Kort fortalt: Hadde stor suksess med lavkarbo for 7-8 år siden, men etter det har det bare gått en vei. En barnefødsel for snart 2 år siden har virkelig toppet det hele. Har gått fra å veie 60 kg i 2011 til 84 kg i skrivende stund. Totalt krise for ei som er bare middels høy..
Jeg har lavt stoffskifte og sliter veldig med blodsukkersvingninger, sistenevnte bedrer seg alltid på lavkarbo. Jeg har en stillesittende hverdag (er ute å rusler kanskje 10-20 min hver dag, butikk, barnehage osv), og sykler ca 60 min et par ganger i uka.
Siden I høst har jeg vært av og på lavkarbo uten at det har rikket vekta noe som helst. Har vært inne i en god periode igjen de siste to ukene, før jeg nå sprakk på sjokolade og potetgull........! Jeg eier ikke viljestyrke, så når noe godt står rett foran meg, så spiser jeg. Tviler ikke på at dette er (sykdomsrelatert på et vis.....).
Spørsmålet nå er, hva gjør jeg? Åpenbart så fungerer ikke av-og-på-lavkarbo.... Noen som har noen praktiske tips og råd? Føler for å legge meg ned og gi opp. 95% av klærne mine passer ikke lenger, og jeg blir deppa av å være tjukk.
Finnes mange måter men noen lager spise vinduer på ca 8 timer hvor man spise og 16 timer faste. Selvfølgelig spises det ikke sjokolade og cola men mange opplever ar det blir lettere å ikke miste kontroll.
En annen ting er jo p ikke ha kh mat tilgjengelige.
DEt er dessverre slik det går etter mange år på lavkarbo. Det gjelder også meg. Jeg startet med kjøtt og fett - må ha vært i 2006, og gikk ned jevnt og trutt til det kom til et punkt hvor det ikke gikk lenger ned, enda jeg kunne trengt å ta av ytterligere "7 kilo". Men vekten var stabil i mange år før den sakte og sikkert begynte å krype oppover. Idag er jeg vel halvveis mellom max og min. :-(
Jeg sendte en epost angående dette til selve "guruen" - Sven Sture Skaldeman. Selv han opplever dette - med seg selv og tilbakemeldinger fra andre.
Antageligvis så skjer det noe med metabolismen i kroppen. Ingen av oss som vet. Blodsukkeret mitt var ok sist jeg var hos legen 1 år tilbake. LDL var derimot moderat høy.
Kanskje skyldes det at kroppen i lang tid har gått på reservebluss ang. forbrenning og når inntaket overgår den forbrenningen så lagres overskuddet som fett. Kanskje må forbrenningen trigges med en reell omgang karbo i en kort periode; har ihvertfall hørt fra noen at det kan være løsningen, men selv jeg kvier meg å gjøre det. I dag starter jeg dagen med en teskje honning og kaffe og venter ca 2 timer før jeg spiser frokost som vanligvis består av 2 egg og litt majo.
Hvis noen andre opplever det samme, skriv gjerne og skulle noen har en løsning på dette, ikke nøl med å informere!!
Har gått opp nesten halve vekttapet jeg også, selv om kostholdet har vært omtrent det samme de ca 8 årene jeg har gått på lavkarbo. Jeg mistenker at porsjonene har øket litt underveis, uten at energiforbruket har økt. Så da blir det overskudd. I tillegg har jeg jo blitt 8 år eldre, det har vel også noe å si vil jeg tro. Kroppsform endrer seg jo med alderen.
Men jeg har begynt å trene igjen, og blitt mer bevisst på mengder I stedet for bare type mat. Man kan lett overspise selv på lavkarbo. I alle fall når man er "godt tilvendt".
Jeg forsøker nå med en kontrollert inntak av karbohydrater - dvs litt mer enn hva jeg normalt har konsumert tidligere, men det går på bekostning av fett som jeg har kuttet mye ned på, og selvsagt aldri fett og karbo samtidig dvs. eks kjeks, honning eller lignende. Jeg sørger også for å spise mindre kjøtt dvs. mindre proteiner. Det er jo blitt kjent etterhvert at for mye proteiner lagres - ikke alt fordøyes. Opplever dog at jeg må gå sulten noen timer før lunsj og middag.
Jeg mistenker her at kroppen for lenge har gått på "sparebluss". Jeg spiser egntlig mindre enn før. Men opplever stadig at selv om måltidet har vært lavkarbo, så fyser jeg etterpå. Jeg eliminerer dette enten ved å børste tennene eller skylle med f.eks listerin.
Det hjelper mot småspising etterpå.
Absolutt, selv på lavkarbo så må det holdes kontroll på KCAL om kiloene skal av når en nærmer seg ønsket vekt. Selv nådde jeg "matchvekta" for drøye to år siden, men jeg må stadig holde en kontroll på mengden mat og av og til korrigere meg ned igjen. Å holde vekt går ganske på autopilot for meg så lenge jeg holder meg på lavkarbo, men i de periodene jeg har sluppet opp kontroll og unnet meg utskeielser i litt for lang tid og så må korrigere meg ned noen kilo igjen, så er det beinhardt å komme inn i den tilstanden hvor kiloene raser av. Hardere enn jeg kan huske det var å gå ned første gangen. Jeg går ikke ned ett eneste gram (bortsett fra de to kiloene med vannvekt etter å ha oppnådd ketose igjen), før jeg er knallhard med å telle kaloriene og måle opp måltidene på forhånd. Men da slipper kiloene også etter en stund (tar gjerne noen uker før de begynner å rase av igjen). Min erfaring er at jo nærmere målvekta en er, til mer må en fokusere på kalorimengden.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
