Impulsiw sa for 16år siden:

Fikk forresten vite i dag at transfett ikke er lov i Norge eller i EU. Da slipper jeg i alle fall å bekymre meg om det. I USA er det lov.... Aner ikke hva transfett er egentlig - men tror det er fett som er bearbeidet slik at det ikke harskner. Litt "evigvarende" da.. kind of.

Photobscura sa for 16år siden:

Er det sant? :eek: Når skjedde det? Det er jo helt haleluja i tilfelle, og da sliter vel de fleste margarinprodusenter?

Transfett er umettet fett fra planteoljer som er behandlet med ekstremt høy varme og og trykk fra hydrogen, såkalt "helt eller delvis herdet", sånn at molekylene har vridd seg fra noe som heter ciss til trans, uten at jeg kan utdype så mye mer. De blir på en måte "seende" ut som mettet fett, uten sammenligning forøvrig, da det oppfører seg helt annerledes i kroppen.

Dette sakset jeg fra Dr Lindbergs nettside:

Impulsiw sa for 16år siden:

Hmm..tenkte jeg skulle sjekke det ut for å være på den sikre siden da.

MEDISIN OG VITENSKAP Aktuelt
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:760-3
Transfettsyrer i norsk kosthold

Sammendrag

Bakgrunn. Inntaket av transfettsyrer og mettede fettsyrer bør begrenses fordi høyt inntak kan øke risikoen for hjerteinfarkt. Vi har ikke oppdaterte opplysninger om inntaket av transfettsyrer i befolkningen.
Materiale og metode. Opplysninger om matvarers innhold av transfettsyrer per 2003 fra en kartlegging blant norske produsenter og importører, er sammen med data fra den norske matvaredatabasen brukt til å anslå innholdet av transfettsyrer i matvaregrupper. Inntaket er beregnet på grunnlag av den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne i 1997.
Resultater. Det gjennomsnittlige inntaket av transfettsyrer var 1,6 g/d tilsvarende 0,6 % av det samlede energiinntaket. Transfettsyrer utgjorde mindre enn 1 % av energiinntaket hos 97 % av deltakerne, og det var små forskjeller i inntaket etter kjønn, alder og utdanningslengde. De største bidragsyterne til transfettsyrer var meieriprodukter 50 %, kjøttprodukter 18 %, gjærbakst og kaker 8 % og brødvarer 7 %. Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidrog til sammen med ca. 30 % av transfettsyreinntaket i 2003. Innholdet av transfettsyre er redusert i flere matvaregrupper siden 2003.
Fortolkning. Det beregnede inntaket av transfettsyrer i Norge 2003 var noe lavere enn tidligere anslag basert på forbruksundersøkelsene i 2001, og på samme lave nivå som i middelhavslandene i 1990-årene. Det gjennomsnittlige inntaket er nå i tråd med Verdens helseorganisasjons anbefaling om å begrense transfettsyreinntaket til mindre enn 1 % av energiinntaket. Beregningen tyder på at inntak av transfettsyrer ikke lenger representerer et folkehelseproblem i Norge.

Oppgitte interessekonflikter: Se til slutt i artikkelen

Transfettsyrer dannes ved delvis (partiell) herding (hydrogenering) av umettede fettsyrer i plante- og fiskeoljer eller ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer og i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau (1). Umettede fettsyrer i transform har en mer utrettet struktur enn tilsvarende cis-fettsyrer, og får derved egenskaper liknende mettede fettsyrer.
Det var mye oppmerksomhet om helseskadelige effekter av transfettsyrer i første halvdelen av 1990-årene internasjonalt (2, 3), Norden inkludert (4, 5). Det ble anbefalt at det samlede inntaket av mettede fettsyrer og transfettsyrer begrenses til ca. 10 % av energiinntaket (E %) (6). Fra 2004 anbefales i tillegg at inntaket av transfettsyrer fra delvis herdet fett bør begrenses mest mulig (7). WHO (8) og nye norske anbefalinger (9) har presisert at inntaket av transfettsyrer ikke bør overstige 1 energiprosent.
Margarin var i midten av 1990-årene den klart største kilden for transfettsyrer i kostholdet. Margarinindustrien ble oppfordret til å redusere bruken av delvis herdede oljer i sine produkter, særlig bruken av delvis herdet fiskeolje (10). Delvis herdet fiskeolje ble fjernet fra margarin i 1995. Gradvis ble også delvis herdet plantefett fjernet og siden 1998 inneholder husholdningsmargarin ubetydelige mengder transfettsyrer.
Oppmerksomheten rundt transfettsyrer er igjen økt som følge av en rapport fra det danske ernæringsrådet i 2003 (11). Rapporten konkluderte blant annet med at tilsvarende mengder transfettsyrer øker risikoen for koronar hjertedød ti ganger mer enn mettede fettsyrer. Dette anslaget er senere modifisert til et intervall 2,5 - 10 (12). Danske myndigheter innførte umiddelbart et krav om at innholdet av transfettsyrer i oljer og fett ikke skal overstige 2 g per 100 g olje/ fett, unntatt for naturlig forekommende transfettsyrer. I Danmark kan produkter som inneholder mindre enn 1 g transfettsyrer per 100 g/fett bruke betegnelsen «fri for transfettsyrer».
En ekspertgruppe knyttet til European Food Safety Authority publiserte september 2004 en vurdering av sammenhengen mellom transfettsyrer og helse (13), som ett grunnlag for EU-kommisjonens vurdering av det danske regelverket. Man konkluderte med at både transfettsyrer og mettede fettsyrer øker risikoen for hjertesykdom. Transfettsyrer kan medføre en større risiko for hjertesykdom enn en tilsvarende mengde mettede fettsyrer, men man tallfestet ikke forskjellen. Samtidig påpekte man at i mange europeiske land er inntaket av transfettsyrer bare en tidel av inntaket av mettede fettsyrer. Man vurderte dokumentasjonen om en mulig sammenheng mellom inntak av transfettsyrer og kreft, diabetes type 2 og allergi som svak eller inkonsistent. Det ble også konkludert med at det ikke finnes nok kunnskap til at man kan si om det er forskjeller i helseeffekten av transfettsyrer dersom de kommer fra drøvtyggere eller fra industrielt bearbeidet fett. En nylig gjennomgang av epidemiologiske studier tyder på at det ikke er forskjell i risiko for hjertesykdom mellom transfettsyrer fra drøvtyggere og industrifett ved inntak opptil 2,5 g per dag (14).
Det er nå bred enighet om at både transfettsyrer og mettede fettsyrer har negative effekter på sammensetningen av blodlipider og øker risikoen for hjertesykdom. Videre at transfettsyrer kan medføre en større risiko for hjertesykdom enn en tilsvarende mengde mettede fettsyrer, men at den økte risikoen er vanskelig å tallfeste. Ut fra nordiske forhold har man anslått at en reduksjon i inntaket av transfettsyrer med en tredel (0,3 - 0,5 energiprosent) kan minske risikoen for koronar hjertesykdom med 3 - 5 %. Dersom inntaket av mettede fettsyrer reduseres med en tredel (4 - 5 energiprosent) vil risikoen for koronar hjertesykdom kunne reduseres med ca. 30 % (7).
På bakgrunn av den store interessen for transfettsyrer er det viktig å ha opplysninger om matvarers innhold av transfettsyrer og om inntaket av transfettsyrer i befolkningen. Den norske matvaredatabasen inneholder imidlertid ikke tilstrekkelig med opplysninger om matvarers innhold av transfettsyrer til at man kan gjøre detaljerte beregninger. Vi har derfor lite opplysninger om inntaket av transfettsyrer i befolkningen.
Som følge av nye danske regler om innhold av transfett i matvarer gjennomførte Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet en kartlegging av innholdet av transfettsyrer i matvarer på det norske marked (15). Resultatene fra kartleggingen er sammen med annen informasjon brukt til å beregne kostens innhold av transfettsyrer. Målsettingene for beregningene er å anslå størrelsesorden på inntaket av, og hovedkildene for, transfettsyrer.
Metode

Opplysninger om matvarers innhold av transfettsyrer fra en spørreundersøkelse til norske produsenter og importører i 2003 (15), Matvaretabellen 2001 (16) og egne analyser fra prosjekter etter 2001 er brukt til å anslå nivået for innhold av transfettsyrer i ulike matvaregrupper. Disse anslagene er brukt til å beregne inntaket av transfettsyrer på grunnlag av opplysninger om inntaket av matvarer i den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant 2672 kvinner og menn i alderen 16 - 79 år i 1997 (Norkost 1997) (17).
Et spørreskjema ble i 2003 sendt til 33 av de største norske produsenter og importører som man antok frembyr produkter i Norge som inneholder delvis herdet fett, hvorav 31 svarte (15). Det ble spurt om innholdet av transfettsyrer i fettråstoffer, fettblandinger og ferdige matvarer som inneholdt delvis herdet fett.
Av de undersøkte produktene inneholdt 77 minst 1 g transfettsyrer per 100 g fett. Det var store forskjeller i innhold av transfettsyrer både mellom og innen de ulike produktgruppene. Råfett til industriell bruk inneholdt mellom 4 og 55 g transfettsyrer per 100 g fett. Fettblandingene til industriell bruk inneholdt fra 4 til 37 g transfettsyrer per 100 g fett. Matvarene, som kan inneholde transfettsyrer både fra delvis herdet fett og animalsk fett, inneholdt 1 - 50 g transfettsyrer per 100 g fett. Det ble fortsatt brukt delvis herdet marint fett i produksjon av noen typer råfett i 2003.
Beregning av transfettsyreinntak er gjort på grunnlag av følgende antakelser om matvaregruppers innhold av transfettsyrer i 2003: Det er regnet med at margarin og matoljer, samt produkter som inneholder olje som majones og dressing, ikke inneholder transfettsyrer.
Hjemmebakst hvor man bruker margarin eller olje inneholder ikke transfettsyrer. Industribakst kan inneholde transfettsyrer. For ikke å underestimere tilførselen av transfettsyrer fra brødvarer er alt brød og alle kaker regnet som industribakt.
Opplysninger innhentet fra produsenter tyder på at verdiene for innhold av transfettsyrer i brød er for høye i Matvaretabellen. Svarene i spørreundersøkelsen 2003 viser at flere av produsentene bruker bakefett med intet eller lavt innhold av transfettsyrer til brød, mens bakefett med transfettsyrer kan bli brukt til produksjon av rundstykker, halvstekte brød, gjærbakst, kaker og bakeblandinger. Det er regnet med at fett i alle typer brød og brødvarer inneholder 2 g transfettsyrer per 100 g.
Matvaretabellen inneholder lite opplysninger om industribakst. Industribakte hveteboller inneholdt ca. 8 g og wienerbakst 0 - 10 g transfettsyrer per 100 g fett ifølge Matvaretabellen. Nyere analyser viser et innhold av transfettsyrer i hveteboller og wienerbakst på henholdsvis 1 - 2 g og 7 - 9 g/100 g fett. I spørreundersøkelsen hadde to bakeblandinger til gjærbakst 21 - 25 g transfettsyrer per 100 g fett.
Egne analyser av kaker viser innhold av transfettsyrer 0 - 4 g/100 g fett. Ifølge spørreundersøkelsen 2003 inneholdt tre av fem typer kaker mindre enn 3 g, og to typer henholdsvis 4 og 11 g transfettsyrer per 100 g fett. I beregningen er det for gjærbakst og kaker brukt 2 g, wienerbakst 5 g og vafler 0 g transfettsyrer per 100 g fett.
Matvaretabellen har få opplysninger om innholdet av transfettsyrer i tørre kaker og kjeks. Nyere analyser viser et gjennomsnitt på ca. 2 g transfettsyrer per 100 g fett i 19 typer kjeks (variasjon 0 - 14 g). I spørreundersøkelsen inneholdt sju av 11 typer kjeks mindre enn 3 g transfettsyrer per 100 g fett, to typer 3 - 5 g og to typer 18 - 19 g transfettsyrer per 100 g fett. Det er sannsynligvis en stor import av fylte kjeks som inneholder transfettsyrer, og som ikke ble fanget opp av spørreundersøkelsen. I beregningen er det for kjeks og tørre kaker brukt 2 g transfettsyrer per 100 g fett.
Pommes frites fra gatekjøkken er ifølge Matvaretabellen beregnet til å inneholde 11 g transfettsyrer per 100 g fett. Dette er på nivå med nyere analyser. Ifølge spørreundersøkelsen er det flere typer pommes frites som ikke inneholder transfettsyrer, men tre typer inneholdt ca. 18 g/100 g fett. Det er regnet med at pommes frites inneholder 10 g transfettsyrer per 100 g fett.
Potetchips, potetskruer og popkorn hjemmepoppet i soyaolje inneholder ikke transfettsyrer ifølge Matvaretabellen. Det var ikke opplysninger om transfettsyrer i baconcrisp, ostepop, saltstenger og kjøpt ferdigpoppet popkorn. To store norske produsenter av snacks opplyste at de ikke bruker transfettholdig fett i sin produksjon. Popkorn for popping i mikroovn inneholder 23 g transfettsyrer per 100 g fett ifølge Matvaretabellen, mens to typer mikro-popkorn i spørreundersøkelsen inneholdt 47g og 50 g/100 g fett. Popcorn er vurdert til å bidra med en lav andel av snacksinntaket. Det er regnet med at potetchips og snacks ikke inneholder transfettsyrer.
Det finnes ikke opplysninger om innholdet av transfettsyrer i buljong- og suppepulver i Matvaretabellen 2001. I spørreundersøkelsen ble det opplyst at pulver inneholdt ca. 40 g transfettsyrer per 100 g fett. I løpet av 2004 er valg av fettråstoff forandret slik at den antatt største andelen pulverprodukter produsert i Norge nå inneholder mindre enn 2 g transfettsyrer per 100 g fett. Det er regnet med at pulvervarer i 2003 inneholdt 40 g transfettsyrer per 100 g fett.
Opplysninger om innholdet av transfettsyrer i animalske varer er hentet fra Matvaretabellen 2001. Da inntak av ulike kjøttslag ikke er presisert i Norkost er det på bakgrunn av fordelingen av omsetningen og de enkelte kjøttslags innhold av transfettsyrer, regnet med at fett fra kjøtt inneholder 2 g transfettsyrer per 100 g. Fisk inneholder ikke transfettsyrer, men fiskeprodukter (boller, kaker og pudding) og panerte fiskeprodukter kan inneholde transfettsyrer. Mesteparten av transfettsyrene i fiskeboller o.l. kan antas å komme fra melkefett. Det er regnet med at fiskeprodukter og panert fisk inneholder 4 g transfettsyrer per 100 g fett.
Det er regnet med at alt fett fra varegruppen melk, fløte, ost og iskrem inneholder 4 g transfettsyrer per 100 g fett. Det er regnet med at pizza inneholder 5 g transfettsyrer per 100 g fett, og mesteparten antas komme fra ost.
Sjokolade og søtsaker inneholder lite transfettsyrer. Mengden transfettsyrer i sjokolade varierer med hvor mye melkefett som er brukt. Mørk kokesjokolade inneholdt 0,25 g og lys kokesjokolade, melkesjokolade og sjokolade med kjeks inneholdt 0,5 g transfettsyrer per 100 g fett. Det er regnet med at sjokolade inneholder 0,5 g transfettsyrer per 100 g fett.

Resultater

Tabellen viser beregnet gjennomsnittlig daglig inntak av transfettsyrer, samt inntak fra de matvaregruppene som bidrog med transfettsyrer blant deltakerne i Norkost 1997, mengden fett fra matvaregruppene og anslagene for innhold av transfettsyrer som er brukt i beregningen.
Tabell 1 Inntak av transfettsyrer beregnet på grunnlag av anslag av matvarers innhold av transfettsyrer i 2003 og data om matvareforbruk blant deltakerne i Norkost 1997 (n = 2672), gjennomsnitt

	                    		                    Vis i: 	                      [url="javascript:fig('self.php?seks_id=1353745&amp;a=tabell')"]et nytt vindu[/url] | 	                      <a href="http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1353745&amp;a=table&amp;art_id=1353645">dette vindu</a>

Gjennomsnittlig inntak av transfettsyrer var 1,6 g/d med et standardavvik på 0,8 g/d, tilsvarende 0,6 (SD 0,2) % av det samlede energiinntaket (E %). Transfettsyrer utgjorde mindre enn 1 prosent av energiinntaket hos 97 % av deltakerne.
Det var små forskjeller i andelen av energiinntaket fra transfettsyrer når deltakerne ble delt opp etter kjønn, alder og utdanningslengde. Kvinner hadde noe høyere inntak enn menn (0,65 mot 0,63 energiprosent). For de tre aldersgruppene 16 - 29 år, 30 - 59 år og 60 - 79 år, samt for dem med utdanningslengde med mindre enn eller minst 13 år, var gjennomsnittlig inntak på samme nivå (0,64 energiprosent).
De største bidragsyterne til transfettsyrer var meieriprodukter (50 %), kjøttprodukter (18 %), gjærbakst og kaker (8 %) og brødvarer (7 %). Fett fra matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidrog til sammen med 0,5 g transfettsyrer per dag eller ca. 30 % av transfettsyreinntaket.

Diskusjon

Det beregnede inntaket av transfettsyrer utgjorde 0,6 % av energiinntaket i 2003. Dette er noe lavere enn tidligere beregninger basert på data fra forbruksundersøkelser i privathusholdninger. Ifølge anslag basert på forbruksundersøkelsene i 1958, 1977 - 79, 1989 - 91 og 1999 - 2001 utgjorde transfettsyrer henholdsvis ca. 5, 4, 3 og 1 energiprosent (18, 19).
Fjerning av transfettsyrer fra husholdningsmargarinene i løpet av 1990-årene, sammen med minsket forbruk av margarin over lang tid, er de viktigste årsakene til denne nedgangen. Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidrog med ca. 85 % av kostens innhold av transfettsyrer i 1977 - 79 og knapt halvparten i 1999 - 2001 ifølge forbruksundersøkelsene. Til sammenlikning bidrog matvarer som inneholdt delvis herdet fett med 30 % av transfettsyrene i beregningen for 2003.
Det beregnede inntaket av transfettsyrer i Norge 2003 var på samme lave nivå som i middelhavslandene i 1990-årene. Ifølge beregninger på grunnlag av nasjonale kostholdsundersøkelser fra 14 europeiske land og analysedata fra midten av 1990-årene var inntaket av transfettsyrer lavest i middelhavslandene 1,4 - 2,1 g/d (0,5 - 0,7 energiprosent) (20). Etter Island og Nederland var inntaket av transfettsyrer høyest i Norge 4 g/d (1,5 energiprosent). I Danmark var inntaket 2,6 g/d (1 energiprosent). Nyere anslag tyder på at det gjennomsnittlige inntaket i Danmark er 1 - 2 g/d og mindre enn 1 energiprosent (11). Dette er på samme nivå som i Norge 2003.
Beregningene av kostens innhold av transfettsyrer på grunnlag av data fra Norkost 1997 har svakheter. De baserer seg på opplysninger om inntak av matvaregrupper, ettersom Norkost-undersøkelsen ikke registrerer konsumet på så detaljert nivå som merkevarer. Dessuten er det ikke tatt hensyn til at inntaket av matvarer kan ha forandret seg frem til 2003.
Det er knyttet en viss usikkerhet til opplysningene om innhold av transfettsyrer ved at beregningene er basert på anslag for varegruppenes gjennomsnittlige innhold av transfettsyrer. Spørreundersøkelsen viste at det er meget store forskjeller i transfettsyreinnhold mellom ulike merker innen de samme varegruppene. Dessuten kan de enkelte produkters innhold av transfettsyrer forandres over tid som følge av endringer i produksjonen.
Inntaket av transfettsyrer er beregnet på grunnlag av anslag av matvarers innhold av transfettsyrer i 2003. Mange av produsentene har etter 2003 gjort forandringer i sammensetningen av fettblandinger. De fleste fettblandinger produsert i Norge har, eller vil i løpet av 2005 få, et innhold av transfettsyrer som er mindre enn 2 g per 100 g fett. Norsk produksjon av råfett basert på delvis herdet marint fett opphørte i begynnelsen av 2005. Derfor er det trolig at beregningen basert på data fra 2003 overestimerer inntaket av transfettsyrer sammenliknet med dagens situasjon.
Brød- og kakevarer bidrog med en seksdel av transfettsyrene. Tilførselen av transfettsyrer fra brød og kaker er trolig overestimert ettersom det i beregningene er forutsatt at alt brød og alle kaker er industribakst. Ettersom en stor andel av produsentene av fettblandinger har minsket bruken av delvis herdet fett etter kartleggingen er tilførselen av transfettsyrer fra brød og bakervarer sannsynlig lavere nå enn hva beregningen viste.
I beregningene bidrar pulvervarer med 5 % av transfettsyrene i 2003. For denne produktgruppen ble valg av fettråstoff forandret i løpet av 2004 slik at den antatt største andelen pulvervarer produsert i Norge nå inneholder mindre enn 2 g transfettsyrer per 100 g fett. Dersom man bruker disse nye verdiene i beregningen vil tilførselen av transfettsyrer fra denne produktgruppen bli ubetydelig.
For å teste hvilken betydning forandringer i forutsetningene for beregningene kan ha for resultatet er det gjort en ekstra beregning. Dersom alle varegruppene som inneholder delvis herdet fett, inneholdt dobbelt så mye transfettsyrer som antatt i beregningene, vil dette øke inntaket av transfettsyrer med 0,5 g til 2,1 g/d tilsvarende totalt 0,8 energiprosent. Tilsvarende endring i forutsetningene er ikke gjort for animalske matvarer ettersom det er relativt liten variasjon i innholdet av transfettsyrer i animalsk fett.
På tross av begrensningene ved beregningene antas det at de gir et rimelig realistisk anslag på nivået for inntak av transfettsyrer i norsk kosthold og hvilke matvaregrupper som bidrar med størst andel av transfettsyrer.
Beregningene viste at transfettsyrer utgjorde mindre enn 1 % av energiinntaket hos 97 % av deltakerne. Til sammenlikning utgjorde mettede fettsyrer i gjennomsnitt 12 % av energiinntaket og bare 20 % av deltakerne hadde ett inntak av mettede fettsyrer under anbefalt nivå på 10 energiprosent.
Beregningene tyder på at inntaket av transfettsyrer i Norge nå er lavt og i tråd med Verdens helseorganisasjons anbefaling om at inntaket i befolkninger bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent. De tyder også på at transfettsyrer ikke lenger representerer noe folkehelseproblem.

Manuskriptet ble godkjent 9.11. 2005.

Oppgitte interessekonflikter: Jan I. Pedersen har mottatt forskningsbidrag fra Tine BA og Mills DA via Norges forskningsråds brukerstyrte programmer. De øvrige forfatterne har ikke noen oppgitte interessekonflikter.
Hovedbudskap

• Transfettsyrer kan øke risikoen for hjerteinfarkt og inntaket bør begrenses
• Næringsmiddelindustrien har redusert innholdet av transfettsyrer i sine produkter
• Transfettsyreinntaket har minsket over tid og er nå i tråd med anbefalt nivå
• Beregningen tyder på at transfettsyrer neppe lenger er et folkehelseproblem i Norge

Litteratur

		1.Johansson L, Rimestad AH og Andersen LF. Transfettsyrer i norsk kosthold. Scand J Nutr 1994; 38: 62 - 6. 			 			2.Mensink RP, Katan MB. Effect of dietary trans fatty acids on high-density and low-density lipoprotein cholesterol levels in healthy subjects. N Engl J Med 1990; 323: 439 - 45.  			3.Willett WC, Stampfer MJ, Manson JE et al. Intake of trans fatty acids and risk of coronary heart disease among women. Lancet 1993; 341: 581 - 5.  			4.Stender S, Dyerberg J, Hølmer G et al. Transfettsyrers betydning for sundheden. En rapport fra Ernæringsrådet. København: Mohns bogtrykkeri, 1994.  			5.Johansson L, Pedersen JI og Alexander J. Transfettsyrer og helse-Nordisk seminar. Scand J Nutr 1996; 40: 19 - 21. 			 			6.Sandström B, Aro A, Becker W et al. Nordiska näringsrekommendationer 1996. Nord 1996: 28. København: Nordisk Ministerråd, 1996.  			7.Becker W, Alexander J, Anderssen SA et al. Nordic Nutrition Recommendations 2004 - integrating nutrition and physical activity. Nord 2004: 13. København: Nordisk ministerråd, 2005.  			8.World Health Organization. Diet, nutrition and the prevention of chronic diseases. WHO Technical Report Series 916. Genève: WHO, 2003.  			9.Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. IS-1219. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005. 			 			10.Pedersen JI, Henriksen T, Johansson L et al. Råd om transfettsyrer i kostholdet. Rapport nr. 3/1997. Oslo: Statens ernæringsråd, 1997.  			11.Stender S, Dyerberg J. Transfedtsyrers betydning for sundheten - Oppdatering år 2003. Søborg: Statens ernæringsråd, 2003. 			 			12.Stender S, Dyerberg J. Influence of trans fatty acids on health. Ann Nutr Metab 2004; 48: 61 - 6. 			 			13.Opinion of the Scientific Panel on Dietetic Products, Nutrition and Allergies on a request from the Commission related to the presence of trans fatty acids in foods and the effect on human health of the consumption of trans fatty acids. The EFSA Journal 2004; 81: 1 - 49.  			14.Weggemans RM, Rudrum M, Trautwein EA. Intake of ruminant versus industrial trans fatty acids and risk of coronary heart disease - what is the evidence? Eur J Lipid Sci Technol 2004; 106: 390 - 7.  			15.Bruk av delvis herdet fett og innhold av transfettsyrer i matvarer på det norske markedet i 2003 - Resultater fra spørreundersøkelse blant norske produsenter og importører. Oslo: Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet, 2005.  			16.Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Statens næringsmiddeltilsyn, Institutt for ernæringsforskning, Universitetet i Oslo. Den store matvaretabellen. Oslo: Gyldendal undervisning, 2001.  			17.Johansson L, Solvoll K. Norkost 1997. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i alderen 16 - 79 år. Rapport 2/1999. Oslo: Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, 1999.  			18.Pedersen JI, Johansson L, Thelle DS. Transfettsyrer og helse. Tidskr Nor Lægeforen 1998; 118: 3474 - 80. 			 			19.Utviklingen i norsk kosthold 2004. IS-1217. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2004. 			 			20.Hulshof KF, van Erp-Baart MA, Anttolainen M et al. Intake of fatty acids in western Europe with emphasis on trans fatty acids: the TRANSFAIR Study. Eur J Clin Nutr 1999; 53: 143 - 57.

Impulsiw sa for 16år siden:

Ja..da er jeg glad jeg kuttet ut ost og har gått over til vita hjertego "ost". Har kuttet ut pølser og kjøtt med fett. Baker brød selv og da bruker jeg planteolje. Godt å høre at det nesten er ute av margarinen i alle fall.

Mye å tenke på :nei:

Photobscura sa for 16år siden:

Ok, det var litt mye å lese... Men, nå kommer de her og snakker om mettet fett igjen. Grrr! Det irriterer meg noe så innmari!
Ikke spise Vita Hjertegod-produkter, de er helt unaturlige, og jeg skjønner virkelig ikke hva de driver med!

Photobscura sa for 16år siden:

Transfett som forekommer naturlig i mat, er ikke det samme som transfett som oppstår under industriell behandlig. Det er ikke den type fett i ost.

Impulsiw sa for 16år siden:

Det er jo fra legeforeningen... de må vel vite hva de snakker om :confused:

Hva er galt med vitago produkter? De har jo byttet ut mettet fett fra melk med planteoljer..?

Photobscura sa for 16år siden:

Jeg tror ikke mettet fett er skadelig. Det jeg mener er skadelig, er å ta ut noe fra et helt naturlig produkt (f.eks ost og leverpostei) og bytte det ut med noe annet. Soyaolje, f.eks? Soya kan ha en ganske bad innvirkning på stoffskiftet på grunn av den høye forekomsten av østrogen. Og palmeolje? Palmeolje ER mettet fett! Som jeg sier, det er noe transfett i mat naturlig, altså NATURLIG ;) Dette oppfører seg ikke likt i kroppen som det som er industrielt framstilt.

Legeforeninga vil også at vi skal spise massevis av brød og frukt, samt at vi skal spise magert. Jeg sier ikke at de tar feil, men at de tygger videre på gamle sannheter som trengs å bli utfordret!

Kula sa for 16år siden:

He he, jeg regner med at dette var ironisk ment?

Paradis-Oscar sa for 16år siden:

[INDENT]

Vi får bare håpe. ;)

[/INDENT]

Impulsiw sa for 16år siden:

Mettet fett er dårilg fett har jeg hørt... Ved høyt kolestrol skal man ungå animalsk fett.

Tror ikke vanlig gulost er mer sunn enn vitago. Ost er jo ikke akkurat noe naturprodukt "rett fra kua".

Vitago "gul" inneholder: Skummet melk, rapsolje, solsikkeolje, havreolje, syringskultur, salt, løpe, kalsiumklorid, betakaroten, natriumnitrat og vitamin D.

Tror ikke annen ost er noe "bedre" enn denne. Man unngår i alle fall mettet fett. Det er greit å holde seg unna når man har høyt kolestrol.

Legeren min sa jeg skulle spise mindre pasta, brød, poteter, ris, melk osv pga blodsukkeret. Så tenker jeg det er lurt å holde seg mest mulig til oljer da, istedet for melke- og dyrefett.

Vi får se nå da neste måling hos legen om kolestrolet er på vei ned..håper

Photobscura sa for 16år siden:

Du må gjerne tro at mettet fett er synderen når det kommer til høyt kolesterol altså, men jeg har spist MASSE mettet fett i over to år, og kolesterolet mitt og triglyseridnivåene mine var i følge legen så optimale som de kunne bli. "Som hos en tenåring" som han sa!
Og jeg hadde forhøyet triglyseridnivå og LDL før jeg begynte, ikke mye, men nok til at legen bemerket seg det.
Før jeg la om brukte jeg kun oljer og margarin til matlaging, og spiste strikt vegetarisk med noe sjømat. Det vil si: Null mettet fett!
Dette er kun MIN erfaring, og må leses deretter, men jeg tror mettet fett KUN er farlig sammen med industrielt transfett og raske karbohydrater fra raffinerte kilder.
Dette er ikke bare min teori, altså.

Impulsiw sa for 16år siden:

Mitt kolestrol økte fra 6 til 7.7 etter tre måneder på "egg og bacon"... fet mat. Og det var ikke det gode som økte, men det dårlige.

Når man har dia2, hamstrer man fett i årene og rundt indre organer. ;)

Paradis-Oscar sa for 16år siden:

Jeg mener å ha lest masse om dette på forumet her før, at det at mettet fett gir økt kolestrol er gammel tro, at forskning har vist nettopp det du sier.

Søke på transfett på forumet f.eks?

Impulsiw sa for 16år siden:

Legeforeningen er av en annen oppfatning da. Jeg velger å stole på de som "liksom har greie på det". For normalvektige med normale blodverdier kan litt av alt sikkert være greit.

Begge mine brødre har "anlegg" for høyt kolestrol. Min bror er slank og var det da han var 22 år, men hadde allerede den gangen over 7 i kolestrol. Fikk beskjed om å være forsiktig med fettet. Det har han vært - levd relativt magert - og trimmet flere ganger i uka. Han har normale verdier.

Min andre bror har samme "anlegg" - men "driter" i hva han spiser. Har gått opp og ned i vekt - i perioder 20 kg overvektig. Spist ukritisk med feit mat... kun 35 år og 10 i kolestrol. Så han har de satt på kolestrolsenkende.

Jeg har alltid hatt normale verdier - helt til jeg fikk dia2 :( Så jeg skal prøve å regulere det ved å gå ned i vekt og kutte dyrefett som sagt - og karber. Legen sa at magert kjøtt og fisk var lurt å spise.

Man kan i alle fall ikke fortsette som før..det er helt sikkert! :D

Kula sa for 16år siden:

Det er din helse det er snakk om. Det eneste jeg kan råde deg til er å søke alternative kilder til kunnskap, for deretter å vurdere argumenter opp mot hverandre.

Impulsiw sa for 16år siden:

Mine verdier hadde ØKT etter 3 måneder med feit mat... vet ikke om man trenger noe alternativ forklaring på det "fenomenet". Til forskjell fra før spiste jeg feitere mat... og har dia2. Da er det ikke så mange alternative forklaringer å argumentere med så langt jeg kan se i alle fall. ;)

Photobscura sa for 16år siden:

Kolesterolet kan øke når du forbrenner fett, husk at ditt eget fett også er mettet!

Folk flest opplever at dette går tilbake etter en tid.

Men du må gjøre hva du selv synes er best, og så klart kolesterolet går ned når du ikke inntar fett, og heller ikke transfett. Min antagelse er at det heller ikke vil øke særlig dersom man spiser fett fra naturlige kilder igjen.
Men, vi er jo ikke alle like...!
Om du kutter mye ned på fettet, bør du vurdere å øke på karbene også!

Mener å huske å ha lest at diabetes 2 og insulinresistens er kolesteroløkende i seg selv. Jeg har det siste.
Ikke er jeg normalvektig heller, sånn at det er sagt! ;)

Kula sa for 16år siden:

Jo, men det har seg slik at mange opplever en økning i kolesterolet den første tiden med ketogent kosthold med mye fett. Typisk vil verdiene bli lavere igjen etter en stund.

Men igjen, jeg har full forståelse for at man stoler på legen sin - jeg gjorde også det tidligere, helt til ikke helsen min tålte det lenger.

Impulsiw sa for 16år siden:

Ja det er nettopp slik at dia2 er kolestroløkende - man "hamstrer" fett i årene og rundt de indre organer. Hadde aldri problemer med kolestrolet før dette. Jeg levde faktisk relaqtivt "magert". Men for mye KARBER :eek: Så kombinasjonen dia2 og animalsk fett og vektøkning, var en dårlig kombinasjon for min kropp desverre.

Nå har jeg økt karbene - ligger på under 50 per dag. Men jeg har også byttet ut det animalske fettet med fett fra planteverdenen. Spiser mer nøtter, avokado, fet fisk og tran. Så jeg kompenserer her altså. Hvis ikke hadde det ikke gått faktisk. Blir for magert rett og slett og da blir jeg sulten..:( Bruker diett.no til å regne, så ser jeg at jeg får i meg nok sunt fett. :ja:

Ellers tror jeg at friske folk kan spise animalsk fett uten problemer. Det er bare det at jeg har den diaen som lager krøll for meg :D

Løvetann sa for 16år siden:

Jeg ser at artikkelen fra Legeforeningen bygger på hva norske matvarer inneholdt av transfett i 2003 (iflg produsentene) og hva folk spiste i 1997 (iflg nasjonal undersøkelse). Begge forhold kan nok ha endret seg noe siden da.

Her er en kortere faktasak om transfett, fra november 2007:
dinmat.bt.no/Temasider/Artikler/Mat-og-helse/Risikomat/Transfett-–-trusselen-du-selv-kan-avverge
Av den fremgår det, så vidt jeg kan se, at det er det industrielt produserte transfettet som er usunt.

HVOR: Transfett finnes naturlig både i melkeprodukter og i fettet fra kjøtt. Det dannes også ved bearbeiding av planteoljer.

NEGATIV: Transfett som fremstilles av vegetabilsk fett, planteoljer, virker negativt på helsa, og er mer usunt enn noe annet fett vi tilfører kroppen.

HVORDAN: Flytende oljer som delvis herdes, utsettes for høy temperatur og høyt trykk. På den måten får margarin høyere smeltepunkt og fastere form. Disse margarinene har gode bakeegenskaper, er billige og gir bakervarene lang holdbarhet.

SKJULES: Transfett skjuler seg gjerne bak begreper som delvis herdet fett, delvis herdet vegetabilsk fett eller hydrogenert fett.

SYKDOMMER: Transfett gir over dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdommer som mettet fett. Det øker også risikoen for betennelsesrelaterte sykdommer som astma, allergi, psoriasis, leddgikt og fibromyalgi.

FETT: I dag er frityrvarer, som pommes fristes, den største kilden til transfett. Finnes også i Wienerbrød, kjeks og kake- produkter med lang holdbarhet.

Anbefaler også denne artikkelen, om transfett:
www.forskning.no/artikler/2007/august/1188298691.6

Impulsiw sa for 16år siden:

Sier du det:eek: har gikt, astma, fibromyalgi og psoriasis...:confused:

tulla sa for 16år siden:

Og mitt kolestrol hadde gått opp fra helt fint til 10 etter flere måneder på ketolyse. Måtte begynne på kolestrolsenkende, og mer fettfattig kost ettersom jeg ikke fikk det ned igjen:(

Impulsiw sa for 16år siden:

Godt å høre at jeg kanskje har tatt "rev i seilene" i tide da. Er nok ikke alle som tåler så mye mettet fett...:(

Photobscura sa for 16år siden:

Hvordan har det gått med kolesterolet ditt, Tulla?

Impulsiw sa for 16år siden:

Ja..har det gått ned? Huff..synes det var trist å høre ...:klem:

norwegiana sa for 16år siden:

Wæææ....jeg kjøpte vite smør og vita ost i dag jeg..

Photobscura sa for 16år siden:

Altså, jeg må jo bare si litt på sidelinjen... Den osten, om man sammenligner med en av de få gulostene som får audiens i mitt kjøleskap (når jeg spiser dem, nå er jeg på melkefri diett), nemlig jarlsberg, så kommer den ikke opp til lilletåa en gang. Smaker ikke en gang som ost! Ok, dette er helt subjektivt, men i alt det "sunne" så har de visst helt glemt at det skal smake godt også :o

Kula sa for 16år siden:

Her er en tankevekkende side om kolesterol. Skrevet av en dansk lege ved navn Uffe Ravnskov.

www.ravnskov.nu/svcholesterol.htm

Husk på at Lipitor er verdens mestselgende legemiddel. Pfizer omsatte Lipitor (statiner) for ca USD 10 milliarder i 2005. Omsetningen øker for hvert år.

Penger betyr makt til å påvirke. Enorme mengder penger betyr svært stor makt til å påvirke. Ta det med i beregningen!

Impulsiw sa for 16år siden:

De fleste leger vil jo først råde pasientent til å legge om kostholdet, trene og gå ned i vekt før de gir medisiner mot kolestrol, høyt blodtrykk, dia2 osv... Men når folk faktisk ikke makter denne oppgaven..må de faktisk ha medsiner.

Sett innsiden av blodårene til en som har gått lenge med høy kolestrol? Det er ikke et pent syn... :(

Impulsiw sa for 16år siden:

Har sett litt på nettsiden hans. Godt det finnes forskere som kan stille spørsmålstegn ved den til en hver tid rådende "sannhet". Det er faktisk uenighet i om klimaforandringene faktisk er foråsaket av menneskelig forurensing også. Noen mener at det er det, andre igjen mener det ikke er det.

Jeg må bare kjenne på kroppen min hva som er riktig for meg. Min bestefar fikk hjerteinfarkt som 45-åring. Han hadde høyt kolestrol. Jeg må si at jeg ikke kjenner noen unge mennesker som har fått dette som har normale kolestrolverdier. Når de obduserer folk ser de jo at de har årene fulle av fett. Hvis ikke kolestrolet forårsaker høyt blodtrykk og hjerteinfarkt, hva er det da som forårsaker det?

danish sa for 16år siden:

high-fat-nutrition.blogspot.com/2007/01/paradoxes.html

high-fat-nutrition.blogspot.com/2007/11/professor-john-yudkin-and-dr-ancel-keys.html

high-fat-nutrition.blogspot.com/2007/11/best-ever-statin-study.html

www.cholesterol-and-health.com/The-Cholesterol-Myths.html

Ganske interessant.

Angrepet på animalsk fett er mest politisk motivert, tror jeg. Plantefett er billig å produsere. Det passer med en hurtig voksende befolkning og økonomi. Keys (hovedmannen bak hypotesen om at mettet fett fører til økt kolesterol, som angivelig fører til hjertekarssykdom) blir endog motsagt av sine egne kilder.

Det finnes nok av studier på effektene av statiner (kolestrolsenkende) òg. Hyperlipid (en av linkene ovenfor) elsker å kritisere statiner.

Selvfølgelig skal du ikke svelge alt rått, men da skal du ihvertfall ikke svelge statens kostholdsråd rått heller!

Impulsiw sa for 16år siden:

Vi spiser jo mer kjøtt en noen sinne i vesten. Vi har faktisk aldri spist mer kjøtt enn vi gjør nå. Sammen med sukker skaper jo dette sykdommer som dia2 og høyt kolestrol, med påfølgende høyt blodtrykk og fedme.

Hvilken interesse har staten av å fremme vegetabilsk fett framfor animalsk fett? De tjener jo ikke mer penger på dette.

Og de som tviler på at transfett og animalsk fett øker kolestrolet - hvorfor dør unge mennesker av hjerteinfarkt da? Hvorfor har de faretruende høyt blodtrykk og høyt kolestrol? Årene er fulle av fett. Hvis ikke det er det animalske fettet som har skylda - hva er da årsaken til dette økende problemet?

Altså: hvorfor får folk høyt kolestrol? Hvorfor får de høyt blodtrykk? Hvorfor får de hjeretinfarkt?

Photobscura sa for 16år siden:

Mmm... Jeg har ingen av delene, det vil si høyt kolesterol eller høyt blodtrykk.
Jeg er fortsatt overvektig, men har spist det fastende blodsukkeret mitt helt ned til 4,8 mmol/l, det vil si at jeg er reddet fra en tilværelse med diabetes, som legen forespeilet meg innen fylte tredve.
Snodig. Jeg spiser jo masse kjøtt, meierismør, og for inntil kort tid siden også en del fløte, rømme og ekte ost!

JEG tror det er transfettet kombinert med raske karbohydrater som har skylda. Pommes frittes, potetgull, butikkaker, ferdigpizza, brød etc. Ikke fett fra rent kjøtt! Sorry, men det er min hellige overbevisning!

Impulsiw sa for 16år siden:

Jeg har spist svært lite pommes frites, potetgull, butikkkaker og pizza. Brød er jo noe de fleste spiser. Den perioden kolestrolet steg var da jeg spiste ubegrenset med animalsk fett faktisk.

Noen mennesker kan spise alt mulig uten at de får problemer med dia2 eller høyt kolestrol. Andre igjen er genetisk disponert for å "hamstre" fett. Derfor dette "går i familier". Vår familie har en historie med høyt kolestrol og hjerteinfarkt og angina. Da tåler man ikke så godt fedmen og det mettede fettet. Det er nå en gang sånn at tykke folk ikke blir så gamle som tynne folk. Dette fordi faren for kreft og hjerteproblemer øker drastisk...

Huff..jeg må ned!! :(

Kula sa for 16år siden:

Jeg har de siste 2 årene levd mer eller mindre ketogent. Jeg har aldri i hele mitt liv spist så mye animalsk og mettet fett som jeg har gjort i denne perioden. Jeg har pøst på med smør, rømme, fett kjøtt, fet fisk, olivenolje osv.

Hva er resultatet etter 24 måneders fettorgie? Jo, jeg har gått ned 30 kilo i vekt, kolesterolverdiene mine er normale, begynnende insulinresistens er under kontroll og absulutt alle andre blodverdier som blir målt på en vanlig kontroll er normale.

Industrielt fremstilt transfett gir nok et annet resultet - hold deg unna!

De tre spørsmålene dine til slutt er ubesvart av legevitenskapen. De vet det bare ikke selv. Det er jo allerede konsensus om at mettet fett er synderen når det gjelder kolesterol. Derfor blir ikke nødvendig forskning gjennomført, og en feilaktig kobling blir opprettholdt.

Photobscura sa for 16år siden:

Ja, jeg glemte vel kanskje å si at jeg gikk ned ca tjue kg på fettkost :o

Men hva med løver, da? Og andre rovdyr? Hvordan ser blodverdiene deres ut?

Photobscura sa for 16år siden:

Sånn! Nå er tråden delt :)

energibunten sa for 16år siden:

"godkjent" forskning sier at det er bra med lavt kolesterol. Mye forskning sier at det ikke er noen sammenheng. Hjerte og karsykdommer kommer ikke av at kolesterol hoper seg opp i årene. De kommer av at høyt insulin, frie radikaler, giftstoffer skader årer og hjerte, for så at dette må repareres. Bla kolesterol brukes til dette.
Fett brukes bla i celleveggene til cellene i kroppen. De bruker det som finnes av fett til dette. Man blir da hva man spiser, dvs mye umettet fett gir en annen struktur og egenskap i celleveggene enn mettet fett. Transfett brukes dessværre også i cellevegger og forårsaker mye trøbbel.
Kolesterol er brukt bla til å reparere der det trengs, feks skadede cellevegger.

Umettet fett i cellevegger kan binde kolesterol i såkalte bindingsbærere (på de umettede plassene). Jo mer umettet fett man da har i celleveggene jo mer kolesterol kan celleveggene binde. Et inntak av umettet fett vil øke konsentrasjon av umettet fett i celleveggene og dermed øke antall bindingsbærere og binding av kolesterol. Kolesterolnivået kan da på kort sikt gå ned.
På samme måte kan inntak av mettet fett minke antall bindingsbærere og dermed senke behovet for kolesterol og gi økt kolesterolnivå i blodet på kort sikt.

Kolesterol produseres og reguleres i kroppen. Dersom man spiser kolesterol vil kroppen senke sin egen produksjon. Så kolesterolnntak vil ikke øke nivåene. Nivåene styres av helse og kroppens behov.

"Godkjent" forskning mener at mange bindingsbærere er bra å ha i cellene for da binder de mye kolesterol. Jeg setter spørsmål ved dette. I uminnelige tider har vi inntatt mye mettet fett, samt enumettet og lavere nivå av flerumettet i nøtter, fisk og fugl.
Kolesterolnivåer og dødelighet viser en liten positiv sammenheng for aldersgruppen ca 30-40 år for menn. For eldre viser det seg at det senker dødeligheten. "Godkjent" forskning og leger vinkler dette slik at vi idag har et salg av kolesterolmedisin på 27 milliarder dollar og der 25% av oss er i såkalt risikosone.

Folk her som har spiser ketogent eller lavkarbo har etter 6-12 måneder opplevd en BETYDELIG bedring i helse og blodverdier.

I tillegg er balansen mellom omega3 og omega6-fett noe som er viktig å se på. Vi har idag en 1-10 balanse (10 ganger mer omega6, altså vanlige planteoljer). Det viser seg at denne skjevheten som hos urbefolkninger (som ikke har våre livsttilssykdommer) ikke er tilstedle (mer 1-1, altså mye omega3 fremfor planteoljer). Folk blir friskere av å spiser mindre omega6 og mer omega3.
Mange omega6/planteoljer er ikke sunne pga produksjonsmetode og at fettet blir harskt/trans i produksjon.

Om man går på naturlig fett som ikke er ødelagt må man se på fett i kjøtt og fisk, kaldpressede oljer og melkefett.

Vita hjertego påstår å være bra for hjertet. Jeg har selv sett hvordan deres lettmargarin er like fin etter 1 år i kjøleskapet. Slik død mat vil jeg ikke anbefale.

Personlig nekter jeg å tro at et naturlig stoff som kolesterol er farlig for kroppen. Jeg tror mye heller at inntaket av giftstoffer gjennom kosten, samt næringsfattig mat og stillesittende liv er grunnen til eksplosjonen av hjerte og karsykdommer, kreft og autoimmune lidelser.

Legevitenskapen ser ikke på kosthold som viktig behandling, jeg mener det er den viktigste.

Husk også at blodsukker som lagres som fett går over til mettet fett. Mettet fett er det mest naturlige fettet i kroppen vår !

Mitt råd er:
Glem kolesterol. det er ikke farlig. Spis naturlig mat som du lager fra grunnen og sky all industrimat som pesten.

Til sist: Dersom opptaket av kolesterol i bindingsbærere i celleveggene er bra...og kolsterol brukes til reparasjon... kanskje opptaket i celleveggene faktisk er en reparasjon !!!

Impulsiw sa for 16år siden:

Du nevner ikke noe om DIA2 og kolestrol. Her snakker du om i utgangspunktet friske folk.

Hvordan skal man forholde seg når man har dia2 og et kolestrol på vei opp?

Legene sier hele tiden at det nesten umulig å få kolestrolet ned ved hjelp av kostholdsendring... mest sannsynlig fordi kroppen produserer koletrol selv?

tulla sa for 16år siden:

"Mitt råd er:
Glem kolesterol. det er ikke farlig. Spis naturlig mat som du lager fra grunnen og sky all industrimat som pesten."

Mener du at ingen burde gå på kolestrolsenkende medisiner, uansett hvor høyt det ligger? (Selv når man spiser det som du skisserer som naturlig mat)

Impulsiw sa for 16år siden:

Interessant spørsmål :ja:

Kula sa for 16år siden:

Overlege Tor Ole Kjellevand på Rikshospitalet mener høyt kolesterol ikke bør behandles.

www.dagbladet.no/dinside/2007/08/19/509333.html

Kjellevand er en modig maur. Prøv å sette dere inn i hva han risikerte ved å gå ut i media slik han gjorde. Allikevel gjorde han det. Jeg er imponert!

Lytt til det han sier, vær kritisk men ikke avvisende!

Kula sa for 16år siden:

Du har mange gode argumenter. Er dette ditt fagområde, eller er det en "hobby" som for de fleste andre av oss?

Impulsiw sa for 16år siden:

Det er jo skremmende at de er uenig da :( Hva skal man stole på liksom? Han sjefen for lipidklinikken hadde jo noe for seg når han sier at kinesere alltid har hatt lave kolestrolnivåer, men nå er det på vei opp sammen med hjerteinfarkt pga mac donalds inntog i Kina.

Det kan jo være selve kostholdet som er "ødeleggende" da. At fedme, høyt blodtrykk, dia2 osv er en bivirkning av usunt kosthold og at kroppen høyner kolestrolet for å bøte på skadene man får innvendig...? Bare en tanke...

Huff.. nå er det grønnsaker for alle pengene...

Impulsiw sa for 16år siden:

Interessant at lavt kolestrol er en BIVIRKNING av statiner da. At man faktisk ikke bør ta statiner før man har hjerteproblemer.. hoff.. :nei:

Kula sa for 16år siden:

Gå etter pengene! Hvem har økonomiske interesser i å hevde et spesielt syn?

Les boken skrevet av John Braithwaite; "Corporate crime in the Pharmaceutical Industry". Etter det går du i en stor bue rundt apoteker. (For deretter å spise masse fett kjøtt, hehe...)

Impulsiw sa for 16år siden:

Tror fett er usunt i kombinasjon med karbohydrater.. Er klar over legemiddelindustriens rolle i dette. Men legene er vel ikke så teite at de ikke ser det eller? Må jo ha noe om etikk og moral på dette legestudiet.

Man trenger ikke animalsk fett. Kroppen produserer jo kolestrol selv. Så det fettet er rimelig unødvendig å spise tenker jeg. Fet fisk derimot :ja:

energibunten sa for 16år siden:

ja jeg mener at kolesterol ikke skal medisineres. Bivirkningene av statiner er helt klart værre (feks nyresvikt)
Jeg har dette som hobby.
Kolesterol er ikke farlig. DET ER HELT NATURLIG !!! Under/feilernæring er farlig for kroppen. gift og frie radikaler er farlig. Dia har noe med hvordan man tolererer karbo i maten, ikke fett. Om man kun spiser fett kan man bli symptombri fra dia2.
Ikke bruk ordet animalsk fett. Fett i dyr består av mettet, en og flerumettet fett, akkurat som vegetabilsk fett. Bare humbug.

Bare grønsaker er kun karbo. Man må spise fett og protein for å vedlikeholde kroppen ! Mange vet at protein er viktig for kroppen, men fett er også en veldig viktig byggesten og stoff som brukes mange steder i kroppen. Hva man spiser av fett påvirker selve strukturen i kroppen.
Fordelen med mettet og enumettet fett er at det er stabilt og lite reaktivt. Dette er bra for kroppen.

Impulsiw sa for 16år siden:

Tror det blir å forenkle spørsmålet veldig. Det er faktisk ikke så enkelt... folk dør jo hvis de ikke får medisiner.

Når man har diabetes går man rundt med forhøyet blodsukker. Dette er veldig skadelig for kroppen og man hamstrer FETTET man spiser.. i årene og rundt indre organer.

Ei venninne har dette problemet. Hun har blodsukker på 16 (selv om hun tar metformin), kolestrol på 10 og høyt blodtrykk, i tillegg til 45 kg overvekt. Tror du hun hadde blitt frisk da hvis hun bare gikk over til å spise fett og proteiner??? Litt farlig å anbefale det eller?

For unge friske folk er nok et variert kosthold det aller beste. Men for de som har "spist" seg syke må det nok individuelle tilpasningerr til. Noen ganger trengs medisin.

Selvfølgelig pusher de som lager medisinene dette på oss. MANGE går på blodsukkerregulerende medisin uten å ha prøvd trening og kostholdsendring. Mange vil gjerne ha medisin fordi de tror det er en enkel løsning på et komplekst problem.

Mye kunne vært gjort ved vektreduksjon, enring av kosten og trim.

Impulsiw sa for 16år siden:

This image of the abdominal aorta of a 32-year old male shows large areas affected by early, fat-rich lesions of atherosclerosis (the intense red areas at the outer edges of the aorta). (Credit: Image courtesy of University of California - San Diego)

Impulsiw sa for 16år siden:

Denne kom ut i august 2008. Ny studie. Den underbygger det jeg trodde lenger opp her om at det er MATEN vi spiser som skader kroppen. Fedme som fører til høyt inntak av transfett, animalsk fett og karbohydrater, er en dødlig kombinasjon.

www.sciencedaily.com/releases/2008/08/080804190637.htm

Lowering Cholesterol Early In Life Could Save Lives

		 			 				ScienceDaily (Aug. 5, 2008) — With heart disease maintaining top billing as the leading cause of death in the United States, a team of University of California, San Diego School of Medicine physician-researchers is proposing that aggressive intervention to lower cholesterol levels as early as childhood is the best approach available today to reducing the incidence of coronary heart disease.
			 				 					 					<em>See also:</em> 					<a href="http://www.sciencedaily.com/news/health_medicine/"><strong>Health &amp; Medicine</strong></a>

• Cholesterol

• Heart Disease

• Stroke Prevention

• Diet and Weight Loss

• Chronic Illness

• Diseases and Conditions

    			<a href="http://www.sciencedaily.com/articles/"><strong>Reference</strong></a>
  

• Low density lipoprotein

• Saturated fat

• High density lipoprotein

• Coronary heart disease

    		 In a review article published in the August 5, 2008 issue of the American Heart Association journal Circulation, pioneering lipid researcher Daniel Steinberg, M.D., Ph.D., professor emeritus of medicine at UC San Diego, and colleagues Christopher Glass, M.D., Ph.D. and Joseph Witztum, M.D., both UC San Diego professors of medicine, call current approaches to lowering cholesterol to prevent heart disease "too little, too late."
  

They state that with a large body of evidence proving that low cholesterol levels equate with low rates of heart disease, "...our long-term goal should be to alter our lifestyle accordingly, beginning in infancy or early childhood" and that "…instituting a low-saturated fat, low-cholesterol diet in infancy (7 months) is perfectly safe, without adverse effects…"
According to Steinberg, progress has been made in the treatment of coronary heart disease in adults with cholesterol lowering drugs like statins. However, while studies show a 30% decrease in death and disability from heart disease in patients treated with statins, 70% of patients have cardiac events while on statin therapy. Promising new therapies are under development, but with an alarming rate of coronary heart disease in the U.S. today, action to curtail the epidemic is needed today.
In fact, they propose that lowering low-density lipoproteins (the so-called "bad cholesterol") to less than 50 mg./dl. even in children and young adults is a safe and potentially life-saving standard, through lifestyle (diet and exercise) changes if possible. Drug treatment may also be necessary in those at very high risk.
"Our review of the literature convinces us that more aggressive and earlier intervention will probably prevent considerably more than 30% of coronary heart disease," said Steinberg. "Studies show that fatty streak lesions in the arteries that are a precursor to atherosclerosis and heart disease begin in childhood, and advanced lesions are not uncommon by age 30. Why not nip things in the bud?" Such early signs of heart disease should be taken as seriously as early signs of cancer or diabetes, he said.
Physicians have been slow to measure cholesterol, much less prescribe cholesterol lowering regimens in children and young adults who are otherwise healthy. However, the UC San Diego team notes that studies of Japanese men in the 1950s showed that consuming a low-fat diet from infancy resulted in lifelong low cholesterol levels, and their death rate from heart disease was only 10% of the rate of cardiac-related death in the U.S. Even with risk factors such as cigarette smoking and diabetes, heart disease deaths remained significantly lower in Japanese men with lifetime levels of low cholesterol. This protective effect was lost in Japanese who migrated to the United States and adopted a Western diet leading to higher blood cholesterol levels.
Interventions today typically begin in adults diagnosed with high cholesterol levels or other risk factors or symptoms of coronary artery disease. However, initiating cholesterol-lowering interventions in 50-year-old adults, even if successful, is unlikely to reverse established arterial disease and will therefore have limited impact on the occurrence of adverse events related to coronary heart disease.
Citing the success of lowering cholesterol levels in children diagnosed with familial hypercholesterolemia, the UC San Diego team suggests that programs to lower cholesterol in the population at large from childhood on, with the ideal LDL level set at 50 mg./dl. or less (in those at highest risk), will have a long-term beneficial effect and lower the nationwide rates of coronary artery disease. They do not advocate using drug therapy to reach these levels, especially in children with no other risk factors, but to achieve these low levels through "TLC," or "therapeutic lifestyle changes," such as diet and exercise.
The National Institutes of Health (NIH) has declared "war" against the parallel epidemics of obesity and diabetes. The researchers conclude that "The weapons for those wars—education and behavior modification—are the same as those needed for a 'war' on coronary heart disease."
They propose that "A concerted national effort might dramatically reduce morbidity and mortality due to three major chronic diseases…It would take generations to achieve and it would require an all-out commitment of money and manpower to reeducate and modify the behavior of a nation. Is that impossible? No. We have already shown that even a frankly addictive behavior like cigarette smoking can be overcome (eventually)."

Impulsiw sa for 16år siden:

www.ajcn.org/cgi/reprint/36/4/592.pdf (studie på aper).

Her er det gjort et forsøk på aper hvor alle ble fødd opp på korn eller kokkosnøttolje fra fødselen. Halvlparten av apene fikk også kolestrol. Ingen av de apene som ikke hadde fått kolestrol fikk gallestein. Det var ikke noe forskjell på de to gruppene når det gjaldt kolestrolnivåer i blodet. Men de som har fått tilført kolestrol viste forhøyet kolestrol i leveren som førte til gallestein.

Kolestrol i leveren nedsatt utskillelsen fra salter i gallen, noe som førte til krystallisering av disse saltene=gallestein. Dietten i studiet var laget for å representere en normal amerikansk diett i forhold til prosenter av kalorier i form av fett, protein, karbohydrer og kolestrol.

Gallestein er jo en typisk "fettsykdom". Man får i seg for mye fett rett og slett.

Det er jo vanskelig å overrføre dyrestudier direkte til mennesker. Men det kan jo gi en pekepinn.

Løvetann sa for 16år siden:

Dette er vel strengt tatt ikke en studie, men en artikkel? Og den bygger vel stort sett på eldre materiale, blant annet på undersøkelser helt tilbake til 50-tallet? Og den handler vel mest om at disse legene vil gjøre "mer av det samme" som man har gjort i mange år - bare begynne tidligere? De vil sette barn på fettfattig diett, som forebyggende tiltak. Betenkelig, spør du meg.

En av legene i teamet som har skrevet artikkelen, er den pensjonerte professoren Daniel Steinberg. Han begynte forskerkarrieren sin i 1951 så han ser neppe på saken med særlig friske øyne. ;)

Impulsiw sa for 16år siden:

Vet ikke jeg...men det jeg SER her.. årene til en 32 år gammel mann som har spist fettrik, karborik kost..

Behøver ikke være rakettforsker for å forstå at fett ikke er sunt ;)

Photobscura sa for 16år siden:

Da tror jeg vel heller at det er karbene som har skylda, altså... :o

Impulsiw sa for 16år siden:

Ja..og det er når "uhellet" først er ute.. at man lurer på hva man skal spise for å bli "frisk" igjen...

Masaiene i Afrika spiser vel bare kjøtt og drikker blod. De er slanke og musukløse. Spiser vel ikke grønnsaker en gang.

Så har vi stammer i andre deler av verden som nesten utelukkende lever av taro (en slags potet). De har STORE mager.. Fredrik Bart - en norsk sosialantropologi - gikk ned 10 kg når han bodde sammen med dem - men økte 10 centimeter rundt livet..:eek: Men jeg vet ikke om de heller er plaget med hjerteproblemer...

Det er vel for mye fett og for mye karber som sammen utgjør en dødlig kombinasjon.. over tid...

Løvetann sa for 16år siden:

Hvis noen er interessert, har Dag Viljen Poleszynski og Kenn Hallstensen skrevet en artikkel om kolesterol som er lagt ut her:

Her skriver de bl.a. (jeg har fremhevet enkelt punkter med rødt):
Media og medisinske fagtidsskrifter verden over har i flere årtier advart oss mot at mye fett i maten fører til en sterk økning av kolesterolnivåene i blodet, samt at dette er den viktigste årsaken til hjerte- og karsykdom. Frykten er spesielt stor for mettet fett, som det finnes mest av i animalske kilder. Revurdering av gamle studer og nyere forsking på andre årsaksfaktorer har ført til at disse dogmene nå står for fall…

(…)
og:
Kroppen lager sitt eget kolesterol
Den første bommerten som gjøres av de som frykter kolesterol, er at de overser det faktum at dette livsnødvendige molekylet lager kroppen i rikelige mengder i alle celler (mest i leveren). Faktisk lager kroppen selv i gjennomsnitt 80-85 prosent av kolesterolet i blodbanen, dvs. at kun de siste 15-20 prosentene kommer fra maten om man spiser som folk flest. Vi er så viselig innrettet at dersom vi spiser mer kolesterol, lager kroppen mindre.

En nøkkel til kolesterolsyntesen ligger dermed i mengden karbohydrater vi spiser fordi et stort inntak indirekte øker kroppens kolesterolsyntese. Dette er stikk i strid med det mange tror, nemlig at fett er det eneste byggematerialet for kolesterol. Faktisk kan det hele forholde seg motsatt: Hvis vi øker inntaket av fett på bekostning av ”raske karbohydrater”, vil bukspyttkjertelen skille ut mindre insulin, og dermed nedreguleres kroppens produksjon av kolesterol. Selv om animalsk fett inneholder kolesterol, blir nettoeffekten av et lavglykemisk kosthold som gjerne kan inneholde mye fett, som oftest reduserte kolesterolverdier. En av de første som viste dette, var den østerrikske legen Wolfgang Lutz. Senere har andre oppdaget det samme. Den amerikanske legen Diana Schwarzbein hevder til og med at et kosthold som inneholder mer kolesterol, kombinert med et lavt inntak av karbohydrater, er å foretrekke framfor et kolesterolfattig kosthold med mye karbohydrat. Årsaken er at kroppen da lettere kan å regulere kolesterolnivået. At kroppen foretrekker å få kolesterol fra kosten i stedet for å lage det selv, er også en teori som forfektes den polske legen Jan Kwasniewski. Hans erfaring er at hvis kroppen hele tiden blir tilført molekyler den trenger uten å måtte danne dem selv, vil kroppen få et overskudd som kan brukes på å helbrede seg med.

Impulsiw sa for 16år siden:

Da blir det spennende å se hva som skjer med blodverdiene mine siden jeg lever lavkarbo nå og har kuttet ut det meste av dyrefettet :D

energibunten sa for 16år siden:

Nei, du må høre på hva jeg sier. Kolesterol er ikke årsaken til hjerte og karsykdommer, ikke fett heller. Les en gang til det lange innlegget jeg skrev. Høye insulinverdier, lite mosjon, giftstoffer, transfett, tilsetninger, og for lite vitaminer og mineraler er grunnen til hjerte og karsykdommer.

Ja jeg mener din venninne kan spise mest fett og proteiner og bli langt bedre. Det er ikke fettet som er problemet for henne, men karboen. Hun har en kropp som ikke klarer å regulere blodsukkeret selv. Hvorfor fortsetter hun da å spise karbo ? Kostholdsreformen (www.kostreform.no) anbefaler dette. Proteiner og fett er noe som ikke er farlig for oss. Det er helt naturlig mat !

Og jeg har lite tro på medisiner. Jeg har kun tro på legevitenskapen når det gjeldrer akutt behandling. Når det gjelder livstilssykdommer tror jeg kun på livstils og kostendringer.
[color=#008000][/color]
Og så aorta:
Dersom høy konsentrasjon av kolesterol skal være årsak til tiltetning av årene så hvorfor avleirer det seg da plakk der blodstrøm og trykk er størst og ikke der strømningen er minst ?
Jeg skal ta det en gang til:
Insulin er i seg selv oksiderende og ved høye konsentrasjoner skades åreveggene der og da. En skade i åreveggen kan ikke kroppen leve med da dette er en blødning som må stoppes. Dermed brukes bla kolesterol og kalk til å reparere skaden. Denne reparasjonen gjør at veggen blir stivere og mindre elastisk og tverrsnittet blir mindre. Om man da gang på gang går med høyt insulin vil skadenes hyppighet være stor og mer og mer av årenveggene dekkes til.
Har lest en studie av ca 12000 obduksjoner som viste at det ikke var noen sammenheng mellom avleiringer og dødelighet, dvs at det er en annen grunn til at hjertet gir opp. Denne grunnen er underernæring og lite mosjon. Det utrente hjertet med en svak muskel og liten evne til å tåle en trøkk om det skjer noe med kroppen (sorg, sjokk, slag, infarkt, etc) gir opp for fort.
Leste en studie av et forsøk på en frisk hund. Man snevret av en kransarterie, hunden levde fint. Man snevret av en kransarterie til og hunden levde fortsatt fint. Man snevret så enda en kransarterie igjen slik at det ikke var noen med fri vei lenger. Hunden levde fint....
[color=#008000][/color]
Ja karbo er synderen her. Ingen gang i menneskets liv har innholdet av karbo vært større enn idag, etter at sukker, hvitt mel og fettfobi kom på plass etter krigen. Og ikke har vi noengang dødd mer av livstilssykdommer.
[color=#008000][/color]
Dyrefett er det mest naturlige og uprossesserte du kan få tak i. Ikke bytt det ut. Det er bare gammel propaganda fra margarinindustrien at dette er farlig. Om du kutter dyrefett så spis iallefall cocosa, oliven og rapsolje og omega 3 og begrens omega 6. Ikke spis soya og maisolje. De er bare industrifremstilt.
[color=#008000][/color]
Lykke til med din søken etter bedre kosthold og helse :-)

Impulsiw sa for 16år siden:

Og så aorta:
Dersom høy konsentrasjon av kolesterol skal være årsak til tiltetning av årene så hvorfor avleirer det seg da plakk der blodstrøm og trykk er størst og ikke der strømningen er minst ?

Fordi det er der tilstrømmingen og trykket er størst det oppstår flest "sår" i blodåren. Da iler jo kroppen til med kolestrol for å reparere...

Spiser olivenolje, rapsolje og tran. Ellers får man faktisk masse kolestrol gjennom kjøtt. Uten fett inneholder faktisk 100 kyllingfilet uten skinn og fett ca. 55 mg kolestrol. Egg derimot har ca. 400 mg per 100 gram. Anbefalt dagsinntak av kolestrol er 300 mg. Så man kan spise en del kjøtt.

Vi har aldri spist mer mat enn vi gjør nå. For 50 år siden spiste ikke folk mye kjøtt for det var dyrt. Da ble det brød med margarin. Masse poteter og lite kjøtt og fett.

I dag derimot har vi like mye potet og brød på tallerkenen, men mengden kjøtt og fett har økt betraktelig. Det må jo da være kombinasjonen av dette som er skadelig.

Og ja.. det er klart at når man ikke er i aktivitet, råtner kroppen. Det står faktisk at gikt fører til økt dødlighet. Det må jo være pga folk ikke beveger nok at de får tette årer og dårlig hjerte? For mange av giktpasientene er ikke fedme noe problem.

Takk for lykkeønskningene :D Jeg MÅ bare bli friskere!!!!

Photobscura sa for 16år siden:

Klart du blir det! Jeg ser ut til å bli kvitt insulinresistensen min, og forhåpentligvis har jeg ikke PCOS, og slipper å ta metformin!
Jeg føler jeg har spist meg frisk, fra flere lidesler enn ovennevnte også.

Men husk at kolesterol som forekommer naturlig i mat gjør at kroppen regulerer ned sitt eget ;)

energibunten sa for 16år siden:

Og dessværre har kvaliteten på maten gått ned. Mindre næringsverdi og mer tilsetning/sprøyte/forurensning, samt mye mer sukker og hvitt mel. Jeg tror det er grunnen til dårligere helse, ikke animalske produkter.

Og ikke minst aktivitetsnivå og at man spiser for å kose seg.

Photobscura sa for 16år siden:

Dette er et veldig viktig poeng!
Jeg har radert ut uttrykk fra språket mitt som "fortjene", "unne" og "kose" i forbindelse med mat.
Så klart skal maten behage samtidig som den metter. Jeg elsker jo god mat, men den skal i først hand ha den funksjonen at den gjør meg mett på en behaglig måte, og ikke trigger til overforbruk.
Det er tusen ting som er kos som ikke handler om mat. Film, håndarbeid, kunst, musikk, le amour :hearts:

Magga Dutti sa for 16år siden:

Her slår den ene leiren ihjel den andre med artikkel etter artikkel.
Hva er poenget egentlig?
På dette feltet som på de fleste andre i livet strides de lærde.
Vi vanlige har ingen forutsetninger for å ha bastante meninger om verken det ene eller det andre. Det lureste er vel å bare leve slik som føles mest riktig for en selv. Om vi spiser melange eller smør er vel neppe det som er mest utslagsgivende for om vi lever 5 eller 10 dager lengre.

Photobscura sa for 16år siden:

Poenget er å gjøre kunnskap tilgjengelig for andre, så er det opp til hver enkelt hva man velger å tro på. Det er vel noe av poenget med dette forumet, forsåvidt!
Jeg synes dette er veldig interessant, og sluker alt jeg kommer over om ernæring nettopp fordi det åpner for at jeg kan ta langt mer bevisste valg når det kommer til min egen helse.
Hva er problemet med det?

Antoinette6 sa for 16år siden:

Interessant tråd ! Og jo flere syn som blir belyst, jo bedre. Og så er man joforskjellige individer med forkjellige kropper og forskjellige gener og dermed forskjellig biokjemi. Enhver må finne ut hva man tror på, som Photobscura (obskurt nick ) ;) så riktig påpeker. Og om man da lever lykkelig med Melange margarin eller Meierismør er jo opp til hver enkelt. JEG er ikke i tvil om hva jeg velger :)

Spis og vær glad ! :) :) :)

Iset sa for 16år siden:

Enig med Photo. Jeg elsker ernæringsprat og synes det er et uhyre spennende og ikke minst VIKTIG tema. Synd de ikke tilbyr ernæringsstudier her i Stavanger, for jeg kunne virkelig tenke meg å gå i den retningen.

Impulsiw sa for 16år siden:

Bra sagt! ....det som kan være riktig og sunt for den ene, kan være usunt for den andre.

Kula sa for 16år siden:

Neppe. Men at vi har forskjellig toleranse for dårlig kosthold, det er sikkert!

Eller mener du at loff med sirup på er sunt for noen?

Iset sa for 16år siden:

Jeg skjønner ikke hva som var så bra sagt med det, skal vi virkelig ikke få diskutere noe så viktig som ernæring? Mange her inne har faktisk enda mer peiling på ernæring enn en god del ernæringsfysiologer og leger (leger kan ofte sørgelig lite om det uansett), og jeg høster med glede deres erfaringer og kunnskap og velger selv om jeg vil ta det til meg eller ikke.

Og jeg mener bestemt lavkarbo er bra for alle, men da snakker jeg ikke om de ekstreme variantene med 80 % mettet fett. De er bra for noen og mindre bra for andre, enten det er psykisk eller fysisk. Men jeg nekter å tro at feks. Lindberg er dårlig for noen, da mener man jo at raske karber er bra for enkelte.

Karbosara sa for 16år siden:

Lurer på om du ville hatt stort utbytte av å lese boka "bedre uten brød" av Lutz/ Allan...

De besvarer faktisk en god del av de tingene du spør om her. Veldig sklig og greit, og med vitenskaplig belegg.:)

Impulsiw sa for 16år siden:

For noen gjør det ikke noe å spise loff med sirup. Hadde en grandonkel. Han levde på karvringer, sirup og syltetøy, selters og ingefærøl. Ungkar.. kan huske det var det eneste han hadde i kjøleskapet. Så åt han middag på kafe hver dag. Mannen ble nesten 80 år og døde av demens faktisk. Han var slank hele livet. Så ja..genetiske forskjeller gjør at noen kan leve på det andre ikke kan leve av.

Høres ut som en bra bok :D

energibunten sa for 16år siden:

Demens er en livstilssykdom...akkurat som alzheimer, parkinson, osv, osv, osv...plakk på hjernen av dårlig mat. Noen har bedre toleranse for dårlig mat, men et sted popper plagene ut.

Impulsiw sa for 16år siden:

Unnskyld meg men hvor henter du det fra? De vet jo faktisk ikke årsaken til altzheimer og demens. Hadde de visst det hadde det vært enkelt.

Min mor fikk "early onset" altzheimer da hun var i slutten av førtiårene og er nå en grønnsak på 63år. Tviler på at det var røyking og rødvin som utløste dette for da er det MANGE av oss som ligger tynt an.

Tror nok at du tillegger maten vi spiser litt vel mye. For vi blir faktisk eldre og eldre... i samfunnet vårt. Snittalderen øker år for år og vi får flere og flere gamle. Hvis maten var SÅ ille ville vi jo blitt sykere og sykere... ikke omvendt.

fett-nok sa for 16år siden:

Nå begir jeg meg inn i en diskusjon som jeg helt ærlig ikke har lest alt av, men tenkte jeg skulle dele mine resultater ved forrige vektnedgang.
Før jeg startet veide jeg 97 kg, tok noen tester hos legen(han var ikke akkurat fan av det jeg skulle begi meg ut på), blodsukker og kolesterol var noe forhøyet(husker ikke verdiene lenger, men det var høyt innenfor normalen), jeg startet på diett, dvs lite karboer(ca 20 g pr dag) og mye fett, bl.a margarin til matlaging, fløte som saus, rømme som dressing ol (Ingen får i meg smør en gang til, gjorde et forsøk denne gangen også, men det smaker jo halvråtten huggorm:D).
Etter ca 4 mnd var mange kilo av, alle prøver normalisert og alt var bare vel.
Etter ett halvt år var 17 kg borte, nye prøver og de var like fine.

Min venninne kastet seg på i samråd med lege, hun hadde ett blodsukker på ca 16. Etter ca 2 uker brukte hun kun 1/4 av medisinene, hun hadde gått ned flere kilo i vekt og blodsukkeret holdt seg mellom 6 og 8. Hun brukte samme metode som meg.

Jeg tror som flere her, det er KOMBINASJONEN av fett og karboer som er farlig, ikke bare fett i seg(men ja, jeg er klar over at det er noen sunnere fett enn andre).

Litt på kanten:
Noen som har prøvd å kun spise fett?(regner ikke med det, huff'a meg)
Tror i tilfelle at INGEN ville gått opp i vekt, de ville heller gått MYE på do.
(jeg vet det var litt "off topic", men så for meg situasjonen GRØSS)

Impulsiw sa for 16år siden:

Gratulerer med flott resultat :ja: håper jeg kan klare det også. Klart blodsukkeret må bli bedre når man kutter karbene. Det er karbene som gjør blodsukkeret ustabilt. Har også ei venninne med blodsukker på 16 og kolestrol på 10. :ja: Men nå er hun på rehab.senter og spiser kalorifattig. Tror ikke kalorifattig og mye karber er den letteste måten å gå ned på for man blir veldig sugen (har prøvd faktisk). Så åssen det gikk :lol:

Mye enklere å kjøre kabofattig :ja: får man unne seg ting man blir mett av og synes er godt. Har prøvd GR uten suksess :( holdt på å sulte ihjel. Var mye mat og lite næring. :nei:

MEN det skal sies at selv om forskning viser at man går ned mer og raskere på lavkarbo - går man like fort opp igjen. Torkild la fram et forskningsresultat. Så det gjelder å forandre innstilling underveis ellers kan det fort gå gale veien igjen.

Kula sa for 16år siden:

Helsemyndighetene i den vestlige verden leter jo også etter årsaken til fedmeepedemien. De vet jo faktisk ikke årsaken...

Impulsiw sa for 16år siden:

Årsaken til fedmeepedimien vet de jo. Folk spiser for mye rett og slett. ;)

Kula sa for 16år siden:

Man behøver vel ikke være rakettforsker for å forstå at man legger på seg igjen hvis man går tilbake til kostholdet som gjorde en fet. Det virker nok hver gang.

Kula sa for 16år siden:

Nei, absolutt ikke! De spiser feil!

Magga Dutti sa for 16år siden:

Dette er feil.
Jeg vet ikke helt hva du mener med at demens er en livsstilssykdom, akkurat som alzheimer. Demens er kun en sekkebetegnelse på en rekke sykdommer som gir en del symptomer. Alzheimer er en form for demens. Den skyldes ikke dårlig mat. Du har rett i at celler blir angrepet av noe som kalles plakk, men det er altså ikke forårsasket av dårlig mat.
Det eneste jeg kan gi deg litt rett i er demensformen vaskulær demens. Det er en demensform som er forårsaket av blodpropper og-eller blødninger, og propper kan forårsakes av dårlige matvaner.

De aller, aller fleste demenstilfellene skyldes ikke dårlig mat eller andre faktorer man kan styre selv.

Impulsiw sa for 16år siden:

Man blir ikke feit hvis man ikke spiser for mye. Folk sitter foran tv om kvelden og spiser store mengder snop, brus, pizza osv. Derfor blir man tykk. I 90% av tilfellene forholder det seg slik.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har spist for mye mat. Kveldsspising foran tv er ikke kjent for å gi en slank figur. ;)

Photobscura sa for 16år siden:

Å joda! Jeg var alltid overvektig, gjennom hele barndommen, tenårene og langt inn i voksenlivet. Men jeg skal love deg at jeg har sultet. I lange perioder, uten å miste så mye som et gram på kroppen. :o
Skulle ønske jeg hadde hørt om insulinresistens før, gitt!

Impulsiw sa for 16år siden:

Har dia2. Men jeg går ned i vekt når jeg spiser mindre enn jeg forbruker, enten det er lavkarbo eller lavkalori. Har pcos også. Sier ikke at det er lett å gå ned, men holder jeg meg under 1500 kcal og lavt på karber så går jeg ned.

Kanskje du er blandt de 10% som ikke går ned?

Impulsiw sa for 16år siden:

Glemte å si at jeg IKKE bruker medisiner verken for dia2 eller pcos. Skal prøve diett før piller :ja:

Iset sa for 16år siden:

Vi blir jo sykere og sykere, blir vi ikke? Vi blir eldre og eldre, men det er vel pga. medisiner, blandt annet.

energibunten sa for 16år siden:

Hjernelidelser kan komme av:
giftstoffer, smaksforsterker, overvarmet protein/stivelse (feks akrylamid), frie amminosyrer, frie radikaler, for lite kolesterol og omega 3, lite vitaminer, osv osv.

Man kan spise seg til en bedre hjerne, hvorfor kan man ikke spise seg til dårligere ? Aspartam er jo bare ett stoff som legger seg på hjernen...

en.wikipedia.org/wiki/Monosodium_glutamate
www.mercola.com/article/aspartame/fda_safety_study.htm
forbrukerportalen.no/Artikler/fr/2002/1023452387.25
www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6SYS-3P6B04X-6&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&view=c&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=62d2e4a75a56bcf414fa02e556097eca

Skremsel, kanskje, men alt vi spiser har en virkning på kroppen. Slik er det bare.

Jeg står fast ved det jeg sier. Kosthold er ekstremt viktig for god helse. Med dagens søppel og industrimat er det ikke rart at vi blir rare i toppen noen og enhver etter et langt liv.

Iset sa for 16år siden:

Jeg er overbevist om at de aller ALLER fleste sykdommer er livsstilsrelatert. Helt enig med bunten over her. Er man genetisk utsatt bør man jo passe enda mer på kostholdet.

Kula sa for 16år siden:

I rest my case...

Magga Dutti sa for 16år siden:

Dette er helt sikkert sant, men demens skyldes ikke dårlige matvaner, bortsett vra den vaskulære varianten, som sagt.
Så du modererte deg litt, bunten.

Kula sa for 16år siden:

Hva skyldes de da?

Magga Dutti sa for 16år siden:

Mekanismene som fører til demens er ikke klarlagt. De viktigste risikofaktorene er imidlertid:

1. Høy alder
2. Arvelig disposisjon
3. Trisomi 21 (Downs syndrom)
4. Ubehandlet høyt blodtrykk

Kula sa for 16år siden:

Hvordan kan du da påstå at det ikke er livsstilrelatert?

Impulsiw sa for 16år siden:

Finnes ikke medisiner mot parkinson, altzheimer, en del former for kreft...desverre.

Magga Dutti sa for 16år siden:

Nei selvsagt kan vi velge å tro at det skyldes maten. Det er utrolig mange teorier ute og går i forhold til både hva det skyldes og hva som kurerer. Røyk skal være gunstig, blåbær, rødvin osv. Men ingen av disse tingene er det hold i rent vitenskapelig enda, men de fire jeg ramset opp er det.

:)

Impulsiw sa for 16år siden:

Faktisk er det lite vi kan gjøre i det genetiske lotteriet. Holder du deg slank, trener og spiser noenlunde sunt, kan man faktisk ikke gjøre mer. Men folk blir faktisk syke for det...

Når det gjelder fedme er det klart at man er utsatt for en rekke sykdommer i kraft av at man er fet. Dumt å av meg å være feit. Derfor jeg prøver å gjøre noe med det. Det er selvpåført også.. for mitt vedkommende.

Magga Dutti sa for 16år siden:

Det skader jo ikke å leve sunt liksom, det er ikke det jeg mener. Jeg mener bare at demens (bortsett fra vaskulær demens) ikke skyldes at vi spiser dårlig mat. Det er andre årsaker til det. Og demens er mange ulike sykdommer, som har ulik årsak. Alkoholdemens skyldes f.eks overdreven bruk av alkohol.

Impulsiw sa for 16år siden:

Hvis det var så enkelt, hadde de jo visst det. De har jo gjort undersøkelser på folk som får det for å finne en "fellesnevner". Den er ikke funnet. Men de mener å tro at man kan beskytte seg om alzheimer hvis man drikker rødvin. Det tror jeg ikke noe på for få har tyllet i seg mer rødvin enn min mor.

Photobscura sa for 16år siden:

Jeg tror det er mer enn ti prosent av oss altså. :o

Men, Magga Dutti... Jeg vet ikke helt om du kan påstå at det ikke er livstilsrelatert når du selv sier at mekanismene som fører til demens ikke er klarlagt? Kan det muligens være sånn at det ikke er gjort nok forskning som muligjør at kosthold har noe å si?
Ikke vet jeg.

At vi er eldre i dag, kan ha med så mangt å gjøre. Som Iset sier; Medisiner, ikke minst at vi er i stand til å holde folk i live med maskiner, vi er i stand til å bytte ut dårlige organer med friske, vi har god hygiene selv om vi bor tett sammen via kloakk f.eks, vi bor i oppvarmede hus og er beskyttet mot rovdyr og uvær. Det er mange faktorer som gjør at vi lever lenge i et moderne og sanitært samfunn.