Løvetann sa for 16år siden:

Jeg leser her og i ketolyseboken at det anbefales å veie seg på en spesiell ukedag, ikke oftere.

Ved tidligere slankekurer har jeg pleid å veie meg hver morgen for å "holde disiplinen". Nå vil jeg revurdere praksisen, men jeg vil gjerne vite mer om tankene bak. Noen som kan opplyse meg?:confused:

Gerd sa for 16år siden:

Litt fordi at ved å veie seg hver dag og vekta ikke rikker seg eller går saaaakte ned, kan være demotiverende.
Og man kan bli hekta på vekta. Det vet jeg av erfaring fra tidligere slankekurer at vekta kan styre humør osv :ja:
[i][/i]
For på en ketose diett, så er det fettet som forsvinner etterhvert og det er kroppen som bestemmer hvor mye den klarer å kvitte seg med :ja:
[i][/i]
I tillegg til å veie seg er det veldig lurt å måle cm. For selv om vekta stopper opp kan cm forsvinne :ja:

Lindabtn sa for 16år siden:

Jeg må helst veie meg hver dag, men da kan man oppleve nedturer (og oppturer). Veier man 80 på mandag, 80.5 på onsdag og 79.8 på fredag, får man lissom en skikkeli nedtur på onsdag som, for meg, er med på å senke motivasjonen. Men veier du deg hver dag, sørg for at det KUN er EN dag som teller

Men jeg er som deg, veier meg hver dag for å se om jeg spiser riktig, og så er det veldig motiverdende for hver dag jeg går ned 100 gram

:)

Lindabtn sa for 16år siden:

Gerd kom meg visst i forkjøpet der ja :p

Løvetann sa for 16år siden:

Tusen takk til dere begge for superkjappe svar med opplysning.

Har mest lyst til å veie meg hver dag, da. For å få den umiddelbare tilbakemeldingen. Men det er kanskje klokt å ta det ukentlig, kunne få et mer langsiktig perspektiv på dette prosjektet.

Hm. Jeg får tenke litt. Igjen takk.

smilefjes sa for 16år siden:

Jeg veier hver dag, og har gjort det i flere år nå - helt siden jeg la om til lavkarbomat.

Grunnen er ikke for å se etter vekttap - men for å se etter økning.

Jeg synes nemlig det er alle tiders når jeg legger på meg. Det vil si, jeg liker det jo ikke, men jeg har oppdaget at humør og alt er utrolig bra når kroppen virkelig får stappe fett på seg. Da er jeg evig optimist og ser ingen problemer. Ikke synes jeg at jeg legger på meg stort heller - helt til buksene en dag ikke bare har "krympet i vask" men faktisk virkelig ikke passer mer. Og da kan det ha kommet på ti kilo....

Så dermed - veie hver dag. Den første lille dømrade halvkiloen som prøver seg skal sporenstreks av igjen og ikke få utvikle familie og hierarki og jeg vet ikke hva på kroppen min :)

Anne sa for 16år siden:

Jeg og veier meg hver dag, nettopp for å kunne ta de snikkende grammende før de setter seg....Dog er det samme tid, samme dag, samme sted som teller. En gang i uka, mandag morgen, hjemme...(egen vekt)
Og en annen ting, jeg oppdager fort hva jeg ikke kan spise før det vises på vekta, ved å veie meg hver dag. Av erfaring blir man klok :D, men gjør jeg noe med det.... Jooo... feks så spiser jeg ikke spekeskinke på søndag:D for da samler jeg to kilo vann til mandag og veiedag. Dumt, for da får jeg ikke reel vekt før neste uke.

Iset sa for 16år siden:

Jeg skjønner ikke at dere vil veie dere hver dag, dere er vel klar over at 100 grams (eller mer) vektøkning på en dag IKKE trenger å ha med mat å gjøre? Mensen, væske, salt, dobesøk og annet er jo ting som påvirker vekten. Jeg synes altfor mange er besatt av den vekten og lar seg styre av den når det ikke er vits. Dere går jo ikke MER ned av å veie dere hver dag men dere får "bedre" resultater av å veie dere sjeldnere.

Da jeg gikk ned i vekt veide jeg meg kun 1 gang i uken. Jeg gledet meg til veiedag og var spent. Siden jeg veide meg såpass "sjelden" hadde jeg ALLTID gode resultater på vekten, hver eneste gang. Dermed slapp jeg å bli deppa fordi jeg hadde gått opp 100 gram, for det hadde jeg jo aldri. Synes det er litt trist når man blir så opphengt i tallene på vekten at man feks. ikke kan spise spekeskinke dagen før veiing. Sånn har jeg aldri hatt det. Heldigvis.

smilefjes sa for 16år siden:

Som sagt - det er for å oppdage fett på vei inn...
Og etter flere år har jeg et rimelig godt kurvegrunnlag for å vite hvordan jeg reagerer på spekemat, mens og sånt :-)

Også vet jeg også at hvis jeg tar en ukes karbofest på ferie så kommer det gjerne en hel gjeng med kiloer som er omtrent like å kaste ut som innbitte kirkeasylanter, så en gang i uka blir for sjelden så lenge jeg trives så godt med vektøkning.:)

Anne sa for 16år siden:

Jeg tar alle forbehold når jeg veier meg...men grei rettesnor i tillegg til at jeg vet hva jeg har spist.:cool:

Ikke at jeg anbefaler noen å veie seg hver dag. For enkelte vil det være en unødvendig belastning, men det er faktisk enkelte av oss som ikke har noe problemer med det heller. Så vi får vel lov til å gjøre det vi da...:)

Iset sa for 16år siden:

Nei for all del, om man ikke lar vekten styre seg så er det jo greit. Men jeg vil si den gjør det om man blir demotivert av å ha gått opp 100 gram fra den ene dagen til den andre. Med en gang det går utover humøret, bør man tenke seg litt om.
Selvsagt skal alle få gjøre som de vi, for min del må folk veie seg hvert 10. minutt hele døgnet om de vil, jeg bare skjønner ikke tankegangen. :p

Marita sa for 16år siden:

Litt enig med Iset her, jeg - skjønner heller ikke tankegangen med å veie seg hver dag :p Hvis man forstår kostholdet man holder på med og ikke skeier ut så er det da ingen grunn til å hoppe på vekta hver dag? Det handler jo litt om å stole på at det du holder på med fungerer - og hvis du tar stikkprøver en gang i uka så er jo det nok? :o Dette handler jo om et langsiktig vekttap, ikke noe fra dag til dag eller noe turboopplegg..?

Grunnen til at det står i Ketolyseboken det om å veie seg, antar jeg har med flere ting å gjøre.. f.eks at man skal se de større linjene i hva et lavkarbokosthold innebærer (ikke bare fokusere på vekt, men også helse, energinivå osv), skape en fortrolighet til kostholdet via å slutte å være obsessed med vekta og veiingen pluss å gi kroppen tid til å vise resultatene mellom hver veiing.. noe som gjør det mer motiverende de gangene man går på vekta! :D

Lykke til :)

tulla sa for 16år siden:

Hei Anne!
Jeg gjorde det samme som deg, veide meg hver dag da jeg gikk ned 60 kilo (Med unntak av ferier så klart). Det var sånn jeg også lærte meg å forstå hvordan kroppen reagerte på ulik type/mengde mat. For meg var det veldig motiverende, for andre sikkert motsatt. Vi får gjøre det vi selv trives best med. Jeg følte meg heller ikke hekta på vekta......:)

Iset sa for 16år siden:

Men hvordan vet dere at det er MATEN som gjør utslaget på vekten? Den svinger jo naturlig fra dag til dag hos oss alle sammen?

Areola sa for 16år siden:

Jeg veier meg hver dag, og trives med det. Det viktige er at jeg bare har en offisiell dag hvor jeg skriver ned vekta, og bytter på ticker. Jeg tror det er det lureste. Ta denne uka som var, for eksempel. Jeg har gått opp et halvt kilo siden forrige torsdag. Jeg vet at jeg er på vei nedover igjen, fordi jeg har veid meg hele uka. Jeg drakk nemlig på lørdag, og kom ut av ketose. Vekta var litt opp mandag, enda litt mandag, og på tirsdag var den 98,8! På onsdag var den nede i 98, og i dag 97,6. Derfor VET jeg at det ekstra halvkiloet bare var vann, og det er på vei ned igjen.
Hadde jeg bare veid meg i dag ville jeg blitt superdeppa, og ikke engang tenkt at det var drikkinga sin skyld.. Og pga det skal jeg ikke drikke så mye i morgen og på lørdag som jeg opprinnelig hadde tenkt.

Thorwald sa for 16år siden:

Hei på dere alle sammen.

Jeg skal i denne meldingen forsøke å redegjøre for mitt syn på denne saken. Jeg er nemlig av den oppfattning at jeg profitterer på å veie meg hver dag. Det betyr ikke at jeg ser på det som den eneste rette løsningen for alle her på forumet, vi er som kjent alle forskjellige. Det som fungerer for meg fungerer ikke automatisk for andre osv. Min redegjørelse kommer som et svar på de innleggene tidligere i denne tråden hvor det har blitt gitt utrykk for at man ikke forstår hvorfor noen veier seg hver dag. Det er dette jeg ønsker å nærmere belyse. Hovedårsaken til at jeg velger å veie meg hver dag er fordi jeg ønsker å holde fokus på det jeg driver med. Rent intellektuelt vet vi at endringer i vekt kan være forårsaket av flere forskjellige faktorer. Jeg knytter dermed ikke de helt store følelsene til mine observasjoner av min vekt, dette fordi det kortsiktige ikke danner noe godt bilde av hva jeg på lang sikt holder på med. De verdiene jeg får av min analoge badevekt putter jeg inn i et regneark, slik at jeg får historiske verdier å forholde meg til. På bakgrunn av disse kan jeg se utvikling av trendlinjer etc. noe som for meg er svært nyttig. Nettopp fordi jeg gjør det på denne måten fremskaffer jeg kunnskap og forståelse knyttet til mitt matinntak og mine evt. manglende dobesøk. Så hovedargumentet mitt for å veie meg daglig er at det gir kunnskap, fokus og på sikt også gode resultater. Dette at man skal la være å veie seg fordi man kan bli skuffet er for meg et nok så blodfattig følelsesargument som faktisk er like gjeldende uansett hvor sjelden man veier seg. Omlegging av kosthold og vektreduksjon er på mange måter vitenskap i den forstand at man skal gi seg selv ny viten. Da bør man sånn sett også benytte de metodene som det er størst sannsynlighet for at man lykkes med. Kostomlegging og vektreduksjon er ikke bingo eller lotterivirksomhet, det er hard jobbing og fokus på det man driver med. Badevekten min er i denne sammenheng et viktig instrument som også i fortsettelsen skal benyttes daglig.

Vennlig hilsen meg. :)

Iset sa for 16år siden:

Jeg leser det du skriver, Thorwald, men jeg skjønner allikevel ikke helt argumentasjonen. For, som jeg spurte om oppfor her, hvordan VET man at det er maten som gjør utslag på vekt-svigningene når vekten svinger naturlig fra dag til dag? Dette med at vekten svinger pga. mensen (hos kvinner, selvsagt), væske, salt osv, er jo også vitenskap. Jeg klarer bare ikke helt å sette sammenheng mellom det å jobbe hardt for å slanke seg og det å måtte veie seg hver dag for å klare det, for man går vel ikke MER ned i vekt ved å veie seg hver dag enn feks. en gang i uken?
Jeg har gått ned 66 kg, og de 66 kiloene hadde jeg jo gått ned enten jeg hadde veid meg hver dag eller hver uke, forskjellen er bare at jeg aldri ble opphengt i vekta og lot den styre matinntak eller dagshumør.

tulla sa for 16år siden:

Tusen takk for at du satte ord på det for meg også:)

Løvetann sa for 16år siden:

Det har vært veldig interessant å lese de ulike argumentene, og takk til dere som har satt ord på dette. Vi er jo ulike, og diskusjonen avspeiler vel det. For et fantastisk forum dette er!

Mitt valg blir i alle fall å veie meg hver dag, for slik jeg er skrudd sammen vil det hjelpe meg å holde fokus, motivasjon og kontroll. Men det er nok mest praktisk samtidig å bruke en fast "tellende" ukedag, og justere kurver og ticker etter den.

Thorwald sa for 16år siden:

Det kan man ikke automatisk vite.

Alle som veier seg hver eneste dag vil oppleve at vekten svinger av ulike årsaker. Når man har holdt på med dette over tid vil de aller fleste mennesker kjenne igjen mønster mht. vektsvigningene. Dette medfører at man kjenner igjen mønster, slik som for eksempel at jeg går opp i vekt dersom jeg spiser 400 gram salt spekemat. Det er dette som gjør at vi får kunnskap om hvordan vi som individer er sammenskrudd, noe som igjen medfører at vi ikke trenger å miste motet pga. vektøkningen. For etter et godt måltid med spekemat, så går vekten uansett nedover igjen når vannet som saltet har bundet opp forlater kroppen, og bonusen er kanskje at man går ytterligere ned i vekt fordi man valgte spekemat fremfor potetgull (ja, jeg setter det litt på spissen her). Erfaringen medfører at man kan heise vektendringer opp i et intellektuelt perspektiv, og søke ny kunnskap og forståelse omkring de endringene som man ikke selv forstår. Hovedhensikten er å opparbeide seg kunnskap over tid, samt å holde fokus på det man driver med. Det er også min mening at denne kunnskapen om hvordan min kropp fungerer på de forskjellige matvarene gir meg økte muligheter og et rikere tilbud i forhold til den maten som inntas.

Jo sjeldnere man veier seg, jo mindre vet man om hva som påvirker vekten.

Jo, jeg vil hevde at daglig monitorering av egen vektutvikling gir høyere sannsynlighet for økt eller kanskje heller kontrollert vektreduksjon (det er jo ikke alle som vil gå ned hurtig i vekt). Den daglige stepøvelsen opp på badevekta gjør at folk holder fokus og at de gjør bitte små hyggelige endringer i sin egen tilværelse for å mestre videre kontrollert vektreduksjon. Da er plutselig ikke vektreduksjon noen hard jobb lenger. Da er det målrettet livsutfoldelse med noen begrensninger, som veies opp av alle de hyggelige fordelene.

Så klart kan man oppnå det samme med å veie seg hver uke, men jeg vil påstå at man får et bedre datagrunnlag til å behandle (analysere), egen vektutvikling ved daglig omgang med badevekt. Det er denne kunnskapen sammen med fokusen, som best tryller frem de gode resultatene. Det er imidlertid ikke ren magi, som sagt kun målrettet lystbetont livsutfoldelse.

Du har gjort en kjempejobb, og har all grunn til å være stolt av det, men husk at det er mange på dette forumet som ikke har lykkes like godt som det du har gjort. Disse menneskene fortjener å få de beste rådene som planeten kan oppdrive i forhold til at de skal komme i en modus hvor de opplever økt kunnskap, motivasjon, mestring og bedre resultater. Det er her jeg eventuelt kan utfordre mine meningsmotstandere. Hva er den beste løsningen for de som sliter, og hvorfor mener du at dette er den beste løsningen? Jeg lytter veldig gjerne til nye argumenter, så lærer jeg forhåpentligvis litt av de. Anyone?

Vennlig hilsen meg! :)

Nike sa for 16år siden:

Jeg tror svaret på hvor ofte man bør veie seg er relativt enkelt: Ofte nok til at man får noe konstruktivt ut av det å veie seg, sjelden nok til at det ikke blir manisk eller sykelig. Hovedproblemet med det å veie seg ofte er som andre har poengtert, at det kan virke demotiverende. Dersom man er av typen som får ødelagt dagen om morgenvekten viste 100 gram opp, er veiing hver dag kanskje ikke stien å gå, eventuelt har man et godt stykke mentalt arbeid å gjøre. Klarer man å bruke dagsveiing til et konstruktivt redskap slik f.eks. Thorwald gjør, har det derimot mye for seg å veie seg daglig. Vi er forskjellige her som på andre områder - enkelte kan ikke ha en vekt i hus overhodet for å unngå å bli slave av tallene, andre har stor nytte av å se sine svingninger fra dag til dag.

smilefjes sa for 16år siden:

Nike - man vet ikke at det er maten som gjør det ene eller det andre hver gang - og det er ikke det eneste som er av interesse heller.

Jeg synes det er like interessant å se hva slags mat som ser ut til å samle eller drive vekk vann, hvordan trening gjør at kroppen blir litt tyngre etter en hard økt og andre variasjoner. I løpet av en lenge periode føler jeg at vekten er med på å gi meg noen håndfaste målinger på hvordan kroppen min fungerer i forskjellige situasjoner.

Jeg føler at det er en fin måte å rett og slett bli kjent med kroppen på - jeg lærer å se hvordan jeg føler meg i sammenheng med utvikling på vekten. Også fikk jeg etterhvert et så godt datagrunnlag at jeg kan se om jeg sannsynligvis driver å legger på meg eller om jeg er der jeg skal - ut fra at jeg nå etter mange år vet hvordan vann kommer og går med mens, muskler som har vært i bruk, forskjellige matvarer osv.

Også er det da viktig å knipe kiloene når de er på vei på igjen, siden jeg i de fasene av livet stort sett føler meg super og ikke tror at jeg legger på meg...:o Og med et så godt datagrunnlag som jeg etterhvert har så vet jeg stort sett hva som er spor av syndene mine og hva som er innenfor mine naturlige variasjoner.

Jeg er rett og slett slik som person - jeg liker målinger og tall og statistikk og føler at det er en ålreit tilnærming i forhold til kroppen min også :)

Nå er jo dette en vane jeg har hatt i flere år nå, og ikke bare nå mens jeg er i diettopplegget mitt da.

Iset sa for 16år siden:

Vi har nok bare litt forskjellig syn på det, hehe. Merk at jeg ikke DØMMER noen for det å veie seg hver dag, jeg bare skjønner ikke tanken. For min del må folk veie seg så mye de vil altså.
Dette med å studere kroppen osv skjønner jeg mer når det er snakk om disse Tanita-vektene som måler fett, muskler, vann osv. IKKE når det gjelder vanlige badevekter, for den viser kun ETT tall, og det tallet skal liksom inkludere væske, muskler, fett, mat, avføring, urin, blod og ja, alt i hele kroppen. Dermed skjønner jeg ikke hvordan noen kan studere hvordan kroppen reagerer på ditt og datt utifra et tall på en badevekt, for man ser jo ikke HVA det er som gjør utslaget.

Men som sagt, er det slike spesialvekter så blir det nok noe annet. Da er det jo straks litt mer interessant å se resultater. Jeg har litt lyst på en sånn så jeg kan følge med på muskelveksten min.

Når det er sagt så stusser jeg litt på dette med å veie seg hver dag for å få kontroll på matinntak osv. Er dette kun en slankekur for dere? Dette bør jo være en livsstil, og om det er det bør man ikke trenge å veie seg hver dag for å ha kontroll. Jeg ser argumentene deres, men klarer ikke å forstå dem (evt. er jeg bare uenig). JEG synes det høres sykelig ut når man MÅ veie seg hver dag for å ha kontroll ...Sorry mac.

Elanessë sa for 16år siden:

Jeg må bare si meg helt enig med Iset. Å veie seg hver dag høres helt grusomt ut :eek: Bli fullstendig opphengt ja...
For oss som har mål langt fram i tid så er det jo tiden fram til da, i det lange løp som er viktig. Å se tall hver dag, ja kanskje flere ganger for dag er det jo rett og slett ikke noe vits i.
Jeg veier meg èn gang i uken (resten av uken finnes ikke vekta for meg) men jeg syns egentlig det er litt ofte. Det beste hadde nok vært annenhver eller hver tredje uke - men jeg holder meg til hver uke nå ettersom jeg er såpass ny og må sjekke om jeg er på rett vei iallefall.

Jeg orker ikke noe naziregime med kroppen min og ikke kan gjøre/spise det eller det, for skal jo veie meg mandag, tirsdag, onsdag osv ;)
Det er tross alt livet man lever, og for meg så er ikke det viktigste i livet å gå på vekta og se tall.
Det går ann å gjøre andre ting i livet og iløpet av uken ja, likeså spise riktig, men kun veie seg max èn gang i uka. Det var nå min mening :p

Lava sa for 16år siden:

Jeg veide meg en gang i uken, og hadde noen snikveiinger innimellom,
men det var mer spennende å bare veie en gang i uken! :)
Man kunne føle at det gikk nedover, og man viste man hadde spist rett,
og jeg gledet meg til å veie meg, det hadde jeg ikke kunnet hvis jeg skulle gått på vekta hver dag,

men nå har jeg ikke vært opphengt i vekt før heller, nå tråkker jeg bare opp på den av og til,
for å sjekke at jeg ikke går opp igjen, nå når jeg ikke følger
"noen kur for å gå ned", men er på litt blandings..

Men klart, for de som vil må de jo bare veie hver dag, man følger det man selv vil, og hva som passer for hver enkelt.

Nike sa for 16år siden:

Men det har jeg da heller ikke sagt!;):)

smilefjes sa for 16år siden:

Haha - nei det har du jo virkelig ikke...

Jeg svarte på dette spørsmålet her:

Men hvordan vet dere at det er MATEN som gjør utslaget på vekten?

Men det var jo iset som stilte det og ikke du ;)

Iset sa for 16år siden:

Men om det ikke er maten som er av eneste interesse, hva er det da? Vekten viser jo bare et samlet tall, ikke HVA som er ditt og datt. Hvordan kan man lære noe vesentlig da?

smilefjes sa for 16år siden:

Med nok data å analysere på, sammenstilt med treningsdagbøker, bevissthet på hva man har spist og observasjoner over lang tid har dette altså gitt meg en fin måte å vurdere kroppen min og evt behov for justeringer på. At det ikke er sånn for alle andre er greit, men for meg oppleves dette som et nyttig verktøy.

Det ville vært enda bedre om jeg hadde en tanitavekt, så det vurderer jeg å kjøpe meg.

Det er jo ikke verre enn at hvis jeg ligger høyt i vekt - og buksene er slappe i livet og jeg vet at jeg har trent som et villdyr - så vet jeg at jeg ikke trenger å justere på noe.

Hvis vekten går opp en kilo og buksene er trange når jeg skal ha mensen trenger jeg ikke å gjøre noe, det er normalt.

Hvis vekten går opp en kilo og buksen er en smule trang uken etter mensen trenger jeg gjøre noe, da er det erfaringsmessig vektøkning på gang.

Men den første lille kiloen ser jeg ikke så mange andre steder enn på nettopp vekten. :-)

Areola sa for 16år siden:

For meg er det først og fremst for å holde fokuset oppe. Jeg somler ofte bort i hverdagen, og det merket jeg ekstra godt den måneden jeg ikke registrerte noe vekt. Jeg ble slappere med maten, for jeg hadde liksom ikke noe mål, jeg trengte jo ikke å registrere vekten lengre.. Jeg gikk ned kjempelite. Jeg har prøvd å holde meg unna vekta en hel uke også, men merker interessen for å være kjempeflink med mat dabbar av alledere dagen ett at jeg har veid meg. Men jeg skjønner ikke de som veier seg flere gangen om dagen - etter at man har spist er man jo dømt til å ha gått opp i vekt uansett.

Elanessë sa for 16år siden:

Iset sa for 16år siden:

Mine tanker også. Om man blir så "besatt" av å veie seg at LIVSSTILEN mister fokus, at man da ikke gidder å leve sunt bare fordi man ikke veier seg, er ikke det er faresignal? Det hadde det i hvertfall vært for meg.
Og man får jo de samme resultatene enten man veier seg 1 gang i uken eller hver dag, så registreringer og vekttap blir det jo uansett. UTEN "besettelsen" vekten gir, men heller forventninger og glede over et litt bedre ukentlig resultat.

smilefjes sa for 16år siden:

Neineinei.... Nå må dere roe ned. Det at jeg veier meg hver dag er ikke noen besettelse, men som jeg nå har beskrevet - et nyttig verktøy for meg.

Jeg gidder selvsagt å leve sunt hele tiden, men etter å ha gått på riktig mat nå i ganske mange år har jeg også erfaring med at fokuset i livet varierer litt iblant. Det er ikke alltid jeg er like nøye på å tenke på hver eneste bit jeg putter i munnen.

Jeg har da funnet ut et enkelt og greit verktøy som fungerer utmerket for meg å bruke for å sørge for at ting går som de skal. -Vekten min, sett i sammenheng med mange andre parametre.

At andre ikke kan skjønne at dette er en god måte for meg er helt greit, men man må da likevel kunne ha respekt for at det for meg er en nyttig måte å gjøre det på???

Jeg synes ikke det er noe problem med de som aldri veier seg heller - men selv gjør jeg det altså på denne måten.

Akkurat som vi sikkert har helt forskjellige måter å organisere klesvasken på, eller kjøkkenskapene - så er dette noe jeg organiserer på denne måten fordi det passer meg best.

Og jeg er ikke besatt av vekten, jeg tar den ikke med på ferie, jeg griner ikke hvis den går opp tre hundre gram heller, jeg følger kort og godt bare med på utviklingen på den. Og jeg liker da tettere målepunkter på min kurve enn mange andre gjør.

Iset sa for 16år siden:

For all del, jeg har respekt for at andre gjør ting på litt andre måter enn jeg, jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig, fordi jeg virkelig ikke klarer å forstå poenget. Jeg prøver, men jeg klarer det ikke. :p
Dette med å ikke leve sunt om man ikke veier seg var myntet på det Areola skrev.

smilefjes sa for 16år siden:

ok :smil:

Jeg er sånn på alt mulig jeg - fører logg, er teknisk anlagt, så jeg digger ting som kan dokumenteres :)

Thorwald sa for 16år siden:

Hei.

Jeg har nå lest igjennom innleggene siden mitt forrige innlegg. Selv om mange er kritisk til daglig veiing, så er det relativt tynt med argumenter som søker å belyse hvorfor ukentlig veiing er bedre enn daglig veiing. Utsagn som at daglig veiing er som å forholde seg til et naziregime og andre former for å sykeliggjøre daglig veiing er jo prisverdige mer enn de er konstruktive. Dette at man må kontrollere matinntaket basert på dagens vektavlesning (Iset) er jo stikk i strid med hva som er intensjonen i å veie seg daglig. Det handler om å forstå mønster og kroppens reaksjoner, samt å ha fokus for å øke kunnskapen noe som igjen medfører at man får flere muligheter i matfatet men på en sikrere måte. Kort fortalt at man appellerer til fornuften. Dersom noen blir fryktelig lei seg fordi de har gått opp 100 gram i løpet av 24 timer, så blir de altså lei seg fordi de ikke har tilstrekkelige kunnskaper. Løsningen i et slikt tilfelle er jo ikke, etter min mening, å gjøre som strutsen å stikke hodet ned i sanden. Tvert i mot, søk mot kunnskapen og øk forståelsen, og problemet er løst nesten helt av seg selv. For de menneskene som blir veldig lei seg om de går opp 100 gram, de vil bli enda mer lei seg dersom de går opp 700 gram i løpet av en uke. Så i utgangspunktet er jeg nok så tvilende til om dette argumentet holder vann i forhold til å øke sannsynligheten for å oppleve positiv mestring (ikke nazi) i forhold til en vektreduksjon. Flere av dere som svarer i denne tråden er jo erfarne og har den nødvendige kunnskapen og forståelse for hvordan ting henger sammen, så for dere som flyter på rutinen blir daglig veiing mindre viktig. Jeg har imidlertid etterlyst argumenter for de som er litt ferskere i faget, og dermed også litt mer sårbare. Men så langt er det bare, slik jeg leser det, to argumenter som taler for at det er fordelaktig å veie seg ukentlig. Dersom noen føler seg uteglemt, så kom gjerne med argumentene en gang til. Her er de i alle fall:

• At det kan virke demotiverende å veie seg daglig.
• At det er mer spennende å veie seg ukentlig

Dette med at veiing kan være demotiverende har jeg allerede svart på. At det er mer spennende å veie seg ukentlig kan jeg langt på vei være enig i, og for en nybegynner vil det også være kontraproduktivt i forhold til å opparbeide seg den nødvendige kunnskapen for å sikre en enklest og sikrest mulig vektreduksjon. Hovedårsaken til at jeg kan si som jeg gjør er fordi jeg prioriterer å øke sannsynligheten for å mestre vektreduksjonen, fremfor spenningsfølelsen. En følelse som for øvrig kan oppnås "billigere" på andre måter i livet.

Vennlig hilsen "men badevekta mi får du aldri" ;)

Thorwald sa for 16år siden:

Kan du fortelle meg nøyaktig hva det er du ikke forstår, så skal jeg forklare det på en slik måte at du forstår det... ;-p

Løvetann sa for 16år siden:

Hei Iset, du har jo en imponerende bragd bak deg ift vektreduksjon, så jeg lytter med stor interesse til dine erfaringer!

Men jeg synes det er litt rart at du ikke "skjønner poenget", som du skriver. For Thorwald, Smilefjes m.fl. har da forklart både grundig og nyansert om sine personlige positive erfaringer med hyppigere veiefrekvens? Har du virkelig lest nøye det de skriver, med et åpent sinn?

Folk har tydeligvis ulike behov og ulike erfaringer på dette området, og disse ulikhetene må gjensidig respekteres. Da er det en fordel hvis en kan unngå karakteristikker som "besettelse" og "sykelig" i debatten, spesielt hvis det bare er fordi man ikke skjønner. Vi som er overvektige får rikelig med negative karakteristikker i samfunnet ellers, så her inne på forumet kan vi vel slippe?

Iset sa for 16år siden:

Det er jo nettopp derfor mange veier seg hver dag, for å se om de spiste feil dagen før osv. Og det er jo mange som unngår å spise feks. salt mat dagen før veiing, kun fordi saltet påvirker TALLET på vekten, noe som forresten er fullstendig midlertidig.

Eeeh ... Så du mener at de som går opp 100 gram på et døgn ikke har tilstrekkelige kunnskaper? Det er jo hundre ting som påvirker vekten annet enn mat, og om man da IKKE veier seg hver dag slipper man jo å forholde seg til disse tingene. Og det å prøve å fokusere på annet enn vekten har jo ingenting med å stikke hodet i sanden å gjøre? Det har med å innse at dette er en livsstil, og ikke fokusere på TALL. Jeg synes det høres litt absurd ut det du skriver, men skjønner at det funker for deg. Bra det.

Iset sa for 16år siden:

Jeg har lest ja, og jeg skjønner det fremdeles ikke, evt. så er jeg bare uenig i det han skriver. Jeg synes det høres absurd ut, men det er bare meg. Jeg har jo gjentatte ganger sagt at folk får veie seg hver dag for min del, men jeg kommer aldri til å forstå poenget med det. Jeg synes uansett det er sunnere å veie seg sjeldnere, for jeg synes ikke det er bra å bli opphengt i tall på den måten. Det har ingenting med å sette karakteristikker på folk å gjøre, men det ER jo en besettelse om man tenker så mye på vekta at man må kontrollere matinntak osv hver eneste dag.

smilefjes sa for 16år siden:

jeg synes det er freidig å hevde at du er feks sunnere enn meg. Hva i all verden er det som gir deg rett til å bruke slike karakteristikker/bedømmelser bare fordi jeg gjør ting på en annen måte enn deg? Du har tatt av 66 kilo, og er operert. Det gjør at ditt slankeopplegg er helt annerledes enn mitt - du kunne jo ikke spise like mye lenger etter operasjonen. Men det kan faktisk jeg. Derfor er det - til tross for at jeg har endret min livsstil og alt det der - riktig for meg å følge nøyere med enn det tydeligvis er for deg.

Vi har helt forskjellig utgangspunkt, og mitt utgangspunkt er altså at min mage ikke er operert, til tross for at jeg skulle ned like mange kilo som deg. Og med et så stort prosjekt uten den hjelpen du har hatt tilgang på underveis med mindre magesekk osv så trenger jeg altså for min del et annet opplegg enn deg. Jeg har valgt å klare dette uten å operere meg - det er da altså et annet opplegg enn ditt, og jeg skal avstå fra å si noe om hva som kanskje er sunnest av de to valgene.

Å påstå at du er sunnere enn meg, blir jeg for å være helt ærlig nokså såret av og ikke så lite provosert heller.

Iset sa for 16år siden:

Ja, det var akkurat det jeg mente, at jeg var sunnere enn deg fordi jeg aldri har veid meg hver dag. :snill: Synes du blir veldig fort provosert her. Jeg sier bare at jeg faktisk synes det høres negativt ut å veie seg hver eneste dag, samme hva grunnen er. Om det funker for noen så javel, gjør det. Men jeg skjønner ikke hvorfor man MÅ være så opphengt i tall, det er bare MIN mening. Jeg er glad for at du har funnet noe som fungerer for deg altså. :)

Når det gjelder operasjonen, så er det selvsagt "sunnere" å klare det på egenhånd enn å bli operert (selv om en slik operasjon faktisk ikke er så usunn heller, man kvitter seg feks. med diabetes 2 i løpet av 1-2 døgn etterpå, og kreftrisikoen senkes med 60 % osv), men det er vel liten tvil om hva som er sunnest av å IKKE operere seg og å fortsatt være sykelig overvektig. Ikke alle KLARER det på egenhånd, det er faktisk bare rundt 5 % av de med BMI < 40 som klarer å gå ned og holde vekten etterpå, og selv om 5 % faktisk er ganske mange, er jeg IKKE en av de, desverre. Så for meg ble operasjon eneste redning. Men om noen tror dette er et enkelt valg tror de om igjen. Vektnedgangen kommer ikke dalende av seg selv, vi må jobbe vi også, dessuten har vi full mulighet til å gå opp i vekt igjen om vi ikke passer oss.

Thorwald sa for 16år siden:

Jeg kan gjerne si det igjen, men så kortsiktig som å justere kostholdet på 24 timers basis er det neppe mange som veier seg daglig som gjør, og det vil heller ikke være formålstjenlig. En av de første mønsterne man kjenner igjen ved oppstart av daglig veiing er at økt saltinntak gir økt vekt i en kortere periode. :)

Men før man kan bruke dette som et nyttig instrument så trenger man historiske data. Jeg har med grafer og trendlinjer og full pakke, det er ekstremt motiverende for meg i alle fall. Og det er ikke slik at jeg ikke kan spise matpakka fordi jeg veide 100 gram fra eller til en dag. Jeg har en analog badevekt som ikke er spes. nøyaktig. Og i øyeblikket er jo jeg i Karibien og veier meg ombord på båt. Du kan tro det er mange faktorer som spiller inn på min vekt ja. Dønningene er tidvis den største faktoren. Men dette vet jeg jo, og det er kilo over tid som er det jeg ser etter, og så matcher jeg det litt opp i mot inntaket av spekeskinke. Serranoskinke er for øvrig godt... ;-p

Ikke helt. Jeg sa bare at de som blir fryktelig lei seg fordi de har gått opp i vekt 100 gram over en 24 timers periode, ikke har tilstrekkelig med kunnskap. For hvorfor skulle noen mennesker på denne planeten virkelig bli lei seg for det, når vi vet at det er såpass mange faktorer som spiller inn mht. et vektmål som tilsvarer noe slikt som et glass vann? Dette er jo helt ubetydelig å ikke noe å bry seg om. Det regner jeg med at du er enig I Iset?

Greit. Jeg skal forsøke å forklare dette ytterligere. Når man er trailersjåfør så har man jo på sett og vis en livsstil knyttet til dette med å kjøre trailer. Personlig vil jeg si at selv om trailersjåføren har en livsstil som tilsier at han sitter på landeveien store deler av uken, så har han like vel store fordeler av å titte ofte på sine instrumenter. Det være seg speedometeret, turtelleren, eller evt. målet for hvor mye olje som er på motoren. Dette er nyttige verktøy som gode sjåfører bruker, for å sikre at de kommer trygt og presist frem med lasten sin - uten motorhavari. Så denne koblingen mellom at det er en livsstil, og at man har lært seg å mestre noe (kanskje til tross for lite bruk av instrumenter) er i min verden ikke et godt nok argument for at man skal la være å bruke de virkemidlene som er hensiktsmessige. Kanskje det er viktigere for yngre sjåfører å sjekke alle instrumentene hyppig, til de lærer korrekt hyppighet, men å si at en erfaren trailersjåfør kun trenger å sjekke speedometeret en gang ukentlig, er vel alle enige om at blir litt sjelden?

Hensikten er jo ikke å fokusere på tall, instrumenter, om veien svinger til høyre eller venstre. Hensikten er å sørge for (nå repeterer jeg meg selv til det kjedsommelige her men) at man øker sannsynligheten for å lykkes med det man driver med. Kort sagt skaper en positiv mestringsfølelse knyttet til alt fra trailerkjøring til badeland.

Med vennlig hilsen "en som lurer på hvor bade gakk-gakken ble av" ;)

Iset sa for 16år siden:

Ah dette med veiing og kunnskaper misforstod jeg visst, da skjønner jeg. :D
Jeg er ikke helt enig med deg i dette med hverdagsveiing (og jeg synes sammenligningen med traileren var artig men holder ikke helt mål da det å sjekke bilens ve og vel er noe helt annet enn å se et eneste tall på ei vekt, noe som jo ikke sier så mye), men du og dere andre skal få lov til å fortsette med det altså. :p

Håper i hvertfall alle finner veien til god helse og varig vekttap, både de som veier seg hver dag og de som ikke gjør det, og at ikke folk er sure og sinte på lille Iset fordi hun blander seg litt inn. :lol:

Marita sa for 16år siden:

Repetere megselv litt jeg... Tror forskjellene her kan ligge litt i hvilken lavkarbometode folk benytter for å gå ned i vekt, jeg?

Dersom man følger et opplegg, la oss si Atkins/Ketolyse ETTER BOKA, er det ikke nødvendig å veie seg hver dag. Det er jo fordi disse oppleggene VIRKER, og stikkprøvene med veiing en gang i uka er kun for å holde motivasjonen oppe pluss å ha et mål på hvor godt dette fungerer for den enkelte kropp :) De som sprekker eller skeier ut, spiser for mye osv, kan like greit kontrollere inntaket ved å veie maten, enn å veie segselv etter hvert måltid (selv om det egentlig er grundig spesifisert fra før i disse filosofiene) ;) Fokuset på disse kurene er ikke bare slanking, men også en livsstilsendring (der man lærer seg å spise riktig mat, riktige mengder osv), og derfor er slike kontrollredskaper som kroppsvekt fra dag til dag irrelevante :p

For de som lager eget opplegg / ikke klarer følge kurer til punkt og prikke / følger kurer med større frihet, kan sikkert det å veie seg hver dag ha mer for seg. Dette er fordi at her får man ikke like stor veiledning og begrunnelse for hva og hvordan man skal spise, hvor mye osv. I en sånn situasjon kan kanskje det å veie seg hver dag være en hjelp/pekepinn på hvordan kroppen reagerer?

Selv synes jeg nok fortsatt at det er ganske sykt å veie seg hver dag. Dette handler ikke bare om slanking, det handler om en livsstilsendring! Når man VET man spiser riktig mat i riktige mengder, finnes det ingen grunner til å veie seg hver dag lenger :)

Nike sa for 16år siden:

Ønsker å knytte en liten kommentar til dette, ettersom det ikke er riktig. Man kan ha all kunnskap i verden, men følelser er nå en gang ikke av det mest rasjonelle. Har man et vanskelig eller forstyrret forhold til vekt i utgangspunktet, kan et daglig fokus på tallene på vekten, uansett hvor flott et redskap de kan være, virke destruktivt. Fornuft og følelser går ikke alltid hånd i hånd. Det trenger overhodet ikke å være sykelig å veie seg hver dag, men at det i noen tilfeller er det, er ikke til å tvile på. Det skyldes ikke manglende kunnskap, men et følsomt forhold til tema.

Thorwald sa for 16år siden:

Hei igjen Iset.

Det er fint og flott at du ikke er helt enig med meg (det betyr jo bare at du er litt enig men ikke helt, eller?), jeg savner imidlertid en litt sakelig tilbakemelding. Det er ikke godt nok å si at du ikke liker trailer-analogien min, når du ikke samtidig peker på HVA du ikke likte med den? Eller mener du det at den ene verdien som en badevekt gir, ikke sier stort? For om du isolert sett mener det, så er jeg langt på vei enig. Det er først når man setter sammen disse verdiene over tid, og ser det opp i mot de andre tingene som påvirker vår vekt i hverdagen, at vi kan finne svar og kunnskap på alle spørsmålene som genereres inne i vårt hode når vi holder fokus ved daglig veiing.

Tanken var å vise til eksempelet med trailersjåføren som også må bruke sitt primærinstrument (hodet) for å ferdes trygt i trafikken, til det er det viktigere å fokusere på instrumentene, fremfor det faktum at han har en livsstil som trailersjåfør, med masse rutine, så han trenger ikke lære noe som helst mer nå. Det var før det... ;-p

Vennlig hilsen mæææ! ;)

Thorwald sa for 16år siden:

Du er inne på noe her.

Det er aldri nødvendig å veie seg, men det kan uansett i mange tilfeller være formålstjenelig. Så hvorfor skulle det ikke være det også i forhold til atkins/ketolyse? Har du noen andre eksempler på at resultatene forbedres proposjonalt med manglende fokus? Jeg synes det høres sært ut.

Virker?
Hvor høy virkningsgrad har de forskjellige varianten, og hvor har du evt. fått de tallene fra? nysgjerrig

Eller lukter vi synsing her. I så tilfelle så kan jeg fortelle at jeg kjenner mange mennesker som har vært opp som en løve og ned som en fell på disse tingene. Hovedårsaken til fallet har vært manglende kunnskap. Det er uansett mange som har klart seg bra gjennom starten, ikke minst takket være dette forumet her. Så det er veldig flott.

Veie seg selv etter hvert måltid, hvor har du det fra? Jeg håper ikke noen her på dette forumet har oppfattet at det er det jeg taler for?

Hehe... Artig du. ;)

Du argumenterer nesten som om mennesket ikke hadde en hjerne og kan tenke selv. Mener du at man skal lese en bok, og blindt følge det som står der uten å stille noen som helst spørsmål hverken med utforming eller innhold? Mener du virkelig at man som menneske profitterer på å legge igjen den kritiske sansen i nattbordskuffen og la den bli der? Helt greit at lavkarbo er en permanent kostholdsomlegging og at de forskjellige tilbyderne av løsninger der promoterer dette bla. for å fremme salget og øke suksessprosenten. Jeg er imidlertid nok så kritisk til at dette skal være en hvilepute alla, jeg slipper å legge om kostholdet mitt, for det har boka mi allerede gjort for meg. Jeg trenger ikke lære noe jeg, for jeg kan jo bare lese fra gang til gang, og i bibelen står det bla. bla. bla.

Nei jeg argumenterer for at man tillegner seg kunnskap om sin egen kropp, og at man holder fokus på det man driver med. Dette for å øke mestringsgraden, de gode følelsene og det gode i livet generellt.

Selvfølgelig KAN man gjøre det ved ukentlige veiinger også, men mitt råd til nye er fremeles daglig veiing. Men jeg lytter gjerne til gode argumenter for hvorfor jeg bør bytte standpunkt. Men som dere sikkert allerede har forstått, så holder det ikke med at det er mer spennende, at man kan bli lei seg av vektøkning eller at man ikke trenger å veie seg fordi det står i boka. Dette er argumenter, men jeg synes ikke disse er særlig hardslående. Mer som en litt dvask puselanke som dasker meg klissent på kinnet. Huff, nå begynner jeg å tenke kanin igjen vettu. Det er nok alle de turene på badevekta som gjør meg litt ekstra tullerusk i dag... ;-p

[quote=Marita;486761]
For de som lager eget opplegg / ikke klarer følge kurer til punkt og prikke / følger kurer med større frihet, kan sikkert det å veie seg hver dag ha mer for seg. Dette er fordi at her får man ikke like stor veiledning og begrunnelse for hva og hvordan man skal spise, hvor mye osv. I en sånn situasjon kan kanskje det å veie seg hver dag være en hjelp/pekepinn på hvordan kroppen reagerer?

Enig. men selv med god begrunnelse for hva og hvordan man bør spise så er alle forskjellige, og jeg tror folk reagerer veldig forskjellige på kostholdet som presanteres i feks. ketolyse også. Dermed ser jeg det som en fordel med daglig veiing også her, men folk må gjerne gjøre som de vil. Det eneste jeg ønsker er å kunne gi det beste rådet til nybegynnere som vil legge om kostholdet til en varig livsstilendring. Så langt synes jeg det er å anbefale daglig veiing, og dersom man ikke klarer å gå på vekta uten å bli lei seg og deppa, så skal man etter min mening kontakte en psykolog for å få endret et merkverdig tankemønster som er hemmende i livsutfoldelsen. Så fremt det ikke var en reel grunn til å bli lei seg da, men det vet man jo ikke før man har endel kunnskap knyttet til dette.

Kan du fortelle meg hva som er sykt med det? Er det å pusse tennene hver kveld også sykt i dine øyne? ;)

Vel, for noen finnes slike grunner, men langt fra for alle. Det du beskriver her er jo en erfaren ringrev som har hoppet rundt i manesjen i mange år. Ikke en nybegynner med overvekt som ønsker å få et best mulig råd. Det er jo litt forskjell på det da... :)

Med vennlig hilsen gEm! ;)

Thorwald sa for 16år siden:

Dette er jeg rett og slett ikke enig i. Mitt postulat er som følger: Det er umulig for et menneske å bli lei seg for ting som mennesket ikke selv føler er grunnlag for å bli lei seg.

Dette er nok så innlysende for de fleste skulle jeg tro.

Ellers er det vel slik at man blir lei seg av ting som man mener på en eller annen måte har en negativ konsekvens for en. Og jeg blir overassket dersom noen kommer til meg å forteller, med faglig tyngde altså, at noen mennesker kan bli lei seg over å se vekten øke før og etter et glass vann. Forutsatt at de er i stand til å forstå at vannet kun er en kort tid i kroppen, før det renner ut i den store telefonen, på sin ferd mot havet.

Jeg er heller ikke enig i at det er slik som du hevder, nemlig at fokusen på badevektens tall kan være destruktiv. Jeg er derimot enig i at den kan være med som en ingrediens i en destruktiv prosess, men det er vedkommendes anstrengte forhold til egen vekt og kanskje psyken, som er problemet. Ikke det faktum at man har et instrument som er egnet til å lese av kroppsvekten, og at den daglig benyttes som en redskap for å fremskaffe kunnkap om hvordan ens egen kropp reagerer på ulike ting, for så å samle dette i historiske data for videre analyse. Dette er jo to forskjellige ting, og det er ikke slik at det ene fører til det andre. Det skulle jeg i så tilfelle gjerne likt å få nærmere referanser til.

Vel, jeg er til slutt enig i at noen mennsker styres mer av følelser enn av fornuft. Spørsmålet jeg stiller er om vi her på lavkarbo.no skal gi råd til de som er nye, basert på at vi skal sykeliggjøre dem og på en måte forskåne dem mot dem selv? Jeg synes ikke det. Jeg synes vi skal gi råd basert på at vi tror det er funksjonsfriske mennesker vi snakker med, og så får de den beste rådgivningen vi kan gi ut i fra det. Det er nesten en forutsetning at man klarer å være rasjonell i en fase hvor man endrer kostholdet, hvis ikke så vil man jo hele tiden bli styrt av følelsene og gjøre ting man senere angrer på. Disse menneskene vil ha store problemer uansett hvor mange ganger de veier seg eller ei. Det er nå faktisk også fristende å si at disse irrasjonelle menneskene burde hvertfall veie seg så ofte som mulig, slik at sykeligheten blir trigget så fort som mulig. Så får man dem fortest mulig til en psykolog, som kan bistå dersom de selv ønsker å restaurere seg selv, til en stand bedre enn ny. Det høres imidlertid litt brutalt ut å gjøre det på denne måten, men jeg er ikke så sikker på at det finnes så mange andre og mindre smertefulle veier for denne gruppen mennesker. hører tunge steg over lavkarbogulvet og dukker akkurat tidsnok til å se kjevla knuse i veggen bak meg ;)

Nike, takk for at du bragte oss inn på den følsomme biten knyttet til dette tema! :)

Elanessë sa for 16år siden:

Nike sa for 16år siden:

Morsrollen har gjort meg så myk atte...;)

Nike sa for 16år siden:

Oops, ble litt rar sitering/svar dette - mine kommentarer er uthevet, om noen skulle lure..

Thorwald sa for 16år siden:

Badevekten skal brukes en gang daglig til innsamling av data for å sikre effektiv, målrettet og virkelighetsorientert redusering/økning av vekten. Dette forebygger fordumming, vektøkning og passifisering av folk over hele kloden. Samtidig som det bidrar til økt fokus på viktige satsingsområder. Dette skal ikke være hemmende eller til hinder for andre tiltak som også kan bidra til å sikre bedre gjennomføringsevne, mestring og den gode stemningen som er viktig (men ikke påkrevet) i enhver omstillingsfase i livet.

Jeg trodde det var dette som var allmenkunnskap jeg? ;-p

Eksemplet med tannbørsten var egentlig mest ment som en illustrasjon på at det går an å ha daglige rutiner knyttet til forvaltning av egen kropp/helse uten at det av den grunn må sykeliggjøres. Det skulle faktisk ikke forundre meg om noen har argumentert, tidligere i historien, for å pusse tennene kun ukentlig. Fordi noen ble besatt og hadde tvangsforestillinger knyttet til tannpussen sin, og pusset i filler både jeksler og hjørnestol. ;)

Heldigvis er disse menneskene ikke i flertall, og følgelig kan vi konsentrere oss om det som er fornuftig, nemlig å pusse tenne en eller to ganger daglig.

:)

Marita sa for 16år siden:

Skriver mine kommentarer i fet tekst for jeg kan ikke sånn der dele-opp-det-man-sier-i-masse-små-biter-opplegg :p

Jadajada det ble langt, men det får du bare tåle! Hehe..:p

Nike sa for 16år siden:

Jeg skjønner hvor du vil hen med tannpuss-analogien din, men jeg synes ikke den er helt treffende: Det er jo ikke slik at alle mennesker har et helsemessig behov for å veie seg, verken hver uke eller hver dag. Derimot er det slik at alle mennesker har et helsemessig behov for å pusse tennene, minst 1 gang pr dag. Det er sikkert de som mener det har sin gode hensikt å også måle kroppetemperaturen hver dag, eller hvilepulsen hver morgen. Og slike målinger kan helt sikkert være gode redskap for en del mennesker. Men langt de fleste har dette behovet.

For å vende tilbake til tema - å veie seg er et nyttig og godt redskap i mange sammenhenger, og for mange mennesker. Men mennesker er ikke like, ikke minst har vi foreskjellige måter å tenke på og ulike vis å forholde oss til ting på. Forholdet til kroppsvekten er i så måte intet unntak. At veldig mange kan bruke vekten som et konstruktivt redskap, betyr ikke at alle kan det. Men de har gjerne andre, konstruktive og virksomme metoder som fungerer for dem.

Jeg vil også minne om at særlig unge mennesker - og det er en del av dem her inne - gjerne ikke har et like instrumentelt forhold til badevekten som de som har levd noen år lenger (uten at jeg med dette på noen som helst måte ønsker å generalisere). Jeg vil derfor fortsette å hevde at man bør veie seg så ofte man føler det er komfortabelt og man rent faktisk får noe konstruktivt ut av det. Om dette er hver dag, annenhver dag eller en dag i måneden for den saks skyld, får hver enkelt finne ut av. Som det ble påpekt tidligere i tråden - selv om man følger et "fiks ferdig opplegg" betyr ikke det at kritisk og selvstendig tenkning og tilpasning er forbudt.:)

tulla sa for 16år siden:

Det er sikkert ikke ment sånn som jeg oppfattet dette innlegget, men skal vi ikke heller motivere hverandre, prøve å være saklige? Ikke mistenkeliggjøre de som kanskje gjør ting litt annerledes enn en selv. Jeg er snart 50 år, jeg har gått ned rundt 60 kilo uten hverken legetilsyn, eller annen form for hjelp utenfra. Jeg klarte det ved å lære kroppen godt å kjenne, og gjennom å lese mye av det Fedon har skrevet. For meg fungerte det best å veie meg hver dag, jeg lærte mest av det. Det handlet på ingen måte om å ikke "gidde" å leve sunt, ei heller ikke om min livsstil verken nå eller senere.
Jeg klarte å holde vekten et helt år etter jeg var "ferdigslanket", da veide jeg meg IKKE hver dag. Ikke hadde jeg noen problemer med å la være heller, kan ikke huske at jeg tenkte noe videre over det engang.
At alvorlig sykdom førte til at jeg har gått opp igjen 10 kilo jeg nå skal ta av igjen, det har heller ingenting å gjøre med å ikke "gidde".
Jeg brukte skritteller og pulsklokke, det var også nyttige verktøy for meg. De motiverte meg til mye verdifull trening.
Nei, la oss fortsette å være stolt av det vi mestrer, og kanskje aller mest av at vi alle prøver så godt vi kan, om det ikke alltid blir som vi ønsker.
Jeg er fullt klar over at for noen ville det å veie seg hver dag kanskje føre frem til noe som ikke er ønskelig, derfor sier jeg heller ingenting om riktig eller galt i dette. Jeg snakker for meg selv, jeg er voksen, jeg vil bli respektert for det jeg har fått til. I alle fall inne på et forum hvor de aller fleste er av samme grunn.
Lykke til dere alle!:)

Santa Sofia sa for 16år siden:

Jeg er enig med både Nike og Tulla. Vi mennesker er forskjellige og bør respektere at det er ulike måter å få frem de samme resultatene. Jeg innrømmer glatt at jeg veier meg hver dag, selv om jeg ikke går like vitenskapelig til verks som Thorwald, så gir det meg mye informasjon om meg selv.

For meg har bevisstgjøring vært like viktig som matoppskriftene og jeg VET at jeg har en stygg tendens til å "fortrenge" at kiloene sniker seg på, så for meg vil nok hyppige veiinger være viktig i fortsettelsen også.

Iset sa for 16år siden:

For det første; gratulerer med fantastisk vekttap, det står det all respekt av, du har vært utrooolig flink!
For det andre; jeg synes ikke jeg har vært usaklig, jeg pleier ikke å være det (kan godt tråkker over grensen av og til i ildens hete) og synes ikke jeg har vært det noe særlig her heller. At jeg kanskje har meninger som går på tvers av mange i denne tråden er jo noe helt annet enn å være usaklig.
For det tredje så snakket med, med å nevne det å ikke "gidde å leve sunt", henvisning til det Areola skrev om at hun brukte vekten som en motivator til å leve sunt, at de gangene hun ikke veide seg daglig skled kostholdet ut. DET er for meg, et faresignal som kanskje ikke akkurat blir bedre av å fortsette med å veie seg daglig.

Jeg sier også lykke til alle sammen. Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne, jeg synes vi kan diskutere både saftig og mildt, så lenge det er saklig. Alle har forskjellige meninger og det er lov å være uenige. :)

Thorwald sa for 16år siden:

Hvordan foreslår du at dette løses da? Hva mener du er en bedre løsning enn fokus, motivasjon og gjennomføringsevne?

Iset sa for 16år siden:

Man kan ikke ha fokus, motivasjon og gjennomføringsevne uten å veie seg hver dag? :confused:

Thorwald sa for 16år siden:

Jeg hevder kun at enkelte metoder øker oddsen for suksess mer enn andre, og at du begynner med å se svart hvitt på dette er litt pussig. virkeligheten er jo et sted mellom "ingen" og "alle".

Det er for øvrig korrekt i den forstand at jeg selv foretrekker å veie meg hver morgen, hverken mer eller mindre. Å veie seg i løpet av dagen gir jo større usikkerhet mht. ulikt inntak av mat etc. Det er på en måte usikkert nok som det er, så morgenen fungerer best for meg. Gjerne etter å ha vært på do først. Det å veie seg umiddelbart etter å ha inntatt et måltid vil jo ikke gjøre meg i stand til å se noe som helst mønster mht. mitt matinntak, så jeg ser ingen verdi i det. Det er ikke sånne kortsiktige ting jeg tenker på. Jeg har et litt lengere perspektiv på ting.

Gjør vi det? Dette vil jeg gjerne høre mer om. Er dette en kunnskap vi blir født med, er den gitt oss i gave fra oven, eller hvordan henger dette spennende og overnaturlige fenomenet i hop? Jeg lytter øre! ;)

Greit nok at man ikke "trenger" badevekten i det hele tatt. Poenget mitt er at daglig veiing øker oddsen for en suksessrik gjennomføring. Hverken mer eller mindre. At folk får dette til uten badevekt er ikke noe argument mot at det evt. finnes mer effektive løsninger for å nå målet.

Nei, jeg er ikke enig i at dette skaper mer stress. Jeg vil også faktisk gå så langt som å påstå at det reduserer stressnivået hos de fleste mennesker. Før jeg går nærmere inn på dette må vi først avklare noen begreper, slik at dere forstår hva jeg legger i dette.

Du påstår at sannsynligheten for stress øker ved daglig veiing. Videre påstår du at det blir et hardere press. Du sier også at man kan kose seg med maten og livet ved å kun veie seg en gang i uken. Dette er jo i og for seg greit nok, men som du sikkert allerede har forstått skal du få motbør.

Stress beskrives som en situasjon som kan være både positiv og negativ. Positivt stress gjør at man anstrenger seg, og at man gjør sitt ytterste. Dette er ikke nødvendigvis noe som er negativt, snarere tvert om. Stress av negativ karakter er stress som oppstår som en følge av manglende mestring. Når folk ikke vet hva de skal gjøre for å løse opp i floken eller på annen måte klarer å håndtere situasjonen. Langvarig negativt stress kan gå over til panikk, og stress unngås ved løsningsorientert tenkning.

Hva vil det så si at det blir hardere press? Min første innskytelse er å si at det som gjør at jeg blir presset, er de samme tingene som etterhvert kan føre til at jeg blir stresset, nemlig om jeg ikke finner løsning på det som "plager" meg. En av grunnene til at jeg synes daglig vektmåling er fint er fordi kunnskapen gir meg innsikt, som igjen gir meg løsning, som igjen fjerner presset, slik at det aldri blir til det stresset. Men fokus må jeg altså ha. Er det ikke logisk? ;)

Her må jeg bare ta av meg hatten. For dette med ketostix er et argument som jeg faktisk kjøper. Til de som er helt ferske og skal lære å holde seg i ketose er det første budet å følge stixen, mer enn vekten som sådan.

Jeg synes imdlertid ikke vi skal la badevekta fyke av den grunn. Jeg tror fokus på stixen til å begynne med og samtidig også notere ned vektutviklingen. Gjerne med ukentlige målinger til å begynne med, til man har fått den grunnleggende forståelsen i forhold til å holde seg i ketose. Men på ett eller annet tidspunkt, så er folk modne for daglig veiing, slik at de på litt lengere sikt kan skaffe økt kunnskap. Jeg sier ikke at veiing er eneste løsningen, jeg sier den er en av flere viktige instrumenter på livets dashboard. Og jeg erkjenner at dette ikke passer for alle, men jeg hevder like vel at det er den mest effektive metoden for å nå målet! :)

Kontroll høres liksom så strengt ut. Når jeg veier meg, hver morgen, en gang i døgnet, ikke slavisk da jeg hopper over en dag i ny og ne når det passer seg sånn, så føler jeg liksom ikke helt at dette er noen sånn tvangsgreie. Jeg gjør det fordi jeg har lyst, fordi jeg ønsker å sikre vektutviklingen og fordi jeg profitterer på det. Fokus, nok en gang.

Dette blir et litt sånn Emil i Lønneberget argument. Han kunne nok også fått seg til å si at: "Jeg vet at tannpussen min er god nok, så jeg trenger ikke pusse tennene mer enn en gang i uken". ;)

Du jeg er enig i at stixen er første bud. Jeg holder like vel en knapp på daglig veiing, som da inntrer etter en periode, fordi man ønsker å lære mer om den direkte sammenhengen med hvordan kroppen oppfører seg. Kan man lage fine presentasjoner med grafer etc. i excel, så blir det ekstra motiverende. Når man er så rutinert at dette flyter av seg selv, så kan man sikkert gå tilbake til ukentlig veiing også. Så lenge dette fungerer så er det jo vel og bra! :)

Det går helt fint vettu... Jeg er jo ikke kort selv, så... ;-p

Thorwald sa for 16år siden:

Nå vrir du deg vekk fra spørsmålet mitt. Spol tilbake og svar på ny er du snill. :)

Løvetann sa for 16år siden:

(Jeg svarer på denne, selv om den egentlig er ditt svar til noen andre.)
Iset, jeg tror deg på at du ikke mener å tråkke noen på tærne og at du ikke synes du har vært usaklig. Men hvis jeg skal være ærlig, synes jeg faktisk at det er akkurat det du gjør gjennom å karakteristere andres erfaringer og behov som "usunt", "sykelig" og "besettelse" og å drive latterliggjøring (som f.eks. at folk gjerne kan veie seg hvert 10. minutt, hvis de vil). Dette klarer ikke jeg å lese som "meninger", snarere nedlatende synsing om noe du åpenbart ikke forstår.

Jeg synes du viser mangel på respekt for hvordan andre motiverer seg og liten vilje til å forstå at noen har helt reelle, andre erfaringer som faktisk er likeverdige med dine. Din mangel på respekt gjør at jeg, i alle fall, blir mer redd for å åpne meg her på forumet om hvordan jeg prøver å mestre dietten. Risikoen for å få stemplet mine strategier med nedlatende karakteristikker fra deg virker for meg hemmende, det fungerer som en slags sosial straff for å være uenig med deg i denne diskusjonen. :(

Jeg er ny her, men tillater meg likevel å tro at vi får den beste og mest konstruktive debatten med å dele positivt av egne erfaringer (eks. "for meg har det fungert fint med veiing en gang i uka") og ikke drive så mye negativ synsing om andres (eks. "det er sykelig å veie seg hver dag"). Kanskje bør man være ennå mer forsiktig når man ikke forstår den andres standpunkt, slik du gjentatte ganger har gitt uttrykk for at du har problemer med i denne saken?

Fordi du insisterer på at innleggene dine var saklige, fikk jeg behov for å si ifra hvordan de har virket på meg. Men Iset, no hard feelings! Vi møtes igjen i en annen tråd. :)

Iset sa for 16år siden:

Vrir jeg meg unna? Du svarer jo ikke selv. Du sa:

Og da ble jeg litt paff, for her sidestiller du jo daglig veiing med fokus, motivasjon og gjennomføringsevne og ser ut til å mene at man ikke kan inneha disse tingene uten daglig veiing? Hvis du egentlig spurte meg om hva jeg mener er en bedre løsning enn å veie seg daglig, ja, da kan jeg vel svare at jeg synes det er bedre å slappe litt av, fokusere på et sunt kosthold og veie seg en gang i uka for å få en REELL pekepinn på hvor man er på vei. :)

Iset sa for 16år siden:

Løvetann: synd at du føler det slik. Jeg er nok vant med fora der vi diskuterer på denne måten uten at noen reagerer negativt (feks. det andre forumet admin her driver) og er ikke vant med å "pakke inn" meningene mine for å ikke såre noen, men jeg prøver alltid å være saklig og synes egentlig jeg er det også. Men klart, om noen føler seg veldig støtt av det jeg skriver skal jeg ta det på min kappe og heller trø litt varsommere... Men jeg synes samtidig noen legger litt vel mye i det jeg skriver, annet enn det jeg faktisk mener, og drar ting litt ut av sammenheng. Men sånn er det jo ofte i opphetede tråder.

:)

Thorwald sa for 16år siden:

Da forsøker jeg igjen. Når mennesker får problemer med å holde på kostholdslinjen sin så løses dette på flere forskjellige måter av mennesker. Så Iset, hva bør folk i tilsvarende situasjon gjøre for å øke oddsen for å lykkes??? Det burde jo ikke være spes. vanskelig å svare på. Eller er det slik at du bare er uenig for å være uenig, uten at du selv kan bidra med et alternativt løsningsforslag? Jeg bare spør, og mener ikke å påstå at det er hverken sånn eller slik.

Vennlig hilsen meg! :)

Marita sa for 16år siden:

Uansett.. lykke til videre med ditt opplegg for å endre livsstil! :)

Iset sa for 16år siden:

Hjelpes, jeg vet ikke hvem som ser ut til å forsøke å være vanskelige her. Jeg synes jeg svarer på det du spør om, men husk at man faktisk KAN være uenig uten å sitte på fasiten. Jeg synes, at dersom man ikke klarer å motivere seg til en ny livsstil uten å bruke vekten hver dag, er IKKE løsningen i bruke vekten men å kaste den! For da har man allerede et forhold til vekten som ikke er bra. Det finnes hundre andre måter å motivere seg på. Lese om ernæring, før- og etterhistorier og -bilder, målebånd, kjenne forskjell på klærne osv. Dersom man KLARER å opprettholde den sunne livsstilen uten vekten, men bare vil bruke vekten fordi det er artig/morsomt/lærerikt kan man selvsagt fortsette med det. Var det svar nok? :)

Ellers synes jeg Marita sier mye bra.

Nike sa for 16år siden:

Man kan vel bare konstatere - på temperaturen å dømme i denne tråden - at vekt er et følsomt tema. Også hos dem som pretenderer å ha et instrumentelt forhold til den:rolleyes: Generelt må jeg si at jeg stiller meg undrende til at det skulle finnes en metode hva gjelder virksomme, konstruktive redskaper for å redusere (evt øke) kroppsvekten. På samme måte som ulike kropper rent fysiologisk reagerer ulikt på en del matvarer, reagerer ulike kropper mentalt på ulike metoder. Det har ingenting med kunnskap eller ikke kunnskap å gjøre, ei heller med føleri og sykelighet. Det er flott og fint at folk finner sin vei til bedre helse, men det fremstår som litt pussig (tidvis på grensen til arrogant) å mene at denne samme vei skulle passe for alle.

Vi er da alle her inne for å få bedre helse, og da burde det vel være av det gode å kunne utveksle erfaringer, uten at det er noe poeng hvem som har rett - har man funnet noe som fungerer for seg har man jo allerede funnet det rette - dog ikke for andre enn seg selv. Andre kan følge samme metode, uten å optimalisere resultatene av den grunn, rett og slett fordi det er andre faktorer som har større virkning for dem.

Det er kommet en del emm. barnslige utspill/angrep mot slutten av denne tråden - slikt synes jeg man kan holde seg for god til, uansett hvor uenige man måtte være.

smilefjes sa for 16år siden:

Hallo igjen :)

Iset - jeg ble ikke sur fordi du spør når du lurer. Jeg ble derimot litt irritert fordi du sier at du ikke forstår hvorfor jeg gjør det som virker for meg - og dermed konkluderer du - uten å ha forstått hvorfor dette fungerer for meg - med at du er sunnere enn meg.

Jeg synes forøvrig at det er flott at man kan få den operasjonen du har fått når andre ting ikke virker. Det er ingen som fortjener å gå rundt fanget i en kropp som ikke virker.

Men som jeg har sagt mange, mange ganger nå - vi er forskjellige. Jeg henger altså ikke med ørene hvis vekta er en kilo høyere en dag - som i dag feks, hvor den er noe høyere enn i går fordi jeg ikke har vært på do. Det er helt greit.

Min måte å løse mine oppgaver i livet på er helt annerledes enn din tydeligvis. Du synes det er greit å følge et opplegg i en bok og ikke tenke selv - jeg liker å følge opplegget i den boka jeg også - samtidig som jeg observerer, følger nøye med, måler resultater underveis og studerer nøyaktig hvordan dette fungerer på kroppen min. Jeg er slik anlagt i andre sdammenhenger også - tipper at det ikke er så mange fler av damene her inne som har pc-program og kabel for å lese av feilkoder på bilen sin? Jeg har... Ikke fordi bilen er gammel og sliten - den er nesten ny - men fordi jeg har interesse av å følge med.

Mitt hode er fullt av statistikker og tall på det meste - dermed vet jeg feks at jeg fyller diesel søndag kveld elle rmandag formiddag, for da er det billigst. Rett og slett fordi jeg har lagt merke til tallene på skiltene på hver eneste bensinstasjon jeg har kjørt forbi gjennom uka.

Disse tallene er på ingen måte noen besettelse for meg, det er bare et trekk ved min personlighet som gjør at jeg liker data i store mengder. Noe som også avspeiler seg i karriærevalgene mine, og mange andre sider av meg.

Når jeg så endrer kosten slik jeg gjorde for en del år siden, er det den mest naturlige sak i verdn for meg å begynne å samle inn en masse data om endringer og statuser, og slik følge opp og sammenligne utviklingen over tid. Jeg ser ikke bare på vekten min fra den ene dagen til den andre, jeg ser også på feks makspulsen min, gjennomsnittspulsen når jeg trener, timer søvn jeg sover målt opp mot hodepinen jeg til slutt ble stort sett kvitt, makshastighet opp den tøffeste bakken når jeg sykler til jobben, hvor mange dager siden sist det regnet, som igjen kan fortelle meg at gresset den neste uka vil vokse såpass mye saktere at jeg neppe trenger å klippe det denne helga, været forøvrig for å vurdere om det er badetemperatur snart osv osv..

For deg høres det sikkert slitsomt ut å være så interessert i forskjellige typer data hele tiden, for en statistiker er det den største selvfølge. For noen er dette sikkert utrolig nerdete og et tegn på nedsatt sosial intelligens,for andre er det rart at ikke alle er sånn siden det er så mye kjekt å vite som man ville gått glipp av hvis man ikke var sånn.

Poeng: Vi er forskjellige. Jeg har en natur som er slik at jeg er interessert i tall og dataoppsamling - det har ikke du. Den ene er ikke sunnere enn den andre, eller friskere. Det synes jeg er ganske uhøflig å påstå.

Det at jeg er en slik type som har denne interessen for tall er jo for eksempel det jeg livnærer meg av - og jeg lever igrunnen ganske godt av det også.

Jeg har altså respekt for at du har fått en operasjon og et opplegg som har fungert fint for deg. Det er flott. Jeg kan ikke fatte hvorfor du ikke kan ha den samme respekten for at jeg har et annet opplegg som altså fungerer veldig fint for meg.

Nå tror jeg ikke jeg er istand til å forklare dette dypere heller, så da håper jeg at jeg har overbevist deg... Hvis ikke får du heller ha en hyggelig lørdag i den samme overbevisningen om at du er sunnere enn andre...

Kula sa for 16år siden:

Lytt til Iset - hun har et av de aller klokeste hodene her på forumet. Hun har en kombinasjon av fornuft og erfaring som er sjelden.

Selv mener jeg at daglig veiing i seg selv ikke er sykt, men kan være det. På samme måte som at daglig alkoholinntak ikke nødvendigvis betyr at man er alkoholiker, men det er en risikosport.

Nike sa for 16år siden:

Å kalle daglig inntak av alkohol en risikosport er i beste fall tull og tøys. Veldig mange her til lands har et forhold til alkohol som emm er nokså spesielt - tar man seg et glass for dagen lever man farlig, men å drikke seg full hver helg, se det er helt i orden (uten at jeg mener det er ditt syn). Vender man nesen mot kontinentet finner man en helt annen drikkekultur (selv om fyll selvsagt også eksisterer her), og andelen alkoholikere der er i hvertfall ikke større enn hvor alkohol og dobbeltmoral går hånd i hånd.. Man blir ikke alkoholiker av å ta seg et glass vin hver dag, det er helt andre mekanismer som fører til avhengighet og misbruk.

Thorwald sa for 16år siden:

Hei igjen Iset.
Hvorfor er det ikke en løsning å bruke vekten som en av flere motivasjonskilder? De øvrige motivasjonskildne du viser til i siteringen over er også alle kjærkommene metoder som kompletterende midler. Det ene utelukker jo ikke det andre.

Jeg stiller også spørsmål med at man skal KLARE å opprettholde en sunn livsstil uten vekten, før man kan få lov til å bruke den som det nyttige verktøyet den er. Hvor er logikken i dette?

Dersom man har et sykelig veiieforhold og ikke emner å sette dette i et interlektuellt perspektiv. Så synes også jeg at man skal hive badevekten og komme seg til en psykolog. Så det er altså fremdeles funksjonsfriske mennesker jeg snakker om her.

Jeg synes fremdeles ikke det har kommet noen tilstrekkelig gode argumenter for hvorfor man ikke skal anbefale nybegynnere daglig veiing, dette med unntak av at ketostixen skal ha forrang til å begynne med. Jeg synes også det er litt merkelig at ikke denne forsamlingen ikke forstår at en sunn og ikke overdrevet fokus på badevekten kan gi veldig verdifull informasjon.

Det er også pussig at noen her på dette forumet fremdeles ikke har fått med seg at jeg ikke argumenterer for at alle skal veie seg daglig. Det var vel det første jeg sa i denne tråden, at det viktigste er at enkeltindividet følger det opplegget som de selv mener de profitterer mest på. Det jeg imidlertid har etterlyst er gode argumenter for hvorfor hvorfor jeg bør bytte syn knyttet til mitt perspektiv omkring dette. Så jeg har lett etter årsaker til at jeg bør endre mitt tankemønster knyttet til dette. Heldig vis fikk jeg et innspill mht. ketostixen i retur, så da var det sånn sett verdt det.

Tar vi dette litt vel personlig?
Jeg må si jeg har et veldig avslappet forhold i denne diskusjonen. Jeg klarer heldigvis å identifisere meg selv med noe mer enn temporære meninger som endrer seg hele tiden, og da snakker jeg om mine egne. Så om jeg mener det ene eller det andre, så er det jo ikke det som er det viktige. Det viktige er at jeg ikke stagnerer og gror fast i meninger og holdninger bare fordi jeg av ulike årsaker ikke vil lære noe nytt.

Så folkens, hvorfor skal vi ikke ha fokus på det vi driver med. Hva har gjort badevekten til den onde sjøl? Kan det være at dere som argumenterer mot bruk av badevekt selv har slitt litt vel mye, og ikke har et helt godt forhold til den? Betyr det i såfall at alle nybegynnere kommer til å gå på den samme smellen som dere gjorde? Eller er jeg irrelevant, og kommer med personangrep igjen nå? ;-p

tulla sa for 16år siden:

Unnskyld, - hvordan måler man hvem som har det klokeste hodet her på forumet?
Hvilke kriterier er lagt til grunn?
Du forstår, jeg vil IKKE følge Iset sine råd angående veiing. Jeg respekterer mitt eget valg, for meg og min kropp er det riktig. Jeg har vunnet utrolig mye på det valget jeg selv har tatt.
Jeg kan da ikke tilfredstille andres behov for å ha rett, ved å ødelegge noe som fungerer for MEG?
Andre sjekker hver dag om de er i ketose, selv om jeg ikke gjør det, kan jeg da ikke fortelle vedkommende at det er fullstendig feil. Og at de burde ”gidde” (ord som er brukt) å forandre livsstil uten stix. Er det riktig for vedkommende, så ville jeg ikke prøve å bryte ned det som fungerer. Men ber de om råd, kan jeg prøve å dele av min erfaring.

Jeg har gått ned mine 60 kilo ved å følge det som har vært riktig for meg. Jeg kommer til å fortsette å lese av min kroppsvekt hver dag, så lenge jeg kan bruke den til et av de redskapene som gir meg kunnskap om hvordan min egen kropp reagerer på inntak av mat og drikke. (Og aktivitet) På samme måte som jeg bruker både skritteller og pulsklokke under trening. Det motiverer MEG.
Vekttapet har vært med på å gi meg bedre selvrespekt. Det jeg derimot prøver å unngå, er å gå i den fella som gjør at jeg når en opphøyet selvtilfredshet som gjør at jeg ikke evner å kunne ta et skritt til siden og se om igjen på min egen måte å se på. Se om igjen på egen synsevne, lytteevne, akseptasjonsevne, forståelsesevne og hjelpeevne.
Jeg strever med å bli tydeligere på hvem jeg selv er og på hvilke forutsetninger jeg bygger min kompetanse på.

Jeg kan råde om noen ber meg om råd, men jeg kan bare fortelle hvordan JEG forholdt meg til vekten, og hvordan det fungerte for meg.
Jeg tror ikke noen her inne har kunnskapene som gjør at de har enerett på sannheten. Derimot har vi erfaringer som andre kanskje kan dra nytte av. Jeg er glad de gangene jeg kan ta råd fra andre, og ikke måtte gjennomleve alle fallgruver selv. Noe fungerer for noen, noe fungerer for andre. Kan vi ikke enes om å motivere hverandre? Ikke opptre med en arroganse som skremmer andre bort, og som gjør at de slutter å dele av sine erfaringer. Her er brukt ord som jeg ikke forstår burde forekomme mellom mennesker på vei mot felles mål. Eller er det jeg som er ute å ”kjører” nå? Skal man godta i det stille, fordi noen mener andre har ”klokere hode” enn andre?

Selvfølgelig har jeg "ærefrykt" overfor hva Iset har utrettet, og for alt hun har bidratt med på dette forumet, det håper jeg Iset forstår, uten at jeg må være enig i alt hun eller andre forteller meg.

Jeg har en tendens til å bli filosofisk, jeg lover ingenting, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet neste gang:o Men si meg, driver jeg risikosport??

Nike sa for 16år siden:

Nå er du rett og slett barnslig. Det er få, om noen her som synes vekten og fanden går hånd i hånd, men man trenger da ikke gå til sengs med den heller? Det finnes et uttall grunner til hvorfor det for en hel del ikke er til det beste å veie seg hver dag, på samme måte som det finnes en haug med argumenter for hvorfor det er hensiktsmessig med daglig veiing. Man trenger aldeles ikke være verken sykelig eller i overkant følsom eller pragmantisk for å velge det ene eller det andre. Vi er ganske enkelt forskjellige. Derfor mener jeg ingen her inne bør anbefale det ene eller det andre på generell basis til alle, nybegynnere eller ikke, men man kan gjerne dele sine erfaringer. Etter mitt skjønn er det en vesentlig forskjell på disse to.

Nike sa for 16år siden:

Dette synes jeg er var godt sagt:)

Thorwald sa for 16år siden:

Hei.
Jeg svarer til deg Nike. Når et menneske veier seg, drikker et glass vann, og så veier seg igjen for så å registrere at vekten har økt tilsvarende med vekten av vannet, for så å bli lei seg og begynner å gråte. Da er det noe som er galt. Det er kanskje ikke riktig å snakke om å heise ting opp i et intellektuelt perspektiv, men det var altså det jeg gjorde for å forsøke å forklare hvordan denne situasjonen kunne vært unngått. Jeg har ingen belegg for å uttale meg opp gjennomsnitts IQ`en til slike mennesker, og det ville heller ikke ha vært i min interesse.

Jeg påstår heller ikke at slike mennesker MÅ gå til psykolog, kun at de mest sannsynlig ville hatt GODT utbytte av det. Det skal nemlig ikke være slik at man skal begynne å gråte etter å ha drukket et glass vann. Det regner jeg med at du er enig i.

Så til dette spørsmålet som er knyttet til om hvorvidt vi skal anbefale den løsningen som vi selv har valgt, eller om vi skal anbefale en løsning som vi vet er bedre. Til det er det jo opp til hver enkelt egentlig. Noen liker jo å være forbilde og mentor for andre til tross for at de speiler et budskap som de egentlig ikke kan stå inne for. Andre igjen ønsker det beste for sin neste (jeg kaller han Guttorm Nestemann), og gir dette rådet til tross for at man kanskje ikke følger det selv. Fordi man ønsker å øke oddsen for at Guttorm Nestemann også skal lykkes med kostholdsendringen sin. Så jeg spør tilbake, hvilke årsaker tilsier at vi IKKE skal gi de beste rådene til Guttorm Nestemann?
Så fremt det er mulig da?

Du har rett. Jeg argumenterer hardt og lenge for at alle skal veie seg hver eneste dag. Årsaken til at jeg gjør det er fordi jeg ønsker å få belyst hvorfor man evt. IKKE skal gjøre det. Formålet er å øke kunnskapen, både for meg selv men også for alle andre på dette forumet. Det er like vel ikke slik at jeg ser rart på folk som veier seg en gang per mnd. eller en gang per uke. Det er helt greit for meg, og jeg har like fullt respekt for dem som mennesker. Det er nemlig ikke det som dette handler om. Derimot handler det om et ærlig ønske om å øke kunnskapen knyttet til dette, slik at vi alle sammen kan gi bedre og mer veloverveide råd til Guttorm Nestemann & Co. for de som tar fatt på den viktige oppgaven, fortjener jammen all den hjelpen de kan få også!

Så selv om jeg argumenterer hardt og lenge for dette, så betyr det ikke at jeg mener at alle gamle hunder skal lære å sitte på ny. Det er ikke det heller dette handler om. Jeg tror på individuell frihet, men det fratar meg altså ikke evnen til å mene mye om så mangt, og denne gangen tror jeg på at noe er bedre enn noe annet.

Ha en riktig fin dag videre alle sammen! :)

Nike sa for 16år siden:

Og så kan jeg skratte litt for meg selv av min deltagelse i veietråden - jeg som ikke en gang eier en kjøkkenvekt, langt mindre en badevekt:D

Thorwald sa for 16år siden:

Jeg oppfatter meg enig i uttalelsen over, og mener at den kan sidestilles med denne (som er litt mer presis i forhold til hva jeg mener): Min oppfatning er at det er langt bedre å finne veien som passer for seg, når man ikke må forholde seg til en masse motstridende råd, men kan surfe på de erfaringene som har vist seg å være best basert på de store massenes erfaringer.

Kan du være enig i formuleringen min?

Jeg har begge av de ovvenevnte, samt en fiske vekt som går til 50 Kg. Så når jeg sier noe, så kan du i alle fall tro at det er veloverveid... ;-p

Kula sa for 16år siden:

Det er i alle fall ingen som blir alkoholiker hvis man ikke drikker alkohol.

Det er heller ingen som blir syklig opptatt av et tall på en vekt hvis man ikke veier seg.

Impulsiw sa for 16år siden:

Helt enig med deg egentlig. Jeg BURDE veie meg bare en gang i uka. Trenger egentlig ikke veie seg oftere. Hvorfor veie seg oftere? Går man fortere ned? Jeg klarer ikke dy meg så jeg veier meg av og til innimellom og du verden for en NEDTUR når det står en halvkilo eller halvannen kilo opp :( Da hender det jeg blir demotivert og spiser resten av en dagen. Veier meg mer sjelden nå for jeg blir som sagt demotivert når vekta viser opp, om det er 100 eller 1000 gram. Når en går ned mellom 300 og 600 gram i uka, kan vekta variere veldig opp og ned etter som hva en har spist. Jeg orker ikke nedturene, selv om jeg veit det bare er "væske". Når en har MANGE kilo og gå ned, blir det nok turer på vekta om en ikke skal gå på den hver dag. Det handler tross alt ikke bare om vekta, men om endring av livsstil og hva man "bruker" mat til. Det er viktigere å fokusere på det enn på vekta tror jeg.

Så mitt råd må bli å veie seg en gang i uka. :ja:

Nike sa for 16år siden:

Du må gjerne mene avholdenhet fra alkohol er til det beste, men å sammenligne dette med å veie seg treffer emm dårlig, fordi man nettopp kan være fullstendig opphengt i vekt helt uten å veie seg. Man kan også ha et sykelig forhold til mat uten å spise noe som helst... Det er ikke avholdenhet som er fellesnevner her, selv om det nok er de som burde holde seg unna både veiing og alkohol. (De aller fleste av oss bør vel få i oss mat). Som med det meste annet her i livet gjelder det å finne en sunn balanse, og hva dette innebærer vil naturlig nok variere fra person til person. For noen er det intet sykelig ved daglig veeing, eller daglig inntak av alkohol for den saks skyld, for andre passer dette dårlig, og kan i verste fall utvikle seg til sykdom. Det er dog likevel ikke vekten i seg selv (eller alkoholen), som er årsak til at enkelte har et problematisk forhold til vekt (eller alkohol).

noli sa for 16år siden:

Jeg må bare kommentere tannpuss-sammenlikningen vi fikk presentert tidligere i tråden.

Det er nemlig helt korrekt at det ikke er sykelig å pusse tennene hver dag. Det er heller ikke sykelig å passe på hva man spiser.

Derimot er det lagt på vei sykelig å gå til tannlegen hver dag bare for å sjekke at man gjør en god nok jobb med tannpussen. Og å veie seg hver dag for å sjekke at man gjør en god nok jobb med spisingen er........?

Nike sa for 16år siden:

Jeg synes vi skal være forsiktig med å sykeliggjøre både det ene og det andre. Man kan også bruke en annen analogi enn tannpuss: Har man diabetes må man gjerne spise etter streng diett for å holde blodsukkeret jevnt nede - da er det ikke alltid tilstrekkelig å holde seg til diett, man sjekker også at blodsukkeret faktisk er der det skal. Skal man ned (eller opp) i vekt, og derfor spiser etter en spesiell plan, kan det være like hensiktsmessig å sjekke at vekten faktisk er der den skal. Ikke fordi man skal bli vettskremt av 200 gram opp en dag, men fordi man kan lære noe om hvordan kroppen reagerer på ulike ting. Synes igrunnen Smilefjes og Thorwald har redegjort nokså utfyllende for hvorfor det slettes ikke trenger å være sykelig å veie seg daglig.

Samtidig KAN denne type kontroll av vekten være usunn, og man skal ha et veldig bevisst og nokså instrumentelt forhold til vekt og veiing som redskap for å ha et konstruktivt utbytte av daglig veiing. Det er det etter min oppfatning på langt nær de fleste som har. Jeg synes dog ikke vi skal gå hen å kalle hverandre for sykelige av den grunn..;)

smilefjes sa for 16år siden:

Vel talt nike - man skal være litt forsiktig med å si at andre er usunne eller sykelige. Vi er forskjellige - det som fungerer fint for noen er veien til katastrofen for andre. Hvis man klarer å godta at forskjellige problemstillinger har forskjellige løsninger så har man kommet langt.

En ting jeg ville blitt frustrert av er hvis jeg feks hadde veid meg en dag i uka, la oss si på søndag. På lørdagen før en veiing hadde jeg kanskje vært på fest og drukket litt vin - da har jeg lite vann i kroppen og får en superveiing den søndagen.

Glad og fornøyd fortsetter jeg opplegget mitt en uke til, men den neste lørdagen spiser jeg tilfeldigvis spekeskinke til middag.

Denne søndagen vil jeg da ikke mangle vann slik som uka før - jeg vil derimot veie masse vann på grunn av den spekeskinka. Da kan det hende jeg ville blitt stressa og i tvil om jeg gjør dette riktig. Hadde jeg hatt seks målepunkter imellom som fortalte hele historien ville jeg ikke tenkt mer over variasjonen.

Slik er det for meg, men da ikke for andre. Så da veier jeg meg slik jeg trives med det og andre slik de trives med det for sin del - også får vi heller heie på hverandre når resultatene er gode enten de måles sånn eller slik, og oppmuntre hverandre i motbakkene og prøve å gjøre hverandre gode isteden - det har jeg tro på :)

Impulsiw sa for 16år siden:

Det er vel ikke noe å diskutere egentlig... Det må jo selvfølgelig være opp til den enkelte om man vil veie seg hver dag, en gang i uka eller en gang i måneden. Det viktigste er jo at det virker.

Det er mine tanker da..

Kula sa for 16år siden:

Her tillegger du meg en mening jeg slett ikke har gitt uttrykk for. Jeg har da aldri påstått at avholdenhet fra alkohol "er til det beste". For noen er det sikkert det, men slett ikke for alle.

Virkelig? Jeg finner det underlig at man kan være fullstendig opphengt i vekt uten å vite hva man veier!

Ja, det kalles langt fremskredet anorexia. I denne tilstanden er livet i fare.

Det er jo denne sunne balansen vi diskuterer her. Du har jo hevdet at daglig alkoholinntak slett ikke behøver å være farlig. Hvis vi regner vinglass, når mener du det begynner å bli farlig? 2 glass om dagen? 3 glass om dagen? 4 glass om dagen? 5 glass om dagen? Eller mer?

Hvor går grensen for hva man kan kalle syklig veiefrekvens? En gang om uken? En gang om dagen? To ganger om dagen? Tre ganger om dagen? Fire ganger om dagen? Hele dagen?

Her vil jo du sikkert hevde at det varierer fra person til person. Det jeg har hevdet er at varselklokkene bør ringe hvis man føler man MÅ veie seg hver dag. Mange (obs, jeg sier ikke "alle") vil få et feil fokus ved denne fremgangsmåten. Sett i forhold til hva det gir, mener jeg at daglig veiing er en uting og bør frarådes på det sterkeste. Jeg er en sterk tilhenger av personlig frihet, så hva den enkelte gjør med et slikt råd overlater jeg 100% til den det måtte gjelde. Jeg liker å diskutere - ikke bestemme over andre.

Nike sa for 16år siden:

Til sist vil jeg si at jeg synes det er merkelig om folk skulle mene å sitte på en generell oppskrift for hva som passer mennesker man ikke vet særlig mye om. Jeg synes også det er arrogant å presumere at de som veier seg hver dag (eller tar seg et glass vin), lever på kanten og liksom når som helst kan tippe over i sykelig avhengighet. For mitt eget vedkommende har jeg ingen problemer med å erkjenne at daglig veiing ER en risikosport, derfor gjør jeg det heller ikke. Men jeg betviler overhodet ikke at f.eks. Smilefjes har det aldeles utmerket med sine målemetoder.

Kula sa for 16år siden:

Hvorfor begynner du å karakterisere personene du diskuterer med? Er det fordi du slipper opp for argumenter at du må kalle de du er uenige med for arrogante?

Du slår fast at jeg ikke vet særlig mye om spiseforstyrrelser. Kan du ikke heller komme med noen gode argumenter? Jeg blir forferdelig såret av en slik oppførsel! (hehe, NOT)

Jeg tror ikke du helt har forstått hva begrepet "risikosport" innebærer. Hvis man bedriver en risikosport er det en uttalt fare for skade. Det betyr ikke at alle (eller de fleste for den saks skyld) blir skadet. Det som er viktig er at man er bevisst på risikoen, for deretter å selv avgjøre hvordan man forholder seg til den. Jeg har ikke "presumert" (artig ord...) at de som veier seg daglig lever på kanten. (Her begår du igjen feilen å tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for.)

Når du for egen del erkjenner at daglig veiing er en risikosport, forstår jeg ikke helt hvorfor du bruker så mye tid på å være uenig med meg. Som sagt, er det en risikosport så er det en risikosport for alle - selv om man ikke blir skadet.

Nike sa for 16år siden:

Til sist vil jeg si at jeg synes en god diskusjon er forfriskende, og jeg har ingenting imot høy temperatur. Men jeg synes vi skal være litt forsiktige med å karakterisere hverandre som "sykelige" eller "usunne", og jeg synes vi ved et tema som dette skal være litt ydmyke i forhold til det å skulle sitte på fasiten. Jeg synes også vi burde holde oss for god til barnsligheter og usakligheter, og man må tåle å få svar på tiltale. Flere har kommet med oppfinnsomme analogier i denne tråden - emm. har de ikke vært særlig treffende og har liten overføringsverdi. Det kan vi selvsagt være uenig i, dog er det ofte lurt å holde seg til en ting om gangen, så blir det ikke så mange digresjoner underveis, og kanskje det faktisk også blir litt lettere å forstå hverandre.

Kula sa for 16år siden:

Jeg forstår nå at jeg ikke evner å nå frem.

Nike sa for 16år siden:

Akkja.

Iset sa for 16år siden:

Du og endel andre her kan umulig være særlig forum-vante om dere virkelig synes denne diskusjonen er usaklig og het? Denne diskusjonen grenser jo til skikkelig "kozemose" i forhold til det som foregår (i saklige former) på andre fora, jeg blir litt "øvegidde" over hvor fort folk tar til seg ting, leser mellom linjene og føler seg støtt. Folk må slutte å lese innlegg med snurt-briller på og heller faktisk lese det som står. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg ble karakterisert som usaklig og at jeg hadde kalt andre for usunne. Da skjønte jeg at folk ikke leser innlegg ordentlig, bare leser det de vil og blir skikkelig fornærmet.

Det er faktisk stor forskjell på å kalle en handling usunn og sykelig, og det å kalle en person for det samme. Såvidt jeg kan lese, har ingen her i diskusjonen kalt HVERANDRE noe nedsettende.

smilefjes sa for 16år siden:

Det med risikosport er interessant :-)

For meg vil det være ren galskap og risikosport i kjempeklassen å forsøke meg i en liten slalombakke. (Jeg kan ikke gå en eneste meter på ski). Mens for Ketil André Åmodt er det ikke spesielt farlig med en tur i slalombakken.

Jeg egner meg heller ikke til det meste annet av idretter og innser tvert at jeg vil bli stygt skadet hvis jeg prøver meg på en del av det andre bedriver uten å tenke over det i det hele tatt.
(Heldigvis er jeg flink til å sykle)

Derimot er jeg ganske flink til å kjøre bil og vil påstå at jeg kan kjøre bil ganske trygt under forhold som for mange av mine venninner ville medført en risiko som jeg ikke ville likt å være passasjer i. (Mannfolk - ikke le...)

Dermed kan det kanskje gjøres klart det Nike, og mange andre av oss her sier: Det er forskjell på folk. For noen medfører en ting en risiko, for andre er det en naturlig og selvsagt del av hverdagen.

Min kollega drikker ett glass vin til middagen sin hver dag - han er opptatt av antioksidanter og hjerte/kar. Han er aldri noen gang full eller beruset, han er utrolig bevisst på hva han putter i munnnen da han er arvelig disponert for en del sykdommer - jeg vil dermed si at han neppe ligger i gropa for å bli alkoholiker.

En annen som drikker vin hver dag for å greie å roe ned og få sove vil jeg si at er i risikosonen - selvom den utførte handlingen er den samme. Min mor er alkoholiker - dermed ville jeg aldri turt å utsette meg for risikoen med et daglig alkoholinntak.

Slik kan jeg også si at for meg så er det å veie og måle og kalkulere det meste her i verden en helt naturlig ting. Det er en integrert del av min personlighet og det er på ingen måte farlig for meg.

For andre så kan det å veie seg hver dag være dypt problematisk fordi man risikerer å bli så opptatt av mat og vekt at man glemmer at det ikke er det livet handler om.

Vi er altså forskjellige. Det er da helt snodig at det skal være så vanskelig å bli enige om akkurat det - bare det er jo et bevis på nettopp at vi er forskjellige :rolleyes:;)

Nike sa for 16år siden:

Jeg har ikke kalt denne diskusjonen for spesielt het, (bare at jeg ikke har noe imot hete diskusjoner), men at den tidvis har vært usaklig og nokså barnslig synes jeg dog. Jeg er ikke av typen som blir lett støtt eller tar ting personlig - det har jeg heller ikke blitt eller gjort i denne tråden. Ikke er jeg eier av snurt-briller heller, tvert imot er jeg litt forbauset over at folk jeg i utgangspunktet ikke er så fryktelig uenig med, vil "krangle".

Forøvrig er vel tonen i andre fora neppe relevant for hvor terskelen bør ligge her? Det må vel brukerne selv bestemme?;)

Iset sa for 16år siden:

Relevant og relevant, jeg får bare litt bakoversveis av og til. Er ikke vant med at folk blir sinnesgalne så fort. :p

smilefjes sa for 16år siden:

Sinnesgalne?

Enten er du vant til at tonen er verre andre steder som du skriver, eller så er du ikke vant til at folk blir sinnesgalne(?). Hva er riktig? Er du vant til reaksjoner eller ikke? ;)

Og hva i all verden betyr sinnesgalne og hvem har vært det :confused:

Men generelt så tror jeg nok at det å bruke nedsettende karakteristikker til folk med vektproblemer på et sted hvor de endelig tør senke skuldrene være åpne med det antagelg vanskeligste problemet de har i livet, vil gjøre at man blir såret ja.

Hvis jeg feks hadde blitt disset fordi jeg er høy, eller fordi jeg bruker briller eller noe sånt så ville jeg neppe brydd meg døyten.
Men når noen bruker nedsettende ord om det som for meg har vist seg å være en del av løsningen på mitt største helseproblem i livet, det som gjorde meg til mobbeoffer i første klasse, det som gjorde ungene mine flaue over meg - da er det vel ikke så rart at det lett blir litt følelser :)

Nike sa for 16år siden:

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg har verken blitt sinna eller galen eller provosert av noen av innleggene, jeg synes bare enkelte utsagn er tåpelige og nokså barnslige (her adresserer jeg ikke til deg især). Og jeg registrerer med undring hvor viktig det synes å være å ha RETT, fremfor å finne frem til det RIKTIGE. Men folk er forskjellige - også på dette punkt;):)

Kula sa for 16år siden:

Alpint er risikosport. Se på skadestatistikken til Åmodt så ser du at han ikke har sluppet billig unna. Ikke jeg heller - uten sammenligning forøvrig.

Iset sa for 16år siden:

Jeg skrev jo at jeg ikke er vant til at folk blir sinnesgalne (sinna) så FORT. På de foraene jeg er på er det til tider høy temperatur ja, men sjelden usaklig, folk diskuterer heftig men blir ikke nærtakende på samme måte som mange ofte blir her. Men dette er jo en annen type forum da. Allikevel flirer jeg av og til litt.
Ingen har brukt nedsettende karakteristikk på PERSONER her inne? Som jeg skrev, det er stor forskjell på det å kalle en person sykelig og det å kalle en handling sykelig. Og ja, veiing hver dag har funket bra for deg, men vi snakker faktisk om daglig veiing der det blir manisk og destruktivt når vi kaller det sykelig. ;)