Han provoserer bare, hehe. Han er IKKE lege, det er bare tull, det ser man på måten han skriver på og på det lave kunnskapsnivået, så ikke bry deg. Folk vil alltid komme med svada og skremselspropaganda om disse operasjonene. Da må man bare riste på hodet og prøve å vende det døve øret til, for stort sett kommer det kun av uvitenhet.
Flott å lese at du har fått et nytt liv, jeg kan signere det du skriver selv. :D
Ser at du får utrolig mange tilbake meldinger... og jeg må si at jeg synes det er bra at du påpeker alvoret ved en slik operasjon. Jeg har selv to venninner som har utført operasjonen... hun ene har fortsatt bena på jorden og hun andre har fått helt hollywood tendenser... et par tre år etter opperasjonen skal hun fjerne hud fra magen.. og det er jo greit.. men så begynner hun omtrent med oprasjoner annen hver mnd.. ut og inn av sykehuset ...og er aldri fornøyd.. armer, lår legger , rumpe , trekanten, bryst og allikevel klager hun. Det som jeg synes er rart er at sykhuset innvilger alle disse operasjonene - da hun ikke legger om livsstilen og nekter å trene.. det burde vært kriterie. Hun sier f.eks ... jeg elsker sjokolade og spiser stort sett bare det ..men det spiller ingen rolle jeg går ned uansett. Helt greit for meg.. men hva har skjedd med henne... hun var mye sunnere før operasjonene. Tarmslyng og infeksjoner har oppstått hos henne og det er greit og tenke nøye igjennom før man ar skrittet og søker og gjenomfører en operasjon. om man tar operasjon bør man allikevel legge om livsstilen... en jeg kjenner tok operasjonen for en god del år tilbake og er nå kraftig overvektig igjen... hun har fått beskjed fra legene at magesekken er tøylig og ved at hun ikke har lagt om livsstilen nok og begynte sakte men sikkert å spise litt mer og litt mer har det gått gale veien for henne.
jeg er også enig i at dette er muligheten til å få et nytt og bedre liv.. jeg har også vært inne på tanken, har ikke meldt meg opp til operasjon, men håper jeg skal klare å få det til uten.
Bubbletopp: ser du ikke hvorfor han får pepper? Det er helt greit å opplyse om eventuelle komplikasjoner, selvsagt er det det. Det er når man kommer med direkte løgn og svada det reageres. Når han i tillegg skriver at han er lege når hele innlegget lyser av mangel på kunnskaper, er det ikke rart man blir oppgitt og litt sint. Folk bør ikke gå rundt og skremme folk på feil grunnlag når de ikke har peiling på hva de snakker om. Det blir latterlig og rett og slett ille.
Naa er denne traaden ikke vaert tatt opp paa en stund, men jg proever allikevel -
Bare lurer paa Iset, du sier at du har gaatt gravid etter aa ha blitt operert- er dette "normalt"? Har gaatt aa fundert paa dette med gastric bypass i 2 aar naa, men ikke gjort noe med d, har vaert paa litt forumer og forskjellige websider idag, og jeg er mer og mer innstilt paa aa snakke med legen min om dette neste uke. Men har da alltid lurt paa om det gaar an aa faa barn etter operasjon. Ogsaa er det dette med legen da - hvis man vil sette seg paa venteliste, er det opp til deg selv, eller er det fastlegen som avgjoer om du er stor nok (i skrivende stund veier jg 135 kg, og med en BMI paa 48.1) Vil ikke tro at legen kan argumentere med meg om jeg er stor nok akkurat... Bare kjenner at der jeg er naa, mentalt sett, ville det vaert en stor "blow" aa faa beskjed om at jg ikke kan faa plass paa venteliste... Er det noen som vet hvordan venteliste systemet fungerer? Er d kronologisk, eller kan det komme stoerre folk/folk m mer helseproblemer foran deg i koeen?
Paa forhaand takk for svar, og takk for at det finnes saa mange mennesker som er villige til aa dele sin historie, baade positive og negative sider ved en GBP
Kriteriene for å få gbp er bmi på 40 uten tilleggssykdommer, 35 med tilleggssykdommer som feks dia og høyt blodtrykk.
Det er ikke legen som bestemmer, men han henviser deg til et sykehus som tar den avgjørelsen - kirurgen har siste ordet. Ventetiden er fra 1.5 til 3 år avhengig av hvilket sykehus du søker til. Ventetiden hos private er lik null. På Gjøvik koster operasjonen 98 000, på Aleris i Oslo 45 000.
Jeg blir sannsynligvis operert før sommeren :heia: Har bmi på 36 m/ dia.
Jeg tilhører også operert-gjengen, men jeg har DS, ikke GBP, og det er straks 7 år siden jeg ble operert. Jeg har i grunn ikke hatt noen problemer, annet enn med jernmangelanemi (men dette er en forventet komplikasjon), og at jeg ikke ble så lett som jeg skulle ønsket. Men jeg har også ME, antakelig hatt det siden 1993, så trening har alltid vært komplisert å få til. Jeg gikk ned fra 180 til 90 kg og holdt meg der lenge. Men i løpet av 2 år snek det seg jaggu på 20 kg, og det er derfor jeg er her. Har levd lavkarbo så godt det går siden september 2009 og i skrivende stund er 17-18 kg av de 20 borte.
Jeg er også sykepleier, og har jobbet på Aker med de første startgruppene, så jeg kan en del om dette. Kjenner MENGDER med folk som er opererte, både her og i utlandet.
Har hatt en del plastisk kirurgi selv, og er takknemmelig for det jeg har fått dekket. Håper at jeg klarer å gå ned 15 kg til og så operere lårene også, men da er jeg ferdig med kirurgi.
En ting ang. dumping. Per definisjon skal ikke vi med DS kunne få dumping, og jeg har aldri opplevd det før etter at jeg begynte på lavkarbo. Jeg har hatt en planlagt karbosprekk og et par litt uplanlagte pga julebord og fest, og jeg har fått noe som minner om dumping etterpå. Bare litt snodig, vet ikke om det er dumping engang, kanskje det bare er reaksjon på unormalt blodsukkernivå. Ekkelt var det ihvertfall.
Anyway. Jeg fins her hvis det er noen som føler for å spørre om noe. Jeg er ikke så oppdatert på hvilke sykehus som gjør hva og til hvilken pris etc., men jeg kan mye generelt om operasjoner og livet etterpå.
Oioi! Kanskje jeg heller skal legge på meg en kilo eller to til og heller søke GBP?:p
Har jo tippet BMI på 35 etter røykeslutt og har hatt dia2 i mange år!
Jeg ble gravid 6 mndr etter operasjonen ja. Litt tidlig, men det gikk heldigvis supert. Fikk god oppfølging. Det er faktisk ofte LETTERE å bli gravid etter en vektoperasjon enn når man er svært overvektig, fordi man ved å gå ned i vekt ofte får syklusen i orden igjen og øker fruktbarheten. Faktisk blir man ofte så fruktbar at legene alltid går inn og anbefaler opererte å være VELDIG strenge med prevensjon 1-2 år etter operasjonen. (:flau:).
Jeg og min mann prøvde å bli gravide i halvannet år da jeg var overvektig. Ingen resultat. Jeg hadde sjelden mensen og sikkert ikke eggløsning heller. Da jeg hadde gått ned 40 kg ble jeg gravid på ETT forsøk, og jeg døde litt av sjokk da testen ble positiv! Gledes-sjokk, selvsagt, men jeg hadde aldri i verden trodd det. Det viser at mitt problem var vekten. Og jeg hadde et MYE sunnere og bedre svangerskap denne gangen enn med førstemann, da jeg var overvektig (ca. 100 kg den gangen). Med førstemann fikk jeg tidlig bekkenløsning og endte opp med svangerskapsforgiftning med ekstremt høyt blodtrykk og innleggelse, og prematur fødsel. Med andremann hadde jeg nesten INGEN problemer og gikk nesten til termin. Ingen ødemer, lavt blodtrykk og sunn og frisk.
Jeg ble operert privat, så jeg vet ikke så mye om ventelistene, da jeg ventet i 1,5 måneder bare. Betaler man, slipper man ventetid. Men jeg vet at ventetiden i det offentlige er på mellom 2 og 4 år, og legen din kan ikke nekte deg å søke om operasjon! Spør legen din om henvisning, så blir du satt i kø. Du må beregne å vente i altså 2-4 år, så det er greit å komme igang fortest mulig. Med mindre du velger privat operasjon (feks. i Oslo, Aleris), da er ventetiden på alt fra 1 uke til 2 måneder, alt etter hvor travelt kirurgen har det. Bare spør om du lurer på noe mer. :)
Nå har jeg vært medlem her i over 2 år og veier 3kg mer enn jeg gjorde da jeg startet!:eek::o:(
Er røykefri, da, men......:p
Har gått ned 10kg 2 ganger og vet jo hva som må til, men klarer det rett og slett ikke i lengden! Så fort jeg slapper av bittelitt, raser kiloene på igjen!
Klarer jeg ikke dette det neste året, søker jeg GBP!:ja:
GBP krever vel at det er for mye mat som er roten til overvekten? Eller vil det fungere på de som spiser for lite, men hvor hormoner og insulin er hovedproblemet også?
Både og. Man blir kvitt diabetes (de snakker allerede om en utgave av denne operasjonen som kur mot diabetes, fordi den rett og slett forsvinner omtrent over natta hos GBP-opererte), feks. Jeg spiste veldig mye mat så for meg har jo magesekk-størrelsen og det at jeg har kortere tarmer og mindre opptak vært veldig verdifullt og er det fremdeles (og livet ut, heldigvis), men jeg kjenner folk som har lagt på seg pga. at de har spist for lite (bla. svigermor) og som har gått ned i vekt etter denne operasjonen. Så den virker på de fleste, vil jeg tro.
En annen ting; legen min mener jeg hadde pcos, men jeg ble ikke utredet for dette. Jeg hadde mensen 2-3 ganger i året maks, og ikke eggløsning. Jeg ble aldri gravid, prøvde og prøvde til ingen nytte. Etter operasjonen fikk jeg mensen, faktisk dagen etter, våknet opp med blod i senga. Festlig. :p
Etter det har jeg hatt mensen hver måned, på KLOKKA, med unntak av i svangerskapet, etter å ha blitt gravid på ETT forsøk, by the way. Så hormonene stabiliserer seg ofte veldig etter en slik operasjon.
Ser den Kitt.. sånn er det med meg også. Går ned...så opp, ned og opp... :( Jeg søkte i des 08 og tenkte at jeg skulle bruke ventetiden på å prøve selv og evt. takke nei hvis jeg hadde klart det på egenhånd. Veldig glad jeg søkte for jeg har bare klart å gå ned 3 kilo siden jeg søkte...
Så nå gleder/gruer jeg meg til å få minimage :geip:
Visst skal jeg det, Kitt :D Hun har vært på Nordagutua (?) i 4 uker for å gå ned litt før operasjonen. Der har de levd på 900 kcal, pulver og knekkebrød :o
Hun hadde fortalt at jeg spiste lavkarbo og spurt om hun kunne gjøre det samme etter operasjonen. Kanskje ikke noen kjempebombe at de var noget skeptiske til det og at hun på det sterkeste ble frarådet det?
Ingen bombe, nei, men veldig trist!:nedfor:
Er jo tydelig at det er flere her som er operert og som lever lavkarbo i beste velgående!:)
Om, dersom, atte, jeg til slutt blir operert, så kommer jeg nok til å velge en lavkarbovariant i ettertid, rett og slett for å ikke skli ut hva vaner gjelder.
Må jo være topp å bli mett av lite etc, men vet jeg har lett for å velge heeeeelt feil mat om jeg ikke har fokus!:eek:
Er jo en grunn til at jeg ende opp her og i denne tråden spesielt!;)
Blir nok ikke bare enkelt å spise etter klokka nei.. skal prioritere fett og proteiner og vann. Tenker å fortsette å leve lavkarbo....kanskje litt fedon aktig på sikt.. :ja:
Helt utrolig at jeg snart skal bli mett av et halvt knekkebrød :geip: Hvis det skjer før sommeren...har jeg ikke mange månedene igjen med stor magesekk :lol:
Det er bare i begynnelsen man spiser såpass lite altså, hehe. Jeg ble skikkelig mett av et halvt knekkebrød de første månedene, men etterhvert kunne jeg spise 1-2 knekkebrød/brødskiver med pålegg. Jeg spiser som regel 1 skive, men det er fordi jeg har mye pålegg på, det metter jo mer. Og før operasjonen spiste jeg jo 6-8 skiver i et jafs, omtrent.
Og det går HELT fint å leve lavkarbo etter en slik operasjon. Noen har problemer med mye fett, men det er helst i begynnelsen, i tillegg til at jeg tror mange som ikke tåler fett, faktisk spiser fett sammen med stivelse (pizza, burger osv) og tror det er fettet de ikke tåler når det er kombinasjonen fett + karbo. Jeg reagerer sjelden på noe mat, men jeg tåler fet lavkarbomat mye bedre enn fet høykarbomat. Tror mange ikke er klar over dette og tror de ikke tåler FETT.
Hehe, Karinbrødet er mer mettende enn vanlig brød ja, jeg spiser veldig sjelden to skiver av det. Men i begynnelsen klarer man knapt 3 biter av ei skive, og ikke et helt egg feks. Men det varierer jo fra person til person. Nå klarer jeg et helt egg, men sjelden mer. Spiser i grunnen like mye (evt. lite) som en normal småspist person. Ingen kan se på porsjonene mine at jeg er operert, de tenker sikkert bare at jeg er småspist. :)
Da har jeg minimage :D orker jo ingenting...hehehe :lol:
Håper på noen gode råd fra Iset.Har tenkt å leve lavkarbo når jeg går over på vanlig kost om halvannen uke. Sliter fortsatt med blodsukkeret :( har karbosug og BS er mellom 7 og 8. Vet dette blir bedre når jeg kan leve lavkarbo.
De var SÅ skeptiske til lavkarbokost etter operasjon på vektoperasjonsforumet..eller ikke de da...EN person.
Hadde vært fint å ha noen argumenter å slå i bordet med...:ja:
Gratulerer, har tenkt mye på deg og håper alt går bra. :klem: Husk at om du sliter i denne nye perioden så er det helt normalt, jeg var faktisk så langt nede psykisk etterpå at jeg angret oppriktig på hele operasjonen. Men det går over, hos alle! Du kan nok ha god nytte i å lese dagboka mi om du sliter, for der har jeg skrevet mye av meg i den perioden mens det stod på som verst, og etterhvert blir innleggene bare mer og mer positive. :) Jeg har skrevet i den fra jeg fikk innvilget lånet og frem til i fjor eller noe sånt.
Jeg vet at mange vektopererte tror de ikke kan spise lavkarbo/fett eller er imot det, men det skal du drite i. Jeg fikk også alle advarslene. Lavkarbo er faktisk bra for oss siden vi skal fokusere på proteinene, til og med sykehuset sier jo at vi skal spise mindre stivelse for å få plass til proteinene. Tallerkenmodellen vår er jo annerledes enn den "normale", da vi skal ha halve tallerkenen med proteiner, 1/4 med grønnsaker og 1/4 med stivelse, etter sykehusets syn. Så de anbefaler jo egentlig lavkarbo uten å mene det. :p
Mange tror altså de ikke tåler fett, men det er fordi de spiser fett sammen med karbo, feks. pizza, pommes frites, loff med smør og lignende. Da reagerer de og poff - fett er farlig. Jeg har testet ut dette på meg selv og det stemmer både på meg og på andre jeg kjenner. I begynnelsen trenger riktignok tarmene tid på seg til omstillingen, så da kan du få diare og lignende av fett, men etterhvert går det seg til. Jeg hadde mye diare i begynnelsen men etter 2-3 måneder ble alt normalt.
Takk for at du tok deg tid til å skrive Iset :klem: Godt å ha deg som har godt foran :ja:
Er så HARD i magen pga denne proteindrikken at det skal bli godt å komme på do :lol: Har moset en boks markell i tomat og spist over tid..mye bedre enn sånn prottdrikk..:ja:
Greit å vite at man kan bli deprimert. Så er man forberedt. :ja:
Det med å miste sultfølelsen er individuelt, men veldig mange mister ikke den i begynnelsen, altså. Jeg husker ikke helt hvordan det var med meg, men jeg tror ikke jeg gikk rundt og var sulten. Men altså; du har jo svært liten magesekk nå, du klarer ikke like store mengder som før uansett?! Hvor mange brødskiver spiser du feks i ett måltid? Trenger du virkelig å telle kalorier når du klarer lite mat?
Jeg er mye sulten faktisk..særlig om morgenen.. men også 1 time etter mat..Såiser ikke brød men wasa fiber plus. Er ikke kvitt diabetesen så jeg er nærmest "allergisk" ovenfor karber..
Klarer ikke så store mengder som før nei.. spiser feks 2 wasa fiber pluss...med 40 gram skinke og et egg, pittelitt majones og kaviar. Da rumler det i magen etter 1 time.
Må telle ellers kommer jeg fort oppi 2000 kcal ja.. så jeg tenkte å telle til jeg vet sånn ca hva jeg skal ha.
Oj det er mye mer enn hva jeg klarte etter så kort tid, har du snakket med kirurgen/sykehuset? Det er jo ganske kort tid siden operasjonen, er det ikke? Nå spiser jeg glatt de mengdene der altså, av og til enda mer, men jeg er mett i i hvert fall et par-tre timer etterpå, og rumling i magen har jeg aldri hatt etter operasjonen, ikke slik som før. Jeg ville hørt med sykehuset, dette hørtes ikke helt vanlig ut altså. Håper jeg ikke skremmer deg eller noe altså, jeg er ingen ekspert og vi er jo forskjellige, men jeg bare tenker på mine egne erfaringer og de rundt meg som er operert.
Forresten så ble jeg jo operert på Aleris og der spiser vi ikke solid mat før etter 5 uker, det er annerledes i det offentlige ser jeg.
Tenker det ikke er noen vits å høre for jeg kjenner ganske mange som har det på samme måten som meg. De blir sultne og tåler mye mat. Tåler alt og aldri "hørt om" dumping.
Ah ... Jeg har jo bare erfaring fra Aleris (kjenner flest derfra også), de bruker vel også andre metoder der, det kan være litt forskjellig. Men du går i hvert fall ned og det er jo bra, og du orker jo selvsagt ikke like store mengder som før, og det er jo betryggende. Jeg synes det er utrolig deilig å ha den naturlige stopp-mekanismen, siden jeg tross alt klarer ganske mye mat allikevel. :D
Hehe jeg og tenkte sånn, jeg skulle være fornøyd bare jeg gikk ned til 100 eller 90, faktisk. Mitt endelige supermål var 75 kilo, ned mer enn det ville jeg ikke for da kom jeg til å se skrapa ut (trodde jeg). Da jeg hadde gått ned til 90 kg følte jeg meg superslank (er 174 cm). Nå gikk jeg jo ned enda mer da, skjønner ikke hvorfor men min kropp ville vel bare være tynnere, hehe. Skal ikke klage. Lykke til nedover. :heia:
Hulk, hulk, hulk!!!:hylgrine: Jeg vil også!!!
Leser og leser i dagboken din, Iset, og vil mer og mer!:w00t:
Blir litt betenkt når jeg leser om dine erfaringer, Impulsiw, men ikke nok til å skremme meg, nei!:nei:
Skal til legen neste onsdag. Vil han ikke skrive en henvisning da, sier jeg takk for meg! Jeg orker ikke dette mer!!!:( Vonde hofter og knær, dia2, voksende midjemål, oftere og oftere deprimert, mer og mer spiseforstyrret...... Dette er ikke noe liv, vet du!:_oppgitt:
Synes du skal søke jeg Kitt :heia: Slå i bordet å si at hvis ikke han henviser deg finner du en annen lege som gjør det!! Si du har KRAV på helsehjelp!
Ikke alle blir som meg da...gudskjelov..men noen...:ja: Uansett...går jeg ned 28 kilo til er jeg STOR fornøyd... skal gjøre alt som står i min makt i alle fall, ved hjelp av minimagen. Noe hjelp er det jo siden jeg ikke orker samme mengder som før. Men jeg kjenner jeg trenger FETT framfor karbohydrater og mager mat..er mer fornøyd da :D
Kitt: håper legen hører på deg, han KAN ikke nekte deg henvisning altså, makan! Og ventetiden er så sykt lang, flere år, så det er ganske greit å komme inn i systemet asap. :klem:
Impulsiw: jeg har knapt hørt om vektopererte som IKKE har gått ned veldig mye i vekt, det skal nok gå kjempefint. :D
Vet det tar tid, ja, men tenker ofte at det kan være lurt også! Er jo ikke noe man burde kaste seg ut i på noen måte! Litt sånn som tatovering! Man må tenkte seg godt om og virkelig vite hva man vil!:ja:
Hadde nok også tatt det privat om jeg kunne, men mamma ville ikke gi meg forskudd på arv til noe sånt, så da får jeg bare vente. :p
Kommer til å gi fastlegen min et ultimatum neste uke. Om han ikke vil gi meg en ordentlig henvisning, bytter jeg lege. Får stadig påminnelser om at jeg er alt for stor, og hater det! :(
Hadde jeg fått innvilget en operasjon, kunne jeg brukt krefter på å holde vekten i sted for å sloss en håpløs kamp om å gå ned!:p
Jeg synes det er så trist og litt skremmende når omgivelsene ikke ser hvor viktig det kan være med en slik operasjon. Jeg vurderte å spørre svigermor om et lån da jeg ikke fikk innvilget lånet første gangen jeg søkte, men visste at hun kom til å si nei. Jeg turte ikke engang si at jeg hadde betalt for operasjonen med et lån da jeg ble operert, jeg løy til svigers og sa at jeg fikk dekket den. Jeg innrømmet det etterpå da, da de så hvor mye jeg gikk ned i vekt og hvor nytt og bedre livet mitt ble, og svigermor sa at hun virkelig VIRKELIG nå så hvordan den operasjonen hadde forandret livet mitt. Hadde hun visst det DA, tror jeg hun hadde gitt meg et lån på flekken, uten å nøle! Men det er lettere å se det i ettertid, desverre ... Min sønn hadde ikke vært her i dag uten den operasjonen, så svigermor og andre i familien er svært glad for at jeg gjorde det.
Håper det går bra hos legen, Kitt. Krysser fingrene!
Det er nok bare dere som virkelig vet hva det vil si å være der jeg er nå!:dulte:
Mamma ga meg penger til bukplastikk for hun så hvor mye jeg trengte det, men hun tror fortsatt at man "bare" kan slanke seg litt!:p
Jeg har slitt bigtime med vekten siden 1996, med GR- kurs og sulting som resulterte i mange kilo ned og vel så mange kilo opp da overspisingen tok helt overhånd igjen i etterkant! Veier nå 5kg mer enn da jeg for alvor begynte å slanke meg!:p
I dag hadde jeg fastende blodsukker på 16!:eek: Over dobbelt så høyt som vanlig! :eek:
Har ikke vært flink med maten og metforminen er ikke nok lengre! Tenk å få en GBP og nesten sikkert våkne opp igjen uten dia2. Må jeg over på insulin, er det jo bare å bestille plass på en slankefarm, for da går jeg opp minst 10kg bare pga medisineringen!:p
Har nå så mange plager med alle disse kiloene at om legen min ikke vil hjelpe, må jeg finne en som vil! Nemlig!
Du må bare slå i bordet til legen!!! Jeg kan bli med :D
Jeg er ikke kvitt diaen enda selvfølgelig.. så jeg lever lavkarbo for å holde suget unna... metformin synes jeg ikke hadde noe effekt på suget i det hele tatt..:nei:
Skjønner godt at du føler du vil "gi opp" og ta en operasjon. Støtter deg 100%. For du har jo prøvd leeeeeeeeeeenge nå å prøve på egenhånd.
Så dumt at du ikke er kvitt diaen, Impulsiw! Den skal forsvinne ganske kjapt i de aller fleste tilfeller, de snakker jo også om å begynne med en utgave av GBP på diabetespasienter kun for å få bort diabetesen siden den er så ufattelig effektiv på akkurat det. Men det kan jo hende det forsvinner med tiden da.
Håper det..at den forsvinner. Men går på noen medisiner som øker glukose et eller annet. En bivirkning. Tror det var det som utløste diaen i utgangspunkte.
Men jeg griner ikke om den ikke forsvinner. Har et godt liv med lavkarbo og har tenk å bli gammel med det..:D
Må vel rette litt på deg der. Det er IKKe størrre dødlighet ved GBP enn ved andre operasjoner. Ved Asker og Bærum har de operert 350 stykker og alle lever. Så sjansen er veeeeldig liten for dødsfall.
Men som ved ALLE operasjoner er det en risiko feks for blodpropp. Men de er gode på å forebygge der jeg er operert. Gikk med støttestrømper opp til lårene i 10 dager og satte fragminsprøyter på meg selv 2 ganger daglig i 10 dager.
Var en 22 år gamme gutt som skulle ta menisk her, en liten rutineoperasjon. Han døde av blodpropp. Naboen her måtte operere kneet, han fikk blodpropp uka etter.. gudskjelov satt den seg i låret.
Så jeg er ikke mer redd for denne operasjonen enn ved andre for å si det sånn.
Jeg må bare "rette" litt på deg ;) Det er nettopp blodproppene i låret de er redd for. Det kalles DVT (dyp venetrombose). Grunnen er at om den løsner, så følger den med blodet til lungene, ofte med dødelig utfall.
Så blodpropp i låret er altså ikke noe gudskjelov ;)
DVT forekommer som regel i leggen!:p
Og om den setter seg i låret går den jo ikke til hjerte/lunger, og er dermed mindre farlig!:)
Mamma betalte jo bukplastikk for meg som var et enormt stort inngrep med sammensying av alle magemuskler og et operasjonssnitt fra hoftekam til hoftekam, et snitt på nesten 60cm!:eek:
Man blir mer eller mindre totalt invalid i noen dager i etterkant og faren for blodpropp er nok egentlig ganske så mye større enn ved GBP!
Jeg tåler narkose kjempegodt, så det er heller ikke noe å tenke på for min del!:)
Sånn som verden ser ut for min del akkurat nå, er sjansen for at jeg dør av noe fedmerelatert mye større enn for at jeg skulle dø av GBP!:eek::rolleyes:;)
Såpass høy? Dødelighetsrisikoen (i Norge) er på ca. 0,5 %, rundt det samme som en mandeloperasjon. Dødeligheten ved stor overvekt er MYE høyere, Carisma. Jeg sier ikke dette for å få en slik operasjon til å høres kjapp og lettvint ut, men det ER faktisk farligere å forbli så ekstremt overvektig enn å ta en slik operasjon, i de fleste tilfeller. Risikoen for å få komplikasjoner er noe større, men det går mye på alder, hvor stor man er (BMI på 50+ kan gi noe forhøyet risiko, man får ofte beskjed om å slanke seg endel først), og om man ikke følger rådene man får etter operasjonen. Noen har jo faktisk dødd etter å ha presset i seg pizza og hamburgere noen dager etter operasjonen, når man kun skal ha flytende føde.
Faktisk sa kirurgen til meg at bukplastikk er en mye større operasjon enn GBP, med høyere komplikasjonsrate. Og sånt føltes det også, GBP-en var en blåbærtur i forhold. :eek:
Dette er jo bare tull! Selvfølgelig vil en dyp venetrombose i låret kunne løsne og og føre til lungeemboli. Hvor i all verden har du denne feilaktige informasjonen fra?
HUn sier jo at den SATT i låret da den ble oppdaget!!!
Vet jo at DVT ikke er bra, men når den oppdages langt fra hvor den gjør mest skade, er det vel ikke noe å hyle for! Mange som overlever blodpropper både her og der hver eneste dag!
"Dyp venetrombose forekommer hyppig. Forekomsten øker markant etter 50-årsalderen. Hvert år får omtrent 2 av 1000 mennesker over 50 år blodpropp i vener. Årlig behandles ca. 4.500 pasienter for dyp venøs trombose eller lungeemboli på norske sykehus. Menn har større risiko for gjentatte blodpropper enn kvinner."
Jeg forstår at du ikke vet mye om blodpropper. Derfor er det muligens litt dumt å komme med uttalelser om emnet som gir inntrykk av at du vet hva du snakker om.
Problemet med en DVT som sitter i f.eks. låret er at det er en høy risiko for at små biter løsner. Enten av seg selv eller pga medisinsk behandling med blodfortynnende medikamenter. Når disse små bitene løsner og føres gjennom venene vil de til slutt sette seg fast i karsystemet i lungene, fordi årene her blir tynnere og tynnere jo nærmere lungene man kommer. Dette kalles lungeemboli og er (ubehandlet) ofte dødelig fordi det hemmer oksygenopptaket.
Med andre ord ikke noe man kan kalle "mindre farlig"
I tillegg til at det faktisk i de fleste tilfeller (siden det jo er stor overvekt det oftest er snakk om) er mye høyere risiko ved å IKKE gjøre noe, altså forbli så overvektig, enn å la seg opereres.
Narkose er aldeles jævlig, jeg håper jeg noensinne slipper det igjen. Men jeg leste at det finnes forskjellige typer og at man kan gi beskjed om at man tåler narkose dårlig, da får man en "lettere" type. Jeg skal i hvert fall nevne det for lege/kirurg om operasjon noensinne skulle bli aktuelt igjen.
Jeg klarer nesten ikke å våkne igjen etter narkosen, de sliter veldig med å få liv i meg, og jeg føler jeg er i en annen verden i flere timer etterpå. En blanding av sterk bakrus (med kvalme) og gudene vet hva. Og jeg puster så dårlig når jeg "svinner hen" at maskinen jeg er koblet opp til piper hele tiden. Jeg prøvde å spise litt da jeg våknet sist, men sovnet hele tiden med mat i munnen og ble nesten kvalt. :knegg: Huff nei, det er grusomt.
Ville bare si at jeg har fulgt med på denne tråden , da temaet interesserer meg. Synes det har värt mange gode innslag her. Jeg får nok ikke operasjon, selv om jeg sliter med å komme ned og er overvektg, er jeg nok ikke overvektg nok. Men vil bare si at dere som velger operasjon og dere som har tatt det- dere har min fulle stötte og forståelse!! Har ingen tro på at denne ioperasjonen er farligere enn mange andre og overvekt er jo absolutt kke bra for helsen, det er vel derfor vi er her inne, for å kjempe for å komme ned i en sunn vekt eller for å beholde en sunn kropp!!
Stå på alle sammen!
Jeg har vært to ganger i narkose (i forbindelse med andre typer operasjoner) og jeg syntes det var kjempebehagelig på en måte.
Første gangen syntes jeg at de vekket meg for tidlig, hehe, jeg var litt trøtt fra før.
Andre gangen var det bare helt greit og alt var veldig rolig rundt meg. Da følte jeg meg helt uthvilt og som et nytt menneske.:)
Jeg har vært i narkose flere ganger og opplever det stikk motsatte av Iset. Jeg våkner nesten for lett og kommer til meg selv lenge før de har forventet.
Får ingen form for hangover, og er jeg godt smertestilt, blir jeg heller ikke kvalm i det hele tatt!:D
Har sett mange som blir kvalme, men de har som regel fått for mye væske eller så er de ikke godt nok smertestilt.
Den tunge narkosen som gjorde mange svært kvalme, er historie, og som Iset sier, det finnes mange former for narkose å velge mellom i dag!
Jeg har ingen negative opplevelser med narkose selv, men jeg er skremt fordi mamma 3 ganger holdt på å dø under narkose, og hver gang valgte de med omhu pga allergi og hver gang falt hun i koma:( For å si det sånn, det ble med 3 keisersnitt og ikke flere.
Og dette sitter i bakhodet på meg.. Og det hjelper ikke mye å ha ei jente som hver narkose er en fare( luftrøret kan klappe sammen lenge etter at man tror ting er OK..).
Mamma hadde bare lokalbedøvelse da hun tok siste keisersnittet (-83). Eneste problemet var at de hadde lampe med svær sølvkant på så hun så hele operasjonen i den som i et speil... :D
Har lest hele tråden her nå, og det er mye interessant som kommer frem.
Jeg ble operert, gpb for 4,5 år siden. Først må jeg jo si at "liksom-legen" her ikke har noen peiling på det han skriver om.
Jeg har ALDRI hatt noe ubehag med mat etter operasjonen. Det betyr jo at den er vellykket på papiret...men, jeg skulle noen gang ønske at jeg kunne fått noen reaksjoner på ulik mat. Høres vel ut som en martyr her nå..men grunnen til at jeg sier det, er at jeg nå har begynnt å gå opp i vekt igjen.
Vil bare informere om at det faktisk er mulig..haha.. Jeg tror for mitt vedkommede at jeg "lente meg for mye på effekten". Og til å begynne med raser man jo ned uansett hva man spiser. Jeg prøvde å holde meg unna usunn mat, men etter å ha spist usunt raste jeg uansett ned... Derfor ble det noen av dem.
da jeg ble operert veide jeg ca 138kg(er 1,75m høy). Laveste vekt etter operasjon var 79 kg..da fikk jeg kommentarer på at jeg så altfor tynn ut. Det gjorde ikke at jeg med vilje la på meg igjen, men det bare ble sånn. Jeg fant ut at ca 84 kg passet meg fint...
I oktober i fjor ble jeg operert, ryggplastikk..og etter det har jeg lagt på meg ca 7 kg..så pr dags dato veier jeg ca 92 kg..
Når jeg tenker på at jeg jo fortsatt veier ca 50 kg mindre enn jeg gjorde da jeg ble operert, er jo det helt fantastisk..Men jeg kjenner at jeg er skuffet over meg selv at jeg har latt meg få lov til å komme over 90 kg igjen. Jeg hadde jo lovet meg selv at det aldri skulle skje igjen..
Men men, det viser bare at selv etter en gbp må man være påpasselig...for sjansen er tilstede for å legge på seg igjen!!
MEN, når det er sagt, så er jeg veldig fornøyd med mitt nye liv..jeg veier jo tross alt "bare" 6-7 kg for mye.. Husker da jeg var på mitt tyngste, at jeg ble irritert på folk som klaget på KUN 7 kilo...hehe..
Prøver meg på ketose nå, og krysser fingrene for at det funker for meg :-)
Lykke til med lavkarbo :heia::heia: Hørt om flere som har lagt på seg litt og så gått ned på lavkarbo :ja:
Vet om flere som har lagt på seg også..det er i aller høyeste grad mulig ja. Har forstått at man må slåss for å holde vekta resten av livet. Man får hjelp av opersjonen til å ta kiloene av, så må man selv sørge for å holde seg der..
Spurte sykepleieren på sykehuset og hun sa at i snitt legger GBP opererte på seg 10 kg i løpet av livet. Men 10 kilo er mye mindre enn 30, 40 og 50 osv..
HÅPER jeg når målet mitt på 85 og at jeg klarer å holde vekta..
Og det er herved offisielt: jeg bytter fastlege svært snart!!!
Etter den utskjellingen:eek: jeg fikk i dag, går jeg nok ikke tilbake til den mannen, nei! :nei:
I tillegg gjentok han at jeg aldri ville få noen henvisning til GBP av han, noen sinne ever!!!
Vet jo ikke om en ny lege vil henvise meg heller, men kanskje vedkommende ikke vil skjelle meg ut som et forsøk på å hjelpe meg ned i vekt.:(
"Jeg vil aldri ha tillatt meg selv å se ut sånn som deg!!" Høres det ut som noe en smart lege sier i et forsøk på å få pasienten til å ta ansvar for sin egen vekt og helse???
Jeg bytter lege og håper å få en henvisning til vurdering for GBP!!! Så det så!!!:p:cool:;)
Det høres helt utrolig ut!!
Det er din fastleges jobb å henvise deg, han har ikke anledning til å si nei.. For det er ikke han som skal ta avgjørelsen om du kvalifiserer til operasjon eller ikke. Hans jobb er å henvise deg til de instanser som kan hjelpe deg(uansett hva det måtte være!!) også tar spesialistene over derfra.. Denne legen kan ikke være mye til medmenneske!!
Klag, også bytter du fastlege! Jeg gjorde det selv for noen år siden og det er jo bare et par tastetrykk unna:-) Jeg gjorde det på nettet en kveld, og dagen etter ringte jeg mitt nye legekontor for å avtale time med min nye lege!
Herregud ... Jeg hadde absolutt klaget inn denne legen ja, det tar deg nok ikke så lang tid og er en god ting å gjøre med tanke på andre pasienter han har, for det kan umulig være kun deg han er sånn mot. Jævla idiot! Han bryter jo regler når han nekter deg henvisning, for det har han vel ikke lov til?? Jeg hadde ringt mitt nærmeste sykehus og fortalt ståa og spurt om man MÅ ha henvisning (gjort meg litt dum, rett og slett) og sagt at legen nekter å henvise meg og at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Kanskje de tar deg rett inn i systemet uten hans henvisning da? Prøv, det koster deg en liten telefonsamtale. :klem:
Tusen takk for all støtte, jenter!:suss::love:
Jeg byttet til denne legen for 2 år siden, da den forrige legen brått ikke ville at jeg skulle ha innsyn i mine egne papirer hos NAV.:eek: Etter 10 år som en flott lege, løy han for meg og gjorde dumme ting. Så jeg byttet til han jeg har nå. Hadde jobbet sammen med han og trodde han var ok. Tenk så feil man kan ta!:o
Heldigvis, må jeg nesten si, vet jeg at det ikke bare er meg han oppfører seg ille mot! Da hadde jeg nok blitt lei meg istede for sint, men vet om minst 3 som heller ikke akkurat liker han!:p
Har fått tips om en hyggelig, ung, kvinnelig lege rett nede i gata her, så bytter nok til henne asap. Legebyttene skjer 1. hver måned og legene får lister over nye pasienter ca 10. Er ikke noe hast for meg sånn sett, men bytter nok allerede i kveld, så er det gjort! Er jo så fort gjort!:)
Kommer til å sende legen et brev, han har ikke jobb- mail faktisk. Kan jo sende kopi av det til kommunelegen med en lite forklaring på hvordan det føles å være pasient hos denne karen!
Altså, jeg skjønner hvor han vil hen med å fortelle meg at jeg veier 20kg for mye og han har helt rett i mye av det han sier, men det føles helt feil å gå gråtende ut av legekontoret fordi jeg har fått kjeft som en liten unge. Jeg er snart 43 år gammel, han er bare 4 år eldre. Jeg vil ikke bli behandlet som et uvitende barn uten livserfaring! Jeg vil bli behandlet med respekt av en lege som faktisk tro på meg! Nemlig!
Mitt lokal sykehus er Asker og Bærum sykehus der Impulsiw fikk tatt GBP. Kommer nok uansett til å sende med et brev der jeg forklarer hvorfor jeg vil ha GBP selv om jeg bare så vidt har over 35 i BMI. Er jo ikke bare alle tilleggsplager, men også det at jeg har kjempet i så mange år for å holde vekten under 100kg. Nå når jeg ikke klarer det lengre, vil jeg gjerne ha hjelp FØR det blir alt for mange flere ekstra kilo!
Vet jeg evnt. må vente ganske lenge, men bare jeg får en ca tid, vet jeg hva jeg har å forholde meg til i hvert fall!
Operasjon uten kniv har nok absolutt alle vektopererte prøvd, med særdeles lite hell. :o Hele poenget med operasjonen er lavere opptak av næringsstoffer samt en svært liten magesekk som gjør at man orker mye mindre mat, og denne effekten varer livet ut, ergo er sjansen for å gå opp i vekt igjen svært redusert (selv om det i sjeldne tilfeller forekommer, pga. feks coladrikking osv).
Jeg har aldri fått beskjed om antall kalorier fra Aleris, jeg har bare spist meg mett på den maten jeg har hatt lyst på (men man skal fokusere mye på proteiner). Jeg har ikke tatt denne operasjonen for å måtte telle kalorier altså, det hadde jeg virkelig ikke syntes var noe særlig.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.