< Tilbake til oversikten

Trenger vi noen til å passe på oss?

#1

Summer sa for siden:

Ser mange synes det er lettere å slanke seg/legge om kostholdet når en går på kurs og får oppfølging av ulike slag.

Dette får meg til å tenke på hvorfor vi trenger noen til å passe på oss? Til syvende og sist er det jo kun oss selv resultatene kommer til gode, og oss selv det går utover når vi sluntrer....


#2

Begod sa for siden:

Det gir ekstra motivasjon å være flere i samme båt og det blir en viss konkuranse, ingen vil være den som har gått ned minst i vekt fra forrige møte.

Vi er egentlig utrolig dårlige til å ta vare på oss selv.
Vi har ingen kultur for å ta vare på oss selv , vi skal vel helst være utbrente , elske grandiosa og sky fysisk aktivitet som pesten.

Det å ta vare på seg selv gir ingen positiv klang, heller asosiasjoner om at man er selvopptatt, innbilsk, jålete, forfengelig, osv.

Spiser man sunt ,så er man sær og gjør andre utilpass ( kan nå virke slik på noen av komentarene man får i alle fall).

Når man går på kurs og er under oppfølging så er det lettere å takle den negative responsen som man får av enkelte uopplyste individ og man får en større trygghet på at det nye kostholdet er det riktige.


#3

Summer sa for siden:

Ja for hvis ikke har vi ortoreksi....


#4

Fedonisten sa for siden:

Tror kanskje mange synes det er godt å ikke føle seg så ALENE om allting, jeg. Som f.eks. å slanke seg. Det ER jo godt å høre at andre syns det er vanskelig og tungt til tider. Og det ER jo deilig å høre at andre syns du er kjempeflink når du står imot fristelser. Er man alene om å slanke seg/legge om kostholdet så får man jo ikke disse godene.
[color=green][/color]
- hvis man ikke er medlem på Karbojunkie da....;)


#5

Maz sa for siden:

Tror nok det handler mye om å være "flink" og for meg så er det definitivt konkurranseinstinkt med i bilde også.


#6

Carbokiller sa for siden:

Å skulle slanke meg mutters alene tror jeg faktisk at jeg aldri hadde klart. Har forsøkt før men feiler hele tiden., Det at jeg kan slanke meg her og på slankenett har derimot vært en substitutt for grupper a al Grete Roede som passer meg helt perfekt!!! Det er faktisk ennå bedre!! For på et Grete Roede kurs kan man ikke ta opp femten minutter av tiden til alle hver eneste gang for å snakke om hvor stolt man er som kan bruke str. 42 i bukser på Kappahl, eller andre rare tanker man har i hodet akkurat da. Men det kan man jo her!! JEg kan sitte her å være så selvopptatt jeg bare vil av meg selv, min kropp, min mat, mine måltider, gode dager, og vonde dager. Jeg kan få ut all den gørra jeg vil!! Og det tror jeg faktisk at jeg trenger jeg.... La gå at det kan være gørr kjedelig for andre, men de trenger jo ikke engang lese det. Og dette kan jeg faktisk gjøre akkurat så ofte jeg vil. Gjerne flere ganger om dagen hvis jeg har behov for det. Jeg får følelsene av å bli sett, og får følelsen av å ikke være alene.

Og det tror jeg er kjempeviktig. Å føle at man er flere i samme båt. Flere som kjenner seg igjen. Få støtte i vanskelige dager og ros når man trenger det.

Håpet og troen er jo at jeg med tid og stunder skal bli mindre avhengig av dette, noe som jeg tror vil skje også. Men av og til er det gudbedresågodt å ha andre der, som vet nøyaktig hvordan jeg har det.


#7

Iset sa for siden:

Konkurranseinstinktet er faktisk en veldig viktig faktor her ja.


#8

trulte sa for siden:

Jeg er jo en av de som taler varm for kurs, skal prøve å forklare litt om bakgrunnen for det nå.Det har for mitt vedkommende ihvertfall ikke noe med konkuranse å gjøre!!!

Felles skjebne,felles trøst er det noe som heter. Etter å ha vært gjennom alvorlig spiseforstyrrelse, fikk jeg hjelp til å bli bedre av psykolog, mannen min og ett nettverk av venner. Har etter dette vært livredd for å slanke meg, men samtidig ble mistrivselen over økt vekt verre og verre. Med den kom mange "syke" tanker tilbake også. Kanskje dere kan se spiralen her? Når jeg i tillegg begynte å få mange symptomer på cøliaki måtte jeg velge en eller annen måte å komme ut av dette på. Klare dette alene ble for stort for meg, samtidig som en haug med kurs og egengjennomførte slankinger lå i bakgrunnen og stoppet. Vekten har jo som sagt hoppet opp og ned i alle år og skapt ett meget overvektig individ med spiseforstyrrelser.

Hadde hørt om Fedon, og visste hvem kursleder i distriktet her var. Tok kontakt med henne og hadde en samtale i forkant av kursstart. Det å ha min "hemmelighet" om frykt for spiseforstyrrelse hos kursleder gjorde at tryggheten også kom. Har aldri lært så mye nyttig på ett kurs noengang, samtidig som vekten har gått fint nedover og ingen tegn på mine "syke" tanker har dukket opp!

VET GODT at ikke alle har disse problemene, men jeg tror fortsatt de aller fleste har godt av ett fellesskap.Noen er der som vet om problemene du møter i hverdag/fest/omgivelser og kan diskutere og lufte dette uten at noen ser rart på deg. Få lov til å ta del i fremganger er herlig, og tilbakeslag med litt trøst er heller ikke dumt, er det vel?

DERFOR snakker jeg varmt om kurs:)


#9

Kristian sa for siden:

Jeg syns det er viktig å ha noen i nærheten som syns en er flink, vektnedgang eller ikke, noen som syns en er flink til å holde dietten. Noen som syns en er flink når en står imot presset fra kakefatet. Ja jeg mener at det er en fordel å bo sammen med andre som setter pris på at en passer vekta og kostholdet. En kjempefordel om andre i familien følger samme dietten, selvfølgelig, så føler en seg ikke så sær.
Det kan også være en fordel å bo alene for da er det ingen som fyller huset med fristelser. Men da er det ingen som oppdager at du skeier ut, ingen som ser at du tømmer isboksen eller brusflasken, ikke før magen begynner å ese ut igjen....
Jeg misunner de som har en bofelle som har en sunn livsstil.


#10

Begod sa for siden:

Som om jeg skulle ha sagt det selv, Kristian.

Det er ikke lett å holde dietten når hun jeg bor sammen med mener at jeg "må" ta et kakestykke til kaffen.

Så sitter hun og unga og trykker i seg snop på lørdag.
Da er jeg fristet da, men jeg greier å spise minimalt med snop.

Og man må for all del ikke skille seg ut i mat veien hvis vi er i selskap.
Det skjønner jeg litt, for jeg kan være ekstremt lavkarbo i selskaper fordi jeg ønsker at folk skal bli nysgjerrige. Da har jeg plutselig noe å snakke om hele kvelden.

.


#11

Anne sa for siden:

En annen fordel ved å gå på kurs, er at du har noe å parere alle "gode forslag" om hva du må gjøre for å gå ned i vekt. Ofte er det personer som selv aldri har slitt med vekten som så inderlig vel vet hvordan alt skal gjøres.

Går du på kurs, får du mange gode egne kunnskaper og kan gi tilbakemelding om; at jo takk for rådet, men jeg får holde meg til en slankeretning/kostholdsforrandring av gangen. Det er ofte sårt og irriterende med alle disse "bedreviterne" .

Da er det faktisk godt å treffe andre som vet hva du sliter med og som forstår at kostholdsendring ikke er så lett og enkelt som mange vil ha det til, og at over-/undervekt kan ha mange årsaker. Ikke bare "spiser for mye/lite"

Den sosiale rammen skaper trygghet for at en er på riktig vei nå.....


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.