Jeg synes det er en kjerne av sannhet i det Kari J sa. Å bli feit, er ingen sykdom, men når fedmen først er der, så synes jeg det er en sykdom. Mengden av selve fettet synes jeg bør være nok til å karakterisere det som en sykdom, det synes ikke hun.
Komplikasjonene som kan følges av dette, karakteriseres som sykdom, det er fakta.
Men det finnes ingen "kur". For de aller fleste som lider av fedme, så er det høyt blodsukker og høye insulinverdier som er grunnen. Du kan ikke "kurere" det, og så fortsette som før igjen. Det er ingen sykdom på lik linje med meslinger eller røde hunder, der du er kurert for livet. Nei, det er en lidelse som ligner mer på alkoholikerens. Han er frisk om han holder seg borte fra alt som har med alkohol å gjøre. En som lider av fedme, bør holde seg unna ting som får insulinet til å stige. Dette kan - foreløpig - ikke kureres. En gang i fremtiden vil vi kanskje få medisin mot fedme også, men enn så lenge så må man bruke maten - ikke joggeskoene i kampen mot fedme. Joggesko bruker man for å få bedre helse, ikke for å få mindre fett på kroppen. Det finnes ingen før, under og etter kur mot fedme. Når du skal forsøke å få ned fettprosenten, enten du veier 10, 15 eller 50 kilo for mye, så er det viktig å forstå at du sannsynligvis ikke har tålt maten du har spist. Kroppen din har reagert med å lagre for mye fett. For de fleste er grunnen at de ikke har tålt karbohydratene, så kroppen har lagret BÅDE fett og en del karbohydrater, som fett.
Det vil kroppen din fortsette med, i all fremtid. Det kan ikke kureres. Så du må trekke ned karbohydratene på en nivå som gjør at du ikke lagrer mer fett, og så bør du gå et stykke under der også - og bli der. Det er ingen kur du starter på og slutter med. Derfor er et så viktig at maten du spiser også er så god som mulig. Det finnes massevis av god, fet mat, som kroppen din har manglet, og derfor har lagret fett. Nå kan du spise god, mettende, velgjørende mat, mens du blir frisk - resten av livet.
Men tar du det som en kur - vil du feile!
de som lider av cøliaki må også forandre sine matvaner,,holde seg unna mel..det er en sykdom
og vi som lider av fedme må holde oss unna karbohydrater,,så vi har også en sykdom,
begge deler kan holdes i sjakk med kosten..men akk så vansklig
Tror det er Gary Taubes som kaller den genetiske disposisjonen til å lagre fett på grunn av karbohydratintoleranse for en "disorder" i fettcellene. Disorder er oversatt med bl.a. sykdom. Jeg mener at selve disposisjonen ikke kan kalles en sykdom, da det er en normal og nyttig funksjon under mer naturlige omstendigheter, og en funksjon som er svært vanlig. Likevel er det mange som ikke har denne evnen og som tåler dagens karbohydratrike kosthold uten å legge på seg. Det er her Kari tar så feil, da hun ser ut til å mene at vi alle er helt like og at det kun er et regnestykke mellom inntak og forbruk og at dette gjelder for absolutt alle. Det mest irriterende med henne er at hun sier det er ingen grunn til å undersøke nærmere hvordan ting henger sammen, for det vet vi etter hennes utsagn alt om.
Er helt enig i at det ikke er mulig å kure fedme. Varig endring i kosthold er eneste råda. Enten man gjør det med kalorislanking eller lavkarbolivsstil. Bare at sistnevnte ser ut til å gi mindre fare for tilbakefall i lengden.
Jeg jobber selv i helse(u)vesenet og mange av våre pasienter er pasienter som IKKE har fått symptomer på noenting som helst, men de har nær slekt som har fått diagnoser. Ved å bli undersøkt hos oss vil man prøve komme en eventuell sykdomsutvikling i forkjøpet slik at sykdommen kan stoppes helt eller i det minste kraftig begrenses. Slike undersøkelser burde også ha vært obligatoriske i de familer hvor det ER utbredt fedme slik at man tidlig kan avdekke hva som ligger latent i kroppen. For at det er mekanismer i kroppen som fører til fedme er jeg helt overbevist om.
Flere i min familie er GBPoperert. Jeg er sikker på at hvis man allerede tidlig i barneårene fikk vite det som vi NÅ vet av hva vi skal spise og IKKE spise, så hadde kanskje operasjonene vært unødvendige. Mamma SÅ jo mens vi var ganske små at vi hadde anlegg for å legge på oss. Ho gjorde alt ho kunne for å unngå det (dvs lagde den maten som DA ble karaktisert som sunn) og var ute og aktiviserte oss MYE uten at det hjalp det spøtt. Fete ble vi likavel... :(
Den eneste i familien som er tynn er bror min! Han er storbonde og eter naturlig nok MYE kjøtt! Jeg tror hardt kroppsarbeide sammen med all kjøttetinga har holdt hans kropp unna "familietrekkene".. :o
Hva er egentlig sykdom? Jeg tror vi legger forskjellige ting i ordet. Ofte tror jeg fedme er et symptom. Som rennende øyne kan være et symptom ved allergi. Og jeg er overbevist om at fedme bare er ett av symptomene ved å spise feil mat - og trolig ikke det viktigste heller. Mangel på energi og overskudd tror jeg er noe av de mest begrensende (og trolig ofte de første) symptomene hos mennesker som ikke tåler karbohydrater så godt. Deretter ruller det videre etter hvilke disposisjoner vi har.
Det har i flere tråder og innlegg etter Kari J. sitt utspill blitt påpekt at det kan være så mange forskjellige årsaker til fedme. Fysiske og emosjonelle og ofte en kombinasjon av disse. Også sosiale forhold kan spille mye inn.
Jeg husker en lege som foreleste på homeopatstudiet, han definerte sykdom som noe som hindret mennesket i å leve fullt ut. Emosjonelt, fysisk eller mentalt. I den definisjonen blir fedme en sykdom, fordi den begrenser oss ofte i forhold til fysiske muligheter og ofte også sosialt. Fedme gjør også mye med mange av oss emosjonelt.
For meg tar ikke sykdomsdefinisjonen bort personlig ansvar for å leve så godt og fullt som mulig. Men uten kunnskap om hva vi selv kan endre, så står vi veldig forsvarsløse mot det jeg oppfatter som moraliserende utspill. (Mener ikke hovedinnlegget her, men mye av de fordommene man møter i dagliglivet og i offentlige debatter.)
Det er trist hvor skråsikkert mange uttaler seg om andre mennesker, og at ikke det er større nysgjerrighet i forhold til hvor mange personlige erfaringer som etterhvert finnes.
Og jeg er helt enig i at forandringen i kosthold og levevis må være varig for å få varige resultater, men jeg tror at følsomheten for forskjellige matvarer kan endres over tid. Dersom man har spist feil over lang tid så kan det å spise bedre gi bedre helse og kanskje etterhvert forandre punktet for hvor mye som blir for mye. I tillegg tror jeg at kanskje kombinasjonen av tilsetningsstoffer og karber kan være så usunne, at følsomheten for karber kan bedres mye om en del tilsetningsstoffer utelates eller minimeres.
Jojo men det er jo ikke sånn at absolutt 100% av alle overvektige, enten det er 5 eller 50 kg overvekt er intolerant mot karbohydratene? Det er en påstand jeg nekter å akseptere, rett og slett fordi det virker for urealistisk. Jeg går med på at mange overvektige ikke tåler karber i den grad helsemyndighetene anbefaler å spise, men langt fra alle.
Jeg går også med på at mange er overvektig på grunn av ting utenfor sin kontroll, men jeg har ikke vært overvektig på grunn av noe slikt. Jeg stikker fingeren i jorden og kaller en spade en spade. Jeg VET hvorfor jeg ble feit, og det kan jo ha en del med å spise godterier, potetgull og ferdigmat isteden for ordentlig mat. OG ikke røre på seg. Jeg begynte å trene aktivt da jeg var 18, og da stabiliserte vekta seg selv med de samme matvanene. Ergo er jeg tilbøyelig til å tro at det var mitt kosthold som var problemet med inntak= for høyt i forhold til forbruk. Jeg greier nemlig veldig fint å gå ned i vekt på "spis hver tredje time og for all del grovbrød og kalkunpålegg" dietten også.
Samtidig, og ikke skyt meg, det ER veldig lett å skjule den stadig økende vekta si bak "det er lavt stoffskifte, det er metabolismen min, det er ditt og det er datt". Det er forferdelig lett og jeg har gjort det selv, og derfor vil jeg ikke gå med på at all overvekt må ha en underliggende psykologisk eller fysiologisk grunn. Noen ganger er det rett og slett slik at det blir spist for mye. Det trenger ikke være noen spesiell grunn til at det blir spist for mye heller.
Så enkelt kan det være.
Jeg syns man overreagerer litt på hva Kari sier. Hun prøver i grunn å si at man ikke skal prøve å skylde bort overvekta si, men heller gjøre noe med det. Riktignok noe klumsete sagt av henne, det er greit.
Min oppfordring blir dermed til alle overvektige; Tenk over hva du spiser og hvorfor du spiser sånn som du spiser. Stort sett er det bare vanen din å spise sånn, og straks du endrer denne vil du nok se forandringer. Stapp alle psykologiske og fysiologiske grunner til overvekta vekk og bruk energien din på å endre matvanene dine istede. Å skylde bort vekta si på noe er nemlig altfor enkelt og lett å trøste seg til når det butter mot.
Hovedsaken er jo nemlig at man er allerede overvektig, og det hjelper ikke å gjemme seg bak noen grunn. Det eneste som hjelper er å gjøre noe med det, og det innebærer dessverre endringer i livsstilen, hvor enn vanskelig den er å svelge.
Ingen er uenige i at vi må innta mindre kcalorier enn vi forbruker for å gå ned i vekt. Spørsmålet er HVORFOR noen pakker i seg for mye sammenlignet med andre. Er man feit - og har prøvd (som meg) i 20 år å gå ned og BLI der - samtidig som man går opp igjen når man er ferdig med GR-kuren sin, eller pulverkuren sin, eller andre lavkcalori-kurer - er det klart at man lurer på hvorfor man ikke klarer å holde vekta! I dagens samfunn finnes det ingen offentlig forklaring på dette. Det prekes om og om igjen; tren mer - spis mindre! Det er vel ingen tvil om at sultfølelse og trøstespising er den største årsaken til at man spiser mer og mer mat.
Hvorfor spiser noen da mer? Hvorfor kunne jeg glatt spise 6 brødskiver med pålegg på uten problem - mens andre automatisk holder seg til to? Hvorfor blir jeg "avhengig" av cola når jeg først drikker en flaske - mens andre holder seg til den ene av og til? Hvorfor kan jeg spise hele posen med potetgull mens andre spiser bare litt av og til? Hvorfor går hele den svære sjokoladen ned før jeg rekker å få sukk for meg - mens andre ikke engang spiser sjokolade? Hvorfor falt det meg aldri naturlig å trene jevnlig - mens andre ble "avhengig" av å trene?
Kan det ha noe med oppvekst og vaner hjemmefra å gjøre? Kan det ha noe med å være så følsom at man brukte høykarbomat fordi dette beviselig gir en gledesreaksjon i hjernen? Hvorfor gjør ikke alle dette da? Hvorfor er min samboer slank, og liker ikke sjokolade - og elsker egg, grønnsaker og fisk - mens jeg elsker sjokolade, potetgull og burger med chips? Enda jeg er OPPVOKST med å spise mye fisk og grønnsaker?
Det er klart at i dag er det kun lavkarbo-miljøet som tilbyr et forslag til forklaring på dette - og det er at man er karbosensitiv. Noen er mer følsomme for karbo - og spiser man da mye høykarbomat vil det da bare trigge mer sult - og man spiser enda mer. Man får en abstinensopplevelse når man da har skutt blodsukkeret i været - for deretter at det faller i kjelleren - som beviselig da gir en del kjemiske reaksjoner i kroppen- som igjen da føler til at man spiser mer mat for å demme opp for denne følelsen.
Har du noen gang opplevd avhengighet av noe? Jeg opplevde i en svært smertefull periode med et gedigent prolaps å måtte spise morfinpreparater over flere mnd. Etter operasjonen sluttet jeg på dagen - med den følgen at jeg fikk så kraftige abstinenser at jeg måtte starte med smertestillende igjen og lage meg en plan for å "gå av" disse pillene. Jeg fikk enorm forståelse og medlidenhet med de som havner på kjøret etter skade/sykdom som medfører utstrakt pillebruk - fordi det var et rent HELVETE å slutte! Smerter (ikke relatert til skaden/prolapsen) - men smerter i hele kroppen, humørsvingninger, kløe, rastløshet, sinne osv.
Dette mener jeg kan direkte overføres til de som er karbosensitive, fordi jeg kjenner igjen alle symptomene da jeg spiste høykarbo - og jeg ser og kjenner at de er borte nå når jeg spiser lavkarbo-mat.
Det å endre sine spisevaner - vaner man har hatt bestandig, arvet, tillært mm - er også en av de aller største utfordringene man kan gjøre - ikke bare pga abstinensene man får, men også fordi det finnes SVÆRT lite kunnskap om dette i dagens samfunn. Hvordan kan du endre en vane om du ikke vet hvordan? Du kan umulig mene at det "bare er å endre spisevaner" - hvorfor er det da så mange som røyker, drikker og tar dop når det bare er å endre dette?
Får man en forklaring som karbosensitivhet som årsak til fedmen - og man får bekreftet gjennom blodprøver og gjennomgang av sine matvaner - er det tusen ganger lettere å endre kosthold. Man forstår HVORFOR man gjør som man gjør - og man kan finne hjelp på feks dette forumet til å gjøre de endringene som skal til. DERFOR er det viktig å få "diagnostert" årsaken til fedmen. Kanskje er ikke fedme i seg selv en sykdom - men jeg mener ABSOLUTT at det er et symptom. Det å da bare spise mindre og trene mer er å behandle symptomet - det å spise lavkarbo og være bevisst på sin karbosensitivitet er å behandle SYKDOMMEN...
Jeg forstår at du snakker utifra egne erfaringer - men du er vel klar over at din situasjon ikke nødvendigvis er representativ for MIN, eller Gerds, eller Carismas eller alle de andre som her på forumet har prøvd lavkcalori uten effekt (joda, de har nok gått ned - men kostholdet er håpløst å holde seg til om man er karbosensitiv).
Jeg blir litt lei meg av å lese innlegget ditt - fordi jeg føler du kun utifra dine egne (og med det) begrensede kunnskap om overvekt "belærer" andre som er overvektige. Du kommer med en "rask løsning" - som jeg oppsummerer som å være "skjerp deg - spis mindre - tren mer!"
Du kan spørre hvor mange av oss på dette forumet som har gjort akkurat det i mange mange år - med liten suksess som resultat. Hvis det der hadde vært løsningen - burde jeg vært jævlig slank og fin i dag - men det ER jeg ikke.
Det er håpløst å si at viljestyrke og bevissthet er løsningen på fedme-problematikken. Hvis man har noe kunnskap om psykologi - så vet man at viljestyrke taper kampen mot sult, tørst og søvnmangel gang på gang. Vet man derimot HVORFOR man gjør som man gjør, og HVA man kan gjøre for å endre det - er det lettere. Ikke "enkelt" som du sier, men lettere.
Jeg gikk en gang til legen og kommenterte at jeg kun spiste 900-1000 kcal (på pulverkur), og hadde gjort det i flere uker uten å gå ned i vekt. Vet du hva han svarte? "Du spiser sikkert mer enn det - du bare VET det ikke selv..." Jeg vet mer om lavkcalori-kurer enn jeg skulle ønske. Jeg kan faktisk GANSKE mye. Det har slett ikke hjulpet meg i "kampen" mot overvekt.
I det øyeblikket jeg lærte om lavkarbo - hvorfor, hvordan osv - endret livet mitt seg. Jeg har knapt spist høykarbo-mat på over et år, jeg er så godt som kvitt chrons-symptomene mine, jeg har nesten ikke humørsvingninger, jeg er aldri sulten - og ikke minst - jeg går ned i vekt... dette kan jeg leve på resten av livet - og jeg kommer til å gjøre det også - fordi jeg nå i dag de få gangene høykarbo har vært innom munnen min blir så fysisk og mentalt dårlig at det er ikke verdt det.
Jeg ønsker meg mer respekt for andres opplevelser av sitt liv, og ikke minst litt ydmykhet i forhold til at ikke alle er som deg... istedet for å bidra til en løsning av overvektsproblemet - synes jeg du istedet er med på å henge ut overvektige mennesker som svake i viljestyrken og lite kunnskapsrike om såkalt "sunt kosthold". Det synes jeg er trist...
Er det bare meg eller er FEDME et "ekkelt" ord? Det har for meg så mange (personlige) negative assosiasjoner at jeg foretrekker å prøve å bruke overvektig istedet... til og med jeg som har vært overvektig mesteparten av mitt voksne liv har negative assosiasjoner til ordet fedme... både fra personlig erfaring med overvekt - og også fra "samfunnets" syn på overvekt... ai ai - jeg lar meg så utrolig lett påvirke!
Jeg tolka ikke Cherry sitt innlegg som at hun ikke forstår eller respekterer at det ikke er likt for alle:)
Før var det veldig fokus på de emosjonelle grunnene til at man ble overvektig.. Da hadde alle et eller annet problem som hadde gjort at de hadde lagt på seg. Nå er det brått INGEN som har hatt noen andre grunner enn at de har spist for mye karbo. Alle har spist lite nok og helst alt for lite men likevel lagt på seg, fordi at de har spist for mye karber.
KLART det gjelder for mange. Men for alle? Det stiller jeg meg veldig kritisk til.. Synd om det føles for dere, som at jeg mener at alle dere rett og slett har spist for mye i forhold til det dere har brent ut, men det er altså ikke ment sånn.. Har full forståelse for at noen rett og slett overhodet ikke tåler karbohydrater.
Jeg nekter å tro at jeg må spise lavkarbo resten av livet om jeg vil holde vekta... Jeg SKAL spise lavkarbo, men det er ikke fordi at det er min eneste måte å lykkes på.... Men jeg VET jo da også at selvom jeg har vært stor hele livet, så svarer jeg godt og til og med enda bedre på lavkalori enn jeg gjør på lavkarbo, om jeg vil ned i vekt. Men nå har jeg jo lært at kroppen trenger fett, så derfor er det ikke noe annet alternativ enn moderat lavkarbo, kombinert med kalorikontroll. Tror neppe at jeg er enestående i overvektigkategorien om å være skrudd sammen sånn.
Håper det også kan respekteres, at det er ikke ALLE overvektige/fedmete som MÅ spise lavkarbo for å gå ned i vekt og for å holde seg nede..
innlegg slettet, av meg Dreamy.
Det var egentlig min samboer som skrev det, og jeg var logget inn her da han skrev, så det ble postet i mitt navn....han får skrive på nytt ;-)
Jeg VET at jeg må spise lavkarbo resten av livet.
Både for å holde vekta på et normalt nivå, men også fordi dette er det hittil mest effektive kostholdet jeg har prøvd i forhold til å holde blodsukker stabilt, minimerer antall migreneanfall og begrense symptomene på PCOS til et minimum.
Ser ikke på dette som et nederlag eller tenker på at jeg må forsake "normal" mat, dette kostholdet er det som er normalt for meg.
Andre må velge det som fungerer for dem, og det har jeg full respekt for
Jeg tror nok du leser litt mer i innlegget mitt enn hva jeg mente. Det er mulig jeg ikke greide å formulere godt nok hva jeg mener, og at det kom ut feil, men jeg skal prøve igjen. Jeg mente ikke å si at det er så enkelt for alle å bare spise mindre og trene mer. Budskapet mitt skulle være at ikke ALLE overvektige er karbosensitive og eneste løsning er å kutte på karbene, for jeg nekter konsekvent å tro at 100% av alle overvektig er sensitiv for karbser i aller høyeste grad, rett og slett, ja basert på min egen erfaring, ikke er korrekt. Dermed er heller ikke lavkarbo eneste løsning! Det er ikke dermed sagt at det er fysisk mulig for alle å bare spise mindre og trene mer.
I fedmediskusjonen er to sider; Den som mener at det er bare å spise mindre og trene mer, og de som mener at overvekta har en grunn. Jeg velger å stille meg midt i mellom og mene at overvekt ikke trenger at å ha noen spesiell grunn for alle utover at det blir spist for mye mat. Det er den kalde harde fakta at ikke alle overvektige har noen spesiell grunn til å være tjukk, fordi noen av oss har bare levd det "gode liv". Samtidig vet jeg inderlig godt som du sier, at noen er ultrahypersensitive for karber og legger på seg av å spise 1 riskorn! Derfor føler jeg at du mistet poenget mitt her, nemlig at det ER mulig å bli feit bare fordi man har blitt det, uten at det har vært verken trøstespising eller sykdommer i bildet.
Nå var det ikke meningen å såre noen som helst da, jeg ville bare få frem at selv om man er overvektig så er ikke det ensbetydende med sensitivitet for karber i aller høyeste grad. Selv blir jeg faktisk litt såret over at du tror jeg bagatelliserer alles overvekt ned til noe helt enkelt og simplisitt. Det er mange mennesker som spør meg om råd nå for tiden om hvordan de skal gå ned i vekt og jeg sier bestandig kutt på karbene, kast alt av light-produkter og spis ren mat og meiersmør, rett og slett fordi jeg vet at dette er en god metode spesielt hvis du skal ned mange kilo og fordi jeg vet at kroppen forbrenner fett da. Men, og jeg gjentar meg til det kjedsommelige - det betyr ikke at jeg tror de er sensitive for karber i utgangspunktet.
Jeg har ett ønske om at alle skal finne ett kosthold som passer for dem. Noen og ganske mange her inne oppdager fordeler med lavkarbo inkludert meg selv. Mens noen lever utmerket på ketolyse eller atkins så er det andre igjen som ikke gjør det. Noen lever ikke utmerket på lavkarbo før de kommer opp i 100 -150 gram karber pr dag. Når man oppdager at man er karbsensitiv som du har oppdaget så er det greit og faktisk ekstremt flott, men vennligst ikke forskyv det over på alle andre overvektige, ettersom ikke alle overvektige opplever ett sånt sug etter karbinntak. Man kan kun snakke for seg selv, derav kommer mine synspunkter på dette fram, akkurat som det er KUN ene og alene dine synspunkter du skriver om tilbake, siden du ikke kan uttale deg om "alle andre".
Bottom line, gjentakelse igjen; Noen overvektige er overvektige rett og slett fordi de spiser for mye. Noen overvektige er overvektige rett og slett fordi de spiser feil i forhold til sin genetikk. Noen overvektige er overvektige fordi de har sykdommer. Man trenger altså ikke å ha noen spesifikk grunn å støtte seg til fordi man er feit. Jeg føler at jeg en siste gang må presisere at jeg mener ikke at alle overvektige er feite fordi de sitter i sofaen og gomler i seg. Men fakta er, noen er feite fordi de er feite, verken mer eller mindre. Det har jeg vært.
Dermed blir det feil å lage ramaskrik hver eneste gang noen sier noe om å spise litt mindre og bevege seg litt mer. "De skjønner jo ikke at det er en grunn til at vi er tjukke... " etc etc. "...Så kan de bare sitte der med grovbrødet og magre pålegget sitt..." er en frase jeg ofte leser om/fra/i slike artikler fra oss lavkarboevangelister. Det er en litt sånn ovenfra og ned holdning fra VÅR side som jeg ikke liker. Man skal ha gjensidig respekt for hverandre. Man trenger litt nyanser i saker og ting. Som at kosthold er mer viktig enn trim, og at det som er sunt kan diskuteres, og at det av og til faktisk, en sjelden gang iblant, for enkelte, kan hende at det er bare å spise litt mindre og bevege seg litt mer. At ikke det er løsningen for alle har jeg forstått for lenge siden, faktisk 1,5 år siden jeg forsto det.
Jeg kom til legen min etter at han forsøkte å følge meg opp over lengre tid for å se om jeg kunne gå ned i vekt på lite kalorier. Jeg lå på ca. 1200, gikk ikke ned i vekt og sa at jeg ikke skjønte hvordan det var mulig å ikke gå ned på så lite om 1 kalori inn er lik 1 kalori ut. "Du må nok ned i 1000 kalorier for å gå ned i vekt skjønner du, mange må leve på det for at kroppen skal ha det bra." Det sa legen min.... Jeg hadde BMI på over 40... Utrolig leit at det er alt en fagperson kunne bidra med...
Er så enig med deg - og så trist over at du også har blitt møtt med en sånn holdning. Hvis mindre inntak enn forbruk hadde vært løsningen burde jo alle vi som har holdt på alt for mange år med dette vært så smekre og lekre atte... "noen" burde ta inn over seg at den metoden vi har valgt ikke fungerer - hva om vi da leter etter en ANNEN forklaring?
Jeg synes vi lavkarbere burde klappe oss selv og alle andre på forumet på skuldra og si "godt jobba"! Gudene skal vite at det har vært en lang kamp for å komme hit - og en enda lengre jobb å lære seg nok til å utnytte kunnskapen om lavkarbo på egen kropp :)
Godt jobba folkens! ;) ...sammen skal vi klare dette :)
Det meste av næringen blir vel sugd opp i fordøyelseskanalen.
Og det har de vel forska litt på. Håper jeg.. Så ikke det er vranglære jeg får på skolen om dagen:p
Og fettet skal vel for det meste gå til fettforbenningsmotoren? Er det ikke derfor man skal "pøse på med fett" da? Fordi at den trenger mer og mer og mer fett for å brenne skikkelig. Da går man vel ut i fra at fettet brukes opp der?
Næring som i vitaminer og mineraler er jo medregnet i energien som da er kaloriene.. Kaloriene er jo igjen fett, proteiner og karbohydrater (og mineraler, vitaminer osvosv)
Det var jo for å bevise at kcal INN overhodet ikke trener være i samsvar med kcal UT!!! Kanskje fordi vi på lavkarbo driter ut flere kcal enn folk på høykarb!
Jeg skjønner bare ikke:p kanskje det er for seint:p
Tror det som skjer i de første stegene i fordøyelsen er temlig lik uansett hvordan man spiser. Næringen (karbohydrater, proteiner og fett) blir spaltet i tynntarmen. I anatomiboka mi står det at ALT av fett blir spaltet der, men det vet jeg ikke om er riktig da.. Det blir sugd opp, fordelt ut til kroppens diverse funksjoner/organer osv i løpet av fordøyelseskanalen og ut kommer noe.. Som jeg ikke vet hva er.
Innimellom så får man jo sånn fettdiarè, men hadde man kvittet seg med masse fett ut av avføringen, når man spiste lavkarbo, så hadde kanskje avføringen vært litt annerledes? Er jo vanlig å måtte på do veldig mye sjeldnere osv når man spiser mindre karbo og mer fett.
Linfrø stiller vel litt i klasse for segselv:) Er ikke mye som går igjennom fordøyelsen uten å bli tatt opp. Eneste jeg vet om er linfrø og skallene på mais. Finnes sikkert mye annet da..
Linfrø er jo stort sett fett. MEN når frøet kommer helt ut igjen, hva er da fettet erstattet med??? Karbohydrater??? Man kan jo nesten bare skylle linfrøa og bruke dem en gang til!!! Det samme med mais....
Skallet på paprika.. Men hvis man regner på kcal inn og kcal ut når det gjelder linfrø, ja da vil det regnestykket lage trøbbel..
Ja, som jeg tilføyde så stiller vel linfrø og maisskall i klasse for segselv, siden det flyr rett igjennom fordøyelsen uten å behandles:) (sammen med andre ting som man kanskje ikke spiser så mye av, siden jeg ikke har hørt om noe annet)
Og skallet på paprika:p Men dette er jo ting høykarbere også spiser.. Tror ikke vi skal legge for mye i akkurat de tingene. Men hvem vet:p Forsk forsk.
Kanskje ikke alle de andre tinga har vært sjekket??? Kanskje vi driter ut mer kcal enn hva vi aner?? Og at vi driter ut mer kcal med lavkarbo enn ved høykarbo??
Men er det ikke sånn at man generellt ikke har såååå ofte og mye avføring når man spiser lavkarbo nettopp fordi at kroppen suger til seg mer av næringen, da?
For i karbohydratvarer er det jo mer tom næring og dermed så er det jo høykarbere som burde skille ut mer næring i avføringen.
Jeg har avføring ala disse allikurene når jeg går på ketolyse.. Gult og fett..
Men poenget er at hvis kroppen IKKE klarer nyttigjøre seg alt den får inn, så kvitter den seg med det! Linfrø er en av di kvittesegmedtingene som inneholder mange kcal, og som kommer ut igjen...Men kanskje det er flere ting vi ikke vet om!
For å presisere det jeg tror du mener - med GRUNN mener du bakenforliggende fysisk eller psykisk årsak til at man spiser mer enn man forbruker?
Det er ikke stille seg midt i mellom det du sier der - det er å stille seg på den siden der det ikke ER noen grunn til at man er overvektig.
Hva baserer du dine "kalde harde fakta" på? Statistikk? Forskning? Eller kun din egen erfaring fra ditt eget liv? En "frisk" kropp vil spise det den trenger - den vil ikke overspise. Akkurat som den vil ønske drikke når den er tørst, eller søvn når den er trøtt. Hvem spiser for mye mat uten at det er en bakenforliggende grunn da? Fordi de VIL spise for mye? Det har jeg ingen som helst tro på, og jeg forstår ikke grunnlaget ditt for å påstå dette heller. Noen få - som Tommy Steine - påstår han er feit fordi han ligger på sofaen og spiser potetgull. Hva om det viser seg at Tommy er karbosensitiv - og om han hadde lagt om kostholdet til lavkarbo ville gått ned i vekt og fått mer overskudd til å være i aktivitet? Det vet dessverre verken du eller jeg noenting om.
Kanskje du kan forklare oss utifra din egen erfaring hvorfor du spiste mer enn du forbrukte? Var du bevisstløs i gjerningsøyeblikket? Det var ikke ment som en fleip altså - jeg bare seriøst lurer på hvorfor du ble overvektig? Skjønner at du spiste for mye - men spiste du for mye helt uten grunn? Du bare spiste? Du hadde ikke mye sult/sug som gjorde at du prøvde å tilfredsstille kroppens mas etter mere mat? Du bare spiste allikevel?
Jeg legger ikke på meg av 1 riskorn! Dog har jeg mer sultfølelse når jeg spiser ris, pasta osv - noe som gjør at jeg får mer inn enn jeg forbruker = legge på seg.
Har skjønt poenget ditt helt fint - og jeg er totalt uenig i påstanden din - ikke bare basert på MIN erfaring, men på et stort antall i familien, venner og ikke minst et større antall medlemmer på forumet her...
Neivel? Hvorfor da i det hele tatt foreslå reduksjon av karbohydrater? Hvorfor heller ikke gi de "spis mindre - tren mer" retorikken? Siden du ikke tror de er karbosensitive uansett?
Ikke? Hvorfor spiser de for mye da? Eller rettere sagt, hvorfor er de overvektige? Fordi du mener de bare spiser for mye uten grunn? Jeg har da slett ikke forskjøvet noe som helst på ALLE andre overvektige. Jeg har igjen tatt utgangspunkt i min egen kropp, min families opplevelser, og igjen - alle de på dette forumet som er bevisste sitt "dårlige" forhold til karbohydrater. Det betyr ikke at jeg mener DU tar feil når det gjelder DIN kropp og dine erfaringer - det betyr at jeg reagerer på at du gjør det du nå beskylder meg for å gjøre - nemlig generalisere - og forenkle overvektsproblematikken.
Totalt enig. Dessverre snakker ikke du kun for deg selv i ditt innlegg - så da synes jeg det blir litt feil at du forlanger det av meg...
Antar du igjen mener - spiser for mye UTEN grunn.
Din påstand, uten noe som helst statistikk eller forskning som bekrefter det. Du er berettiget dine egne meninger - samtidig mener jeg at man mmå få lov til å være uenig, og kommentere måten du uttrykker dette på.
Den skjønte jeg ikke - "man trenger ikke ha noen spesifikk grunn å støtte seg til fordi man er feit"?
Noen er feite fordi de er feite?? Vi er vel alle feite fordi vi er feite... spørsmålet er bare hvorfor vi er feite...
Lurer litt på hvorfor du da har valgt å spise lavkarbo - istedet for å spise mindre og trene mer - siden du mener du selv er overvektig bare fordi...
Det har jeg aldri lest i artikler fra oss "lavkarboevangelister" men vi leser kanskje forskjellige artikler?
Synes du det? Jeg ser heller gleden over å ha funnet et kosthold som ikke bare reduserer vekten, men som også forbedrer helsen i stor grad. Jeg ser frustrasjonen over å ikke bli respektert for dette. Jeg har aldri sett en ovenifra og ned holdning fra dette forumet - selvfølgelig med enkelte få unntak.
Det er jo kjempeflott at det "av og til faktisk - en sjelden gang iblant, for enkelte, kan hende at det bare er å spise litt mindre og bevege seg litt mer". Vi er bare så utrolig mange flere enn for enkelte en sjelden gang overvektige. Vi trenger andre løsninger. DET ønsker jeg respekt for.
Nyanser i saker og ting synes jeg også er helt flott - samtidig forstår jeg ikke hvorfor det skal være så viktig på dette forumet - hvor vi alle har så ekstremt god effekt av et lavkarbokosthold? Jeg ser da ikke ned på de som fint klarer seg med mindre mat og mer trening - jeg har jo vært der selv! Faktum er - og det ER et faktum - det kan alle medlemmene på dette forumet være et bevis på - og trenger du forskningsfakta kan du lese boka "Bedre uten brød" - at et større og større antall mennesker er karbosensitive og MÅ spise lavkarbo får å få et bedre liv - vektmessig og helsemessig. Når jeg snakker lavkarbo trenger ikke det bety ketose-tilstand - vi må alle finne VÅR balansegang i karbo-verdenen.
Avslutningsvis vil jeg bare si at årsaken til overvekt i dagens samfunn er kompleks. I tillegg sitter det forskere på hver sin "tue" og hevder sine funn - det er ikke gjort særlig forskning med forskere fra flere "tuer" - hadde dette vært gjennomført hadde vi sammen kunne funnet en løsning og satt igang tiltak for å motvirke overvektsepidemien i dagens vestlige verden.
Det at du mener noen få, av og til, en sjelden gang er feite uten grunn får så være. Jeg synes det er viktigere da å snakke om det store antallet som er overvektige fordi de er karbosensitive - og ikke minst - den jobben som må gjøres for å overbevise det offentlige samfunn om at lavkarbo er en glimrende løsning - for VELDIG mange overvektige! Får vi gjort det - er jeg overbevist om at veldig mange flere vil få et bedre liv, og at overvekten totalt sett vil reduseres.
Når det gjelder de få som er feite uten grunn - vel - de kan da hive seg på KJ sin spis mindre - tren mer og sikkert komme utav det med godt resultat - uten at jeg tør spå dette for sikkert. :)
Det er mye mulig det er flere ting vi ikke vet om:)
Men.. Hvordan skal jeg si dette uten å høres ut som at jeg studerer avføringen min ut og inn, på daglig basis da...:confused:
Jeg har ikke sett så mye helt komme ut.
På noen så klarer vel ikke kroppen å nyttegjøre seg av alt fettet og da blir det sånn som du har det. Da kommer det rett ut igjen. Da må det vel være sånn at endel av det som kommer ut kan trekkes ifra det som kom inn. Finnes jo mange forskjellige tarm og fordøyelsestilstander, så er nesten dumt å kalle noe for "normalt" Trodde det var ganske vanlig å ha sjeldnere og fastere avføring på ketogene dietter jeg, men der kan du se:p
Alltid koselig med litt avføringsprat på en lørdagskveld!
Men det er litt interessant, for vi har hatt om nettopp fordøyelsessystemet i anatomi/fysiologien denne uka! Føler jeg har lært mer nå enn jeg har gjort hele uka på skolen:p
Veldig enig med deg i dette. Hvorfor skulle noen ha lyst til å overspise uten grunn? Selv vet jeg at jeg er sensitiv for karbohydrater, på den måten at jeg får et utrolig sug etter mer når jeg spiser karber. Samtidig har jeg fått "opplæring" i trøstespising, dvs. blitt servert mat som trøst av bestemor. OG jeg har foreldre som jeg har hatt et anstrengt forhold til som er "kroppsfascister", dvs. overvektige = ekle og den leksa der. Ingen god kombinasjon.
Jeg overvektig uten noen god "grunn", og det tror jeg mange er, ikke få. Det virker på meg som man glemmer det at mange spiser mye fordi de liker mat. Jeg spiser mye fordi jeg er glad i mat; jeg spiser etter at jeg er mett fordi jeg liker hvordan det smaker, og stopper ikke før jeg er stinn. Og når man har spist seg stinn endel ganger over lengre tid, vil jeg gå ut fra at magesekken blir større; det går lengre tid før man blir mett eller stinn, og man spiser mer og mer. Jeg har blitt overvektig fordi jeg liker god mat; uten at jeg har en fysisk eller psykisk grunn til dette. Og selv om jeg har spist mer og mer, har jeg ikke gjort noe for å bruke mer av energien jeg har fått i meg. Mat er godt; enkelt og greit. :)
Jeg er fullstendig klar over at en god del overvektige mennesker er dette pga. arvelige og andre omstendigheter, og er disponert for overvekt, og at mange av disse er karbosensitive. Dette er hevet over enhver tvil. Og jeg er helt sikker på at de som har erfart at de er karbosensitive og uttrykker dette; være seg her på forumet eller andre steder, faktisk er karbosensitive. Men å se bort fra hvordan vår livsstil har endret seg ganske så dramatisk de siste 50 år; og at det ikke for mange er en sammenheng mellom aktivitet og energi-inntak når det gjelder overvekt; syns jeg er feil. Det er min personlige mening. :)
jeg er nok overvektig fordi jeg er lat og elsker mat og snop og snacks.. ingen annen grunn.. Jeg hadde nok gått ned ved å spise få kalorier og trene masse.. Men hvorfor PINE seg på den måten når man kan gå ned ved lavkarbo?! :D
Hvorfor tror du at DU er lat og elsker mat og snop og snacks - mens en annen er helt motsatt? Hvorfor er ikke du full av energi og liker best å spise ren mat med masse grønnsaker til istedet for snop? Det er DET jeg lurer på...
Hvis det er som du sier - og hvis det er mange sånne som deg (som sier de er late og elsker snop) - så vil det bety at for å få disse ned i vekt må de bruke ren viljestyrke hver dag resten av livet for å ikke gå opp i vekt igjen - UANSETT fordi du sier at det er sånn uten grunn! Dermed vil det jo ikke ha noe å SI om man spiser lavkcal eller lavkarbo for å gå ned i vekt - man vil UANSETT, fordi det ikke er noen GRUNN til det - være lat og glad i snop og annen "feil" mat... Eller?
Istedet har du valgt lavkarbo, fordi da "piner" man seg ikke ned i vekt. Hvorfor ikke det? Har du ikke lengre sug etter snop? Er du ikke lengre lat, men har fått energi til å være i aktivitet? Hva sier det da deg om din kropps forhold til karbohydrater?
I fare for å høres ut som et visst hespetre, som ikke fortjener å få navnet sitt nevnt, synes vi skal være litt forsiktig med å "sykeliggjøre" ALLE som er overvektige, sånn som det blir gjort her nå:) Det ER ikke alle som spiser fordi at de ikke klarer kontrollere det. Det går ann å trykke innpå fordi at man VIL og ikke fordi at man føler et ukontrollerbart sug. Er stort forskjell på å ha vært overvektig hele livet og gå opp 10 kilo over sommeren...
Og det er ikke alle som liiiiiiider når de spiser karbohydrater. Synes det er trist at man ikke får lov til å spise lavkarbo bare fordi at man trives best med det, uten at det betyr at man ikke tåler et annet kosthold. Må man virkelig svare for hvorfor man spiser lavkarbo, når man har det like fint på høykarbo?
Nå er vi inne på noe svært spennende her! La oss si at det er slik at som du påstår, ganske mange som er feite bare fordi de synes mat er godt... Jeg kan også glatt innrømme at jeg elsker mat, elsker smaken av den og at det til tider er vanskelig å begrense seg når det er mye mat. DERFOR er jeg også feit! Vi trekker en litt grov konklusjon om at dette gjelder veldig mange, vi tenker ikke nå på de med diagnosterte sykdommer og hormonforstyrrelser akkurat nå:
Hvorfor er da MIN slekt overvektig - mens min samboer og hans slekt er tynne rækel alle sammen? Fordi vi synes mat smaker bedre? Hvorfor renner jeg stadig i skapet (pre-lavkarbo) etter noe å pakke i munnen, mens han spiser kanskje 2 maks 3 ganger hver dag? Hvorfor spiser jeg en stor sjokoladeplate når jeg først har begynt på den mens han ikke liker sjokolade? Hvorfor elsker jeg burger og chips mens han HELST vil ha lettkokt uer med litt grønnsaker til og en dasj rømme Hvorfor reagerer ikke jeg på signalene fra kroppen om at jeg er mett - SLUTT Å SPIS DA!? Da kan det jo ikke være uten GRUNN at jeg er slik??
Se så litt større på dette - hvorfor er alle vi som elsker mat og har blitt feite av det slik vi er? Og hvorfor er alle tynne normalvektige slik de er? (Trekk fra de som piner seg med sultfølelse hele dagen for å holde vekta...)
Jeg NEKTER - BLÅNEKTER faktisk at verden er slik at "sorry snuppa, jeg må plassere deg i "matglad" båsen. Dessverre medfølger det da et voldsomt mye større ansvar for å holde vekten enn i den andre båsen. Good luck..."
Legg merke til at jeg er HELT enig i at inntak må være mindre enn uttak for å gå ned i vekt, jeg ønsker å finne GRUNN til at noen spiser så mye mer og jeg mener det skyldes at vi er mer karbosensitive. Nå vet jeg ikke hvor lenge du har vært her inne - men det er bevist med forskning hva som skjer når man er karbosensitiv og hvorfor man da gjerne spiser for mye mat - og da spesielt mat med mye karbo. Man lagrer fett istedet for å forbruke det. (Les "Bedre uten brød" av Lutz om du ikke allerede har gjort det).
50 år sier du. For det første var det mindre karbohydratholdig mat på markedet for 50 år siden. For det andre var vi mer aktive. Mer karboholdig mat og mindre aktivitet trigger alle vi som er karbosensitive til å spise mer enn kroppen trenger fordi for mye karbo "kødder" til hormonbalansen som skal styre energiforbruk og fettlagring. Dette ER fakta!
Jeg kommer til å påstå til noen banker meg i hodet med forskning som motbeviser det at med unntak av de som har reelle genfeil/hormonubalanse og andre såkalte sykdommer som ligger til grunn - er resten av oss som lett legger på seg karbosensitive! Vi er litt som de som får visdomstenner - vi har litt kortere vei tilbake til våre forfedre enn andre ;) Ulempen er at i et samfunn i dag som stort sett preker karbohydrater som hovednæring samtidig som vi sitter på rævva hele arbeidsdagen vil vi lide for dette... De som naturlig spiser mindre og "bedre" av mangel på annet ord - er kanskje kommet lengre i utviklingen?
Fordelen er at skulle det bli matmangel har vi større sjanse til å overleve ;)
Igjen - som jeg spurte senorita - hvorfor spiser du lavkarbo? Hvis ditt problem også er at du er lat og digger mat - og spiser for mye mat - hvorfor kan du ikke bare kutte ned på mengden? Det er jo hevdet - med KJ i spissen - at det er den eneste redningen? Hvorfor spiser DU lavkarbo? Fordi du aldri blir sulten og dermed spiser mindre? Fordi maten smaker bedre? Går du ned i vekt - må du jo ha redusert mengden inntak - noe du ikke klarer ellers? La oss snu litt på det - hvorfor fungerer lavkarbo for deg - mens et "vanlig" kosthold ikke gjør det? Er det noen grunn til det tror du, eller er det bare tilfeldig?
Jeg bare spør - igjen ;)
Avslutningsvis - folk er ikke feite "uten grunn". Kroppene våre er i utgangspunktet laget for å fungere perfekt på alle mulige måter. Hvis de bare får den maten den er programmert til å håndtere da... hvis noen spiser for mye er det noe feil i koblingen mellom fysisk del som skal si fra at nå er jeg mett slutt og spis - og hjernen som overstyrer og sier spis videre!
Synes du generaliserer noe veldig her nå:) Er det ikke det vi er sånn i mot da? Bare fordi at DIN familie/mange familier har annlegg for å bli overvektige (for det er vel ingen her som har nektet for at det er mulig, selvom man sier at det ikke gjelder for enselv??) så betyr vel ikke det at det er sånn for ALLE?
Litt usikker på hvor du mener jeg generaliserer her? Utgangspunktet for denne diskusjonen var at noen påsto at det var svært mange som var overvektige bare derfor - helt uten grunn. Dette var basert på egne erfaringer only. Nå er det slik at dette forumet har en større mengde medlemmer som da kan bevise at vi også er et svært stort antall som er overvektige fordi vi er karbosensitive. Alt vel så langt.
Så ønsker jeg å utfordre dette med "feit uten grunn". Som et utgangspunkt tok jeg forskjellen i min familie og min samboers familie og spurte hvorfor det er slik? Jeg er vel ganske overbevist om at det er veldig mange som har den samme opplevelsen, kanskje også innen egen familie hvor noen er tynne mens andre glatt legger på seg av ordet "kake". Dette er vel ikke å generalisere?
Eller er det det at jeg påstår at ingen er feit uten grunn du mener er generalisering? Skjønner det kan være i grenseland der - men jeg har andre argument for at jeg påstår slik jeg gjør enn bare at JEG har andre erfaringer. Ønsker også å utfordre litt påstanden "feit uten grunn" fordi det blir så altfor enkelt. "Næsj, det bare ER sånn". Man slipper å gjøre noe med det, man slipper å forholde seg til det - og man fraskriver seg ethvert ansvar for sin egen vekt og helse ved et enkelt - har ingen grunn er bare feit... Det er DETTE jeg reagerer på. Jeg burde selvsagt vært tydeligere i min forståelse og respekt for at dette er slik noen OPPFATTER sin egen situasjon - og det beklager jeg :)
Hvis det er ingen grunn til at noen av dere da er overvektige - hvorfor har dere valgt å spise lavkarbo? Er veldig nysgjerrig på akkurat det :)
Takk til BitTorres for et svært godt skrevet innlegg, og en enda større takk til Nerthus for å gidde å utdype temaet i det uendelige for enkelte døve ører!
Dette fikk meg (igjen) til å tenke på min til tider radmagre bror. Et av hans mest brukte uttrykk på f.eks familiemiddager er "Nå gjorde jeg det igjen", som betyr at han har spist så han nesten ikke klarer å stå oppreist :rolleyes: La oss si det skjer ca hver helg, eller kanskje annenhver. Med så høy frekvens skulle han da ha fått utvidet magesekken? Likevel forrandrer han ikke kroppsfasong nevneverdig. Men for noen år siden gikk han faktisk opp endel (ca 10 kg), nok til at det syntes over magen o.l. Så plutselig "over natta" var han tilbake til normalen. For noen uker siden fikk jeg vite hvorfor: Han slet litt, og gikk til psykolog i den perioden. Ergo var det mye stresshormoner i omløp. Så fort han ble mer balansert igjen forsvant de ekstra kiloene. Jeg bare nevner det. :o
For å presisere: Cherry: Jeg sa ikke at ALLE som var overvektige var karbosensitive, men jeg sa NESTEN alle. Og det står jeg for.
Selv er jeg skråsikker på at kcal inn - kcal ut er bare svada. Doc. Michael Eades og kona Mary har drevet med lavkarbo i 25 år og har tonnevis av arkivmateriale. Mange eksempler der på folk som går på vanlig kcal - også på lavkarbo - går dårlig ned i vekt. Eksempelvis mannen som ikke gikk ned på 2500 på lavkarbo. De satte ham på 4000 kcal - fortsatt lavkarbo - og mannen raste ned 1 kilo i uken. Det blir foklarte biologisk hvordan det funker i bloggen hans, men jeg må lese det 10-15 ganger for å forstå det tror jeg, fordi det er snakk om veldig intrikate saker i cellemembranen til mitokondriene, blant annet hvordan ekstremt med fett kan perforere dem (posistivt) osv.
Helt fram til jeg startet med lavkarbo, har jeg overspist. Jeg kunne allerede som ganske liten trøkke i meg alt mulig av mat og dritt. Vanlig mat, godteri, kaker, brus, sjokolade, potetgull osv. Metthet var ikke noe problem, det smakte jo godt, så hvorfor stoppe da? Og tynn var jeg, som en strek. På et bilde av meg i 10 års alderen står jeg klar til å kaste en frisbee, og man kan telle hvert eneste ribbein. Ser ut som et PR plakat for fatcamp.
Men så var jeg også aktiv. Jeg er født i 69, var med i et idrettsmiljø, og det var full speed hele dagen, så jeg kunne nok forbrenne (regnet ut i ettertid) over 4000 kcal om dagen. Effektiv treningstid i 8 års alderen var ca 25 timer i uka.
Treningen stoppet jeg med i tenårene, men maten fortsatte jeg med. Fortsatt var jeg tynn. Uansett hvor mye jeg spiste, la det seg ikke på sidebeina.
Nå er jeg 40, og nå viser det seg - du kan ikke holde på i evig tid. Derfor spiser jeg lavkarbo, for ellers blir jeg feit, det er et faktum. Cellene begynte å bli slitne og jeg var nok i en begynnende stadium av lett resistens.
Men det er annerledes for de som er "hardt" angrepet. Jeg kunne spise til jeg var mett, og så enda mer, om det var god mat. Skikkelig stappa. Samboeren min også. Forskjellen på oss var at 1 time etterpå hadde hun et voldsomt sug igjen, sulten som rakkern, mens jeg holdt meg mett i 3-4 timer. Kroppen min kunne nyttiggjøre seg karbohydratene, hennes kropp kunne det ikke, og sendte krisemelding til hodet "energimangel, red alert".
Hun kan ikke kureres. Ikke jeg heller. Heldigvis. For fedme er kun èn lidelse som kommer fra for mye (og de veldig fæle raffinerte) karbohydratene.
Det finnes også lidelser som man ikke ser før de har voldt veldig mye skader, og som man ofte ikke ser før det er for sent.
Min familie er godt kjent med kreft, diabetes, infarkt, leddgikt og slag. Jeg er faktisk sikker på at på grunn av den type fett jeg velger å spise og fordi jeg spiser lite karbohydrater, så lar jeg kroppen være frisk, og ikke harskne og bli syk. Veldig forenklet, men biokjemisk enkelt.
Heldigvis kan jeg ikke kureres, så meg MÅ spise mat som holder meg frisk :)
Selv om jeg går på lavkarbo betyr ikke det at det er det eneste som virker for meg. Jeg har fullt utbytta av både kaloritelling og pulverkurer, men jeg velger lavkarbo fordi jeg syns det er gørrkjedelig å telle kalorier ved hvert måltid, og fordi pulverkurer er ensformig og smaker vondt. Jeg håper virkelig ikke du går rundt å tror at alle som spiser lavkarbo gjør det fordi det er det ENESTE som virker?? :)
Selvsagt virker det faktum at det er høyt med karbo i kosten og mindre aktivitet spesielt på de som er karbosensitive. Men det virker også i større eller mindre grad på resten av befolkningen. Hvor går grensen for hvem som er karbosentitive og blir overvektige av den grunn, og de som blir overvektige rett og slett fordi de spiser mer høykarbomat og beveger seg mindre?
Det å være glad i mat og derfor ha tradisjoner for å spise mye kan vel være like mye genetisk betinget som det å være karbosensitiv? Så hvorfor det overrasker at slekter gjerne er like når det gjelder overvekt og normalvekt syns jeg er merkelig.
På meg virker det som om dine synspunkter baserer seg på dine erfaringer og din slekt, som ikke på noen måte er mer representativt for det store flertall enn mine erfaringer og min slekt er. :)
Dette ble litt "fort og gæli", litt travel akkurat nå, men skal prøve å komme innpå igjen i kveld. Tastes! :)
Godt skrevet og MEGET interessant i forhold til kcal inn - forbruk! Skal sette meg ned å lese litt når jeg får litt pusterom.
Ellers må jeg si meg enig at jeg må også spise mat som nå holder meg frisk... heldigvis er dette mat jeg ALLTID har likt :) og som SAMMEN med karbohydrater gjorde at alt la seg på sidebeina.
Du har rett - jeg går virkelig ikke rundt og tror at alle som spiser lavkarbo gjør det fordi det er det eneste som virker - jeg VET! :D Først bør vi bli enige om hva du mener med "virker". Virker som i vekttap? Eller virker som i forebyggende og helende mot fedme? Holde vekta når man først har gått ned med lavkarbo? Hvor lenge har du tenkt å bli her (på forumet)- kun til du er ferdig med å gå ned i vekt - eller for "resten av livet"? For du vet du vil gå opp igjen om du fortsetter å spise slik du har gjort fram til nå?
En spørreundersøkelse her på forumet vil gi deg en tilbakemelding på at de ALLER fleste her har prøvd lavkcalori og pulver og sær-dietter i fleng for å gå ned i vekt. De aller fleste har også gått ned i vekt. Slik har vi nå - mange av oss - holdt på i maaaaange år. Så har vi gått opp igjen. Gjerne mer enn vi mistet. Så har vi gått på kur igjen og gått ned. Og opp. Og ned.... regner med du skjønner hva jeg mener ;) Tilslutt - så har noen av disse jeg nevner sluttet å gå ned på lavkcalori. Inkludert meg selv. Men også mange her på forumet. Panikk følger så - sulting på lavt nivå - depresjon, følelsen av å mislykkes selv om man spiser next to nothing og trener seg halvt ihjel. Begge disse gruppene, både de som det enda ikke har låst seg så fast at de ikke går ned på lavkcalori og oss andre har funnet ut at lavkarbo er det eneste som VIRKER. Ikke bare på vekttap - men også på å holde vekta. Derfor er det mange som har vært her i lang lang tid - ikke bare i noen mnd for å gå ned i vekt - men for resten av livet - fordi det er det eneste som virker!
Interessant skille - de karbosensitive og de som "rett og slett" spiser mer høykarbomat GJØR det samme (spiser mye "feil" mat)- men du mener det kan ha forskjellig årsak? Har du beviser for at de som "rett og slett" spiser for mye ikke er karbosensitive? Som jeg sier i et tidligere innlegg - kroppen vår er i utgangspunktet perfekt - så hvorfor spiser man mer enn man trenger bare fordi det smaker godt?? Fordi man har ubalanse i kjemi og hormoner i kroppen? Eller fordi man er så lite bevisst i hverdagen at man "bare gjør det"? Jeg er så uenig i at noen "bare gjør noe uten grunn" - spesielt når det er helseskadelig! Det er en ren ansvarsfraskrivelse for enkeltmennesket! Så er også når KJ sier "alle" er feite fordi de er late!
Et kjempegodt poeng - men da er vi ikke lengre på det stadiet at mange spiser for mye mat "uten grunn" - da er det en GENETISK bakgrunn som tilsier overspising... eller hva? Og det var vel det der med å spise for mye og være lat UTEN grunn som trigget meg i denne debatten ;)
Som sagt jeg vet ikke hvor lenge du har vært her. Jeg har vært her i over et år - og lest uttallige historier som ligner på mine erfaringer. Jeg har engasjert meg, spurt, lest, delt mine erfaringer - og derfor tør jeg påstå at jeg ikke bare snakker for meg selv - selv om det var utgangspunktet, men også for mange som frekventerer dette forumet nesten på daglig basis :)
Mitt poeng er at det er forskjellige årsaker til at man er overvektig - og hovedgrunnen vil alltid være at man har spist for mye av "feil" mat i forhold til sin kropp. Eller?
Jeg påstår også at det ALDRI er "manglende bakenforliggende grunn psykisk eller fysisk" som gjør at et menneske har en atferd som er potensielt helsefarlig.
Hvis noe BETYR noe for deg - har du FØLELSER knyttet til dette - som igjen framkaller en viss ATFERD. Så hvorfor spiser DU for mye mat? Og hvorfor tror du at når du spiser lavkarbo så går du ned i vekt selv om du sikkert spiser mye mat nå også? Bare fordi det ER sånn? Eller er det kanskje en fysisk bakgrunn som lurer? :cool:
Ja det må du faktisk fordi du er på et lavkarbo-forum og temaet i denne tråden er "fedme kan ikke kureres", og i denne tråden framsettes det en del horrible påstander som jeg mener må påpekes! Du kan også bare la være å kommentere debatten ;) - samtidig er jeg av den oppfatning at skal man være med på leken må man tåle steken... altså - det er for meg IKKE greit at du og andre jeg nå er litt uenige med kan komme med dine/deres påstander - samtidig som du/dere ikke vil forholde deg til kritikken av disse påstandene :) Jeg stiller jo bare et par spørsmål? Er de vanskelig å svare på - så er det kanskje noe i det jeg da påstår? Eller?
Dessuten synes jeg ikke vi "sykeliggjør" overvektige - jeg synes vi ANSVARLIGGJØR de istedet! Sykeliggjøring er når man sier jeg er feit uten grunn... jeg bare velter meg i junkfood og slarker på sofaen hele dagen uten å gidde å gjøre noe HELT UTEN GRUNN! En slik påstand gir jo ingen insentiv til å gjøre noe med situasjonen... og NÅR man prøver å gjøre noe ved å gå på lavkcal-kurer i 20-30 år og aldri klare å holde vekten nede - og man da igjen bruker jeg er feit uten grunn og sånn må det bare være - MÅ det da vel være bedre om man utreder disse for insulinresistens og andre hormonubalanser slik at man kan LÆRE seg hvordan man skal gå ned i vekt og BLI der på en god og helsemessig fornuftig måte?
Dessuten - jeg har da vel ALDRI sagt at du ikke får LOV til å spise lavkarbo selv om du tåler et høykarbokosthold? Vis meg hvor jeg har sagt det så skal jeg fluksens omformulere meg!
Ler - herlig debatt - la målet være at vi kommer nærmere løsningen på fedme-epidemien i Norge! ler enda mer
Hei
Jeg har tidligere ikke delt min overvektshistorie her på forumet. Jeg føler kanskje at den er relevant i forhold til dette temaet.
Jeg har i mange år levd med en spiseforstyrrelse som i utlandet blir kalt "binge eating disorder" det arter seg som bulemi men uten at man kaster opp eller bruker lakserativer.
Hovedgrunnen til at jeg utviklet dette er at jeg vokste opp med et nært familiemedlem som hadde en ubehandlet depressiv lidelse. Jeg lærte i tidlig alder å dulme mine smerter og problemer med mat. Det kunne like gjerne vært alkohol eller narkotika men mitt valgte dop ble mat.
Jeg klarte først for noen år siden å bryte den onde sirkelen og se hva jeg gjorde med meg selv. Jeg gikk til det offentlige behandligsapparatet men fikk ingen hjelp fordi min spiseforstyrrelse var ikke alvorlig nok .
Begynte så å prøve å finne ut av det på egenhånd og behandle meg selv. Det har vært en ganske vanskelig og tung prosess, men jeg har kommet meg i gjennom det og regner meg selv for å være mer eller mindre frisk.
Jeg mener heller ikke at fedme er en sykdom i seg selv men kan som i mitt tilfelle være et symtom på en underliggende sykdom .
Jeg går på lavkarbo fordi spiseforsyrrelsen har gjort at jeg har blitt insulinresistent. Jeg har blitt frisk fra sykdommen men må leve resten av livet på lavkarbokost pga insulinresistansen.
En av de viktigste grunnene til at jeg har blitt frisk er at jeg har klart å gå bort fra selvhatet fordi jeg ikke fikk til å gå ned i vekt.
Vi har i så mange år blitt bombardert med at det er så lett å¨gå ned i vekt. "Alle" ref Devold og Jaquesson vet jo at det er så enklet. Det er veldig lett å føle seg mislykket og verdiløs når du ikke får det til. Er det meg det er noe feil med når jeg ikke engang klarer dette som er så lett...... osv. osv
Og så er man i en farlig destruktiv sirkel.
Jeg synes det er bra og sunt at så mange ikke godtar det "alle" mener men blir sinte. :)
Kjempe flotte innlegg Nerthus!
Bare et spm til dere som tror dere oversiser bare fordi dere er for glade i god mat. Hva slags mat er det dere overspiser? Er det godteri, sjokolade, potetgull, boller, brød, potetsalat, vafler, pasta, pizza o.l eller er det egg, bacon, koteletter og grønnsaker? Er det ikke karbohydratrik mat som trigger overspisinga? Overspiser dere også når dere spiser lavkarbo kosthold, eller stopper dere da når dere er mette? Personlig kan jeg glatt hive i meg en hel pose med boller, men ikke snakk om at jeg kunne spist en hel pose med egg feks.
både jeg og samboern min er / var matvrak. .Han er mer aktiv enn meg og han har en mer aktiv jobb.. Til middag hadde vi alltid ris, poteter, pasta og kjøtt og saus og grønnsaker.. han spiste mest grønnsaker og kjøtt, mens jeg som ikke liker grønnsaker heiv innpå med ris og poteter og kjøtt og feit saus....
han lever på 2 liter cola om dagen i tillegg til 1 pose potetgull...
han veier 75 kg og jeg veide 105....!!
Nå som jeg går på lavkarbo har jeg ikke FYSISK sug etter snop og snacks, men siden jeg jobber i en kiosk har jeg litt lyst på likevel, både boller og snop.. Men jeg har ikke noe sug, og jeg har klart å la være å forsyne meg av det.. Det klarte jeg ALDRI før..
Samboern min overspiser heller aldri, jeg "kjeftet" på han fordi han aldri spiste opp, mens jeg gjerne spiste dobbelte av han, et lass med ris etc.. Ikke rart jeg este ut.. Trodde jo ikke ris og pasta var så usunt, er jo lite fett i det.. ;)
Om jeg er sensitiv mot karber eller ikke, det aner ikke jeg.. men jeg elsker dem :D Hehe.. nå som jeg går på lavkarbo har jeg vel knapt matlyst engang, og jeg som spiste SÅ masse før... det er helt sykt..
Seriøst? Jeg har veid noen kilo for mye fordi jeg har spist litt for mye og sittet litt for lenge på rumpa. Jeg undres over at det er annerledes for de som har fedme. Men for all del lavkarbo er en fantastisk måte å gå ned i vekt på UTEN å være sulten, UTEN å føle at man reduserer inntaket sitt av mat(jeg elsker jo mat så klart) og UTEN at man trenger å komme seg altfor mye ut av sofaen. Derfor sverger jeg til lavkarbo, ikke fordi stakkars meg reagerte på maten. Hallo liksom.
Jeg er seriøst kjempeglad på dine vegne! At du nå ser slik endring i lyst og sug etter mat - gjør jo hverdagen enklere :) Om du er sensitiv for karber? Vel - JEG er ikke diagnostert - men utifra kunnskapen på forumet har jeg trukket den konklusjonen selv. Når du nå knapt har matlyst - dvs at kroppen din får den næringen den trenger - mens når du spiste høykarbo hylte kroppen bare etter mer - sier det meg at du nok kan være noe sensitiv mot karbohydrater. Karbohydratene økte matlysten din og gjorde deg sulten SELV om du mengdemessig hadde spist nok.
Det er her hele poenget mitt kommer inn - hvorfor overspiser noen? Jeg mener at ingen overspiser uten grunn - og karbosensitivitet kan være en hovedårsak til at noen gjør det allikvel - de vet bare ikke om det. De vet at de fyser på noe konstant, og at de spiser store mengder mat, spesielt da brød, pasta og ris. Det er ikke "farlig" å være karbosensitiv - samtidig - har man kunnskap om karbohydratenes virkning på egen kropp - er det enklere å finne et kosthold som gjør hverdagen bedre - og da mener jeg selvfølgelig lavkarbo. Lavkarbo tilbakestiller hormonbalansen og øker fettforbrenning istedet for fettlagringen.
Det var så gøy å trene i dag sammenlignet med da jeg spiste høykarbo. Dengang trodde jeg at bare jeg holdt på lenge nok på tredemøllen ville fettet forbrennes. I dag VET jeg at enhver trening jeg gjør hjelper på fettforbrenningen fordi jeg har ingen glukoselager å ta av - det er tomt - og kroppen har ikke noe annet valg enn å ta av fettet ;)
"Seriøst?" "Hallo liksom"? Hva slags uttrykk er det? I kommunikasjonspsykologien ville disse ordene tydelig vist brukt i en noe nedlatende sammenheng... og jeg opplever også at de er nedlatende. Du har kanskje aldri vært tjukk? Uansett hvor mye eller lite du har spist legger du på deg? Du har kanskje aldri prøvd alle de fancy diettene som finnes på markedet for å tape noen kg? Siden du sier "jeg lurer på om det er annerledes for de som HAR fedme" - antar jeg at du alltid har vært slank. Da synes jeg at du skal være VELDIG forsiktig med å være nedlatende overfor de som har slitt med overvekt i lang tid. For det første fordi du ikke aner hva det innebærer - og for det andre fordi her på forumet møter du nå et større antall som har lett med lys og lykte etter et kosthold som kan hjelpe de - og som har lykkes :)
Du er normalvektig - og jeg tør vedde på at hvis du satte opp din dagsmeny FØR du begynte på lavkarbo ville ikke den bestå i store mengder ris/pasta og brød hver dag, ei heller masse brus, sjokolade eller potetgull. Jeg vedder også på at du ikke stadig vekk fyser på hamburger og chips - ei heller at du etter hvert måltid er nesten like sulten som før du begynte. Du har ikke hatt problemer med kraftige humørsvingninger (med unntak av pms) - eller nesten konstant oppblåst følelse etter inntak av mat. Eller tar jeg feil?
Nei dette er jo kjempegøy.. :D Så får folk bare gumle snop og junk til de blir blå.. Jeg har ikke noe sug etter det, så det klarer jeg fint å la være :D
Jeg er ikke nedlatende. Jeg bare konstaterer at overvekt stort sett er selvforskyldt og ikke genetisk. Nei jeg har aldri vært kraftig overvektig, men jeg vet at jeg legger på meg av å sitte i ro og spise mer enn kroppen forbruker. Ja til og med de slanke må passe på hva de putter i seg i forhold til aktivitetsnivået sitt.
Forøvrig tar du feil. Spiser jeg sjokolade to-tre dager på rad skal det MYE til å unngå å spise dag 4 og 5. Drikker jeg masse brus i helgene er mandagene harde. Mulig dette kommer som et sjokk på deg, men dette er gjengs for de fleste mennesker.
Tror du virkelig at slanke mennesker aldri må ta seg sammen for å ikke putte i seg for mye?
Så hvis vi som vet vi har lav toleranse for karbohydrater og de såkalt normale alle overspiser når det kommer til nettopp karbohydratrik mat, er ikke det et tegn på at vi mennesker generelt bør spise nettopp lavkarbo???
Du OPPFATTES i hvert fall som nedlatende, om du er klar over det eller ikke!:(
Du kan ikke konstantere noe som er feil! Hvordan vet du at det ikke er genene som styrer mye av dette?
Jeg er adoptert inn i en supersporty og sunn familie med fysisk fostring høyt på timeplanen!
Hvorfor hater jeg da trening, elsker mat og veier akkurat like mye som min biologiske mor gjorde?
Du vet ikke hva hardt er i forhold til mat, tro meg! Da ville du så absolutt ikke uttalt deg sånn!!!
For det er bevist for lengst at overvekt stort sett skyldes livsstil og ikke gener. Jeg fatter ikke hvordan overvektige er i stand til å fortrenge dette. Ikke forstår jeg hva som er så problematisk må å tørre å si at ja jeg har spist for mye mat, derfor ble jeg feit heller. Jeg har aldri nektet for at en liten prosentandel av overvekt skyldes gener.
Du fortsetter løpet her ser jeg... det er ikke hyggelig med en slik holdning. Jeg synes du kan prøve å holde deg noenlunde saklig i en slik debatt - SELV om du er uenig i det som blir sagt. Alternativet er å holde kjeft ;) Hvis du da ikke er sånn bare for å provosere... DET er også en mulighet.
Jeg kjenner flere som trener og trener og spiser "sunt" etter hva som liksom skal være sunt.. Dem går IKKE ned i vekt.. Hvorfor ikke det? En skulle nå tro at dem faktisk burde gå ned i vekt når dem spiser lite,kalorifattig og faktisk trener MASSE??
Hvis det er så enkelt som å spise mindre enn man forbrenner så hadde nok det vært færre feite.. Dessuten er det vel ikke lett å vite hva en selv forbrenner? Alle forbrenner jo ikke likt.. Tar man to jenter på 25 år på 75 og og 170 cm over bakken så forbrenner da ikke de her to akkurat like mye og trenger sikkert forskjellig kaloriinntak også.. Ingen mennesker er like..
Er det? Så rart at det motsatte visstnok skal være bevist også, da. Jeg har alltid lurt litt på sånne bevispåstander, når man kan gå seksti år tibake i tid og arrestere Ancel Keys på så godt som alle punkter i hans lipid-hypothese som fortsatt i dag legger grunnlaget for stort sett alle offentlige anbefalninger når det kommer til kosthold. Jeg har ikke vært overvektig hele livet fordi jeg har spist for mye, ettersom jeg aldri HAR spist for mye, ikke før jeg fikk samboer og fikk et mer "normalisert" forhold til mat, men jeg var overvektig før det også.
Igjen anektodisk, men av full betydning for meg. Ikke minst har faren min en så godt som identisk historie som jeg har, det sier meg også en del. Ingen av oss har overspist eller trøstespist.
Når man kommer med sånne påstander, så må man også vise til noe som understøtter det. Jeg har aldri hørt at det er bevist at fedme ikke har noe med genetikk å gjøre, og jeg har lest en god del forskning på den typer temaer opp igjennom. Men kom gjerne med en link til seriøs uavhengig forskning som beviser dette :).
Jeg vil forøvrig rose Nerthus for å belyse et utrolig viktig tema, og stille en del veldig tankevekkende og viktige spørsmål!
Som andre vil jeg ha link til hvor det står at dette er bevist!
Så lenge jeg er et glimrende eksempel på det motsatte, skal det litt til å overbevise meg om annet, skjønner du!
Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er feit fordi jeg spiser for mye! Over hodet ikke!
Det jeg setter spørsmålstegn ved, er hvorfor mennesker, og dyr, har så forkjellig tilnærming til mat helt fra de er små!
Første gangen jeg ble slanket, var jeg spebarn! Min adoptivmor fikk beskjed av helsesøster om å vanne ut morsmelkerstatningen fordi jeg var for feit!!!
Var ikke akkurat noe bevisst valg om "spis mindre, tren mer" der, altså!
OG så har vi vel alle venner som hiver innpå med all mulig slags junkfood og snop og brus og som ikke veier mer enn 50 kg... Hvorfor blir ikke dem feite da? Om dem spiser sååå usunt og dytter på med 3000 kalorier om dagen?
hvordan kan man drive med lavkarbo om man mener det er mengden og ikke innholdet man spiser som gjør at man går opp i vekt? En burde kanskje heller spise mindre og trene mer da, om man mener at det er det som er tingen.. en spiser jo faktisk mer kalorier på lavkarbo, enn feks dem som spiser lite og trener mye..?
Leser du overhodet det jeg skriver? Jeg har aldri hevdet at noe overvekt ikke skyldes gener. Det jeg sier er at mesteparten av det skyldes livsstil. (google klarer vel de fleste selv eller). Og selv om man skulle være disponert for overvekt er det ikke selvsagt at man blir.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
