Legen min har sendt inn søknad om operasjon. Har BMI på over 40 så jeg har rett på dekket operasjon. Men blir ikke operert før tidligst våren 2012.
Nå prøver jeg på egenhånd å få til noe ..... det har ikke lykkes før, men jeg prøver med ketolysekuren nå. ¨Går sakte... En operasjon er jo ikke noe man har lyst til, skulle gjerne klare det selv ... men det er ikke så lett, og kan ikke leve resten av livet mitt fanget i en fettklump, hemmes på såååå mange områder, og har fått belastningssmerter i kroppen. Noe må gjøres. og klarer jeg det ikke selv, så må en operasjon til.
Ja, det er det jeg tenker også: man vil jo så gjerne gå ned kiloene selv. Tror det har med stoltheten å gjøre (for min del). Samtidig vil jeg ikke bruke alle mine år på å slanke meg med alle kurene som egentlig på sikt bare gjør det verre (men elsker lavkarbo, kan nesten ikke kalle det en kur, heller livsstil). Jeg ønsker noe fom FUNKER, leve som en normal person, handle klær uten å tenke på å "skjule her og kamuflere der". :o
-Det å ikke spise mye kan jeg godt akseptere -på livstid. Men å leve i et stort fettberg som hemmer meg på livstid, kan jeg ikke akseptere. Mengder med mat er ikke et must for å leve godt. Jeg tenker at hvis jeg KUN KAN spise litt, må jeg jo da nyte maten ekstra masse! ;)
Jeg har bestemt meg, legen får henvise meg nå. Jeg har kjent godt etter lenge. Vurdert for og i mot. Og landet på GBP. Jeg kommer også sikkert til å tenke; hvorfor har jeg ikke gjort dette før? :p
Dessuten spiser man mer enn man tror, jeg klarer fint feks. 2-3 pizzastykker eller 2 brødskiver osv. Spiser helt normale mengder for en slank person, egentlig. Det er ikke mulig å se på mine porsjoner at jeg er vektoperert, annet enn når jeg spiser ute å restaurant der porsjonene er ganske store, da tror ofte kelneren jeg ikke liker maten for det er så mye igjen. :o
Og du blir jo mett av mindre, og er du mett så er du mett. Jeg VIL jo ikke spise mer når jeg er sprekkmett, da vil jeg jo helst ikke mat mer mat på en uke, hehe. Jeg lider i hvert fall INGEN nød. :)
Lurt å bli henvist nå, siden ventetiden er på flere år. Man kan alltids ombestemme seg mens man venter.
Hmm... Jeg har aldri spist INNMARI mye (men sikkert for mye likevel, og feil), men håper at en evt. GBP likevel vil ha ønsket eff. :rolleyes:
Men jeg har et spm til: Hvordan går det med væskeinntaket når man har så liten mage? Greier man å drikke nok? Fordeler dere mye utover dagen? Er det lettere å bli dehydrert når man er GBP-operert pga liten magesekk? (Ble mange spm dette, men det dukker opp spm i hist og pist etterhvert nå som jeg har bestemt meg) :o
Er ikke operert selv, men forstår det sånn at vann/væske renner rett gjennom magesekken og til tykktarmen (er det ikke den som kommer etter?).
Så dehydrering skulle ikke være noe problem
Det blir sagt at væska renn gjennom ja. Og det er tynntarmen som kjem først :)
Men om ein bøtter innpå mykje vatn svært raskt, så kjennes det nok. Eg får vondt i magen eg, om eg tar ein halvliter på styrten. Så fort går det ikkje ut i tarmen.
Ja, det var egentlig det jeg tenkte på, at man ikke kan drikke så mye på en gang før man får vondt/ubehag. Vet at mesteparten av vannabsorbsjon foregår i colon, så om duodenum/ileum/jejunum sjaltes ut vil ikke det ha noe spesielt å si for absorbsjonen av vann. Kanskje jeg uttrykte meg feil.
Tenkte bare jeg skulle legge inn et innlegg fra et annet forum. Kanskje noen kan ha nytte av det:
Jeg har fått tak i verdens flotteste bok for meg akkurat nå som nyoperert, den er svensk og heter:
Etfter Gatric Bypass-operationen- Vägledning och recept för den första tiden, skrevet av leg.dietist Marie Odin
For det første så er boken lettlest, den beskriver hva kroppen vår trenger etter operasjonen, hvor mye trenger vi, hva trenger vi ,og er full av masse flotte bilder og maaaange herlige oppskrifter for flytende-, moset- og vanlig mat-perioden. Alle oppskrifter med kcalori og protein-innhold.
En fantastisk flott kokebok og oppslagsverk i denne famlende nye tiden, hvor man er litt usikker på alt....
Jeg bestilte boken på capris.no - boken koster kr 246,- og vi får fri frakt . Denne kommer jeg til å bruke mye !
Man klarer ikke å drikke så mye om gangen i starten, jeg fikk faktisk litt panikk de første ukene fordi jeg følte jeg var tørst hele tiden og aldri fikk slukket den skikkelig. Men etter noen uker/måneder går det seg til og man drikker helt normalt. Jeg har ingen problemet med å bælme nedpå noe som helst nå altså, jeg lever og spiser HELT normalt.
Det var fint!! :) Det er som sagt så mange tanker og spm om sånne "småting" som dukker opp når man er i vurderingsfasen. Uff, høres ikke godt ut å ikke få slukket tørsten...:o
:) ÅÅÅÅ!!! Må bare få dele dagens nyhet her! Har fortalt foreldrene mine om at jeg vurderer operasjon. De vet jo at jeg har slitt med vekta i årevis, og har VIRKELIG prøvd....
Pappa sier han vil sponse hele/deler av operasjon, privat når de selger det ene huset (de har to). :eek: Han skjønner at dette er noe jeg har tenkt nøye gjennom, og han sier at helse ikke kan settes en prislapp på...:o
Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal (av)reagere akkurat nå. Er jo både kjempeglad for å kunne gjennomføre operasjon tidligere enn 2-4 år, OG føle at man blir tatt på alvor av foreldrene sine. Jeg er jo 30 år, sånn sett... Men har jo ikke anledning til å ta opp lån til dette formålet. Så her har det vært snakk om å vente på offentlig, eller spare. Og det tar jo og en stund.
Blir vel ikke penger før sommer/høst -men det er jo ikke ille mtp ventetidene i det offentlige....
Gratulere så masse med valget du har tatt og så flott at at foreldrene dine vil og kan hjelpe deg :)
Selv er det 5 uker siden jeg opererte så om det er noe du lurer på og som du tror jeg kan hjelpe med så er det bare å spørre :)
Jeg har legetime i morgen (for noe annet), og jeg har veid for og imot om jeg skal ta opp dette med operasjon. Jeg har vært på konstant slanking siden jeg var 17 og er nå i en alder av 31 år ca 45 kilo tyngre enn den gang. Jeg vet fortsatt ikke om jeg skal tørre å spørre legen om dette, men med så lang ventetid som det er i det offentlige er det vel bare å hoppe i det ... :o
Så flotte foreldre du har, de har skjønt hva som er viktig for deg:)
Virkelig litt av en gave...
Og jeg skal til Aleris i morgen.....skal ta prøver og vurderes for operasjon:)
Er utrolig spent, det er en stor beslutnings om skal tas.
Men jeg tror den er verdt det.....
:) Oi! Blir spennende å følge deg! Fortell gjerne om operasjonen din og erfaringene da! Off/priv?
Prata med en kjenning av meg som tok op for 5 år siden, hun var seriøst stor. (Hun er fremdeles større enn meg selv om hun er operert). Hun har gått ned 60 kg og er fornøyd med det, tatt utgangspunktet i betraktning. :o Hun har egentlig angst for alt som heter operasjoner, men kan bare anbefale dette på det sterkeste siden dette gjorde så mye med hennes livskvalitet. Hun kjenner en del som har utført GBP, og INGEN har hatt hatt komplikasjoner. :)
Er jo skrekkeksemplene man hører om. Tenker at om jeg skulle få en eller annen komplikasjon post-op, så er dette komplikasjoner man stort sett kan gjøre noe med. Og det er jo de første dagene (når man er på sykehus) at det er flest komplikasjoner. Og farene er man jo obs på... Nei, jeg har ikke skrupler med dette.
Hehe.... Ja, jeg har fått "arven" i form av fett, og "arven" til å gjøre noe med det.... (Æsj... Det ble litt klisjèaktig altså...) :o
Hører gjerne din historie! Orket du ikke vente lenge i køa? Tok du opp lån? Sparte?? (Sorry, er bare så nysgjerrig på hvordan andre har gjort det... :o)
Jeg har ikke stått i noen kø, jeg har BMI på 35 og fyller ikke kriteriene for en operasjon dekket av det offentlige. Derfor må jeg betale dette selv.
Og jeg tenker litt sånn - at de fleste tar opp lån til en ny bil som i beste fall varer noen år, men jeg velger heller å ta opp lån til å gjøre noe med min egen helse som skal vare hele livet ut. Så sparepengene mine + litt lån vil dekke dette. Dyrt, ja - men sett i perspektiv, helt klart en lur investering når en først har bestemt seg.
Du kan lese i journalen min om du vil, jeg blogger også om livet generelt, men da må du legge meg til som venn/kontakt for jeg har lukket blogg :)
Journalen min ligger link til i signaturen, men send gjerne PM så skal jeg forklare og svare så godt jeg kan :)
Det er selvsagt fare for komplikasjoner, det er det med alle operasjoner, men tror grunnen til at mange retter pekepinnen på denne type operasjon er at man stort sett velger selv, at det ikke er en nødvendighet å gjennomføre den, selv om det for mange nettopp er nødvendig om de ønsker å bli så gamle som mulig.
Uthevet setning: Det tror jeg faktisk du har mye rett i! :rolleyes:
Ingen prøver å overtale deg til IKKE utføre en operasjon etter en alvorlig bilulykke, liksom. -Hvis ikke dør du....
Men å ta en selvvalgt operasjon -ja da er risikoen så mye større...:D
Høhø... For du er jo "frisk" i utgangspunktet. Da hører du ikke noen prate om RISIKOEN for å dø pga overvekta. Og hvis du hører noen nevne det, så må du jo gå ned i vekt -på egen hånd. Men operasjon -fy og fy! ;)
Fy oss for å ha blitt så stor, og fy oss som ikke greier å gå ned i vekt selv, og fy oss for at vi i det hele tatt vurderer operasjon for å gå ned i vekt..... Sukk. :p
Er visst i det sarkastiske-skråblikk-hjørnet i dag :D
Er helt sant som du sier, mange ser på det som ett svakhetstegn at man ikke går ned av seg selv, men som legene på Aleris fortalte så er det rundt 5 % av de som sliter med alvorlig overvekt som klarer å gå ned og bli der uten operasjon, dette kan selvsagt være ett salgstriks, men jeg tror det er mye sant i det.
Har man alvorlig overvekt så er det veldig vanskelig å holde seg nede.
Jeg mener at operasjon er absolutt siste utvei, jeg har prøvd det meste og var lenge imot operasjon fordi dette skulle jeg da klare selv, men med ørten kg som skal bort så skjønner jeg at det ikke ville gå. Og jeg ønsker virkelig ikke å slanke meg resten av livet, det sluker hele meg og jeg orker det rett og slett ikke.
Jeg er veldig fornøyd med valget jeg har tatt og føler for første gang i mitt liv at dette kan jeg virkelig klare uten at jeg må nekte meg selv noe som helst. Jeg har bare ikke lyst på noe så det passer perfekt :)
Jeg har blitt henvist til overvektssenteret ved Aker Sykehus. Jeg leser her at det er opptil 5 års ventetid på operasjon der, så da har jeg i hvert fall god nok tid til å gjøre noe med det sjøl (som om jeg ikke har prøvd på det tidligere :rolleyes:).
Akkurat der er jeg også nå. Jeg har vært på slankern i 14 år, og det har bare gitt meg 45 kilo ekstra på kroppen. Nå som jeg har en sønn å ta vare på blir det enda mer viktig for meg å komme meg ned i en sunn vekt. Glukosebelastningen i dag viste i tillegg at jeg er akkurat på grensen til Diabetes-2, så nå begynner det virkelig å gå på helsa løs å drasse rundt på alle disse kiloene.
Skjønner deg veldig godt Cyan, det er ikke snakk om forfengelighet, at man vil se ut som en modell, men man vil gjerne beholde helsa si slik at man kan leve ett langt og friskt liv, spesielt når man har familie å ta seg av :klem:
På Aleris, jeg gjør det privat og betaler dermed slev.
Har spart til dette en god stund nå :)
Jeg har heller ikke høy nok BMI eller er syk nok til å bli vurdert i det offentlige.
Takk, Anne - kjenner jeg både trenger det og blir glad for det :klem:
Jeg fikk tilbud om gastric bypass av sykehuset, men takket nei. Altfor mange ting de ikke vet om ettervirkningene etter en slik opprasjon type 10-20-30 år etter. Jeg begynte på lavkarbo for 2 mnd siden og har gått ned 20 kg, er megafornøyd, og har aldri hatt det så godt som nå. Masse mer energi til turer osv.
Mer folk i opprasjonskøen burde prøve lavkarbo før de legger seg under kniven.... :)
Når man ha slanket seg i mange år og endt opp med å bare bli større enn noen gang, er det alt for enkelt å si at man bare kan prøve lavkarbo.
De fleste store mennesker er rågode på å slanke seg. De kan gå ned 20- 30- 40 kg, igjen og igjen!
Det er ikke det å gå ned i vekt som er problemet, det er å holde vekten!:p
Og uten en operasjon er det nok mange som ikke hadde vært i livet om 10- 20- 30 år!:eek:
gratulerer deg med flott vektap..jeg har gått ned like mye ,,veldig mange ganger .å opp like mange ganger ,så totalt har jeg gått ned i mitt liv sånn omtrent 200 kilo,, åjeg har prøvd all verdens slankekurer deriblant også ketolyse , lavkarbo ,,høykarbo ,pulver ,osv
å jeg tør å skrive under på at det har de aller fleste som velger oprasjon også prøvd ,
å som kitt sier, vi klarer ikke å bli der når vi har gått ned i vekt
derfor velger vi oprasjon får å få et bedre liv ,
hva grunnen er til at vi ikke klarer det,vel jeg vet ikke
men jeg håper for din skyld at du er en av de 5% som klarer å beholde din nye vekt,,syns det er flott av de som klarer å beholde sin nye vekt ,
som sagt vi har alle vært der som du er nå
så kom ikke her å si at vi ikke har prøvd ,,jeg har prøvd i snart 50 år
unnskyld om jeg ble litt krass ,men du provoserte meg å mange andre nå
Fint hvis lavkarbo fungerer, og man greier å holde seg til den livsstilen -og holder vekta etter markant vekttap. Jeg har også prøvd lavkarbo uten spes eff. Forøvrig holder jeg på enda, fordi jeg trives med lavkarbo! Men ifht vekt ser det ut som det er GBP som er siste utvei for å kunne beholde helsa. Og ikke tro at de som vurderer GBP ikke har prøvd "alt" eller gått mange runder med seg selv før de tar en så drastisk beslutning. Jeg (og flere her inne som skal ta GBP) er sykepleiere og kjenner til risikoen. Men jeg vet også risikoen av å være overvektig. Slik sett et enkelt valg in the bitter end....
Du får det til å høres ut som om vi ikke har prøvd, jeg har prøvd, virkelig prøvd. I likhet med de fleste andre. Det er nok ytterst få som velger operasjon som førstevalg, det er absolutt siste løsning for de aller fleste. Og på Aleris i Oslo har de kunnskap ganske langt bak i tid, men som Kitt sier, så er det ikke sikkert vi hadde vært i livet om 10-40 år uten operasjon.
Så ja, jeg ble også provosert over innlegget ditt, ikke kom og fortell oss at vi har gitt opp eller ikke prøvd for det aner du absolutt ingenting om. Tror du virkelig jeg har betalt 138 000 kr fordi jeg liker å bruke penger og ikke prøve på andre måter?
Haha, som om jeg ikke har prøvd....
Lavkarbo er fantastisk på mange måter, men det fikk meg ikke ned i vekt.
Nå er jeg 9 uker post.op i morgen, og det fungerer!
Denne operasjonen har nok redda livet mitt, jeg hadde ikke klart det uten denne operasjonen.. Nå har jeg hvertfall en sjanse til å leve til jeg er 30...
Hvis noen har spørsmål ang operasjon så er det jo bare å sende en mail til meg :)
Så flink du har vært, Sesti! Gratulerer med flott vektnedgang!
Ja, for ingen må tro at dette kommer av seg selv - det er fremdeles du som gjør jobben.
Operasjonen er kun et verktøy og slett ingen enkel løsning som mange synes å tro.
Har du en journal eller annet så jeg kan lese om din vei?
Ha en fin søndag alle sammen, været er fantastisk :klem:
En ting som er viktig å huske på er at kroppen prioriterer å fikse diverse sykdommer før den går på vekttapet. Så om dere føler at vektnedgangen uteblir har lavkarbo likevel gjort en masse i kroppen som dere ikke vet om. Kanskje det like mye er den tiden med livsstilsendring som redder livet deres. Overvekt er jo ikke lenger forbundet med dødelighetsrisiko lenger i den grad det var før, så lenge man er noenlunde frisk. :o
Helt enig, Carisma! Jeg kommer aldri til å slutte med lavkarbo.
Er kvitt mange "vonter" og ikke minst fått stabilisert en del hormoner :)
Det er så mange fordeler med dette kostholdet, og som jeg har sagt før - dette er en livsstil endring for meg og skal vare livet ut.
Men det ene utelukker ikke det andre, og jeg trenger hjelp til vektnedgangen.
Startet på ketolysekuren for 3 år siden og har gått på strikt Skaldeman nå - lenge - uten at det virker for meg på dette område.
Dessverre :( Har faktisk lagt på meg.....og blodtrykket øker og nærmer meg faretruende diabetes 2. Så nok er nok for meg, og dette er mitt veloverveide valg :)
Og det er vel sakens kjerne, at vi som velger å gå så drastisk til verks faktisk har veid frem og tilbake leeeeenge, før valget tas. Ikke bare det, man kan ikke bestille GBP som en time hos frisøren, det er en lege som til syvende og sist bestemmer om dette er noe for deg, enten man venter på offentlig operasjon eller gjør det privat!
Jeg føler nå at jeg faktisk ventet alt for lenge med å bestemme meg. Ikke fordi jeg nødvendigvis er så utålmodig, men fordi min diabetes nå er ute av kontroll og vekten fortsetter oppover uansett hva jeg gjør!
Og da jeg endelig hadde tatt avgjørelsen, ble jeg møtt av en lege som mener overvekt er det verste et menneske kan utsette seg for og som i tillegg er motstander av GBP ol. Måtte bytte lege for å bli henvist. Så jeg sier som Lillemor: Dette valget er svært veloverveid!
Jeg er også slankeoperert i april 2005, og gikk ned 48 kg, har siden lagt på meg nesten alt. Og har nå etter 13 mnd. på lavkarbo tatt av ca 24 kg. Skulle ønsket jeg viste om lavkarbo før operasjonen. Hadde aldri tatt den operasjonen i dag, selv om jeg ikke har hatt komplikasjoner av noe slag.
Jeg MÅ bare spørre: hvordan klarte du å legge på deg så masse med en bitteliten mage? Og på såpass kort tid?
Ikke meningen å være frekk eller noe sånt, men jeg står jo på venteliste og ønsker dette så strekt, men i bakhodet mitt spøker akkurat dette. Tenk om dette blir nok en nedtur!?!?!?!?:eek:
Hadde en GBP operasjon, og det å legge på seg er veldig lett, du bare øker matmengden gradvis, og vips så spiser man akkurat som før, og legger på seg. Tok av alle kiloene i løpet av et år, og har brukt 5 år på å legge på meg igjen.
Høh... Merkelig. Skjønner det at man etter hvert kan spise mer, men iom at deler av tarmen er sjaltet bort blir det jo en malabsorbsjon også -slik at ikke alle næringsstoffene blir sugd opp.
Synd du er en av de som har opplevd å ha gått opp igjen -av det jeg har lest, greier de fleste å holde vekten etter GBP. -Men bra du har effekt av ketolysekuren da. Jeg skulle ønske jeg hadde mer effekt av den enn det jeg har hatt, da har jeg ikke vurdert GBP. :rolleyes:
Uansett greit å vite, slik at man er påpasselig etter en GBP og ikke tror at "alt går av seg selv". Slik sett et fint innspill jeg setter pris på.
har ei venninne som tok gbp, fors 6,,,7 år siden
å hun kan enda ikke spise mye ,, halvt knekkebrød av gangen
halv potet en kjøttkake
men hun spiser alt for lite for tiden ,men vekta er stabil , gått opp et parr kilo mulig..
men saå en annen bekjent,han gikk ned kanske mye ,,han er på vei opp igjen ,men selfølgelig ,matinntaket hans består mye av sjokolade ,pølser ,hamburger , brus ,å det er vel fordi han har stor tilgang til denne type mat da han driver en kiosk,,å er der mye
å jeg tok en gb for snart 30 år siden ,joda jeg la på meg 20 kilo av de 32 jeg gikk ned ,, fordi ,jo sjokolade å usunne ting var lettere å fordøye ,sunne ting kastet jeg opp av ,
nå er jeg der at jeg igjen kan spise sunn mat grønnsaker kjøtt fisk å sånne ting,,å har fårstått at jeg reesten av livet må være bevist på hva jeg spiser å ikke minst mengden..
å som kirurgen på Aleris sa , jo du legger på deg om du smelter sjokolade å drikker det ofte
Ja det er vel også en del av forklaringen, tåler nesten ikke å spise noe med stivelse, får vondt i hele kroppen og vektnedgangen stopper med en gang, Regner egentlig med at jeg er insulinresistent, og at det er grunnen til vektoppgangen.
Ja det gikk ann ,,ble operert på offentligs regning i 1982 en gastric banding, (hadde da en bmi på 38 ,kan enda ikke fatte at jeg fikk det den gangen,var frisk som en fisk i tillegg), fjernet den for ca 7 ..8 år siden , fordi jeg kastet opp daglig å la på meg samtidig ,åden oprasjonen var også dramatisk, da mistet jeg milten å lå i respirator en stund ,å mistet mye blod ,men kom meg igjen ,men den gangen skjønte jeg nok ikke alvoret .men følte meg så svær å klomsete asosial , jeg har aldri angret på den op..jeg holdt vekten nogenlunde i over ti år den gangen fikk også en sønn 6 år etter op ,
har også to bukplastikker på det offentlig,,å skal også ta det den 3 gang ,fordi de ikke gjorde en skikklig jobb sisst ,men etter det jeg har vært igjennom nå så blir det nok ikke fler oprasjoner på meg ,tør jeg nok ikke ,så nå får jeg bli som jeg blir
Oki da skjønner jeg, binding er jo ikke det samme som en GBP. Binding kan jo fjernes, mens GBP er irreversibel.
Og ja du har virkelig hatt nok nå så håper absolutt at dette blir det siste :klem:
Litt forenklet sagt fra min side kanskje: men da spiser man igjen det som i utgangspunktet har gjort oss overvektige. :o
Av det jeg forstått fra mine GBP-bekjente må man også endre kosthold etter en GBP for at effekten skal være varig. Tenkte "hva i svarte" når jeg leste innlegget om å legge på seg etter en GBP... :D Men jeg var så ensporet at jeg tenkte ikke på at noen ikke legger om kostholdet etter en operajon. Det var liksom så selvfølgelig i mitt hode. :rolleyes:
Jeg tror faktisk flerttallet før eller senere går tilbake til å spise som før. Og det trenger ikke bety stappe innpå med junkfood. Menge tåler jo rett og slett ikke den mengden karbohydrater som anbefales av helserådgivere som sunn mat.
Kostholdet etter GBP er litt som Grete Rhode, magert og lite og ofte.
Med brød, melk og frukt. Og hvis man ikke tåler masse karbohydratrer nytter det ikke. Og dette er det jeg fikk fortalt at man skulle spise.
Nei, det er ingen problemer, Har gått på lavkarbo i over et år, men det var ihvertfall ikke sykehuset som opplyste om det. Deres kostholdsråd var lite, ofte og magert. Hadde jeg ikke kommet i kontakt med biopat, hadde jeg vel sikkert vært like tykk enda.
Etter som vi nå blir flere og flere på vektoperasjon.no som har gode erfaringer med lavkarbo, begynner folk der å få opp øynene. Det er linker til både Lena Beatrice og Lisbeths blogger blant annet!
Ja, jeg får sende en mail. Prøvde å registrere meg på nytt, men fikk beskjed om at mailen min allerede var i bruk. Prøvde å få ny aktiveringsmail, men jeg har glemt hvilket brukernavn jeg valgte (Det var tydeligvis ikke Cyan :rolleyes:). Ammetåke altså ...
Ja, slik jeg har forstått det er det anbefalt en "Grethe Roede" etter GBP, men så ser jeg jo at mange har god erfaring med lavkarbo -heldigvis! :D Passer meg utmerket!!! ;) Elsker lavkarbo!
Man kan fint leve lavkarbo etter en operasjon, man får beskjed om lite og ofte ja. Helst under en viss mengde fett pga ubehag og problemer man kan få. Men jeg fikk minst like mye info om å holde meg unna for masse karbs iallefall i form av sukker. Dette pga dumping som er svært ubehagelig.
Jeg spiser noe a la fedon, har ikke sjans til å komme opp i mye karbs om jeg vil engang fordi jeg har rett og slett ikke plass eller lyst til å spise.
Matlysta mi er helt borte, spesielt denne uka siden jeg er syk i tillegg.
Jeg har levd lavkarbo siden operasjonen pga dia2. Går helt greit..tåler fint masse fett også. Men når jeg får sukker og fett sammen så dumper jeg..like greit for da holder man seg unna :D
Har gått ned fra 120 kg til 85.4 siden operasjo. "Fattige" 4.4 kg igjen til bmi 25.
Angrer ikke ETT sekund. Hadde gjort det igjen! Livet er så mye lettere. Jeg trener og har masse energi.... :)
Klarer ikke logge meg inn der, har glemt brukernavnet mitt:o
Er så deprimert over igjen å ha gått opp de 30 kg jeg gikk ned ved hjelp av eurodietten.:hylgrine::hylgrine:
Vi er nok flere i den båten, opp og ned, opp og ned...... Nå står jeg på venteliste til GBP på Bærum og akter å gjennomføre det! Orker ikke mer opp og ned, opp og ned..... og OPP!:nedfor:
Hello!
Gastric bypass i utlandet er en veldig god mulighet. For eksempel i Litauen i klinikken www.nordbariatric.com fungerer her gastric kirurg som arbeider i Sverige også og drift kostnader som halvparten av prisen i Sverige, og enda mer enn en halv billigere enn i Norge.
Hadde min gbp for 6 år siden og gikk ned fra bmi 53 til bmi 25.
Må jobbe veldig for å holde vekta, legger sykt lett på meg selv om jeg stort sett holder meg på den smale sti og er aktiv.
Har funnet ut at det beste for meg er å leve på moderat lavkarbo.
Høykarbo gir meg veldig sug i magen og gjør meg sulten, mens lavkarbomat gjør meg mett uten dette suget.
Lavkarbo med mye fett fungerte dårlig da jeg prøvde det. :)
Ok, men hva koster en slik operasjon alt inkludert på et privat sykehus/klinikk i Norge da? Regner med det statlige ikke tilbyr slikt uten årelange ventelister og fare for å dø av overvekten sin?
Ca 138 000,- med 5 års oppfølging på Aleris, så vidt jeg husker!
Jeg skal ta GBP i løpet av våren. Har 35 i BMi, diabetes2 med komplikasjoner og ødelagte knær (fra før overvekt) og har ventet siden oktober 2010. Ikke så ille, det. Man trenger faktisk litt id til å forberede seg til en så stor endring, mener jeg. Bærum sykehus har obligatorisk kurs som går over 8 ganger ca 6 måneder før operasjon. Bør være sånn alle steder i Norge, syns jeg. Nå er det så utrolig forskjellig fra det ene sykehuset til det andre!
Jepp, det er "gratis"! Som i offentlig helsevesen! På Bærum er det 5 års oppfølging og jeg er så heldig at det også er mitt lokalsykehus, så om det skulle bli noe, hører jeg til der og må ikke reise landet rundt for å finne en kirurg som kan noe om GBP!
Klart det er verdt å vente i 2 år på noe sånt. Som sagt syns jeg man bør bruke god tid på en slik avgjørelse og at det kan bli litt vel lettvindt for noen, ikke alle, å betale masse penger, opereres etter 10 dager og så skal man leve med det valget resten av livet!
Man må ha over 40 i BMI eller over 35 om man har komplikasjoner/sykdommer som kan relateres til fedme, feks dia2 eller alvorlig søvnapne.
Egentlig venter 2 år er ikke nødvendig hvis du velger å ha gastric bypass operasjon i utlandet. For eksempel kjenner jeg folk fra Sverige - en kvinne kunne ikke vente 2 år, fant hun ut at i Litauen der EIS en fantastisk kirurg - Almantas Maleckas www.nordbariatric.com/nb/Kirurg, som også jobber i Sverige , og prisen for kirurgi ved klinikken hans i Litauen var som halvparten av prisen hva som var i Sverige, så hun hadde kirurgi i Kaunas.
Mange som blir operert i utlandet, mange aktører på markedet, både seriøse og mindre seriøse!
Ikke har jeg de pengene og ikke ville jeg vært foruten forkurset, tryggheten og oppfølgingen jeg får her hjemme heller!
Er så heldig å bli operert på mitt lokalsykehus under 2 år etter at henvisning ble sendt. Klager overhodet ikke!:D
Hadde min operasjon på St. Olavs her i Trondheim jeg.
Hadde da en bmi på 53 og med det så kvalifiserte jeg til å få den dekket av staten.
Har altså ikke betalt en krone for det. :)
Ventetiden og oppfølging ja.
Nå er det jo over 6 år siden jeg hadde min gbp. Den gangen var gbp ganske så nytt her i Trondheim så min ventetid ble på 4 lange og vonde år.
Oppfølgingen kunne vært mye bedre,men har da vært på en og annen kontroll og ble så fulgt opp sporadisk på sykehuset i 3 år.
Har heldigvis en fastlege som tar seg godt av meg da :)
Tja du har vel betalt skatt til staten du også håper jeg. Jeg har mao vært med og fiansiert din operasjon sammen med ca 2 mill andre skattebetalere....så helt gratis er den vel ikke. :)
men må bare spørre. hvordan i huleste klarte du få bmi på 53 foruten å spise noe innihelvete mye mat?:)
Det er slett ikkje vanskeleg. Nokre (ti)år med feil mat drar deg ubønnhørleg oppover. Eg var på godt over 50 i bmi eg også, på det meste. Det var berre i enkelte kortare periodar m bivirkningar frå medikamentbruk at eg spiste innihelvete mykje mat. Dét utgjorde kanskje 5, toppen 10 kg av dei ca 70 eg hadde for mykje.
Jo, men bmi på 50 hørtes bare veldig mye ut, men bmi er jo heller ikke nødvendigvis et nøyaktig mål.
Men sett på program med GP og det er temmelig inngripende i resten av livet, så man skal ha prøvd temmelig mye annet før man gjør noe slikt. Men klart dette er et reelt alternativ for en som er i målgruppen.
det høres ut som du trenger å sette deg litt inn i hormforstyrrelser og hvordan insulin virker... Det er ikke mulig å spise seg opp i en slik BMI, det avgjøres av hvordan kroppen behandler næringsstoffene.
Obviously not. Det var derfor jeg lurte også, bmi på 50 er mye tenkte jeg, så noe annet enn ukontrollert spising må det jo forhåpentligvis være ja. kroppen trenger tydeligvis ikke så mye næring da og derfor gastric bypass også.
Men, GP fikser vel ikke problemet, men heller behandler symptomet kan man vel si da?
KITT: tidligere i tråden skrev du at du skulle få byetta til legen din...hvordan gikk det?? jeg har lest heeele tråden, vurderer operasjon og takker alle for fine innlegg :)
Hei! Fikk Byetta og satt musestille i en stol med megakvalme i 4 måneder uten at blodsukkeret eller vekten gikk ned av den grunn. Begynte med insulin og fikk Victoza som jeg tålte mye bedre i stede for Byetta, gikk ned noen kilo og har ikke lagt på meg igjen. Blodsukkeret er fortsatt litt høyt, men langtids greit og jeg skal til kirurgtime 10. april. Regner med operasjon i slutten av april/begynnelsen av mai! :D
Kjenner at jeg blir litt provosert av svaret ditt her. Mulig det ikke er ment provoserende, men kjenner at jeg blir det ja.
Uansett skattepenger så fikk jeg da dekket min gpb av staten som du, jeg og mange andre betaler skatt til.
Ja,hvordan kan man bli så feit at man får bmi på 53 tror du?
For det første så spiser man selvfølgelig feil og for mye mat, ingen tvil om det.
Ellers så er det noe som heter arv og miljø, kombinert med lavtstoffskifte osv.
Ellers så antar jeg du vet hvordan man blir feit siden du henger her inne på dette forumet :rolleyes:
Skal vi se, nå skal jeg oppsummere for deg hva jeg har prøvd av slanking, kurer og livssstil gjennom mine 46 år.
Ble operert som 40 åring og hadde da en bmi på 53, 162 kilo fordelt på mine 75 cm.
Ble satt på min første slankekur av min mor som 12 åring, skulle da få 25 kroner kiloen. Er ikke det fint å bli slanket av mora si når man er 12 år?
Hun syntes nemlig jeg var for feit og det var jo ikke pent, fikk jeg høre.
Min neste kur begynte jeg på selv som 15 åring.
Gikk da på noe ala Atkins, og gikk ned 17 kilo.
Fikk så barn etterhvert og gikk opp 30 kilo under første svangerskap og 29 under det neste.
Ble jo så klart sittende igjen med masse overvekt.
Har gått på X antall Grete Roedekurs, X antall Librakurs. Jeg har hatt kjevelås flere ganger, jeg har gått på Nutrilett, jeg har gått på Cambrigde, jeg har gått på Eurodiet, jeg har gått på Atkins.
Har prøvd utallige kurer og livsstiler og under alt jeg har prøvd så har jeg gått ned fra noen få kilo til over 40 kilo med kjevelås og faktisk over 40 kilo med Atkins, og jeg gikk også ned 29 kilo med Cambrigde.
Må ikke glemme disse basjetablettene jeg gikk på Cenixal eller hva de nå het. Reductil var jeg også en liten tur innom ja.
Som du sikkert forstår så har jeg prøvd masse opp gjennom årene, har ikke bare sittet på ræva mi og spist noe så inni helvitte mye mat, eller feil mat for den del.
Vært litt av og på dette her, på kur, av kur, på kur, av kur. Jojo-slanker kalles det.
Greia er at man med tiden kan spise ganske så mye mat når man blir bare større og større og da er det ikke så lett å slanke seg heller for man blir jo gående å være så innmari sulten.
Redningen min ble da gbp. Altså mindre magesekk og kortere tarm.
Har i dag en bmi på 27/28 og prøver å gå ned noen få kilo.
Legger sykt lett på meg til tross for min gbp og må hele tiden være kjempestreng med hva jeg spiser og hvor mye.
Jeg henger her på forumet for å lære om lavkarbo kosthold jeg, ikke fordi jeg er overvektig ;)
har ikke så stor tro på at overvekt er arvelig, da skulle ca hele familien min vært overvektige pr idag.
Miljø, ja, jo har nok mer tro på det. Ser at en del overvektige barn, ungdom har overvektige foreldre også, men ikke en fast regel det nei. Men det er jo diskutert mye om de egentlige årsakene til overvekt her på forumet også, mat er ikke årsaken, men middelet.
Lavt stoffskifte; helt klart, uten riktig medisinering gir det en viss overvektighet. 3 stk i min nære familie har hypthyreose og gikk fra å være spiltynn til en bmi rundt 30 ila en sommer. Desto viktigere ble det for de å spise riktig og kontrollert.
For de som har prøvd absolutt alt er GBP en kanskje fornuftig løsning, men det fjerner allikevel ikke årsaken til overvekten, men hindrer kanskje at årsaken får så store konsekvenser. Either way så blir resultatet bra for de som har fått det.
Tja, jeg ble satt på slankekur av lege og helsesøster allerede på barneskolen (måtte levere skjema over hva jeg spiste osv. I ettertid ser jeg på bilder at neg var ikke engang særlig overvektig, men hadde veldig kraftig beinbygning). så å kalle det barnemishandling er ganske drøyt, dette var vel måten å gjøre det på før.
Samme her. Ble forsøkt slanket av legen da jeg var ca tolv. Streng diett (helt latterlig lite og mager mat), rapportering av alt inntak, veiing og måling to ganger i uka. Det er noe av det mest krenkende jeg har vært med på.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
