Jeg har hypothyerose og kritisk lavt jodnivå. Skal nå begynne på jodtilskudd, altså Lugol's oppløsning. Dessverre er det vanskelig å finne noen informasjon om det på nettet, egentlig, da dette ikke er så vanlig å bruke som tilskudd for mennesker lenger, men visstnok er ganske effektiv, av det lille jeg fant. Jeg har tidligere prøvd kelp, men opplevde at skjoldbruskkjertelen hovnet opp noe veldig, og det var så ubehagelig at jeg ikke har turt å prøve det igjen.
Dosen joddråper jeg skal ta er to dråper i vann to ganger daglig.
Det jeg lurer på er om det er noen her som har prøvd det, og hvilken effekt hadde dere av det? Jeg tenker både på formen, altså konsentrasjonsvansker, hjernetåke, lavt energinivå, smerter, og ellers synlige fysiske utslag av jodmangel/hypothyerose, som tynne negler, håravfall, krakelert hud på kroppen, etc.
Jeg skal også begynne på progesteronkrem, men det er ikke før dag tolv i syklus, så jeg får ikke begynt på det før i slutten av neste uke.
Er veldig spent nå, og det hadde vært ålreit å høre om andres erfaringer!
Jeg spiste tangmel (som kelp, men ikke så sterkt) en periode, men følelsen av å spise småstein fikk meg til å gi opp. Kjente ingenting som jeg kan sette fingeren på. Men så er det ikke sikkert at jeg lider av jod-mangel.
Kjøpte en bok om jod (Iodine, why you need it-... Brownstein), men har ikke lest den. Dette var i rushet med lesing da samboers hypo ble oppdaget.
De som er medisinert får jo tilført jod, thyroksinmolekylet er montert på jod-atomer og i prosessen med å gjøre levaksin til det aktive hormonet blir jod-biten koblet fra.
Hoven skjoldbruskkjertel er muligens noe du må forberede deg på igjen. Jod er en av byggestenene til skjoldbruskkjertelhormonene og når du leverer materialene vil fabrikken sette igang igjen. Det er nok lettere å dosere seg saktere opp med lugols løsning enn med kelp-tabletter.
Jeg har smurt både meg selv og gutten min, ok en liten stripe da over en periode. Men guttungen spiser norien i maki (!) og saltvannsfisk når han får, så jeg har sluttet igjen. Men når jeg hører om spredning av materiale etter fukushima, tenker jeg at vi skal begynne igjen...
Hvor kjøpte du lugols? resept?
Hei selv!
Interessant! Jeg har jo alltid "klump i halsen", særlig når jeg er stressa føler jeg meg kvalt, til vanlig bare halvkvalt. Men med Kelp var det så ubehagelig at jeg trodde jeg aldri kom til å kunne svelge igjen, omtrent. Det har jeg jo også problemer med til daglig, nå og da er det veldig vanskelig og vondt å svelge mat og drikke. Jeg trooor ikke jeg her merket noen endring sånn sett etter jeg begynte å ta joddråper, men som sagt, så er det alltid noe som trykker i halsen, i en eller annen grad.
Jeg fikk Lugol's spesielt bestilt til et apotek på St. Hanshaugen. Snakka med en fyr (som nå ikke jobber der lenger) som Leif Ims ga meg nummeret til. Og det var steindyrt! Men forhåpentligvis er det verdt det. :)
Høres veldig ekkelt ut med sånn i halsen, moren min går rundt og kremter og harker på 15nde året, men nekter å tro at legen hennes kan være noe annet enn allvitende, perfekt oppdatert og levende interessert i akkurat henne... Jeg har ment lenge at hun nok har lavt stoffskifte, ikke invalidiserende kanskje, men langt fra optimalt.
Veldig interessant å høre om hvordan det går med klumpen i halsen.
Min helt ikke-fagmedisinske, fjern-diagnostiserende tanke er at det ikke blir borte, muligens litt verre, kanskje varmere på klumpen.
Forhåpentlig varmere faktisk, har du påvist jod-mangel og får tilført dette så er det en av de viktigste byggestenene for kjertelen. Den jobber allerede under press, høyt TSH ikke sant? som er pinealkjertelens rop om mer stoffskiftehormon til kroppen, og nå endelig kommer råstoffet. Det andre som inngår er en aminosyre som heter thyrosin. I tillegg resirkuleres endel av stoffskiftehormon-resultatene, men der er du under-forsynt i alle tilfelle.
Kastet meg over noen kapitler i boken siden sist, og må nok starte med noe jod-greier altså, for alle, også han med levaksinen.
Dråper lar seg visst ikke bestille i posten :mad:, så må engasjere noen med opphold i et kosttilskuddsvennlig land.
Det er vanlig å føle seg "kvalt" når man stresser. Det er muskler i halsen som kan trigge kvelningsfornemmelser. Derfor mange med angst føler at de kveles.. Jeg får også ofte denne kvelefølelsen når jeg stresser. Derfor er massasje av disse halsmusklene også endel av den behandlingen jeg får hos manuellterapauten.
Det er også forbausende vanlig å ha klump eller klem på halsen når man har lavt stoffskifte. Skjoldbruskkjertelen sitter foran på halsen og vokser eller er hoven ved forskjellige tilstander. Av og til også synlig, -struma, som altså ikke er en egen sykdom, bare en beskrivelse av at du er hoven foran på halsen.
At stress skulle gjøre dette verre er ikke nødvendigvis muskulært. Stress er også en hormon-reaksjon -adrenalin og noradrenalin- og inngår i en kjedereaksjon og en feedback-kjede med de andre kjertlene i kroppen. Dersom du forbereder kroppen på en anstrengelse, så inngår stoffskiftehormoner i den kjeden. De får du fra foran på halsen...
Lavt stoffskifte kan også gi angst-symptomer og andre følelsesmessige forstyrrelser -bare så vi er sikre på at forvirringen er total.;)
Denne klumpen i halsen og vansker med å svelge er nettopp et symptom på lavt stoffskifte, men det er du antakelig klar over, Photobscura? Dersom du har kritisk lavt nivå av fT4 er det du eller legen som ikke vil behandle dette med levaxin? Husk at det er mulig å få naturlig tyroksin, men det er dyrt, og de fleste leger liker ikke å skrive det ut.
Men til det med jod: Jeg har prøvd tangmel. Jeg brukte veldig lite, men over tid syntes jeg at tilstanden min ble forverret. (Jeg brukte det i ca. 8 måneder.) Jeg fikk flere antistoffer. Jeg går på levaxin, men ikke maksimal dose. Jeg klarer ikke helt å forstå hvorfor, men det er noe rart med dette med jod og tyroideafunksjon. Det fungerer liksom ikke alltid etter teorien. Derfor tenker jeg at det ikke nødvendigvis er kelpen som gjorde deg verre, men jodet. Så at du er oppmerksom, tror jeg er lurt. Ellers er det dessverre sånn at det gjerne går én vei med hypothyreosen, og det er at den ikke brenner seg ut før alt kjertelvev er ødelagt. Det er en autoimmun tilstand, Hashimotos, som forårsaker dette og lager betennelse i skjoldbruskkjertelen. Jeg forstår at du gjerne vil prøve andre ting, men vær på vakt og vær ikke altfor hard mot kroppen din. :)
Jeg har lenge gått med kvelningsfornemmelser og det første de sjekket var nettopp stoffskiftet som viste seg å være normalt. Derfor havnet halsen min på behandlingsbenken fordi at stress kan forårsake kvelende følelser. Stresset viste seg være fysisk og ikke psykisk.
Kanutten, er det ikke slik at binyretrøbbel er assosiert med stoffskifteproblemer? Jeg vet om flere som har fått binyrestøtte i form av lave doser kortison, men dette er overhodet ikke noe som legestanden i Norge støtter. Og sliter man med lav binyrefunksjon, så liter man med stress. Når du sier at stresset ditt er fysisk, har du nå fått behandling for dette?
Nordpå har de av uforståelige grunner litt annet behandlingsregime for lavt stoffskifte enn sørpå. Dvs det finnes folk nordpå som ville blitt øyeblikkelig medisinert hvis de flyttet sørpå med de samme prøvetallene.
Jeg vet ikke hvordan det står til med dine prøver, men jeg liker å bygge opp under lege-skepsis.:rolleyes:
Det er ellers veldig oppløftende at du får hjelp av manuellterapi, piller er ikke løsningen på alt.
Dette er en tråd der hypothyrose er ord nr tre i hovedinnlegget.
Dette var interessant, for når du sier det, så er halsen min glovarm! Jøss.
Jeg kjenner meg igjen i den kremtinga, som ikke er sånn jegrøykerkremting, om du skjønner. Og det veldig irriterende med at stemmen plutselig "forsvinner" eller blir "tjukk". Ikke noe gøy når man liksom er sanger. (Eventult var).
Vet ikke helt om jeg forsto hva det kosttilskuddet var, men jeg er litt bakpå nå, og ganske nyvåken.
TSH-et mitt har faktisk sunket en del, og det er jo det som jeg i utgangspunktet syntes var så rart, når jeg ikke føler meg noe bedre. Men jeg har vel innsett, som Willumsen også sier, at det er dét som gjør stoffskiftesykdommer så vanskelige, de er så sammensatte og det er så individuelt hvilke nivåer som er bra for den enkelte.
Jada, det skjønner jeg. Men jeg er sånn når jeg ikke er stressa også, det blir bare verre når jeg er stressa. Og å massere halsen min er uaktuelt. Etter at spesialisten min, Willumsen, undersøkte halsen min for knuter, så var jeg så støl at jeg hadde vondt for å prate/le i flere dager, og jeg kunne i hvert fall ikke ta på den. Jeg har knuter og de er vonde å ta på ... :o
Ja, jeg er klar over det! :) Legen min har hele tiden ment, ut fra prøver, at jeg ikke har lavt stoffskifte, mens spesialisten min diagnostiserte meg vha et langt mer kritisk syn på blodprøvene OG symptomene mine, som er helt skolebokeksempel på lavt stoffskifte.
Det er vel jeg som har sagt at jeg vil vente lengst mulig med levaxin, men nå venter jeg jo på time hos endokrinolog, så da er jeg vel mest sannsynlig i de rette hender når det endelig skal avgjøres. Da skal jeg også få en UL av halsen. Så jeg er jo på rett vei nå. Jeg er vel litt redd for å bli medisinavhengig resten av livet, eller det at det virker som om det er så vanskelig å justere doser, og at stoffskiftet skal bli for høyt i stedet. Men, ja, jeg er oppmerksom! Det er så mange nye ting jeg begynner med nå, og det er i grunn ganske spennende å se hvilken virkning det har!
Som sagt er jeg også spent på hår og negler, som gjerne er det første som lider merkbart av jodmangel.
Neida, det er mulig jeg har lest alt, og mener ALT som står på sonja og ett par-seks bøker i tillegg og jeg glemmer ikke så mye når jeg først har anstrengt meg litt.
(Ikke spør meg hva som skjer i reprise-film på tv, med mindre du gjerne vil vite:rolleyes:. Etter noen lengre forhold lærte jeg å holde kjeft, til å begynne med i alle fall.)
Nå skal vi se om jeg husker resten av n'Finns leksjoner:
Skjoldbruskkjertelen bruker aminosyren tyrosin ++ til å konstruere thyroksin-molekyler. Thyroksin kommer i fire varianter avhengig av hvor mange molekyler som er montert sammen på et JOD-atom eller to. Derav T4 og T3, som kjent fra blodprøver. I tillegg lager kjertelen også T1 og T2, hvis funskjon er mer uklar, samt calcitonin også med litt omdiskutert funksjon.
Input er tyrosin og jod, output er T4, T3, T2, T1 og calcitonin.
I tillegg antar man at reststoffene fra thyroksin som er brukt i kroppen, uten at disse er klart definert, inngår i produksjonen av ny thyroksin.
Ved tradisjonell medisinering tilføres T4, i én spesifikk variant. På egen hånd er kjertelen i stand til å lage både høyrevridde og venstrevridde molekyler. Den moderne legevitenskapen har i sin uutgrunnelige visdom bestemt at man bare trenger den høyrevridde varianten. Her kunne vi diskutere om kroppen lager overflødig materiale ellers, men oj, det er snart leggetid her.
T4 er ikke det aktive stoffskiftehormonet, cellene har reseptorer for T3 derimot. Da må et thyroksinmolekyl kobles fra i en prosess som heter de-iodeinase. Ved behov kobles altså fra en del av det passive T4 og gjøres til T3 + ukjent reststoff.
Men kjertelen produserer også T3 direkte, med nivåer som varierer gjennom døgnet, men også ved plutselige behov, som stress.
Hvis kjertelen er betent (Hashimotos) eller sulteforet (jodmangel feks) vil den ikke produserer så mye som kroppen vil ha. Dersom hypofysen er på nett (og det er fullt mulig å ha hypofyseinsuffisiens, altså at den er slapp), vil den kalle på mer stoffskiftehormon ved å utskille TSH - Thyroid Stimulating Hormone. TSH er ikke et stoffskiftehormon, men et mål på om hypofysen er fornøyd med nivået på stoffskiftehormoner.
Så kommer frågan om hva som skjer når det har vært lite produksjon der foran på halsen og man så setter igang med å tilføre nødvendige virkestoffer.
Som nevnt før er produksjonen litt ujevn i løpet av dagen, og dermed vil TSH variere, på så liten tid som noen timer. Derfor skal man ta stoffskifteprøver fastende på morgenen, for å fange den når man antar den er å det høyeste, og for å sikre at det er mest mulig likt fra gang til gang.
Varme er et helt vanlig symptom på økt aktivitet i en del av kroppen, det samme er hevelse.
Se, jeg er ikke klarsynt, har bare et problem med hukommelsen, den virker hele tiden.:p
Puh! Takk takk! Dette må jeg nok lese flere ganger, tror jeg. :p
Tok blodprøvene på Aker Hormonlab, men husker ikke om det var fastende. Du skjønner, hukommelse er IKKE min sterke side! Tyvärr :o
Jeg er faktisk noe varmere nå enn før. Jeg fryser veldig lett, men jeg blir også veldig lett altfor varm. Sånn pang, omtrent. Så kroppen min er ikke så god på regulering av temperatur. Jeg får også lett feber, men på lavere temperatur enn andre. Temperaturer på 39 + gir meg halliser ...!
Nå skal jeg ut en tur og klarne hodet, og så må jeg prøve å lese dette på ny når jeg kommer hjem! Det er så nydelig med folk som har så inngående kunnskap i noe som er så viktig for meg! Så igjen, takk! Og :klem:
Det høres ut som om mye er i ferd med å skje nå, og jeg håper du er gode hender, Photobscura! :)
Merket du den varmen etter at du begynte med dråpene? Hvor lenge har du tatt dem? Jeg er veldig spent på om det virker, da jeg har prøvd mye annet uten noe annet resultat enn at dosen sakte men sikkert har måttet bli oppjustert. Siden du har dårlig hukommelse, er du flink til å ta notater om forandringer, hvordan formen din er? Det tror jeg kan være lurt, for av egen erfaring er det veldig vanskelig å forklare når en snakker med leger, og så glemmer en halvparten, minst. Og så er det jo nyttig for egen del. Vel, det har ikke jeg vært flink til. Så jeg får ta det rådet selv! ;)
Jeg tror jeg generelt er varmere i kroppen nå, også. Selvfølgelig, det er jo vår nå, men de coldspotsa jeg pleier å få (som om noen legger isposer på magen min og sånn) har jeg ikke merka så mye av i det siste.
Jeg har hele tiden hatt en liste hvor jeg har notert symptomer jeg opplever. Men jeg skriver jo en del om tilstanden min også, på forumet og i bloggen min, og prøver hele tiden å kjenne godt etter endringer. Det har bl.a hjulpet litt på formen å ta store doser d-vitaminer og supergreens hver morgen, selv om den virkninga jeg merka først avtok noe etter et slags rush av overskudd som varte noen dager, og på fredag begynner jeg med progesteronkrem. Tror det er lurt å introdusere én og én ting med noe tidsrom i mellom, sånn at man har mulighet til å merke forskjellen hver enkelt ting gjør.
Jeg har tatt joddråper i snart en uke. Om jeg ikke husker feil, så begynte jeg på mandag eller tirsdag.
Du har veldig rett i det at det er lett å glemme. Jeg glemmer hvor dårlig jeg kan bli når jeg har gode perioder, og hvor god form jeg kan være i når jeg har dårlige perioder ... Det blir litt som at det ikke eksisterer noe før og etter, særlig når jeg er i ekstra dårlig forfatning. Nå er ting helt greit, men jeg gleder meg noe innmari til å bli frisk! For det skal jeg bli, nemlig! :D
Ja, jeg har vært heldig med legene, stort sett! I alle fall de siste årene.
Er også veldig spent på endokrinologen jeg har blitt henvist til. Har ikke fått innkallelse ennå. Men i følge den godeste Willumsen er han dyktig, og han legger seg ikke bort i f.eks kosthold, uten at jeg vet hvordan han forholder seg til lavkarbo. I følge Willumsen er det dét som har holdt tilstanden min i nogelunde sjakk. Tør ikke å tenke på hvordan det hadde vært om jeg ikke spiste som jeg gjør. Husker jo fortsatt i hvilken elendig forfatning jeg var høsten 2006.
Jeg stussa litt her, Nori, er ikke det en karakter fra Hobitten? Men så googla jeg det, og da skjønte jeg. Haha.
Jah. Kanskje på tide med en oppdatering?!
Og, jeg svarte visst ikke på den siste posten der, men å skulle fylle i et regneark føles innmari uoverkommelig for meg atm ... :p
Ja. Det har vært en litt snodig uke. Jeg har vært så tykk i halsen at jeg nesten må stå i bru for å spise og drikke ordentlig, ellers ender det i hikking og smerter. Sukk. Jeg har fått høyere kroppstemperatur, faktisk. Utrolig. Jeg som så lett blir innmari kald. Og fort alt for varm også, forsåvidt. Men alltid litt for kald på hender og føtter. Det samme med halsen, veldig varm. Og akk så hoven og stram!
På fredag begynte jeg i tillegg med progesteronkrem, og jeg vet ikke om det er kremen eller hva, for jeg har i grunn hatt det sånn en stund: Men jeg har så mye vann i kroppen at jeg føler meg som en eneste stor blemme! Det presser i brystet og fingrene mine er stive og ansiktet mitt litt hovent, og det døgnet rundt de siste dagene. Veldig ubehagelig! Ei jeg snakket med ang. progesteronkrem, som har et relativt like sykdomsbilde som meg beskrev noe lignende, men at det slapp etter kanskje en dag. Det har gått litt mer enn en dag, og jeg er nå fristet til å gå til legen og få vanndrivende. Kroppen min bare ler av basete, så om dette ikke gir seg snart, må det hardere skyts til, tror jeg ... :o
Ellers mener jeg ha hatt noen glimt av relativt god konsentrasjon og korttidshukommelse denne siste uka som gikk ...! Tør ikke kjenne for mye etter enda, for dette er noe av det mest depriverende med å være i den tilstanden jeg er i ...
Men det kuleste, og jeg vet ikke sikkert hva som har satt det i gang: Jeg kjenner masse små hårstubber i hodebunnen! Jeg satte i gang et kjerringrådsprosjekt her for en måned siden, og har daglig massert hodebunnen med fingertuppene grundig, men det er NÅ jeg kjenner, OG ser at det skjer ting! Jeg var hos frisøren min på torsdag, og hun så det også. OMG. Håper det er sant!
Og på torsdag skal jeg til endokrinolog. Er vettskremt og veldig spent!
Det holder å forsåvidt å skrive om tilstanden her så kan du alltids scrolle tilbake :p.
Ja, jeg håper at du møter et ordentlig menneske, Endokrinologi er ansett for å være det mest kompliserte faget innen medisin, og spesialister kan være litt ... høg oppunder nasen, sier de der faren min kommer fra.
Kan hende er h*n interessert i å se hvordan hormon-prøver har endret seg over tid, hvis du har utskrifter hjemme?
Du kan høre på og huske at du ikke trenger å gjøre akkurat sånn, eller være enig ... (Min trademark legeskepsis, bare)
Jeg så ut som en ustelt skrulle i et år etter forrige graviditet.:D Jeg har langt hår, som er veldig lett, og nye hår står rett opp nesten ti cm før de begynner å legge seg.
Ja, nå har jeg jo smørt det utover to tråder, ikke minst!
Jeg har INGEN problemer med å skjønne at endokrinologi har den anseelsen. Det er jo til å bli svett av alt dette som angår stoffskiftet! Men han er veldig flink i følge Willumsen som henviste meg til han. Jeg har jo den lista som jeg holder over alle underlige symptomer jeg opplever. Der tror jeg så godt som ingenting er utelatt, og lista fyller nå et helt a4-ark. Jeg håper han ser minst like mye på det som prøvesvarene mine. Jeg har utskrifter på blodprøver helt tilbake til 2006 her, så de tar jeg med.
Jeg er jo litt redd for et par ting; å ikke bli tatt på alvor. Det er alltid litt skummelt med en ny behandler (og det er litt fælt å si det, men jeg føler jeg generelt blir tatt mer på alvor nå som jeg er slank kontra da jeg var tjukk ... :o). Jeg gruer meg litt til ul, har ikke turt å kjenne mer på halsen min, ikke minst blir jeg så støl av det. Og så er jeg også litt redd for å bli satt på stoffskiftemedisin, vil liksom se hva som skjer med alt dette andre jeg har begynt med på litt mer sikt først, tror jeg i alle fall ..!
Takk! Håper det ikke er pur innbildning. Jeg savner så inderlig det håret jeg hadde inntil det begynte å ramle av ... Det var tykt, blankt (vel, det er det faktisk fortsatt) og hadde litt tyngde på seg, sånn at jeg ikke fikk fjærsveis bare av å gå i motvind. :p Jeg husker fortsatt hvordan det var å ta rundt det, dra det ut fra under gensere og jakker, og hvordan det falt mot ryggen. Sukk! Nå lar jeg håret vokse også, jeg er litt lei av å ha det til typ midt på halsen, som jeg har hatt i minst to år nå, og om det ikke blir tykkere er det i grunn ikke så kledelig med mer enn skulderlangt. Så jeg krysser fingra og masserer til krampa tar meg! Jod er jo uansett SÅ viktig for håret! Progesteron skal visst også rette opp i det der. Det er jo liksom et friskhetstegn det å ha bra hår! :ja:
Høres kjent ut det du beskriver, forresten. Håret mitt var på sitt absolutt tynneste etter jeg begynte på lavkarbo og gikk ned nesten tjue kilo. Men det vokste seg til igjen, enn til like tynt som det var før jeg gikk ned, og det vokste jo liksom litt opp før det falt ned igjen. Hoho! Jeg har blitt helt avhengig av diverse hårgreier som jeg har lett meg fram til over tid sånn at det faktisk ser ut som jeg har mer enn førti hårstrå på huet. Nå overdriver jeg vel litt, for selv om det er tynt, så ser det bra ut til å være tynt, men det koster litt effort etter hver dusj og morgenrutine.
Asså, det er liksom poenget mitt, at som pasient står du fritt til å si ja eller nei behandling. Man trenger virkelig ikke å gjøre som legen sier, dersom man skal ha noe særlig samarbeid, derimot, må man nesten fortelle hva man gjør istedet:rolleyes:.
Har ved flere anledninger satt håret fast inne i paraplyen, fordi litt vind skaper nok turbulens til at alt håret svever rundt hodet :eek:
Ja, jeg er jo klar over det! :) Mange ganger har jeg ikke giddet å krangle, og har kasta opp til flere penicillinresepter med en gang jeg kommer ut døra. Det jeg mer tenker på er om det viser seg å være nødvendig, eller om legen ikke er så imponert over alle disse "alternative" tiltakene jeg har satt i gang. Leif Ims, f.eks, er jo både berømt og berykta har jeg forstått, også hos en såpass alternativttenkende dame som Willumsen. Men igjen, jeg skal ikke gnure så mye på det her nå i forkant, og heller dra til Sandvika i orverimorra med et åpent sinn!
Hoho! Vind er katastrofalt for håret. Hårspray FTW!
Haha! Skjønner. Jeg har hår som ikke er særlig lettlurt. Så jeg må variere mellom tre sånne leave in volumegreier når det er nyvaska, og jeg må variere mellom håspray og hårdpudder og to typer voks, sånn en uke om gangen. Ellers gjennomskuer håret hele opplegget, og straffer meg med å ligge helt flatt inntil hodet og se stusselig ut. :o
Men, mulig dette er et dumt spørsmål: Det er ikke ugreit å blande litt stevia i vannet jeg har joddråpene i? Det smaker altså så drit ...
Eller som å slikke et sykehusbekken. Ikke at jeg noengang har gjort det. Men med noen dråper stevia så klarer jeg å drikke det uten å holde pusten, hvilket er litt vanskelig når stort sett alt av væske setter seg fast i halsen. :rolleyes:
Ja ... Åh, jeg har ment å oppdatere her, men har ikke kommet så langt. Det var en forvirrende time forsåvidt. Men jeg skal ta en oppsummering senere i dag, jeg lover! Er også et par ting jeg lurer veldig på etter møtet.
Men jeg kan i alle fall si så mye som at jeg skal ta ultralyd av halsen den tredje mai. Er både redd og spent, ettersom det jo er mistanke om struma/knutestruma.
Struma betyr bare at du har hevelse foran på halsen, noe du vel har rapportert at du har.
Knutestruma er problematisk dersom det fremstår som autonome knuter, altså at deler av vevet opererer på egen hånd og ikke følger med på signalene TSH sender. Da skulle du i tilfelle ha både lavt TSH og ganske høyt T4 - samtidig. At deler av vevet i skjoldbruskkjertelen har mer aktivitet enn andre deler (og dermed ev ujevn hevelse) skulle derimot stemme ganske bra med lavt stoffskifte, eller i det minste veldig tregt.
Jeg er ikke imponert over denne mistenkte diagnosen, må jeg si.
Dersom Ims gjør det jeg tror han gjør, og han har rett, så skal hevelsen være forbigående, men behandlingshorisonten er på minst et halvt år...
Ok. Det som jeg jo har nevnt før, og som jeg ble så overrasket over (i forhold til at formen ikke er noe bedre) er at de siste stoffskifteprøvene viste et mye lavere tsh og et mye høyere ft4 enn sist gang ... Jeg vet jo ikke så mye før jeg får tatt den ul-en.
Jeg skal klippe og lime litt hva jeg skrev i bloggen min nå snart. Jeg er ikke så rask av meg, alltid! :p
Ok. Det hadde jeg glemt, men det var jo et av symptomene jeg lista opp, tørre øyne. Jeg kan per i dag ikke bruke kontaktlinser, for det er som å ha barberblader på øynene. Leste meg opp på struma igjen nå, mf, glemmer så fort.
Ja, en liten oppsummering av det, som sagt svært forvirrende møtet, litt sakset og redigert fra bloggen min:
-Endokrinologen virker først veldig ålreit, men stemningen skifter når han sier at NÅ har jeg i hvert fall ikke hypothyerose, uten å kunne forklare at jeg fortsatt har syke symptomer, for det er jo kun blodprøver man ser på, sier han. Man gir ikke diagnoser på godvilje (what ever that means).
Han kjenner på halsen min, sier jeg er veldig hoven på ene siden og henviser meg til UL, hvilket jo var en av de tingene jeg ønsket.
Videre ler han av Leif Ims og kaller han tullelege, og sier at jeg kommer til å pådra meg lavt stoffskfite igjen om jeg fortsetter med Lugol's oppløsning. Jeg stiller spørsmål både en og to ganger om både om progesteronkrem og håravfall, men han er veldig opptatt av noe annet, og dette skjer flere ganger -jeg stiller spørsmål som han bare ikke svarer på, eller bytter tema. Han sier han vil ta nye blodprøver av stoffskiftet for å se hvor mye skade joden har gjort.
I en bisetning så nevner jeg at man kan få forbedret stoffskiftet sitt med kosthostold, og på det svarer han de som påstår noe sånt, lyver, men synes likevel at Hexeberg er en bra dame. Jeg gremmes. Han har jo akkurat sett på mine blodprøver, og at de faktisk er bedre, men det virker det som om han har glemt.
Jeg fikk inntrykket av han trodde jeg bare skulle komme seilende inn og si "Hei, jeg heter Jorun, jeg har hypothyerose, sleng over et resept på levaxin, a!". Men det er jo virkelig ikke sånn at alt står og henger på å få bekrefta diagnosen min på ny, det blir jeg jo ikke frisk av. Men jeg har jo de samme symptomene som når blodprøvene mine viste lavt stoffskifte. Det eneste jeg er interessert i er å bli frisk, om det så er lumbago og klumpfot.
Det som irriterte meg var at han liksom presiserte at man kun ser på blodprøver, mens andre igjen, deriblant Willumsen presiserer at man må se på blodprøvene i sterkt samsvar med symptomer, hvilket jeg synes høres mye mer logisk ut. Sukk ...!
Men, og dette blir bare min teorisering, det kan jo faktisk være sånn at selv om stoffskiftet øyensynlig har nomalisert seg, men så har ikke kroppen av en eller annen grunn noen sjans til å ta til seg jod i den grad den burde, og det gir jo ganske like symptomer og er tett knyttet sammen.
Så er det jo historie med struma i familien min.
Jeg er i alle fall glad for å ha fått tatt nye blodprøver og ikke minst å bli videresendt til UL, så får jeg jo bare ta det derfra.
Så, i sum: Endokrinologen var jo egentlig grei nok, og han virket genuint interessert i helsa mi, men det var bare så mange ting han sa som jeg syntes var så høl i hue og som ikke samsvart, og jeg hadde litt lyst til å krangle, men jeg orket ikke.
Og det med joddråpene mine ... Jeg er så usikker! Jeg spurte "men hva gjør jeg da? Hvordan får jeg ellers jodnivået mitt opp, det er jo farlig å gå med så lavt nivå lenge!" Og hva svarer han? Jo, jeg må spise jodberiket salt (urk og æsj. Jeg spiser havsalt, er ikke det jod i det, da?) og ta multivitamin. Eventuelt kan jeg prøver tang/taremel e.l, hvilket jeg sa at jeg ikke kunne, for jeg har prøvd kelp, og det ble så ubehagelig etterhvert at jeg trodde jeg skulle sluttte å puste og dø i søvne. Gah! Og altså .. mulitvitawhatever. Hva er det som gjør joden i Lugol's (som er helt ren) farligere enn syntetisk jod i bordsalt, liksom?
Jeg tok "jodtesten" igjen i går, forresten. Var bare en svak gul flekk igjen av det hjertet jeg tegna på armen min med pipetten i går, så kroppen trenger vel i tilfelle fortsatt jod.
Næmmen, jeg synes jeg kan diagnostisere dust helt herfra?! :rolleyes:
Tror ikke det er mulig å spise så mye salt... og ellers er melk kilden, men ikke så aktuelt for deg...
Hvis du skal tilbake engang kan du jo spørre hvor mye stoffskifte som faktisk foregår i blodet, siden det er bare der de måler ...? En av favoritt-setningene fra n'Finn. Og han skal da vel ikke behandle blodprøver? Trodde de behandlet mennesker, jeg, men så har jeg hverken dr. med eller andre dr....
Men stakkars fyr, de lærer vel at alt som foregikk i stoffskiftebehandling før de gudbenådede, uselviske, menneskefokuserte-og-ikke-for-mye-profittorienterte medisinselskapene syntetiserte T4, er skummelt, gammeldags og skadelig. Har du forresten lest boken til Per Egil Hegge?
Jeg hadde ikke kastet Ims på båten med en gang. Men kanskje det går an å ringe eller maile og spørre hva han tenker om jodinntak og struma og ultralyd? Vil det gi et mer riktig bilde på ultralyd om du slutter å ta en uke før eller fire? Eller vil strumaen ikke gi seg på så lenge at du bare kan fortsette og se hvordan det går. Også med nervene...
Jeg ble selv så overbevist om verdien av jod fra boken jeg hadde liggende at jeg klarte å bestille lugols fra england og driver nå og doserer resten av familien. Vet jo at jodtest på hud har begrenset nøyaktighet, men guttungen har fått tatovering på armen flere kvelder og de er borte hver morgen... Selv er jeg ikke sikker på om jeg merker noe sikkert, men det virker som om skarpsynet mitt er på hele tiden. Som høres rart ut, men er noe jeg selv tenker på som et mål på hvor opplagt jeg er.
Takk for det lange referatet, Photobscura! Det gjør det jo bare mer interessant. :)
Jeg synes ikke fyren virker "grei nok" når han er så opptatt av at det skal ses kun på blodprøver. Det er jo helt håpløst! Det er det som er kritikken mot hele det norske systemet angående lavt stoffskifte, at de ikke kan se på noe annet enn blodverdier. "Velvilje" :confused:... At han kaller visse leger for "tulleleger" høres utrolig useriøst ut. For meg høres det ut som han er i forsvarsposisjon, (for eksempel dette at han ikke svarer på konkrete spørsmål), men det er synd at det skal gå ut over pasientene. Men, du har i det minste fått henvisning til ultralyd, så får du jo se hva det viser.
Jeg håper du finner ut av dette med joddråpene; hvorfor de virker på blodverdiene uten at du føler deg noe bedre. Kanskje det tar tid før kroppen klarer å repare effektene av for lavt stoffskifte? Dessuten skulle jeg gjerne visst hvorfor du og mange andre blir dårlig av kelp og tangmel.
Ja, takk. Du har rett! Det var et litt skuffende møte, men jeg prøver i alle fall å tenke positivt, at jeg får tatt den ul-en. Og det var et godt råd å maile Ims og høre hva han tenker om det.
Den boka av Per Egil Hegge har jeg bokmerka fra Sonjas, men har ikke kommet så langt som å lese den. Faktisk har jeg hatt veldig problemer med å lese noe i det hele tatt en stund (bortsett fra tegneserier) men nå har jeg faktisk lest ut to hele bøker på en måned, og det er det lenge siden jeg har kunnet! :D
Kanskje jeg rett og slett skal begynne på den i dag?
Jeg vet ikke om dette er tilfeldig, ettersom jeg fikk blåmerker etter blodprøvetakninga, men etter at den jodflekken forsvant så hadde jeg blåmerke under, og det var IKKE der i går ... Hmm ...
Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, for jeg vet jo ikke så mye akkurat nå før jeg får UL, eller hva som skjer etter det om de skulle finne noe. Men jeg har liksom på sikt en tanke om at jeg kommer til å vurdere homøopati på sikt om jeg ikke kommer lenger.
Takk! Har selv stor nytte av å få skrevet alt som skjer "av meg", og kunne få tilbakemeldinger.
"Grei nok" var vel et resultat av min godvilje. ;) Han ga i det minste inntrykk av å være interessert i hvordan jeg hadde, men virket for fastlåst i sine greier til at jeg er sikker på hvor mye han faktisk kan hjelpe meg. Men, ja, jeg må jo bare vente hva som eventuelt dukker opp på UL-en, og prøve å ta det med ro i mellomtiden.
Tror du misforsto litt forresten, de siste blodprøvene mine ble tatt før jeg begynte på Lugol's, og var en del bedre enn de forrige jeg tok i slutten av 2009. Så det må jo ha skjedd på magisk vis, for det kan jo ikke ha hatt noe med kostholdet å gjøre ... :rolleyes:
Men jeg er nok litt med på den tanken om at selv om blodprøvene ser bedre ut, så henger fortsatt sykdommen i kroppen og gir meg de samme symptomene som før prøvene viste bedre verdier. Men igjen, så kan det jo også ha noe med jodmangelen å gjøre. Ikke så godt å si. Han mente forresten at jeg IKKE hadde lave parathyroideahormonverdier, selv om jeg lå lavest på skalaen ... Kalsiumverdiene reagerte han heller ikke på, selv om det faktisk ikke er normalt ha å lavt kalsium, det er, av hva jeg vet, faktisk ganske uvanlig. Og han fnyste bare da jeg sa at jeg tok d-vitaminer for å få opp kalsiumet mitt, og at jeg hadde kryssjekket med hva de anbefaler av grenseverdier for d-vit i Sverige, for jeg hadde jo tross alt over 75. (<125 som de mener i Sverige, for å sammenligne).
Nå har jeg lest de første to kapitlene i "Og så skal du ikke stille spørsmål", og jeg sitter altså her og griner ... Det er så mye å kjenne seg igjen i, og kanskje det begynner å synke et par ting inn her etter den endokrinologtimen. Jeg tror dette var akkurat det rette tidspunkte å lese boka på!
Ja, det glemte jeg å nevne. Jeg fikk en flere minutter lang tirade preget av en såret stolthet fra endokrinologen min om hvordan han hadde blitt hengt ut av flere brukere på Sonjas stoffskifteforum, da jeg kom til å nevne at jeg hadde lest om "jodtesten" der inne. Jeg tror til og med han kalte admin for "ei dansk merr" ...
Ok, jeg synes kanskje ikke at det er så innmari koselig stemning der inne alltid, for å være ærlig, men jeg er nok litt bortskjemt med dette kosemoseforumet her, men jeg har alltid fått hjelp og svar der inne!
Ikke meningen at du skulle bli lei deg, jeg vet akkurat hva du mener om å lese den på riktig tidspunkt.
Og jeg synes det høres ut som om du var riktig flink hos legen, både til å vise godvilje og faktisk fortelle hva som foregår. Det er legens egen skyld at han ikke hører ordentlig etter hva du spør om og hverken svarer eller forteller det du bør vite. Jeg er helt enig i at det interessante er å få tatt ultralyden, muligens scintigrafi? Hvis man har lavt stoffskifte så er det jo ikke så mye aktivitet i kjertelen som hos friske og ettersom jeg skjønner fremstår den da mørk på ultralyd (ekkoarm skriver Anisa). Det bør ikke være noen overraskelse eller fryktelig negativt. Mener jeg har lest om flere på sonjas som får referert det ene og det andre sykdomsbildet for noe som er et symtpom på sykdommen de allerede har.:rolleyes:
Jeg synes nok at voksne endokrinologer med årevis i spesialisering burde kunne riste av seg litt faglig uenighet fra almuen, slik at såre følelser ikke kommer i veien å møte nye pasienter. Jeg har vet jeg har tråkket uti med min egen lege og han holder kjeft så fint som bare det, selv med bare almenlege-spesialisering. Så det går an.
Det første jeg gjorde var jo å lese opp alle symptomene mine som jeg hadde med i notatet jeg har skrevet på over lengre tid, og han noterte han også, og alt var kosher til jeg tok fram de aller nyeste prøverresultatene mine. Men men. Jeg tar en ting om gangen!
Jeg ble jo ikke lei meg, da. Det var mer det at det liksom var en sånn speiling. Jeg vet jo etterhvert litt om temaet, men å få det så nært innpå seg krydra med noe av den samme frustrasjonen, og få del i en så nærliggende historie, ikke minst det anektotiske -som nok var det som fikk tårene til å trille litt. Nå skal det sies at jeg er lettrørt, og jeg har alt grått til en dokumentar om elefantbarnehager i Afrika på NRK nett-tv tidligere i dag ... :o
Jeg har notert opp scintografi på innkallelsen min, så jeg kan spørre om det når jeg kommer dit!
Skal sove snart. Sove er jeg god på! Jeg kan sove til kuene kommer hjem, men det er vel snart på tide å løsrive seg og gå til sengs. Jeg skal på Nav og rette opp i litt rot og drikke kaffe med en pen mann i morgen, så jeg trenger en full natt!
Hahaha! Ja, det behøver heller ikke være av det verste. :p
Det er virkelig trist at man helst må utenfor rike mektige høyst utviklede Skandinavia for å kunne få hjelpen man trenger. Og jeg var litt bestyrtet da jeg leste om hvordan man diagnostiserte hypothyerose i Tyskland i forhold til her på bjerget. Jeg har jo hørt flere eksempler på det ...
Nå skal jeg lese ferdig boka!
På din oppfordring, KarMa40, så sendte jeg mail til Leif Ims angående påstanden til endokrinologen om at jeg kom til å få lavere stoffskifte om jeg fortsatte med Lugol's.
Dette er svaret jeg fikk:
Må si jeg ble lettet, og så har jeg googlet litt mer innstendig etter jeg fikk svaret, og det står visserlig flere steder at man kan få lavt stoffskifte VED hypertyerose ved bruk av Lugol's. Jeg har så langt ikke sett det i noen annen sammenheng, enn når man alt har høyt stoffskifte. Jeg spurte jo forsåvidt også endokrinologen om det at også de med høyt stoffskifte kan ha jodmangel, men som med mye annet, fikk jeg ikke noe svar på det.
Så da fortsetter jeg med dråpene mine. Denne utviklingen jeg har hatt på kroppstemperaturen og hårveksten er jeg litt redd for å miste.
Og så tok han jo også nye blodprøver, og som jeg forsto det, så kom jeg til å få prøvesvarene uansett hva de viste.
Ja, de sender direkte fra laboratoriet, dersom det er fnuttet på plassen for gjenpart til pasient.:)
Godt du holder motet oppe, og jeg er helt enig i at når det skjer positive ting ved alternativ terapi, så er det ingen grunn til å slutte selv om en skolemedisiner som har møtt deg en gang (og ikke hørt etter) sier at det driver hvertfall ikke han med!
Jeg tok prøvene på hans kontor. Men jeg gir det til over påske, og om jeg ikke har fått dem i posten, så ringer jeg. Liker å ha full oversikt! Alle blodprøver jeg har tatt siden 2003 ligger i hjemmearkivet mitt! ;)
Takk for støtten! Skal som sagt fortsette med en og annen jodtest, litt for moro, også. Jeg skal i utgangspunktet gå på dråpene i seks måneder, så får jeg se det an etterhvert. Gøy dette med håret, i alle fall! :heia:
Nemlig! Å ha bra hud/hår/negler er jo liksom et sånt overfladisk sunnhetstegn! :) To av tre for min del. Perfekt hud (bortsett fra tørr på kroppen, da, men det er det jo ingen som ser :p), men tynne sprø negler og ditto hår.
Jeg har negler så harde at det er vondest når de ikke brekker :p og hår som vokser og vokser til det rett og slett blir for tungt, det er tynne hårstrå, men de er mange.
Han med hypoen derimot, som jeg bor med, har permanent sprekk i en stortå-negl langsetter midten... På et tidspunkt har jeg prøvd å reparere med sånn redd-dine-kunstige-negler-kit med superlim og fiberduk, men det virket ikke. Litt bedre etter noen år på levaksin, men kanskje vi må prøve jod...
Ja, hvem vet? Jeg har også sprekk i stortåneglen, men det kan jeg kun skylde på at jeg tok litt hardt i med filing, jeg må file oppå dem, ellers vokser de inn i kjøttet. Au, sann.
Om du husker den første tråden jeg startet, altså denne posten, så la jeg ut bilder av hvordan håret mitt så ut da jeg var yngre, kontra hvordan det så ut på sitt desidert tynneste (som om det ikke var tynt nok fra før, så mista jeg enda mer da jeg gikk ned i vekt i første omgang, hvilket jo ikke er uvanlig, men jeg hadde liksom ikke så mye å ta av, heller da).
Jeg kan fortsatt huske tyngden av det, hvordan det føltes å sette det i en hestehale, at jeg så vidt kunne overlappe tommelen med pekefingeren når jeg holdt rundt det ... Sukk. Det er en liten sorg det der, og jeg vet jeg er godt over middels opptatt av det. Men jeg har nå begynt å så en viss tro på at jeg i hvert fall kan få tilbake noe! Jeg tror nemlig ikke jeg tar for hardt i, når jeg påstår at jeg har mistat halvparten av den opprinnelige manken min, om ikke mer ...
Jeg synes du er helt rimelig opptatt av håret, særlig om det fylte opp inni tommel og pekefinger, det er et mål som ikke endrer seg mye. Det er klart det gjør voldsom forskjell om det blir borte. Og er kanskje det som burde være lettest for andre å forstå også.
Takk! Det er jo en iøyenfallende ting, det der. Nå begynner liksom drømmen om å ha mer enn skulderlangt hår og en tjukk Betty Paige-ish lugg å feste rot! :D
Jeg var på ultralyd på tirsdag på Unilabs på Majorstua for, som tidligere nevnt sjekke halsen. Ultralyden ble utført av en tekniker, og mens jeg lå der og ble smørt inn med gelé og skanneren gikk over halsen min (hvilket var utrolig ubehagelig, synes nesten det blir verre for hver gang noen bare trykker litt på halsen min) merket jeg at fyren stoppet opp mange ganger og tok bilder, og jeg kunne se han rynka bryna sine, så da han var ferdig måtte jeg jo bare spørre hva han så. Jo, nå skulle dette sendes videre til endokrinologen min (blæ), men han kunne si så mye at dét han så var noen knuter og hevelser og noe som kunne se ut som en betennelse.
Jeg gikk derfra med en litt merkelig følelse. Jeg VISSTE jo at det var noe! Og på en måte var jeg letta over å få det bekrefta.
Så langt er jeg altså nå. Så da er det vel bare å vente på ny innkallelse til endokrinologen, da.
Hmmm, nei, man har ofte god greie selv på kroppen sin...
Hvis nå endokrinologen også vil være litt interessert. Altså i noe annet enn at du burde spise normalt kosthold med brød og ikke lese ting på nettet...
Jeg fortsetter også med dråpene mine, og synes fortsatt at synet er der jeg merker det mest... Jeg trenger ikke ta i for å se detaljer feks.
Nå er faktisk ikke endokrinologen skeptisk til lavkarbokosthold, han var bl.a litt inne i Sofie Hexeberg sin filosofi (samt at det jo var spesialisten min som er lavkarboforkjemper og jobber sammen med sistnevnte som henviste meg, forsåvidt). Men at man kunne bli friskere fra f.eks stoffskiftesykdommer vha kosthold var jo uhørt ...
Jøss, du ser bedre? Det skulle jeg også ha likt, for jeg er veldig nærsynt, men sliter med tørre øyer, så jeg klarer ikke å bruke linser, og briller fikser jeg bare ikke. Så jeg går nå rundt i tåka. Jeg har disposisjon for grå stær også, men sjekker trykket årlig, og det er stabilt. Mener å huske at det kunne være relatert til noe ved helsa mi ... :o
Ellers, håret fortsetter å vokse som bare fy! Det er en helt annen opplevelse å dra hånda gjennom det, og det løfter seg fra hodebunnen, liksom!
Ellers har jeg hatt noen litt dårligere perioder nå, men det går jo opp og ned, og det er jevnt over bedre. Men jeg hadde en liten uke nå hvor jeg frøs så jeg trodde jeg skulle styke med, etterfulgt av en dag eller to med feber. Men det var også mens apetitten var så på bunn at jeg bare spiste nok til å opprettholde livsfunksjonen nærmest.
Ja, jeg håper jo også det. Jeg får bare svelge det unna at jeg ikke liker han eller holdningene hans, og se hva han kan gjøre for meg.
Men, det er jo faktisk ikke verre enn at jeg kan bytte om jeg ikke er fornøyd videre.
Håper du får et svar snart fra endokrinologen.
Jeg er sånn håpløs utålmodig når jeg venter på svar.:rolleyes:
Jeg tok ultralyd 26.april, og da tok de også biopsi, 6 nålestikk ble det. Selv om de sier at det sannsynligvis er godartet, så venter jeg utålmodig på svar.....
Jeg fikk tips om å bruke selen-tilskudd inne på stoffskifteforumet. Min struma rører heftig på seg for tiden og vokser både synlig og følelig.
Vet du hvor lang tid det vanligvis går til man får svar etter ultralyd / biopsi?
Må være deilig at jod`en hjelper på hårveksten. Min løvemanke er betraktelig tynnere nå enn for et år siden, men siden jeg har veldig tykt hår er det vel ikke andre enn meg som legger merke til det. Jeg har også mistet kroppshår....Er nesten glatt i armhulene nå, ladyshaven min kan snart pensjoneres :p
Jeg har hatt så mye annet å tenke på denne uka, så jeg har heldigvis ikke fått utfordret tålmodigheten min så mye ennå, men nei, jeg har ikke fått noen ny innkallelse så langt.
Så lenge jeg forholder meg rolig og ustressa, så føles halsen bare sånn ... halvkvalt! :p Men rører det seg for mye rundt meg så er det som om ha et par sterke never rundt halsen, og det er vanskelig å spise og drikke og stemmen min blir rar og ... huff ... :o
Aner ikke hvor lang tid det vil ta for å få svar.
Det med håret er fascinerende! Ser det så klart ikke i lengdene ennå (jeg har neeesten skulderlangt nå), men folk bemerker det alt oftere, og det føles helt annerledels ut å dra hånda gjennom håret. Det kommer ny grisebust så fort den "gamle" blir lengre og mykere hele tiden på en måte jeg aldri har opplevd før. Utrolig kult!
Jeg har aldri hatt noen løvemanke, men sånn typisk nordisk glatt hår, men utrolig mye av det! Blankt og tykt! Det hadde jo vært en ting om jeg aldri hadde hatt særlig tykt hår, men det har jeg, og da tenkte jeg selvfølgelig ikke så mye over det. Nå savner jeg det innmari, men ser endelig at det faktisk kanskje kan la seg gjøre at jeg i hvert fall får tilbake noe av tjukkelsen.
Ellers har jeg jo i tillegg hatt pcos i årevis, så jeg har vel ikke akkurat vært plaget av håravfall andre steder, heller litt tvert i mot. Takke f**n at man er blond! :p
Har også fått anbefalt selen-tilskudd av Willumsen (gynokologen min), men har ikke kommet så langt. Vet ellers at sånn jeg spiser, så får jeg i meg nesten 200 % av daglig anbefalt dose, selv om jeg nok er temmelig skeptisk til sånne anbefalninger, så tenker jeg jo litt på selenforgiftning også ... Visstnok holder det med 3-4 paranøtter om dagen kontra kosttilskudd. :)
House, tv serien, har hatt en hel episode der årsaken til symptomene viste seg å være selenforgiftning.
Den med cia og den pene afro-amerikanske doktor-damen? Som sa opp jobben i episoden etterpå og prøvde å jobbe under House. (Ikke se film eller tv sammen med meg)
Men da hadde stakkaren knapt spist annet i en måned, pluss at sminke-avd nok har lagt til litt...
Og for å svare på synsspørsmålet så merker jeg bedring, men den er slik at skapsynet er 'på' hele tiden. Trenger ikke konse for å lese bilskilt feks. Når jeg er i en sliten periode blir synet liksom litt sløret og det er herlig lett å overse støv og flekker på gulvet og ørevoksen til ungen. Mens nå SER jeg faktisk ringer på benken og papirbiter på gulvet og må gjøre noe ...:rolleyes:
Jøss! Så kult! Sånn i utgangspunktet i alle fall. ;) Jeg får stadig dårligere syn, hvilket vel er ganske vanlig når man er nærsynt.
Jeg har lest meg litt opp i mellomtida. Jada. Både forhøyede insulinverdier over tid, kalsiummangel og lavt stoffskifte kan føre til grå stær ... Hehe, dette er jo typiske aldrings"problemer", liksom. Men da vet jeg det. Det har jo heldigvis vært uforandret i tre fire år siden det ble oppdaga.
Jeg har sett alle House-episoder, så don't worry! Har da også sett nevnte episode, men husker den ikke helt klart. Jeg er sånn at når jeg oppdager en ny serie, så laster jeg ned alt, og har bonanza, så ting går litt i hverandre.
Forresten har min sambo vært til oppfølging på Heggelig og det viser seg at han har fordoblet testosteronverdi siden november!!! Lå i nedre område, og er nå over middels. Og merkbart hissigere :rolleyes:
Det er nok ikke bare lavkarbo, men også å la systemet få fred fra mat som man er intolerant mot. Og superfood, chlorella og 100% rå sjokolade.
Bare for at det er mulig å komme på fote igjen! Legen har et langsiktig mål om å prøve å slutte med levaksin på et tidspunkt når alt det andre har stabilisert seg. Sambo har jo ikke antistoffer eller struma, så det kan jo virke.
Ok, enda en oppdatering, og nå er jeg så fortvilt og forbanna at jeg har måttet sensurere meg selv litt ...!
Dette skrev jeg nå nettopp i bloggen min (minus banning :p)
Jeg har gått rundt i en uke nå og vært spent, forventningsfull og litt redd for å høre fra endokrinologen, og i dag fikk jeg brevet.
Altså ... Det er funnet flere knuter på rundt en cm, og ... øh, noe som da bare nevnes som thyroidittforandringer. Og hva skal vi gjøre videre? Jo, ta ny ultralyd om et år. What? Skal jeg gå rundt med kvelningsfornemmelser og gli inn og ut av en zombietilværelse et helt år til?! Jeg kan ikke godta dette, og nå er jeg ikke bare litt oppgitt over han endokrinoloen, akkurat nå hater jeg han litt! :o
Og et par andre merkelige ting, kolesterolet mitt har blitt skikkelig høyt -altså hdl og triglyserider er på stell, men ldl er på 5. Jeg har jo hatt helt perfekt kolesterol ved tidligere målinger, sist for et par år siden. Men høyt ldl tyder da på betennelsestilstander i kroppen, ikke? Har aldri brydd meg så mye om å sette meg inn i kolesterol, annet enn det faktum at det ikke har noen sammenheng med hjerte- og karsykdommer, og jeg vet det finnes luftige og tette ldl-molekyler, som jo ikke vises ved måling. Ikke minst har tsh-en økt igjen til over to, og ft4-en er nå nede i 12 ... Ft3 er normal; 4,9. Men endokrinologen ser jo på dette med sine snevre briller. :( Sånn ellers er anti-tpo langt under normalområdet. Kanskje kroppen har gitt opp? :p Gud vet, jeg er bare oppgitt nå. Har lest litt om anbefalninger av gode privatklinikker, men det har jeg jo ikke råd til.
Jeg skal uansett ringe legen i morgen og få time. Om jeg så må gråte meg til det så MÅ jeg ha hjelp nå! Jeg fikser snart ikke lenger å få slengt igjen dører overalt! Det holder ikke å sende meg et brev, og skrive "vi har ikke påvist noen årsak til dine plager". Nei vel! Jeg kan si så mye som at dere ser dere fullstendig blind på blodprøverresultater! Dere sender folk på ul når dere sikkert innerst inne vet at scintografi er mye mer nøyaktig! Halsen min vokser! Jeg har tidvis hukommelse som en senildement nittiåring og konsentrasjon som en sukkerhøy treåring! Gah!
Takk for at du oppdaterer utviklingen her, Photo! Jeg synes det er en hårreisende måte å gå fram på av endokrinologen din. Det er bare å blåse ut! Jeg håper du kan få komme til en annen, men jeg har dessverre hørt at de er ikke så interesserte i stoffskifteproblemer de fleste av den sorten.
Jeg håper legen din er mye mer interessert i å ta tak i dette. Ultralyden har jo gitt svar som jeg ville tatt alvorlig, og i det minste fordi det plager deg å ha det sånn.
At anti-TPO er sunket til under normalen, skjønte jeg ikke helt. Det er et autoantistoff, og noe du virkelig ikke behøver. Dersom du har hatt dette før, og nå ikke lenger, er det jo veldig positivt, så vidt jeg kan skjønne. Ellers ligger du jo etter mitt skjønn lavt med fT4.
Når det gjelder høyt kolesterol og særlig ldl-kolesterolet: Jeg hadde en periode veldig høyt nivå av dette. Da lå jeg også lavt på fT4-verdiene. (Mellom 12 og 14). Når dette ble justert opp, gikk kolesterolet ned betraktelig, og forholdet mellom HDL og LDL endret seg til det som regnes som mer positivt. Det var fremdeles høyt, men det er greit for meg. Flere leger, blant andre en ekspert på Lipidklinikken, har sagt at kolesterolet er forbundet med stoffskiftet, slik at lavt gjerne gir "litt" høyere kolesterol. Min personlige oppfatning er at det nok er en viktigere forskjell enn det de sier.
Jeg håper du får god hjelp videre, selv om den endokrinologen dessverre ikke har følt seg kallet til oppgaven.
Skjønner godt du blir fortvilet over en slik beskjed!
Statlige leger er ofte noen byråkrater som jobber saaakte og iallefall hvis blodprøver er innenfor normalområdene eller i nærheten......
Jeg har valgt å bestille tid ved en privatklinikk fordi jeg er møkklei av å bli sendt hjem og føle at jeg i grunnen bare er en sutrekopp som klager over diverse ting, iallefall bår blodprøvene mine er innenfor det nivået legene ønsker seg. Hvordan jeg FØLER meg, er visst ikke viktig.
Jeg har heller ikke råd til noen privatklinikk, men har valgt å øremerke skattepengene jeg får igjen i juni til helsa mi.
Jeg var jo såpass heldig at knuten min var over 1 cm, og da har iallefall Arendal sykehus det som regel at knuten sjekkes med biopsi. Har fått beskjed om at overlegen skal ringe meg med svar og er selvsagt spent på svaret, men du skal altså bare vente et år?
Såvidt jeg skjønte fra han som tok biosien, så kan slike knuter vokse mye selv om de er godartede, og et år er jo lang tid å la dem vokse fritt. Er det ikke mulig og klage fælt til legen din og få ham til å få litt fortgang på timg? Du har jo mulighet til å benytte fritt sykehusvalg.
Takk for støttende ord, Manina! :)
Jeg vet jo at folk som har hatt dobbelt så store knuter som meg heller ikke har fått noen tilbud, hvilket bekymrer meg. Særlig når jeg leser om hvordan de opplever sin egen helse, og det minner meg skremmende om min egen ... Jeg vet ikke, men hvor vanskelig er det å undersøke det nærmere? Kanskje ta en biopsi? :o Det står også at kjertelen er noe hypoekkoisk (altså som hva jeg forstår kan tyde på en masse), da må det jo være forandringer? Jeg kjenner jo det er noe der! :o
Veldig interessant det du sier om kolesterol, for det mener jeg faktisk å ha lest noe om. Jeg ser på de to siste blodprøver fra 08 at totalkolesterolet mitt har ligget på henholdsvis 3,8 og 5,9, hvilket jo er finfint, da også med ldl godt under fem. Nå er altså totalkolesterolet på 8, så rart han ikke sendte en pakke statiner med brevet også! :p Noe fornuft i han tydeligvis. Og, ja, så skriver han også i brevet: "(...) at du høyt kolesterol har ingen betydning i denne sammenhengen".
Faktisk har anti-tpo økt, når jeg ser på prøvene jeg tok i vinter. Fra mindre enn ti til søtten. Fortsatt ikke noe å snakke om, altså.
Jernverdiene mine er også på det nederste i referanseområdet, altså 10,1, men det kan også ha en sammenheng med at jeg blødde en del etter å ha satt inn kobberspiral for et par måneder siden.
Ft4 er lavere enn noensinne. Den har jevnt vært på 14-15, men var på hele 17 i vinter, det høyeste jeg har målt.
Jeg har lest om Osloakutten, at de har en helhetslege, tror jeg det het, som skal være veldig flink. Leste om henne inne på Sonjas, men dette er jo privat, og en time vil følgelig koste mellom 600-1000 kroner. Så jeg tror jeg først tar en tur til fastlegen. Han er jeg så trygg på at jeg ikke vil ha noen sperrer for å hylgrine litt hos ..!
Jeg begynner å skjønne mer og mer hva Per Egil Hegge mener med at tyroideasykdommer er en hvit flekk på kartet i helse-Norge! Uff. Hvorfor skal vi måtte godta sånn fra det offentlige? Kanskje vi skal flytte til Tyskland eller Belgia! :p
Jeg er som sagt utrolig fornøyd med legen min, så jeg skal ringe og bestille time i morgen og virkelig klage ut min frustrasjon. Jeg vet at han gjør det både han og jeg synes er nødvendig, og det er en enorm trygghet. Så jeg tar det i alle fall derfra nå først og fremst. Har jo ellers tenkt en del på homoepati, men det er jo også veldig dyrt, så jeg må nok prøve å melke frikortet mitt en stund til. Jeg har liksom ingenting å ta fra! Sitter innmari dypt i det økonomisk allerede, og så går jeg jo på aap, ettersom jeg ikke har helse til å jobbe, og ligger dermed godt under grensa for hva Sifo anser som fattigdom. Hurra, gøy å være en del av den statistikken, og vite at Kristin Halvosern snakker til akkurat meg! :rolleyes: Ok, nok rant.
Jeg skulle bare ønske jeg visste om noen endokrinologer med kommunal avtale her i området som våger å tenke litt utenfor boksen, og ikke seriiøst mene at symptomer ikke er noe man skal ta i betraktning, dersom blodprøvene ellers er innenfor såkalte normalområder.
Jeg får litt lyst til å vise til thyroideaforbundets tolkning av såkalte grenseverdier; etter deres mening er dette laboratoriumets tolkning av friske menneskers verdier, og har liten sammenheng med verdiene en person med stoffskiftesykdom bør ha for å føle seg frisk.
Og det er jo bare det jeg vil! Bli frisk! Hvorfor i svarte skal det være så vanskelig?
Hypoekkoisk betyr at den gir mindre ekko enn forventet, dette er ikke ett nytt funn! Det betyr at kjertelen har mindre aktivitet enn forventet.
At ft4 synker når du tar jod mener jeg å fortstått er normalt, men sjekk med Ims? Jod er nødvendig for alle cellene i kroppen, uten at det forekommer i thyroid-hormoner. Da kan stoffskiftet øke, det skjer bla ved at lageret, ft4, tappes ned litt. Det tar tid å bli frisk og tid å bli bedre.
Ja, det skal du få meg til å tro på ...! :o Jeg er så matt og seig i dag etter å ha rast ut. :p Men TSH har jo også økt igjen. Dette med kolesterolet forvirrer meg også. Ikke misnt det lave jernnivået, sett også i sammenheng med noe lavt ferritinnivå (relativt). Er det rart jeg blir matt ...
Jeg er ikke sikker på hva du mener med "ikke et nytt funn", altså?! Det jeg mener med masse, er at den gir mindre ekko fordi den er solid. Det er i hvert fall av hva jeg husker fra en svulst (godartet) jeg hadde for noen år siden, så mulig vi mener det samme. :)
Nei, jeg mener at ved lavt stoffskifte er hele kjertelen ekkosvak fordi den har mindre aktivitet. Det teller som thyreodittforandringer for dem, fordi du ikke har blitt undersøkt av dem før.
Og når kroppen tar i for å øke stoffskiftet, så tømmer den lagrene dine, ft4 omsettes til ft3, jern benyttes til å lage blodceller etc, du blir sterkere og svakere på en gang.
Hmm ... Dette var interessant! :) (Ikke minst også ettersom endokrinologen mener at jeg så absolutt ikke har lavt stoffskifte ...)
Jeg har nå gått på Lugol's i to måneder (Leif Ims anslo at det ville ta ca seks måneder å fylle opp lagrene), og er på min andre runde (etter syklus) med progesteronkrem. Er litt likevis på hva jeg skal gjøre nå, egentlig. Blir litt fortvilt også sånn nå som jeg føler meg litt i gråsonen, forsåvidt. Men jeg skal uansett til legen. Kanskje jeg bare må be om en veldig tett oppfølging framover ...
Nå kom jeg forresten på at ingen av de blodprøvene som endokrinologen tok var fastende. Særlig med tanke på kolesterol er jo det dumt. For jeg spiste mest sannsynlig egg og bacon til frokost, hvilket jeg ofte gjør, og da er det ikke en gang sikkert at kroppen har rukket å regulere sitt eget. Prøvene ble tatt på morgenen.
Har gått på noen kolesterol-smeller der jeg har tyllet i meg kokosolje kvelden før.
Da hjelper det ikke å ta prøvene fastende...
Kanskje du kan overbevise fastlegen om å henvise til MR for å se om kjertelen trykker på luftrøret? Ikke at de vil gjøre så mye annet å kutte den ut...
Men mener Ims noe om hovne kjertler og om det kan gå over?
Nei, og jeg bekymrer meg ikke så mye for det med kolesterolet heller. Det er ingen grunn til at det skulle være høyt, ingen historie med høyt kolesterol eller hjertesykdom i familien eller noe jeg har gjort for at det skal økes, utenom i dette tilfelle da ikke prøvene var tatt fastende.
Jeg har fiksa legetime, skal dit på fredag. Da skal det sytes! :D
Jeg har ikke kontaktet Ims om dette enda. Det burde jeg kanskje gjøre!
Jeg har jo aldri møtt mannen, men han virker jo som en av få du har truffet på som mener noe fullt formet om stoffskiftet og hvordan man behandler det.
Kanskje han til og med kjenner noen endokrinologer med kommunal avtale, som mener ting i samme sjanger?
Hør om han vil lese uttalelsen etter undersøkelsen og si noe? Om det betyr noe for din behandling eller behandlingshorisont eller du kunne ha hjelp av noe tillegg? Kjipt å ønske seg vitaminer til bursdag, det er klart... Mine tanter er i hvertfall lykkelige over å kunne kjøpe noe helt spesifikt.:p
Nå ... Jeg synes han også virka litt ukunnig når det kom til stoffskfite, han mente, med mine verdier at jeg til nøds hadde subklinisk hypotyreose, noe som forsåvidt kan være forenlig med blodprøvene, men symptomene mine er jo ikke akkurat ... vage, eller hva jeg skal si. Så akkurat der ble jeg litt skeptisk, for det går en smule på tvers av enkelte ting som står skrevet på nettsidene hans, men bortsett fra det har jeg jo vært fornøyd med han.
Men, ja. Jeg skal sende han en mail. Bare hodet mitt våkner litt. Hatt et par dårlige dager nå, håper det går bedre snart, for jeg skal jo ta på meg tiara, sprette cava og le av dårlig synkrondans og overdrevne moduleringer på lørdag! :o
Nå kan ikke jeg det skvatt om stoffskifte, men jeg jobber med en annen del av kroppen og vi har mange engstelige innom hos oss. Nettopp fordi at en eller to prøver kan være avvikende. Men etter å ha sjekket med flere prøver i tillegg blir konklusjonen at alt er normalt. Dette fordi at SLIKE verdier på en prøve kan tillate SLIKE verdier på en annen prøve, selv om pasienten OG legen kan få skvatt av å se på den ene prøven som HØY. MEN sammen med de andre prøvene utjevner det seg og blir normalisert.
Kanskje du har vært utsatt for noe sånt??
At du har fått svar på den ene prøven som er avvikende, men som tross alt sammenfattet med alle de andre blir normalisert??
Det er derfor leger ikke er så happy med å utlevere prøveresultater.
Du skulle bar ha visst hvor mange som kommer til oss med omtrent dødsdommen...utifra EN prøve. Men når vi får tatt flere andre tester viser det seg at alt normaliserer seg og alt er ok tross den skumle ene testen!
Håper inderlig at du få de svar du søker, men jeg tror også at du må stole på de svar du får. Leger er ikke ute etter å lure deg.
Jeg tror helt ærlig på at alle burde få tilsendt sine egne prøveresultater og at ALLE leger burde øve på å svare skikkelig når pasienter spør på sitt legmannsvis. Om det så er at det er at man ikke vet sikkert.
Mer kommunikasjon er begynnelsen på bedre kommunikasjon.
Takk, Kanutten, selv om jeg ikke helt skjønner hvor du vil hen! :p Kolesterolprøvene bryr jeg meg ikke det døyten om. Jeg ser på stoffskifteprøvene mine med litt andre briller enn legestanden i Norge (som er etter min mening helt i bakevja når det kommer til skjoldkjertelsykdommer, og har vært det lenge), og det har vært fulgt opp i flere år, og har stadig vært noe lavt, kun en prøve har vært "bra", og jeg kjenner jo på kroppen min at ting ikke stemmer. Symptomatisk sett er jeg jo nærmest hypotyreose postergirl. :rolleyes:
Nei, leger er ikke ute etter å lure meg, det skjønner jeg jo. Men jeg tror ikke nødnvendigvis alle leger liker tanken på at pasienten de har foran seg faktisk kjenner både seg selv, og kanskje har gått dypt nok ned i materien til at de sitter inne med kunnskap nok til å ha en formening om hva som feiler dem!
Ja! Rett til innsyn i sin egen journal er nedfelt i pasientrettighetene, så det er ikke så mye å lure på en gang. Jeg har alle mine prøverresultater tilbake fra 2003, og jeg ba også endokrinologen sende meg alle de som ble tatt hos han.
Økt kolesterol er forsåvidt et symptom på lavt stoffskifte. Får du tatt fastende måling hos legen?
Har det skjedd noe som skulle påvirke stoffskiftesymptomene dine? For nå skriver du veldig spesifikt om at du føler deg mindre bra.
Gått tom for vitaminer, spist for lite, syk, stressa?
Det er jo mulig at det er den samme sykdommen som du har hatt hele tiden, som "snur" seg og viser andre siden?
Ingen tvil om at du har manglet jod, men når dette blir tilført, så avdekker det kanskje at du ikke har mye å gå på av jern heller? Begynte du med sånn gress for en stund siden?
Jeg har time halv ti, så det er jo ikke noe problem å møte fastende og spørre om han kan måle kolesterolet på ny.
For å si det sånn, jeg har i mange år slitt med mindre narkoleptiske anfall og lav kroppstemperatur, men de verste symptomene, som faktisk førte til den første sykmeldinga, slo ut for tre år siden da jeg gikk gjennom en voldsom livskrise, med brutalt samlivsbrudd, mista jobb, leilighet og en mengde andre ting som i sum slo beina under på meg. Det var da konsentrasjonsevnen og hukommelsen virkelig begynte å gå vest, kvelningsfornemmelsene kom på den tiden og ble sakte verre, jeg sov mer og mer uten å bli ordentlig våken, de første ødemene kom, og hjernen min ble tåkelagt, og jeg opplevde stadig flere depresjoner, og ting begynte å flyte rundt meg -økonomi og sånt, uten at jeg var i særlig stand til å ta tak i det. (Og det betaler jeg for nå ... :o)
Sånn det er i dag går det i bølger. Jeg føler meg aldri hundre prosent (eventuelt har jeg glemt hva hundre prosent vil si :p), men jeg kjenner at å f.eks skulle deale med papirmølla på Nav suger utrolig mye energi av meg, jeg responderer veldig negativt på stress, og når ting må gå fort så går det helt i kryss. Det jeg har overskudd til er å være sosial med folk som kjenner meg og min situasjon. Det er litt trist, for jeg orker ikke å knytte noen nye bekjentskap ettersom jeg igjen må prøve å forklare hvorfor jeg faller ut, mister tråden etc.
Jeg har lært meg den harde måten hvordan jeg kan "posjonere" ut meg selv for å strekke til fra dag til dag for ikke å kollapse, så jeg har jo en slags balanse hvor jeg på en måte fungerer. Nå er det litt mye turbulens rundt meg, flere ting som skjer på en gang, samt at dette med utredninga og all ventinga mellom tar mye energi.
Ja, det med jernet var jo også noe. For det er enkelte symptomer på jernmangel som kan ligne på symptomene jeg opplever, som trøtthet f.eks.
Jeg går på sånne supergreens, men det er så himla dyrt, at jeg sparer litt på det, må jeg innrømme. Det var nok også mest i starten at jeg opplevde at det virkelig fungerte også, men i blant orker jeg bare ikke å kjenne etter, om du skjønner. Jeg har halvert dosen min med d-vit, ettersom jeg er så mye ute i sola om dagen.
Ja, dette ble mye personlig. Men jeg har tenkt på det og sett bakover at det som kan ha slått ut negativt på stoffskiftet (som jeg muligens alltid har hatt litt problemer med, med tanke på min livslange historie med overvekt uten øyensynlig grunn?!?!) og virkelig tippa det i feil retning må ha vært alt det som skjedde på en gang i 2008. Ut fra mye av det jeg har lest er det ikke uvanlig at skjoldkjertelsykdommer slår ut under livskriser ...
Helsa er alltid personlig, kjære deg, og alle de kjipe tingene på en gang ville ta kraften ut av enhver. Livssituasjonen er helt grunnleggende for om du har det bra.
Og med stoffskiftet så er symptomene så mangeartet og omfattende at det skal godt gjøres å ikke ta inn personlige forhold, det finnes ikke noe skille mener jeg.
Kanskje det var tidlig å kutte d-vit? Sola gir best effekt når skyggen din er kortere enn deg selv...
Ja, det er vel ikke noe nytt at psykiske påkjenneringer kan utløse sykdom heller. Det der henger så tett sammen, og det kjenner jeg jo selv på hver dag. Sånn sett har jeg blitt veldig flink til å begrense meg, og si nei når nødvendig, enn hvor mye jeg vil. Det hender venner foreslå litt frivillig arbeid f.eks for ha noe å gjøre, men jeg vet med meg selv at det ikke er aktuelt nå, selv om det er noe jeg egentlig har lyst til. Det er litt vondt, men de fleste forstår heldigvis det, så lenge jeg også er flink til å være åpen om hvordan jeg har det. Jeg SER jo frisk og rask ut og tar var på meg selv for ikke å brenne ut, så jeg skjønner at det er lett å feilbedømme meg.
Jeg tar det til etteretning og går tilbake til opprinnelig dose d-vit. :)
Hehe, jeg skal ha det i bakhodet! ;)
Ellers vil jeg takke for at du tar deg tid til å gi meg så mye svar og oppmuntring! Det betyr mye! :blomster:
Og så er mange av de tingene du beskriver noe som jeg tenker på som symptomer, ikke at du er spesielt deprimert, men at denne sykdommen gjør folk deprimert på den måten: Vanskelig for å takle fler ting om gangen, mangler initiativ, liten kapasitet på korttids-hukommelsen, ikke komfortabel med nye folk og settinger, liten kapasitet, lett å bli overanstrengt, tåkehue, de høyeste hjerne-girene er liksom ikke tilgjengelige.
Selv de gangene man klarer å anstrenge seg, så er det vanskelig å glede seg over at man får til littegrann, for man blir så sliten...
Det gjelder mange! Og meg også, når jeg er mindre opplagt.
Og jeg føler meg personlig berørt, selv om vi tydeligvis har en av de få legene som vil gi levaksin uten å vente i ti år først, så tenker jeg stadig at vi begynte i feil ende og nå kan det være for sent å slutte...
Men dersom du kan bli frisk med kosthold og tilskudd, så finnes det håp for andre.
Ja, jeg lo nesten litt da jeg leste om symptomene på lavt stoffskfite første gangen, depresjon ... Det må jo nesten regnes som et slags følgesymptom. Tungsinn har jeg alltid hatt, siden jeg var barn, så det er liksom bare en del av meg og noe jeg i utgangspunktet kan håndtere med litt vitt og galgenhumor, men den håpløsheta man får av nettopp det du sier -at man blir så apaptisk og lite initiativrik fordi formen og omløpet i hodet rett og slett ikke tillater det i så stor grad som man skulle ønske, er jo rett og slett deprimerende! :o
Du setter ganske presise ord på det, og jeg tenker at det er en ting å ha det sånn, en annen ting å leve med det. Jeg har jo i det siste møtt en jeg liker veldig godt, som har, for begges del, fått den brutale ærligheten servert på alt annet enn sølvfat, men fortsatt er det litt skremmende å skulle tenke på at noen skal dele dette med meg.
Og syng: "...Har du probleeemer, med å takle overdrevet positive folk? Du ække aleine, vi er mange som har det sånn!!"
Min sambo har blitt mye bedre i humøret, både sånn som jeg opplever han og som han sier selv. Vinter-blues er borte, sammen med den sammenhengende forkjølelse/bihulebetennelsen. Han takler faren sin mye bedre, mannen som har installert alle knappene han har... Ikke alle nedturer ender i minus 20 etasje. Færre og færre faktisk. For noen ting holder det å rulle med øynene.:rolleyes: Jeg får lov til å påpeke ting i reaksjonsmønsteret hans uten at det blir krangel :eek:(ikke hver gang).
Det gjør veldig godt med noen som er glad i en, stor eller liten. Min eks skjønte ikke min ide om at som kjærester så er man på lag mot de andre. Derfor eks. Men allikevel brukte jeg 7 år på å skjønne det.:confused:
Men min nåværende skjønner det!!
Og som lag er man sterkere, selv om en eller annen ikke er på topp hele tiden. I lengden er det kjipt å alltid være den som vasker opp/rydder/unnskylder/hører på uendelige klager, men litt hører faktisk med, noe kjedelig må man bidra med. Og etterhvert ser man det klarere at de små tingene man gjør for hverandre (ev ikke gjør) som den andre kanskje ikke fortjener en gang, som betyr noe i lengden. Ingen er vel så heldig at byrdene fordeler seg jevnt hele tiden eller akkurat annen hver gang trenge hjelp eller kunne hjelpe?
Og innimellom er man mye heldigere enn noen kunne tro og du har møtt en gartner til din egen hengende blomst?
Egentlig trenger man bare én sjanse, ikke mange - hele tiden, bare én til riktig tid.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
