Jeg har i hele min slankekarriere lurt på en ting. Kan vekttapet bli stoppet psykisk? Kan man med hodet hindre kroppen i å gå ned i vekt eller hjelpe den?
Jeg har hele tiden trodd at dette går an. Det har nok bare med at man forventer en ting, og så gjør man det bedre eller verre uten helt å vite hvorfor.
F.eks. nå har jeg tatt av 10 kg og føler på meg at jeg ikke kommer til å ta av mer. At det er komplett umulig. "Derfor" har vekten stått stille i 6 uker nå. Jeg lurer på om det kan ha en sammenheng. Jeg vil så gjerne gå ned mer og en av mine største drømmer er å komme under det magiske 100 tallet.
Er det noen som skjønner hva jeg mener og har opplevd det samme?
Jeg har absolutt tro på at tankene våre påviker dette ja. :ja:
Tankene våre gir umiddelbar påvirkning av kroppen vår, og det er ikke noe egentlig skille mellom det psykiske og det fysiske. Det er to sider av samme sak. Vi kan jo feks. tenke på oss et angstanfall. Det er bare til å tenke masse fryktingytende tanker,- legge dem oppå hverandre som sukker biter til tårnet velter, hause seg selv opp.
Hva vi forventer er også det vi opplever. Det er ganske vanlig ikke sant? Jo sterkere overbevisning, desto større sjangse for at det skjer. Som du sier, så har vi det mentale innstilt på akkurat det vi forventer, og vil på den måten handle på måter som støtter oppunder det vi tror. Og persepsjonen vår vil også tolke ting slik at det stemmer med det vi tror på. Hjernen er grei slik. :snill:
Motstand er også noe som hindrer oss i å oppnå det vi ønsker. Har du tenkt på om der finnes noen motstand i deg mot å komme under 100 tallet? (Jeg regner med det er det siden du nå "mener det er komplett umulig å gå mer ned", og har en følelse av at du ikke kommer til å gå mer ned. Vet du forresten at bak enhver følelse ligger en tanke, eller et tankesett? at det ligger tanker og holdninger bak hver følelse du har, og at de ikke kommer sånn helt av seg selv?). Kansje du skal kjenne godt etter og finne ut hva denne motstanden bunner i? Har den en sammenheng med årsaken til at du ble overvektig i utgangspunket? Er det en form for beskyttelse, og nå forsvinner beskyttelsen når du går ned, og det blir for skummelt? Eller noe annet som kan hindre deg i å ville gå så mye ned? (Det kan være negative tanker om mennesker som er under 100kg som har kommet for å trøste deg, eller andre kansje små ting som kan se uvesentlige ut).
Jeg har tenkt på det samme. At det kanskje kan være en redsel. Men det er nok ikke det at overvekten beskytter meg for noe, men heller det at det har blitt en identitet. Jeg er liksom hun feite. Det blir liksom så rart at jeg skal bli noe annet. Jeg må prøve å komme over det. Men det er vanskelig å skjønne at jeg faktisk fortjener noe mer enn å være feit jeg også. Humm. Rart at man kan vite at det bare er tull, men fortsatt ikke slutte å tro på det.
Har du hørt om affirmasjoner? Det er positive tanker som en bevisst planter i hodet for å få det bedre.
Kansje du skal ha i oppgave fremover, å hver dag fortelle deg selv tanker som lyder omtrent slik:
Jeg er verdifull.
Jeg fortjener å være slank.
Jeg passer til å være slank.
Jeg elsker og aksepterer meg selv akkurat som jeg er på hvert skritt på veien.
Eller annet som føles riktig og passende for deg. :)
Jeg har i allefall lært gjennom årelang erfaring at negative tanker gir dårlig motivasjon og minster man motivasjonen stopper jo også "slankeprosessen" opp. Ergo tenker man seg til en vektstopp.. fordi man mer eller mindre gir opp. Alt henger sammen..
Tro kan flytte fjell, som man sier. Og klart det ligger en identitetsgreie i det å være overvektig, har opplev det sjøl, jeg. MEN - det er viktig å huske på at du ikke ER fettet ditt - du er ikke engang KROPPEN din - du er fremdeles ditt gode, gamle selv, om du så blir tatt av en hai og mister beina eller noe sånt...
Tillat deg selv å føle deg vel, tillat deg selv å nå dine mål , tillat deg selv å bli slank - kan anbefale Paul McKenna sin bok /CD "I can make you thin", den arbeider virkelig med psyken.
Jag är inne på samma spår/tanke. Jag har gått ner 10 kilo men sen är det stopp och jag sliter. I huvudet har jag en platespiller som hakat sig upp och hela tiden spelar samma spår "du är tjock, du är ful, du är fet, du kan inte gå ner i vikt....osv" och jag får inte ut de tankarna. Jag försöker se mig själv i ögonen i spegeln varje morgon (har inte gjort det på flera år - ser mig knappt i en spegel om jag kan undvika) och säga Godmorgon! Jag är bra! Jag är vacker... och sånt. Känns lite dumt, men det känns bättre iallafall. Lyckas inte göra detta varje dag dock..
Sen har jag köpt en bok som heter Tankekuren som handlar om att vi 85% av tiden går på autopilot och gör ting omedvetet. I detta kan vi ha skaffat oss en del osunda ovanor som vi gör - helt omedvetet, så det handlar om att bryta dessa vanor. Jag håller inte med om alla slutsatser författarna har gjort, men grundidén är intressant så jag ska försöka genomföra upplägget och se vad det gör.
Jag är helt övertygad om att vårt eget psyke kan förstöra för oss själva.
Det kan ogsaa vaere noe saa enkelt som at du har kommet til et vektplataa eller et vektpunkt. Et vektpunkt er en vekt som du har lagt paa en lengre tid en eller annen gang i livet ditt. Jeg hadde f.eks. sist vanskeligheter med aa komme meg forbi 80 kg som var en vekt jeg hadde i lang tid da jeg var omkring 12 aar gammel.
Men psyken spiller absolutt rolle naar det kommer til vekttap. Det er sikkert. Den spiller ogsaa stor rolle naar det kommer til hvordan vi forholder oss til maten vi spiser og livet vi forer. Vi har alle hort om begrepet trostespising. Naa snakker jeg ikke om spising av smaa fugler. Det skal vaere en norsk bokstav her som jeg ikke har paa tastaturet mitt:(, men dere skjonner hva jeg mener.
Hva? Mener du ikke trostespising spytte ut noen fjær. Hehe.
Kanskje. Men kan ikke tro at jeg noen gang har lagt på denne vekten i lengre tid. Men hvem vet. Det var jo en periode på mange år jeg aldri veide meg fordi jeg var livredd for hva jeg veide.
Prøver å fortelle meg selv at nå skal jeg gå ned. Jeg tror faktisk hele greien er psykisk.
Albertine er jo et godt eksempel på at det er psykisk. Da hun bevisst slanket seg gikk hun ikke ned i vekt, men nå når hun jobber bevisst med den psykiske delen og slett ikke slanker seg.. ja nå raser hun jo ned i vekt. Overvekta ligger i hodet på de aller fleste.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
