Hei! Lurer på om det er flere enn meg som har god erfaring med lavkarbomat og psykisk velvære? Jeg snakker ikke om å føle seg bra sånn i sin alminnelighet ... mer om det å endelig være stabil i psyken når man har vært dårlig ganske lenge.
Jeg la om til lavkarbo for et par måneder siden, og har for første gang i mitt liv følt meg stabil i psyken. Er dette ren placebo, eller kan jeg stole på at lavkarbo kommer til å fortsette å ha samme gode effekt også på lengre sikt?
Jeg forstår ikke helt hva du mener, men jeg og mange andre med spiseforstyrrelser har opplevd at det er lettere å leve spisemessig riktig med lavkarbo enn på andre dietter. Dette fordi man slipper fokuset på mat pga stadig sult. Lavkarbomat gir metthet lenge, ergo konfronteres man ikke med sultfølelsen så mange ganger daglig som på f.eks. lavkalori. Mange går faktisk så langt at de glemmer helt å spise. Dersom man i tillegg greier å holde seg unna søte ting ( kunstig søtning inkludert) vil man oppleve at suget etter søtt forsvinner. Det også er med på å ta vekk noe av fokusen på mat. Så det igjen kan jo føre til at man føler man mestrer sin mathverdag bedre og igjen føler at man er på rett vei og får det bedre både motivasjonsmessig og psykisk.
Du får sikkert mange bra svar etterhvert. Men jeg tror mange erfarer at mat, og spesielt dårlig mat har dårlig effekt på psyken. Og at man blir tilsvarende bedre når mat og derved hormoner etc kommer mer i ballanse. Mat er gjerne undervurdert i alle sammenhenger, desverre.
Jeg er ingen ekspert!! Men, jeg har lest meg til at det er sammenheng mellom pcos (som jeg har) og depresjoner. Og pcos påvirkes positivt når man lever lavkarbo.
Kanskje noen andre har kunnskap om hvordan psyke og lavkarbo henger ihop....?
Psyke styrs jo mange ganger av hormoner. Og på lavkarbo kost kommer hormonene (og hele kroppen ellers også) i balanse. Det er noe av årsaken til av lavkarbo kost kan sies å virke stabiliserende på psyken... for noen.
[color=purple][/color]
Men det er jo grenser for hva vi kan gi kosten æren for også da. Det er ikke alle som opplever denne "roen" eller "stabiliseringen". Om de finnes, så må jo de underliggende årsakene til hvorfor en er/føler seg "psyk" også gjøres noe med....
Hei
Jeg har vært deprimert siden jeg var barn og sliter i tillegg med angst. Har vært uføretrygded i mange år på grunn av dette. Jeg har alltid slitt ekstra om våren, men denne våren hvor jeg har gått på ketolysekur er den første på veldig mange år hvor jeg har sluppet å spise antidepresiva. Virkningen av ketolysekuren er faktisk så god at jeg lot være å ta den pausen jeg hadde tenkt.
Jeg vet jo ikke om dette har vitenskapelig belegg, kanskje det bare er en bivirkning av at jeg har gått ned så mye i vekt, men spiller det egentlig noen rolle ? Det er helt fantastisk å kunne oppleve våren uten å være dopet av medisiner, kunne gå en tur, møte venner og slektninger. Jeg tror ikke det er tilfeldig.
Det er dessuten bevist at det er en sammenheng mellom kost og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni ( Har sikkert stavet dette feil) autisme og adhd tror jeg også er inne i bildet.
Ja det kan jeg skrive under på! Jeg er mye mer i balanse mentalt når jeg spiser lavkarbo. Jeg er MYE mindre deprimert (jeg har slitt med alvorlige depresjoner i mange år), sover bedre, er mye mindre irritabel, gladere osv. Jeg tror at dersom kostholdet er en av de største årsakene til mentale problemer (for kostholdet påvirker jo kroppen også psykisk, feks alvorlige mangler på B-vitaminer kan jo faktisk gi Schizofreni!) så vil lavkarbo få et menneske stabil i psyken igjen. :)
Tusen takk for alle svar! Jeg har helt klart hatt underliggende problemer som gjør at jeg har slitt med psyken. Disse problemene har jeg imidlertid jobbet mye med i terapi de siste årene, og forsåvidt blitt bedre ... men det var først etter at jeg la om kosten for et par måneder siden at jeg virkelig merket at det skjedde en dramatisk forbedring i form av at jeg er STABIL. Hurra! Det er så deilig at jeg nesten ikke kan beskrive det!
Jeg velger å tro at det er maten som har en slik positiv effekt på psyken min. Jeg har jo lest veldig mye litteratur om dette de siste ukene, og selv om det virker som vi "troende" er enige om at dette har en positiv effekt på hele mennesket, også psyken, møter jeg stor motstand i psykiatrien og i den "tradisjonelle" skolemedisinen. For ikke å snakke om hvordan de protesterer i ernæringsdiktatoratet!
Vi her inne har innsett at det tar tid å omvende skolemedisineren og helsemyndighetene. De sitter fast i sitt tradisjonelle syn og har skylapper så store som vindvegger. Men vi gir ikke opp for vi ser at det begynner å løsne. Den store hop går mot lavkarbo.. og om noen år er også skolemedisinerne og helsemyndighetene også nødt til å følge etter. Men enn så lenge slenger de døra i trynet på oss dersom vi våger å antyde karbohydratenes negative sider og fettets positive.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
