeg er meg selv, med de grenser og tabuer jeg har).
Ah, nok en gang imponerer du med din evne tiil å vite på andres vegne! Beklager hvis jeg er litt syrlig, men dette er for meg utrolig arrogant. Jeg vil aldri (håper jeg) påstå at jeg har funnet sannheten på andres vegne.
.... og hvis det er du som tar feil da, hvem er det du tar sikte på å se i helvete (som jeg forøvrig ikke tror på)
Jeg sier med en gang jeg. Nei, jeg tror ikke på ENGLER. Og å blande begrepene og si at engler og ånder er det samme tyder på liten kunnskap på området. Noe du, Sondre, jo sier mer eller mindre rett ut at du mangler.
Jeg unner deg noen opplevesler av paranormal art!
Om du har tid og råd, så sjekk ut kursene til Silva. De har en vitenskapelig tilnærming til det å ta i bruk sine andre sanser, og åpne opp hjernen vår, som vi som kjent fortsatt ikke er i stand til å bruke særlig store prosenter av.
Jeg velger forresten å kalle det paranormalt. Jeg synes det blir feil i forhold til MINE holdninger rundt emnet å snakke om overnaturlig og egentlig også uforklarlig, ettersom det for meg i seg selv ikke er helt nødvendig at det skal være det. Jeg tiltrekkes klart av mystikken ved temaene, men kaster meg også over vitenskapelige forsøk på å kartlegge og utprøve og bevise paranormal aktivitet. Så det er ikke sånn at det MÅ være trolldom og fanteri.
Og like greit å si med en gang at jeg ikke er religiøs, ikke personlig kristen en gang. Jeg forfekter religion i like stor grad som deg, men jeg snakker kanskje litt lavere om det, for jeg har lært meg å respektere menneskers behov for å tro på noe. Det betyr ikke at jeg ikke kan ta en diskusjon, men jeg hopper ikke inn i det med vrangsida først.
Jeg må si, forresten, at jeg likte veldig godt det siste du skrev Thorwald. Dette er et syn jeg deler, selv om approachen min kanskje er annerledes. Men så lenge det dokumenteres og fortelles så mye om så kalt "uforklarlige" ting, så nekter jeg å slå meg til ro med at det bare er snakk om syke mennesker og mennesker som lar seg lure av sin egen hjerne, for det er det litt for mye detaljrikdom og for mange mennesker involvert.
Jeg forstår ikke hvorfor det ikke går an å ha en tro (uavhengig om man er religiøs eller tror på ting uavhengig av religion) og samtidig ha tro på det vitenskapen gjør og finner ut... På meg virker det som om Sondre her sier enten eller... Jeg sier som Ole Brum :D "ja takk begge deler"
Jeg kaller meg ikke religiøs, men jeg har sett ting, og opplevd ting, som sier meg at det finnes mer her enn det mange ser, og at noen av oss har evnen/er åpen eller hva du vil kalle det.
Jeg ser ting, men har aldri vært ute etter å tjene penger på det...
Forresten Sondre. Du burde sjekke ut psykokinese, du som er så opptatt av å bruke hjernen!
Der snakker vi om å bruke den godt, og jeg gjør det selv, så jeg vet at det går.
Det kan sikkert finnes mange måter å bortforklare det på, og garantert mange sjarlataner som bruker det kommersielt, men jeg tror at hjernen kan utføre langt mer enn å gi oss rasjonalitet og logikk på et plan som føles konkret i vårt indre.
Dette er også snakk om å gjøre noe sterkt meditativt som gir deg full konsentrasjon, og bra kontroll på lang sikt.
Artig er det óg!
jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig å aksepere at noen tror og noen ikke. og ikke minst RESPEKTERE det den andre tror på! når man prøver å tvinge noen til å tro på det de selv tror på, er respekten borte.
Først av alt:
Det er naturligis ikke bare snakk om syke mennesker. Men det er endel syke mennesker også som ikke får hjelp fordi det er "normalt" å være gal. spissformulering En bekjent av meg ble like før sommeren lagt inn på psykiatrisk for første gang i sitt liv. Han hadde gradvis utviklet seg, og på slutten satt han og snakket med gud, i sosiale sammenkomster med andre tilstede. Han begynte egentlig med overdreven interesse for vitaminer og mineraler, kosthold, healing, vannårer, ønskekvister, utdrivelse av ånder og samtaler med gud. Han kunne kjenne hva som feilet folk bare ved å være på samme legekontor som de. Tilslutt reagerte familien. Det var vel når han begynte å snakke om å dra ned til midtøsten i ferien for å skape fred i verden. Det var godt han fikk hjelp. Dette var en meget syk mann. Og heldigvis går det bedre med han nå.
Men dette er kanskje grunnen til at jeg ønsker at folk skal være litt kritisk til egen aktivitet. For denne mannen jeg viser til i mitt eksempel syntes også det var spennende. Det var gøy. Han fikk oppmerksomhet og anerkjennelse av enkelte. Dette var de egentlige drivkreftene, slik jeg oppfatter det. Og disse drivkreftene kan få utløp på andre måter. På bedre måter. Vi må jo ta ansvar og forvalte vår fysiske og psykiske helse på en best mulig måte. Og dermed stemmer jeg for at vi skal være litt kritiske alle sammen. Være litt ydmyk til at vi mennesker av og til gjør feil. Og at vi av og til ikke vil innrømme det opplagte for oss selv. (ref. min karriere som røyker)
Det er normalt å være gal
en del av normalsnittet inneholder galskap.
Men jeg holder fast på det jeg sa om den andre fyren
dere er redd for å miste festet.
Er kritisk til folk som er sååååå selvsentrentiske..(eller hva det heter)
Og du får jo samme oppmerksomheten ved å være skeptisk..;O)
Blir mer og mer overbevist om at du og din medsammensvorne egentlig er megaredde... Dere er såå bastante at dere er redde
slik tenker jeg i allefall
Alle tror. Det er ikke mulig å eksistere som menneske uten en eller annen tro.
Jeg respekterer alle mennesker. Og alle menneskers rett til å tro på hva de vil.
Vi er på et diskusjonsfora. Vi diskuterer og utveksler meninger. Jeg forstår rett og slett ikke på hvilket grunnlag du mener at tvang er et virkemiddel i dette fora?
Men jeg er enig i at bruk av tvang er respektløst. :)
Jeg har nemlig lært at det er helt normalt å være redd. Så om jeg går langt ut på et stup så blir jeg redd. Om jeg kommer ut for farlige situasjoner så blir jeg redd. Jeg er til og med redd for å dø.
Dette er en funksjon i menneskekroppen som skal beskytte oss og gjøre oss i stand til å overleve. Helt greit for meg. Så ja, jeg er naturligvis redd innimellom. :)
Viktige ting du tar opp. Jeg kan ikke nok om slike sykdommer, men har erfart i min omgangskrets det samme du beskriver. Det jeg lurer litt på er om du mener at de ikke hadde gått så galt om det din bekjente formidlet av opplevelser bare var tiet ihjel av omgivelsene?
Ellers er det jo bare å si seg enig i prinsippet om å forvalte egen psykisk og fysisk helse på best mulig måte, og å være kritiske, alle sammen. tfordringa er vel at det ikke er opplagt at vi er enige om HVORDAN dette best skjer og kommer til uttrykk.
Noen sverger til regelmessig faste (ikke bare religiøse folk, men de som tror på en kroppslig renselse), andre høyfett, høykarbo, lavkalori etc, you name it. Noen tro på Gud, andre Jahve eller Allah, noen tror på seg selv, andre fornuften eller vitenskap. Og forbausende ofte tar vi utgangspunkt i egne referanserammer og erfaringer (og tro) når vi skal ta stilling til hva som er rett og galt, bra og mindre bra, også for andre enn oss selv, relativt uavhengig av deres ståsted og behov. Og dte blir feil, uansett intensjoner og utgangspunkt.
Jeg synes denne tråden er kjempespennende, all ære til Mofe som starta den!!!! - Sjøl om jeg ikke har prioritert å lese alle innlegg like nøye.
Bare for å avklare det med en gang: Jeg er slettest ikke for at noe som helst skal ties i hjel av omgivelsene. Tvert i mot. Jeg ønsker at vi skal spre korrekt informasjon så hurtig som mulig, slik at alle mennesker på denne planeten blir så opplyste som mulig. Fordi en slik opplysthet vil gi oss gevinst både på det personlige og kollektive plan. Og da snakker jeg om hele planeten. For det er opplagt, i alle fall i mine øyne, at planeten lider under mangel på opplysthet.
Men det er viktig å nyansere. For man kan naturligvis tro på en del ting uten at det er noe rart med det. Jeg er veldig positiv av natur, så dersom jeg ikke har en værmelding for morgendagen så velger jeg automatisk å tro at det blir fint vær. Selv om det ikke er grunnlag for det. Men dette er uskyldige greier. Det å tro at det er mye som ikke er oppdaget av mennesket er jo også helt greit. Jeg er jo også der. Og liv i verdensrommet. Men det er et stykke fra dette til å si at gud finnes, uten at menneskehetens mange forskere har kunnet danne seg et bilde av dette, etter å ha forsøkt i godt over 2000 år. Det finnes altså ikke fnugg av bevis. Likevel blir soldatene i USA velsignet i guds navn før de drar ut i krigen for å drepe andre mennesker. Forstå det den som kan.
Det jeg prøver å formidle er at uskyldig tro på uskyldige ting, hvor jeg velger og tro fordi jeg har en årsak til det, er ok. Jeg tror på bedre vær fordi jeg er optimist og vil dyrke de gode tanker og håp. Jeg tror på liv i verdensrommet fordi det etter min mening er sannsynlig. De fleste forskere er enige. Men dersom man har en tro, som man ikke kan spore tilbake til hvorfor man tror på det, da burde varsellampene blinke kraftig. Jeg tror på fjøsnissen fordi jeg har sett den. Og selv om ingen andre i hele verden har sett den. Og selv om psykologer for lengst har bekreftet at menneskesinnet kan produsere slike inntrykk helt av seg selv. Så velger jeg å stole på mine sanser. Uansett hva. Og jeg er ikke syk. Dere skjønner ikke noen ting. Det er jeg som har sannheten. Dere er kun ute etter å ta den fra meg. Jeg stoler ikke på dere. Det kan ikke være slik som dere hevder. Ikke mas. Jeg må jo få lov til å tro hva jeg vil. Gå vekk. La meg dyrke min nisse i fred. For det er så uendelig viktig for meg. Det er så viktig at jeg ikke vil gjøre noe som helst annet i livet mitt enn å fokusere på fjøsnissen min.
Hehe... Det har ikke klikket for meg altså. Jeg prøver bare å illustrere mitt poeng... :)
Det samme gjelder spøkelser, engler, ånder, nisser, nøkken, do-draugen, storken og spagetti-monsteret. Mor til en annen kompis av meg tror altså fullt og fast på fjøsnissen. Og uten at jeg skal stille noen diagnose, så er jeg rimelig sikker på at kvalifiserte leger meget vel kunne gjort det. Men det skjer ikke, fordi det er akseptert og godtatt at vi skal kunne tro på hva som helst uten at noen stiller seg spørsmålet om hvorvidt det er en sunn tro, eller om det er en tro som KAN være et utrykk for at det ikke står så bra til med vedkommendes helse.
Jeg har et søskenbarn som er sykepleier og som har jobbet på en psykiatrisk institusjon. Hun sa at dersom man definerte sykdom som en tilstand hvor ens tanker og handlinger gjør at det får en negativ konsekvens i forhold til egen livsutfoldelse, så ville 10% av norges befolkning kvalifisere til psykiatrisk behandling m/akutt innleggelse. Dette utsagnet kjenner jeg ikke bakgrunnen for. Så dere får ta det med en klype salt. Det kan tross alt være gammel overtro... ;-p Men om det er riktig, så forteller det i alle fall litt om forbedringspotensialet.
Ha en riktig fin dag alle sammen, hilsen Fjøsnissen! :)
Så bra da, at vi er enige om at ting ikke kan ties ihjel. Jeg tror nemlig at "trollene sprekker når de utsettes for sol", det være seg tabuer, følelser av skyld og skam, og, for den sakens skyld, nisser, troll og andre fantasifostre (ut fra min erfaringshistorie).
Eksempelet ditt om vær synes jeg er interessant fordi det igjen viser hvordan våre egne referanserammer begrenser vår oppfattelse av hva som er viktig og uviktig, farlig og ufarlig. Om fiskere på "yttersida" hadde det samme forholdet til vær og værsignaler som deg vil det i ytterste konsekvens kunne bli svært farlig for dem.
For meg er "Gud" et begrep som ikke er uproblematisk å bruke, siden det er så mange som gjør det på måter og sammenhenge rjeg ikke kan slutte meg til, som feks velsignelse av soldater på oppdrag. Jeg kaller det derfor "alt som er"- et uttrykk for skaperkraften, naturen og de kreftene jeg ofte opplever som jeg ikke forstår og har noe bilde av.
Jeg er enig i at en slik "dyrking" du beskrivver, enten det nå er fjøsnisser, engler eller "Gud" ikke er sunn. Jeg er bare åpen for at jeg har hjelpere jeg kaller engler. De hjelper meg ikke alltid, men på samme måte jeg ikke avskriver darlingen selv om jeg ikke føler meg elsket eller sett absolutt alltid, velger jeg også å ikke avskrive min tro på hjelperene mine/englene rundt meg. Jeg dyrker dem ikke heller, men er takknemlig for at de er der. Høres det teit ut? Kanskje, men det er ikke så farlig. Tro er jo nettopp ofte full visshet om det en ikke ser.
Når det gjelder tanker som får negative konsekvenser for dens enkeltes livsutforldelse tror jeg at det e rvi mennesker som er flinkest til å skape dette for hverandre gjennom kritikk, mistillit, rykter, mobbing etc, det komme ri liten grad av uforklarlige og/eller "overnaturlige" hendelser. Så forbedringspotenisalet må i så fall handle om at vi møter og forventer respekt av hverandre, ut fra de erfaringe rjeg har på området.
(Som sagt så er jeg snart på reisefot men kunne ikke unnlate å legge inn en kommentar til)
Først vil jeg si det er litt trist at ingen engang prøver å svare fornuftig på mine spørsmål og påstander. Dere angriper bare de setningene hvor jeg prøver å bruke litt sarkasme/humor (indikert med f.eks. :D og :)).
Det er ingen vits å spørre meg hvem jeg regner med jeg kanskje vil treffe i helvete, fordi jeg tror da selvsagt ikke på noe helvete. Da er det heller ikke noe vits å spinne videre på en slik tanke, annet enn at det skulle være litt morsomt.
Jeg har vært kristen i store deler av livet mitt og har nok lest bibelen mer enn en gang. Har også lest en god del om det åndlige og sett en god del TV programmet på emnet. For det går veldig mye av det for å si det slik...
Hvordan kan man påstå at 0% av alle de påståtte menneskene som virkelig har overnaturlige krefter IKKE er interessert i å tjene noen penger? Jeg mener å kunne påstå at teletjenester, TV-"prester", m.m. viser at det er mer enn nok lyst på penger her i verden.
Se her for hva jeg mener, dette er lettjente penger for en person som har overnaturlige krefter. Ikke en eneste person har kommet i nærheten av å kunne motta pengene. Jeg er interessert i å høre noen rasjonelle og fornuftige bortforklaringer på dette annet enn at de ikke er interessert i penger:
Til vår supermoderrator: Det at Einstein trodde på gud er en vandre historie på samme måte som at Darwin ble kristen på dødssenga og trakk tilbake alt han mente om evolusjon. Propeganda fra den ene til den andre enden.
Nå er ikke wikipedia den mest sikre kilden, men Einstein har skrevet: "My position concerning God is that of an agnostic. I am convinced that a vivid consciousness of the primary importance of moral principles for the betterment and ennoblement of life does not need the idea of a law-giver, especially a law-giver who works on the basis of reward and punishment."
Annet svar han skal ha skrevet: "It was, of course, a lie what you read about my religious convictions, a lie which is being systematically repeated. I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it."
Når det gjelder forståelse av den åndelige verden så er det ikke noe som er lett å begripe. Hvem skal man tro på og hva kan man stole på. Kristne mener at alle ånder som ikke er av gud er djevelens kraft. Bibelen sier at vi ikke skal tilbe engler.
Svein Magne Pedersen (fra hjembygda mi) mener nå hvertfall at Märtha søker demoniske krefter:
Vil også bare si at jeg er en veldig positiv og glad person. Ønsker alltid det beste for alle mennesker og bærer aldri nag mot noen. Hvis jeg kommer frem som en hoven person i mine meldinger, eller jeg viser for lite respekt for andres tro, så har det ingen verdi for diskusjonen å kommentere det. Hadde jeg virkelig vært en liten dritt, så hadde ingen skrevet svar. Ha en flott dag!
Haha. Noen er jo spik spenna gærne også. :) Jeg syns det er imponerende at noen kan tolke religioner så bokstavelig. Høres litt ut som et eventyr egentlig. Hvis det er snakk om denne formen for tro eller religion, så er jeg faktisk helt enig i at det er bedre å holde seg til rasjonalitet og hverdagslige gjøremål. Da gjelder det jo å skille de ekstreme fra gjennomsnittet. Jeg brenner allikevel ikke akkurat for å bevise at "de tar feil". De får gjøre som de vil. La det være en hobby. :)
Jeg sa forøvrig aldri at Einstein trodde på gud. Mange av hans sitater viser at han har et livssyn som beundrer en overordnet kraft/system, og samtidig er ydmyk overfor sin egen betydning. Dette vil jeg kalle å være religiøs. Andre legger kanskje noe annet i det ordet.
Nyere forskning (snappet opp fra magasinet Science) antyder også at alle partikler stammer fra en og samme partikkel/energifelt. Artikkelen var litt for teoretisk avansert for min del, men den praktiske betydningen var i alle fall at alt i universet er det samme. Dette stemmer godt overens med viktige prinsipp i flere av de store verdensreligionene (eller alle, litt ettersom hvordan de tolkes). Artikkelen bygger på anerkjent forskning innen teoretisk fysikk (altså ikke noe Stephen Hawking-tøys).
Du bør forresten ikke forvente at noen svarer seriøst på påstandene dine når du argumenterer på den måten du gjør, med flåsete og nedlatende kommentarer innimellom. Det er i alle fall veldig vanskelig å skille de seriøse utspillene fra alt det useriøse.
Ville bare trekke fram et eksempel på en kommentar som er veldig generalisert og fordomsfull. De mest konservative kristne vil kanskje se det på denne måten. Hvis dette er din typiske oppfattelse av religion, så skjønner jeg godt at du er imot det. De fleste har et livssyn som er litt mer åpent. Dette gjelder også de kristne (i alle fall de jeg kjenner). Sånn sett tror jeg du diskuterer på et helt annet plan enn resten av oss. Enten det, eller så er det jeg som er utafor her. :)
Hei igjen, og beklager at jeg feiler sånn, for jeg regner med det også gjelde rmeg siden du skriver "ingen". Jeg har faktisk forsøkt. Og du har rett i at jeg tar ut bruddstykke rav det du skriver, på samme måte som du ette rmitt syn tar ut bruddstykker av hva enkelte sier og forfekter i trossammenheng og gjør dem allmenngyldige på vegne av alle troende. Når jeg velger å gjøre det slik er det nok fordi jeg har erfart at det Søren Kierkegaard sier i et gruk er sant for min del:
"Den som kun tar spøk for spøk og alvor kun alvorligt, han har faktisk fattet begge deler dårlig".
Så, hvor er det jeg har feiltolket deg, så skal jeg forsøke å spørre bedre.
Er det noen av oss som har påstått at o%, altså ingen, vil tjene penger på evnene sine? Det må jeg ha oversett. Og, hva er det so gjør at du kan sette deg i en posisjon og kreve at de skal bevise evnene sine mot en pengepremie?? Det sliter jeg virkelig med. Jeg forlanger ingen bevis fra deg, for dine synspunkter og erfaringer.
Jeg svarer alle jeg har lyst å svare jeg, uavhengig om jeg tror eller synes de er en dritt, om jeg mener jeg har noe som er viktig å få sagt for egen del, så dette blir for lettvint for meg.
Jeg har ingen formening om hvordan du er. Hva jeg tenker når jeg leser innleggene dine har jeg satt ord på, men det behøver slett ikke å si npoe om deg, at jeg opplever noe av det du sie ri innleggene som arrogant. Det er sikkert folk som tenker det samme om meg, og de er velkommne til å si det. Tilbakemeldinger bringer mehg videre.
Nettopp. Dette skriver jeg gjerne under på! Og jeg vil også gjerne bidra til at vi kommer dit. Derfor synes jeg vi skal kunne forlange at det som det skrytes av i reklamen holder vann. Jeg vil ha en garanti for at rynkekremen virkelig gjør meg yngre. Dersom den ikke gjør det, så vil jeg ha pengene mine tilbake. Det skal ikke lønne seg å lure folk med opplagte løgner. Men for å bli i stand til å oppdage andres løgner må man ta livet av sine egne. Og DET kan være vanskelig.
Takk for din presisering. For du har naturligvis helt rett. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg alltid forsøker å ha en konsekvensanalyse i bunnen av alt jeg gjør. Dette betyr at jeg forsøker å forutse konsekvensen av å ta feil. I dette tilfellet, siden jeg ikke er en sjømann, og ei heller i et miljø hvor mitt liv er utsatt i forhold til været, så defaulter jeg til en positiv værprognose. Men jeg gjør det KUN fordi min vurdering konkluderer med at det er trygt.
Men det er ikke alle som søker å vurdere risikoen av det de gjør/tenker. Jeg personlig har opplevd at endel kristne jeg kjenner ikke har valgt å vurdere risikoen ved å tro. Fordi de er så blendet av at svaret skal være lik evig liv i sambadans med englene. Da brukes denne kraften (som noen kaller engler) til å lukke sinnet for muligheter. Man fokuserer så på målet, at man ikke ser noen som helst andre muligheter. Kun denne ene tingen, og så forsaker enkelte hele livet her på jorden. Fordi de skal få sin lønn i himmelen. Alt satses på ett kort. Som beklagelig vis ikke kan bevises på noen som helst måte. Dette kaller jeg kollektiv galskap.
Tro er full visshet. Ikke sant. Det er dette som er kjernen i problemet, slik jeg oppfatter det. Det er ok å si at jeg tror på fjøsnissen. Men det er i mine øyne ikke ok å si at fjøsnissen finnes. Det er ikke ok fordi vi mennesker ikke blindt kan stole på våre sanser. Ergo er det større sannsynlighet for at vi selv har funnet på dette, enn at det faktisk har skjedd. At menneskers sanser kan feile er mulig å reprodusere. Det kan testes og etterprøves. Men så vidt jeg vet er det samme ikke tilfelle med fjøsnissen. Og med mange av fjøsnissens like.
Jeg er naturligvis enig i dette. Men jeg tillater meg å tilføye et par ting. For det at mennesker er flinke til være slemme med hverandre, bunner etter min mening i at de ikke er tilstrekkelig kritiske med seg selv, og dermed er de etter min definisjon slemme mot seg selv. De lar kaktus vokse mellom ørene. Derfor videreføres dette til "vår neste", hvem det nå måtte være. Slik at neste generasjon kaktus kan vokse frem. Dette er ikke nødvendig, ei heller ønskelig.
Med ønske om en strålende dag med masse baconfett! :D
Svein Magne skal da vitterlig ha hjulpet og helbredet veldig mange mennesker. Hvem er du da som kan si at han er spik spenna gal? Hvordan kan du være så sikker på at han ikke har mer rett, i at disse åndene dere leker med kan være direkte farlige. For sist jeg sjekket, så er de 3 verdensreligionene som er basert på Abraham fortsatt i enorm overvekt. Tar alle disse folkene feil?
Svein Magne har også rett i å gjøre dette til en jobb og ikke bare en hobby. Hvis en person virkelig har evner utover det vanlige, så er det klart at disse menneskene burde få lov til å bruke sine evner til å tjene til livets opphold. Akkurat som jeg bruker mine evner til å utføre jobben jeg gjør.
Einstein var ikke religiøs så vennligst ikke svert hans navn og renommé som så utrolig mange religiøse mennesker prøver å gjøre gang på gang.
Religiøs i norsk ordbok sier at det har noe med religion å gjøre, eller å være dypt troende. Einstein var ikke dypt troende i noen gud eller skaper og heller ingen religion. Hvis en person antyder at man er agnostiker, så er man langt unna å være religiøs.
Hvis Einstein var religiøs, så er jeg også det. Jeg er utrolig ydmyk over min egen betydning når jeg ser meg omkring i verden og universet. Ydmyk over det lille jeg forstår av all kunnskapen vi nå har samlet, men også ydmyk for selv på bakgrunn av alt vi vet så er det enda mer vi ikke vet. Men det å være åpen og ydmyk for det ukjente, er ikke det samme som å tro på det overnaturlig eller personlige overbevisninger til enkeltepersoner.
Skal til slutt ærlig innrømme at jeg kan virke arrogant, flåsete og bastant på det jeg mener å tro er riktig. Min kone sier det til meg ganske ofte. Dette er bare å beklage og skulle ønske jeg kunne forbedret meg, men det er ikke alt vi mennesker klarer å endre uten å modifisere hjernen :).
BiB, skal igjen ærlig innrømme at det kan gå litt fort i denne tråden da det er mange og lange meldinger. Får ikke med meg alt og husker heller ikke alt man har skrevet. Du vet godt jeg ikke mener noe vondt mot noen, og hvis du har gjort ditt beste så bør du være fornøyd med det. Jeg er hvertfall fornøyd med deg :)
Angående 0% så er ikke dette noe dere trenger å påstå, jeg sier bare at det er 0% mennesker med ekte krefter som har prøvd seg forran Randi. For det er veldig mange mennesker som har prøvd seg men ikke klart å komme videre, noe som gjør meg skeptisk og som burde gjøre andre skeptiske.
Forstår at du ikke forlanger noen bevis av meg, for det burde da være unødvendig å motbevise noe som det ikke er jeg som påstår. Det blir aldri nok dokumentasjon, men jeg føler det er ganske mye bevis mot at det eksisterer en åndelig verden utenom den vi kjenner. Når det tilsynelatende skal være såpass mange mennesker med overnaturlige evner, da burde det ikke være vanskelig for meg å finne noen som kan overbevise meg om noe annet?
Jeg er kanskje for skeptisk til dette emnet, men jeg begynner å tro at andre kanskje ikke er nok skeptisk.
"Engler i sneen har sin egen sang
når natta er som svartest
synger de om soloppgang
jeg sto i skyggene i regn og vind
jeg var en fremmed til du åpnet deg og lot meg inn
jeg sto alene helt til du steg frem
jeg var en hjemløs men du gjorde til et hjem
du ga meg varme da alt var grått
englene i sneen har sin egen sang for folk som oss "
Jaggu, der traff du spikeren på hodet. :p Å føre denne diskusjonen videre blir som å stange hodet i veggen. Jeg velger glatt å overse de siste nedlatende kommentarene dine. Makan til arroganse, selvopptatthet, elitetenkning og uvitenhet er det lenge siden jeg har vært borti. Ha et fint liv!
Lurte på om jeg skulle investere mer tid i tråden, og fant ut at det ville jeg, fordi jeg tar meg selv på alvor.
Jeg har det utmerket og mener jeg har gjort en ok "jobb" i denne diskusjonen. Prøver å ta meg, deg og andre på alvor. Derfor må jeg spørre når du går så tydelig ut og etterlyser noe annet enn det du synes du får:
"Først vil jeg si det er litt trist at ingen engang prøver å svare fornuftig på mine spørsmål og påstander. Dere angriper bare de setningene hvor jeg prøver å bruke litt sarkasme/humor (indikert med f.eks. :D og :) )."
Og, siden jeg, tross min tro på engler ikke har tilgang til den berømte glasskula, vet jeg ikke om du mener noe vondt om noen, men jeg blir litt usikker når jeg leser så andre ting enn du gir uttrykk for å lese her, Derfor spør jeg. All den stund du er "fornøyd med meg" bør du kanskje nyansere uttalelsene dine litt? Alle og ingen er i samme kategori som alltid og aldri, og indikerer i min verden at man snakker i absolutter med liten plass til nyanser.
Og når det gjelder punktet om 0% skjønner jeg ikke hvordan du tenker om egen argumentasjon:
"Hvordan kan man påstå at 0% av alle de påståtte menneskene som virkelig har overnaturlige krefter IKKE er interessert i å tjene noen penger? Jeg mener å kunne påstå at teletjenester, TV-"prester", m.m. viser at det er mer enn nok lyst på penger her i verden. "
Først sier du indirekte at noen (man, "vi") påstår noe, for så å si at dette ikke er noe vi trenger å påstå...? Det er da vitterligen du som påstår at vi påstår, i det første innlegget jeg refererer til??
Jeg tror mye av det som "klabber til" denne diskusjoenen er at det å tro på engler og/eller andre overnaturlige eller uforklarlige fenomener blandes sammen med hvor vidt det er greit å tjene penger på det eller ei og hva som er ok å reklamere for og ikke.
Nei, det høres ikke teit ut. Og jeg forstår at vi er enig i mye. Men jeg sliter jo litt med denne hjelper/engle biten. For den forstår jeg ikke. Kanskje du er grei og forklarer dette for meg, om du vil da? Men det ser du naturligvis selv. Det jeg evt. ønsker svar på er hva du legger du i dette? Altså din definisjon på en hjelper/engel. Er det for eksempel en eller flere selvstendige karakter(er) uten fysisk kropp, men adskilt fra deg? Er det en psykologisk teknikk for å få din egen ubevisthet til å spille litt ekstra på lag med bevisstheten i deg? Er det en selvstendig karakter, som bor i deg, men som virker ut over ditt legeme? Spørsmålene er mange. Enlighten me please! :)
Jeg inviterer forøvrig alle til å stille meg spørsmål også, dersom det er noe som dere lurer på eller ønsker svar på. Jeg er åpen som en bok, også om sykdomshistorikken min. Så jeg svarer villig vekk dersom noen skulle driste seg frem med et spøsmål. Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at jeg forsvinner i morgen tidlig, og blir borte til søndag. Men kommer til å sjekke innom tråden etter det.
Kanskje du kan sette opp spørsåmålene og påstandene en gang til, uten argumentasjon, påstander om andres syn og holdninger, eksempler og ironi så vi lettere får øye på dem? (ikke ironi eller spydig ment)
En hjelper/engel er en kraft jeg egentlig ikke forstår, men av og til erfarer på en slik måte at jeg ikke slår meg til ro med at det er tilfeldigheter. Jeg tror det er uttrykk for energier som ikke inngår i pensum på noen skole og som det har vært tabubelagt å snakke om for mange, så vi mangler tildels språk om fenomenet. Også jeg sliter med det.
Jeg kaller kraften for "alt som er", et uttrykk på liv og skaperkraft. Jeg værer både positive, kreative og destruktive krefter rundt meg, det gjør vel de fleste av oss. Det er ikke alle de jeg vil kalle for "ikke-menneskelige" ("overnaturlige" eller uforklarlige), heller få . Det jeg kaller for engler er den kraften/hjelpen jeg noen ganger kjenner når jeg virkelig trenger det, men slett ikke alltid. Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men som jeg skrev i et anna innlegg: Jeg avskriver ikke darlingen selv om han ikke alltid er der for meg når jeg ønsker det og har behov for det.
Jeg tror englene/hjelperene kan "konkretisere" seg, enten ved at de tar en skikkelse, eller "låner" en annen sin og jobber gjennom dem, uten at "verten" med det blir en engel. Jeg har hørt spennende fortellinger om dette som langt overgår min erfaring fra en dame jeg stoler på ikke dikter dette opp for å gjøre seg interessant: Det er mange, mange år siden hun opplevde å bli forfulgt på gaten i en by i Europa av en som senere ble dømt for mange voldtekter og drap. Ut av intet, bokstavelig talt, materialiserte det seg en mann som tok henne under armen og sa: "La meg følge Dem hjem" (fritt etter hukommelsen det sitatet, men det var nokså likt). Da hun var vel hjemme og trygg forsvant skikkelsen i løse lufta igjen.
Det er mange som sier de kan se min hjelper, alle plasserer ham på samme sted og angir samme høyde. Hvorfor vet jeg ikke. Tok aura-foto forrige år (sikkert mange som fnyser av det, men det var spennende), og da var han avbildet dels ved siden av meg, dels "inni" meg, akkurat slik de andre hadde beskrevet. Ut fra det blir jo min hjelper en selvstendig karakter, adskilt med samtidig integrert i meg, men om han virker ut over mitt legeme....:confused: Sannelig om jeg vet. Er ikke helt sikker på om jeg forstår hva du spør om. Kanskje ett svar kan være at jeg ofte kan føle på meg at noen bestemt trenger at jeg tar kontakt? At jeg kan forsøke å overføre positiv energi til en som trenger det? (Flere forteller om mine varme hender og en opplevelse av elektrisitet selv om jeg ikke tar i dem- ps, mine mobiltelefoner har et kort liv, de lades tilsynelatende ofte ut i hendene mine, men er full-lada i det jeg legger dem på bordet igjen).
Altså, jeg tror engler/hjelpere er mange uttrykk for den samme kraften. Jeg tror i tillegg vi kan jobbe mentalt og lage oss våre egne guider. I coachinga (har coach) har jeg identifisert viktige personer for meg som jeg har tillagt noen verdier og perspektiver/innfallsvinkler ut fra erfaring eller forestilling. Når jeg står i valgsituasjoner og føler jeg står fast kan jeg hente dem frem og prøve ut deres perspektiv på situasjonen for å få andre innspill, men hva jeg velger å gjøre blir mitt valg og mitt ansvar. Dette er noe helt annet enn engler/hjelpere.
Tror dette er det jeg svarer nå, kanskje det kommer mer, og spør gjerne mer!! Vet jo ikke om dette bidro til Enlightment i det hele tatt.
Jehovas vitner sier at dette er djevelens verk...
[font=Comic Sans MS][/font]
F.eks dersom vi "ser" en person som er død, da er det djevelen som spiller oss et puss. Og velger vi da å tro på at denne personen er en "engelutgave" av seg selv, ja da tror vi på djevelen. For djevelene er slu, og lokker oss mennesker til seg på områder hvor vi er f.eks sårbare.
[font=Comic Sans MS][/font]
Dette begrunner JV med at vi kan ikke komme tilbake når vi er døde, for i bibelen står det at den som er død, vet slettes ingenting (noe slikt) Altså, når du er død, da er det ikke mere, da er du borte.
Jeg vil bare få sagt, dersom noen tror noe annet.
Jeg mener ikke noe godt om fanatisme i noen som helst grad. Og jeg tror at det for mange sterke skeptikere kan virke som at om man bare er litt åpen for at det kan finnes noe som kan kalles spøkelser eller noe i nabolaget, så er man sprøyte gal og eller fanatiker.
Jeg mener det ikke er tilfelle. Man kan være fanatisk i forhold til vitenskapen også.
Det jeg vil fram til, er at min interesse for det paranormale ikke går utover mine verdslige grep i livet. Jeg leviterer ikke rundt med en galsskule i hånda og snakker med ånder 24 7 for det om jeg er veldig interessert i fenomenene som det er snakket om her i tråden.
En annen ting. Jeg synes det skal trås forsiktig i forsøket på å tegne en akse mellom vitenskapens og det overnaturliges fakkelbærere.
Jeg er selv stort fan av vitenskapen!
Ja, og de er ikke alene om å mene det, eller som jeg har hørt fra andre at en ikke er vel bevart men psykisk syk når man hevder det jeg gjør. Til det JV sier tenker jeg at det står så mye rart i Bibelen vi avskriver i dag (bla påbudene om renselse knyttet til mens), at det for min del ikke spiller noen rolle om jeg også avskriver det du refererer til, jeg er jo et menneske som leser også de tekstene ut fra min forståelse av verden. Bibelens hovedbudskap er vel at Gud gav sin sønn for at hver den som tror skal få frelse og tilgivelse. Bibelen graderer ikke synder og er tydelig på at dommen overlates Gud, ikke mennesker (Romerbrevet).
Dette er spennende og vanskelige områder!! Oppvokst i nord-Troms er jeg godt vant med troen på krefter utenfor oss selv. Også i de karismatiske miljøene som jeg frekventerte i en periode er dette utbredt, i langt større grad vil jeg si, og det bliir for ekstremt for meg, særlig troen på besettele av demoner ved sykdom ol som jeg har sett innenfor herlighetsteologien jeg skrev oppgave om under utdanninga mi.
Hei Thorwald.
Jeg mente ikke å svare i tåka. Trodde at jeg var veldig klar...
Det jeg mener er at sansene mine har ikke vist seg å ta feil før eller i andre ting som fek at jeg ser syner eller andre ting som ikke er tilfelle. Jeg forstår ikke at du kan betvile dine sanser. Ser du eller hører ting som du i etertid vet at ikke fantes? Da ville jeg bedt om hjelp, men forklar meg hva du mener hvis jeg ikke sjønner hva du mener.(Sanser= hørsel, syn, følelser i huden, lukt, smak,)
For meg er det viktig å vite i mitt hjerte at jeg har rett, derfor vil jeg ikke la meg overtale eller overbevise av andre menneskers tale. Derfor ble det veldig viktig for meg å lese at Den Hellige Ånd er den som skal lede meg til den fulle sannhet og overbevisning. Noe han altså har gjort. Det vil si: ikke det at jeg vet alt ennå, men det jeg har trengt å vite har han vist meg. Det er fantastisk spennende å bli ledet av Den Hellige Ånd. Gud ønsker å utøse sin Ånd over alt kjød(=alle mennesker) Les kolosserne og Johannesevangelie. Be Talsmanen, Den Helllige Ånd om åpenbaring i ordet. Det er fantastisk hva som kan skje da. Spørr ham om englene fek. Lykke til. :)
Du har nok missa ille på hva jeg mener i det sitatet du bruker å "svarer" på. Jeg mener at religion er farlig, det er derfor det er viktig å basere sin overbevisning ut fra erfaring og ikke på hva andre sier. Spådommer er jeg veldig i mot fordi det skaper falske forhåninger hos folk eller frykt!
Nettopp det faktum at Buch velsigner sine soldater i det han sender dem i døden for å tjene penger til seg og sine venner, er et glimrende eksempel på at folk lar seg overbevise av mennesker som han men ikke av Gud selv. Dømmer ingen (untagen Buch som har tydlig vist for hele verden etter min mening at han rikelig meler sin egen kake) som drar til krigen i Irak. Skulle ønske folk hadde gjennomskuet fyren! kan til og med være kaldt av Gud til å dra til Irak, men ikke for å drepe.
Velger man å tro på vitenskapen så velger men å la andre trekke komklusjonene for seg og faktisk stole på andre menneskers dømmekraft framfor sine egne. Jeg ville ikke legge hele evigheten min i menneskers hender. Jeg stoler bare på meg selv.:)
Aaaah - George W. Bush ja, - sorry, den satt litt langt inne ! Koblet ikke Buch med Bush jeg ... Selv om det var feilstavet burde jeg jo ha skjønt det av sammenhengen :rodme:
Dette var gode ord å få. Det kostet litt mot å skrive innleggene:) De er jo tildels svært personlige, på et område der det er lett å trekke forhastede slutninger og tillegge hgverandre meninger og tro, og hvor fordommer og forestillinger lett fører til fordommer/før-dømming. Samtidig kjenner jeg at trangen til å sette spørsmålstegn ved enkelte påstander og innlegg ble påtrengende.
Flott. Og takk for svar. Jeg har lest gjennom meldingene og ser at det begynner å utkrystallisere seg. Men jeg sitter fremdeles med det inntrykket at dette hovedsakelig dekkes under psykologien. Jeg ser ikke hvor dette blir parapsykologi. Så der er jeg nå. Men jeg håper jo at jeg endrer oppfatning, og at jeg ikke stagnerer helt.
Jeg kommenterer litt nedover, så får du et innblikk i hva/hvordan jeg tenker om dine tanker. Håper det er ok?
Dette i hovedsak greit. Jeg har to spørsmål som avledes av dette. På hvilken måte erfares denne kraften (og hvordan kan du isolere den fra andre krefter)? Og hvorfor kan du ikke slå deg til ro med at det er tilfeldig?
I metaforisk forstand er dette ok. Men dersom du mener dette i en konkret kontekst blir jeg litt mer skeptisk. For det første fordi det ikke er påvist eller målt noen energi forbundet med engler/hjelpere men også fordi energi(er) ikke ville forklart fenomenene (dersom de eksisterte).
Dette betyr på ingen måte at jeg avfeier dette som vrøvl, men kun at jeg er svært skeptisk.
Dette er "GUD" for mange, og jeg tror jeg forstår hva du mener med det.
Jeg opplever resultatet av handlingene til mennesker, dyr og øvrig omgivelse. Jeg opplever storm, uvær, vennskap, kjærlighet, misunnelse, grådighet og redsel. Alle disse kreftene er naturlige. Og jeg opplever ikke noe annet. Med mindre jeg vil endre min fokus. Og oppsøke den slags. Og gjør jeg det, så får jeg naturligvis lønn for strevet. Da kan jeg se spøkelser på høylys dag. Men for meg er det opplagt at det er min egen skjøre psyke som spiller meg et puss.
Tror du nødvendigvis at hun trenger å være bevisst omstendighetene omkring historien? Kanskje hun liker å tro at det var slik. Men at hun innerst inne vet at det var bløff. Så fortrenges hele saken etter hvert som tiden går, også fremstår røverhistorien som sann? Jeg er i alle fall sånn. Har tatt meg selv i å lyge for meg selv flere ganger. Men det er kanskje bare meg?
Mennesker som "matrialiserer" seg og som siden forsvinner opp i røyk tror jeg mye mindre på enn observatører som havner på psykiatrisk. Så her er jeg ikke i tvil om hva jeg anser som mest sannsynlig. Selv om jeg naturligvis ikke avfeier det som sludder.
Jeg spør om din visdom. Og i min søken er det ikke alltid like lett å formulere rett spørsmål...
Strøm er lett å måle, så om du kan tappe et batteri så er det lett å få bekreftet. Varme hender kan også måles. Fest termometer og se hvor varme de er? At du kan overfør din energi over til noen annen forstår jeg ikke. Hvis ikke du mener at ditt positive humør smitter over på andre? Og alle mennesker kan av og til oppleve at en de tenker på ringer osv. Uten at det nødvendigvis er noe magisk med det.
Har ikke denne kraften et navn i psykologien også?
Hvordan kan du så skråsikkert fastslå at dette er noe annet enn teknikken med å tro på engler/hjelpere?
Jo, det gjorde det. Jeg måtte børste støv av mange nevroner for å komme i kontakt med mine egne meninger. Og det er alltid et bra utgangspunkt for en meningsutveksling. Så takk for åpenhjertig og godt svar, selv om jeg ikke verken forstår eller er enig i alt. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
_small.jpg)
