Vet du at disse hadde den autoimune varianten og ikke en forbigående betennelse? Det er ikke sikkert at de selv vet helt vilken versjon av sykdommen de har. Det finnes også mange "bedrevitere" der ute med mange rare teorier. Jeg vet ikke hvilke kilder du har og om de er pålitelige. Akkurat den biten må du nesten vurdere, du som vet hvor du har lest/ hørt dette. ;) Min info kommer fra NTF (Norsk Thyreoideaforbund) og er utarbeidet av NTFs faglige råd. Der sitter flere av de spesialister som er best på dette området i Norge. Poenget mitt er at så lenge kjertelen er "død" (det sies at den er så godt som død hvis du må bruke høye doser med Levaxin) så trenger ikke kroppen tilskudd av jod.
En annen ting man kan ta med i vurderingen er at det dessverre er en god del leger der ute som ikke vet helt hva de driver med. Jeg har selv hatt mye dårlig erfaring både med å bli tatt på allvor og med å bli riktig behandlet.
(Ingenting av dette var ment som noen form for kritikk, altså!! ;) Jeg er bare litt redd for at folk som leser dette tenker at de kan slutte med medisinen sin uten å kontakte legen sin først. Og kan du bli frisk og leve et godt liv, så unner jeg deg det!! :))
Photobscura henviser nok bl a til min erfaring her, og siden det begynner å oppstå spekulasjoner og teorier om "bedrevitere" og uvitende hypotyreosepasienter :p skal jeg skynde meg å svare. Jeg ble diagnostisert med autoimmun hypotyreose (med høy anti-TPO) i 2000, da etter å ha hatt det antagelig en god stund, kanskje mange år etter symptomene å dømme. Etterhvert begynte jeg med Levaxin, senere plusset på med liotyronin. Jeg har også brukt Armour i en periode. Ingenting hjalp meg uansett dose, bortsett fra at da jeg begynte på liotyronin forsvant smerter i beina som jeg hadde hatt i flere år, og når jeg ikke har brukt dette (ikke alle leger er villige til å skrive det ut da de ikke tror det spiller noen rolle), har smertene kommet tilbake. Etterhvert har jeg blitt diagnostisert med ME i tillegg.
Jeg har fått behandling med healing, og etter en periode med behandlinger begynte jeg før jul i 2008 å kjenne at jeg fikk symptomer på høyt stoffskifte, dvs hjertebank, rastløshet osv., veldig ubehagelig. Jeg trappet da ned på medikamentene og spurte legen om jeg kunne kutte ut, noen han mente jeg ikke burde på grunn av fare for ødem på hjertet (noe jeg ikke fant belegg for noe annet sted da jeg lette), men på egen risiko, på bakgrunn av egen kunnskap og erfaring gjorde jeg det likevel. Noen måneder senere tok jeg blodprøver, og de lå i normalområdet - uten medisiner. Samtidig begynte jeg for øvrig å gå jevnt og trutt ned i vekt, omlag et halvt kilo i uka, helt uten spesielle kosthensyn eller andre endrede faktorer.
TSH hadde riktignok økt noe, og det er jo viktig å følge med videre. Jeg har som sagt ME og får fortsatt behandling for dette (nå med homeopati), men føler meg langt friskere på alle måter enn jeg gjorde før jeg sluttet på medisinene.
Jeg skal ikke henge ut noen for å tro på legestanden og forbund og sånt noe, det er veldig forståelig! Men det er faktisk ikke sånn at oppleste og vedtatte sannheter er sannheter til evig tid.
Og det er faktisk ikke sånn at skjoldbruskkjertelen er "død" (hvordan kan i det hele tatt et organ i en levende kropp være dødt?? Da ville det skilt ut kadaverstoffer som forgiftet resten av kroppen), ei heller trenger den være irreversibelt satt ut av spill, selv etter mange år på Levaxin. Jeg skal ikke se bort fra at den kan svinne inn eller bli brutt ned og jeg mener ikke å trekke noen annens sykehistorie i tvil, jeg kan bare stå inne for egen erfaring :)
Men da noen skrev i en annen tråd til meg at "skjoldbruskkjertelen din er død, innse det" ble jeg lei meg og nedpsyket, før jeg ble forbannet på vedkommende. Jeg synes at det å si til noen, spesielt om man er lege! - at deres skjoldbruskkjertel er død er en veldig negativ og destruktiv ting som i verste fall kan bidra til å sette skjoldbruskkjertelen enda mer ut av spill - ord og tanker har STOR påvirkningskraft på helsa! Jeg er glad for at jeg derimot har kunnskap om og tillit til kroppens selvhelbredende evne. Ikke desto mindre fikk jeg en følelse av undring og stor glede da det viste seg at healingen faktisk hadde hjulpet og viste så konkrete og måbare resultater! :)
Jeg har skrevet om min erfaring i en annen tråd, uten å få et eneste svar fra noen av de som uttrykte skepsis tidligere. Andre jeg har nevnt det til har sagt at "da var det vel bare psykisk" (jadda), en lege som ble fortalt dette sa at "da var det bare en forbigående infeksjon (som jeg har hatt i minst ti år ...). Fastlegen min rett og slett unngikk å kommentere det ...
Det har føltes sårende (og litegrann skuffende tross alt, for man vil jo gjerne dele gleden) å bli møtt på denne måten, og nettopp fordi det er sårbart å bli synset om og dratt i tvil har jeg heller ikke gjort noe stort nummer ut av det. Men jeg trøster meg ved å tenke som så: At det viser vel litt om hvor vanskelig det kan være for mange å åpne seg for at det de har trodd på kanskje ikke er hele bildet ;)
Ja, det var Frøy jeg tenkte på, men jeg hadde ikke hele historien med alle detaljer fullstendig klart for meg, så takk for at du kom inn og forklarte :)
Frøy: Din historie er interessant. Det er godt med en solskinnshistorie iblandt!! Dessverre er det ikke slik for de fleste. Missforstå meg ikke, jeg har mine tvil til legestanden jeg også!! Dessverre er det ikke så mye legene vet ennå, siden det er forsket lite på stoffskiftet til nå. Jeg er ikke lege og vet ikke hva som kan være årsakene til at din sykdom utartet seg slik. Jeg har hørt om folk med "rare" prøvesvar før som ikke ble bedre med medisin. Kanskje dette er en egen avart av sykdommen? Jeg har også hørt at leger har begynt å spekulere på en sammenheng mellom ME og lavt stoffskifte, men dette er det ikke forsket nok på ennå. (Jeg må bare beklage, men jeg klarer ikke å tro på healing.. :-p Jeg har hørt mange historier, men det blir for spessielt til at jeg kan tro på det. Jeg er ikke religiøs heller. Ikke ta dette personlig.)
Det er flott at du deler din historie!! Andre kan absolutt ha nytte av den. Det eneste jeg advarer mot er å gi direkte råd til andre personer. Det var derfor jeg kommenterte denne tråden i utgangspunktet. (Slik du har skrevet innlegget er det ingen direkte råd, du bare deler din historie. ;-) ) Det er dessverre slik at det som fungerer for deg ikke nødvendigvis fungerer for alle andre, men det kan være verdt å prøve. Jeg har selv vurdert å dra til homeopat for å se om det kan være noen hjelp i det.
For å kommentere det med "bedrevitere" så finnes de. ;-) Jeg sier ikke at du er det, men jeg har vært borti en del "rare" mennesker som mener mye rart (ikke bare i denne sammenhengen). :-p Derfor stiller jeg alltid spørsmålstegn til om en kilde er pålitelig. Jeg tar ikke alt for god fisk. ;-)
Kjertelen regnes som "død" når den er inaktivert. Det betyr ikke at den er helt død, men at den ikke fungerer. Har man f.eks en forbigående betennelse i kjertelen vil kjertelen slutte å fungere normalt og man begynner med Levaxin-behandlig. Etterhvert blir kanskje kjertelen frisk igjen, men den produserer ikke tyrixin siden blodet er fult av den kjemisk framstilte, og man kan da si at kjertelen er undertrykt. For disse pasientene kan de bli helt (eller delvis) friske om man trapper ned og kanskje avslutter behandling med Levaxin. Så jeg vet at det ikke stemmer i alle tilfeller. Men det er dessverre slik for de aller fleste med den autoimune varianten at kjertelen blir så ødelagt at man ikke kan fungere uten behandlig med Levaxin. Jeg kan f.eks ikke trappe ned på Levaxin. Jeg merker det med en gang, og blir mye dårligere. Så hos meg er nok desverre kjertelen "død".
Min historie er ikke helt etter boka den heller, for jeg har aldri hatt utslag på Anti-TPO. Men jeg misstenker at kjertelen aldri har fungert helt slik den skal, siden jeg har hatt symptomer som barn også. (Denne teorien går selvfølgelig ikke legene med på, for hadde jeg hatt lavt stoffskifte som barn så hadde jeg vært veksthemmet. Jeg mener at det finnes forskjellige grader av sykdom. Det kan være at kjertelen fungerte akkurat så mye at veksten ikke ble særlig hemmet, men at resten av kroppen reagerte og at jeg derfor hadde symptomer. Jeg fikk ikke Levaxin før jeg var 20.)
Her er et sitat hentet fra en artikkel som har stått i Thyra. Det er Sara Hammerstad, spesialist i indremedisin og endokrinologi og medlem av Norsk Thyreoideaforbunds faglige råd som har uttalt seg. Det står litt om jod-mangel her. Dette er nytt og kan ha sammenheng med det noen her har erfart med bruk av kelp: (www.stoffskifte.org/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=734169)
"Subklinisk hypothyreose
Et diskusjonstema blant legene er når man skal sette inn behandling ved subklinisk hypothyreose. Da har man en høy TSH-verdi, mens fritt T3 og T4 er innenfor referanseområdet.
Man anbefaler behandling når TSH går over 10. Det kan også være aktuelt ved lavere TSH-verdier hvis pasienten har klare symptomer på hypothyreose. Man må både se på prøvesvar og symptomer, og det er viktig å gripe inn før stoffskiftet blir for lavt. Med disse pasientene er det også viktig å måle antistoffer. Hvis disse er lave, bør man tenke på jodmangel. Ved høye verdier av anti-TPO, er det lavere terskel for å starte behandling, sier Sara"
Det er bare sunt å være skeptisk, altså! Det er jeg selv. Også når legen min sa at jeg var frisk med et tsh på over to, og t3 på omtrent fjorten (husker ikke tallene i hodet nå). Og det har han jo alt belegg for å si, med who i ryggen, men det stemmer ikke nødvendigvis om man ser det i et større bilde, eller for den saks skyld ser på hvordan andre land definerer grensene for hva som ''kvalifiserer'' til et lavt stoffskifte. Jeg fikk helt andre uttalelser fra en spesialist, da hun så på symptomene først, og verdiene nest.
Empiriske fakta er verdifulle og interessante, men det er nå en gang sånn at de kun beviser noe for den enkelte. Likevel er det noe å ta lærdom av. Jeg er åpen for alternative behandlinger, men ikke mer eller mindre enn jeg er for tradisjonell vestlig medisin, og det ene behøver ikke å utelukke det andre etter min mening.
Jeg og Frøy har diskutert dette en del før, men etter min mening er det en stor forutsetning at dersom man skal kunne ta i mot f.eks healing, og ha nytte av det, så bør man være i hvert fall litt åpen for det. Troen i seg selv kan være vel så healende, mener jeg, som Frøy også sier; Ord og tanker har STOR påvirkningskraft ;).
Jeg tror heller ikke at en tradisjonell behandling med hvilken som helst legeforskrevet medisin har full effekt dersom du er helt innstilt på at det ikke kommer til å funke.
Ja, jeg vet dette med "normalverdiene" her til lands og i f.eks USA. Nå har Aker sykehus gått ut med annbefaling til alle sykehus i landet om å sette ned den øvre normalgrensen til 3,6 og dette hjelper jo litt. Hadde dette vært gjort for 15 år siden, hadde jeg fått levaxin mange år før. Jeg har måttet kjempe og gå gjennom mage leger før jeg omsider havnet utenfor "normalområdet" og fikk prøve Levaxin. Jeg lå med TSH mellom 4 og 5 i mage år. Det jeg fikk beskjed om fra legen var at jeg var på tur til å utvikle lavt stoffskifte. Symptomene jeg hadde kunne ikke komme fra dette så jeg fikk utskrevet lykkepille (3 sorter etter hverandre siden ingen av dem virket. Den siste sorten tok jeg aldri.) Jeg ble også sendt til psykolog som heller ikke trodde på meg. Er glad den tiden er forbi. Jeg var virkelig dårlig. Når jeg ser på bilder av meg selv på den tiden så er det ikke noe problem å se at jeg var syk. Øynene mine er helt uten glans, ansiktet er grått, oppblåst og uttrykksløst og jeg har poser under øynene. Jeg lå på sofaen hele tiden også. Sov ikke så mye, men var slapp og trøtt. Dette er ikke en hyggelig sykdom og noe jeg ikke unner noen å ha. Det verste med hele sykdommen er det å ikke bli tatt på alvor.
Ja, jeg er enig i at man må være positivt innstilt til behandling for at den skal virke. Det nytter ikke å bestemme seg for at det ikke kommer til å gjøre saken bedre. Da kan man "lure" seg selv til å tro at ingenting blir bedre. Men dette gjelder også andre veien. Og her ville jeg ha sakt at hvis du må tro på en behandlig (som f.eks healing) for at den skal virke, så er det ikke selve behandlingen som virker, men dine egne tanker.. :p Placebo. (Jeg er skeptisk og klarer ikke å tro på healing. Det er ikke logisk for meg at det skal virke. Sorry! Jeg er ikke til å rikke på den. :p Men det betyr ikke at jeg tror at folk som sier at det hjelper på dem lyver. Jeg kan bare ikke tro at det er selve healingen som er årsaken til at de opplever bedring. :p)
Nå skal jeg ikke starte en diskusjon om healing :p, men det handler jo i stor grad om energier, både healerens evne til å formidle dem, og din til å ta i mot. Jeg skjønner at du er skeptisk, for det kan virke for godt til å være sant ;).
Jeg hadde en eks med veldig varme hender, som ofte, om han gad (:p) både fjernet hodepine da jeg hadde migrene og menssmerter med håndspåleggelse.
Vi er jo uansett enige om det grunnleggende i det vi diskuterer her også. Og jeg har jo etter mange års undring skjønt mere hva mitt tydeligvis ubegrunnede mørksinn og narkoleptiske tendenser bunner i. Det er veldig godt å ha det på plass! Det er ikke bare jeg som er koko eller lat eller noe sånt.
En selvopplevd la-oss-kutte-ut-medisinene-og-leve-naturlig-erfaring :o
Har hatt Hypothyreose i 25 år. For en del år siden var jeg skikkelig "back to the nature" og levde veldig enkelt og rent.
Kuttet også ut Levaxin i den perioden. Tidsperspektivet husker jeg ikke, men fryktelig mange uker tok det ikke før jeg havnet på sykehuset med følgende verdier:
EFT 4
TSH 152,3
T4 5
T3 0,3
Så, kutte ut medisinene uten legeoppfølging bør man mao være litt forsiktig med... :o
Huff!! Ja, det er akkurat slike ting jeg prøver å unngå med å opplyse om at en ikke bør bare kutte på Levaxin alene. Håper du ikke fikk noen ettervirkninger etter det. Det sies at jo lavere stoffskifte man har hatt (og jo lengre man har gått med det) jo lengre tid tar det før man blir bra igjen, selv med Levaxin. Dette er basert på pasienterfaring. Er ikke noe vitenskap bak denne påstanden, altså. ;-)
Var en svært bisarr opplevelse, jeg var så syk når ambulansen kom at jeg lå å fløyt i det berømte lyset....
På sykehuset ble refleksene mine bla dokumentert (bla filmet) fordi jeg nesten ikke responderte. Jeg var, i allefall den gangen, den pasienten de hadde hatt med lavest verdier som fortsatt var i live. Jeg ble intervjuet av en del studenter bla.
Etter det ble kroppen aldri i nærheten av å fungere normalt igjen, stoffskiftet har vært svært ustabilt og jeg er alt annet en symptomfri.
Har forøvrig merket bedring etter 6-7 mnd på lavkarbo, myyye mer stabile prøver! :D
Huff! Ja, jeg sliter litt med å bli helt bra jeg også siden jeg gikk ubehandlet så lenge. Det er en av grunnene til at jeg nå forsøker lavkarbo for å se om det har noen effekt på meg. Jeg tror jeg har hørt saken din nevt som eksempel på et par forelesninger jeg har vært på. (Ikke noe annet enn verdiene og at det var på hengende håret at det var liv i deg.) Det er skummelt, altså. Jeg merker selv hvor fort jeg blir dårlig bare av å trappe ned dosen litt. Det er et ømfintlig system.
Et spørsmål til dere andre med lavt stoffskifte som går på lavkarbo: Hviken diett går dere på og hvordan fungerer det (tenker da spessielt i forhold til hjernetåke, energinivå, søvnbehov osv. De vanlige symptomene våre.) Jeg har begynt på Atkins nå, og sliter litt i fase 1. Men jeg får ikke i meg nok karbohydrater om dagen, så jeg må justere litt på det. Jeg er energiløs og hissig :p. Konsentrasjonen er ikke helt på topp den heller. Jeg vet ikke om det kanskje er bedre å begynne direkte på fase 2? På Atkins.com kom det opp som forslag i en sånn interaktiv test siden jeg ikke er så veldig overvektig. Har vel ca 10 kg å ta av før BMIen er bra.
Jeg er en del bedre med dette kostholdet, f.eks når det gjelder kroppstemperaturregulering, håravfall og selvfølgelig overvekt, men jeg vet ikke om det kan ha noe å si at jeg i tillegg har andre hormonlidelser og fortsatt noe overvekt som gjør at det ikke vil stablisere seg.
Hjernetåke, muskelstikk og sånn har jeg til dels fortsatt. Jeg fikk bukt med noe av dette med kelp, men så var det den følelsen av at noe vokste i strupen, og jeg slutta med det etter å ha brukt det i noen måneder. Nå er noen av symptomene tilbake, men følelsen i halsen er borte.
Jeg er jo ikke medisinert, og håper i det lengste å slippe. Men nye prøver vil nok si mere om eventuelle løsninger framover, jeg har heller ikke testet aktivt tpo, så det skal jeg sørge for at blir med denne gangen.
Men, jeg vil jo understreke at Frøy også nevner at hun hadde symtpomer på forhøyet stoffskifte, og hadde således en grunn til å teste uten medisiner. Jeg ble også veldig skremt av Charlotts historie! Skumle greier! Men som sagt, det er som det skrives i en den linken du postet tidligere, Siriliss, utrolig mange variasjoner over en og samme lidelse.
Ja, akkurat i Frøys situasjon var det helt riktig å trappe ned. Jeg har ikke nektet på det. Jeg bare ber dere om å være forsiktige. Det er forsjell på å trappe forsiktig og rolig ned, og å slutte helt. Jeg styrer også doseendringer selv, men jeg anbefaler aldri andre om å gjøre det fordi det krever at en vet ganske mye om hvordan det skal gjøres.
Hvis jod hejper på deg kan du jo prøve en mindre dose med jod. Er det ikke ganske høy dose i kelp? Du får vanlige vitamintabeletter som også inneholder jod. Det kan jo være at du trenger litt ekstra, men ikke så mye. ;-) Jeg vet ikke. For meg tror jeg ikke det spiller noen rolle om jeg tar tilskudd eller ikke. ;-) Selen skal vistnok hjelpe stofskiftet også. Det går også ann å forsøke. (Det var der der med ikke å gi råd :-p Du får se på det som tankespill fra min side :-p)
Jeg skal nok ta et opphold, og en litt mindre dose dersom jeg starter opp igjen. Jeg trappet opp i løpet av et par uker til høyeste anbefalte doser. Jeg tåler ikke meieriprodukter heller, så jeg får ikke noe jod der, og dessverre spiser jeg lite sjømat, da jeg var veggis lenge, og innførte sjømat første året mitt på lavkarbo, og rett og slett spiste meg nærmest lei :o. Men jeg tror jeg må ta minst en uke til uten, for høyeste dose var fire tabletter om dagen, og det kan godt hende det holder med en.
Selen får jeg anbefalt dose av i multivitaminen jeg tar.
Jeg tar i mot tips med takk jeg altså. Jeg har jo en kropp som er så motstandsdyktig på så mange områder, at jeg har måttet forske ganske mye for å finne ut ting som bare har fått meg ett lite skritt videre :)
Jeg behandles for lavt stoffskifte, men det eneste som har bedret seg med et lavkarbokosthold er kroppstemperaturen. Jeg fryser ikke like ofte lenger, selv om jeg er langt fra varmblodig.
Ellers er de fleste andre stoffskifteplagene mindre plagsomme jo nærmere jeg er det magiske 1-tallet på TSH-verdiene. Er fortsatt ikke i mål med doseringen ennå, men har det betydelig bedre enn før levaxin-behandling.
Jeg ligger med en TSH på under 1. Det er ikke slik at målet skal være å ligge på 1, det er ikke noe magisk tall. Det som er viktig er å finne ut hva som er DIN optimale dosering. Detter varierer veldig fra person til person. Det er du som kjenner dette best og det er viktig å være aktiv i sin behandling. Legen sitter kanskje med ekspertisen, men du kjenner din kropp best! Det virker som du er aktivt med i behandlingen siden du har oversikt over verdiene dine. Dette er kjempebra!! :) Lykke til videre, og håper du oppnår optimal behandling!! ;)
Dette med å finne sin optimale dose er ganske vanskelig. Jeg er også mye bedre enn da jeg startet på Levaxin. Men siden jeg gikk ubehandlet så lenge, går det utrolig sakte framover. Jeg merker fortsatt sakte bedring selv om jeg har stått på samme dose nå i over ett år.
Jeg håper på mer energi ved å gå på lavkarbo. Jeg har nemlig mistanke om at kroppen min ikke takler karbohydrater så godt. Har hørt at mange med lavt stoffskifte sliter med ustabilt blodsukker (jeg tror det er en svak form for reaktiv hypoglykemi, men er ikke helt sikker). Jeg opplever at jeg må spise ofte hvis jeg f.eks er på skolen og tenker mye. Da går det ikke mer enn maks et par timer før jeg er helt "tom" og må fylle på (før jeg begynte på lavkarbo). Når jeg har gått fjellturer f.eks har jeg ikke kommet fram hvis jeg ikke hadde hatt med sukker på turen (godtepose el. sjokolade) og spist det gjevnlig. Litt skummelt å tenke på, egentlig..
Det er vel gjerne en litt sånn (i hvert fall for meg) høna og egget-problematik med metabolsk syndrom, da jeg i tillegg har insulinresistens og pcos. Hypoglykemi er jo gjerne en del av bildet av en dårlig regulert både diabetes og pre-diabetestilstand, og det å få det jevne blodsukkeret man får med et karbohydratfattig kosthold er helt gull for insulinresistensen i hvert fall, og det er nok der man først merker en den raskeste bedringen. Det hormonelle bildet er stort og infløkt, og det er ikke alltid like lett å vite hva som kom først; hormonubalansen eller overvekten?!
Det er i alle fall som jeg oppfatter det en ganske komplisert konsekvensvirkning der. Og det er uten tvil helt essensielt å få blodsukkeret på stell og kvitte seg med overflødig vekt.
Har ikke lest hele tråden - men har prøvd kelp i to mnd uten å oppleve noen endring. Dette var i starten av lavkarbo-karrieren min :)
Hadde FSH4 (?) på 13 før lavkarbo-start - i vår ble den målt til ca 17 :D (minner meg på at jeg må måle igjen snart) Dessuten har morgen tempen min - (generell temp i løpet av dagen) nå for første gang EVER - vært 37 grader... har ligget på 36 + litt bestandig. Fikk aldri feber ved infeksjoner eller noenting... (og da er man jo ikke syk iflg legestanden - selv om man har en halsbyll som holder på å tette halsen helt...)
Jeg har også prøvd barbasco plus i to mnd og DEN mener jeg BESTEMT at jeg hadde god effekt av! Den burde jeg kanske prøve igjen - men jeg synes at helsa mi er blitt så mye bedre av lavkarbo alene - jevnere energi, mer våken, utrolig mye mindre småsyk enn før!, chrons-symptomene stikker nå innom bare av og til...
Håranalyse jeg tok i vinter indikerer lavt stoffskifte. Manglet det meste av mineraler. Energiløs ja... hm.. Sliter ikke med overvekt derimot - om jeg kutter i de rette tingene som melkeprodukter, ikke fråtser i bær og mørk sjokolade, følger med og ikke inntar for mye protein, ikke for mye kalorier - gjør jeg alt det så går jeg ned så det er ikke noen problemstilling. Jeg legger lett på meg ja - men hvem gjør ikke det om man ikke er strikt og heller ikke trener allverdens..
Henger meg litt opp i hvilepuls også etter å ha lest hele denne tråden. (puh - den var lang :) ). Jeg målte nettopp hvilepuls på 61 og jeg har ikke spesielt bra kondis.. Kan den indikere andre ting enn stoffskifteproblematikk? Noen av dere klokehodinger som vet?
Jeg har IKKE vært og tatt noen blodprøve...
Angående kelp så er det et av de mange tilskuddene jeg er anbefalt å ta - så det gir jo litt ekstra motivasjon til å komme igang å gjøre det regelmessig.. men skjønner at det er noe som ikke bør overdrives.
Uansett hvilken stoffskifteproblematikk du frykter/mistenker så er det noen tiltak som generelt gjør folk bedre
lavkarbo
kutte mel helt
balansere omega3/omega6
unngå kunstige hormoner (inkluderer p-piller/p-whatever) da disse også påvirker resten av hormonsystemet
Og så når man stikker til legen få tatt følgende prøver:
b12 (bør ligge i øverste 4-del av normalen)
folat/folsyre (ditto)
-d-vitamin (mange overlappende symptomer med lavt stoffskifte og lave nivåer bidrar negativt med hensyn til den autoimmune varianten hashimoto's/graves)
jern/ferritin (igjen overlappende symptomer, og i tillegg dårlig sirkulasjon av eksisterende hormoner dersom for lavt. Legen min vil helst se ferritin mellom 50 og 100 og iallfall over 30-35)
Stoffskifteprøvene
TSH (signalstoff)
fT3 (aktivt hormon)
fT4 (lagerhormon)
antiTPO (viser om man har et autoimmunt angrep)
Vil du forsøke med kelp/jod skader det neppe, men jod/kelp bør ALLTID balanseres med selen. Ubalanse mellom selen/jod kan stresse et aktivt autoimmunt angrep. Selen kan du få gjennom å spise 1-2 paranøtter (med mist litt skall) daglig.
Selen kan måles i blod (tror denne er ganske pålitelig), mens jod må måles i døgnurin om man skal ha et noenlunde brukbart bilde.
Ja, og så symptomer på lavt stoffskifte da. De er så "flotte" på det viset at det ikke er noen av dem som er entydige... :
tørr hud/"fiskeskjell"
blødningsforstyrrelser, ofte kraftige blødninger
manglende ytre 1/3 av øyebrynene(langt framskredet)
deighud som ikke lar seg klype uavhengig av underhudsfettet, spesielt på overarmene
treg hærsenerefleks (og andre reflekser)
forstoppelse (men også diarre hos noen)
nervopati
carpaltunellsyndrom
unormal trøtthet, giddaløshet og stort søvnbehov
men blir aldri uthvilt
frossenhet "blir aldri varm", spesielt hender og føtter
depresjon
manglende solsial toleranse - trekker seg bort, "orker ikke"
hos enkelte oppfarenhet/irritabillitet
I langt framskreden: manglende koordinasjon
I langt framskreden: svimmelhet
håravfall
øynene "siger" (føler behov for eye-lift/"tunge" øyelokk)
tung/slapp hud
ofte svake/dårlige negler
lav puls, ofte også lavt eller springende blodtrykk
hos noen hjerterytmeforstyrrelser
dårlig/redusert hørsel og/eller titinus
lav basaltemperatur (måles rektalt, om morgenen)
ufrivillig abort...
muskelsvekkelse
høyt kolesterol
og etter hvert vil man ofte få lave resultater på andre hormonmålinger
Tusen takk for utfyllende svar, SMGJ!!! :blomster::blomster::blomster:
Jeg kjenner meg igjen på altfor masse, og en del "passer ikke". Lista over hva som gjør folk bedre - der er jeg innafor. Tar både fiskeolje, nattlys, kokosolje..Mel har jeg spist veldig lite av i flere år. Lavkarbo har jeg også spist i all hovedsak over flere år også. Kunstige hormoner sluttet jeg med for ca ti år siden. Synes også det hjelper på energien å redusere melkeprodukter til å bare innta det et par ganger i uka.
Selen er en del av kosttilskuddsarsenalet mitt, så der stoler jeg på at doseringen på det er rett i forhold til både kelp og annet.
Mange av symptomene som er listet opp er de samme som for amalgamforgiftning dog..:rolleyes:.
Jupp. Som sagt, det finnes ingen definitivt bekreftende/avkreftene symptomer. (Selv om øyebrynsproblemet regnes for tilnærmet sikkert av det fåtallet leger som holder seg til kliniske symptomer og ikke blodprøver.) Og hashimoto's kan komme av sånt også.... bare for å være sikker. ;)
Men det er greit å be om en test som inkluderer antistoffene. Har man høye antistoffer så er man sterkt i faresonen for autoimmun stoffskiftesykdom (og vil, for de fleste om man ikke skulle være en av dem som "vinner i lotto") gjerne medføre for lavt stoffskifte før eller siden.
Hmmm, nå blir jeg sjeptisk. Jeg har to ganger hatt førhøyede verdier av ana (antistoffer), tre år i mellom, og jeg skal ta nye anatester om to år igjen. Hvor ofte og lenge skal man teste det da?
Dessverre et kjent problem, men i Arendal finnes det en fantistisk lege(som jeg ikke har førstehånds kjennskap til), og en til i Oslo. Oslolegen behandler i allfall hele mennesker og ikke bare blodprøver. PM meg om du er interessert i navn.
Test det jenvlig (annenhvert år elns om du ikke kjenner symptomer) og be om å få vurdert disse på nytt "utenfor skjema" dersom du opplever at du får flere og flere av symptomene på lista. tvitvi
(Og IKKE tull med å spise gluten innimellom. Gluten er en av de få tingene som man med rimelig sikkerhet har sammenheng med disse antistoffene for mange .. )
Ja, glemte å si at i Norge så er det praksis å ikke behandle ved positive antistoffer (eller symptomer om man ikke har en særdeles åpen lege), men å vente til blodprøvene viser tydelig at man er ute og sykle. For en del pasienter betyr det at man føler seg elendig i lang tid før man blir "syk nok".
Du, jeg kan jo si ja til omtrent hele lista. Bare et par tre punkter som jeg ikke er helt innafor. Men jeg har som sagt testet negativt to ganger på stoffskifteprøvene.
Husk da bare at antistoffer ikke er den eneste veien til et labert stoffskifte.
Blodprøvene vil bare avdekke kjertelsvikt, ikke hypofysesvikt og heller ikke perifere problemer. (At det finnes hormoner i sirkulasjon, men at de av en eller annen grunn ikke blir tatt opp i cellene.) Dette er det få allmennleger som kjenner noe til. Trenger du å vite mer om dette så er sonjas stoffskifteforum et sted å begynne.
Forøvrig så tenker jeg at hvis legene til Kanutten ikke finner hypofysen hennes, så burde de enten kjøpe en bedre røntgenmaskin, eller finne noe annet å gjøre.............. :p
At en hypofuse er på bærtur uten at legene starter og lete er bare helt utrolig, Kanutten:eek:
Hypah; som stoffskiftesyk bør en unngå soya som du nevner, hirse og alle de goitrogene grønnsakene, da disse kan føre til enda lavere stoffskifte.
Som om det ikke er galt nok fra før av.
Til dere som kjenner dere igjen i symptomene på lavt stoffskifte men har "normale prøver";
lav d-vitamin
lav ferritin
og lav B12 gir svært mange av de samme symptomene som lavt stoffskifte gjør. Kanskje en ide og få sjekket?
Når det gjelder "normale prøver" (jeg hater det uttrykket fordi det forutsetter vi alle er like, og det er vi ikke), FT4 skal etter mitt labratoriums referanseområde være mellom 11 og 22. Jeg må over 25 for og føle at jeg fungerer, og har det aller best når jeg vipper opp mot 27.
Når et menneske kommer inn til legen og lister opp stoffskiftesymptomer, så tar legen prøver og anser det som en selvfølge at "normalverdien" på pasienten følger det labratoriumet mener, men kanskje var det normalt for den personen og ligge fem over slik jeg gjør. Om FT4 da faller til 14 så er man jo innenfor "normalområdet", og er heeeelt frisk i følge legen, men i realiteten ligger man latfor lavt siden akkurat den kroppen krever mer FT4 for og fungere.
Og ... når man går på levaxin er det helt normalt å måtte ha (fritt) t4 opp mot toppen eller over "normalområdet" for at kroppen skal konvertere nok til (fritt)t3. Siden legene ofte driter i å måle t3 for pasienter på t4-substitusjon er det mange som ikke vet dette.
Bruker man erfa, som meg, som inneholder både t3 og t4 så er det derimot vanlig å ha t3 relativt høyt og t4 helt nederst, eller like under normalområdet.... Selv ligger jeg vanligvis på topp i normalen på t3 og på bunnen i t4... Det vil si at jeg har nok flybensin (t3) å gå på, men råvareoljelagret (t4) er lite. Jeg er altså avhengig av å huske medisinen hver dag for å ha det bra. En som behandles med t4 fyller bare råoljelagrene og stoler på at raffineriet virker. Om man da glemmer medisinen en dag er det en bra mengde i blodet okke som...
Er man ubehandlet kan t3 og t4 være annerledes fordelt ikke bare fra person til person, men også fra dag til dag, måned til måned....
De "leter" ikke etter hypofysen fordi at alle hormontester er innenfor normalen (bortsett fra ana da). Det vil si at hypofysen er operativ uavhengig hvor den befinner seg. :rolleyes:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
