Jeg stiller meg nok lagelig til for hugg her nå, men jeg må lufte noen tanker jeg har gjort meg. Dette er et lavkarboforum hvor folk deler erfaringer, opp- og nedturer, oppskrifter mm. Bortsett fra et par virkelig surmagete medlemmer, har jeg hatt stor glede av å lese her hver dag. Finner masse informasjon og motivasjon her. :)
Det jeg synes er litt snodig, er trådene om slankeoperasjoner. Jeg som er ny på dette, synes det er utrolig demotiverende å lese om folk som har "gitt opp" og har operert seg. Hører disse trådene egentlig hjemme i et forum som dette?
Er det noen her som sier at de som velger slankeoprasjoner her har gitt opp? Samtidig er ikke lavkarbo bare en slanke "diett" . Og at man velger å operer er jo et valg man tar, og har da ingen ting med å gi opp.
Jeg tenker jo de har gitt opp, ja. De har ikke klart å gå ned i vekt med lavkarbo, og velger den letteste veien, altså operasjon. Det er helt klart et valg de enkelte tar, men om du leser spørsmålet mitt, ser du hva jeg tenker på. Hører dette til på et lavkarboforum der 90 % av brukerne leter etter inspirasjon og motivasjon til å nå trivselsvekten sin ved å endre kosthold?
Jeg syns det må være åpent for det meste, også tråder om de som tar slankeoprasjoner. Man kan jo ikke tenke at folk mister motivasjonen pga det er noe man som person velger å gjøre. Er fint å flott at de fleste her inne kan klare seg uten det, men så finnes det nå uansett de som ikke klarer det uten, og da må de kunne lufte sine tanker.
Jeg klarer ikke, og ønsker virkelig ikke, å se på slankeoperasjon som letteste utvei. Det er på ingen måte noen lett vei å ta, og jeg tror alle de som velger den veien har gått mange runder med seg selv. Det er tross et stort inngrep, som medfører en viss risiko. Har man prøvd det meste annet skjønner jeg at man velger å gjøre det. Men lett? Det tviler jeg meget sterkt på!
Jeg tror det er 100% feil av deg å si at dem velger den letteste veien. Er du klar over hvor tungt det er for mange, både før og etter den operasjonen. De har ikke gitt opp fordi de opererer seg. Det er ikke sånn at når de er operert så er livet perfekt. Jeg mener, ikke bare er det fare for at du faktisk kan dø under operasjonen (det er en viss fare for slike ting uansett operasjon, man kan aldri vite), men det er ikke bare-bare etterpå heller. Dessuten har de nok levd i mange år, hvor de har tygget på om de skal ty til denne løsningen, nettopp for å få et bedre liv fordi ingen andre løsninger hjalp. Bare fordi lavkarbo er himla bra kosthold for mange er det ikke nødvendigvis at det fungerer for dem som faktisk må ty til operasjon.
Hvorfor skulle ikke slankeopererte få lov å skrive her inne? De som skriver har god peiling på lavkarbokosthold, hovedsaklig for det er slik de spiser i dag og slik de spiste før operasjonen.
Jeg kan forstå hva du sier..men kjente jeg ble litt sånn irritert over det at noen tror at å ta en operasjon er det letteste valget.
Dersom du frivillig legger deg under kniven for å nå målet, er du veldig VELDIG motivert i mine øyne!!:cool:
Og har LANGT ifra gitt opp!!
Jeg synes vi skal være inkluderende her, og både beholde de med normal til lav BMI som bare "MÅ ned 5 kg NU!!":p og oss andre ett eller annet sted på skalaen mot operasjon:rolleyes:.
Snakker ikke om å "gjemme vekk" de som velger den veien der, men stiller spørsmål om de hører hjemme i et forum hvor lavkarbo i hovedsak handler om vektnedgang. Den første gangen jeg så en av disse trådene tenkte jeg, okei, kanskje det ikke er så mye lettere dette enn alt det andre.
Jeg snakker om motivasjon for oss nye, Lulla. Ikke om hva de opererte tenker.
Ja, om noen velger å legge seg under kniven, har de gitt opp. Da har de gitt opp å gå ned i vekt på lavkarbokosthold, mener jeg. Det er jo det som er hele poenget mitt. Dette er er LAVKARBOFORUM!!
Hadde jeg på noen måte gitt opp, hadde jeg jo ikke latt meg operere! Bare blitt større og større og større og sykere og sykere og sykere!!! :p
Jeg er 44 år og har slanket meg i 30 av dem. Hadde jeg ikke spist lavkarbo de siste snart 4 årene, hadde jeg nok veid 30- 50kg mer enn det jeg gjør i dag! Takket være lavkarbo og ganske hard jobbing har ikke vekten gått mer opp.
Vi er alle forskjellige og det som funker for deg, funker ikke alltid for meg. Jeg har vært gjennom så og si alle slankekurer i boka og har gått ned maaaaaange kilo maaaaaaange ganger. Først med lavkarbo har jeg holdt vekten ganske så lenge.
Og tenk, jeg kommer til å spise lavkarbo også etter min GBP- operasjon. Skal jeg da gjemme meg på et lukket forum? Skal jeg ta med meg over 4 år med lavkarbo- erfaring og all min sykepleier- kunnskap ut av forumet fordi jeg har tatt ansvar for egen helse og latt meg vektoperere?
DET KAN DU BARE GLEMME! JEG VAR HER FØRST! LIKER DU DET IKKE? BYEBYE, BABY! MEG BLIR DU IKKE KVITT!
Men det er ikke et "gå ned ved å spise lavkarbo(og kun det - ingenting annet i tillegg)"-forum. Om de spiste lavkarbo før, etter, eller vurderer det, hører de vel hjemme her. I likhet med alle andre. Skal ikke normalvektige få lov til å være her heller?
Hva med alle de som spiser lavkarbo for helsas del eller for å gå opp i vekt, da?
Får ikke de være her heller?
Dette er ikke et slankeforum!!!
Dette er et forum for de som liker å spise lavkarbo!
.......:p:p... hvor mye blomster, snill bakgrunnsmusikk, parfyme og ryddige pene omgivelser trenger DU?:rolleyes:
Her er uendlig med motivasjon, dønn modige og ærlige før/under/etter bilder, kompetanse og medfølelse!!! Og ikke minst kunnskapsrike råd om å lese mer selv for å danne egene fakta baserte meninger, og lytte til men også å utfordre autoriteter både de i hvite frakker og egen familie.:):)
Så for motivasjonens skyld skal vi bare legge ut innlegg hvor alt er rosenrødt, vekten suser nedover og sexlivet er på topp?!?
For all del, legg lista høyt, og gjør fallhøyden enda høyere. Skulle noen mot formodning ikke gå ned 5 kg i første uka, og etter det minst 2 kg. i uka, så er det rett ut med dem. Det kunne jo gå ut over motivasjonen til folk som leser. La ikke folk som sliter i motbakke få være her inne, vi må jo gi inntrykk av at det alltid er kjempelett. For det er vel det, er det ikke?
Slankeoperasjon er ikke å "gi opp". Slankeoperasjon er ikke å "jukse". Slankeoperasjon er ikke noe som magisk fritar deg fra å ta stilling til kostholdet ditt både før og etter!
Man er heller ikke garantert å bli slank etter en slik operasjon. Det er ikke slik at man kan trykke i seg hva som helst; effekten av operasjonen kan avta etter et par år, så om man ikke iløpet av den tiden har fått bukt med eventuelle matproblemer (tvangsspising, overspising, å la kosten bli offer for "tidsklemma", stoffskifteproblemer, osv osv osv) så har man ikke nødvendigvis kommet dit man ønsket.
Jeg tror det krever enorm ansvarsfølelse for egen helse - og mangel på alternativer - å velge operasjon. Virkelig! Jeg har selv hatt høy nok BMI til å kvalifisere for operasjon - men for meg var det lykkeligvis slik at kroppen responderte godt på endring av kosthold. Tenk om det ikke hadde vært tilfelle - og hvor utrolig demotiverende det hadde vært, i forhold til å fortsette å ta ansvar for kost og kropp. Når ingenting gir resultater eller bedring, utover å opprettholde status quo har jeg helt enorm beundring for dem som makter å fortsette å spise med hjernen istedetfor med selvmedlidenheten. :cool: Det vet jeg nemlig ikke om jeg hadde klart.
Som en mer konkret kommentar til denne tråden vil jeg peke på at å følge lavkarbokosthold IKKE nødvendigvis handler om slanking, men om helhetlig helse. At det er mange her som snakker om kosthold i forbindelse med vekttap, betyr vel ikke at det ikke skal være plass til alle som velger lavkarbo for alle de andre helsefordelene som medfølger?
Var det jeg trudde også, at dette er et lavkarbo forum, ikke et slankeforum. Lavkarbo er bra å leve på om man skal ned i vedkt heller ikke ned i vekt, leve på før og etter evnt oprasjon.
Lavkarbo er jo ikke en slankediett, men "bivirkningen" er at man går ned i vekt visst man må det.
Jeg blåser i hva folk måtte være her for, selv er jeg her fordi jeg lever på lavkarbo pga helsa sin del, jeg MÅ ikke ned de kg jeg ønsker.
Nei, la oss for Guds skyld ikke risikere å ødelegge motivasjonen for de nye medlemmene med snakk om gastric bypass. Og, i samme slengen, la oss forby innlegg med "jeg har hoppet av, hjelp", og innlegg der folk forteller at de ikke går ned. Skån for all del nye medlemmer for realiteten!!
Gastric Bypass er, utifra det jeg har lest, ikke en "lettvint løsning", og ikke noe jeg tror noen her inne har vurdert eller tydd til fordi de bare ikke gadd å slanke seg med lavkarbo. Å gå ned i vekt med lavkarbo-kosthold vil ikke være nok for mange, og jeg vil si at hvis man har 35-40 i bmi er det viktigste å komme seg ned i vekt så raskt som forsvarlig mulig, hvis man har sju kilo til overs og går ned en kilo i måneden er det greit, har man 80 kilo å kvitte seg med er det noe annet.
Hvis man blir demotivert av å lese om folk som aktivt forsøker å gjøre noe med overvekten sin, ved f.eks å få gastric bypass, må man ta det på egen kappe.
En av grunnleggerene av dette forumet, Lise, gikk/går på lavkarbo for å gå opp i vekt, fordi hun var for tynn. Så jeg tror ikke det er vi som har misforstått hva dette forumet dreier seg om.
Dette må være den mest egoistiske tråden jeg har lest på lenge.
Å syte over at du mister motivasjonen fordi noen andre ikke klarer vektnedgangen og må opereres vitner om null evne til sympati. Jeg er sjokkert og overrasket. Er det virkelig mulig?
Btw, jeg må si at en av de historiene her inne som har inspirert meg mest er brukeren Iset sin- jeg husker hvordan hun slet forferdelig med å gå ned før hun fikk operasjonen sin, og det var en fryd å se hvordan hun sånn ca. halverte vekten sin, ved hjelp av lavkarbokosthold.
Hvis man skriver at man har gitt opp lavkarbo fordi det ikke funker, og velger å ta en operasjon istede, så er det litt demotiverende å lese.
MEN på en annen side HI, så er det sånn at de fleste som legger om kostholdet til lavkarbo går ned masse i vekt, og vis du går ned 30 kg ++++, så er det sånn at de fleste "bør" "slankeoperere" seg etterpå. Grunnen er jo at vedkommende får en del hud for mye bl.a. Hvor motiverende er det å lese om den som gikk ned 30 kg på lavkarbo, men ingen cm, fordi løse hudfolder fyller ut klærne likevel :(
I forumverden bør vi være åpen for alle typer samtaler og diskusjoner, uansett hvilket forum man besøker.
Jeg for min del er ofte inne på et barselforum, men vi diskuterer for all del ikke bare unger ;)
Jeg holder jo et øye med kaloriene i tillegg så jeg bør vel pelle meg ut herfra jeg også da? :confused: Ikke at jeg skriver så ofte og mye, men jeg liker å henge her inne allikevel. :ja:
Og når vi snakker om slankeoperasjoner så er det da flere her inne som har satt seg på liste, men ombestemt seg når de har funnet ut at de klarer å gå ned på lavkarbo - det er jo topp! :)
At noen velger å la seg operere er helt og holdent deres egen sak, det er ikke noe man bare stikker innom legen en tirsdag og bestiller time til og blir operert i slutten av uka liksom. Det er litt mer omstendelig enn det.
Btw igjen: Tror noen seriøst at gastric bypass er lettvint? Tror noen at man bare svipper innom sykehuset for en liten quick-fix-operasjon og deretter lever et ubekymret og lykkelig liv der man spiser Dream Lakris-is og ostepop mens man raser ned i vekt? Og tror noen her seriøst at det må være enkelt for noen å måtte innrømme for seg selv og andre at de ikke greier å slanke seg på "vanlig" måte?
At sykelig overvektige mennesker velger å ta gastric bypass er nesten like provoserende som de med klinisk depresjon som går på antidepressiva. :rulleøyne:
Men er det virkelig noen som har gjort det? De som er her lever jo på dette både før og etter. Her er det jo holder at hun mener at de som tar slankeoprasjon har gitt opp. :rolleyes:
Å ha ta tatt en gastric bypass er på ingen måte et lettvint valg ta, og det er heller ingen lett løsning. Jeg har aldri måttet være så fokusert på kosthold som nå etter operasjonen min. Og nå 1,5 år i etterkant begynner effekten å dale, og det er derfor enda viktigere for meg å passe på hva jeg spiser. Og gjett hva; jeg har spist lavkarbo hele tiden etter operasjonen, og jeg kommer til å ha et lavkarbokosthold for resten av livet!
Jeg har flere ganger gått ned mye med lavkarbo, men for meg så måtte jeg være superstrikt 24/7 for å gå ned (sanns. fordi jeg var veldig insulinresistent). Jeg orket det til slutt ikke lenger, og det siste 1,5 året før operasjonen min brukte jeg lavkarbo til å holde vekten stabil. Og det at jeg kan en del om lavkarbo har nok vært medvirkende til at jeg f. eks unngikk diabetes 2 før operasjonen min.
Nå etter operasjonen har jeg gått ned over ** kg, og skal ned ca 10 kg til. Jeg håper alle og enhver ser at dette har vært et smart valg av meg, og at folk ikke er så dumme at de lar seg demotivere av dette.
Jeg vil veldig gjerne fortsette å være medlem her inne, og delta når det passer meg. Jeg velger å lese de trådene jeg vil, og det gjør alle andre også. Så dersom man ikke klarer å unne andre vektnedgang ved hjelp av vektoperasjon, og kun tenke på seg selv, så får de la være å lese disse trådene da. Overskriftene forteller jo hva trådene handler om, så rimelig lett å unngå spør du meg...
Og så kan du jo legge til at hun faktisk har slitt i etterkant av operasjonen og vektnedgangen. Hun gikk jo ned til undervektig. Enda et eksempel på at det ikke er lett å velge en slik operasjon, ikke bare fordi det er en operasjon og et vanskelig valg, men fordi slike ting kan skje etterpå. Hvor mye krever det ikke av vedkommende etter operasjonen?
Jeg synes at på dette forumet bør alle være velkommen. Alle bør møtes med respekt. Uansett. Jeg synes det er imponerendes at blant annet Iset, det hun har gått gjennom. På lik linje som jeg synes det er skikkelig bra av dem som har gått ned kun ved hjelp av kosthold. For å ikke snakke om dem som tok tak i sin egen helse FØR de ble syke og overvektige.
Nei, noen bør ta seg selv i nakken og ikke syte over manglende evne til å følge kostholdet for sin egen del. Det er ingen her inne som tar bort en annen person sin inspirasjon, lyst og vilje til å forandre seg selv. Det er kun en selv som klarer det!
Nei de har like stor rett til å være her som vi andre har. Skulle bare mangle. Det temaet som ikke interesserer deg det trenger du heller ikke lese. Så enkelt er det. :)
MEN jeg forstår litt holdningen din om at dem har det så lettvint liksom og velger operasjon. Det er veldig lett å tenke sånn. Det gjorde jeg også helt til noen i familien min måtte ta en slik operasjon. Og nå kjenner jeg flere som har tatt og jeg skal skrive under på at det var alt annet enn enkelt.
Må si jeg syns det er skikkelig hyggelig å lese at enkelte mener jeg ikke hører hjemme her på forumet. Ja, for jeg har jo gitt opp jeg, som lot legen sende en henvisning for meg da BMI'en min bikket 40, etter å ha vært overvektig hele livet. Jeg er visst ikke så opptatt av lavkarbo heller har jeg skjønt, selv om jeg har levd lavkarbisk i mer enn 4 år, for jeg leter åpenbart etter den letteste utveien. Ja, for det er jo veldig lett å muligens måtte slite med diare resten av livet, å måtte ta en hel cocktail av vitamintilskudd hver eneste dag resten av livet for ikke å snakke om alle de andre tingene man risikerer både under selve operasjonen og i etterkant. Har du i det hele tatt lest godt gjennom slankeoperasjontrådene her? Ser det virkelig ut som om det er en gjeng som ikke har prøvd alle mulige måter på å bli kvitt overvekten sin? Husk på at det er ikke snakk om bare 20 kilo her, vi snakker over 40-50-60-70 kilo overvekt og mer, ofte med sykdommer relatert til dette, f.eks. diabetes. For mange er slankeoperasjon rett og slett livreddende.
Jeg er heldig, jeg behøver sannsynligvis ikke operasjon og det er også min største motivasjonsfaktor. Det ser ut som om kroppen min har blitt rebootet etter fødsel og ammeperiode, og at den nå skjønner at det er helt greit å gi slipp på kiloene. Jeg gikk nemlig opp i vekt på lavkarbo før jeg ble gravid, men ga likevel aldri opp. En operasjon er en siste utvei, ingen enkel utvei.
Dessuten virker det som om enkelte tror at det bare er å troppe opp på et hvilket som helst sykehus og kreve en operasjon. Det er det ikke. Det er en rekke kriterier man må oppfylle, og ventetiden er svært lang i det offentlige , opptil 5 år på Aker der jeg står på venteliste for behandling. I det private er det litt enklere og selvsagt ikke så lang ventetid, men også her har man kriterier som må være oppfylt og man må gjennom en grundig utredning på forhånd også her .
Jeg har sagt min mening om dette temaet allerede, men MÅ kommentere det sitatet- hvorfor i h....skulle motivasjonen for sarte nye medlemmer på noen måte gå foran "hva de opererte tenker"? Er ikke deres behov like viktige som dine?
Vi har ikke noe rangsystem her inne, alle medlemmene har samme rett til å være her, og til å uttale seg og diskutere det de måtte ønske. Og jeg må si at blant de du beskylder for å ødelegge motivasjonen til nye medlemmer fordi de har "gitt opp", finner du medlemmer som virkelig har tilført dette forumet mye, og som jeg er sikker på har bidratt til å motivere mange, mange andre, både nye og gamle medlemmer, gjentatte ganger- jeg opplever, for å nevne navn, både Kitt og Cyan som ekstremt store ressurser for dette forumet, og finner det virkelig provoserende at de implisitt blir beskyldt for å bidra til å ødelegge motivasjon for noen.
Jeg syntes virkelig synd på deg hvis du ikke klarer å hente motivasjon fra annet enn solskinnshistoriene her inne. Jeg har MINST like stort utbytte av å lese om motgang. Sånn er det jo med alle andre områder i livet også, det er ikke bare i medgang man lærer!
Det er ikke lenge siden jeg oppdaget dette forumet, og en av de tingene som virkelig imponerer meg er takhøyden her inne. Her er det rom for absolutt alle og ingen skal gjemmes bort på private fora bare fordi en nykommer i ny og ne ikke tåler annet enn suksesshistoriene.
Og utsagnet ditt om at slankeopererte har gitt opp viser at du virkelig ikke har peiling på hva en slik operasjon innebærer.
Det er vel ikke så enkelt å få en sånn operasjon i dag heller da, må man ikke under enn vis BMI først da??, og etterpå så bør du jo ligge på en ganske streit linje ang mat, så man ikke havner der man var før ;)
Jeg kan bare tenke meg til at dette er et vanskeligere valg enn noe annet..
Ikke alle går ned i vekt med lavkarbo. Men de aller fleste opplever å få bedre helse. kanskje noen av oss må innse at vi ikke blir superslanke, men er det grunn nok til å legge seg under kniven?
For meg er en slankeoperasjon den ultimate seieren for det overfladiske samfunnet. Så lenge man kan være frisk på innsida, må man kanskje jobbe med å godta den man er utenpå også.
Slankeoperasjon er selvfølgelig ingen enkle utvei, men når man først har tatt ett inngrep er veien fryktelig kort til flere. :o
For meg er dette et av de mest overfladiske og idiotiske svarene i hele tråden! Du har jo ikke evne til å sette deg i andres sin situasjon!
Jeg var sykelig overvektig med en bmi på ** før operasjonen. Ja, jeg var frisk da jeg tok operasjonen, men for hvor mange år? Jeg hadde det godt med meg selv, selvtilliten har alltid vært bra og jeg har alltid godtatt meg selv slik jeg er, for jeg har vært overvektig siden jeg gikk i barnehagen. (Og veien til psykiske problem hadde nok vært kort om jeg ikke hadde godtatt vekten min.) Men for min fremtidige helse så var det idiotisk av meg å fortsette å være så overvektig.
Og ja, jeg kan faktisk godta å ikke bli superslank. Jeg er strålende fornøyd med resultatet så langt, og nå er bmi'en min på 28, altså fortsatt overvektig. Jeg har et håp/ en ultimat drøm om å nå 25 i bmi, altså akkurat såvidt komme innenfor normalen når det gjelder bmi, men jeg har ingen problemer med å godta at vekten er slik som den er nå. Nå er kostholdet slik det kommer til å være resten av livet, går jeg ned så gjør jeg det, gjør jeg det ikke er det også ok. Dersom det skulle slå feil og vekter svinger oppover igjen, så må jeg sette inn tiltak for å forhindre det.
Og klart jeg skal ta operasjoner nå i etterkant av vektnedgangen, det hadde jeg skullet gjort uansett hvilken måte jeg hadde klart å gå ned i vekt på. Plager med infeksjoner/ svette/ lukt pga hudfolder er helt klart en god grunn til å fjerne overflødig hud, og har ingenting med at det er kort vei til å ta flere inngrep.
En seier for det overfladiske samfunnet? Tror du virkelig at noen velger en operasjon pga forfengelighet (jeg antar det er noe slikt du sikter til)? Kriteriet for operasjon er for det første en BMI på over 40 eller over 35 med følgesykdommer. Det er ikke snakk om et ønske om å bli superslanke, men et spørsmål om liv og helse når det har gått så langt.
Jeg er ingen forkjemper for operasjon og mener at det bør være absolutt siste utvei og at man skal sette seg virkelig godt inn i hva man begir seg ut på dersom man velger det. It's no walk in the park, det er knallhardt arbeid og om man skal opereres offentlig er det litt av en prosess man skal gjennom før man evt. får innvilget operasjon.
Jeg har vært overvektig absolutt hele livet mitt i større eller mindre grad. Jeg har forsøkt å slanke meg på utallige måter tidligere. Gått ned noen få kilo for så å gå opp igjen. Jeg gikk ned en del kilo på lavkarbo, men så begynte jeg å gå opp igjen uten noen åpenbar forklaring. Jeg gikk opp 20 kilo på streng Fedon, så klarte jeg såvidt å stagge vektoppgangen på Eurodiet Fase 1 før jeg ble gravid. Jeg fikk svangerskapsdiabetes da jeg var gravid og jeg gikk ikke ned i vekt mens jeg ammet. Svangerskapsdiabetesen trakk seg ikke helt tilbake etter fødsel og jeg er nå helt på grensen (0.2 "poeng" fra diabetes). Med en BMI på over 40, kraftig glukoseintoleranse, en liten sønn som jeg vil være en friskest og raskest mulig mamma for opp gjennom årene og ikke minst med min vekthistorie begynte jeg å tenke at vektoperasjon kanskje kunne være den eneste utveien, og legen var helt enig og sendte henvisning. Heldigvis for meg, så begynte jeg faktisk å gå ned i vekt straks jeg sluttet å amme (et eller annet i kroppen har på uforståelig vis rebootet etter svangerskapet :p), så høyst sannsynlig trenger jeg ingen operasjon (bank i bordet). Men om det hadde kommet dit hen at jeg hadde endt opp med en operasjon så hadde det vært et veloverveid valg basert utelukkende på helse. Jeg kunne alltids klart å godta hvordan jeg så ut på utsiden, men det gjør ikke alt det overflødige fettet mindre helsefarlig.
And for the record: Jeg har intet ønske om å bli superslank. Jeg kommer til å bli vel fornøyd med en BMI på 27-28 - Overvektig men ingen fare for liv og helse ;)
. . . og det TS kanskje ikke har tenkt på er kostnadene samfunnet må ta om alle disse slankeoperasjonene IKKE ble tatt. Uførhet, sykemeldinger, rullestoler pga sviktende knær, psykiatere og psykologer . . . .
Tenk dét ! Den satt, tenker jeg :D Takk og pris for at legevitenskapen er kommet så langt som til Gastric Bypass!
Lykke til alle, - med og uten bypass ! :blomster:
Og jeg liker at det er høøøøøyt under taket i rommene jeg beveger meg i, - det være seg IRL eller på diverse fora. :ja:
Heisann. Jeg har vært her å vaket lenge og moret meg mye over mange diskusjoner. Denne tar virkelig kaka synes jeg. Alle forumer har temaer som ikke angår hovedtema og for meg kommer moderat lavkarbo til å stå i fokus resten av livet.
Jeg har gått ned over 50 kg på en annen omdiskutert metode og jeg tror alle og enhver må finne sin måte å redusere vekten sin på. Poenget er at man ikke faller tilbake på gamle synder.
Jeg vurderte operasjon, men fant det for risikabelt. Enhver form for narkose er risikabel og når man i tillegg er ekstremt overvektig så er det enda større risiko og når man i tillegg skal inn i magesekk og tarmer så er det enda værre. Jeg torte rett og slett ikke med en BMI på nesten 50. Nå er den på 30 og resten av overvekten får forsvinne gradvis samtidig som jeg lærer meg å leve med lite karbo.
Uansett så har alle behov for å prate om forskjellige ting og her hvordan de har lykkes med å oppnå sin nye vekt. Av den grunn så synes jeg hele denne tråden noe merksnodig, for det er jo lavkarbo er jo ikke bare en måte å miste vekt på det er jo også en måte å leve på.
Om man klarer å godta at å være tynn ikke er det ultimate svare på alle ens problemer så trenger man vel ikke psykolog og psykiater for å takle overvekta.
Og som jeg sa tidligere, det er fullt mulig å spise seg frisk selv om man ikke blir slank, til og med ernæringsekspertene sier jo nå at det går an å være overvektig og likevell sunn og frisk.
Jeg har vært overvektig hele mitt liv (endel av det i hodet, men mye av det reelt). Jeg har blandt annet fått beskjed om at jeg ikke kunne få barn, at jeg lå på grensen til diabetes osv. Men jeg har snudd dette vha å legge om kostholdet, og ikke minst hodet. Jeg er fortsatt langt, langt unna en normal BMI, men jeg er mye friskere inni enn jeg noengang har vært. Uten å operere! Jeg har jo til og med fått barn, noe som visstnok var umulig for meg....
Sannsynligvis ville jeg lettere fått jobb, oppmerksomhet o.l om jeg lot meg operere, men for meg betyr det mye mer å vite at resultatene jeg opplever kommer av bevisste valg jeg tar hver dag. Selv om det ikke synes utenpå.
Jeg seg hva du mener carisma. Men uansett de som velger å la seg operer må jo kunne skrive om det her, og det må kunne være åpent om det selv om andre sitter med andre meninger. Man skal ikke sette de inn på et lukka forum. Da må vi normalvekti også inn på et slik da ? fordi det kan være støtene på de som er overvektige ?Det kan jo finnes de her inne som syns det. Jatakk til takhøyde :)
Jeg kaller det overvekt, men jeg skulle sikkert kalt det fedme. Men det er et forferdelig ord som kun er laget for å bryte ned psyken.
Forøvrig vet de som har møtt meg at jeg ikke kun snakker som overvektig, men sykelig overvektig (basert på tall og mål hvertfall).
Slike kommentarer som dette er det som gjør at mange synes det er skamfullt og flaut og la seg operere. Du klarer ikke å sette deg inn i andres situasjon, og ser en ting kun fra din egen synsvinkel.
Tar man en vektoperasjon er man hver eneste dag nødt til å ta bevisste valg ang. det man spiser. Spiser man feil type mat (for det meste sukker/ fet mat) får veldig mange umiddelbart dumping (kvalme, skjelving, tretthet osv.) av det man spiste.
Ja Carisma, det er godt mulig at du snakker om fedme, men ernæringsfysiologene snakker nok om overvekt og ikke fedme når det kommer til sunn og frisk. De snakker i hvert fall ikke om overvekt/fedme med BMI over 40.
Uansett hvordan man vrir og vender på det, så er det mye uvitenhet og fordommer der ute mot fedmeopererte. Og om det er noen som virkelig må ta bevisste valg for resten av livet sitt så er det fedmeopererte, som Lemen sier. Da syns jeg det er ekstra synd at noen vil gjemme dem/oss bort i et lukket forum. Mer åpenhet kan være med på å få mer forståelse for hva en GBP operasjon faktisk innebærer.
Nei, vennen, vi gjør ikke det!:nei:
Jeg har slanket meg i årevis på alle mulige måter og har ikke akkurat blitt frisk og rask av det.
Jeg har INGEN psykiske problemer med overvekten min, jeg driter en lang marsj i hva alle andre tenker, tror og mener om vekten min, men jeg er dritlei av alle begrensningene min egen kropp påfører meg, jeg er lei av å måle blodsukker og sette sprøyter, jeg er lei av å bli større uansett hva jeg gjør............
Jeg er nesten 10 år eldre enn deg, jeg har ikke tid til å prøve flere andre metoder om jeg vil ha noe ut av livet mitt uten å være påvirket av sykelig overvekt.
GBP er ingen snarvei, kjære, det er hard jobbing med bittelitt ekstra hjelp de første 6-18månedene!
Jamen det er jo ingen snarvei, overhodet ikke. Det er ikke slik at man legger seg under kniven og så våkner man opp og kan bare sitte der og vente på å bli tynn.
Unnskyld, men jeg blir virkelig PROVOSERT av at du kaller en vektoperasjon for en snarvei. Sett deg inn i alt man risikerer ved en operasjon, det er F**N ingen snarvei. Som noen har skrevet over her (mener jeg), det er ikke sånn at man bare kan spasere innom legen en dag etter jobben, og få en operasjon. Og det er ikke sånn at man bare raser ned i vekt etter operasjonen, og aldri lenger trenger å tenke på mat og hva man putter i munnen.
Nei, ikke alle klarer det du har klart, av ulike grunner - enten fysiske eller psykiske. Flott at du har gjort det, men det betyr ikke at du har rett til å dømme eller se ned på de som velger å foreta en operasjon, kanskje for å redde sitt eget liv!
Næmmen i all verden ? Dette kan du da ikke mene. Om alle hadde greid det, så hadde de vel gjort det ? Jeg kjenner mange her inne som ikke greier. På grunn av stoffskifte, på grunn av diabetes, på grunn av diverse kroniske sykdommer . . .
Hvordan kan du si noe sånt ?
Man KAN altså ikke i denne verden dømme alle etter seg selv.
Skal den tredje verden bare ta seg sammen ?
Akkja, sann.
Jeg sier som Wergeland:"Hvi skrider Menneskeheten saa langsomt frem?"
Jøsses. Jeg er for det første rimelig satt ut over TS, men det er vel mer enn noe annet snakk om å uttale seg over evne, beklager, men det mener jeg. Det er ganske drøyt å slenge ut sånne bastante påstander uten å virke til å ha forhåndskunnskapene i orden ...
Jeg har aldri vært noen operasjonskanditat, men jeg har full forståelse for de som etter å ha prøvd og prøvd, kjempet og kjempet, forgjeves, ender opp med den avgjørelsen.
Jeg begynte med en BMI rett under 35 og nært forestående diabetes. Og angående BMI, så hadde det i utgangspunktet liten verdi for meg, da jeg hadde en fettfordeling som var 99% fordelt på midten, og jeg slet i en alder av 27 med sviktende knær på mine tynne overbelastede bein. I de fem årene jeg har spist lavkarbo så har jeg levd SUPERSTRIKT hele veien, men jeg har likevel slitt av et hvert gram, ikke én kilo har kommet verken fort eller lett av, og terskelen min for å legge på meg er utrolig lav. Fortsatt har jeg etter nesten 25 kilo ned i vekt, noen kilo som burde av, for insulinresistensens skyld. Jeg har FULL forståelse for at enkelte ikke orker mer, og trenger drahjelp, og jeg lurer selv på hvor jeg hadde vært nå dersom overvekten min hadde vært høyere da jeg la om, hvilket den fort kunne blitt da jeg raste opp i vekt på den tiden. (Fra å ha spist ca ingenting og vært overvektig, til å spise "normalt" og ende opp med fedme rett under grad 2).
Jeg begynner etterhvert å kjenne en del her inne som har tatt det vanskelige valget det er å ta GBP, både Iset, Fungirl og Lemen som har tatt operasjonen, og Kitt som skal ta den -og jeg ser på ingen måte på dem som noen som tyr til lettvinte løsninger, eller er ofre for noe overfladisk samfunn, tvert i mot. Det er snakk om flotte, ressursterke mennesker som har lagt inn en stor innsats for egen helse, og er det noen som fortjener å slippe å kjempe, så er det vel dem! Klart, det finnes sikkert noen der ute som ikke gidder å prøve selv, og tar en slankeoperasjon, men de tror jeg er i sterkt mindretall, særlig her til lands hvor kriteriene er såpass strenge, og jeg tror ikke du finner mange av dem her inne, akkurat.
Ellers vil jeg også presisere at dette ikke på noen som helst måte er et eksplisitt slankeforum, og det skal det heller ikke være, selv om fokuset naturlig nok for mange er rundt vektnedgang. Lavkarbo.no handler først og fremst om helse og livsstil.
Og, seriøst, Carisma, du og dette skjønnhetstyranniet ditt ... Morsomt at du setter likhetstrekk mellom god helse og overfladiskhet. At du, selv med fedme, er sunn, er ikke ensbetydende med at alle er det, eller at du vil være det for alltid. Med en høy fettprosent kombinert med dårlig insulinrespons, så legger man faktisk ut feller for seg selv ... :o Jeg stagget nok diabetesen ved å legge om kostholdet, men hadde fortsatt en c-peptid på nesten 1000, og langtidsblodsukker på rett under åtte tross strikt lavkarbokosthold i, på det tidspunktet, nesten tre år. Lavkarbo alene er ikke nødvendigvis den eneste og absolutte veien til frelse. Jeg måtte til slutt bite i det sure eplet og få metformin for å få ned verdiene mine, for å unngå å utvikle LADA, som er en dia1-variant man finner hos voksne, og dermed kanskje bli avhengig av å sette insulinsprøyter. Er det noen som mener at også jeg dermed bidrar til lavere moral/motivasjon, og at jeg burde skuffes vekk i et lukket forum? Bare lurer ...
Visste jeg det ikke! :cool:
Men da må vi også ha et lukket forum for de som går på Eurodiett, Spis deg slank, og for ikke å snakke om de som allerede er normalvektige når de leggerom for helsens skyld. Ingenting er så demotiverende som folk som alt er slanke. ;)
Hadde de bare vært slanke & usunne, men når de endatil skal være SUNNE, da vil jeg helst slippe å se noe til dem. Det blir bare for mye, og jeg føler meg som et så dårlig menneske ved siden av dem. Liker ikke å bli satt i et så dårlig lys
Jeg ser det blir oversett at jeg skrev "det som ser ut som en snarvei"... Og jo, samfunnet generellt ser på det som en snarvei. Jeg har selv, i en diskusjon ang jobbintervjuer og førsteintrykk, fått slengt i trynet "jammen kan du ikke bare ta en slankeoperasjon da?" :rolleyes:
Og ang utgifter til psykolog er det flere som trenger det etter operasjonen, når de oppdager at lykken ikke lå i lav vekt. :o
Jeg er grunnleggende uenig med trådstarter i hvorfor man ikke skal snakke for mye om slankeoperasjoner. Men vi skal være forsiktige med å glorifisere det som den endelige løsningen når alt annet svikter. For som sagt er det kanskje ikke det problemet ligger i det hele tatt.
Ja, og de ligger også på et LAVKARBOKOSTHOLD!
Snakk om å drite på leggen altså.. Og å komme med sånn guffe i en alder av 41 da...
Og bare det å si at en slankeoperasjon er en snarvei.. Da snakker vi alvorlig uvitenhet.. Sett deg ned og les LITT om emnet, skal love deg du blir overrasket! Det er en beslutning mange bruker årevis på å klare å ta, og mange får store problemer i ettertid.
Æsj, nå ble jeg forbanna altså.. Makan..
Ja det var jo mildt sagt..
Seriøst Carisma? Virkelig..?
Og "Jeg har vært overvektig hele mitt liv (endel av det i hodet, men mye av det reelt)"
At du føler deg overvektig spiller da ingen rolle overhodet vel! Altså.. Nei jeg er målløs.. Hva har DET med saken å gjøre? Trenger ikke slankeop. når man TROR man er overvektig vet du..
Og vet du.. Her snakker vi om alvorlig fedme, og så kommer du med dine "overvektig i hodet" og "på grensa til diabetes" og snakker om å spise seg frisk.. Thats rich!
Hvem er du som setter deg på din høye hest og ser ned på de som tar et valg for å muligens redde sitt liv?
At noen tror at slankeoperasjon er en lett utvei, betyr ikke at det er det. Det vitner jo bare om uvitenhet.
Og hvor kommer dette med lykke fra? Lykke er utrolig relativt, og hva jeg vet, så handler GBP om liv og helse, framfor noe. Om det er lykke, vel so be it! Jeg hadde ingen meninger om GBP før jeg i det hele tatt visste noe om det, og nå som jeg via bl.a medlemmer her inne vet litt mer om det, så er "glorifisering" noe av det siste som kommer meg i hu ...
Haha, det satt i hodet da jeg var fem-seks år og slanket meg bevisst for første gang. :lol: Derfor ble det feil å si hele livet. Nå derimot er det definitivt ikke i hodet det sitter. OM jeg hadde bedt om operasjon hadde jeg fått det innvilga på flekken, jeg er nok faktisk en av de største her på forumet pr i dag.
Ja, på grensa til diabetes, og med spesialoppfølgig hele svangerskapet blandt annet.
Og jeg kjenner både slankeopererte og kosmetisk opererte, så jeg veit mye om tanker før, rundt og etter også. Blandt skjer de som ville valgt å ikke operere om de fikk velge på nytt.
Vet du, jeg er feit på google også, jeg, og IRL! :eek:
Tror ikke det kommer som noen bombe på noen!
Og i motsetning til mange andre, kommer jeg aldri til å nekte for å ha tatt en GBP! At noen ser seg nødt til å skjule for sine nærmeste at de har gått til et sånt skritt for å sikre liv og helse, gjør vondt langt inn i sjelen min.
Men etter div utsagn her inne, skjønner jeg det bedre.
Ingen, ingen som ikke selv er vektoperert , kommer til å få meg til å endre på den mest veloverveide avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv!
Vet du, dette gjorde det bare verre.. At du kan si sånt når du til og med kjenner folk som har fått GBP er for meg helt utrolig!
Enten er du misunnelig for de tørr å gjøre det, eller så må du mangle empati.. Eller så har du bare ikke innsikt nok til å forstå hva de må igjennom...
men i mellomtida da, husker du å se lyspunktene eller bare venter du på gullet i enden av regnbuen?
For det er jo ofte det som skjer, at vi blir så opphaldet i hvor mye bedre alt skal bli når vi får begynt på lavkarbo, når vi går ned, når vi får operasjon, når vi vinner i lotto... Hva som helst... At livet gikk uten at vi merket det. Og så ble det kanskje ikke så fantastisk som vi trodde. Så leter vi etter neste gullkiste i enden av en annen regnbue... :o mens livet og dagene går.
(dette gjelder ikke spesifikt Kitt, men generellt!)
Livet er her og nå, slik har det alltid vært for min del. Jeg gidder ikke å kaste bort tid på å fantasere om at alt skal bli så mye bedre dersomatte/ hvisomatte. Jeg har det bra, og har alltid hatt det bra. Negative ting får synke inn, men aldri påvirke meg i lang tid. Negative ting legger jeg bak meg, og jeg ser alltid fremover.
Nei, vi er ikke så forskjellige. Alle drives av motivasjon for en eller annen type belønning. Hvilken belønning som driver en varierer og er personlig. Finner man sin motivasjon for å nå belønningen så klarer man alt!
Når ble det å ønske seg en bedre helse ensbetydende med manglende evne til å sette pris på livet og leve i nuet? Du lider under et par vrangforestillinger, Carisma.
Jeg sier ikke at vi ikke drives av motivasjon. Men jeg sier vi er forskjellige, har du og jeg samme gener? Har vi samme utgangspunkt fysisk sett? Psykisk sett? Selv om vi begge er mennesker og drives av motivasjon og lyst er vi ikke like.
Nei, men jeg kjenner litt for mange strebere.... Og de som ser på slankeoperasjoner som snarveier vil vel sannsynligvis være av den typen. Og som f.eks googler det og får opp vår diskusjon.
Om du har spist deg til en god helse ved lavkarbo og har et bevisst valg på det du spiser, hvorfor trengte du da spesialoppfølging i svangerskapet mtp diabetes? Det burde vel ikke være nødvendig om du hadde full kontroll? :o
Og det er faktisk ikke sånn at noen får en vektoperasjon innvilget på flekken, det er en lang prosess å få vektoperasjon gjennom det offentlige. Bakgrunn, slankehistorie, helsetilstand, diverse utredninger (iallfall i det offentlige; psykologisk, gastroskopi, hjerte osv.) må passeres, i tillegg til fullført startkurs/forkurs (ikke ved alle sykehus, men ved mange) før man gjennom en kirurgsamtale blir godkjent. Det er ikke bare å slenge inn en søknad så får man automatisk en operasjon bare man har en bmi på over 40 (evt. over 35 med følgesykdommer).
Fordi legen min hadde like liten tiltro som samfunnet generellt til at overvektige faktisk kan ha en viss selvkontroll. :rolleyes:
Jeg lå langt under grensene hele svangerskapet, og i følgde diapol var det litt overilt å ta meg inn så tidlig som de gjorde. men grunnet forhistorisk fra før jeg oppdaget lavkarbo pluss BMI så kvalifiserte jeg.
Ikke at jeg ser hva det har med slankeoperasjonssaken å gjøre, men siden vi er nede på personanalyse her så...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)