Jeg spiser som vanlig, har gått ned et kg i uka hittil. Nå er det plutselig opp et kg:eek:
Skjønner ingenting. Ikke er det den tiden i måneden heller, og jeg har ikke skeiet ut en eneste gang. Kun spist litt godteri uten sukker. Kan jo være det som henger i da men rart likevel.
Det er sånne dager man bare gir opp og hiver seg på høykarbo igjen. Spesielt når du gjør alt du kan for å ikke få i deg karbo og så viser vekta et kg mer. Jeg har veiedag fredag så det var en snikveiing i dag. Men allikevel vekta kommer ikke til å dale noe på to usle dager. Så denne uka går det rett og slett skeis.
Jeg tror vi alle har vært der mange ganger; vekta går feil vei og vi har ingen aning om hvorfor. Innimellom må jeg minne meg selv på at kroppen ikke er en maskin, og at hvor mye jeg drikker, hvor salt mat jeg spiser, hvor godt jeg sover, og hvor aktiv arbeidsdagen har vært spiller inn på vekta.
For eksempel opplever jeg at dersom jeg har en veldig aktiv dag på jobben, og jeg forventer at jeg skal se det på vekta om det er to-tre dager på rad; så hender det at jeg går opp i vekt fordi jeg har drukket mye og spist bacon og denslags. Men det går over etterhvert, vannet skal ut igjen og saltbalansen normaliseres. Det er skikkelig irriterende, og ofte er det lettere å forstå hvorfor man går ned enn hvorfor man plutselig går opp. Uansett, jeg forstår deg godt, inkludert trangen til å gi f... og gå høykarbo når det går feil vei "uansett". Og som deg er jeg litt utålmodig, jeg har liksom ikke tid til at det skal gå dager/uker for at jeg virkelig skal se trenden. Men om du har gått ned 1 kg i uken over lengre tid har du jo supre resultater; dette går veien. Men irriterende er det!
Skal det virkelig ikke mer til for å gi opp? At du etter å ha gått ned en kilo hver uke til nå plutselig opplever å ha gått opp litt, så er alt bortkastet?
Du må se litt langsiktige trender her, ikke se blindt på ukesveiingen. Veken kan fort svinge et par kilo fra en dag til en annen. Om du veier deg igjen om et par dager før du kanskje et helt annet tall.
Jeg for min del kan oppleve opptil 2 kg vektvariasjon på ett døgn. Og da er det ikke fett, det er i alle fall helt sikkert!
Ja det er irriterende. Men du har rett...jeg er veldig utålmodig og alt spiller inn på vekta. Mitt største problem er vel at jeg tror det har gått uker men egentlig for eks bare fire dager siden sist jeg sjekket vekta. Ja tro det eller ei men det er sant. Derfor skriver jeg ned slik at jeg ikke blir forblindet av meg selv om jeg kan si det slik :rolleyes:
Nei det skal dessverre ikke mer til før jeg gir litt opp. Jeg er sterkt medisinert og sliter etter en operasjon jeg hadde for mange måneder siden. Jeg har gått opp alle kg som jeg gikk ned på lavkarbo for noen år siden. Og lagt på meg minst tjue kg over den grensen jeg syns er på en måte akseptabelt. Blir feil ord å bruke da men du skjønner.
Jeg får knapt nok bevege meg. Så jeg bestemte meg for at da kunne jeg bruke tiden på å legge om kostholdet og finne tilbake til den gode maten jeg spiste før. Til vanlig så jobber jeg lange dager og har hatt null energi til å tenke kosthold i det hele tatt. Og nå når jeg endelig har lagt om og drevet på med dette en liten stund. Gått ned ca en kg i uken helt frem til nå. Dvs at jeg har ikke rast ned flere titalls kg, men gått ned litt. Så plutselig viser bare vekta en kg mer. Det virker som kroppen henger på en måte. Det vil ikke løsne. Jeg tror det må være på grunn av smertene og medisineringen.
Men som du sier jeg må bli flinkere til å ikke fokusere sånn på vekten. Men dessverre så har det vært eneste hobbyen jeg har hatt siste tiden. Spenningen det er hver morgen å se om tallet har blitt mindre. I det jeg skriver dette her så innser jo jeg at det ikke er bra å sjekke den fordømte vekta så ofte. Har aldri gjort det før heller, da har jeg bare tatt en kontroll veiing innimellom liksom. :o
For når man legger om kostholdet på den måten så merker man det fort på forskjellige ting. Jeg er snar å merke det på magen blir fort mindre. (Jeg har stor mage) Men denne gangen så uteblir det på en måte. Klart magen står ikke ut slik den gjorde men når jeg har spist så striks som jeg har gjort lenge nå så burde det vise mer. Men det jeg tror det har litt med medisinen jeg tar også. Eller at jeg ligger for høyt i kalorier i forhold til aktivitetsnivået mitt. For det er jo lik null. :(
Jeg synes faktisk det kan være lurt å veie seg ofte i perioder. Da ser man lettere de daglige variasjonene enn ved ukentlig veiing. Om jeg går opp en uke så veier jeg meg gjerne daglig i 3-4 dager før å se hva som skjer.
Gikk etter hvert ned men nå er det stillstand igjen. Tror kanskje jeg overdriver litt med kaloriene. For jeg er stillesittende hele dagen pga en operasjon så jeg forbrenner egentlig ingenting. Tror jeg må regne over å se. Stramme litt inn her og der. Er vant fra tidligere at kg bare raser av. Men ikke denne gang gitt. :(:o
Til nærmere målvekta en kommer til hardere blir det å få kiloene til å renne av og til mer sult-følelse må en holde ut. Nå kan jeg bare snakke for meg selv og mine erfaringer, men for meg var det "drepen" på videre nedgang å gå ut av ketose, da kan en bare glemme nedgang den neste uka. Dessuten anbefaler jeg daglige veiinger og sterk kontroll på kcal inntak. De gangene jeg må korrigere meg ned igjen, så er det rett i ketose og kun 1200 kcal i døgnet. For å takle sulten så drikker jeg veldig mye vann, det bruker å hjelpe, samt å fokusere mentalt på alt annet enn mat, hobbyer er bra (så lenge hobbyen ikke er å kokkelere).
Det er ikke min erfaring. Så lenge jeg reduserer mengden av karbohydrater så går jeg ned uten å aktivt telle kalorier. Sultfølelsen forsvinner, og man spiser mindre helt automatisk når man ikke har karbohydratene som jager blodsukkeret opp og ned. Men det er nok individuelle forskjeller her da.
Det er det som er situasjonen, vi er alle forskjellige og kun en selv kjenner sin egen kropp, psyke og hvordan vi reagerer. Derfor er jeg alltid skeptisk til de som mener seg ha funnet sannheten og utgir bøker som er bastante på hva som skal til. Jeg selv startet også med slikt utgangspunkt, (Skaldeman), men fant etterhvert ut at det fungerte bare for de første 10-12 kiloene med vektnedgang for meg. De siste 25 kiloene måtte jeg finne min egen vei for og den fant jeg ved å nøye føre ned alt av opplysninger, fra daglige blodsukkermålinger, detaljert hva jeg spiste og drakk og daglige veiinger. Slik fant jeg med min egen kropp og psyke ut hva akkurat jeg måtte gjøre.
Jeg ser at mange bare veier seg en gang i uka og ellers skyr vekta, men min filosofi er at for å kjenne sin kropp og finne sin vei til hva som fungerer, så må jeg skaffe seg mest mulig detaljert informasjon. Dette fungerte for meg, men ikke sikkert det gjør det for alle, for meg var vektnedgangen og siden de små korrigeringene en mental kamp samtidig som en kamp mot fysisk sultfølelse og resepten min ble etterhvert å drikke veldig mye vann for å takle sultfølelsen og ikke tenke på mat som hverken glede eller trøst. Jeg fokuserer da f.eks. på å spille mye online sjakk og okkupere tankene på alt annet enn mat.
Jeg ser på dette forumet at matfokuset er enormt, den ene oppskriften etter den andre, gjerne fulgt av innbydende bilder av rettene er populært, men for akkurat meg fungerer ikke det i det hele tatt. Jeg var avhengig av å ikke gjøre mat til annet enn noe jeg bare trenger for å innta næring og koble vekk alt av følelser forbundet med mat. Det fungerte og fungerer for meg, nå kunne jeg like godt innta maten i form av piller. :D Grunnen til at jeg havnet galt avsted vektmessig var for meg "trøst" og en "gi opp innstilling", forårsaket av tap av helse og tap av flere veldig nære personer og jeg måtte først komme ut av mørke hullet jeg var i psykisk før jeg evnet å ta grep og gjøre noe med situasjonen min.
Vi kjemper i tillegg til kampen med oss selv også en kamp mot sosiale normer omkring mat. Reklamen på TV og ellers pøser på med junkfood, mat forbindes med alt fra fest, feiringer og sosiale sammenkomster av forskjellig natur. Problemet er at mye av maten som promoteres i dag, ikke er i nærheten av å være så sunn som dengang jeg vokste opp. Selv er jeg f.eks. oppfostret på lungemos, spinat, kjøttkaker, fisk, etc, etc. I dag oversvømmes samfunnet av promotering av f.eks Pizza, som jeg aldri engang hadde hørt om før jeg var blitt voksen. Dette sammen med feilaktige kostråd fra det offentlige i flere generasjoner (f.eks at fett er farlig og karbohydrater bare er sunt), gjør at kampen mot kiloene og for et sunnere liv blir ekstra tøff.
Jeg har en bakgrunn fra idrett og skal en lykkes der, må en være en liten egoist, den egoismen tror jeg en må overføre til kampen for vektnedgang også. Tar en hele tiden hensyn til omgivelsenes forventninger (iom. at mat er så innbakt i omtrent alt av sosiale sammenkomster), så blir det nesten en umulig kamp for å oppnå suksess.
Det er et viktig poeng. Selv om mat kan være en utsøkt nytelse i noen sammenhenger, er det viktige i hverdagen å fokusere på hva man får i seg og hvilken effekt det har på kroppen. Ikke at hvert måltid skal være en fest, og at man må spise hele tiden for å slappe av/kose seg. Det finnes bedre måte å kose seg på en å spise ting. Men jeg kjenner at det med å sulte seg føles helt feil for meg. Om jeg har vært litt slapp med karbohydratene en periode og ønsker å stramme inn, så får jeg en uro i kroppen noen dager som kan virke som sult. Men som egentlig bare er en reaksjon på synkende blodsukker. Da velger jeg å spise mer av "rett" mat i stedet for å gå opp på karbohydratene. Så ligger jeg kanskje litt høyt på kaloriinntaket et par-tre dager, men det roer seg ganske så raskt når karbo detoxen er over. Merkelig nok så opplever jeg ikke stort av vanlig sultfølelse på lavkarbo, jeg merker bare at jeg går tom for krefter og kropp og hjerne fungerer dårlig når det er lenge siden jeg har spist.
Det er klart at når man har spist feil i mange år, kanskje hele livet, så må det en omfattende omprogrammering av både hjerne og kropp til for å skape en ny hverdag. Kroppen vil alltid protestere på endringer, både vektmessig og kostmessig og vil prøve å gjenopprette den tidligere "normaltilstanden". Så derfor er det viktig som du sier å ta kontrollen, justere og hente seg inn underveis. Etter noen år vil jeg tro at disse prosessene roer seg, og kroppen innfinner seg med en ny normal.
Helt klart og kanskje spesielt for tankeprosessene mine, for jeg er tidligere styrkeløfter og jeg har tidligere i livet og i en lang periode inntatt store mengder med mat for å bygge muskler og nå skulle gå fra å tilstrebe å øke i vekt/musklemasse, til det helt motsatte. Nå har nok den muskelmassen jeg fortsatt har hjulpet meg endel da jeg drev og gikk ned i vekt i 2016 og 2017, for muskler forbrenner jo mye energi, selv om jeg har blitt ufør og ikke lenger kan være aktiv. Jeg brukte ca 1,5 år på vektnedgangen men da sto jeg i mange måneder helt stille vektmessig selv om jeg var i ketose og ikke sprakk, inntil jeg etterhvert skjønte at å fortsette med Skaldeman filosofi ikke lenger var nyttig, da begynte jeg å kontollere mengden kcal i tillegg til å kun innta proteiner og fett og da skal jeg si det løsnet for meg.
Nå er det kun de gangene jeg har hatt latt det skli ut og spist junk og dermed måttet korrigere meg ned igjen jeg kjenner på sult, men da kjenner jeg det også. Men jeg foretrekker å ta korrigeringen ned igjen kjapt og gæli, slik at jeg raskt kommer tilbake dit jeg skal være. Så etter koronautskeielser i mai/juni nå, så tok jeg meg sammen i juli og gikk ned de 5 kiloene jeg trengte i løpet av 16 dager. Rask tortur for å kunne gå inn i normaltilværelsen igjen.
Jeg bare må få lov til å tøyse litt... Hvis du vil ned 10 kilo, sett ønsket vekt på 15 kilo, så slipper man kave med de siste 5... :lol:
Som en alvorlig kommentar her, så ergrer jeg meg av dem som deler oppskrifter på lavkarbo og kjører på med kaker og kosemat, erstatninger for brød og "god knows what" .. Spis ren mat laget av deg selv.
Min kneik var kreftdiagnose, røykeslutt, roligere liv og overgangsalder som kom som ett skudd nærmest over natten med ti dumme kilo. :mad:
Veldig viktig det med ren mat ja og ikke minst finne sin egen vei til varig suksess. Vektnedgang er ikke noen kur, eller det kan det selvsagt være, men da ryker nesten utelukkende alle kiloene på igjen når kuren er ferdig. Skal en lykkes må det varig livsstilsendring til i matveien og ikke minst oppe i knollen/tenkemønster og da blir det selvsagt ekstra vanskelig å fokusere på andre ting i livet enn mat, når en blir bombardert med synsinntrykk fra sitt gamle focal point og sin gamle livsstil.
Å tilstrebe å tenke minst mulig på mat og finne erstatninger en kan fokusere på, tror jeg er smart. Både når det gjelder å belønne seg og trøste seg. For disse to "følelsene" tror jeg henger mye sammen med mat og ikke minst godteri/snacks/drikke for de fleste. Å kvitte seg helt med kanskje spesielt "belønnings-ønsket" er nok vanskelig, men kan en redusere det til f.eks en dag i uka og i tillegg bytte ut søstsakene med, f.eks. spekesnacks, er nok mye gjort. Det er ikke de spesielle anledningene som gjør utslag, det er hverdagene.
Det som i sin tid sendte meg oppover vektskalaen, var mye øl, pizza, snacks, etc. Nå kjenner jeg ikke det suget særlig ofte, men når reklamen kommer på TV, vel så kjenner jeg det og da faktisk ganske sterkt "nå hadde det vært godt med...." Reklamen og synsinntrykk (selvsagt også lukt om en er så uheldig å ha slikt tett innpå), er meget sterk påvirkning og den har makt og det er kun et begrenset antall ganger en klarer å stå imot om en stadig blir utsatt for det. Så derfor kan en finne andre ting å okkupere seg med (hobbyer), vil sjansen for å lykkes øke betraktlig. Ihvertfall er det slik for menn, for det påstås jo at vi kun klarer å tenke på en ting av gangen og driver jeg med f.eks treskjæring, så er tankene mine der og ikke på at nå hadde det vært godt med.....:D
Jeg må også holde øye med kaloriene i tillegg til karbene skal jeg ned i vekt. Og veie meg hver dag. Men da går det fint ned.
Min løsning når suget på noe kommer er å knaske noe med lite kalorier fx skjære opp litt agurk eller knaske på et salatblad. Hele poenget er å finne noe som kan knaskes men som samtidig er kjedelig å knaske på. Dette fører jeg også opp i kaloriloggen min.
Når jeg spiste lavkarbo sist så raste jeg ned og ned. Denne gangen så funker ikke det i det hele tatt. Jeg har jo blitt noen år eldre, det har vel noe å si. Og også at jeg har operert to ganger nå og kan ikke bevege meg stort. Derfor som sagt så tenkte jeg at det var en fin tid å snu om kostholdet.
Jeg er ikke flink å spise fordi jeg trenger mat men fordi jeg har lyst på ting. Og den vanen har vært vanskelig å legge fra seg. Men jeg merker at vil man noe kraftig nok så klarer man det. Og jeg har innsett at jeg bare må forandre kostholdet før helsen innhenter meg. Jeg har opplevd at min vekt nå kommer i veien for meg både helsemessig og når det gjelder trivsel.
Men jeg har investert i litt lavkarbo godteri. Det har jeg spist om kvelden når jeg har inntatt sofaen. Når jeg begynte med det så ble det stagnering.
Vi har vært på ferie, og det er første gang at jeg har klart å følge kostholdet mitt noen lunde. Opp et kg da men igjen jeg har hatt stillstand nå i ukesvis og det er så fortvilende. Jeg skulle kommet meg under hundre jeg nå. Men neida vekta rikker seg ikke. Har jeg nevnt at jeg til og med gikk til innkjøp av ny vekt for jeg trodde faktisk det var den som tullet. Jaja så feil kan man ta.
Jeg tror jeg bare må innse at jeg må bli streng med kaloriene igjen. Og fjerne lavkarbogodteriet. Jeg har også spist en skyr på kveldene hvis lysten ble for stor. Plutselig brukt opp 6 g av kvoten liksom. Tåpelig egentlig. :eek:
Og jeg merker at jeg da hiver i meg litt godteri istedenfor å ta meg et egg eller lignende. Men igjen... det er jo dette som er mitt problem: Å spise det jeg finner der og da istedenfor å lage til skikkelig mat.
Da er det viktig å lage ting som du kan "finne" der og da når sulten melder seg.
Et par kokte egg i kjøleskapet, stekte koteletter etc. Sunn mat må alltid være tilgjengelig.
Jeg opplever at lavkarbosnop ofte gir økt søtsug, og derfor bidrar til å øke uroen i kroppen. Min løsning har vært å spise "rett" mat når suget kommer. Så går det over etter hvert.
Noen opplever å telle kalorier som nyttig, jeg ser mer på sammensetting av kosthold og mengder. To sider av samme sak kanskje, men jeg ønsker ikke å sulte meg. Om du spiser rett over tid vil du merke det på kroppen og vekta over tid også. Selv om det ikke ser slik ut der og da.
Jeg strammet betydelig inn på kaloriene. Droppet plutselig 3,5 kg. Helt rått. Fredag i dag og veiedag og har ikke gått ned mer enn noen gram siden forrige fredag. Men men ned er ned. Og man kan jo ikke forvente mer når jeg har gått ned såpass mye kanskje. :rolleyes:
Så jeg sier til meg selv at jeg bør være fornøyd med det og ikke være så utålmodig. Hehe lettere sagt enn gjort. Jeg vil neeeeeeeed. Jeg vil under hundre igjen. :p:D
Noen som har tips til hva jeg kan ha sammen med blomkål til middag? Jeg bruker squash også, syns det er kjempegodt. Men savner en god saus også.... er så middagslei. :confused::confused:
Den mest gammeldagse/normale sausen jeg har er Bernaise. Men den blir det jo fort mange kalorier av igjen. Antar Hollandaise også er i den båsen.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
