Kom over noen bilder som gir en ide, ingen fasit såklart, men en ide om hvordan fettprosent kan se ut på et menneske. BTW, her er sakset ut fra artikkelen:
"Do we need to know our body fat percentage? Technically, there is no need to know our body fat percentage. While our body fat percentage can provide insights into our health status, simply knowing doesn’t do much to change things. Knowing merely provides amusement, motivation, or a harsh dose of reality." Så egentlig er vel ikke fettprosent noe som bør oppta oss for mye annet enn å se evt fremgang. Innvendig fett er derimot noe som vil være mer interessant ut fra et helsemessig perspektiv, men ikke så lett å fotografere for oss.
Flere eksempler:
I tillegg noen som viser samme fettprosent, men veldig ulik kroppskomposisjon:
Men, det kan jo bli litt vel ekstremt også. Dette er av en kvinne. Jeg synes det er litt ekstremt vel og merke, er jo mange som liker det slik også. Men vil tippe hun vil fryse "balla" av seg i norsk klima?
Det er østrogenet sin "feil". Dersom man ser på helsemessige anbefalinger så "SKAL" også kvinner ligge høyere i fettprosent. :)
Har noe med det å være forberedt på svangerskap å gjøre... ;) Etter memopause/andropause så blir likhetene mellom kjønnene større iom at de fleste menn da vil slite mer med å opprettholde (mannlig) lav fettprosent.
10% på en mann er meget lav fettprosent og krever tildels spesialdiett omtrent året rundt hvis man skal ha muskler i tillegg. Men ser man den utrente mannen på 10% så tipper jeg ikke han akkurat anstrenger seg veldig for å ha så lav fettprosent.
Jeg tenker kosthold stort sett kontinuerlig i det daglige for å få min fettprosent ned til 12-13%. Det koster for meg mao. Men skal innrømme at jeg ut fra bildet likner mest på han med 10% fremfor han med 14%. Jeg er pr idag på 13,6% og bedre trent og slankere enn på de bildene jeg har i journalen.
Så ikke lett å bli klok, men bildene gir nå en pekepinn og det var hensikten.
Ja, er nok han utrente som vet å bruke det han har fått utdelt, mens han andre satser på good looks? :D
Er nok litt urettferdig å sammenlikne de to på subjektive grunnlag siden jeg aldri klarer holde munn. Heldigvis for oss som ikke ser ut som en gresk gud, så finnes det de som vil ha oss også. Men menn har noen "fikserte" idealer å se opp til i skjul, vi snakker bare ikke så mye om det oss imellom.
Eeh, memopause/andropause? Er dette ord og uttrykk som en mann bør kunne masse om eller? Hvis så er tilfelle, så er nok ikke jeg mann nok da, for jeg vet ikke hva du snakker om engang.
Overgangsalderen antakelig, men menn har da vel ikke overgangsalder?
Feil - du har 10 år igjen før det blir enda vanskeligere å holde seg slank og i form., (Men ikke umulig. Dessuten tror jeg å ha lest - uten at jeg har forsket så mye på området - at variert trening typ styrke og litt cardio bremser hormonfallet og ikke minst reduserer "skadevirkningene". Mener Mark Sisson skriver en del om dette på bloggen "Marks Daily Apple". )
For kvinner så er det jo potensielle barnefedre som er tingen - og treningsnørden er kanskje ikke den man ser for seg som den beste faren for genene? Nei - gudene vet... :confused:
Tror ikke vi kan gå ut fra at "kvinner" er en homogen gruppe her som bare følger sin genetiske predisposisjon til å finne god pappa til avkommene sine. Finnes nok massemasse kvinner, spesielt i alderen 17-30, som vil foretrekke muskelbuffen. I den ene episoden av Jersey Shore jeg så før hjernen min truet med å gå i self-destruct-mode om jeg ikke slo av, så var sånne veldig pop. De kalte dem...hva var det igjen? google
Uansett, nok av jenter som foretrekker muskelbuffer. Selv synes jeg ikke det er særlig sexy, men så har jeg en tendens til å gå for høye, hengslete, pinglete menn.:p
Føler ikke noe spesielt for hverken av de to mannfolka med 10%. 14% er tydeligvis tingen for meg. Så da vet jeg hva jeg skal spørre etter om jeg skulle finne et mannfolk igjen.
Ser ikke hvordan den "utrente" av de med 10% skal være mer attraktiv som far, sånn fysisk sett?
Jeg har vel kommet fram til at det jeg trodde var tiltrekning mot en type menn (tynn-slanke, mørke, lett hengslete) neppe egentlig hadde noe med det å gjøre. (Endte opp med en kortere, slank, men mye mer tettbygd mann med tendenser mot tyrenakke/skuldre, som er noe jeg IKKE liker... )
Så dere som skal finne ut hva kvinner liker kan stoppe i trygg forvissing om at ikke vi vet heller... :p
Edit - leste forresten at kvinner har en tendens til å ende opp med menn som har et komplementert immunforsvar til sitt eget - og at dette i stor grad skjer gjennom lukt... (!) Så der ryker utseeendeteorien.
'
Men hvem vi ender opp med til slutt henger nødvendigvis ikke sammen med våre typiske preferanser i det motsatte (eller samme, hvis man svinger den veien) kjønn er, selv om jeg har blitt spesielt tiltrukket av en spesiell type menn hele livet, så håper jeg da virkelig at jeg, hvis jeg skulle møte en muskelbuff med et hjerte av gull, eller en kraftig bygd mann med enda kraftigere inntelekt, greier å se bort fra at jeg egentlig liker pingler...:p
Jeg lar meg glatt imponere av superduper veltrente og fit mennesker, men om det er det jeg foretrekker er noe annet. Er ikke så sikker på om fettprosenten er det som betyr så veldig mye heller, kanskje mer prestasjonene som er imponerende.
Det er uansett et greit bilde på hva man kan forvente å se ut selv hvis man lurer på fettprosent i praksis.
Det er det nå egentlig ikke...for spesielt vi kvinner er jo svært forskjellig bygd, en dame med pæreform, en dame med timeglassform og en søyle-dame som meg vil se veldig forskjellige ut med en fettprosent på 25, f.eks.
Og uansett hvor mye du forsøker å dra denne tråden tilbake til tiltenkt tema (svært ulikt deg, btw:p), så handler denne tråden nå om hva slags menn vi damer foretrekker.:D
Øøh, ok. Tenkte ikke lage lang diskusjon denne gangen faktisk....Men har registrert i treningsdelen av forumet at en del har lurt på dette med fettprosent osv, så da leita jeg litt på nett for å finne eksempelbilder.
Ja, ulik kroppsform vil helt sikkert arte seg anderledes mht fettprosent på kvinner. Antakelig på menn også. Bredskuldrede, pinglete menn vil vel se mer atletisk ut enn smalskuldrede, pinglete med samme fettprosent.
Hva damer foretrekker har jeg ikke peiling på, men er enig i tidligere trådposter om at damer mellom 17-30 ser ut til å være mer opptatt av kroppsform og slikt på menn/gutter, men det betyr jo ikke at det er slike de ender opp med? Må være lov for ei dame å sikle på undertøysmodeller, men date en chubby boy?
Jeg har filter for slikt ;)
Har det forøvrig veldig vittig jeg også her inne på andres bekostning, ikke nødvendigvis din :D
Men nå er jo jeg erklært psyk av andre. Eller som jeg så pent fikk det servert her: "Du er en skam for menneskeheten og for alle som er/har vært overvektige, håper du blir syk og at du blir overvektig selv snart"
De har bare ikke skjønt at du egentlig bare er en menneskelig chihuahua, en liten sak man kan bære rundt i veska, som bjeffer veldig mye og veldig høyt, men sjeldent biter. :D
Det jeg undrer meg over er hvorfor alt snakk om trening og å holde seg i form og se bra ut alltid kulminerer i hvordan tiltrekke seg andre? Er det altså ingen som i hovedsak ønsker å se bra ut for sitt eget vedkommende? :confused:
Nå blir sikkert jeg den dølle tanta, men seriøst, jeg lurer ...
Nå skal jeg kun snakke for meg selv, men jeg trener for å være fit fordi at alt blir så mye enklere med en fit og veltrent kropp, enn det motsatte. At man tilfeldigvis da får bredere skuldre, større lår og bein og armer mens midjen blir slankere er en hyggelig bieffekt.
Videre er det hunnkjønn i dyreverdenen som på mange måter setter standarden for hva en hann må enten gjøre, lukte, se ut etc for at hunnkjønnet skal ønske pare seg. 9 av 10 hunndyr vil pare seg med den største, raskeste, sterkeste osv osv.
Mennesket er ikke veldig forskjellig fra dyreverdenen. Enkelte ting er ikke noe vits å reflektere så mye over...det er bare slik det er.
Muligens ikke her inne på forumet, men jeg innrømmer det glatt.
Det ER en hyggelig bieffekt av det å ta vare på helsen sin gjennom målrettet trening at man får oppmerksomhet og kanskje noen kjenner det river litt i eggstokka da? Uten at det betyr at man vil storme til å pare seg.
Skal være forsiktig med å generalisere, men min oppfatning er at svært mange faktisk blir både imponert og litt betatt av et sunt legeme i en sunn sjel som attpåtil ser superfit ut....
Selvfølgelig er det en hyggelig bieffekt av å ta seg bra ut at noen liker det de ser, men på meg virker det i blant som om parringsviljen er hovedmotivasjonen. :cool:
Det er en vits i å reflektere over absolutt alt! Det er hva som skiller oss fra dyra. Skal ikke si i mot at vi på mange måter er dyr, sånn ellers, og på mange måter langt mer primitive.
Mja... vår evne til å reflektere og sannsynligvis også å rasjonalisere avgjørelser som sannsynligvis ligger mye nærmere instinkter enn "gjennomtenkte valg".... :cool:
Vil gjerne ha litt sånne naturlige instinkter, takk! Som å gå på do i stedet for å holde meg bare litt til, eller spise når jeg er sulten i stedet for å se på enda en supersøt kattevideo på youtube. Du ser ikke en løve som lar seg hindre av sånne sentimentaliteter. :cool:
Poenget mitt er at jeg synes man skal reflektere over hva man vil, om det gir en mening. Og hva angår menneskedyret er det nettopp vår evne til å reflektere og rasjonalisere, ofte fra utrolig narsissistiske behov som også gjerne gjør oss til det aller grusomste dyrene av alle.
Selvsagt så er det flott å reflektere, men å reflektere over hvorfor andre reflekterer/ikke reflekterer om de trener for å parre seg eller ikke hørtes litt sånn typisk kvinnelig egenskap som skal reflektere ting ihjel til tider ;) Vi er jo egentlig enige.
Det heter seg jo at man kan reflektere seg ihjel og dermed bli på stedet hvil, eller "bikke over". Finnes nok av de som skal overanalysere ting og tang som ender opp psyk.
Men det er garantert forsket på hvilke instinkter som fremdeles ligger latent i manne/kvinnekroppen/hodet/hjernen. Et av disse ubevisste instinktene er det å trene seg fit/muskuløs/slank/fin/osv osv som kanskje har en sammenheng med det å parre seg da. Men siden vår evne til å reflektere er så bra, så kamuflerer vi det bare bak: "Jeg pumper jern for å holde meg i form og ha god helse" :D Høres så mye bedre ut enn å si jeg "trener for å bli fit for å dra damer fordi 9 av 10 digger flotte veltrente mannskropper i en litt sånn møkkete brannmannuniform med bar overkropp....."
Litt sånn som dette? Eller for Carisma sin del da, bare bytt ut disse gutta med en tynn, pjusk, radmager kar med fettprosent på 10% så har dere jo 2 ulike idealer. Kanskje burde slike bilder heller hatt tynne, litt sånn puslete menn fremfor veltrente? Ikke vet jeg :D Disse gutta trener jo ikke for å parre seg, men snarere for å være sterk og fit nok til å gjøre jobben sin som brannmann. :p Lurer forresten på hva slags fettprosent disse har?
Haha. Nå reflekterer jeg over veldig mange ting fordi det har en nytte for meg, det jeg driver med, interesserer meg for og fordi alt henger sammen. Å reflektere er ikke det samme som å analysere, selv om det er en del av prosessen. Men klart, det er mange som ikke lar særlig mange av ytringene sine ta en rotasjon gjennom hjernen før de sier/taster det, og de har det sikkert helt finfint. :cool:
Men klart. Platon, Brandes, Kierkegaard, Freud. De var jo alle en gjeng kjærringer. :p
Haha. Deg om det! Om jeg får velge vil jeg helst slippe å forholde meg til en partner som har som yrke å sette livet sitt på spill. Det er flott, men ikke særlig eggstokkraslende for mitt vedkommende. Klart det er fint med en fin mann! (Bare helst uten uniform!!!), men det holder ikke særlig lenge uten et solid hode på skuldrene.
(Og det var ikke eksempler på drømmemenn, altså, men en henspilte på Hypahs generalisering over at det er en typisk kvinneting å tenke litt mye og sånn).
Meeeeen, nå blei det veldig over på siden av fettprosenten til menn og kvinner. kanskje photo kan opprette egen tråd om menn og kvinners refleksjon, eller mangel på sådan?:D
Men, ok. Jeg synes det er best når fettprosenten er akkurat sånn at man er passe frisk og ikke blir syk og får kneskader og hjerteproblemer og sånn. Det er fint, det!
Var det jeg sa ja, men skjønner jeg traff et punkt som betyr mye for deg så ironien og det morsomme i tråden ble borte. Alle her skjønner at refleksjon er en vitkig del av livet photo, ok. Happy?
Ja, stemmer vel det, jeg har jo ikke lov å si slikt jeg...overlater til deg å modde. Du blir vel like lett revet med du og da sjø, så skal ikke modde deg jeg :D
Sorry, jeg oppfatter ikke humor som ikke er morsom. :D
Du, jeg er privatperson også, ved siden av å være moderator. Og de rollene blander jeg ikke. Mer enn alt er jeg fascinert over trangen til stigmaer. :)
Er det ikke overhodet mulig å se ting litt komisk og generalisert her inne da? I enhver tråd blir jo nesten det meste tatt opp som en personlig fornærmelse? Smil og vær glad, fettprosent er et morsomt tema og interessant for de som liker snakke om slikt. Det finnes masse mennesker som er opptatt av å ha denne så lav som mulig, sikkert i den hensikt å dra typer og damer med en fit kropp. Det er forskjell på guys and girls, både i tanker og utseende. Så lenge man ikke tråkker på noen som person bør dette være mulig eller?
;)
Å, så fornærma jeg er! :D Sant å si prokrastinerer jeg bare. Når jeg gidder å kverulere med Hypah, så skjønner man at jeg har litt for mye pensum jeg burde ha lest. :cool:
Hm..... har vel aldri blitt tiltrukket av fettprosenten (eller mangel på fettprosent) hos en mann jeg da. Men det er sikkert fordi mennene jeg møter har klærne på - så det er litt vanskelig å avgjøre fettprosenten da :p
Men, hvis ting utvikler seg i riktig retning, og det skulle vise seg at han under klærne ser ut som brannmennene på bildet - så gjør det absolutt ingenting :sikle:
Det første jeg blir tiltrukket av er øynene, og det spesielle glimtet man finner hos noen. Da gjør det liksom ikke noe at mannen har en liten pondus heller - kan jo være godt å hvile hodet på :D
Men, branngutta var SEXY, det skal ingen ta ifra dem ;)
Men... det jeg leser ut av bildlene er at fettprosenten bare er en faktor... muskelmassen under fettet har også en god del å si. JFR 10 vs10 og 15vs15. Hadde forøvrig vært veldig gøy å se dersom man kunne finne tilsarende bilder også for mer fanlige fettprosenter.... som f.eks 15/20 for menn og 20/25 for kvinner.
Altså, jeg trener f.eks. først og fremst fordi det har så innmari positiv effekt på psyken min, bare sekundært for å brenne kalorier og se bra ut, og jeg spiser slik jeg gjør mye fordi jeg har det bedre da, fysisk og psykisk - men å holde meg i form for å se bra ut for meg selv, det gjør jeg ikke. Klart jeg liker det jeg ser i speilet bedre når jeg er nede i matchvekt, men jeg liker det jo bedre fordi jeg ser bedre ut for andre.
For å si det sånn, hvis jeg var isolert et sted, uten kontakt med andre mennesker for all fremtid, og trening og rett kosthold ikke hadde hadde gjort så mye fra eller til for mitt psykiske og fysiske velvære, og jeg ikke var glad i å bevege meg, så hadde jeg neppe forlatt sofakroken. Jeg ville ikke farget etterveksten eller sminket meg heller, eller gått i annet enn behagelige daffeklær.
Det betyr noe for meg hva jeg mener om meg som person, men rent utseendemessig betyr bare min mening om meg noe sett i forhold til hvordan jeg vil bli oppfattet av andre, hvis jeg skal være ærlig.
Vel, jeg har en vanlig fettprosent pr nå da. Dagens måling viser 14,1% og det er vel temmelig vanlig. Så hvis du klikker på bildene mine i journalen så er det antakelig rndt 14-15-16%. Ikke er jeg spesielt muskuløs heller ift brannmenn-bildet.
En mann med 20% fett begynner bli tildels godt lubben, så det er vel ikke så vanlig kanskje?
I’d say that 20% is your typical healthy male. The separation between the muscles starts to disappear, and few veins or striations are visible. There may be a small stomach pouch of fat. Most of my active friends are within the 20-25% body fat range.
Mulig han er lavere enn 20%, noe jeg tror, ihvertfall om man skal følge ut fra bildene i første innlegg i tråden. Ville sagt han lå under 20%, kanskje ned mot 17-18%. Han ser nemlig på bildet ut IKKE som de fleste menn på samme alder....i Norge vel og merke.
Det står ikke noe om at 20% er standard for menn flest, men "I’d say that 20% is your typical healthy male." Emphasis on "healthy". Altså ikke "the typical male".
Det første jeg gjorde da jeg leste innlegget til Hypah (altså så på bildene) var å prøve å plassere meg selv - slik jeg ser meg.
Jeg strøk de to med høyest fettprosent og de to med lavest. Og så klarte jeg ikke å finne ut hvor jeg var blandt de tre i midten.
Så jeg roper på mannen og spør han hvor jeg er.
"Nr to fra høyre" kommer det kontant.
Ehh, nei. Det er de i midten, sier jeg.
Nei, du er nr to fra høyre.
OK, hvor er du da?? Han ser litt og mener bestemt at han er i nederste delen av 20-22%.... Mens jeg bestemt mener han er i alle fall 28%!
En vesentlig forskjell på selvbildet på oss begge! :rolleyes:
Såååå... Jeg ser meg tykkere enn jeg er?? (vi har ikke noen "standard" for å hyggeliglyve til hverandre) og han ser seg tynnere enn han er?? Uansett har vi vistnok ikke samsvar mellom det vi ser i speilet og det andre ser.
Hvordan er det med dere andre??
Har han normalt vært slank? Jeg tror sånne feilskrudde forestillinger handler om hvordan man har vært vant til å se seg selv over en lengre periode, og at de gjerne dannes i løpet av tenårene/som ung voksen når man virkelig begynner å etablere et selvbilde. Har man vært overvektig lenge, så tror jeg ut fra egne erfaringer den delen av selvbildet blir hengende igjen i fortida selv om man klarer å oppnå normalvekt. Om han har vært slank tidligere, så kan det hende at det samme gjelder, at han ikke helt har "fått med seg" at det ikke er helt tilfelle lenger.
Og så er det vel noe forskning som peker mot at kvinner gjerne tror de er større enn hva de er, mens menn tror de er slankere enn hva de er, men det behøver jo ikke å si så mye om akkurat dere, og det sier ingenting om årsakene i tilfelle. ;)
Hvis både du og din mann føler for å realitetsorienteres, så er en enkel og billig måte å ta bilder av hverandre både fra siden og forfra i undertøy og sammenlikne med fettprosentbildene.
Kan jo hende du likner mest på ei med 20-25% og han en med nærmere 30%?
Har jo mannen din en god, kledelig mage, dobbelthake og chubby look så er det vel ikke så langt unna 25-30%?
Uansett så forteller gjerne bilder gjerne mer enn ord klarer formidle i slike tilfeller ;)
Btw, så syntes jeg at jeg var temmelig veltrent og flott på bildet i journalen min fra 2007....men siden jeg bruker det bilde for å vise hvor ille jeg var, så kan jeg vel saktens enes med meg selv om at jeg var langtfra veltrent og flott i 2007!!! hahaha
Det var vel kanskje i Gracellas tilfelle mer snakk om en virkelighetsorientering, noe som flere av oss kanskje kunne ha hatt godt av i blant! Vet selv hvor kjedelig det er å gå rundt og tro at man er større enn man er, fordi selvbildet henger etter. Jeg hadde nok ikke giddet selv å ta blider for å sammenligne, ettersom fettfordeling er så individuelt, forsåvidt.
Med det sagt tok jeg en tur på en elektronisk vekt for en ti kilo siden, og det var meget interessant. Har tenkt å gjøre det igjen ved et tilfelle. Fettprosenten er viktigere for meg enn vekta, særlig ettersom jeg er insulinresistent.
Ja, jeg er klar over det, men jeg følte for å kommentere at noen kanskje er litt i overkant oppehengt i å rangere folk etter fettprosent, og "tvinge" dem til å rangere seg selv. Sist jeg sjekket tangerte slikt til et forstyrret kroppsfokus....
Det er greit det Carisma, men lavkarbo.no har vel åpning for alle, både kroppsfikserte eller ikke. Om det er slankefiksering eller kroppsfiksering så kan begge deler være veien til spiseforstyrrelser/forstyrret kroppsfokus. Det er MYE slankefiksering og vektfiksering på lavkarbo.no ;)
Usunt kroppsfokus vil antakelig alltid ligge der for de som er disponert for det på et forum som prater så mye om slanking, kosthold, trening, mote, kropp, utseende, helse osv osv.
Fettprosent er i bunn og grunn viktigere enn vekten da den sier mer om helsen enn hvor mye man veier. Å veie mye med lav fettprosent (ikke for lav) er positivt, mens å veie mye med høy fettprosent ikke er hva man ønsker.
Skal vel noen flere komponenter til for å ha et forstyrret kroppsfokus, da. Men der vet jeg vi er uenige, så den diskusjonen tar jeg ikke. ;) Har en følelse av at Gracella fint klarer å selv avgjøre om det er viktig nok til at hun velger å ta bilder i undisen for å finne ut hvilken kategori hun tilhører. For meg kan dette med å sammenligne seg med sånne bilder i det lengste virke kuriøst. Jeg er mer opptatt av å ha en normal fettprosent framfor en lav fettprosent, i alle fall. :)
Her er jeg helt enig med deg - og de fleste her inne vet nøyaktig hva bmi-en deres er til enhver tid, brorparten har tickere de oppdaterer fortløpende som viser kilo, bmi etc, så hvorfor skulle å fokusere på fetttprosent være galt? Fettprosent er i min verden bedre å fokusere på enn BMI og antall kilo.
Litt vanskeligere for de av oss som ikke frekventerer helsestudio / treningssenter å få målt fettprosenten på egen hånd kanskje? Jeg aner ikke min fettprosent og den bryr meg fint lite også i grunnen. :)
Jeg mente ikke at det var feil å fokusere på vekt/bmi, at man BØR få målt fettprosenten sin jevnlig, jeg forsøkte bare å poengtere at å fokusere på fettprosent ikke er noe verre enn å fokusere på antall kilo man veier/bmi.:)
Jeg oppfattet det mer som et stort behov for å fortelle oss hvor ille det ser ut å ha mer enn 10% fettprosent, enn en oppfordring til noe som helst annet enn å komme under det. :cool:
Nei, men du forklarte hvorfor du mener det er viktig å holde styr på fettprosenten, jeg følte behov for å oppklare at det er noe helt annet enn slik tråden kan oppfattes. Altså at det er jo en vinkling på det, men selve tråden oppfattes som noe ganske annet.
Jeg sa ikke at det var så innmari viktig å holde styr på fettprosenten. Jeg har selv ikke peiling på min fettprosen for øyeblikket. Men jeg ser på å vite fettprosenten sin, hvis man har utstyret for å måle tilgjengelig, som en god måte å finne ut hvordan man ligger an, og at det ikke på noen måte er verre å følge med på fettprosenten sin enn på hva man veier i kg.
Og..."tråden oppfattes" - det er kanskje sånn du oppfatter hypahs innlegg, men det er flere deltagere i denne tråden, og jeg vil ha meg frabedt å bli stilt ansvarlig for hans, eller noen andres, meninger.
Igjen, siden dette tydeligvis må staves ut: Trilltrall trodde jeg mente noe annet enn det jeg ville formidle i en enkeltpost. Jeg oppklarte det for henne. Hva hypah har sagt om "Orlandos" fysikk tidligere i tråden har absolutt ingenting med det å gjøre.
Nærmer seg jul treningsfreaks! Har dere kontroll på fettprosenten? La den nå ikke stige, målet må være å få den ned fremfor å få vekta ned.
Jeg har gått litt opp i vekt, men fettprosenten viser de siste 3 ukene en nedadgående kurve. Er nå rundt 13-13,5%.
Til bmi jegerne, det er faktisk mindre stressende og ikke minst mer fornuftig å måle fettprosent enn bmi. Vekt sier lite om helsen.
Leste ei bok her om toppsyklister, typisk klatrere i Tour de France. Detilstreber en fettprosent på rundt 4-5% fordi de er da de får ut mest watt pr kg kroppsvekt. De fokuserte på redusert fettprosent som en indikator på helsemessig vektnedgang fremfor det å veie seg. De ønsket jo bevare muskelmassen.
Men de færreste har jo utstyr hjemme til å måle fettprosenten. Vekta mi skal visstnok kunne gjøre det, men det har aldri fungert. Og nei - jeg stiller ikke på et treningsstudio for å gjøre det. :) :nei:
Her inne på lavkarbo ja, men på typiske treningsforum etc, så er det veldig mange som bruker fettprosenten som mål fremfor bmi fordi bmi ikke sier så mye egentlig. Virker som om bmi er et "veldig viktig tall" for de som er overvektige og livet dreier seg mye rundt akkurat det "tallet". Skjønner det fodi man "tager hva man haver", men er det helse som er i fokus bør man tilstrebe fokusere på fettprosent istedetfor.
Ei klype koster ikke mange pengene og du får kjøpt ei til rundt 7-800,- på nett. Ikke vanskeligere og dyrere enn å handle fra iHerb :)
Selv bruker jeg ei Tanita BC-601 fitnessvekt som viser seg være veldig nøyaktig ift profesjonelle sykehusscannere og fettklyper. Ikke like bra som ei fettklype, men så lenge du måler på samme vekten så går det jo bra. Om din vekt viser 10% feil, så vil uansett en reduksjon på 2% på akkurat den vekten si at du fjerner fett og ikke muskelmasse :) Men hvis den deriomot viser mange prosent feil om du veier deg flere ganger på samme tid, ja da er den for unøyaktig og ikke til å stole på, enig.
Hele poenget mitt var at det er mange her inne som er opptatt av helse, da synes jeg det er rart de fokuserer så mye på bmi fremfor fettprosent. Tror kanskje dette har mer holdning å gjøre kanskje? Å måle fettprosent på et senter er kanskje verre for en med 30% kontra en med 15%?
Hva med å fokusere på hvordan kroppen føles, fremfor disse tallene? Ser ikke helt hvordan det er bedre å henge seg opp i fettprosent og bruke en hel masse penger for å få målt dette så nøyaktig så mulig, iforhold til det å gå på vekta hver dag..
Same shit, different wrapping.
Er man opptatt av helsa så bør man dra til legen og få tatt noen blodprøver med jevne mellomrom.
Har vel kanskje også noe med det å gjøre at før man nærmer seg iallfall lett overvekt-kategorien, så trenger man ikke å kjenne nøyaktig fettprosent for å vite at den bør ned. Da er vekt (og BMI, hvor høyden er tatt med i betraktningen) en mye mer tilgjengelig målemetode.
Vel, her inne på lavkarbo er det vel nok av de som absolutt ikke bør følge sin følelse på både det ene eller det andre når målet er "superkroppen"? Mulig jeg misforstår alvorlig, men det oppfattes som at om du enten er veldig overvektig eller bare skal ned noen pyntekilo, så er mange her inne i drømmen om et idealutseende. Dog, så er denne drømmen godt kamuflert som "god helse" i ord og uttrykk. Er vel gjerne en sammenheng tenker jeg, en veltrent kropp er gjerne et mer tegn på sunnhet enn det motsatte.
Å bli slave av tall er selvsagt ikke bra, mest forbeholdt de som skal bli best i sin idrett enten prestasjonsmessig elelr utseendemessig. Blodprøvetaking av friske mennesker skal man unngå, fordi før eller senere vil friske mennesker, eller mennesker som føler seg friske uten indikasjoner på noe annet kunne få avvik på blodprøver.
Å slave etter tall kan lett føre til spiseforstyrrelser sammen med en hel masse andre ting som kan påvirke akkurat det.
Men jeg ser liten forskjell på å være opptatt av fettprosent som å være opptatt av antall karbs, gram fett, vitaminer osv osv.
Det jeg er mest opptatt av er å ha en viss plan og et mål. Dette kan gjerne tallfestes ja, enten det er antall treningsøkter, antall gram fett, karbo, antall minutter i ulike soner osv osv. Skulle jeg tatt alt på følelsen i kroppen, eller hvordan kroppen føles, så ender jeg antakelig opp som enkelte her inne: utskeielser, oppgang, nedgang, overvekt og tullball, restart osv.
Jeg ser jo at du basert på det du poster på din blogg og skriver her inne brenner for hvordan ting føles for deg, og hvis det fungerer for deg, så er jo det bra. Det viktigste er hvordan en selv når sine mål og at disse nås på en måte du er happy med.
Klart det smgj! Man trenger ikke en vekt eller fettklype for å se at man er helsemessig ute å kjøre med en fettprosent på 40%.
Men hvis den hele tiden går nedover og nedover så er dette en god motivasjon. hvis vekten går nedover og nedover er jo det også god motivasjon, men det er jo fettet man vil bli kvitt og ikke muskelmassen. Man må derfor legge opp kosthold og trening til å bli kvitt fettet, men bevare muskelmassen. Starter man med det utgangspunktet så har man riktig fokus, fremfor å kun være opptatt av antall kilo.
Arrester meg gjerne om det er helt feil å ha dette fokuset?
Ikke feil, men jeg klarer å se at i ulike faser så er kanskje verktøyene man bruker mindre viktig enn det faktum at de er "gode nok" til å bekrefte man beveger seg i rett retning. ;)
Når man finjusterer målene må man også ha bedre verktøy. Det er også klart. Men... etter min mening så trenger ikke alle de mest nøyaktige verktøyene med en gang.
Jeg har ingenting imot måling av fettprosent. Skulle gjerne ha gjort det selv, men gidder ikke betale penger for det. Dessuten er jeg en av de som BMI passer veldig godt på.
Folk må passe på å spise proteinene sine, så slipper de å miste så veldig mye muskler.:p
Fettprosentmåling er jo helt knall for de som skal stille i kroppsbygging- eller fitnesskonkurranse OG det er bra for mennesker som sliter med overvekt for å måle nedgang.
Det jeg synes er interessant med den opprinnelige posten, er å se hvordan samme fettprosent kan se ut med ulike kroppskomposisjoner.
Og det er tull å se seg blind på BMI. Som et tillegg til andre målinger ja, alene, ikke faen.
Kommer an på. Har man en bmi på 35-40 så er nok det å redusere BMI et helt greit utgangspunkt. Ligger man derimot tett ved normalvekt så er BMI muligens et verktøy som med helle kan kompletteres. Enten det er med fettprosent eller den rimeligere varianten - målebånd.
Det har du helt rett i. Da WHO utviklet BMI-systemet var det aldri ment å bli brukt på enkeltindivider. Det var ment som en statistisk metode for å følge utviklingen i en folkegruppe, eller for å sammenligne forskjellige folkegrupper.
De fleste klarer fint å se på kroppen sin selv. Om de er 70 kg og muskuløs eller 70 kg og har mye fett. Det ser man jo fint på hvor trent man er. Trenger ikke noe fettmåling for å se det.. :)
Etterhvert som jeg mister mer og mer vekt, er jeg rett og slett misunt på dere som har mye sunnere kropper enn mine skranglete ben. Jeg vil tippe min fettprosent til og være rundt 12-15, og det er hverken kledelig, behagelig eller sunt etter mitt syn.
Både BMI og fettprosent er liksom bare tall; man skal trives i polstringa si, uansett hva tallene sier.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)