Hmmmm.... jeg hadde engentlig tenkt til å svare på det Frøken Scott svarte meg, men Supera har egentlig dekket det meste der.... og når jeg ser hvordan hun svarer Carisma, så tenker jeg at det blir litt meningsløst å diskutere her... for her har vi visst en ny Kari.
Det er ganske drøyt å si at noen lever en livsløgn fordi de hevder at de la på seg av det du velger å kalle sunn mat. Litt mer ydmykhet kan du nok med hell vise.... og det gjelder forøvrig enkelte andre her også.
Hvis vi kan holde denne diskusjonen litt saklig fremover, så hadde det vært fint. Hvis det ender opp med drittslenging og personangrep, så blir jeg nødt til å sette ned foten. Det siste her er sagt som moderator, og ikke som deltaker i diskusjonen.
Glise.... så du forteller meg at du faktisk vet mer om hva mine barn vokste opp på, enn hva jeg gjør?? Fordi det strider mot dine ideèr og overbevisning? Vi bodde 3.7 mil unna nærmeste gatekjøkken/butikk/kiosk, har du en teori om hvor søplematen hun, i følge deg, spiste kommer fra? Kan garantere at hun ikke syklet 3.7 mil x2 for å kjøpe junk ;)
Mine 3 fikk den samme maten, ei ble ekstremt overvektig, en undervektig og en normalvektig.
Du har forøvrig en rimelig nedlatende tone i dine svar, er det bevisst? :rolleyes:
Men da var det jammen på tide du møtte en av oss da, i den grad man kan møte noen via datamaskinen. :D
Samme med meg og broren min, jeg ble overvektig og han veldig tynn og i perioder undervektig. Den største forskjellen på oss ellers var at jeg trente 3-4 ganger i uka (fotball, sykling og ski hovedsaklig) mens han ikke trente noenting :rolleyes:
Og at han elsket brødmat og andre karbo-ting, mens jeg tvang det i meg
Og ang det å skaffe seg junk food, det var helt uaktuellt for meg også, litt pga slik avstand du beskriver, men mest fordi jeg ikke ville bli sett død med junk eller godteri i ungdommen! Jeg sliter fortsatt med om folk ser jeg kjøper "feil" ting. :o Så jeg gikk heller i dagevis uten å spise i perioder... DET var effektivt for vekta det! Bare feil vei!
Samme fordelinga hos mine to, min datter red og jobbet en del i staller i nabolaget. Definitivt den mest aktive av mine barn! Mens mors kjekke pode satt på rommet og holdt på med sine duppeditter .... :cool:
Storebror er supertynn, storesøster er tykk, jeg er var tynn inntil jeg fikk ungene og lillebror er operert. Vi fikk alle som barn den samme maten og vi var alle meget aktive. Så at man reagere ulikt på maten er jeg ikke i tvil om.
Vi er en familie på 6. Fire voksne og to barn, en på 8 og en på 3. Jeg har levd lchf i over ett år og resten av familien siden januar i år. Han på 8 har også fått lavkarbo og har vært mye roligere enn før, men nå i påska har han spist kneipbrød, og dermed begynte han å leite i skapa etter noe "godt", og sulten var han hele tiden, dette ble bare værre og værre utover påsken og de første dagene etterpå. Nå de siste dagene har det vært tilbake til moderat lavkarbo også på han, og han er en mye roligere gutt igjen. Så det er ihvertfall ingen tvil om hvilket kosthold han skal fortsette med.
Å si at overspising er årsaken til overvekt er faktisk like banalt som å si at overdrikking er årsaken til alkoholisme. Det ligger mye mer bak overvekt enn bare at man har spist mer enn man forbrenner. Kalori ut og kalori inn er ikke så simpelt som mange tror.
Du kan jo f.eks. lese denne artikkelen av dr Sofie Hexeberg (og denne). Det står mer i boka til Hexeberg da, men den har jeg ikke her (er på jobb). Ei jente som hadde blitt fulgt opp av helsevesenet med flere timer trening i uka med fysioterapeut i flere år, og hun "slanket" seg opp til 265 kg i en alder av 25 år! Dette er et ekstremt tilfelle, men hun er ikke alene om å spise seg feit HCLF-lavkalori-mat. Hvis kroppen går lett i fettlagring kan andre celler sulte og det meste av energien gå til fettlagring. Og hvordan får man kroppen i fettlagringsmodus? Spise høykarbo...
Det er flere her på lavkarbo som har vært flinke til å telle kcal og har spist lite kcal på HCLF uten resultater og fått beskjed om at de har undervurdert kalorimengden de har spist fordi hadde de faktisk spist så lite som de påstår så skulle de gått ned i vekt. Til tross for at de har veid hver smule. Så begynner de på LCHF og regner fortsatt ut kcal, men spiser til de er mette og får beskjed om at da har de overvurdert kalorimengden fordi det går ikke an å gå ned i vekt når man spiser så mange kcal. :rulleøyne
Hvor mange overvektige dyr ser du i naturen som lever på sin naturlige kost? Selv om de har mer en god tilgang på mat, så skal det mye til for at de blir overvektige. Da har de en sykdom.
Jeg vil at du skal sammenligne før korn og etter korn, ikke etter korn og etter korn men med bedre helsevesen.
Fjasnissen: Så vidt jeg vet har jeg ikke et eneste sted kalt den omtalte maten sunn - om jeg tar feil, vil jeg gjerne at du viser meg hvor? Takk.
Jeg har hittil blitt kallt arrogant, ignorant, nedlatende, uvitende. Er det personangrep? Kari vet jeg ikke hva er/hvem er - så hva du mente med det er muligens en intern greie.
Charlott: Jeg har en tendens til å respondere på nedlatenhet med det samme, så det er nok riktig observert.
Jeg har også 3 barn, ( nesten voksne nå) to slanke og en overvektig. De har fått i utgangspunktet samme kost. MEN! De har ikke inntatt samme porsjoner, og sistemann har spist oftere, og også mye utenom hjemmet. Jeg regner med at datteren din ikke har tilbrakt 24 timer i døgnet hjemme? Jeg veit det er vondt, og det er så lett å tenke at det må være noe annet enn bare kalorier inn-kalorier ut. Og noen tåler helt klart kh dårligere enn andre, men det opphever ikke de termodynamiske lover. Blir man så overvektig, så spiser man for mye, evt trener for lite. Når det er sagt, så betyr ikke det at løsningen er like enkel. Den er alt annet enn det, og når det handler om ungene våre er det ekstra vondt. Kjærlighet gjør blind, jeg kunne ikke skjønne hvordan minsten kunne veie så mye, og først da vi fikk kartlagt hva og hvor mye som egentlig ble spist, fikk jeg en oppvåkning. Og som forelder i ei gruppe for overvektige barn og unge, ser jeg det samme om og om igjen. Når matinntaket kartlegges 100%, får mange seg en overraskelse. Her er det først og fremst de unge som skal ha ros, forøvrig - det krever sitt å være så ærlig.
Forøvrig er det fint om debattantene holder seg til det jeg faktisk sier, og ikke det de synes jeg sier - som muligens passer bedre inn i deres argumentasjon.
Frøken Scott, du har tydligvis ikke fått med deg at om kaloriene er i karbohydratsform går det an å bli feit av å spise for få kalorier i forhold til det kroppen din behøver.
Ie. en kan bli feit selv om en sulter...:(
Var jeg nedlatende mot deg da jeg skrev om min datter, siden du svarte slik?
Min datter var overvektig allerede som 1-åring. Hun hylte som besatt og var høyt&lavt, kunne tilogmed sette seg ned og spise rent hvetemel om det var det hun fikk tak i ;) Desperat sulten - fordi jeg allerede da regulerte matmengden hennes nedover. Hun fikk grovt brød, havregryn, masse potet og andre rotgrønnsaker, gumlet frukt og gulrøtter fordi det var "riktig" å gi en overvektig unge. Og det Grete Roede & co sa "mettet uten særlig kalorier".
Men for all del, hun kan selvsagt ha kommet seg ut av barnegrinda og spist ting jeg ikke vet om :rolleyes: (man skjønner at man egentlig kjeder seg når man gidder å svare på slikt, venter på sambo så vi får spiiiist! ;) )
Når hun flyttet hjemmefra som 16-åring ( ut av mitt naziregime mtp maten) og på internatskole for elever med særskilte behov (altså elever som får ekstra oppfølging på ALLE områder, inkl måltider) gikk hun opp fra ca 100+ kg til ca 130 kg på ett år.
Bestemamma: Aha...oppheving av de termodynamiske lover, altså? Spennende...du har kanskje en link jeg kan få, til en studie, eller annen vitenskapelig holdbar dokumentasjon på dine påstander?
Men hva når man har kontroll over 100% av matinntaket, og der fortsatt ikke stemmer med slik helsevesenet, termodynamikken og ander lover mener man burde fungere da?
For min del begynte jeg å lyve. Jeg innrømmer det gjerne. Jeg løy om at jeg hadde spist de knekkebrødene som jeg hadde hivd i søplekassa på skolen. Jeg løy om middagen jeg kastet opp igjen. Jeg la på 2 mellommåltider rundt treninga. Jeg tok mat i skapene og ga til grisene så de skulle tro jeg spiste den. Jeg jugde meg opp til 800 kcal pr døgn, når sannheten var at jeg lå på 4-500.
Hadde jeg visst i 14-15 års alderen hva jeg vet nå, enda bedre, hadde mine foreldre visst det jeg vet nå, hadde både deres og mitt liv sett ganske anderledes ut!
Forøvirg finnes det haugevis av informasjon som forklarer hvorfor de kjente "reglene" ikke gjelder for alle innen kosthold og næringsopptak. Innleggene av Pål her inne er et sted å begynne, "Bedre uten brød" boka et annet.
Denne tråden av Pål er spesielt interessant i forhold til insulinressistens (som de fleste overvektige har) og hvordan forbrenningen reduseres. forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=23692
Hva er det du forsøker å oppnå her inne? Hva er målet ditt for å beskylde folk for å lyve om hva de faktisk har spist når de ble overvektige og hva tror du skjer når du gjentatte ganger viser at du kan overhode ingenting om lavkarbo og hvordan kroppen fungerer med mindre karbohydrater.
Når alle her er så grusomme og arrogante, hvorfor er du her da? Dette er et forum for spesielt interesserte, nemlig lavkarbo. Du finner ingen av oss på noe treningsforum for å fortelle folk at det ikke er nødvendig å trene, vi har ikke behov for å fortelle vektklubben.no at de er helt på tryne og at lavkarbo er det eneste saliggjørene.
Vi er her for vår egen helse, her møtes vi og deler vår kunnskap. Dersom du ikke vil ha kunnskapen så er det selvfølgelig helt i orden, men det er et stykke derfra til å direkte bekylde brukere å lyve.
Det er faktisk frivillig å være her, om du er interessert så finner du lenker til massevis av forskning og informasjon som er dokumentert. Men så lenge du mener og tror så er diskusjon nyttesløst for du har bestemt deg på forhånd.
Mange her inne har opplevd i åresvis å bli beskyldt for å spise for mye og spise junk og det er kalori inn-kalori ut som er det eneste riktige. Her finner man likesinnende som forstår at verden ikke er så enkelt, kroppen er ikke en maskin og alle kropper er ikke like og reagerer ikke likt på mat. Mange har endelig kunnet redusere antall kilo på en sunn og forsvarlig måte med legens velsignelse og så kommer du og forteller at man er arrogant og ikke ydmyk nok?
Bare en kjapp kommentar før jeg legger småen her; samtidig som det er trist å lese om alle som har lagt på seg av vanlig "sunn" mat, så er det veldig nyttig lesing! At vi mennesker utvikler livsstilssykdommer allerede i barneårene er utrolig trist. Jeg håper moderat lavkarbo brer om seg enda kjappere slik at dette blir retningslinjene framover. Det vil spare mange for mye vondt i oppveksten.
Noen av oss er nok født med det. Når jeg ser bakover og rundt i slekta, er det mange tegn på at det ligger endel i genene. Det som er veldig interessant er at det slår ut i forskjellig form, men sannsynligvis stammer fra det samme. Blandt annet ei tremenning med ME og diverse matintolleranser. Hun tør desverre ikke legge seg på lavkarbo pga intolleransene, men symptomene hun hadde som ung var helt lik mine med unntak av vekta.
Ja, men hvorfor spiste h*n så mye? Fordi for mye energi gikk til fettlagring og for lite til muskler og annet som trengte energi. Kroppen kan lagre fett som bare det, og man blir trøtt og sulten fordi kroppen mangler energi. Man blir ikke feit fordi man er lat som regel, men man blir lat fordi man legger på seg!
Svarer for bestemamma, jeg. Her er en fin link. Les f.eks. det om futile cycles.
Okei... Etter at jeg har lest gjennom tråden vil jeg bidra litt...
For det første:
Veksthormoner (somatotropiner) som produseres i hypofysen er den hormonen som sørger for at barn vokser i høyden. Den opptrer i løpet av de første 30-90 minutter av nattesøvnen som er da hypofysen skiller ut hormonen mest. Tilstedeværelse av insulin hindrer at denne veksthormonen skiller seg ut. Hvis man spiser mat som utskiller insulin etter 3-4 timer før man skal gå å legge seg, så vil veksthormonen ikke komme.
Kilde: VoF nr1
For det andre:
Termodynamikkens lover gjelder uansett.
Når det kommer til vektoppgang (altså legge på seg) så er regnestykket ikke lenger: dE(t)/dt= Qinn(t)-Qut(t)
Den er mer komplisert, men jeg gidder ikke å repetere meg selv på en lørdagskveld, og får heller referer tilbake tidligere innlegg som jeg har skrevet, dere får hele søke på kalorier.
Jeg tror ikke vi er født med livsstilssykdommer. Men at noen av oss er genetisk disponert for å utvikle insulinresistens er jo helt klart. PCOS er jo veldig arvelig, desverre. Jeg kan også se spor av dette bakover i slekta, på samme måte som kreft.
Som foreldre kan vi bare gjøre det vi mener er best for våre barn. Jeg er glad jeg ved det jeg vet om lavkarbo for å gi min yngste datter de beste vilkårene i sitt liv. Jeg får bare håpe hun ikke har arvet min PCOS, slik min eldste datter har arvet. Om jeg hadde visst det jeg vet i dag hadde hun sannsynligvis ikke være en aktiv bruker av lavkarbo.no i dag (hun er 21 år). Heldigvis har min yngste datter god appetitt og er veldig glad i mat og i det sosiale ved selve måltidet. Hun er overhode ikke kresen, så vi har ingen problemer med å unngå sukker f eks.
Vi var forresten på besøk hos en annen familie i dag som serverte risengrynsgrøt og eplejuice. Det er faktisk første gangen snuppa spiser sånn grøt, og vi drikker til vanlig ikke juice, men vann eller melk. Og dere skulle sett henne sluke den grøten med sukker på:eek: Og for ikke å snakke om juicen! Hun bare var helt oppslukt av dette og stappet i seg godsakene. Kanskje jeg har fått et barn som benytter seg av muligheten til å stappe i seg raske karbohydrater og sukker når hun endelig får sjangsen? :cool:
Men det som er interessant er jo om det i såfall egentlig kan kalleslivsstilsykdommer? Som nevnt vokste jeg og broren min opp med samme livsstil, hvertfall hva mat angår. Men jeg ble syk av den, ikke han. Ved å kalle det en livsstilsykdom gjør jo helsevesenet det til at min livvstil var dårligere enn hans på tross av at vi fikk samme mat?
Jeg spør bare fordi jeg er interessert, ikke for å være spydig. Jeg forstår ikke så avansert språk innen ernæring og helse. Har ikke lest så teknisk på dette. Bare vet at jeg har godt av lavkarbo, vet noe om insulin og insulinresistens.
men hva vokser barn av da? Kun proteiner og fett? Kan godt hende du har rett, at barn i aktivitet og vekst kan klare seg meget godt med minimalt med karbohydrater, men jeg har ikke sett noen studier gjort på dette. Eneste jeg har lest om barn på lavkarbo, er vel Fedon Lindberg. Hexeberg sa på en debatt her i Bergen at barn trenger ca 70 gram karbohydrater om dagen. Lav GI mat da.
Det er ikke det jeg forstår av livsstilsykdommer, at det er den enkeltes livsstil som gjør at man blir syk. Men befolkningens livsstil som gjør at menneskene genetisk utvikler sykdommer. At flere folk får diabetes f eks, eller at flere får PCOS.
Jeg tror at barn kan bli født med livsstilsykdommer.
Barn av narkomane må jo rett og slett avvennes når de blir født. Barn av alkoholikere likeså. Så hvorfor ikke barn av sukkeravhengighet??
Georgine: Hmm...såre tær? Virker som om du gjerne vil jage meg ut av Dodge? Det er akkurat like frivillig å diskutere med meg som det er å være her inne - du vet det? Finfint :)
Charlott: "Klippet vekk en masse bla-bla"....? Elegant. Jeg forstår at jeg kjeder deg, så jeg skal være kort. Om datteren min hadde gått opp til 130 kg på et strengt overvåket kosthold, så hadde jeg fått henne utredet. Fort.
Carisma: Så det du sier er at du ble svært overvektig på 4-500 kcal pr dag? En mengde som knapt dekker de basale behovene kroppen har? Har du blitt medisinsk utredet, eller diagnostisert på noen måte i forhold til dette?
Unnskyld meg, men hvor vil du hen?
Du er jo direkte ufin her! Her er det mennesker som forteller om sine opplevelser, deler med noen som helt sikkert er ganske sårt.
Jeg ble faktisk svært overvektig på under 800 kalorier om dagen. SÅ det går an. Mange av oss har ulike diagnoser ja ( f eks PCOS), så vær varsom! Det er absolutt IKKE slik at overvektige mennesker er notoriske løgnere som overspiser.
Jeg synes Fjasnissen kom med en flott advarsel lenger oppe her, kanskje lese den en gang til? Man kommer mye lengre ved å være litt ydmyk og vennlig.
Om mitt barn hadde gått opp fra 100 til 130 kg hadde jeg vært dypt fortvilet, og ganske sår på dette. Nettopp fordi flerparten av befolkningen, inkludert leger, mener at dette kommer av overspising. Det er som oftest feil.
Da jeg var overvektig, men var insulinresistent levde jeg så aketisk at du aner ikke. Nå har jeg gått ned mange kilo på lavkarbo, insuliner fungerer, og jeg spiser mye, mye mer enn da, og fortsetter å gå ned!
Selvfølgelig ble jeg utredet, og overvåket. Fra jeg var omtrent 10-11 til ut ungdomsskolen hvertfall. og av og på siden det. Men det var ingen som så på helheten, og både jeg og foreldrene min ble stemplet som løgnere. Fordi, som du også nå sier, det gikk jo ikke an å fungere slik. :rolleyes:
Og selvfølgelig syntes jeg selv det var merkelig. Og straffet meg selv (selvskading bl.a) fordi jeg ikke fikk til det de ville jeg skulle, nemlig å fungere normalt slik "alle andre" gjorde.
Det er først de siste årene jeg har fått kunnskap om hvordan dette hang sammen. På egenhånd
Nå ser jeg jo at det var mange små tegn de kunne sett tidlig. Kronisk urinveisinfeksjon hele barndommen f.eks: Høyt blodsukker kan som kjent gi urinsveisinfeksjoner. Høyt blodsukker som følge av dårlig virkende isulin. Dårlig virkende insulin gir overproduksjon og fettlagring. Samt de metabolske tingene Pål skriver om i innlegget jeg linket til. Men de sjekker aldri sammenhenger, de er mer opptatt av å behandle symptomene enn å finne årsakene. For det kan jo plutselig bety at ikke ting er slik man har trodd ikke sant? ;)
Georgine: Jeg gikk inn i en diskusjon om lavkarbo til små barn, diskusjonen vinglet litt i andre retninger, og engasjert som jeg er, diskuterer jeg gjerne. Du aner ikke hva jeg vet og ikke vet om lavkarbo, du er ikke kvalifisert til å fastslå det etter denne diskusjonen. Jeg lever lchf pga diabetes. Hadde jeg spist mer karber om jeg kunne? Utvilsomt. Drømmer jeg om den gode maten? Definitivt. Men fordi jeg kan fysisk måle hver dag hva som skjer i kroppen min, så er jeg ganske disiplinert. Jeg er i tillegg i en kinkig situasjon når det gjelder bevegelse, jeg har så mye stråleskader etter kreftbehandling, at trening er vanskelig uten mye smertestillende - og jeg vil ikke se verden gjennom kodeinbriller. Kjip, men sånn er det. Hadde jeg kunnet trene hardere, hadde jeg unnet meg mer kh. Jeg har aldri blitt kalt et troll før - uansett hvor opphetede diskusjonene har blitt. Voksne mennesker vet at det kan gå ei kule varmt når man er engasjert. Så synd at man ikke kan diskutere her inne uten å bli kalt troll og diverse annet, temaene er jo så interessante. Jeg har kanskje hatt litt for høye forventninger.
Vibeke-67:
Nå må du forklare deg - hvordan er jeg ufin? Er vi skjøre 5 år gamle persilleblad? Voksne mennesker må da tåle såpass i en diskusjon? Jeg fortalte Charlott litt om egne erfaringer ifht mitt eget barn, hun responderte med å kalle det "masse bla-bla" som hun bare klippet vekk fra sitatet. Det var mitt barns historie jeg delte, det kjedet henne tydeligvis nok til å kalle det "bla-bla". Er det respektløst, Vibeke...?
Ja, barn kan vokse på proteiner og fett. Karbohydrater trenger barn for å vokse på bredden :)
Det hormonet som jeg nevnte er et hormon som blir laget i hypofysen, og hypofysen ligger i nedre del av hjernen. Den gir beskjed i kroppen via veksthormonene at cellene skal sørge for at kroppen vokser i høyden.
Carisma: Jeg er vant til å forholde meg til virkeligheten på en vitenskapelig måte, jeg har lært at de termodynamiske lover er ufravikelige, og har til dags dato aldri sett et fnugg av bevis på noe annet. Jeg har engasjert meg en del i fht overvektige barn, og det viser seg - uten unntak - at det alltid er for mye kalorier inn som er årsaken. Og når vi senker kaloriinntaket, og øker aktivitetsnivået, går de ned i vekt. Jeg jobber litt med ei lita lavkarbogruppe, 4 tenåringer, veldig spennende. Jeg har stort sett alltid vært tjukk sjøl, bortsett fra en heftig periode på 80tallet hvor jeg veide ned i 37 kg - jeg levde på epler, appelsiner og buljong. Fæl tid. Jeg har en del erfaring på vektopp/nedgang, og den bruker jeg for hva den er verdt i gruppa. Vi har det fint, det grines, brøles og bannes - men det er mye latter også. Ok, nå sklir jeg ut her - poenget mitt er vel at jeg har hørt så innmari mange ganger at "jeg spiser jo nesten ingenting!!"....eller "jeg lever jo så sunt!!" Og uten unntak er det ikke helt sånn når man kartlegger - og er bånn ærlig. Så...kan du forstå at jeg sliter med å forstå hvorfor noen kan trosse naturlovene?
Men frk Scott, det er da ingen som betviler at man går ned i vekt ved å kutte ut både karbohydrater og kalorier? Jeg håper virkelig ikke at Carisma og de andre fikk så lite mat i oppveksten?
Men det er for enkelt å si at det er for mye inn. Det er hva man spiser som er poenget. Ikke hvor mye.
Har du lest innlegget jeg linket til i tidligere innlegg? Før du leser det (og endel av det andre her har linket til) tror jeg ikke vi kommer noen vei.
Hvis det kun har noe å si hvor stor porsjon man spiser, hvordan kunne da min venninne som spiste 7 brødskiver til frokost være superslank, mens jeg som spiste et og et halvt fiberrik uten pålegg ikke var det?
Jeg spurte om du var et troll, jeg kalte deg det ikke, stor forskjell. Du ser det? Fin-fint.
Det er ikke snakk om at det går en kule varmt når du beskylder brukere for å lyve, det er nedlatenhet og arroganse. Jeg har enda ikke sett noe svar på motivasjonen din for å holde på slik du gjør og når flere her inne reagerer på fremgangsmåten din så er det kanskje på tide og tenke på hvordan man skriver og fremstiller seg selv.
Du bedriver utstrakt hersketeknikk og om du ikke har noe konstruktivt å bringe inn i diskusjonen så ser jeg ingen grunn til å diskutere med deg før du bidrar med mer enn det du gjør.
Det kunne vært interessant å diskutere med deg, men når det eneste du kan bidra med nedlatenhet så sitter man igjen med inntrykk av at du mangler kunnskap og kun provoserer.
Det er ingen som trosser "naturlovene", det er bare at "ekspertene" som kan for lite om den. ;)
Fakta nr 1: Energi kan kan komme i forskjellige former, tenk på det du...
Fakta nr 2: Energi er interaksjon mellom to eller flere partikler/"systemer".
Georgine: Det er helt i orden at du ikke vil diskutere med meg, du kommer ikke med noe konstruktivt, eller nytt - så jeg føler det ikke som noe tap. Jeg har prøvd med teskje, pipette har jeg ikke tålmodighet til.
Carisma: Jeg har sett på linkene. Og jeg vet en del om insulinresistens fra før. Men sammenhengen med vektoppgang på 4-500 kcal ser jeg ikke? Kan jeg få spørre om hvordan maten gjorde deg syk? Altså hvordan det ga seg utslag? Du trenger ikke svare om det blir for personlig.
Mjaha, så om jeg sendte mitt barn i barnehagen med egg, grønnsaker og diverse lavkarbomat, så hadde du blitt skeptisk og tatt det opp med meg? Hvorfor?
Jeg jobber på skole, og jeg får inn barn hvert matfriminutt med kneip i matpakka. Det gjør meg skeptisk.
Synes at denne tråden har sporet veldig av, men vil kommentere en ting.
Selvfølgelig går man ned ivekt når man senker kaloriinntaket og hever aktivitetsnivået.
Det har jeg da erfart hos meg selv også. Problemet er bare at jeg selv må senke kaloriinntaket mitt så mye til tross for mye aktivitet, at jeg blir gående å være sulten. Og det til tross for at jeg er vektopereret og har lite magesekk igjen.
Orket ikke denne sulten jeg, så derfor gikk jeg over til lavkarbo.
Spiser mye mindre på lavkarbo, men suget i magen er borte og det er så godt. :)
Den inneholder også 50% fett. Tilfeldig? I think not.
Hvorfor ble hun ikke overvektig på de matvarene? Kanskje datteren hennes har en helt utrolig sensitivitet for karbohydrater? Hva vet vi. Det vet nok Charlott og datteren best. Selv ble jeg feit av all den søpla jeg putta i meg mens jeg gradvis ble mindre og mindre aktivt. Fedme er IKKE alltid selvforskyldt, og jeg syns en sånn uttalse vitner litt at man ikke helt har oversikten over hvordan mat reagerer i kroppen. Dessuten genererer det ned en holdning til de MANGE menneskene der ute som FAKTISK er karbosensitiv i større grad om at de bare må spise bedre og bevege seg mer.
Flott, da vet du jo at jo mer insulinressitensen øker, jo vanskeligere er det for kroppen på forbrenne fettreservene. Og at den lagrer alt som ser ut som energi som fett i kroppen fromfor å bruke det som drivstoff? Når man i tillegg ligger veldig lavt på kaloriene (hovedsaklig fra karbomat som ris, pasta, knekkebrød, frukt og annen "godkjent" mat) vil det høye insulinnivået i kroppen føre til at man lever på konstant sparebluss hvor kroppen ikke tør gi fra seg energi, men må spare på alt.
Og ved å fortsette å spise mat med høyt karboinnhold, og veldig lite fett vedlikeholdt jeg resistensen, og dermed lagringa.
Men jeg forstår ikke helt hvor du vil med diskusjonen utover å forsøke å overbevise oss om at vi er idioter og løgnere som sitter og stapper i oss mat i skjul?
Hva får deg til å tro at hun ikke ble utredet? Og fulgt opp av lege og helsesøster? Som satte opp ukesmenyer til henne.
Greit om du gir oss andre litt kreditt også ;)
På internatskolen var det forøvrig ernæringsfysiolog som satte opp matplanen hennes.
Hun ble også utredet i forkant av slankeoperasjonen, de fant fortsatt ikke noe galt, utover vekta.
Les også avsnittet under Termodynamisk likevekt.
Den vil forklarer hvorfor kroppen kan ha forskjellig energinivå, selv om kroppstemperaturen er på 37 grader på et tilfeldig punkt i kroppen. Og at temperaturen variere etter også hvor vi måler den.
Joda det er mulig å bli feit på det. Er man i utgangspunktet karbsensitiv, og spiser mye karbs, så legger man litt på seg, så får man litt større problemer med insulinet og blir litt mer karbsensitiv, og sånn fortsetter det.
Men klart, ett poeng har du jo, og det er jo at det er mulig å bli feit simpelt enn ved å spise for mye. Hadde kanskje vært fint med litt større innsikt i hva man snakker om dog.
ja, er det ikke urettferdig gitt? Broren min var sylslank til han ble tredve. Høy og tynn. Jeg var alltid lav og brei. Han spiste SUKKERBITER au naturell hver dag i mengder og la ikke på seg ett gram, mens jeg ikke kunne tøtsje noe som helst uten å legge på meg. Klart, jeg spiste jo i mengder også, så det hjalp jo også på vekta. Men urettferdig uansett :P
Charlott, vet du om datteren din har tendens til å lagre vann i kroppen ?
Var hun overvektig som barn eller ble hun det i puberteten?
Kan hende du har skrevet noe om det her , men jeg finner det ikke.
Ellers så er jeg enig med dere som skirver at man kan legge på seg selv om man ikke trykker i seg godteri og andre usunne ting.
Desverre så er det nok endel diagnoser som verken leger eller andre er klar over fordi det blir ikke fokusert så mye på det. Hadde man derimot gått ned i vekt så er leger mye mere til å undersøke og utrede enn når man går opp i vekt.
Som f eks med cøliaki. Kjenner to søstre som nå er i 40 åra. Den ene ble veldig tynn, ble utredet og fikk diagnose cøliaki. Den andre la på seg og fikk beskjed om å slanke seg. De hadde de samme plagene med untak av vekt. Det tok vel ca 10 år før hun som la på seg fikk cølika diagnosen og da måtte hun mase i mange år for å kommer til utreding.Hun har i dag gått ned mange kilo og er helt normalvektig. Det viser seg jo at man kan både legge på seg eller miste vekt pga cøliaki.
En skal være veldig forsiktig med å fortelle andre mennesker hva de gjør . Man kjenner sin historie best. Det kan ikke dirkuteres imot. Så får man heller lytte og lære.
Jeg er 166 og jeg spiste kvelds stortsett i oppveksten min. Hadde jeg visst om dette så hadde jeg lagt om kostholdet på tvers, skulle ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake til jeg var 13 år. Søskenbarna mine som er på 180+++ spiste ikke så mye og var av den slanke typen.
Det er litt av det samme med meg, min søster og mine brødre. De gumlet og spiste, meget slanke begge to. Min søster trener masse men slank blir hun overhode ikke. Alle kvinnene i min famile er forøvrig overvektige i ulike grader. Ikke bare urettferdig, men fordømt urettferdig! ;)
Hun har alltid vært overvektig, allerede da hun var året begynte jeg å kutte ned på maten hennes...
Du har fått linker til seriøse kilder..... studer dem og kom tilbake når du har gjort det...........
Man kan legge på seg på en svært lav mengde kalorier bare de kaloriene består av karbohydrater.
Man kan gå ned i vekt om en spiser en svært stor mengde kalorier bare den består av fett og proteiner.
Jeg har nettopp avsluttet et eksperiment der jeg spiste mellom 3200-3700 kcal per dag hver dag i tre uker. Jeg lå for det meste stille i senga eller satt forran PC´n, noe som ikke krever allverdens energi.... Jeg kom ut av eksperimentet et par hundre gram lettere enn da jeg gikk inn....
Hvor dro all den ekstra energien hen tror du? Thermodynamiske lover oppfører seg annerledes om en forer med lavkarbomat enn om en forer med høykarbomat, det er i alle fall helt sikkert...........:)
Supera kjempeflott informasjon i denne linken..... TUSEN TAKK :D
Nå kom jeg jo på at alle kvinner på farssiden på min mors side er eller var overvektige. Kanskje eller kanskje ikke det ligger noe genetikk i det. Det vet jeg har vært forsket på, men husker ikke hvem eller hva eller hva som ble konklusjonen.
Mamma hadde spesielt en tante. 150 høy, og 150 brei. I shit you not. Hun var så brei, minst. Hun levde på en øy på Senja mesteparten av livet sitt, med 8 barn og ingen fastfoodplaces i mils omkrets. Kosten, grovbrød, poteter og fisk for det meste.
Hele problemet med denne debatten er at folk tydeligvis ikke ser for seg at det går ann å ta gyldne middelveier. Jeg kunne sikkert kutta karbohydratene til dattern min maksimalt og kun gitt henne grønnsaker og til nød bær, men jeg tror ikke på det kostholdet for megselv, så da blir det selvsagt ikke det jeg gir dattern min. Jeg tror på det balanserte kostholdet, med små mengder trege karbohydrater, innimellom, og ser at det funker så.. Hun spiser ikke karbohydrater til hvert måltid, men spiser ganske jevnt med dem igjennom dagen.
Det GÅR ann å spise karbohydrater uten å fore på med ferdigprodukter, såkalte "urene" produkter, sukker, dritt og møkk og alt det som folk tydeligvis tror er det selvfølgelige, når man serverer karbohydrater.
I dag f.eks har hun spist omelett med ost og skinke til frokost, Lindbergbrød med smør, makrell i tomat og majones til lunch, et eple (:eek:) sammen med valnøtter til mellommåltid og litt fløtegratinert potet, cherrytomater og masse skinke til middag. Også 3 seigmenn(huff og huff, stakars unge.)
Som trim? Har hun løpt, hoppa, dansa, sykla, krabba og vært i knallform, på tross av en grusom hoste, fra 07 til 19, kun avbrutt av en 3 timers middagslur midt på dagen.
Ble det mye karbohydrater? JA! Er det ikke sunn og variert, REN og næringsrik mat? Jo, det er det. (Bortsett fra de tre sistnevnte da)
Må ikke være alt eller ingenting, bestandig.
Insulin hemmer veksthormonene.. Ja, det er sikkert sant. Men vi burde alle være 50 cm høye, om det er så dramatisk som det høres ut.
For å si det slik....skulle ønske jeg ikke fikk all den sunne maten da jeg var barn....liker ikke å være 1,80m høy.....Men det blir vel for galt å si sliktnoe også.....:p
Men jeg er yngst av 8 søsken....ingen av de fikk så mye karbohydrater som jeg, men ingen (utenom min bror) ble så høye som jeg, så det er egentlig litt motstridende akkurat her....:p
Det er veldig rørende å lese anekdotene deres, men det har ingen som helst vitenskapelig verdi. Dette blir for useriøst for meg - at flere av dere stiller spørsmål ved min kunnskap finner jeg mildt underholdende, særlig når jeg ser noe av hva dere baserer egne ekspertuttalelser på. Her hoppes det glatt bukk over ufravikelige vitenskapelige prinsipper, her legger man på seg på kalorimengder som gjør enhver anorektiker grønn av misunnelse, her fetes man opp på frukt og grønnsaker, og her tas kunsten å furte til nye høyder.
Når det er sagt, så har jeg hatt gleden av å "treffe" mennesker her inne med glimt i øyet, åpne sinn, og en velsignet evne til å se nyansene. Hyggelig :)
Da overlater jeg den videre diskusjonen i denne tråden til ...eh....ekspertisen. Og med dere på veien får dere et flott dikt av fineste Jens Bjørneboe:
Ti bud til en ung mann som vil frem i verden
I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.
II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.
VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)
VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.
VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)
IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)
X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.
Gir dere virkelig barna kunstig søtning? Her er det fy-fy, kun sukker i begrensete mengder. Er ganske opptatt at maten skal være naturlig, rent kjøtt, lite ferdigmat osv. Kunstig søtning er fy-fy for andre en meg som skal ned i vekt med lavkarbo, men kjenner at jeg ikke liker det.
Kuttet du ned på maten til en 1 åring?
Kanskje årsaken til overvekta hennes ligger nettopp der. Kanskje smugspiste hun oppgjennom barndommen og tenårene pga hun måtte begrense inntaket sitt.
Sånn var det hjemme hos oss da jeg var barn også, jeg fikk ikke spise så mye som resten av familien. jeg var jo litt overvektig og måtte slankes må forstå.
Klart det blir smugspising av sånt og det gjorde jeg da også. ;)
Men du har jo ikke klart å komme med noe eksempel på denne ekspertisen, utover å rakke ned på oss som uvitende som ikke uten videre godtar dine sannheter?
Du sier du kan endel om insulinresistens. OK, men forklar hvordan DU mener dette henger sammen da?
Og det diktet... Er noe av det dummeste, mest nedverdigende oppgulpet jeg har sett. Funker nok i gutteklubben grei, men dit vil vi da ikke?
Jeg spurte fordi at hos noen så funker ikke lymfesystemet som det skal , men datteren din er sikkert skjekket for det. Det er da lett å legge på seg og nesten umulig å gå ned igjen. Min ble antageligvis utløst i tenåringene så jeg vet lite om små barn og primær lymfeødem (som det heter) . Dersom en har mye vann i kroppen så vil jeg si det er verdt å skjekke det ut hos en fysioterpaut som driver med lymfedrenasje.
Min adoptivmor fikk beskjed om å slanke meg allerede da jeg var 3 måneder gammel. Hun måtte tynne ut MME, sa helsesøster. Og jeg hylte og hylte, desperat av sult, lenge før jeg var et år gammel. Jeg fikk bare sunn mat de neste årene, adoptert, etterlengtet og forkjælt som jeg var.
Og siden har jeg spist! Og spist! Og spist! Spist på meg altfor mange kilo, insulinavhengig dia2, slitne hofter................
Det er egentlig et under at jeg ikke er mye større enn jeg er! :p
Men jeg fikk også en lillebror, som vokste opp med samme maten som meg, og i mye større mengder. Han elsker trippel- Birken og ukeslange fotturer i fjellet. Han sykler 9mil før middag som en kosetur!
Og han spiste 7 brødskiver til kelds etter fotball/håndball/langrennstrening, med syltetøy på, og er like fullt 192cm høy!
Tør ikke tenke på hvor høy han hade vært om han hadde spist lavkarbo!:eek:
Vi er nok alle utstyrt svært forskjellig hva gener angår. Hadde dog vært fint å kunne identifisere de som gjør selv små barn til skrubbsultne monstere!:hungry:
Jeg ser det etterlyses vitenskapelig dokumentasjon. Siden jeg er grafiker, og langt fra noen ernæringsspesialist, har jeg forsøkt å lese meg opp på litt av det som finnes på nett. Særlig innleggene til Pål Jåbekk har vært nyttige, vitenskap forklart på et språk også lekfolk forstår. Innleggene hans ligger her på forumet, bare et kjapt søk unna. Mener han oppgir referanser til studiene han bygger påstandene sine på også, i flere av innleggene.
Videre har Espen Rostrup en blogg verdt å lese. Han er lege ved Haukeland sykehus (om jeg ikke husker feil). Også med god kildehenvisning.
Enda en bloggende lege; Thomas Geisner med lavkarboprofil.
Når det gjelder termodynamikkens lover hevder iallefall Pål Jåbekk at de er ufravikelige. Men siden vi ikke er forbrenningsovner, kan vi ikke automatisk overføre kalori-inn/kalori-ut prinsippet til kroppene våre. Det er visstnok svært vanskelig å fastslå akkurat hvor mye energi en kropp forbruker kun basert på aktivitetsnivå. Supera nevnte "futile cycles" og noe annet som stadig nevnes er økt kroppstemperatur. Begge deler er energikrevende i seg selv, og uavhengig av annen aktivitet slik vi vanligvis definerer det (trening).
Andre enn meg kan nok henvise til mer dyptpløyende artikler, men dette er altså det jeg har hatt nytte av for å se fedmeproblematikken i nytt lys. Synes det er et paradoks at samfunnet spiser (sett under ett) magrere enn noen gang, mens vi er fetere enn noen gang.
Hvis du hadde lest linken jeg ga deg, så hadde du sett at termodynamikkens lover gjelder, men at energi inn og energi ut ikke er så enkelt som mange skal ha det til. Ganske useriøst å spørre etter seriøse linker og ikke lese dem når man får dem... Igjen, her er linken som forklarer hvor energien blir av på LCHF. LES DEN! Har du lest de andre linkene vi har lagt ut og sett foredraget til Gary Taubes?
Jeg har ikke fått sett det foredraget til Gary Taubes enda, men det står på todo-lista. Jeg har sett et annet da, og da kom han med et fint eksempel: Hvis jeg ber deg inn på en sjuretters gourmetmiddag laget av de beste kokkene i landet. Hva gjør du for å ha best mulig appetitt når du kommer? Spise lite den dagen og trene før... Og det er akkurat det samme rådet man gir folk som skal spise mindre?!? Finn en feil...?
Tenkte jeg skulle la henne spise seg ferdig en gang, virkelig få spise seg mett :)
Etter 3 kjøttkaker, 5 poteter og et lass grønnsaker stoppet jeg. Ungen ville ha mer. Da var hun året. Så visst kuttet jeg på maten hennes ;)
Hun hadde tilnærmet fri tilgang på "sunne" ting, rå grønnsaker (først og fremst rotgrønnsaker) samt frukt.
Jeg er rimelig overbevist om at hun hadde fungert helt utmerket og blitt METT hadde jeg skåret ned kraftig på karbohydratene hennes og gitt henne skikkelig fett :D Jeg tror rett og slett at det høye inntaket av karbohydrater og mangel på fett, gjorde ungen kronisk sulten.
Det "fine" var å ha en unge som var altetende, hun satt med et stort smil og gumlet blodklubb som hennes oldemor lagde, forsynte seg grovt av hundematen og selv kaffegruten (sparte på den til bestemors roser, skulle holde lusen unna visstnok) forsvant på mystisk vis ;) Gærne ungen min :love:
Edit: Vil gjerne legge til at jeg slett ikke mener at alle unger bør nektes karbohydrater. Min datters kosthold hadde nok vært rimelig LCHF, men unger flest er jeg ganske sikre på vil fungere utmerket på type Lindbergkost. Ikke fordi jeg mener de har BRUK for karbene, men fordi jeg tror det er bra for unger med et avslappet forhold til mat :) Jeg har bodd i kollektiv med totalt 7 unger. Skal love vi merket forskjell når unga hadde fått sukker! For et støynivå! De kranglet, smalt i dører og var tydelige helt ute av balanse! Særlig en av gutta, han fikk forstørrede pupiller, ble blek og med et konsentrasjonsnivå som var helt blåst. Humørsvingningene de rakk på kort tid, med sukker innabords, var helt utrolig!
Vi nektet dem aldri å spise sukkersnop, vi hadde det bare aldri i huset ;) Tok virkelig ikke lang tid før flere av ungene takket nei til sukker, de ble rett og slett uvel av det.
Hmmmmm... jeg er fyllesjuk i dag, så jeg skal være kort.
Jeg ser ting blussa opp litt etter at jeg ba folk roe seg ned, men at det har roa seg ned litt igjen.
Frøken Scott.... min referanse til Kari var kanskje litt intern.... godeste Kari Jaquesson kom også med litt bombastiske "jammen, dette VET vi" uttalelser og nektet også å høre på de forklaringene som lavkarberne prøvde å gi henne. Nå er det opptil flere som har kommet med både linker og forslag til litteratur som forklarer hvorfor en kalori ikke nødvendigvis er en kalori (altså, det er ikke likegyldig hva slags energi du inntar), men du ber fortsatt om referanser og kilder. Når du har lest/sett disse, og dissekert informasjonen som er der, så kan vi heller se om det finnes enda mer du kan få, men hitils har jeg ikke sett så mye vilje til å faktisk ta til deg det folk legger fram til deg.
Som jeg (og andre) sa tidligere... les Kendrick, Lutz og Taubes (kanskje litt Uffe Ravnskov også). De går grundig (og da mener jeg grundig) inn i litteratur og forskning rundt dette.
Og for å klargjøre en ting.... jeg sier ikke at noen er dårlige foreldre om de gir barna karbohydrater. Det ville jeg aldri finne på. Jeg argumenterer derimot mot at barn MÅ ha karbohydrater. Det er en forskjell der.
Sånn... dette blei mer enn jeg planla å skrive... nå skal jeg tilbake til å pleie fyllesyken min.
Å, men du bare MÅ se det foredraget fra UC Berkeley ....... Jeg har sett det flere ganger og han forklarer dette så greit at alle kan forstå det, jeg har sett det flere ganger for å få det riktig under huden for å kunne forklare dette for folk jeg møter :)
Her er et annet foredrag fra Stevens Institute of Technology som ikke er delt opp og som er litt mer konsentrert i forhold til foredraget fra Berkeley. Men det handler om akkurat det samme, bare et år i forskjell.
Edit:
Nå må jeg si at lyden på det Berkeley foredraget på Youtube er noe susete og dårlig. Vet det samme foredraget finnes i en annen spiller her på forumet, men husker neimen ikke hvor det var....om noen finner den så legg den under her, er dere snille.......:D
Har tenkt på det selv, for hver gang jeg skal lete opp linken må jeg bla gjennom halve forumet for å finne den igjen. Men nå holder jeg på å laste ned en video så jeg har ikke anledning akkurat nå....;) Men det kan jo hende det allerede fins en slik tråd. Har ikke funnet den ennå da, men likevel.....ler
Jeg synes det er veldig bra at mange er så grundige her med å legge ut lenker og komme med gode lesetips. Men jeg undres endel, hvem er alt dette ment for? De her inne som mener at barn trenger karbohydrater for å vokse? Her har vi diskutert om det er greit å kutte ut karbohydrater til TOÅRINGER. Ikke voksne. SMÅ BARN.
Fjasnissen og alle dere andre som gjentatte ganger hevder at barn ikke trenger karbohydrater, hvordan kan dere hevde dette? Hvor i alle lenkene, i alle referansene dere strør om dere med, står dette? Jeg har ikke tid og anledning til å lese meg gjennom alt, eller se alle lenkene til guruene her (som har gjort en formidabel jobb i å spre det glade budskap), men igjen: HVOR SIER DE AT TOÅRINGER IKKE TRENGER KARBOHYDRATER!!!!!!
Jeg ammer fortsatt min snart toåringer, her er jo karbohydrater. Gjennomsnittlig ammes barn i nærmere fire år i verdenssammenheng. Hvor er logikken her? Er ikke morsmelk den optimale sammensetningen av det et barn trenger? Hvorfor kan dere ikke se at det er ulike typer karbohydrater, og at ikke alle er djevelens verk?
Jeg må si at flere her inne opptrer som små Kari kopier....man har sett sannheten, og ingen andre kan komme og si at sannheten kanskje har flere sider. Og ingen kommer med referanser dere etterspør Kari og co om, ingen. Dere bare gjentar dere selv hele tiden. Barn trenger ikke karbohydrater. Les Lutz, Taub osv. Tenk på hva steinaldermenneskene spiste.
Og til slutt, takk Fjasnissen at du ikke tenker jeg er en dårlig mor som servere min toåring karbohydrater. De aller fleste synes nemlig det er veldig, veldig bra å amme så lenge som jeg gjør.
Du har nok et poeng. Diskusjonen har nok blitt litt blandet her, og ikke alt har vært rettet spesifikt mot spebarn. Her tar jeg selvkritikk for mine bidrag.
De referansene jeg kommer med (spesifikt Kendrick og Taube) retter seg spesielt mot hva karbohydrater (spesifikt mel og sukker) som et viktig element i kostholdet ser ut til å bringe med seg av helseproblemer. Alle karbohydrater er så klart ikke et problem, så her har jeg nok vært uklar igjen, og det beklager jeg. Jeg mener ikke at vi behøver å leve tilnærmet nullkarbo, fordi grønnsaker inneholder mye viktig næring i tillegg til en varierende grad av karbohydrater.
Greddy har lagt fram en god forklaring på hva kroppen trenger for å vokse, så den delen tror jeg er greit dekka.
Når det gjelder morsmelk.... joda, jeg tror morsmelk er flott næring for små barn. Om man skal amme barnet til det er 4 velger jeg å ikke uttale meg om. Jeg har ingen forskning å slå i bordet med, så da blir det bare til at "jeg mener at", noe jeg prøver å unngå.
Når det gjelder "hvor i alle lenkene" det står at en toåring ikke trenger karbohydrater: Menneskekroppen er en ganske fantastisk greie, og den klarer helt fint å lage sine egne energikilder av fett og proteiner, så det eneste vi ikke behøver å tilføre kroppen er faktisk karbohydrater.
Jeg kan ikke huske å ha sagt noe sted: "Ikke gi ungen din karbohydrater", men jeg har argumentert mot påstander om at barn MÅ ha karbohydrater. Jeg er sikker på at barn har det helt flott på et kosthold a la Lindberg som holder blodsukkeret stabilt selv om de får karbohydrater, og det er mye lettere å forholde seg til enn striktere lavkarbo. Jeg kunne ønske noen hadde begrensa mitt karboinntak når jeg var barn, det er jeg uansett sikker på.
Håper det blei litt klarere hva jeg mente nå... sånn at vi kan tone ned sarkasmen (ikke det, jeg er en stor fan av sarkasme, men kanskje ikke alle andre er det ;) )
Spiller det egentlig noen rolle? Noen mener karber er skadelig for unger, andre igjen at ungene trenger det. Det har da blitt folk av alle oss som vokste opp med brødskiver og brunost også?
Det viktige blir kansje å ta tak i overvekt hos større barn og se på hvorvidt det er høyt intak av karber som har trigget den. Det finnes mange grunner til overvekt, og det finnes flere måter å bli kvitt den igjen. Vi som har sukker/karbo intoleranse må tåle å høre at ikke alle har det problemet. Og de som tåler å spise mer karber og mener det er rett mat for sine unger...må tåle at andre mener noe annet.
Sånn er det med den saken!:)
Takk Fjasnissen, jeg tror det er viktig å være nyansert i disse diskusjonene, for det er utrolig lett å havne i "vi gir våre barn karbohydrater" kategorien kontra "barn trenger ikke karbohydrater", noe som blir veldig lite nyansert og en lite nyttig diskusjon.
Dette er et meget viktig poeng, og noe jeg fremmer som utrolig viktig å fremme når vi snakker om barns kosthold, og er i tråd med det Fedon Lindberg formidler i sin bok.
(jeg har forøvrig ikke tenkt å amme til barnet er 4 år altså, det går en grense hos meg ved to år ;))
Jeg ammet til snuppa var 21måneder. Ble liksom nok da hun i juleselskap skulle under kjolen min: Mamma, tutt NÅ!
Men det var ikke bare lett. Fikk piller for å stoppe melken, hun overstyrte dem glatt. Prøvde å nekte henne, dehydrert barn......
Til slutt måtte jeg holde meg/puppen unna henne i 5 dager(jobbehelg) og da glemte hun heldigvis hva mamma kunne brukes til!:D
Veldig festlig! Snuppa kaldte meg for puppa inntil for en måned siden, da var jeg mamma:D
Det var voldsomt her for noen måneder siden, så da begrenset jeg kun til kvelden. Hadde tenkt å trappe helt ned, lå på sofaen og pappaen sov inne hos henne.
Men nå er det kun når hun skal legge seg, og hun spør ikke ellers, og sålenge det går så greit er det ikke noe problem. Skal endel på reise framover, så regner med at det går i glemmeboken da.
Jeg var innstilt på å amme poden min en gang på morgenen og kvelden frem til han ble et år i hvert fall, men bare en ukes tid etter at jeg begynte å jobbe begynte puppen å bli møtt med et kraftig bitt av 8 små tenner hver gang den ble tatt frem så det ble en relativt brå slutt på den ammingen gitt :p Og for å være helt ærlig syns jeg det er ganske deilig, og jeg slipper å bekymre meg for brystbetennelse lengre :rolleyes: Men jeg ville jo gjerne ha den allergiforebyggingen i bakhånd da, menmen.
Ellers er jeg veldig enig med Vibeke om at diskusjoner som angår små barn på lavkarbo ofte utvikler seg til å bli ganske sort hvitt og bestående av to fronter som står mot hverandre. Men barn og kosthold er jo et tema som skaper mye engasjement og som mange har veldig sterke meninger om, men i bunn og grunn så tror jeg de fleste her er ganske enige om at selv om barn muligens ikke MÅ ha karbohydrater, så er man likevel et godt stykke på vei om man fokuserer på mat laget fra bunnen med mest mulig rene produkter, godt med proteiner og fett og lavglykemiske karbohydrater.
Sånn jeg ser det, så sa den ene siden at det ikke gjør så mye om barnet får litt karbohydrater, men at barnet ikke trenger karbohydrater. Og at den andre siden sa at barnet TRENGER karbohydrater. Men mulig jeg har hatt litt fargede briller siden jeg er på den første siden. Jeg har ikke ment å demonisere karbohdyrater til barn. Hvordan "barn kan få litt karbohydrater, men trenger ikke" blir for svart-hvitt skjønner jeg ikke helt da.
Tror ikke det har vært snakk om å nekte barn karbohydrater. Synes den var litt morsom. :lol: Jeg er ikke uenig med deg, Charlott. Det er ikke derfor jeg quoter deg, men jeg ser at noen ganger blir språket litt vel dramatisk.
Tror egentlig vi er stort sett enige, og jeg tror ikke mange her inne på et lavkarboforum hvor vi er bevisste på mat og helse, sender ungene avgårde til barnehage og skole med boller, sjokolade, saft og kjeks i matpakka.
Det var vel egentlig det jeg ville frem til med min kommentar lengre opp, men ser at jeg formulerte meg litt klumsete. Disse diskusjonene som omhandler barn og kosthold blir ofte så opphetede at det kan se ut som at det er to fronter som står mot hverandre, men som i bunn og grunn er relativt enige.
Men det jeg også har savnet i disse diskusjonene er det samme som Vibeke påpeker, henvisninger til dokumentasjon som faktisk omhandler små barn. Hvordan man enn vrir og vender på det så er ikke barn små voksne, og studier på voksne kan ikke automatisk overføres til barn. Nå skal det være sagt at jeg hverken har lest Taubes eller Ulvenberg (var det det han het?) eller sett noen av disse foredragene. Det står forøvrig på to do listen min en dag jeg orker, og jeg er veldig glad for at noen tar seg bryet med å samle disse i en tråd så blir den "dørstokkmila" lettere :) Men jeg har lest en del annen lavkarbolitteratur og så vidt jeg vet er det bare Fedon Lindberg som har tatt seg bryet med å si noe som helst spesifikt om barn og lavkarbo.
For å trekke inn første innlegget her igjen, er det snakk om et barn med tydelige magevondter som har blitt rådet til å kutte ut karbohydrater i form av stivelse, ferdigprodukter, melkesukker o.l for å prøve å bedre det. Og i stedet spise rent kjøtt/fisk og grønnsaker. Jeg skjønner ikke at det skal være et problem for å kunne se om det bedrer seg, og evt innføre en og en ting for å finne "synderen".
Det finnes jo nok av folk som tvinger barna til å være vegeterianere fordi de selv har møtt en "kalv med tårer i øynene" en gang og dermed ikke spiser kjøtt... Ser ikke at det er noe bedre?
Haukeland universitetssykehus har ikke behandlet epileptiske barn med ketogent kosthold i 100 år!
Noen leger ved HUS,blandt andre Hans H. Bassøe, gjennomførte en studie på epileptiske barn og ketogent kosthold på 70-tallet.
Ikke.... hmmm... da må jeg huske veldig feil. Jeg får trekke tilbake denne til jeg har dobbeltsjekket dette. Mener å huske at det står i innledninga til Bedre uten brød (altså den norske versjonen, ikke på originalspråket). I så fall ber jeg ydmykt om beklagelse.
Okay.... scanna gjennom Bedre uten brød i før jeg la meg, men referansen til ketose og epilepsi sto tydeligvis ikke i den. Det sto derimot noe om Bassøe, men det handla om vekttap.
Det betyr at referansen må stå i ketolyseboka, men den har jeg lånt bort. Noen som har den som gidder å bla gjennom den for å finne det som står om behandling av epilepsi ved Haukeland, sånn at jeg kan rette opp mine faktafeil?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)
