Sivensvans sa for 15år siden:

Ja, tror du på engler?
[color=teal][/color]
Hva synes du om arbeidet til Mârtha Louise? Er det heeelt fjernt, eller tror du på dette?

wander sa for 15år siden:

Jeg tror på engler. :) Tror på "spøkelser" også, jeg. Har opplevd litt fra begge deler så jeg kan ikke la være å tro heller, på en måte. :)

Sivensvans sa for 15år siden:

Åh, fortell !!!

TrillTrall sa for 15år siden:

Jepp. :) Tror på at vi har en "hjelper" som alltid er der og passer på oss også. Min er der i alle fall. :)

Nå vet jeg ikke akkurat hva Märtha driver med sånn i detalj, men at det finnes mye mer enn det vi ser med det blotte øyet er jeg ikke i tvil om.

Sivensvans sa for 15år siden:

Enig med du:) Jeg har også (minst) en hjelper - helt fantastisk i grunn. Det slår aldri feil - jeg ber om hjelp til stort og smått, og får det;)
[font=Comic Sans MS][/font]
Blindtarmen min sprakk for et år siden - det var da jeg for alvor fikk kontakt og helt fantastisk hjelp. Og, siden har det bare fortsatt.
[font=Comic Sans MS][/font]
Jeg var heeelt lukket ang dette før denne episoden som rett og slett forandret livet mitt - og, ikke minst mine tanker ang "slike" ting. Man tror det ikke før man får se det, vet du;)
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]
[font=Comic Sans MS][/font]

Anne sa for 15år siden:

Jeg har også hjelpere; en engel og en liten gnom...og den siste er ikke helt god altså:p Skøyer'n ...mange måter å hjelpe på har jeg skjønt etterhvert:cool:

TrillTrall sa for 15år siden:

Jeg har flere, i alle fall to eldre kvinnelige som jeg ikke merker noe særlig til og en yngre mannlig som kan finne på snåle ting. :) I tillegg var det en dame på en alternativmesse som mente at jeg hadde 8 eller 9 stykker, men jeg tror faktisk mer på min venninne som påviste de tre jeg nevnte over.

Myrull sa for 15år siden:

Jeg tror ikke på engel sånn i kristen forstand...men jeg vet at jeg har hjelpere.
De fleste har jo flere hjelpere å de veksler litt mellom å være "hovedhjelper" ut i fra hvilken periode i livet vi er i å hva vi trenger.
Jeg er medium så tror på mye mellom himmel og jord. :)

Alyssa sa for 15år siden:

Kan du fortelle litt om hvordan hjelp du fikk? Syns dette er veldig interessant. Skulle gjerne også hørt litt om hvordan det fungerer når du ber om hjelp og får hjelp, og i det hele tatt alt :D He he. Og at det bare dukka opp helt plutselig da, og fortsetter etterpå, fantastisk. Jeg er fascinert av dette temaet, som du kanskje skjønner :)

Alyssa sa for 15år siden:

Høres morsomt ut med den gnomen :D

Zillah sa for 15år siden:

Ja eg trur på englar. Men eg er kristen, og eg syns Märtha Louise er nifst "langt ute" i forhold til vår tru om englar og åndsmakter.
Verneengelen til eldste dottera mi kontakta meg ein gong da ho var lita og trong hjelp. Det var ei veldig spesiell oppleving.

Hette sa for 15år siden:

Ja, eg trur på englar, eller hjelparar som eg kallar dei..
Har vokst opp i trua på sånt.. Mamma ser gjenferd dagleg, to av søskena mine ser, Eg og mormor forutser ulykker, og tippoldemora mi var ei skikkelig spåkjerring som skal vere gla ho ikkje levde på 1500-tallet... :D
Og pappan min har vert eit gjennferd......

Helparar kan vere kven som helst, men er veldig ofte avdøde slektningar og vener... Sjølv har eg med med Pappa og Farmor, men innimellom stikker andre innom.. Det kjem heilt an på kven sin hjelp og støtte ein treng i den perioden av livet.. I tillegg til hjelparane har eg to Guidar.. Det er ein liten samisk sjaman, og ei irsk druide...

Viss ein treng støtte eller hjelp i kvardagen, er det berre å be dei om hjelp, det kostar deg ingenting, prøv, det funkar! Uansett kor liten eller stor tingen du ber om, so vil du merke respons! :)

Anne sa for 15år siden:

I tillegg til engelen og den lille gnomen, har jeg en eldre mann m/hatt :p, som jeg tror jeg vet hvem er (han kan være to forskjellige) og en sykepleierske(fra gamle dager) som jeg også tror jeg vet hvem er. I tillegg ett par mer diffuse...:)

Veldig fint:ja:

Sykepleierstudine sa for 15år siden:

Jeg har 3 hjelpere som hjelper meg både dag og natt 24/7.
De heter Gud Faderen, Jesus Kristus og den Hellige Ånd.
Disse er tilgjengelig for alle mennesker, og vil du ha kontakt, så er det bare å rope på de:) Vil du bli enda mer kjent med de, så selges Bibelen - Guds ord på de fleste bokhandler. Eller kanskje har du en i hylla?:);)

Hette sa for 15år siden:

Det er nok ikkje so veldig stor forsjell på Guide og hjelpar, men hjelparane er oftast venner eller slektningar som hjelper ein med det daglege, og som er der for ein heile tida..
Ein guide er ein som har vert veldig spirituell då han levde, feks. ein sjaman, in dianar, munk osv...
Desse har i oppgave å hjelpe ein på vegen med dei spirituelle oppgåvene ein har her i livet.. Eg har nyleg starta som healer, og jobbar med å forbedre mine klarsynte evner... Dette er oppgåver som guidane mine hjelper meg med... :)

Alle har hjelparar, men ikkje alle har guidar... :)

Hette sa for 15år siden:

Hei Sykepleierstudinne! :)
Eg trur også at det fins ein Gud, men eg kan ikkje sei kva slags religion eg høyer til i, for eg ser gode ting i alle religioner, og trur at alle bunner i den samme trua viss ein ser langt nok tilbake..

Dei evnene eg har, brukar eg utelukka av godheit, og den gaven eg har fått er heilt fantastisk! Eg kan hjelp folk, fjerne smerte og gjere livet deira enklare!
Ein slik gave bør ein bruke viss ein har den, og eg kan ikkje sjå noko som seier at dette ikkje bør brukast! Jesus var ein fantastisk healer, og eg trur alle har desse evnene i seg, til forsjellig grad, og på forsjellige måtar..

Vi er jo alle Guds barn, og nokre fantastiske skapningar! Kvifor ikkje bruke alle evnene han har gitt oss?? :rolleyes:

Nurk sa for 15år siden:

Signerer dette 100% :)

Øystein sa for 15år siden:

Jeg tror ikke på engler, religion og andre unaturlige ting. Det finnes alt for mange bevis på at vi ikke er skapt av en gud.

Anne sa for 15år siden:

Carisma sa for 15år siden:

Så du opplever aldri uforklarlige ting i livet ditt? ;)

Veggpryd sa for 15år siden:

Nei, tror ikke på engler, ikke på gjenferd og ikke på UFOer. Ikke på snåsamannen heller. Tror heller ikke at krystaller har helende egenskaper.

Apropos krystaller... (litt off topic her, men) jeg kom til å tenke på at det er bare de vakreste steinene som har spesielle egenskaper. Horfor har ikke f.eks. granitt eller gneis noe fint over seg? En stakkars liten gråstein betyr ingenting, liksom. :p

Hette sa for 15år siden:

Hei Veggpryd! :)
Eg har aldri sett med inn i steinane oog deia eigenskapar, men dei kan alle bli brukte, granitt hjelper feks. leveren, mot infeksjoner og fruktbarheit! ;)

Sjølv brukar eg ingen hjelpemiddler når eg healer, det er ikkje nødvendig...

Veggpryd sa for 15år siden:

Hehe! Det var da enda godt! :lol:

Hette sa for 15år siden:

:D Tenkte eg måtte jo finne noke til deg på ein trist liten stein! :D

Øystein sa for 15år siden:

Joda det gjør jeg. Pga manglende kunnskap om forskjellige ting :)

Pangolina sa for 15år siden:

Jeg er enig med deg! Jeg har ingen tro på noen religion eller det overnaturlige. Verden er fantastisk nok som det er uten å måtte ha en gud og engler osv.

Licota sa for 15år siden:

Jeg vet ikke helt. Jeg har hatt en opplevelse hvor jeg følte sterkt at det var en der i rommet som støttet meg mentalt, men utover det merker jeg ikke stort til det.

Dere som er interessert i åndelighet, steiner, gudinner, hjelpere og veiledere er vel denne siden interessant?

[url]www.gudinne.no[/url] :) Ha en fin dag!

Biggie Small sa for 15år siden:

Det kunne jo vært interessant å vite hvor englene og steinene passer inn i lav-karbo kostholdet? Er lavkarbohydrat mat spesielt velsignet av gud kanskje? Skapte "han/hun" karbohydrater for at vi skulle kunne bli feite og syke?

Mennesker er rare. man sitter og peker på tørr logisk forsking for å kunne argumentere for at lavkarbo er et sunt og riktig kosthold, samtidig tror man på gnomer og hjelpere og har null behov for å dokumentere det?

Gud som konsept er et eneste stort paradoks i seg selv, som ved sin karakter er en umulighet (hvis man tror på logikk da - slik vi gjerne påstår vi gjør på når vi leser forskning om lavkarbo..)

BiSm

streber sa for 15år siden:

For meg er det som en annen skrev tidligere i diskusjonen, jeg har ikke så mye valg, har opplevd for mye til ikke å tro at det finnes mye mer mellom himmel og jord enn alle kan se med det blotte øyet. Jeg er det jeg kaller personlig kristen, jeg legger i det , at det for meg er en privat sak hva jeg tror. Men i en diskusjon som her, eller når noen spørr, forteller jeg.
Har vokst opp i en kristen hjem hvor jeg har blitt oppfordret til å gjøre meg opp mine egne meninger omkring alt, både religion og annet. Har sett skygger og hørt lyder av folk som gjør dagligdagse ting, når intet levende har vært tilstede, har hele mitt liv følt at det på min høyre side er en hjelper, som alltid er der- engel/hjelper??Hvem vet- men godt er det å ha den der! Får en sjelden gang varsel om ting som skjer eller skal skje, men synes dette er litt skummelt å få slike syner, så jeg sperrer nok litt for signalene for å si del slik. Har kjent fysisk berøring av et eller annet der ute 2 ganger.
Aner ikke hva Martha holder på med egentlig, om det er bare tøys. eller om hun har noen evner, dette har jeg ikke satt meg inn i, men at det finnes engler/hjelpere det tror nå jeg da:)

Sivensvans sa for 15år siden:

Hei Alyssa, ja det er et veldig fascinerende tema. Ingen tvil om det. Det var ikke sånn at det bare plutselig dukka opp ut av det blå - jeg hadde et års tid gått på meditasjonskurs, lært meg å slappe av og "ta inn". Jeg fikk kontakt på flere måter før denne blindtarm-historien (mer diffust), men det var da jeg VIRKELIG fikk kontakt og når man har opplevd noe sånt er man rett og slett aldri i tvil igjen. Jeg sender med historien slik jeg fortalte den til en venninne av meg etter at jeg kom hjem fra sykehuset:

Nå hopper jeg til da blindtarmen min sprakk palmesøndag. Det var et lite sjokk - og, det var særdeles smertefullt. Det var smerter på lik linje med å føde, vil jeg påstå.
Vel, jeg ble operert (fikk høre fra overlegen at det hadde vært alvorlig, hele magen min var overfyllt med avføring, de hadde måttet TA UT tarmene for å skylle med flerfoldige liter saltvann...blindtarmen var selvsagt fjernet) og dagene gikk - jeg lå jo 9 dager på sykehuset. Jeg hadde veldige smerter etterpå også, men smertene ble ALVORLIGE da tarmene ville ha ut avføring igjen. (hihi, her får du ALT!)
Jeg lå på rom med en nyydelig dame på 88 år, Astrid. Hun hadde en slik fryktelig diarè og var sent og tidlig på toalettet på rommet vårt. Derfor var det jeg en av dagene gikk ned i første etage - v kiosken til det offentlige toalettet (det var påske og INGEN der..) og satte meg ned for å forsøke å få ut noe av faenskapet.
Jeg hadde så vondt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg kalte på guider, engler og det som var for å få hjelp. Jeg vet jeg fikk for meg at jeg skulle "fokusere", men jeg tenkte ikke mer på det etter at jeg etter en halvtime hadde klart m vanvittge smerter å få trykt ut noe på størrelse med en ert.

Samme natt, v 4 tiden, kjente jeg at NÅ må jeg på do. I samme øyeblikk hadde min gode romvenninne Astrid kalt på hjelp for å komme seg på toalettet - og, jeg visste jo at den herlige damen brukte sin tid, så jeg måtte bare kjempe for å holde meg i sjakk. Da ba jeg til LEGEGUIDENE, som jeg nettopp hadde lest om. Jeg ba om hjelp til å komme meg gjennom disse smertene - ba om hjelp til å komme meg gjennom...

Så plutselig hørte jeg i hodet mitt, klart og t y d e l i g ...:

• Legg deg på venste side med høyre ben over det andre
  (Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om)
• også må du fokusere..!
  Plutselig husket jeg at jeg hadde fått beskjed om dette tidligere - men, skjønte først sammenhengen nå, så jeg svarte
  (inni hodet mitt, ikke høyt)
  - Åja, det var det ja...jeg tror jeg må bli litt flinkere til å fokusere...
  Svaret lød underfundig, humoristisk på en måte - moderlig og vennlig tilbake:
  -Ja, det må du nok...:)
  og, stemmen fortsatte:
• Også må du møte
  - Møte? spurte jeg
• ja, se for deg en storm - det er normalt å ville løpe fra en storm, ikke sant? Men, nå skal du gå INN og MØTE denne stormen. Og, vit at det ikke er farlig. Det er nødvendig.

Akkurat da var Astrid ferdig på toalettet, og jeg kavlet meg opp og krøklet meg inn...
Satte meg på do, holdt hendene fast som en skrustikke i hvert håndtak som var på sidene, skuldrene mine var oppe ved ørefestet og knærne oppunder haka. Med enorme smerter ventet jeg på at den første erten skulle komme.

Da var stemmen der igjen:

• Husk nå at du skal fokusere...!

Også var det akkurat som om noen dro skuldrene mine tilbake, knærne mine ned og jeg satt plutselig rett som en prest på toalettskåla.

Stemmen fortsatte:

• Nå skal du møte stormen, og jeg skal sende farger til deg - gå inn i de fargene, og når det kommer en gullfarge, så er smerten over.

Jeg gjorde som stemmen sa.....og, hun (ja, det var helt klart en "hun") fortalte hele tiden hvilken farge som kom...

hun sa :- nå kommer rødt....blått...lilla...grønt...osv ..ser du det kommer gull nå.....? Da er den første over..!

Den første erten kom ut. Men, det var ikke rom for å hvile. Det var som rier når en føder...det bar ivei igjen - og, det samme skjedde.
Stemmen geleidet meg gjennom fargene, som du ser dem i kaledioskop....det var SÆRDELES smertefullt...men, fargene hjalp så inderlig, det var som en slags renselse...og, når gullet kom..ja, så var det over.

Slik kontakt hadde jeg halvannen time. Og, når tarmene hadde tømt seg og smertene var over så var jeg så takknmelig at jeg gråt og takket. Takket og takket...men, stemmen sa at det var jeg selv om hadde gjort dette, hun hadde bare vist meg hvordan jeg skulle komme meg gjennom.......

Jeg sovnet med et smil om munnen sånn i 6 tiden den morgenen - og, jeg tror ikke livet blir det samme etter dette.
Dagen etter smågråt jeg av glede - og, VISSTE at jeg hadde opplevd noe helt eksepsjonellt.

Kall det hva du vil, men dette opplevde jeg!!;)

Anne sa for 15år siden:

Fantastisk:klem: Takk for at du forteller, Sivensvans:ja:

Alyssa sa for 15år siden:

Ja, virkelig. Tusen takk :klem:

Sivensvans sa for 15år siden:

:klem: tilbake til deg og Anne!

Carisma sa for 15år siden:

Shit, jeg satt og lurte på hvordan jeg skulle definere min mening om dette, også har du skrevet om livet mitt! :D Har det omtrent helt identisk i forhold til dette.

I tillegg har vi en eller annen fyr (jeg tror det er en fyr, for jeg ser innimellom en mørk mann som står og ser på når jeg lager mat :rolleyes:), som liker å tulle med oss. Utallige ting som forsvinner i noen dager for så å dukke opp midt i glaninga på oss igjen. Faktisk helt umulig at tingen kan ha ligget der den dukker opp, har til og med fått folk vi kjenner til å sjekke plassen vi vet tingen skal være uten å finne noe. Så en to-tre dager seinere er den på plass igjen. :rulleøyne: Mest irriterende var i gamle leiligheta, hvor vi fikk pusset opp badet. Etter noen uker stod plutselig varmen i gulvet veldig høyt på. Jeg kjefta på sambo fordi den stod så høyt, men han hadde ikke stilt den. Det gjetok seg med ujevne mellomrom, og vi sjekket alle muligheter, fra at man lente seg på termostaten til at en av oss gikk i søvne. Men så skjedde det flere ganger når vi var alene hjemme også, både når jeg var og når sambo var. Veldig sært at vi går i søvne og gjør samme teite tingen?.... Uansett vet jeg at det er noen rundt oss, for katten følger ofte noen med blikket, gjerne en plass jeg selv har følt noen har sett på meg fra.

Hette sa for 15år siden:

Her er ei historie som eg opplevde då eg var på kurs i Klarsyn, healing og regresjon sommaren 2007..
Før eg begynner på den, må eg berre sei at pappan min døydde i ei arbeidsulykke til sjøs, 3mnd før eg vart fødd..

Vi satt og mediterte, og blei bedt om å sjå for oss ein gang, men ein trapp eller heis i enden.. Eg so gjorde, og såg for meg ein slik trapp ein vil finne i eit fyrtårn... rundt og rundt...
Vi fekk beskjed om å gå nedover den trappa, til vi kom der vi skulle.. So ønskte kursledaren oss ein fin tur... :rolleyes:

Eg gjekk rundt og rundt, angra på at eg valgte ei trapp eg ikkje kunne sjå botnen på... :D
men plutselig stod eg i eit rom.. Dette rommet var som eit drømmerom, eg kunne ikkje sjå nokre veggar, men følte likevel at det var eit avgrensa rom..
So kom det ein plutselig bølge over meg, der eg kunne kjenne svak parfymelukt, den lukta som farmor alltid brukte.. eg spurde - farmor, er du her?
Og den følelsen eg fekk kan ikkje beskrivast, eg blei varm i heile meg, og det var som om all den kjærligheit eg nokon gang har følt for farmor blei kasta over meg på ein gang, tårene rann, og eg lo på samme gang... All glede over å vere med ho igjen, og all sorg over at ho er død, alt på ein gang...

Når eg endelig klarte å formulere eit spørsmål til ho, blei det - kva syns du om forloveden min? Og heldt på å flire meg forderva då eg fekk til svar at - Det er i allefall ein nordmann!! :D (Alle mine søskenbarn har funnet seg gubber fra heile verden) Eg stillte nokre fleire spørsmål også, men mest berre kjende eg på den fantastiske følelsen det var å vere med farmor igjen...

So blir eg plutselig glovarm i fanget, og er sikker på at katten min som blei påkøyrd 3 veker tidlegare ligger i fanget mitt! Han sa eg ikkje skulle bekymre meg, han hadde det fint.. :)

Heilt uten forvarsel blir det lagt ei stor hand på skuldra mi... Eg kvepper og HØYRER ein mann som seier - Eg er her eg og!
I det eg skal til å snu meg, går det opp for meg at det er pappa!!! Då blir det litt for mykje av det gode, eg får litt panikk, for eg har jo aldri møtt pappa før, og ja...
Så eg sprang oppatt trappa og tellte til ti, og vakna....

Har hatt kontakt med pappa etter dette, og kan kjenne varmen fra han på mi høgre side.. Og seinast i går fekk eg teikn fra farmor om at ho er rundt meg endå... :rolleyes:

streber sa for 15år siden:

Spennende emne dette her, kjekt å lese:)

TrillTrall sa for 15år siden:

Åh - nå minte du meg på flere episoder som ligner veldig på det du forteller om! Husker en gang en liten broderisaks ble borte for meg, jeg hadde nettopp brukt den og borte var den. Jeg lette og lette og lette og plutselig lå den midt på det helt tomme spisebordet - ikke snakk om at den hadde ligget der tidligere!

For et par år siden var jeg alene hjemme, det var på vinterstid og ganske kaldt på badet og jeg mumlet for meg selv at det hadde vært godt med mer varme på badet. Da jeg kom inn på badet etter en liten stund kjente jeg den umiskjennelige lukta av varmeovn som har vært lenge slått av og nettopp har blitt slått på! Den ovnen det gjelder har en bryter som er knallhard og rett og slett kjempevanskelig å slå på om man prøver på det, så det er ikke en ovn man slår på i vanvare... Jeg ga hjelperen min streng beskjed om at han ikke får lov til å skru på varmen og det har ikke skjedd siden. :)

På samme tid var det en serie programmer på TVNorge om overnaturlige hendelser og det var påfallende mye forstyrrelser på tv'n her akkurat mens de programmene gikk, akkurat som noen mente at vi ikke burde se på det.

Tidligere har jeg også opplevd at komfyren har skrudd seg på når det ikke var noen hjemme. Men det var et hus det var mange småtasser i. :)

plastbox sa for 15år siden:

Tilhører ingen religion, for de er alle så stappfulle av selvmotsigelser og rent, skjært tøv at jeg blir forbannet av å lese om dem, alle som en! At folk for flere tusen år siden behøvde en forklaring på hvorfor solen sto opp, og en garanti for at den sto opp neste morgen, kan jeg forstå. Vi trenger fortsatt samme forsikringen men vi vet nå hvordan Solen fungerer uten fantasifullt mumbo-jumbo. At mange fortsatt har evne til å holde fast ved religion for løftet om en "usynlig støttende hånd" og "liv i paradis med alle ens kjære" er noe jeg misunner dem, samtidig som det gjør meg virkelig forbannet, oppgitt og trist. Jeg har ingen problemer med å innse at den dagen jeg dør blir jeg borte, og alt jeg etterlater meg er minnet av meg hos andre mennesker, og eventuelle barn og oppfinnelser jeg har laget.

Hva engler angår.. I den kristne meningen av ordet beviser jo alle som sier de "har kontakt" eller "har møtt" en Engel at de ikke har snøring på hva de snakker om. Det står i selveste Bibelen at etter Jesus' oppstandelse stopper Guds inngripen i vår verden. Han har gitt oss verktøyet vi trenger for å frelse oss selv og stopper derfor all inngripen, vi har valget selv.

Hvordan kan da den Katolske Kirke fortsatt kanonisere helgener? Hvordan kan du eller andre snakke med Gud, se Gud eller kommunisere med Engler? Det motstrider jo det jeg nevne over fullstendig! Ikke bare det, et av grunnprinsippene i alle religioner som fortsatt lever er "Guds eksistens kan ikke bevises eller motbevises." Dersom du snakket med han eller hans tjenere fra tid til annen ville hele Universet blinke ut av eksistens, da det ville invalidert Guds Ord, som i tilfelle du ikke husker det er grunnlaget for hele Skapelsen.

Ellers er jeg mer håpende enn troende. Jeg ser på fantasy og fantasy-themet animé og håper det er noe i prinsipper som chi/ki/chakra/qi/psi samt gjenferd og gjenhengende energi. Jeg tror nok desverre ikke på det, men livet hadde vært så utrolig mye rikere og mer givende om jeg kunne ta med Svarteboka mi ut og sloss mot skapninger som var tvers igjennom onde. :p

Det eneste jeg har opplevd, på tross av håpet, som jeg ikke kan forklare er "evner" to venner av meg har. De er begge veldig tilbakeholdne med demonstrasjoner på tross av at de begge skryter på seg veldig, veldig mye rart. Han ene kan generere en voldsom varme fra hendene, nok til å kjenne det virkelig varme, ute i kuldegrader og vind med hendene hans bortimot en meter fra hverandre. Han andre har demonstrert "flytting av energi" fra en hånd til den andre. Når jeg holdt hånda mellom hendene hans følte jeg et meget distinkt press, og jeg er så skeptisk og fakta-drevet at dette til den dag i dag gjør meg uvel og fasinert når jeg tenker på det. Jeg kan rett og slett ikke forklare det, og ei heller bortforklare det med f.eks. at jeg vil tro så mye at jeg lurer meg selv.

Photobscura sa for 15år siden:

I don't mind, så lenge man ikke blander religion og politikk, eller tar tro til inntekt for overgrep eller maktmisbruk, så kan folk tro på spaghettimonsteret (hvilket jo noen også gjør :p) for min del. Men det er en helt annen diskusjon.

Jeg tror ikke på engler, i noen tradisjonell forstand, for jeg føler det er et begrep som er for tett knyttet opp mot bibelsk tro, og ettersom jeg ikke er religiøs, så kvier jeg meg litt for å bruke det i annet enn symbolsk forstand. Med det sagt så respekterer jeg andres tro og bruk av begrepet.
Jeg er derimot holist (jada, jeg er til og med medlem av forbundet) og tror at alt henger sammen og er uløselig knyttet via energi, men så jeg er i grunn også en agnostiker som både er åpen og skeptisk -åpen fordi det beriker livet mitt, skeptisk fordi det holder meg fra å miste bakkekontakten.
Men det jeg vet, er at mormoren min er med meg, og det har hun vært lenge. Hun døde da jeg var sju, og hun var virkelig min absolutte favorittperson i hele verden! Om hun er hjelper, eller hva hun er, det vet jeg ikke, men hun har en tilstedeværelse som varierer i styrke, mest når ting er som svartest, uten at jeg nødvendigvis er bevisst henne der og da. Men jeg kan liksom kjenne at hun har hindret meg fra å tippe fullstendig over noen ganger. Om følelsen av henne representerer en styrke eller vilje i meg selv kan jo også tenkes, men jeg har uansett et helt klart begrep av at hun er her hele tiden. Hun er hos søstra mi også, og nå og da ser jeg noen helt utrolig kraftige glimt av henne i min snart to år gamle niese, og det gjorde jeg alt fra først gang jeg så henne, så godt som nyfødt. Det er som en slags gjenkjennelse, helt enkelt.,

Jeg har ellers hatt en del underlige opplevelser med hva jeg kan anta å være gjenferd/poltergeist-aktige fenomener. Det sprøeste må nok være da jeg lekte med et par jenter over en tidsperiode da jeg var ganske liten (typ pre skolealder) på en gammel nedlagt gård en bit ovenfor byggefeltet jeg vokste opp i, de sa de var der på sommerferie. Jeg vokste opp på svarteste bygda, så vi løp mye rundt uten særlig tilsyn. Da jag fortalte foreldrene mine om dette så stivnet de til. Det hadde ikke bodd folk der på over femti år, da det rett og slett ikke er beboelig der, og det skal visst ha vært et par med to jenter i den alderen fra et større sted som pleide å besøke slektningene sine som bodde i gården på tjue-tretti-tallet en gang. Litt creepy, men litt fint også. Det kan jo også tenkes at dette var et produkt av min overaktive fantasi, og det er så lenge siden nå at jeg ikke kan stå fullstendig inne for det, men det står fortsatt klart for meg at dette skjedde når jeg ser tilbake på det.

Ellers tror jeg at de som lukker seg fullstendig for det paranormale, gjerne ting som ikke kan bevises i kliniske/kontrollerte tester, er de som mest sannsynlig aldri vil få oppleve det heller. For å ta inn verden må man åpne seg for den :). Å åpne seg for det behøver ikke å gå på bekostning av godt gammelt folkevett og logisk tenkning, altså.

Photobscura sa for 15år siden:

Her er forresten en tråd jeg startet for noen år siden, ser at jeg aldri kom så langt som å fortelle de tingene som skjedde på hjemstedet mitt der :D.

streber sa for 15år siden:

Signerer deg på dette Photo! Fasinerende opplevelser du hadde da du var lita foresten:rolleyes:

Tone-G sa for 15år siden:

Selvfølgelig så tror jeg! :heia:

Jeg tror selvfølgelig på noe større enn oss selv.. Har både sett og opplevd masse ;)

Sivensvans sa for 15år siden:

Siden det var jeg som startet denne tråden har jeg lyst til å takke for alle innspill! Det er et fascinerende område det her - og, det er mange meninger om det.
Jeg selv kunne bare for et par år siden le meg fletta av de som påsto at de "kjente noe mer".
Det betyr ikke at jeg "ler meg fletta" av de som ikke ser dette som noe for dem.

Jeg vet at dette er et rart tema for de aller fleste av oss.

Det viktigste synes jeg er at vi respekterer hverandres opplevelser. Noen har vært så heldig at de har opplevd noe mer, andre ikke.
Jeg synes Photo hadde et godt poneng da hun skrev at "dersom man ikke åpner opp, opplever man heller ingenting".

For min del var det i all fall sånn. Jeg hånlo av de som påsto noe annet - men, så kom jeg i en situasjon hvor jeg selv fikk oppleve noe av kreftene som finnes der. For meg nå, er dette redskap som man kan benytte seg av - eller la være. Det kommer vel hel an på hva slags behov man har, gjør det ikke?

Jeg er en sterk kvinne, vil jeg påstå selv i alle fall - men, føler meg enda sterkere ettersom jeg har tatt i mot denne kraften. Det er en kraft jeg kan ty til akkurat når det passer meg - kjærligheten jeg opplever tilbake er totalt betingelsesløs.

Jeg tror alle opplever dette forskjellig - men, når man først har fått kontakt VET man at den er der - for alltid. Man vet at man får hjelp uansett. Nå snakker ikke jeg om liv og død nødvendigvis - men, om å få veiledning i livets gang. Man kjenner at man får en ro - en indre ro som er så utrolig viktig, nesten som et varmt teppe som blir lagt over en.

Når man snakker om bibelen og Gud - så detter jeg litt av, for jeg har ikke lest en eneste setning i bibelen og har ikke hatt så mye med det å gjøre - for meg trenger det ikke ha noen sammenheng. Jeg tror på en Gud- men, han jeg tror på er mer velvillig og kjærlig enn den man tradisjonellt tror på. Det er mange misoppfatninger ute og går. Jeg tror gud er ALT og har ingen religion, den er det vi mennesker som har skapt. Og, bare for å si det - når jeg spør, om du tror på engler - var det mer i vid forstand. Tror ikke heller jeg ser for meg engler med vinger (selvom det kanskje også finnes).

Ja, jo...nå fikk jeg kanskje sagt litt av det jeg hadde på hjertet - mener ikke å bli belærende, for det mener jeg ikke i det hele tatt. Jeg ønsker bare at du skal få de beste opplevelsene du kan få i livet ditt! :love:

EmilyB sa for 15år siden:

Jeg tror også på at det er mer rundt oss enn det vi ser med det blotte øyet, og jeg har opplevd flere ting som gjør at jeg tror det. Det meste går egentlig på intuisjon og magefølelse.

Jeg får alltid en magefølelse på ting eller en sterk følelse av at noe skal skje. Hvis jeg skal noe som blir avlyst, har det faktisk hendt at jeg har lagt andre planer den dagen i forkant fordi jeg har fått en sterk følelse av at det ikke blir noe av. Jeg har til og med sagt det til samboeren min og så kommer dagen og det blir ikke noe av, akkurat slik som jeg har følt.

Jeg kjenner også ofte på meg om mennesker som står meg nær er triste, har problemer etc. For meg er ikke dette noe hokus pokus. Jeg tar veldig opp i meg andre menneskers følelser og jeg tror rett og slett det er underbevisstheten min som snapper opp ting før den klare tanken gjør det.

Jeg kan også oppleve at jeg føler meg uvel om jeg er på steder som har spesielle historier. Enkelte hus føler jeg meg rett og slett ikke vel med å være i. Men jeg har aldri sett noe overnaturlig.
Jeg har flere ganger tenkt at jeg har lyst til å utvikle disse delene av meg, men det har aldri blitt til det, ikke forløpig.

Den sterkeste opplevelsen jeg har hatt var da en nær slektning døde i fjor. Jeg drømte om at det skjedde noen dager før, og hadde hele tiden en sterk følelse av at det var viktig at jeg besøkte vedkommende. På den tiden leste jeg en bok om ett medium, men akkurat disse dagene før slektningen min døde klarte jeg ikke å lese i boken. Jeg følte bare en voldsom sorg da jeg gjorde det. Etter at slektningen min døde, forsvant alle disse følelsene.

Sivensvans sa for 15år siden:

Høres ut som du er det man kaller empatisk. Jeg kan selvsagt ikke si om du er det - men, det høres veldig sånn ut.

Tenk om du kunne viderutvilkle det på noen måte! Det hadde vært spennende spør du meg.
Om du vil kan du jo utforske litt mer - jeg har en følelse av at du vet dette selv, men... Oppsøk folk som vet litt mer om dette enn deg, og kanskje du får noe ut av det som kan glede mange:))

Carisma sa for 15år siden:

Jeg vokste opp i barndomshjemmet til min bestefar og hans brødre. Da broren hans døde våknet jeg noen minutter på syv om morgenen med følelsen av at noe var galt. Jeg gikk rundt i huset og sjekket, men kunne ikke finne noe. Likevel hadde jeg denne rare, tomme følelsen. La meg til å sove igjen, og ble vekket en time senere av faren min med beskjed om at onkelen hans døde rett før sju på morgenen.... Jeg vet at han var "hjemmom" og tok farvel med barndommen før han gikk videre. En veldig spesiell opplevelse, men ikke skummel på noe vis. Hadde ikke noe spesielt sterkt forhold til denne grandonkelen, så det var da jeg skjønte at jeg var mer åpen enn andre. (Og foreldrene min begynte å lure på om jeg kanskje hadde hatt ett poeng med at det var noen som vekket meg hele tida på det gamle rommet mitt, så jeg tilslutt måtte flytte ut av det... :rolleyes:)

Forøvrig har jo selv seriøse romforskere og fysikere åpnet for muligheten for at det finnes (noen har sågar sagt det er umulig om det ikke finnes) flere paralelle dimensjoner til vår egen.

Sivensvans sa for 15år siden:

Hei Carisma, jeg tror ikke vi trenger fysikere for å forklare dette jeg skjønneru. Det er mye som er mye mer naturlig enn det man har blitt vant til å lære.

Sivensvans sa for 15år siden:

*Glemte helt å si takk for at du delte;) Si fra om du vil dele mer! Klem!

Hette sa for 15år siden:

Her er eg heilt einig med deg Sivensvans! :) Den roen ein får er heilt fantastisk! Ein lærer å nyte livet på ein heilt ny måte, og blir meir oppmerksam på alt som skjer!
Eg har blitt mykje tryggare på ting, har opplevd og blitt sikker på at det er ei meining med alt, og dette gjer livet lettare å takle..

Kjekt at du starta denne diskusjonen, blir alltid mange forsjellige meiningar når det gjeld overnaturlege ting... :)

Hette sa for 15år siden:

Ups, fekk vist ikkje til å sitere rett... :o

Sivensvans sa for 15år siden:

Så bra! Du har skjønt akkurat hva jeg mener!

Myrull sa for 15år siden:

Artig å lese andres meninger rundt dette.
mange som forandrer mening når de pluttselig opplever ting :Dmen jeg skjønner at noen som aldri har opplevd noe unaturlig tviler på at det finnes.
Jeg er paganist med helling mot sjamanisme, det er det som passer best med det jeg har opplevd å slik jeg tror ting henger sammen.

For meg er det ikke unaturlig, men heller helt naturlig med hjelpere, ånder osv.
Jeg er empat, noe jeg har skjønnt de siste årene å det er et stort pluss når man skal kjenne på andre ..levende eller døde.
Jeg har hatt evner siden jeg var lita, det er bare slik verden er.
Alt hører jo sammen så jeg har litt av alle evner, men kontroll på nesten ingen. :o

Mannen min som hadde 0 trua på overnaturlige ting har bare måtte innrømme at det er mye han ikke kan forklare etter at han ble sammen med meg.
Han liker å ha kontroll på ting og at ting kan forklares så det var ikke så lett for han i starten.
Vi har "besøk" rett som det er å vi hadde en som oste bensin her en periode.
Mannen lette lenge etter hvor lukten kom fra prøve å finne en logisk forklaring.
Jeg har gitt han flere diagnoser lenge før legene har kommet så langt f.eks å det har aldri slått feil.
Jeg kan kjenne hvor noen har vondt både på min egen kropp å ved å kjenne etter varme med hendene.
Jeg har sett den ene hjelperen min da jeg var barn og veldig redd, å jeg ble helt trygg inne i meg.
Å etter at jeg fant ut at jeg skulle begynne å bruke evnene mine mere så fikk jeg det jeg tror er en guide, en indianer.

Det er rett og slett litt for mye tipping som stemmer til at jeg bare er ravruskende gal. :p
Jeg har brukt evnene mine mye som dyretolk å hjulpet å finne dyr som er borte, da har jeg noen ganger forklart område rundt i detalj.
Hvordan kan jeg tippe slike ting?
Greit å ha rett på en ting, men fargen på hus, husnummer osv.

Sivensvans sa for 15år siden:

Åh, kjære Myrull - tusen takk for at du delte dette med oss!! Jeg kan tenke meg at mannen din har hatt litt å stri med, hihi...
Men, så fint at du deler, tusen hjertelig takk!

Jeg forstår også, som du sier - de som ikke har opplevd noe. For, jeg har vært en av dem. Kunne ikke fatte eller begripe at noen i det hele tatt var opptatt av dette. Det var jo bare tull!
Tenkte jeg da.

Sjamanisme. Er et rart og litt skummelt ord. Gidder du å fortelle mer om hva det er?

Photobscura sa for 15år siden:

Det har jeg retta opp i ;).

plastbox sa for 15år siden:

Nå mener jeg ikke å være negativ her, men dersom evner var så konkret og håndfast som så mange påstår her så hadde jo ingen betvilt at det paranormale faktisk var normalt. Se for eksempel Randi's One Million Dollar Paranormal Challenge. Denne har stått i mange, mange år og alle som har forsøkt seg har feilet totalt.

Dersom du påstår at kan heale eller hjelpe folk på andre måter er evnene enten tullball og du har en unnskyldning for å ikke ta Randi's Challenge, eller du er bortimot verdens største drittsekk som holder en slik evne for deg selv når det kan deles med hele verden så enkelt, og hjelpe milliarder av mennesker.

EmilyB sa for 15år siden:

Hva vil det si å være empatisk? Når det kommer til det paranormale?

Veggpryd sa for 15år siden:

Jeg tror vi mennesker er ganske enkle vesener som har evnen til å kunne mane frem våre fantasier. Og fantasi har vi mye av, heldigvis. Tenk så kjedelig det ville blitt hvis vi ikke kunne leke oss litt med ting vi ikke forstår.

Hilja sa for 15år siden:

Hei

Her er noen interessante artikler om emnet, for den som synes det er ok å lese litt på engelsk:

www.watchtower.org/e/19981115/article_02.htm
www.watchtower.org/e/19951101/article_02.htm
www.watchtower.org/e/20060115/article_01.htm
www.watchtower.org/e/19981115/article_01.htm

Sivensvans sa for 15år siden:

Å være empatisk er en person som "tar på seg" andres følelser, som rett og slett føler det andre føler. Jeg syntes jeg så det mellom linjene dine - at det kunne være deg, men jeg vet jo som sagt ikke. :klem:

Sivensvans sa for 15år siden:

Heisann, har ikke sett Randi's Challenge - men, skal sette meg inn i det etterhvert. Ting er ikke så enkelt at man kan heale en hel verden - litt mer komplisert enn som så. Jeg skjønner skepsisen din, har ikke noen problemer med å skjønne den i det hele tatt. Hører fra meg igjen når jeg har sett på Randi's Challenge, må på butikken nå;)

Sivensvans sa for 15år siden:

Jeg fikk desverre ikke opp linken, men søkte meg frem til den og skjønte jo straks at det gikk på det å få "bevis" på bilder. Skjønner den.

Men for meg handler det kun om det som skjer inni meg og, det er ikke så lett å fange opp med et kamera. Indre ro lar seg ikke avbilde;)

EmilyB sa for 15år siden:

Det høres ut som meg :)

Grovsnus sa for 15år siden:

Vi har ei ganske stor yrkesgruppe her i landet som er lønna av staten for å "tro". Det kan ikke være verre å tro på engler og "spøkelser".
Prester lever av å tro-
Vi andre må vite !
Tenk dere en snekker som bygger hus for en prest. Og presten lurer på om det taket holder en skikkelig snøvinter. Hvis snekkerer svarer "Tror det". Blir presten beroliget da ?
Mvh Grovsnus.

Kanutten sa for 15år siden:

Nattesøvnen blir bedre for presten hvis presten tror at taket holder!
Presten får neppe nattesøvn hvis han tror at taket IKKE holder.
Bedre å tro for så å kanskje så ta feil enn å IKKE tro for så å ta feil...

Trulte67 sa for 15år siden:

Nei, jeg tror ikke på engler og jeg er ikke religiøs. Jeg mener at religion er ondskap, overtramp og maktmisbruk, uansett hvilken av dem.

Jeg tror fantasien min og drømmene mine spiller meg mange puss, og at jeg derfor kan se dem som ikke lenger finnes blant oss - når noen en sjelden gang ønsker å hilse på, eller kjenne at jeg hører til et sted jeg aldri har vært før.
Jeg har en voldsom fantasi, og jeg tror ikke den kan begrenses med mindre jeg går inn for det.

streber sa for 15år siden:

For all del, men akkurat det du vil, jeg respekterer det, blir litt trist av en så bastant og dømmende holdning bare, det er alt.:o

Myrull sa for 15år siden:

Folk blir jo filmet i div programmer der de legger ut om ting de egenltig ikke skal kunne vite den 6 sans f.eks ...Lisa Williams ..+++ Men uansett hvor rett informasjonen er så blir det bortforklart med tipping osv.
Det blir aldri bra nok til at folk tror på det, å det er ikke slik at man får informasjon slik som når man leser noe i en avis ellers er noe på TV.
Mye av informasjonen er mentale bilder og følelser man må sette sammen selv, å bare det å vidreformidle noe en annen levende person har sakt 100% riktig akkurat slik den personen har ment/følt er en utfordring.

Jeg hadde aldri turt å bli med på noe slikt som det programmet jeg , jeg kan ta feil jeg også å noen ganger er det ikke sikkert jeg får inn noe.
Å ikke har jeg noe å bevise for andre heller, jeg hjelper andre gratis ...får ikke noe for jobben jeg gjør uten om noen hyggelige takkekort f.eks i posten å en god følelse av å ha hjulpet andre.

Å når det gjelder healing, Snåsamannen har mange tusen mennesker i ryggen som mener han har hjulpet de. Men det er ikke bra nok det heller siden det ikke kan bevises på en vitenskaplig måte.
Å fordi om man kan lindre å noen ganger gjøre andre friske så betyr det ikke at man kan legge hendene på alle å så er det 100% friske.
Før trodde forskere at jorda var rund, men etter vert som vi fikk andre måter å se verden på så fant vi ut at slik var det jo ikke.
Kanskje en gang frem i tiden vil vi også kunne bevise overnaturlige evner også, men å bevise noe som er usynlig er ikke så lett.

Kanutten sa for 15år siden:

Det å IKKE tro på noe er faktisk også en religion... Hvis du er klinkende likegyldig til skoletro etc eller ikke tror på noe overhodet må du kalle deg en ateist..

Veggpryd sa for 15år siden:

Jeg er ikke særlig glad for at noen trer religion over hodet på meg, fordi jeg ikke tror på noe. Og iallefall ikke fortelle meg at jeg MÅ kalle meg noe....:p

Myrull sa for 15år siden:

Det er jo "indianer tro" at alt har en sjel en energi å at alt henger sammen.
Alle menensker døde eller levne har sjeler som igjenn er energi å vi hører til hverandre.
Vi mennesker og dyr hører til jorden , å henne må vi passe på.
Jeg tror på reinkarnasjon jeg da, at når vi dør så vil den energien(sjelen) forlate kroppen å dra "hjem".
Å så vil vi etter vert bli sent til en ny kropp for å lære mere å når vi har lært nokk så får vi kanskje selv være hjelpere eller guider til andre.
Sjamanisme er jo veldig sånn " alle skal være venner å ta vare på hevrandre å jorden tro" så det er langt i fra skummelt.
Det er en fredelig naturtro i forhold til mange andre trosretninger som bare skaper krig og hat i verden å virker å være laget for å kontrollere og skremme andre.

Å jeg har dysleksi så beklager skrivefeil når jeg skriver litt lengre innlegg. :o

Kanutten sa for 15år siden:

Korrigerer: KAN du kalle deg ateist... :p Foreløpig har vi faktisk ikke noen andre kategorier..

Trulte67 sa for 15år siden:

Jeg må faktisk ikke kalle meg noe som helst.

Jeg er jo ikke likegyldig til religion, jeg har en mening om det, slik jeg skrev tidligere. Og jeg er interessert i historie, og der inngår religioner. Å være likegyldig er å ikke bry seg i det hele tatt, da pleier man ikke ha noen mening om temaet.

Jeg tror at mennesker i egenskap av seg selv er ansvarlig for sine handlinger og ikke kan legge noen av dem over på en gudstro.

Kanutten sa for 15år siden:

Biggie Small sa for 15år siden:

1. "Bedre å tro for så å kanskje ta feil" = 50% sjanse for død hvis han sover der.

2. "Ikke tro for så å ta feil" = Bo der selv om man er 50% usikker men overleve fordi det viser seg å være trygt.

Hva var best igjen?

BiSm

Kanutten sa for 15år siden:

Det beste er den følelsen man har i forkant av det som skjer, uansett hva som skjer! Bedre å føle seg trygg for så å bli overkjlrt enn å føle seg utrygg for så å bli overkjørt. Resultatet bli det samme, men følelsene i forkant er jo heeelt forskjellige!

Vil helst være trygg jeg og derfor tror jeg alltid på det positive!!
Er flaska halvtom eller halvfull??? DEn testen brukes faktisk for å vise hvor positiv du er!! Hos meg er alt halvfullt!

Tilla sa for 15år siden:

Det var et artig spørsmål, - og så mange forskjellige svar. Det er fint at en kan respektere at andre har et annet syn enn en selv.
Jeg ble frelst for 11 år siden - så javisst tror jeg på engler - jeg tror også på Gud Faderen, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd. Jeg har vært en rusmisbruker siden jeg var 13 år og fram til for 11 år siden (er nå 52), og har ikke tall på alle de gangene jeg forsøkte å komme ut av misbruket. 3 mnd etter jeg ble frelst, løste Jesus meg fra rusavhengigheten - HALLELUJA :D Har ikke hatt rusproblemer eller trang siden. Jesus har hjulpet meg enormt mye - og enkelte tilfeller har Han sendt SINE engler til hjelp.
Ser på svarene at jeg har noen "søsken" her - FLOTT AT VI ER HER OGSÅ :)

Biggie Small sa for 15år siden:

Beklager men ditt resonnemang stemmer ikke. Det du sier er at

1. det er bedre å gå midt i gaten ubekymret og få en tidlig død på en vei man vet er trafikkert

2. enn å få et langt liv mens man går på en vei som man var 50% usikker på om var stengt for trafikk

Jeg velger 2) for jeg vil helst bekymre meg og vurdere situasjonen når jeg er i 50% mulig fare, det hjelper ofte på overlevelsestatistikken :)

BiSm

Kanutten sa for 15år siden:

Uansett hva du velger så er sjansen for å bli overkjørt 50 % :rolleyes:
Du skal planlegge som om du skal leve evig, men leve som om du skal dø i morgen...

Biggie Small sa for 15år siden:

Beklager da må du kikke igjen på ditt opprinnelige innlegg, der du spesifiserte at den som bekymret seg fikk rett :) (og et langt liv).

BiSm

Biggie Small sa for 15år siden:

For å si det på en annen måte:

Å legge ut på en svømmetur når du ikke vet om du kan svømme må anses som mindre klokt.

BiSm

Biggie Small sa for 15år siden:

Med mindre man synes det er hipp som happ (50/50) om man lever eller ikke da :D

Kanutten sa for 15år siden:

Hvem sier at den som tror bekymrer seg?

Sivensvans sa for 15år siden:

Så fantastisk! Helt utrolig at du ikke har følt trang en gang - hvordan var det dette skjedde, tror du? Veldig glad på dine vegne!

Fedonisten sa for 15år siden:

Dette er en spennende tråd! Jeg har ikke fått lest hele enda - og rekker det ikke nå. Men i kveld tenker jeg at jeg skal lese den fra begynnelse til slutt.

Jeg tror. På så mye. På "noe". Jeg tror på det gode. Jeg tror også at det jeg tror på og kanskje kaller Gud, eller engler, eller hjelpere - kan være akkurat det samme som noen andre tror på, men at de kaller det noe helt annet. For meg er det ikke viktig hva det kalles heller. Hvis dette "noe" gjør meg til et menneske som er ydmykt, nysgjerrig, åpen - og et bedre menneske, ja da kan det kalles eller hete hva som helst for meg.

Jeg tror også at alle kan "se ting", "høre ting", "kjenne noe", og "helbrede andre" - men at det kanskje mest av alt handler om å være åpen for at noe er større og mektigere enn seg selv. Ergo tror jeg kanskje ikke at de største og mest egoistiske navlebeskuerne får så mange sånne opplevelser. De er for opptatt med seg og sitt til å være oppmerksom på de små tingene som omgir dem. Og det er det ikke noe galt i! Jeg mener ikke at noen er dårligere eller mindre verdt eller mer overfladiske av den grunn. (forresten - det med overfladiske tror jeg egentlig at jeg må stryke... :lol: )

I dag skal jeg smile lett og tenke på pappa når skuldrene mine verker. Han fortalte meg da jeg var liten - og dattera mi da hun var liten - at skulderbladene mine var festene til vingene mine. Fordi jeg var en engel før jeg ble født.... :love:

Kanutten sa for 15år siden:

:klem: Og en engel, ja det er du fremdeles!:love:

Carisma sa for 15år siden:

Ah, det forklarer den stive nakken min ja, tunge vinger!! :lol:

Kanutten sa for 15år siden:

:lol:

Photobscura sa for 15år siden:

På hvilken måte mener du ateisme er religion, Kanutten? Religion betyr "ærbødighet for gudene", det høres ikke særlig ateistisk ut. Å si at ateisme, og agnostikk for den saks skyld er livssyn er jeg med på, men religion er det ikke.

Kanutten sa for 15år siden:

Jeg har aldri oppfattet religion forbeholdt noen gud eller guder. Men det å tro/ha tro på noe uansett hva dette "noet" er. Om det er Gud eller steinen bak hagen eller mennesket selv. Det mener nu jeg da.. :p

Photobscura sa for 15år siden:

Hva du mener er jo ikke så interessant når man bruker begreper som faktisk har en direkte betydning, med mindre du bruker det allegorisk, forsåvidt, hvilket jeg ikke har inntrykket av at du gjør. Ordet "gud" er jo fryktelig bevegelig som du selv sier, men jeg må jo bare få slå fast at i fraværet av det/den så finnes ikke religion.
Jeg er en åndelig person, men jeg ville aldri i verden definert meg selv som religiøs.
Ateisme er IKKE religion, uansett hva du måtte mene ;).

Kanutten sa for 15år siden:

Det var bare en venn av meg som er ateist som sa at også han er troende på en måte; han tror at det IKKE finnes noen høyere makter eller vesener.
Og det er HANS religion. Og jeg bare adopterte den tankegangen. :p

Kanskje åndelig er mer korrekt ja. :ja:

Tilla sa for 15år siden:

Jeg hadde vært veldig forkjølet - og på slutten gikk forkjølelsen over til skikkelig tørrhoste om natten, slik at hverken min mann eller jeg fikk sove. Hos legen fikk jeg hostesaft som skulle vise seg å inneholde 98% alkohol ! - dessverre fikk det meg igjen inn i voldsom rustrang og jeg ble veldig fortvilet - jeg var jo nyfrelst og hadde det sååååå bra - og så skulle jeg få denne trangen igjen. Om kvelden ba jeg Jesus gripe inn og hjelpe meg. Neste morgen våknet jeg med en VISSHET om at jeg var løst fra problemet for alltid. Gjett om jeg jublet!!!! Og det har holdt! Fysisk bevis (hvis en kan bruke denne betegnelsen) fikk jeg 1,5 års tid etterpå. Pga. tarmsykdommen Chron har jeg i mange år måtte gå til jevnlig kontrollundersøkelser med slanger inn både ovenfra og nedenfra som har vært veldig smertefullt for meg. Som rusmisbruker måtte jeg tidligere ha nokså høye doser med smertestillende for å kunne ta disse undersøkelsene. Men etterat jeg ble løst fra misbruket har jeg ikke hatt tenning en eneste gang etter disse undersøkelsene.:D
Jeg vil bare legge til at jeg ble helbredet for Chron 3 år etter at jeg ble frelst. Indremedisineren gjorde store øyer da han "tittet inn" i tarmene etter helbredelsen og sa han aldri hadde sett så fine tarmer før. Dessverre er han av dem som ikke tror på helbredelser - men han kunne heller ikke gi meg svar på hvorfor tarmene var blitt perfekte. (Chron er en kronisk tarmbetennelse som en har livet ut men med gode og dårlige perioder, men tarmene vil alltid vise arr og merker etter de dårlige periodene)

EmilyB sa for 15år siden:

En religion i seg selv er aldri ond eller noen av de tingene du skriver. Det er faktisk interessant at det innenfor f.eks Islam ikke finnes kvinnefiendtlige holdninger i utgangspunktet. Derimot passer karakteristikkene du kommer med på enkelte mennesker som hevder de taler på vegne av religionen(e) og som tolker religionen. En religion i seg selv er som sagt ikke ond. Skal man trekke linjer og konkludere så bastant som jeg opplever at du gjør kan man egentlig hevde at J.D Salinger sin bok Catcher in the Rye er en grusom og ondskapsfull bok som burde sensureres og brennes siden den førte til at John Lennon ble drept.

Trulte67 sa for 15år siden:

Selvfølgelig er det menneskene som tror på religionen som er/kan være de onde og maktsyke. En tekst er ingenting om ingen bryr seg om den. Religioner er roten til veldig mye vondt her i verden, og jeg ser ikke på islam som noe verre eller bedre enn andre verdensreligioner.
Når det er sagt, så synes jeg at alle skal få mene det de vil, så lenge de lar meg også mene og tro det jeg vil. Sensur er ingen løsning. Bare fordi jeg mener at noe er negativt, så kan jeg ikke -- og vil jeg absolutt ikke !! -- sensurere det bort.
Jeg ser på bibelen og koranen som historiebøker, og at mye kan forklares på den måten at folk ikke visste hvordan de skulle forklare hendelser, og derfor fant på forklaringer. M.a.o. det jeg skrev litt tidligere -- brukte sin fantasi. (bevisst eller ubevisst).

Biggie Small sa for 15år siden:

Her er et fint eksempler fra de "ikke kvinnefiendlige holdingene" i islam;

Så hvis dette er okidoki så er det altså jeg som er i kontroll av dere kvinner fordi jeg er bedre skapt enn dere og bruker penga mine på dere, og dere har bare å være snille jenter med meg når jeg får lyst og sånt ellers.. hvis dere får "hodepine" så får dere storkjeft av meg og hvis ikke det setter dere på plass så så får dere sove på sofaen til dere tar til vett, og hvis ikke det hjelper engang så får dere smake flathanda mi.

Ingen kvinner her som syntes der var noe feil med var det vel? :engel_ikk

BiSm

plastbox sa for 15år siden:

Folk forvirrer begreper her. "Tro" er en enkeltpersons overbevisning om at det finnes noe som ikke kan testes, observeres nøytralt eller bevises. "Religion" er et menneskelig konstrukt; organisert tro. Det er laget for å gi få mennesker makt over mange og har strengt tatt ingenting med "tro" å gjøre.

Jeg tror overhodet ikke på noen gud, og om jeg så hadde fått møte gud ansikt til ansikt hadde jeg fortsatt nekte å tilbe det allmektige vesenet som har skapt oss (og dermed er ansvarlig) men lar så mye elendinghet skje i verden.

Et par ting jeg synes er interessante..

Dersom du hører stemmer eller føler nærvær og sier det er Gud eller Engler, ja, så er du et friskt, oppegående, produktivt medlem av samfunnet som har sett lyset. Opplever du de samme symptomene og sier det er hva som helst annet blir du innlagt og behandlet for diverse mentale sykdommer.

De aller fleste troende er rimelig bastante i at de har sett Lyset og kan frelse deg, hva da med alle de milliardene av menneskene fra andre religioner og trosrettninger som er nøyaktig like overbevist om at deres religion er den eneste rette? Hva gir deg retten til å være så ufattelig arrogant at du påstår at du er den eneste som vet hva som er riktig, enda religion/gud/engler/osv. per definisjon ikke kan bevises eller motbevises og andre troende er akkurat like overbevist om at de har rett..?

Kanutten sa for 15år siden:

Bare et lite sidesprang... Jeg husker før i de gode gamle dager da ble folk sett på som rare og omtrent evneveike hvis de gikk og snakket sånn ut i løse luften, i allefall hadde de ingen synbare de snakket til. I dag snakker mange sånn ut i løse luften (via trådløstheadset til mobilen) og det er helt oki! Hvis man snur på det så kanskje alle som snakket ut i løse luften før i gamle dager kanskje hadde trådløse kontakter som datidens oppegående IKKE hadde kontakt med?? :p Jeg eier ikke evne til å forklare ordentlig hva jeg mener, men kanskje du skjønner tegninga?? :o

Karla sa for 15år siden:

Jeg tror på hjelpere, skytsengler, ånder og hva det altsammen er. ;)
Forstår godt de som ikke tror også, men nå har jeg opplevd så mye at det ikke kan bortforklares. Men sikkert heller ikke forklares, iallefall ikke vitenskapelig. Det trengs ikke for min del, men summen av alt jeg har erfart og lest er forklaring nok.

[CENTER]"Imagination is more important than knowledge. Knowledge is limited.
Imagination encircles the world."
Albert Einstein
[/CENTER]

Supera sa for 15år siden:

Jeg blir fornærmet når jeg blir kalt en engel, fordi jeg finnes og dessuten synes jeg det er unødvendig å sammenligne meg med noe de mener er dødt. Jeg skjønner jo at folk fleste mener noe positivt med det, men jeg synes de kan bruke andre uttrykk som for eksempel at jeg er en knupp.

Jeg er født og oppvokst midt i bibelbeltet og har nesten bare hyperkristne venner. Det er så ille her at 27 av 30 rakk opp hånda i 10. klasse da religionslæreren spurte hvem som trodde på engler... Jeg, min daværende bestevenninne som har foreldre fra Sri Lanka og en gutt som akkurat hadde flyttet hit var de eneste som ikke rakk opp hånda...

Vennene mine og jeg snakker aldri om religion, fordi det er en privatsak. De har forlengst godtatt at jeg er for fornuftig til å tro på en gud, og jeg har godtatt at de trenger å tro på en gud for å komme seg gjennom livet.

Nå var dette egentlig ikke en tråd om religion, fordi man kan tro på engler uten å tro på en gud, men de hører som regel sammen.

Jeg er veldig enig i det meste plastbox sier. Selvmotsigelser fra ende til annen. Jeg har spurt flere om hvordan menneskeheten ble til. Gud skapte Adam og Eva. Adam og Eva fikk sønner og døtre. Hvordan gikk livet videre? Fikk de barn med hverandre? Var det innavl fra begynnelsen av?

• "Gud gjorde slik at det gikk an." Tilgi meg, men jeg ruller med øynene. Det svaret er så utrolig naivt.
• "Gud skapte en hel by etterpå." Dette svarte min religionslærer på ungdomsskolen...
• "Det er bare en historie. Det er ikke meningen at du skal tolke den bokstavelig." Den mest fornuftige av dem, men da må man jo stille spørsmålstegn med mye annet i boka og kanskje til og med hele boka?

1. mosebok 3,20: "Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever."
   Altså er "Gud skapte en hel by etterpå" utelukket med mindre alle dem var menn.

Kanutten sa for 15år siden:

Så kom syndefloden etterpå og tok ALLE menneskene bortsett fra Noa, fruen og sønnene og svigerdøtrene...