Mamma-s sa for 6år siden:

Så da prøver jeg meg på lavkarbo igjen:) gikk på det for noen år tilbake og gikk med 11 kg ganske fort, men koste meg også masse med kake og snop erstatninger. Noe som gjorde at jeg falt rett tilbake i gamle vaner når jeg først sprakk.

Gikk til legen for å snakke om overvekt og fare for ulike sykdommer som diabetes. Det eneste han hadde å si var at ja, jeg var i faresonen. Og bytt ut brød med knekkebrød og spis havregrøt til frokost. Det hadde han selv gjort og gått ned fem kg🙈 så bestemte meg for å prøve på egenhånd.

Prøvde lavkalori en periode nå, men det å fungerer dårlig, gått ned fra 110 til 106, men har gått mye opp og ned og sukkeravhengiheten vinner stadig.
Så nå tenkte jeg å prøve LCHF igjen, holdt på noen dager nå og er ganske mett og ikke fullt så sugen på godis på kveldene, men det er fortsatt der:)

Jeg er 157 høy, så ideel vekt ligger vel rundt 60, jeg er fornøyd om jeg kommer meg ned i 80, men i første omgang er planen å komme under 100💪👍
Prøver å trene litt ved siden av og håper at jeg klarer å holde meg på rett spor denne gangen:)

kamp sa for 6år siden:

Velkommen

Elewyn sa for 6år siden:

Velkommen :D

Som med mange endringer kan det være litt tøft i starten, men etterhvert som tiden går blir lavkarbo også en vane. Jeg har spist streng lavkarbo i 3 måneder nå og har gått ned 16,5 kg. Enda bedre - jeg har mer energi og kroppen føles bedre enn på lenge! Hold ut i starten med eventuelle bivirkninger og søtsug, så blir det bare enklere og enklere etterhvert.

Lykke til!

Carisma sa for 6år siden:

Tenk ordentlig igjennom hva du egentlig vil og kan oppnå ved å legge om livsstilen.
Motivasjon som "må ned xx antall kg" fungerer ikke i lengden, man trenger andre ting å hodle fast ved.
"tenkte jeg å prøve LCHF" gjør det også lett å falle av. Bestem deg for det, ikke tenk å kanskje prøve :) Do or do not, there is no try

Sofagubben sa for 6år siden:

Jeg er veldig enig i det Carisma sier, ikke prøv men bestem deg. Selv prøvde jeg noen år og det gikk ikke så bra, prøvingen resulterte etterhvert i at jeg gikk opp fra 110 kg til 121 kg. Så hva forandret seg for meg? hva gjorde at jeg tilslutt sluttet å prøve og gjorde? Vel jeg ble livredd, jeg var plutselig pre diabetes og jeg har sett hva diabetes kan gjøre. Miste syn, sår som ikke vil gro, etterhvert amputasjoner... Så da bestemte jeg meg og har ikke sett meg tilbake siden. Jeg innså at det fortsatt var tid til å unngå diabetes, men det hastet virkelig. For meg nyttet ikke gulrot, jeg måtte selv innse hvor kritisk situasjonen min var. Dette er nå godt over 2 år siden og det siste året har jeg bare holdt vekta der den skal være og det er fordi jeg byttet livsstil i matveien.

For det er ingen vei tilbake til gammelt kosthold, det var jo det "kostholdet" (Øl, juice, pizza, nudler, pommes frites etc.) som sendte meg opp i fedme klasse 2, så derfor måtte jeg finne noe jeg kunne leve og ikke minst trives med resten av livet.

For det handler om å lære seg ting på nytt, finne alternative ting til å "kose" seg med, belønne seg med, trøste seg med, ting som ikke bidrar til vektøkning og sykdommer og en tidlig død. Dette er en prosess, men over tid så kan uvaner avlæres og nye etableres. F.eks. liker du ikke rent vann, finn din Fun light smak.

Min påstand er at mye innen mat er kulturelt betinget, skotter liker Haggis, jeg liker det ikke og antagelig ikke så mange andre heller. :D Til Julaften må jeg ha ribbe, pinnekjøtt ødelegger jula... Hvorfor, jo fordi dette er innlært, jeg er ikke vestlending, men østlending og det er sikkert vice versa. Så alt kan læres over tid. ikke gå ut i hundre, ta det gradvis, først kutt ut sukker helt.... Deretter så tar du det steg for steg arbeider med hjernen din for å lære å like andre ting og slik sett er jo lavkarbo gull verdt, det er så utrolig mye godt å velge i. :)

Bellemor sa for 6år siden:

Jeg er også tilbake med 16 kilo mer enn hva jeg var i fjor, tilsammen 28 kilo tyngre enn hva jeg var første gangen jeg forsøkte LCHF. Det er helt forferdelig at jeg har latt meg selv forfalle på denne måten, sjokolade, is, milkshake, junkfood osv. Siste måneden tok jeg meg selv i å smugspise sjokolade mens jeg lagde middag. Kunne trykke i meg en halv stor sjokoladeplate og spise en god porsjon middag etterpå.

Heldigvis tok jeg til vettet etter at jeg gikk til innkjøp av en badevekt. Tallet 120,4 kg har etset seg inn på netthinnen min (jeg er 170 cm). Det var et sjokk jeg ikke var klar for, så nå er jeg på dag 3 av streng LCHF og har det egentlig utrolig bra med meg selv. Jeg er ikke skamfull over vektoppgangen min, heller klar for å gjøre noe med det! Det har jeg ikke følt tidligere, da følte jeg bare at jeg MÅTTE, og dette tror jeg er faktoren som gjør at jeg vil lykkes denne gangen. Jeg innser at jeg må legge om kostholdet for alltid, ikke bare i perioden der jeg skal ned i vekt. Jeg må spise skikkelig hele tiden.

Edit: Jeg hadde forresten en bruker som het Gabimor her inne for noen år siden, men jeg tror den har blitt slettet. Kanskje like greit å starte helt på nytt og la det som har skjedd tidlige bli i fortiden!

bærrgen sa for 6år siden:

Enig med det som sies her! Og så må jeg bare tilføye at jeg føler meg utrolig heldig som hører til i dette forumet! Mange fornuftige folk her :)