jeef-micro sa for 18år siden:

ikke bare maten sin skyld tydeligvis...
www.nesteklikk.no/20060718/103007.html

Grethe sa for 18år siden:

Jeg leste også dette i dag morrest men synes vel at det var en mager trøst. Det er jo fremdeles jeg som må gå rundt med alle kiloene samme søren hvem det er sin skyld

jeef-micro sa for 18år siden:

ja det er sant, men det er kanskje lettere å gjøre noe med det om man vet hvorfor?

Ikke i alle tilfeller sikkert, men for min del så beviser jo dette det jag alltid har ment, menmlig at jeg ikke har spist meg overvektig

Melania sa for 18år siden:

Jeg sliter skikkelig med søvnproblemer, og etter netter hvor jeg knapt har sovet har jeg lite energi og tyr lettere til enkle løsninger. Nettopp søvnproblemene mins skulle jeg ønske jeg kunne kurere, for jeg tror faktisk at det kan være en medvirkende årsak til mer eller mindre ubevisste matkikk.

Jeg er i tillegg notorsik b-menneske og hvis jeg hadde lagt meg tidligere hadde jeg sikkert spist mye mindre. I stedet for å overspise/spise ting jeg angrer på burde jeg bare komme meg i seng tidlig.

jeef-micro sa for 18år siden:

Hmm... kanskje det er maten vi legger på oss av allikavell?

at det er grunnen til at vi spiser feil de mener? feks sover dårlig = spiser dårlig, eller mistrivsel= trøstespising ???

Goggen sa for 18år siden:

Hmmm, dette er et vanskelig tema. det er klart at vi alle har forskjellige gener. Bygd opp i generasjoner, og krysset/blandet i generasjoner. det finnes folk som ikke har kreft i familien. Det finnes familier der hovedandelen er feite, som lever i åtti-nitti år. Og det finnes familier der knapt noen runder femti uansett hva de gjør.

Mange av oss fikk søtsaker som belønnig da vi var små. Brus, is sjokolade er velkjente belønningsmåter. Koteletter faller utenom. Og jeg fikk aldri bacon hvis jeg var "flink", men søtsaker. Og jeg kan sitte her og gremmes over at kompiser som spiste mye mer enn meg veide en tredjedel etterhvert, men det blir litt teit. Deres kropp, avlet i generasjoner hadde kanskje naturgitte forutsetninger for å tåle kostholdet. Og mine gener satt fast i steinalderen. Min far er tjukk/har lett for å legge på seg. Min oldefar det samme, og hans far før det. Men ingen viste den statistikken til min mor, og forsket på hva jeg ikke tålte. Jeg fikk selvsagt det man den gang ble anbefalt å gi barn. Og det er alt for mange kilo siden :)

Men dessverre har jeg et lagringsgen for fett, fra gammelt av sikkert gunstig, fordi kroppen min kunne lagre/ta vare på energi og bruke i tider med lite mat. Sannsynligvis ville jeg levd lenger enn enn mange for ti tusen år siden. Men det hjelper meg ikke i dag. Mitt fettlagringsgen er for sterkt. Alt for lite endret de siste 1000 årene. Og jeg eser ut. Til det abnormale. Evolusjonsmessig helt forståelig, men i dagen samfunn helt ubegipelig. Jeg ble feitere og feitere, men kompisene slet for å gå opp. I dag har de fleste av dem stillesitende arbeid og har en sedat fritid som gjør at "alderstillegget" kommer.

For min egen del har jeg mange ganger forsøkt lightvarianten med mindre fett/mer karbo, men det ble bare verre og verre.

Ikke har jeg vært noen kakespiser, og ingen slikkerimons. Men det spiller ingen rolle egentlig. Kroppen min er laget for å lagre fett(og det er den god til) og det må veldige omstillinger til for å lykkes, tror man.

Men likevel kan jeg ikke skylde på genene mine, jeg har jo daglig et valg om hva jeg putter i munnen. Vanskelig ja, men avgjøreslen om å spise er min.

Og nå har jeg betstemt meg for å la "skuta" gå til nye strender :)

Nena sa for 18år siden:

Veldig bra uttrykt, Goggen :klem:! Slår følge på den seilasen :) ....