Anne sa for 15år siden:

En annen ting er vel at det er ønskelig at du kommer OPP i ett visst antall kalorier (1000-1500)og ikke ned. Har skjønt det som om mange sliter med å få i seg nok de første ukene?

Iset sa for 15år siden:

Ja de første ukene er man jo (hvert fall på Aleris) kun på flytende føde, så noen uker med kun most mat, så det er klart man er i et voldsomt underskudd da. Etter 5 uker begynner man med normal mat igjen og da klarer man veldig lite. Men etter noen måneder normaliseres det. Nå spiser jeg i hvert fall like mye som de fleste andre, normalt småspiste mennesker. Feks. 2 pizzastykker, 1-2 brødskiver avhengig av type/mengde pålegg, liten (men ganske vanlig?) porsjon middag osv.

Carisma sa for 15år siden:

Det er jeg ikke sikker på. Jeg vet om hvertfall et par stykker som ble dypt sjokkerte og ikke så lite fornærmet da legen ga de beskjed om å gå ned i vekt før de kunne få operasjon. Noen ser nok på operasjon som en quick fix med særdeles lav egeninnsats....

miss mia sa for 15år siden:

jeg har flere nære venner som har tatt gbp..
her er mine erfaringer og deres fortellinger:
det er veeldig mange som blir inntollerange til en eller flere mattyper.
noen kan ikke spise melkeprodukter,andre kornprodukter eller sukker.
dette gjelder selv mange år etter.
noen kan ikke lenger drikke ting med kullsyre osv.
jeg spiser middag med to av dem (di er en del av vennegjengen) ca 1 gang i uka.
det er skjelden eller alldrig att di spiser ett måltid uten å bli dårlig.
dårlig = må legge seg ned, MÅ sove,blir kvalm,svettetokter,fryser ol.
jeg tror di er grunnen til att jeg nå for første gang klarer å legge om kostholdet....
jeg ser ikke lenger på gbp som en utvei.
den kansje viktigste grunnen til att jeg ikke lenger ser på opperasjon som en løsning er att jeg ikke tror det funker.
joda,man raser ned i vekt....
MEN det sies att opperasjonen bare "virker" i 1 år.
gastrisk bypass er en måte å TVINGE inn ett riktig kosthold.
når man blir dårlig lærer mann seg å spise ofte,lite og riktig for å unngå å bli dårlig.
det gjellder tydelighvis ikke flere av di jeg kjenner.
jeg tror ikke man spiser seg såå stor fordi man er så veldig sulten.
jeg tror det finnes helt andre grunner..men hva?
jeg kjenner (rimelig godt)totalt 6 stk som har tatt gpb,eller sleave.
2 av dem har lagt på seg igjenn(snakker da ikke om noen få kilo)
1 kjemper veldig for å holde vekta (2 timer tur hver dag)
1 har stoppet opp,han har gått ned ca halvparten.
2 er forholdshvis "Nye" altså under ett år siden opperasjon.
det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.
det er derfor fult mulig å spise seg opp til dær man var, og i tillegg sitte igjenn med alle bivirkningene.
slankeopperasjon er ikke like enkelt som mange tror.
jeg vet jo om tillfeller hvor alt er bare fryd og gammen,men jeg basserer mine meninger ut ifra folkene jeg kjenner godt.
dette fordi jeg hører att di forteller andre att alt er bare bra.
noe jeg vet ikke stemmer,bla fordi di forteller meg att det ikke er så bra,og fordi jeg ofte spiser med flere av dem.
jeg vet mange sier att du kan alldrig spise ett ordentelig måltid igjenn.
dette er bare tull!!!! og grunnen til min bekymmring....
alle spiser di hva di vill, og betaler en pris for det..........

Kanutten sa for 15år siden:

Det du sier stemmer overhodet ikke på dem jeg kjenner som er operert. Det er snakk om å spise seg ikkesulten. Ikke stappe i seg som tidligere. Tre av mine nærmeste er gbpoperert og de har alle fortalt at det største hinderet er å stoppe i tide. Hoden og smaksløkene vil gjerne ha mer, men de har måttet lære seg å lytte etter hva kroppen sier.

De spiser alle den maten de vil, men har gått over til barneporsjoner. Spise sakte og kjenn når du er mett, det var råda mine fikk, og de er slanke den dag i dag, seks år etter.

Kanutten sa for 15år siden:

Da en av mine skulle opereres måtte han gå ned i vekt, ene og alene fordi at kirurgene skulle få større plass å områ seg på når de skulle operere.. Og da ble det en kikhullsoperasjon. Tre fine hull på magen..

Og alle de jeg kjenner til gikk i en måned på Alfa Nutrin kosterstatning i en måned før operasjon. Og gikk mye ned i vekt. Dette vet jeg fordi jeg var solidariske med dem rett før de skulle opereres og gikk sammen med dem på alfa nutrin hele jula. :p

Iset sa for 15år siden:

Klart det finnes "ånnasser" i alle leire, alle kan ikke være like oppegående, vektopererte eller ei. Men jeg VET at de aller fleste vektopererte har prøvd å slanke seg mange ganger før, og mange har klart det og gått ned både 50 og 100 kg på egenhånd, før de etter noen år er like store igjen og må ty til operasjon. Man bør selvsagt lese seg opp på en operasjon før man tar det skrittet, selv leste jeg alt jeg kom over av både negativt og positivt før jeg tok valget. Sånt ser jeg på som en selvfølge, desverre gjør jo ikke alle det.

Samme her. Nå er jeg vektoperert for 3,5 år siden og har så langt ikke hatt nevneverdige plager overhodet. Jeg kan spise det jeg vil og har kunnet det hele tiden, jeg er svært glad i mat men har enorm hjelp i den lille magesekk-størrelsen. Magesekken kan faktisk ikke utvide seg så man mister aldri effekt av operasjonen, det er bare tull. Tarmene tar opp mer næring etterhvert ja, men man har livslang effekt i liten magesekk.

Min beste venninne er operert, min svigermor er også det, jeg er operert selv og jeg har i hvert fall et dusin andre venner og kjente som er operert (fordi jeg har endel kontakt med de jeg ble operert sammen med, bla), og alle har det som meg. Ingen har plager av noen sort, bortsett fra det at de ikke kan stappe innpå som før, men heldigvis for det - hadde man kunnet det hadde man jo ikke akkurat hatt noen effekt av en slik operasjon.

Jeg synes ikke man skal bagatellisere en slik operasjon, men jeg synes det motsatte er like dumt, for denne operasjonen får mye pes av folk som ikke helt vet hva det dreier seg om, og det er dumt når den faktisk redder livet til så mange mennesker.

Iset sa for 15år siden:

Det er tull, magesekken kan faktisk ikke utvide seg. Tarmen kan lage et "reservoar" rett under magesekken, men selve magesekken kan ikke utvide seg. 95 % magesekk er kuttet bort, og de resterende små 5 prosentene er uten elastisitet.

Cherry sa for 15år siden:

Har en bekjent som ble vektoperert for noen år siden. Da var han nært opp til 200 kg. Nå skal det sies at han er nesten 2 meter høy også, så det utligner seg litt.

Han var kjempeflink, gikk ned det han skulle før operasjonen og trente og fulgte reglene til punkt og prikke. Så ble han operert og han raste jo selvsagt ned i vekt.

Til han var 65 kg.

2 meter høye mannen på 65 kg! :eek:. Han klarte liksom ikke å stoppe vektnedgangen og hadde jo for første gang i livet ett ANNET vektproblem, nemlig undervekt. Så da fikk han beskjed om å legge på seg. Det må jo være underlig for ett menneske som bestandig har fått beskjed om å slanke seg:rolleyes:. Han har greid å legge på seg litt nå da, veier 90 kg, men han ser fremdeles ut som han kunne trenge 10 kg til på kroppen.

Iset sa for 15år siden:

Det kan skje ja. Heldigvis sjelden (det vanligste er at man veier litt mer enn man ønsker), men det forekommer. Men er det DS eller GBP han har tatt? Ved en DS-operasjon tar man mye mer av tynntarmen slik at man har endel større sjanse for undervekt/næringsmangler enn ved en GBP. Og så hender det at sykehuset også tar litt vel mye av tarmen slik at man går mer ned i vekt enn man burde. Har hørt det har skjedd i det offentlige, sjelden i det private, men det forekommer ja. Det er alltid en risiko med det meste, man må vite hva man går til. Men jeg tipper han nok trives bedre med 10 kg undervekt enn da han veide 200 kg. Yikes, husker bare hvordan det var å veie 135. Aldri mer!

miss mia sa for 15år siden:

[INDENT]Opprinnelig lagt inn av miss mia, her.

det er viktig å huske att dersom man ikke følger kostholdet som hører til opperasjonen vil magesekken utvide seg mer og mer.

[/INDENT]Det er tull, magesekken kan faktisk ikke utvide seg. Tarmen kan lage et "reservoar" rett under magesekken, men selve magesekken kan ikke utvide seg. 95 % magesekk er kuttet bort, og de resterende små 5 prosentene er uten elastisitet.

kall det hva du vill....
han ene jeg kjenner, veide 210 kg.
han ble opperert i oktober i fjor, og spiser i dag di samme porsjonene som resten av mannfolka i gjengen.

Impulsiw sa for 15år siden:

Klart man må bruke verktøyet man har fått riktig. Hvis man går tilbake til gamle vaner (noe dine bekjente tydeligvis har gjort), som å dytte i seg potetgull, godteri og hele tiden spiser litt for mye vil jo effekten opphøre. Det er jo ganske tydelig at de spiser for mye når de får ubehag ved middagsbordet. Man er ikke operert i hodet.

Det å si at GBP ikke virker eller ikke er noen god løsning er å trekke det for langt. Man har jo selv ansvar for å ikke spise mer enn magen "tåler".

Iset sa for 15år siden:

Kall det hva du vil? Jeg synes det er viktig å komme med fakta når man uttaler seg, ikke basere sine egne synse-fakta på EN person man kjenner. Jeg nekter å tro at et GBP-operert menneske kan spise enorme matporsjoner, i så fall har tarmen hans utvidet seg så mye at sykehuset bør kobles inn, da er det noe galt (evt. spiser resten av mannfolka i gjengen museporsjoner). Ellers så er han DS-operert, og da er faktisk magesekken hans mye større enn hos GBP-opererte. Vet du hvilken operasjon han har tatt?
Og nei, magesekken kan ikke utvide seg, i hvert fall ikke særlig mye, og det er fakta.

miss mia sa for 15år siden:

jeg bassserer ikke mitt innlegg på en person , men på 6 forskjellige.
jeg skrev kall det hva du vill, fordi maten lagres og brytes ned i magesekken.
men tas opp i tarmen så hvidt jeg vet.
det er jo kaloriene som tas opp som teller...
att du(iset) ikke tror noe på att en som er opperert kan spise enorme posjoner spiller ingen rolle for meg.
jeg vet hva jeg ser, og det er nettopp grunnen til min bekymring.

og nei.jeg tror ikke gbp virker på alle..
fordi jeg ikke tror man spiser seg dobbelt stor som man burde vert fordi man er så veldig sulten.
jeg mener løsningen sitter i hodet.
mange spiser fordi di får en pause fra tanker og føleser akkurat når di spiser.
mange bruker mat på helt feil måte.
man bruker mat for å trøste seg...
for å belønne seg selv...
for å føle seg mindre ensom osv..osv..
mange er rett og slett avhengig av mat på en emosjonell måte.

det å tro att alle slutter å overspise fordi di blir dårlig syntes jeg er naivt.
det dreier seg rett og slett ikke om viljestyrke, da hadde ingen vert overvektig i utgangspunktet.

en anorektiker slutter ikke å sulte seg når hun/han VET att di skader seg selv.
mange av di som får beskjed om att di har fått en lungesykdom fortsetter å røyke, selvom di VET att det forverrer situasjonen.
mange narkomane har ett ønske om å slutte,men klarer det ikke..
en som drikker for mye kan love seg selv å slutte, men drikke neste dag. osv....
dette er eksempler på avhengighet, jeg tror ikke det er annerledes med mat,for mange.

jeg tror mange er avhengig av mat, det slutter man ikke med fordi man ikke lenger er sulten.

gbp funker sikkert på mange, men å se på det som en garanti...nei, det tror jeg ikke lenger på.

Vettel sa for 15år siden:

Magesekken er da temmelig elastisk. Men er ikke sånn at det går fra en dag til en annen at den utvider seg masse. Skrekk ekseplene er jo fra usa, når man tyller i seg 6 liter brus, 10 hamburgere, en kake, etc kalorier for en uke, så sier det seg selv at magesekken er noe større enn oss som blir stappmett av mye mindre mat.

no.wikipedia.org/wiki/Magesekk
"Hos mennesket har magesekken et volumet ca. 50 ml når den er tom, men den utvider seg til ca. 1,5 liter når man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til å romme hele 4 liter."

Iset sa for 15år siden:

Magesekken hos vanlige folk er svært elastisk. Jeg snakker om oss vektopererte. ;) Vi har kuttet bort 95 % av magesekken og den lille 5 % som er igjen er ikke særlig elastisk, om noe i det hele tatt.

Iset sa for 15år siden:

Miss Mia: jeg er enig i det du skriver der altså, dette er viktige problemstillinger som er svært aktuelle og som selvsagt bidrar til at både vektopererte og ikke-opererte ikke klarer å slanke seg eller holde vekten. Jeg har skrevet om det samme her inne mange ganger, da jeg synes det er frustrerende når folk kun sier det handler om viljestyrke, at man må ta seg sammen og slanke seg.

Men det er da "tvang" kommer inn i bildet. En vektoperert har særdeles reduserte sjanser for å legge på seg igjen i forhold til en ikke-operert, nemlig fordi en GBP har livsvarig effekt. Tarm-effekten avtar jo etter noen år, men ikke helt (ellers hadde vi ikke trengt å ta vitaminer og mineraler resten av livet, om opptaket normaliserte seg helt, men det må vi nettopp fordi vi ALLTID har redusert opptak), men magesekken vil alltid ha samme størrelse livet ut, kanskje med ørsmå marginer.

Dessuten er vi flere tidligere overspiserer her inne som er operert og har fått et bedre liv når det gjelder maten/tvangen. Både jeg og Albertine har slitt veldig med overspising (hun har skrevet åpent om det her inne derfor tar jeg sjansen på at det er greit å nevne det), men har det mye bedre etter operasjonen nettopp fordi SELVBILDET vårt er 1000 ganger bedre nå som slanke, og det fysiske er så bra i forhold til før. Tidligere spiste jeg/vi for mye fordi vi ikke likte oss selv, pga. at vi slet både fysisk og psykisk. Nå gjør vi ikke det lenger, vi spiser kanskje litt mye/feil til tider fordi vi er glade i mat, men det er ikke tvang over det lenger, ikke slik som før. Så på en måte BLIR man faktisk ofte "operert i hodet" nettopp fordi en vektnedgang er så utrolig bra for psyken. Men jeg vet jo at det ikke gjelder alle. Sånt må man tenke over før man blir operert. Hvis man ikke klarer å gå ned i vekt på egenhånd (og holde seg der, det er her det største problemet ligger), er det da bedre å forbli sykelig overvektig resten av (et forkortet og kanskje sykdomsfylt) livet, eller å ta en slik operasjon som i de aller fleste tilfeller redder livet og gir livskvalitet? For min del var valget enkelt, men man skal jo tenke over hva man gjør.

Vettel sa for 15år siden:

Jo, jeg skjønner jo at den er mindre elastisk enn hos oss andre. men faktum er jo at en del vektopererte ikke blir "tynn", eller først går ned i vekt, så opp igjen. Er da de her inne som har vært vektoperert for flere år siden og idag har meget høy BMI.
Aleris feks skriver jo om dette på sin hjemmeside også.
www.overvekt.net/index.php?id=1040
"Over 90% av de opererte vil etter 1-2 år gå ned minst 80% av sin overvekt (vekten over BMI 25)" (min utheving)
Står også at det er operasjon kombinert med livsstilendring. (og den siste biten har kanskje ikke den bekjente til miss mia fått med seg?)

ps. kan ikke noe om dette, bare leser her og der. ;) Og sikkert forskjell på de ulike metodene for vektop.
Bare spennende tema å lære om. :)

Iset sa for 15år siden:

Ja det er stoor forskjell på operasjoner. GBP har de beste utsiktene, mens feks. Sleeve eller Banding har de laveste forutsetningene for å holde vekten nede, spesielt Banding. Det er Banding ei her inne har tatt (for 20 år siden), hun er like stor igjen i dag, tror jeg. Men det er noe helt annet enn GBP altså.
Klart man kan legge på seg igjen etter en GBP også, man kan feks. drikke seg halvt ihjel på svært kaloririke drikker eller spise ting som tar liten plass i magen (is og sånt), og man kan småspise hele dagene. Men over det store og det hele så holder de fleste GBP-ere vekten livet ut. Tror tallet er på rundt 90-95 % mens det er motsatt for ikke-opererte (med ungangspunkt i sykelig fedme, selvsagt. Og målet for alle er ikke å bli tynne, men å ikke lenger være sykelig, farlig overvektige og få leve et normalt liv.

Vettel sa for 15år siden:

Jo det leste jeg, at GBP hadde best forutsetning. Og med "tynn" mente jeg selvfølgelig det å komme ned i en frisk vekt. Derfor gåsetegnene. :)

Zillah sa for 15år siden:

For nokre år sidan, i samtale med ein tidlegare behandlar, spurde han meg om eg ikkje "hadde tenkt på operasjon for min fedme". Eg vart altfor satt ut der og da til å gå djupare inn i det. Trur faktisk ikkje eg klarte å prate i det heile tatt meir den timen. Men nei, det hadde eg aldri vurdert. Og gjer det framleis ikkje.

Eg blir dog noko nedslått av statistikken som presenterast her. Må eg belage meg på at mitt vektreduksjonsprosjekt er dømt til å mislykkast, og at operasjon ein gong i framtida er det einaste som kan halde meg på beina med ei sunn vekt? At 90% er dømt til å gå opp i vekt over tid utan operasjon? :eek:

Det er jo forskremmande deprimerande og ein tanke nesten ikkje til å leve med :hylgrine:

Iset sa for 15år siden:

Neineinei, jeg var litt redd for at noen kom til å tenke sånn. Jeg dikter ikke opp tallene, de er reelle, men jeg sier heller ikke at en operasjon er eneste måte å holde vekten nede på for alle. 5-10 % høres ut som et lite tall, men i virkeligheten er det ganske mange når du tenker på hvor mange det faktisk berører. Og de som er "regnet inn" i denne statistikken har jo ikke alle sammen gått på lavkarbo, det er sikkert veldig få, jeg tror kanskje man har enda større sjanse for å klare seg med generell lavkarbo enn å være en av "socker-äterna", som Skaldeman kaller dem. :p

MEN om man nå skulle trenge en operasjon til syvende og sist, så er det faktisk ikke verdens undergang, slik det kan virke i den siste setningen din. Tvert imot. Det er viktig å få frem, selv om det selvsagt er en siste løsning.

Lemen sa for 15år siden:

Jeg vil vel si at de personene som Miss Mia henviser til her ikke har fulgt de råd som er anbefalt etter en gbp, og da er det klart at man kan gå opp i vekt over tid om man ikke bruker gbp-operasjonen som det verktøyet det er ment til å være. Det at man kan stappe innpå mengder med mat selv om man er operert kommer ikke over natten, men fordi at man stadig spiser større og større porsjoner, og som er for store i forhold til det man skal ha, samt feil type mat. Det sies at man har størst virkning av en gbp i 1-2 år etter op., og at man på den tiden skal lære seg nye spisevaner og komme inn i et kosthold som er sunt og man holder vekten på når man er ferdig å gå ned.

Bolla666 sa for 15år siden:

Ville bare si hei, siden jeg er ny her.... Vurderer Gastric Bypass, og har vært på førstegangssamtale på sykehuset Asker, Bærum. Startkurs er til høsten (oktober), og går alt etter planen, blir jeg forhåpentligvis operert om ca. ett år. Veier nærmere 120 kg og er 169 cm høy, har tidlig dødsfall i familien p.g.a. hjerteproblemer og søvnapne.... Jeg har slanket meg utallige ganger, men går bare mer opp i vekt igjen etterpå. Operasjonen er mitt siste halmstrå, da jeg faktisk vil leve, både for meg selv, sønnen min og mannen min;) Anti-suicidal hilsen fra ny tjukkas på forumet:) NB! Jeg kaller bare en spade for en spade....jeg ER en tjukkas....

Bolla666 sa for 15år siden:

Jeg gikk ned masse på lavkarbo-diett i en periode, men "sprakk" på en matpakke jeg hadde smurt med meg på skogstur.....da "måtte" jeg ha brød etterpå, også skled det hele helt ut....Brød, poteter, pizza og ris er som narkotika for meg:-( Interessant lesning i denne tråden, og jeg ønsker alle lykke til med slankekurer eller operasjon;-)

Impulsiw sa for 15år siden:

Da er du jo i gang :heia: Mulig du er operert før jul da :heia:
[color=#800080][/color]
Angrer ikke et øyeblikk foreløpig på at jeg opererte meg.. minus 11.7 kilo på 6,5 uker :heia:

miss mia sa for 15år siden:

å si att di menneskenne jeg reffererer til ikke har fått med seg att di må endre kosthold/livsstil .
eller ikke respekterer att di må gjøre det er i mine øyne det samme som att det bare er å ta seg sammen for å gå ned i vekt.....
det er jo nettopp der problemet ligger, di har ett sykelig forhold til mat.
det er ikke snakk om viljestyrke.
di er fult klar over hva di gjør,men klarer alike vell ikke å la være å spise for mye.
jeg er ikke opperert, men jeg VET jeg er sykelig overvektig.
jeg VET jeg MÅ gå ned i vekt.
jeg HAR fått det med meg, og jeg vet jeg MÅ respektere det.
jeg VET også hvordan man går ned i vekt.
jeg må bare klare det.....

Iset sa for 15år siden:

Jeg led jo også av tvangsspising og er ikke helt frisk enda, men operasjonen hjalp meg p mange måter også psykisk siden min overspising hang mye sammen med selvbildet mitt, som var elendig pga. overvekten, og som gjorde at jeg ikke orket å delta i samfunnet, ville bare skjule meg innendørs og spise enda mer for å glemme problemene mine. Akkurat som en alkoholiker.
Da jeg ble operert ble jeg jo tvunget til å spise mye mindre, i tillegg til at tarmene mine var mye kortere og tok opp mye mindre næring slik at jeg raste ned i vekt. I takt med vekttapet ble selvbildet mitt bedre og bedre, jeg likte bedre og bedre mitt eget speilbilde og turte å være mer sosial, ble gladere, mer utadvendt og trangen til å overspise ble mye mindre. Så en operasjon kan faktisk i mange tilfeller hjelpe på overspising, i tilfeller der overspisingen henger endel sammen med selvbildet. Det gjelder selvsagt ikke alle, men for svært mange sykelig overvektige er det sånn at vekten er en så stor demper på både helse og livskvalitet at den MÅ ned relativt fort for at mennesket skal klare på trø ut av deppehelvetet. Jeg er ikke alene om å ha hatt det sånn og fått den knallbra effekten, heldigvis.

Sesti sa for 14år siden:

Blir operasjon på meg og, 10.01.11 :)

Var hos Aleris på mandag og fikk dato! Jeg gleder meg :)

Kitt sa for 14år siden:

Grattis! Så digg med dato!:heia:

Jeg fikk brev fra Aker i dag, om at de hadde mottatt henvisningen og sendt den videre til Sykehuset Asker og Bærum!
Blir en stund å vente for meg, men har overhodet ikke anledning til å ta det privat, så da får jeg bare vente litt. Eller litt, opptil 4 år kan det ta!:eek:

Forresten, har Aleris i Trondheim avtale,eller tar du det privat? Om du vil svare, da?

Sesti sa for 14år siden:

Takk Kitt :)
Jeg tar det privat.. Kommer til å svi i pengeboka, det er jo ikke akkurat studentvennlige priser, men jeg ser ikke noen annen utvei egentlig. Jeg har prøvd alt, og jeg vil ha mulighet til å leve litt mens jeg fremdeles er ung, samt ha mulighet til å være med på ting som skjer, få barn en gang..
Så bra du har satt i gang prosessen da, håper du slipper å vente så veldig lenge :)

Kitt sa for 14år siden:

Du vet det er under halv pris i Riga? Der kommer hele greia på under 50'.
Og det er billigere på Gjøvik enn på Aleris? Eller i Stockholm?

Jeg er på vektoperasjon.no Er du? Fint å lese om alle som er operert eller venter!

Sesti sa for 14år siden:

Joda, jeg har sett det. Men jeg er helt avhengig av å ha foreldrene mine med på laget, og utlandet var ikke aktuelt da.. I utgangspunktet var det tenkt på sleeve, og det var like dyrt på aleris og gjøvik, og siden Aleris virker bedre (helt personlig mening, fins ikke grunnlag for det og mener ikke å fornærme noen) så da dro jeg dit. Jeg ble etterhvert usikker på om jeg ville ha sleeve eller GBP, og etter litt tenketid ombestemte jeg meg. Men da var jeg allerede inne i systemet på Aleris, så da valgte jeg å bare fortsette der. Syns tilbudet der virka bedre, og jeg har jo alt snakka med masse folk der og vil helst ha det utført der :)

Jeg er ikke der nei, men jeg skal sjekke det ut når jeg kommer hjem (er hos foreldrene mine i helga, uten min egen data). Spennende å lese om andres erfaringer :)

Kitt sa for 14år siden:

Jeg er helt enig ang Aleris!
Har ikke fått "gjort noe" der selv, men de jeg kjenner som har enten tatt GBP eller plastikk, er sååååå fornøyde.
De virker veldig proffe, oppdaterte og seriøse!:)

Masse lykke til!:klem:

Sesti sa for 14år siden:

Takk, jeg gleder meg :D

Verste blir vel å gå ned i vekt før operasjonen.. Har sine ulemper å skulle ta noe sånt rett etter jul :/

Kitt sa for 14år siden:

Har du fått noen diett å følge de siste ukene? Knekkebrød eller pulver feks?
Kan jo velge uansett, da!
Hvor mye mener de du skal ned, da?

Iset sa for 14år siden:

Men det er i hvert fall bedre enn å ta det rett FØR jul. Jeg grøsser bare av tanken på at jeg ble tilbudt operasjonen midt i desember. Hele julen hadde blitt fullstendig ødelagt. Jeg fikk en psykisk knekk ganske umiddelbart etter operasjonen, og det i tillegg til å sitte på julaften med suppe hadde tatt knekken på meg altså. Heldigvis valgte jeg å si nei og tok den en måned etterpå, hehe. Husk at de første ukene kan være fryktelige, jeg og mange, mange med meg har slitt veldig psykisk etterpå. Ingen av oss har hørt på de som har fortalt det til oss, vi bare tøyset det bort og tenkte "neida, baare godt å få det overstått, og det finnes jo så mange gode supper" osv.
Men tenk litt på det, og vær forberedt, og skulle det skje, husk at det for ALLE går over etter få uker.
Jeg kjenner folk som har vært så nær sammenbrudd at de har trodd hele livet var ødelagt etter operasjonen. Allilkevel er de helt fine i psyke og form etter få uker (en person jeg kjenner slet i 3-4 måneder, men til og med hun er helt fin i dag og angrer ingenting og har det helt strålende!).

Hvis du vil lese litt om hvordan jeg hadde det før og etter operasjonen og ca. 1 år frem i tid etterpå, har jeg to dagbøker du kan følge litt med i. Jeg skriver ikke der lenger, det er snart 4 år siden jeg ble operert, men der får du et innblikk i forventningene mine, psyken etterpå, hvor bra alt ble til slutt, vektnedgangen, maten osv. :)

Dagbok 1
Dagbok 2

Kitt sa for 14år siden:

Hei, Iset! :suss:
Nå har jeg også søkt!:D Kommer til å ta tid, men.....

Dagbok nr1 er lest flere ganger, nr2 må man registrere seg for å få lest. Får gjøre det i morgen!

:klem:

Iset sa for 14år siden:

Åja fader, man må vel ha 5 innlegg eller noe sånt før man får lest den (det er samme eierne som driver både det og dette forumet, vel verdt å melde seg inn). Jaja, det står mye i enern også. :D
Så flott at du har søkt, håper du slipper å vente ulidelig lenge! Ei venninne av meg ventet i kun et år, så det er absolutt mulig å ikke stå i kø i årevis. Nå er iallfall hjulet igang. :D

solihjerte sa for 14år siden:

Hei

Jeg søkte om operasjon i februar i år, og har frist i februar for vurderings-samtale på sykehuset. Og så er det venting i ca. ett halvt år etter den samtalen før ev. operasjon.

På søketidspunktet hadde jeg BMI på rundt 47, nå er den nede i 40. Jeg lever lavkarbo-livet og trives veldig godt med det. Jeg har ca. 20 år med slanking bak meg, så det ligger ikke i oddsene at jeg skal lykkes denne gangen heller, men dette er første gangen jeg har holdt ut over tid, og hvor jeg føler at jeg har kontroll og har funnet min måte å gjøre det på.

Men så var jeg hos fastlegen min for noen uker siden, og da diskuterte vi bl.a denne operasjonen. I utg.pkt så har jeg aldri ville ha en operasjon, skal liksom klare det selv.... Men i vinter så var jeg desperat, og helt ferdig med å være så diger.
Men nå er jeg så i stuss på hva jeg skal gjøre. Tallene for svært overvektige som klarer å holde vekten nede etter slanking er svært dårlige, ikke mange prosentene som klarer det. Rundt 5 har jeg hørt.
Fastlegen min mente at jeg burde ta operasjonen, for han er selvsagt redd for at jeg skal sprekke og legge på meg igjen.

Så selv om jeg føler meg sikker på meg selv, så sitter det en liten "realist" på skuldrene og sier at jeg bør ta operasjonen for sikkerhets skyld.
Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, jeg vil for enhver pris unngå fedmen, jeg klarer ikke være feit lenger.

Nå har jeg heldigvis noen måneder til før den samtalen, og så er det enda en tid til operasjon, så jeg får ta tiden til hjelp - og leve lavkarbo og glede meg over hvert eneste kilo som forsvinner!!

Men dere som har vært gjennom dette, har tenker dere om en operasjon som "forsikring"? Det bunner vel til slutt i om jeg stoler på meg selv eller ikke. Og det er ikke så enkelt som man skulle tro, å vite akkurat det.

Sjanten sa for 14år siden:

Sollihjerte - jeg tror vi er i ganske lik situasjon.

Jeg har mange års slankehistorikk bak meg, men de siste 5 årene har kiloene sittet som 'lim' - problemet har ikke vært å holde vekten, snarere har problemet vært i det hele tatt å gå ned. Ingenting har funket.

Fastlegen min søkte om operasjon for meg i mai 2009. I vinter var jeg til samtale med sykepleier, ernæringsfysiolog og psykolog - de påkrevde samtalene. Nå i september skulle jeg starte med det 10 ukers forberedende kurset, men meldte meg av. Bakgrunnen er at jeg aldri har prøvd LCHF, og både jeg og legen min fant det verdt å la Sofie Hexeberg slippe til før jeg tar en endelig beslutning. Jeg står fremdeles i kø og har enda en mulighet til å delta på kurset, jeg mister ikke plassen før jeg eventuelt har takket nei to ganger.

6 uker inn i LCHF verdenen har jeg ingen vektresultater å vise til. Men centimetrene minker, så i mitt tilfelle kan nok stress, lite søvn og andre faktorer forklare at kiloene ikke slipper taket helt ennå.

Jeg har venner som er GP opererte og er storfornøyde. Og jeg har møtt de som angrer.

Selv har jeg strittet i mot og ikke hatt lyst. Jeg føler at det er drastisk å legge meg under kniven og frykter bivirkningene - vel og merke dersom det viser seg at jeg faktisk kan klare vektreduksjon nå på et ketogent kosthold.

Jeg signerer det du tenker høyt rundt dette, sollihjerte. Jeg tror det skal mye til for at jeg velger å takke endelig ja til operasjon. I det minste skal LCHF få mer tid før jeg tar den endelige beslutningen. Jeg har fortsatt trua på at dette kan hjelpe meg.

solihjerte sa for 14år siden:

Når jeg startet hele denne slankeprosessen etter jul, så var det med det for øye - at dette var virkelig siste gang. Derfor også søknad om operasjon, for det var da min siste utvei følte jeg.

Jeg begynte med VK og kaloritelling, og de første 10 kiloene forsvant der. Men jeg sleit virkelig, var konstant sulten og med et veldig søtsug som ikke forsvant. Så etter en lang og god samtale med en god kollega som pratet varmt om lavkarbo, så tenkte jeg at jeg ville prøve. Takk og lov for at jeg gjorde det!!! Det ble et nytt liv for meg. Passe god og mett, ikke spesielt søtsugen bortsett fra en dag her og der at jeg har "lyst på noe", men jeg fokuserer veldig på alt det gode som jeg kan spise - og det er ikke rent lite :).

Så jeg er veldig optimistisk med tanke på fremtiden, og jeg har ikke dårlig tid, jeg er mer og mer fornøyd med meg selv. Jeg kjenner ikke så mange som har tatt en sånn operasjon, men jeg har ikke noe som helst inntrykk av at dette er noe folk tar lett på. For meg sitter det langt inne - men jeg har all respekt for alle som har gjort det, for uansett hva slags komplikasjoner og ubehag man kan få, så tenker jeg at det er bagateller i forhold til det å gå rundt med et ekstra menneske klistret på kroppen.

Må nok være i tenkeboksen en stund til, men jeg prøver å legge det litt på is, og så er jeg spent på den samtalen med kirurg, jeg får samle så mye fakta som mulig før jeg tar en avgjørelse.

Men til dere som har gjort det, må man ta gastroskopi på forhånd? Leste det under kriterier/forberedelser et sted, og det stresset meg litt... Virker så fryktelig ubehagelig.

ChristineSixteen sa for 14år siden:

Kan jo fortelle min historie og erfaring rundt dette temaet. I løpet av 2009 la jeg på meg 30 kg, som i seg selv er ekstremt mye, og sleit sånn med stoffskiftet at jeg nesten lå på soffaen hele dagen. Var ekstremt deprimert, grein hver dag og hatet meg selv. Fant ut at sånn som dette orket jeg ikke å leve lengre... Så legen henviste meg til GB operasjon. Siden ventetiden var så lang begynte jeg på ketolyse for å prøve å gå ned litt frem til jeg kom inn til vurdering, rett og slett fordi jeg ikke orket å gå en dag til så feit... Hadde ikke store forhåpninger, men satte meg et mål på å gå ned 15 kg på 5 mnd... Var veldig redd for å sprekke og legge på meg alt igjen, siden jeg har gjort det så mange ganger. Men det hjalp å vite at jeg hadde operasjonen å falle tilbake på hvis jeg feilet. Men kostholdet gikk jo strålende, og da jeg endelig fikk time på sykehuset hadde jeg gått ned 38 kg. Møtte likevel opp på timen selv om jeg ikke oppfylte kriteriene lengre, og legen ble faktisk kjempe glad for å endelig få en pasient som hadde tatt tak i problemet selv. Han sa at det ikke gjorde noe å søke om operasjon og stå i kø samtidig som man prøvde å gå ned selv, var bare positivt hvis man ikke trengte det allikevel når man kom til stykket. Og det er en trygghet for meg å vite at jeg er i systemet hvis jeg skulle begynne å slite igjen. Legen sa til og med at det bare var å si ifra hvis jeg skulle sprekke og begynne å legge på meg igjen, så kunne jeg få hjelp før jeg la på meg alt sammen igjen. I dag er jeg 48 kg lettere, og tror virkelig jeg skal klare dette her. Men det har hjulpet å vite at jeg har operasjonen å falle tilbake på.

Så hvorfor ikke søke og stå i køen, mens man prøver selv. Lykkes man så er jo det flott. Hvis man feiler så har man hvertfall noe å falle tilbake på, og man er allerede i køen så ventetiden blir mindre.

Kitt sa for 14år siden:

All ære til deg som har klart deg så bra på egen hånd!

Jeg er 17 år eldre enn deg og har slanket meg nesten like lenge. Fikk mitt første barn for nesten nøyaktig 17 år siden (11.11) og har slanket meg mer eller mindre siden da!:p

Og jeg går ned i vekt, jada, ikke noe problem, men slapper jeg av bare noen få dager, RASER kiloene på igjen!:(

Har blitt henvist til GBP fordi jeg rett og slett ikke orker mer! Jeg har ikke tenkt til å fylle 50år like stor som jeg var da jeg ble 40!
Skulle det skje et mirakel og jeg fant "nøkkelen" til varig vekttap før jeg får operasjon, ja, så er jeg lykkelig for det, kan være 4 års ventetid. Men som du sier, veldig godt å ha operasjonen i bakhånd!

solihjerte sa for 14år siden:

Kitt, jeg skjønner den følelsen der så utrolig godt. Jeg nærmer meg 40, og jeg er også så utrolig ferdig med å gå rundt med all denne ekstra vekten.

Christine, det var en ting jeg lurte på. Jeg har tenkt uansett å stå i køen, men når dato for operasjon er satt og man ev. takker nei til den når den tid kommer, da er man vel ute? Og må ev. søke på nytt igjen dersom kiloene kommer på igjen? Men jeg melder meg ikke av noen operasjon før datoen er der, men det er når datoen nærmer seg at jeg virkelig må ta et valg.

Kitt sa for 14år siden:

Man kan vel flytte/utsette operasjonen 2 ganger før man er ute, så vidt jeg vet!

Anbefaler virkelig vektoperasjon.no
Har lært masse der etter kort tid!

Iset sa for 14år siden:

Man må ikke ta gastroskopi på Aleris i hvert fall, men i det offentlige må man nok det. Jeg har fullstendig angst og hadde nok latt være å ta operasjonen hadde jeg måttet ta gastro. :eek:

Sjanten sa for 14år siden:

Jeg har ikke hørt om at man må ta gastroskopi hittil i min prosess.

Men om det skulle være et krav: Gastroskopi er IKKE vondt. Det er ubehagelig, men ikke vondt.

ChristineSixteen sa for 14år siden:

Nå var innlegget mitt ment til de som vurderer om de skal prøve selv eller søke om operasjon. Poenget mitt er at man kan gjøre begge deler, trenger ikke la være å søke om operasjon fordi man vil prøve selv og at man ikke skal tenke på hvordan man skal forholde seg til helsevesenet om man får operasjon og så takker nei. Det jeg mente at de som jobber med dette er veldig positive til at folk får det til selv, og at man ikke får noen form for kjeft e.l. for å takke nei når de ha planlagt operasjon.

Ser ikke noe negativt med å ta operasjonen, så det var virkelig ikke sånn ment. Trodde vikrkelig at jeg kom til å trenge det selv, så jeg ser ikke ned på de som tar en slik operasjon. Snarere tvert i mot, jeg syns de som gjennomfører det er tøffe som tar tak i problemet sitt og tør å gjøre noe med det.

Kitt sa for 14år siden:

Jeg klarer ikke en bittelie, tynn ernæringsslange ned i halsen, jeg brekker meg av å pusse tenner......:p
Spiller ingen rolle om det ikke er vondt, jeg hadde tatt vondt over ubehagelig hvilken dag som helst!!!:o

Ellers er det veldig forskjellig praksis rundt om. Aker/Asker&Bærum tar ikke gastro så vidt jeg har skjønt!

ChristineSixteen sa for 14år siden:

Litt usikker på akkurat hvordan det fungerer. Men det jeg fikk beskjed om av legen var at for min del så ville prosessen gå raskere hvis jeg skulle komme tilbake en gang fordi jeg allerede er i systemet og ikke ville trenge å vente på vurdering. Hvordan det er i praksis er jeg ikke sikker på... Men det høres veldig lurt ut å stå i køen så lenge som mulig, så tar du et valg når det nærmer seg.

Iset sa for 14år siden:

Jeg KAN faktisk ikke ta gastro uten å dø, tror jeg, selv om noen sier det ikke er vondt eller veldig ubehagelig. Jeg klarer såvidt å svelge tabletter, jeg bruker opptil en halvtime på en Paracet, så gjett om jeg har det gøy når jeg skal svelge vitaminer hver dag ... :rolleyes: Så om jeg noensinne må ta gastro så må jeg ha narkose, selv om narkose også er grusomt.

Kitt sa for 14år siden:

Skal gi deg en lite drink Nozinan, jeg, så tar du gastro som om du aldri hadde gjort annet!;)

Finnes det ikke flytende vitaminer, da? Floradix eller noe sånt?

solihjerte sa for 14år siden:

Så det var ikke noe gastro før du ble operert? Jeg har aldri hørt om det, men i starten av denne tråden, som er noen år, så er det linket til et sykehus hvor det med gastroskopi står oppført som noe man skal gjennom før operasjon. Men har ikke sett det noen andre steder, så da bare later jeg som jeg ikke har sett det nå heller :p..

Iset sa for 14år siden:

Hehe. Flytende vitaminer har for lave doser, da må jeg drikke ei flaske daglig, og det er både dyrt og unødvendig. Tar heller tabletter og bruker tid på det, selv om det er grusomt ekkelt.

I det offentlige er det helt vanlig med gastro etter det jeg har hørt. På Aleris bruker de det ikke før operasjonen.

Kitt sa for 14år siden:

Kan ikke vitamintabletter knuses? Har liksom aldri vært borte i det problemet.
De har fine pilleknusere på apoteket! Koster litt, men knuser alt til støv og du skal jo ha den resten av livet!

Iset sa for 14år siden:

Åh det kan jeg jo prøve ja. Kan alle tabletter knuses uten at det går utover "kvaliteten"?

Kitt sa for 14år siden:

Så sant det ikke står :MÅ ikke knuses" eller "Svelges hele", kan de knuses, ja!
Da kan du jo bare finne en yoghurt, litt syltetøy eller sånt å blande med, og vips! borte!:D

solihjerte sa for 14år siden:

Å nei.... det i seg selv er motivasjon nok til å klare dette uten operasjon :eek:. Har aldri tatt gastroskopi, men får pustevansker bare ved å tenke på det. Jaja, den tid og den sorg...

Sesti sa for 14år siden:

Jeg har fått en sånn matplan da, men jeg trengte ikke følge den hvis jeg ikke ville. Den var sånn veldig standard hvor man teller kalorier og sånn. Jeg liker det ikke i det hele tatt, særlig ikke siden jeg nå snart skal ha eksamen og ikke helt takler det der å være sulten mens jeg skal lese :P
Men de sa at jeg kunne bruke hvilken som helst diett jeg ville, og at det var ikke snakk om så veldig mye ned i vekt. Jeg har ikke fått noe nøyaktig tall faktisk, kanskje jeg må ringe og høre...
Men jeg har aldri fått de helt store resultatene med lavkarbo sånn vektmessig (har jo flotte resultater i form av bedre humør, alt føles bedre osv, og siden jeg har PCOS er det jo fint) så jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre.
Jeg må tenke litt mer på det der..

Iset: Joda, jeg ser at det kan være verre å ta den før jul :P
Jeg har siste eksamen 21.12, så det var ikke et alternativ heller i grunn.
Jeg har jo vært her inne en god stund, så dagboka di (dagbok 1 er det vel) har jeg alt lest gjennom :)
Det er så fint å se at det har gått så utrolig bra med deg, jeg håper det vil gå like bra med meg :)

Jeg tenkte i flere år at jeg skulle klare dette uten operasjon. Men etter at jeg fikk PCOS ble det bare verre og verre, og nå har jeg i grunn gitt helt opp. Bare det å skulle gå ned før operasjonen virker umulig.
Men det må vel gå på et vis..

Impulsiw sa for 14år siden:

[color=purple][/color]
Fredag har jeg 7 måneders jubileum siden operasjonen. Vekta står pp 91.5 kg. Det er 28.5 kg ned siden operasjon og 37.5 kg ned fra det tyngste.
[color=#800080][/color]
Er veldig fornøyd med mitt nye liv :ja: Har 11 kg igjen til bmi 25 og det SKAL jeg klare. Men hver dag er en liten kamp for å spise lite nok. Så det er bare å jobbe på! Operasjonen er for mange et verktøy man må bruke riktig for å gå ned det man vil.
[color=#800080][/color]
Angrer ikke et sekund!! hadde gjort det igjen :D

streber sa for 14år siden:

Du har gått ned utrolig mye, vær stolt av deg selv Impulsiw:)

Iset sa for 14år siden:

Så flott, Impulsiw! Veldig glad på dine vegne. :klem:

christine76 sa for 14år siden:

Utrolig bra Impulsiw!

Bare nyskjerrig, når du skriver at det er vanskelig å spise lite nok, er det lite nok til at du går nedover du mener da, eller lite nok til at du ikke får ubehag i magen du mener?

Hilsen en som også har problemer med å få øynene og hjernen til å skjønne hva som er riktig matmengde.

Impulsiw sa for 14år siden:

[color=purple][/color]
Må passe på å spise lite og ofte for å gå ned i vekt ja..noen orker jo bare 1 knekkebrød, mens jeg kan fint spise "normale" måltider.
[color=#800080][/color]
Så jeg må hele tiden passe på å spise til jeg ikke er sulten lenger. Kan ikke spise meg mett liksom.

Carisma sa for 14år siden:

Er ikke det omtrent som lavkarbo da?

Impulsiw sa for 14år siden:

Jo det ligner veldig :) Lever lavkarbo jeg da. Har dia2 og ta hensyntil ;)

Kitt sa for 14år siden:

Jeg har i dag vært hos diabetes- spesialist og fått resept på "kjemisk GBP"!:p:D:)

Byetta, den nye dia2- medisinen, skal virke akkurat som GBP, man klarer bare ikke spise så mye. Mange små, hyppige måltider er løsningen akkurat som ved vanlig GBP! Han mer elle rmindre lovet meg at jeg skulle gå ned i vekt!:eek:

Begynner i januar. Skal bli spennende å se om jeg kommer til å benytte meg av tilbudet om kirurgisk GBP når den tid kommer!

Impulsiw sa for 14år siden:

Åhhhh...så spennende!!!! :heia::heia:

emiliesebastian sa for 14år siden:

Hva er kjemisk GBP?

Kitt sa for 14år siden:

Det skrev jeg jo i innlegget mitt!
Byetta er en medisin mot diabetes2 som settes som sprøyter(som vanlig insulin). Den skal medføre at maten går saktere gjennom mage/tarm og dermed orker man mindre mat. Man må spise lite og ofte, akkurat som ved GBP, derfor kalte legen min det for "kjemisk GBP"!

Syns denne linken forklarer det veldig bra!

Sesti sa for 14år siden:

13 dager igjen til operasjon, og plutselig kom den store skjelven!

Men dette er helt nødvendig, så det får bare gå :)

langaard sa for 14år siden:

Masse lykke til med operasjonen Sesti:suss:

Sesti sa for 14år siden:

Tusen takk Langaard! :D
:suss:

hjubs sa for 14år siden:

hei, jeg har fulgt denne tråden og lest de fleste innleggene..jeg skal ta min gbp den 20.januar 2011 og har hatt mye glede og hjelp ved å lese innleggene her..takk til dere alle.. min bmi var på konsultasjonsdagen 38. jeg veide da 102 kg og må gå ned 4-6 kilo før operasjon. jeg er snart i mål med minus tre kilo:). jeg har valgt privat sykehus. vill ikke stå åresvis i kø for så kansje ikke få operasjon..har spist knekkebrød siden nyttår, men fra i dag går jeg over til nutrilett...

langaard sa for 14år siden:

Ønsker deg masse lykke til:klem:

arkine sa for 14år siden:

www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.7272359

sånn kan det også gå etter en slankeoprasjon..heldigvis sjelden det går sånn

hjubs sa for 14år siden:

Hei..nå er jeg operert. kom hjem i dag. den første dagen var skikkelig tung. sov mesteparten av tiden. men det går fort fremmover. har klart meg veldig bra i dag både m drikke og "måltider"..har vlitt smerte i siden der de innvendige stingene er.. men det er helt normalt..

langaard sa for 14år siden:

Gratulerer med vellykka operasjon!!Håper du blir smertefri fort:klem:

arkine sa for 14år siden:

gratulerer hvor lenge lå du på sykehuset

hjubs sa for 14år siden:

jeg lå tre dage på sykehuset. nå er det 6 dager siden operasjonen og jeg er i overraskende bra form. ha litt vont enda men ikke noe å snakke om. i dag har jeg heller ikke tatt noe paracet. merker godt på energien at jeg ikke spiser mat..er litt lei flytende men snart kan jeg spise most.. og da blir det "fest" :) går ned nesten en kilo pr.2.dag...

koala83 sa for 14år siden:

Lurte på om det er noen her som har tatt Gastrick bypass i Riga? Vurderer å ta det der, når det er så lang vente tid med å få hjelp her. Hvis du i det hele tatt for det. Koster ikke så mye der borte som det gjør her. Har snakket med legen min, og han er positiv til det, men sa at jeg skulle sjekke litt mer rundt det først. Har lett igjennom alt av nettsider og har ikke funnet noe negativt om privat klinikken Baltic Bariatric. Men vil ikke bare hoppe rett uti noe, uten og sjekke stedet godt. Hadde satt pris på tilbake meldinger av alleslag:) Har slitt med vekta i 10 år nå og nå er jeg luta lei:eek:

Kitt sa for 14år siden:

Har man råd, er det fritt frem å "snike i køen"! For den er jammen lang!:eek:

Har du lest på vektoperasjon.no? Flere der som har vært i Riga!
Jeg har ikke råd til å gjøre det privat. Står på venteliste på Bærum, men triller det inn penger er jeg i Riga så fort som bare f....:)

koala83 sa for 14år siden:

Det har jeg ikke, men det skal jeg sjekke ut:) Takk:) Skal ta opp et lån, som sagt, er en j... lang kø. Og jeg vil ikke vente i 3-4 år på kanskje få svar. Ønsker deg lykke til:) Håper det triller inn litt penger:)

Kitt sa for 14år siden:

Veldig mye nyttig info om alt som har med denne typen operasjoner å gjøre på vektoperasjon.no, men ikke like mange hyggelige mennesker som her!;)

Lykke til!

swegon sa for 14år siden:

Hei

Jeg er innvilget gastric bypass, har diabetes 2 og hadde en BMI på 45 når jeg var på undersøkelse. Det tokk 1,5 år fra jeg søkte til operasjon var innvilget. Jeg har utsatt denne operasjon til våren 2012. Søkte fordi det var 4-5 års ventetid. Holder på å slanke meg ned til under 100 kg, har et mål om å klare dette innen desember 2011.

Slanket meg ned 10 kg i 2010, har tatt av meg 13 kg i januar 2011. Bør man ta opersjon fordi man har diabetes 2 eller bør man slanke seg ned til en akseptabel vekt?

Kitt sa for 14år siden:

Mange blir kvitt sin dia2 for alltid etter en GBP, men langt fra alle!
Klart det er bedre å slanke seg ned i vekt enn å ta en operasjon, men det viser seg jo gang på gang at svært mange går opp i vekt igjen etter noen år.
Har man som mange med meg gått ned 20-30-40 eller flere kilo flere ganger, kan en operasjon være siste mulighet til å komme ned i en akseptabel vekt en gang for alle!:)
(Selv om noen få også går opp igjen etter en vektoperasjon, er tallene her snudd på hodet)

swegon sa for 14år siden:

Jeg har mål å slanke meg ned til 90 kg, er 185 høy. Har nok ikke noe seriøs slanking før 2010, veide 150 kg på det meste. Har lagt om kostholdet og spiser ikke samme dritten som før, spiser mindre også. Hvordan er det å klare å holdet på vekten i fremtiden, er det noen som har erfaring...

Sesti sa for 14år siden:

Jeg er slankeoperert :)
Første gang jeg leste denne tråden tenkte jeg at "aldri i verden om jeg skal gjøre det".
Men her sitter jeg da, 12 dager post.op, og jeg har det kjempebra! :)
Det å tro at en operasjon er en enkel utvei er hvertfall bare tull, for det første gjør det møkkvondt (!) og det er ganske krevende å få i seg alt man trenger.. Det skal jammen ikke være enkelt :)

Ønsker alle som vil ha operasjon lykke til :)

HeleneV sa for 14år siden:

Jeg har ikke lest hele denne tråden, for den er laaang! :)

Vurderer GBP, da ikke noe funker skikkelig på disse påklistrede kiloene...

Gått på ketolyse i ca 4mnd, uten å gå ned så mange kilo. Startet på 117kg fordelt på 165cm. Nå 109,3. Altså BMI rundt 40 nå.

Lurer bare på ifht vektnedgang før en evt operasjon. Ser at mange går ned flere kilo før operasjon. Hva om jeg feks greier å presse meg ned til en BMI på 34 eller mindre før operasjon, vil jeg "miste retten" til operasjon da?

Prøver bare å samle mest mulig informasjon... :o Om jeg velger GBP, så er det noe med "stoltheten" å ha greid å gå ned disse kiloene SELV før operasjon.:rolleyes:

Kitt sa for 14år siden:

Du må ha en BMI på minimum 40 eller 35 med tilleggssykdommer ved søknadstidspunktet for å komme til vurdering. Dvs den BMI du har når legen sender henvisningen.
Mange får beskjed om å gå ned før operasjonen da det første fettet som forsvinner er innvollsfett. For at kirurgen skal ha best mulige arbeidsforhold, er det fint om man klarer å kvitte seg med dette fettet før operasjonen!
Man ja, noen er "for" flink og får dermed ikke operasjon.
Tror dog dette er sjeldent, da det jo ikke er å gå ned i vekt osm er problemet for de fleste, men å holde vekten. Mange går jo opp og ned og opp og ned og opp og opp flere ganger!:p

Det er veldig lang ventetid på offentlig operasjon for oss som søker nå. 2-4 årfaktisk!:eek:
Dersom du vurderer operasjon, vil jeg ha fått avgårde en henvisning, så kan du heller takke nei når den tid kommer!

Du finner masse info på vektoperasjon.no

HeleneV sa for 14år siden:

:) Takk for raskt svar, Kitt !

Har allerede meldt meg inn på vektoperasjon.no. Hehe:rolleyes:

Men det er så masse informasjon, at man nesten drukner... :o

Kitt sa for 14år siden:

Vet! :)Det er mye på en gang! Og det er forskjell på offentlig og om man tar det privat, i Norge eller i utlandet.
Mye varierer fra sykehus til sykehus og det blir gitt forskjellige beskjeder og.........

Det finnes sikkert flere nettsteder om dette også, men jeg har valgt å kun forholde meg til en, ellers er jeg redd jeg hadde blitt koko!:p

HeleneV sa for 14år siden:

Jepp, det var det jeg tenkte også ifht mange nettsteder (spesielt når jeg meldte meg inn, og så hvor MYE informasjon som lå der! :o) Bedre med informasjonen på en plass... Men jeg trives innmari godt på forumet her da :) Det er mange kjekke folk, og det er "så enkelt å spørre" her...

Ja, jeg er klar over at køa er lang... :( I første omgang tenker jeg offentlig. Nærmeste for meg er Ålesund. Men om jeg får avslag, så blir det nok privat. Jeg begynner faktisk å tenke sparing allerede. Skrekken er å vente i 2 år, vurderes og så få avslag... :o

HeleneV sa for 14år siden:

Du er GBP-op du, Kitt?

Kitt sa for 14år siden:

Å,nei da! Ble satt på venteliste i slutten av oktober, så har jo kommet litt på vei!:p
Har mann og barn og masse huslån, så noe privat blir det ikke!
Har BMI på 35, men vanskelig regulererbar, insulinbehandlet diabetes2, betente hofter og ødelagte knær gjør at det gir meg oppstart ifb operasjon innen garantidato!

Trenger å miste minst 35kg og har etter x- antall slankekurer gitt opp å håpe at jeg skal klare det selv!:p

Om du titter i journalen min på side 239, #5962, finner du brevet jeg la ved henvisningen til GBP!

Tenkte å sende overvektsteamet på Bærum sykehus et nytt brev snart og fortelle at jeg nå må øke og øke insulindosen og at jeg får sår på hornhinnene av det høye blodsukkeret! Aner ikke om det får meg lengre frem i køen, men det skade ikke å opp datere dem litt uansett!;)

HeleneV sa for 14år siden:

Uff, nei.. Jeg er nok i den heldige posisjonen at jeg har kapital i bakhånd, eller kan (bør) ta opp noe særlig mer lån jeg heller. Sykepleierlønna er ikke sånn veldig fet nei...Og ikke fant jeg meg en rik doktor til mann heller :D (Men jeg fant meg en veldig kjekk sykepleier-mann da...:rolleyes:)

Skal lese i journalen din, jeg. :)

Ikke noe særlig med dia'n din da. Håper GBP/vektreduksjon vil hjelpe på diabetesen din! Håper at dette kan "trøkke" deg lengre frem i køen.

Forøvrig vet jeg det er det flere som har hatt god erfaring med kombinasjon Humalog/Lantus når de har uregjerlig blodsukker... -Men vektnedgang er jo ENDA bedre!!!! :D

Kitt sa for 14år siden:

Nei, sykepleier- lønn blir man ikke fet av, og i hvert fall ikke når jeg på AAP bare får 66% av det jeg hadde i 50% nattstilling!:(
Ikke fant jeg noen lege og heller ingen sykepleier iom at jeg var gift før jeg begynte på sykepleierskolen!;)
Men kjekk er han! Selv med +20kg etter snart 18 år!:love:

Overlater til dia- legen min å bestemme hva jeg skal prøve i hvilken rekkefølge. For øyeblikket 5+5 Byetta og 16+18 Insulatard! Lever i håpet om at en varig vektreduksjon vil gjøre sprøytene overflødige i det minste, men det ser ut som om insulin- produksjonen min er veldig redusert! Men det er lov å håpe uansett!:)

HeleneV sa for 14år siden:

Glad jeg ikke har dia -enda. Er arvelig disponert (pappa), så der det denne vekta da... Tenker mer og mer på helsa etter hvert som vekta bare har gått opp og opp de siste 10 årene :o

Jeg skal i alle fall gjøre skikkelig research på GBP. Er veldig mange som er skeptisk/negativ. Og det skjønner jeg jo. Men jeg vil gjerne få muligheten til å "leve vanlig" nå når jeg er i begynnelsen av 30-åra. -Enn om 10-15 år når jeg allerede har fått tilleggssykdommer pga vekta.

Har barn som jeg gjerne kunne tenkt meg å være MER aktiv sammen med. Jeg kjenner at vekta blir mer og mer et hinder for det, selv om mottoet mitt bestandig har vært at "Vekta skal aldri få bli et hinder i å la meg gjøre det jeg har lyst til"...:rolleyes: Tross vekta har jeg vært med på fjellturer, trening og annet. Samtidig begynner det å bli et hinder (alderen? ;)), og da MÅ jeg begynne seriøst å gå ned i vekt! (ikke bare prøve og feile i flere tiår fremover slik det har vært siste 10 årene).

Legen min ville vente til neste time om et par mnd å se hvordan vektnedgangen har vært; og om det ikke var noe særlig frem(ned)gang ville han henvise til GBP. Da hadde jeg også fått litt tid på å gjøre litt research, og bestemme meg for hva jeg vil. Og det er vel bare å frese på med den henvisningen, som du sier kan man heller (forhåpentligvis) hoppe ut av køen (hvis man er så heldig) :)

Impulsiw sa for 14år siden:

Jeg er GBP operert. Det blir 1 år i mai siden operasjo. Har mistet 85% av overvekten og er veldig fornøyd.

Men har 6 kg igjen til mål og de må jeg virkelig JOBBE for;)