Jeg har gått 1 uke på lavkarbo, altså rundt 30-40 karb per dag. Dette vet jeg jo fungerer da jeg har prøvd dette for mange år siden, MEN denne gangen vil ikke kroppen henge med på omstillingen. Det føles slik i allefall. Jeg har konstant uro i kroppen og sover fryktelig dårlig, 2-3 timer per natt, og jeg er oppe og tisser 3-4 ganger på natta. Sånn var det ikke sist jeg gikk på kur, har noen opplevd noe av det samme i starten? Dette sliter på kroppen og jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut :eek:
Mulig jeg startet litt for hardt. sukkk:(
Det viktigste tror jeg er å ikke starte på noen "kur", men på en livsstilsforandring som skal vare resten av livet. Da tror jeg videre at en bør starte forsiktig, f.eks med å kutte ut sukker (være spesielt oppmerksom på sukkerholdig drikke som leskedrikk eller juice) og går det greit, så ta det ett steg videre med å kutte ned på karbene og ikke minst mengden kalorier. Tar en det gradvis og litt etter litt er sjansen større for at en klarer å leve med de varige forandringene. Jeg har selvsagt ikke noen fasit for noe som helst, bortsett fra hva som fungerte for akkurat meg, men en "kur", innebærer fort vekk noe midlertidig og da vil fort kiloene komme tilbake når kuren er over. Så å jobbe en del med det psykiske askpektet, det at skal en lykkes på lang sikt så må de endringene en gjør være varig, det tror jeg lykkes bedre om en går vekk fra å tenke "kur" til å tenke livsstil og tar det gradvis.
Det er særlig "savn", jeg trengte å jobbe psykisk med, det å innstille seg på at det jeg virkelig likte ikke lenger skulle nytes. F.eks. drakk jeg øl hver dag og Pizza annenhver dag, samt masse snacks etc. Det å forsone seg med å ikke lenger nyte slikt som jo er pokker så godt, det er en psykisk prosess. Men slik det nå har vært de siste årene for meg etter at jeg gikk ned, så har jeg gått fra å drikke nesten en sixpack med øl hver dag, til å drikke to halvlitere til julemiddagen og så ikke noe mer før neste jul og jeg savner det ikke engang. Pizza har jeg ikke smakt på to år og heller ikke det er et savn nå. Men jeg skal innrømme at det var litt av en "bøyg" å komme over, det å tenke at aldri mer.... så derfor er mitt råd å innføre restriksjonene gradvis og etterhvert forsvinner faktisk savnet, ihvertfall forsvant det for meg.
Jeg hadde det også sånn i oppstarten, jeg sluttet brått og brutalt med karbo. Sov veldig urolig, oppe å tisset flere ganger om natten og våknet alt for tidlig. Tror det var et sjokk for kroppen rett og slett. Det stabiliserte seg etterhvert. Men det ligger nok noe i det Sofagubben sier, at man kanskje skal starte litt forsiktig.
Jeg mistet mengder med hår også etter etpar mnd, så jeg fikk nok ikke i meg alle næringsstoffer jeg burde ha. Jeg levde veldig strikt de første mnd.
Og gi kroppen et par tre uker til å normalisere seg. Det går seg til, ingenting å være redd for. Men nok salt er viktig ja. Mens man får I seg for mye salt på et "vanlig" kosthold, er utfordringene på lavkarbo ofte det motsatte.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
