Dette er sikkert et dumt spørsmål for mange, men så langt i mitt liv har jeg enda ikke deltatt i begravelse. På fredag kveld fikk jeg vite at en kollega fra min forrige jobb er gått bort, dette er en person jeg snakket endel med og likte godt - og jeg har bestemt meg for å gå i begravelsen på førstkommende tirsdag.
Men tilbake til spørsmålet, må man være helt sort? Er skjørt ok? Bør man helst ha dressjakke og hvordan bør sko være?
Jeg har heldigvis også vært i få begravelser. Virker ikke som det er så strengt hva man går i i begravelse lenger, men jeg ville holdt meg til mørke klær som ikke er for pyntet eller utfordrende. Ikke noe galt med skjørt egentlig.
jeg bruker mørke klær, i begravelser, men har du et mørkt skjørt og jakke, så kan du godt ha litt farge på toppen under...
[font=Comic Sans MS][/font]
og sko kan du velge ut i fra hva som passer resten av klærne
Har dessverre vært i en del begravelser i det siste.
Du kan egentlig gå med hva som helst, i de jeg har vært i har det vært alt fra dongri til "spillefilm svart med hatt". Det er få som pynter seg for begravelse lenger. Helst bare de eldre.
[color=purple][/color]
Men det er jo snakk om å vise respekt for avdøde. Da bør man kle seg "pent" og rent. Helst i nøytrale litt mørkere farger. Unngå sterke farger iallefall. Om sommeren kan man godt bruke lysere nøytrale farger (beige f.eks.) Men unngå hvitt på annet en bluse/topp inni.
[color=purple][/color]
Jeg synes mørke klær som er litt pyntet og ikke utfordrende er rikig antrekk i begravelser. Det skal være nøytralt og ikke tiltrekke seg noe oppmerksomhet.
Jeg tenker at den respekten man viser, handler mer om de pårørende enn om avdøde. Det trenger ikke være sort lenger, men jeg holder en knapp på diskret og ujålete. Skjørt er helt fint. Dressjakker er flott. Jeg må innrømme at jeg reagerte på at enkelte stilte i utslitte olabukser i den bisettelsen jeg nettopp var i ... de fleste kom i sorte antrekk med noen fargerike detaljer (etter moren til avdødes ønske). I de fleste sammenhenger passer det ikke å spørre de pårørende. Da er det "safe" med ensfargete, diskret pyntet, men ikke stæsja antrekk. Sort er dessuten ALDRI feil.
Takk for tips :klem:
Skal en tur innom Aker Brygge på vei hjem fra jobb. Jeg har en sort dressbukse fra sist shopperaid som passet bra og et sort skjørt. Da er det bare sko og klær til overkroppen jeg må finne.
Jeg pleier ikke gå med spesielt mye sminke, hvis noe i det hele tatt, i begravelser, da jeg ikke vil ha rennende mascara nedover ansiktet. Griner støtt i begravelser jeg da..
Igjen tusen takk for alle tips, også det med lite/nøytral sminke - det hadde jeg ikke tenkt på. Det er nok en ganske formell begravelse og minnestund så jeg gjør nok rett i å være så nøytral og "usynlig" som mulig.
Det ble litt kriseshoppingpå Aker Brygge før stengetid, og resultatet ble sort dressjakke (hadde ikke noe som passer lenger) og sortdressbukse. Etter mye prøving frem og tilbake ble det en hvit t-shirt som ikke er utringet.
Da er i hvertfall bekledingen på plass til i morgen.
Høres ut som et bra valg Melania. Jeg synes det er fint med mørke klær i begravelser... det handler jo om å vise respekt for den døde og de som er nærmeste pårørende... og llommetørkle og lite sminke er jo alltid lurt i slike sammenhenger (evtvannfast mascara) håper det har gått bra med deg i dag i allefall... vanskelig å skal igjennom noe slikt for første gang...
Men det var en helt surrealistisk greie.. Han som har gått bort døde av ekstrem overvekt. Han ble 50 år, organene klappet sammen og tilslutt hjertet. Utrolig at en så oppegående, givende og smart person nekter å endre seg (endre vaner) og rett og slett spiser seg i hjel.... surrealismen i det hele var jo at jeg dukket opp ca 26 kg slankere enn det jeg var sist mine tidligere kolleger.. Ja flere kjente meg rett og slett ikke igjen i strl 40 og med ny hårklipp. Men det er klart at det ble en dag til ettertanke, i motsetning til de fleste i begravelsen vet jo jeg hva det vil si å være overvektig, kraftig overvektig (på det værste har jeg jo veid godt over 125kg). For å si det slik, jeg hadde ingen problemer med å ligge unna kaken på minnestunden.
Jag har vart på en del begravninger men ingen har vart så hemsk som min pappas før litt over 2 år sedan..
det hemske va ikke att det va en begravning,men att jag og min syster hade ALL oppmerksamhet og øyen på oss... følte mig ut tittet og jag ville bare att allt skulle vare øver....kunde ikke slappe av å tenke på va som skjedde uten mere bare tenke på allas blikker som såg på mig.
Og snakket om hvordan allt va ordnet osv eftersom det va jag og min syster som va alene om å annordna hele begravelsen..
Det verste va att vi hade valt en sang som betyder mye før oss og som pappa elsket:tusen bitar av bjørn afzeliuz,og det var en idiot av pappas bekanta som sa till noen att den sangen ikke passet sig,eftersom teksen handlet om noen som var alene og blivit sårad! men det va ju ikke teksen i sig som vi hade tenkt på uten minnet av våran far... elakt å si en sådan sak...det er veldigt lett å bli sårad i en sådan sårbar situation..
[color=red][/color]
Når det gæller klæder så gikk alle i sort og hans kolleger gikk i "fin tolluniform" noe som jag blev veldigt glad over pga att pappa va veldigt stolt over sitt jobb:)
[color=red][/color]
Et lite tips til hvis noen skal i begravelse. Og særlig til spinnesiden. Vær ekstremt forsiktig med parfyme etc! Det er rett og slett plagsomt å bli sittende sammen med sterktluktende parfymedamer. Dette gjelder jo egentlig i alle sammenhenger, men akkurat i begravelser kan man ikke bare stikke av heller.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
