I Ketolyseboka står det at i 1978 så offentliggjorde lengene Bassøe, Seim og Whitford fra Bergen sine funn ved slankekur med lite karbohydrater. Behandlingsopplegget ble brukt i flere år ved Haukeland.
I avsnittet under står det en henvisning til Dr. Francois, Manel, Rousselle og David som offentliggjorde i april 2003 en artikkel om ketogen diett til barn med epilepsi helt ned til 1 - 2 års alder.
Aner ikke, men jeg må ha blingsa noe sinnsykt om jeg fikk 1978 til å bli 1918 (mente å huske at det var noe om behandling av epilepsi med ketogene dietter allerede på starten av 1900-tallet, noe som var grunnen til at jeg la merke til det, siden det var såpass tidlig. Er jo godt over et halvt år siden jeg leste det, så jeg får nok ta en ny runde med bøkene snart).
Da får jeg bare slenge meg paddeflat og ta selvkritikk. Takk til Beatrixie som passer på.
Will do.... men blir nok en stund til jeg får lest boka til Torkil igjen, siden jeg lånte den bort nå på søndag. Kan ikke akkurat kreve den tilbake allerede ;)
Leste akkurat om en gutt som hadde stått på ketogen diett i over et år og som da hadde vært anfallsfri i 8 uker. SSE brukte i hvert fall ketogen diett på barn for et år siden!
En mor sier: Han har hatt alle anfallstyper. Terapiresistent. Non-Convulsiv status og de atoniske er værst ja..mange turer til legevakta og mange sting. Kan anbefale ketogen diett. Vi har nå stått på den i over 1 år. Vanskelig ja, men verdt det. Bare blitt bedre og bedre vår sønn. Gått fra ca 90-100 dager borte fra skolen til under 20. Fra 200 anfall i døgnet (da sluttet vi å telle) til anfallsfri i 8 uker nå. Han sier selv at han ikke skal ha epilepsi til etter jul..he he. Stå på!
Og enda mer: www.epilepsy.org.uk/info/treatment/ketogenic-diet
Det er en veldig krevende diett å følge, både for foreldre og barn, for alt må måles og veies nøye. men i denne siste var det faktisk mange gode oppskrifter og forslag til måltider for barn!
Spennende synes jeg, har en nevø med epilepsi som medisineres og spiser alt annet enn lavkarbo.
Min datter er også til utredning for epilepsi, men hun har heldigvis ikke hyppige anfall. men veldig greit å vite om dette hvis dette skulle øke på hos henne.
Termodynamikkens lover gjelder for et lukket system, noe menneskekroppen ikke er. Men for å bruke disse lovene for å forklare vektøkning, kan du se slik på det:
Dersom fettmassen øker, har mer energi blitt lagret som fett enn det som er frigitt fra fettvevet. Dersom fettvevet ditt lagrer inn mer energi enn det frigir, så vil du legge på deg fett, ingen diskusjon her!
Hva er det så som setter fettvevet i lagringsmodus? Jo, dette er styrt av hormoner. Dette forklarer også hvorfor folk legger på seg på ulike steder (kjønnshormoner kan forklare den mannlige ølmagen og den kvinnelige bakenden f.eks.), dyslipidemi, og hvorfor folk typisk legger på seg i eldre alder, noe "kalori inn-kalori ut" aldri har klart å forklare, uten å kalle folk for løgnere.
Hva skjer så dersom fettvevet av hormonelle årsaker ikke frigir energi? Da sulter kroppens øvrige celler, og dette resulterer i økt sult, som er kroppens respons på energimangel. Dette er det som tidligere ble omtalt som internal starvation (Edwin Astwood). Dette fører igjen til overspising, og fra utsiden vil det se ut som om man legger på seg fett fordi man spiser for mye. I realiteten er det motsatt, man spiser for mye fordi fettvevet vokser!
Energibalansen = energi inn - energi ut. Men denne likningen sier ingen ting om årsak og effekt. Får vi positiv energibalanse fordi vi spiser for mye og beveger oss mindre, noe som indikerer at overvekt er et spørsmål om viljestyrke (noe jeg synes er en urettferdig fremstilling av overvektige), eller er det kroppen som hormonelt er satt i vekstmodus, noe som gjør at vi blir mer sultne (spiser mer) og får mindre energi (beveger oss mindre)?
Høyt matinntak og sedat livsstil er assosiert med overvekt, og dermed har man antatt at dette er årsaken til overvektsepedimien, uten at noen har klart å bevise dette.
Mange har foreslått at dette kan være symptomer på at man vokser, heller enn årsaker, men disse har aldri blitt tatt særlig seriøst, til tross for at dette tilbyr en forklaring på disse tilfellene der folk går opp i vekt på lavt inntak og mye trening, og andre som går ned i vekt på høyt inntak uten å trene.
Man kan også trekke paralleller til barn i vekst. Vokser de fordi de spiser mye, eller spiser de mye fordi de vokser? Jeg tror mest på det siste. En hormonell situasjon som promoterer vekst, vil også indusere mer sult og dermed et høyere matinntak.
Hva er så nødvendig for å lagre fett i fettvevet? Her er det to ting som er viktig: Glyserol-fosfat og insulin.
Fett lagres i form av triglyserider. Jo mer glyserol man har tilgjengelig, jo mer fett er man i stand til å lagre. Frie fettsyrer passerer cellemembranen, slik at de ikke blir fanget inne i cellen, men kan vandre ut igjen i blodbanen.
Insulin er det eneste hormonet som promoterer syntese av fettsyrer.
Insulin skilles ut som en respons på økt blodsukker, som alle er enig om kommer fra inntak av karbohydrater. Insulin fremmer glukoseforbrenning, og hemmer fettforbrenning. Glyserol-fosfat er en metabolitt som kommer fra glukoseforbrenning, noe som betyr at jo mer glukose vi forbrenner, jo mer glyserol-fosfat har vi tilgjengelig.
Med andre ord er karbohydrater nødvendig for å lagre fett!
I en normal situasjon vil fettcellene kontinuerlig lagre fett for så å frigi fettsyrer til energi, og på denne måten sørge for at kroppens øvrige celler til enhver tid har den energien de trenger. En defekt i denne metabolismen kan føre til overvekt.
Som du ser, så trenger ikke de termodynamiske lovene være brutt, jeg vil heller si at disse lovene er sterkt misbrukt i forsøket på å forklare overvekt.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.