Jeg ble ganske sjokkert sist jeg var på samtale i barnehagen. Da vi kom inn på dette med mat, så fortalte "tanta" at begge jentene mine spiser opp til 4-5 skiver brød til hvert måltid. Men de er VELDIG strenge på at de ikke bare får spise syltetøy, de MÅ ha litt prim og litt Ha-på og litt Banos og sånn også!
ER DET MULIG????? :confused: NÅR ble DET sunnere enn syltetøy??? Jeg synes ikke sånn pålegg har noe på et barnehagebord å gjøre i det hele tatt. Det eneste jeg kan strekke meg til er brunost, selv om jeg vet at også DET inneholder like mye sukker som melkesjokolade. Men det er i hvertfall NOE sunt i det da. Jern.... (?)
Jeg må også nevne at jentene mine har med eget brød i barnehagen. Der går det kun i "5,- kneip" fra Rema1000. Og det får de ikke spise. De har med Fedon lindberg brød, hjemmebaket Inger's rugbrød eller Fiberrik og Rugsprø. Og de ELSKER det! (Som skrevet over, de spiser 4-5stk hver seg) :)
Det er ikke jern i brunosten lengre...
Men jeg er helt enig med deg, dette er sjokkerende. Også er det sånn at man venter liksom et høyere kunnskapsnivå, så en blir så satt ut når folk sier slikt at en ikke får seg til å si noe.
Gode proteinkilder som fårepølse, leverpostei, (og diverse sånne skinkeruller osv) og oster og egg og sånn høres jo mye bedre ut ... liksom...
Det de har på bordet i barnehagen er syltetøy, prim, Ha-på, Banos, salami, servelat, gulost, brunost og servelat.... Og de fleste barna spiser kun de første 4 tingene her.... :(
Ikke ta alle barnehager over en kam, her da:p I den barnehagen jeg jobber har vi så og si bare grovt brød og sunnere og mer næringsrikt pålegg. Det barna er mest glad i er makrell i tomat, kjøttpålegg av ymse slag med agurk, ost i nesten alle varianter, leverpostei, kaviar og fiskepudding.
Søtt pålegg som syltetøy eller prim har vi en dag i uka, og da får de bare ta 1-2 halve skiver med det.
Ellers har vi varm lunsj en-to ganger i uka, og da legger vi vekt på å lage sunn og næringsrik mat.
Det som gjenstår å innføre hos oss, er å få foreldrene med på å kutte ut kaker, is og gele ved bursdagsfeiringer. Jeg har kjempet for alternativ bursdag i snart 2 år nå, men foreldrene tviholder på sukkerbombene. Det er jeg kjempeskuffet over.
(Stakkars små, skal de ikke få kake på bursdagen sin:p )
Trøsten er at barna som regel ikke spiser mye kake. For det første er de allerede mette etter lunsj, og for det andre slikker se bare av glasuren og orker ikke mer.
Ps: Vær så snill å ikke kall oss tanter. Ikke er vi tanta til noen der, og mange av oss har faktisk høyskoleutdannelse. Vi gikk ikke tre år på skole for å være tanter:)
(Ikke for å være superseriøs og gørr, altså. Er bare lei av at så utrolig mange fortsatt bruker betegnelsen "tante" om personalet i barnehager)
Herregud så teit. Jeg har jobbet i veldig mangen forskjellige barnehager og har merket at barna elsker marell i tomat, egg, ost og diverse andre sunne matvarer. I en barnehage hadde de bare sunne pålegg utenom brunost og prim. Det var nesten alltid masse av disse to igjen, mens makrell og skinke og kaviar ofte var tomt. I tillegg hadde de både lyst og mørkt brød og mangen av barna valgte det grove. Barn er ikke bare slik at de absolutt alltid skal ha det søte. Det er bare det at de er vant med at det søte er godt.
Jeg mener det er viktig å venne barna til andre smaker enn sukker.
Hmmm, det burde vel være mulig å grave opp noen artikler om at inntak av den type mat kan føre til insulinresistens og diabetes? Spørs om de i såfall tør å stå for valgene sine fremover?
Som regel fungerer det å pøse på med informasjon og løsninger. Alt for ofte vet de rett og slett ikke om noe annet, eller tror det er mye vanskeligere enn det er.... Folk er vanedyr rett og slett.
Kjære Sirkeline! Nei, dere er IKKE tanter! Vel er jeg tillitsvalgt i Utdanningsforbundet - men det er NÅ. Min sønn som nå er 29 gikk i barnehage i sin tid - og der fikk vi klar beskjed om at det het VOKSNE. De var ingens tanter!!! Så enig, så enig! Vi forhandler søren meg ikke for TANTER - men for førskolelærere! (Dessverre ikke med så stor suksess ennå . . . Men vi jobber med saken!)
Ellers har min søster to barnebarn, en gutt som nå er snart 8, og en jente på 4 1/2. De har relativt nylig blitt satt på en "diett" med lite sukker - og foreldrene hyler over seg over hvor mye lettere disse ungene er blitt å ha med å gjøre.
Men er det rart da???
Jeg tittet på noen unger på et supermarked her forleden - og det slo meg at hvis man IKKE gir dem loff med nugatti, men heller kjempegrovt brød med skinke eller makrell i tomat eller noe, så ville de aldri ha herjet sånn i handlevognen, og ikke hylt og grått sånn når alt det raske blodsukkeret falt sammen, så de ble trette og irritable...
EN ting er forhandlingsgenerasjonen, en annen ting er at man behøver ikke fôre dem til å mislykkes her i verden!
Så sant så sant.. Synes det er skremmende å se hvordan noen unger lever nærmest utlukkende på raske karbohydrater:( At disse foreldrene vil ungene og seg selv så vondt:confused: Det skyldes vel uvitenhet.. og kanskje litt latskap.
Brødrene mine er ikke foreldrene til de 50 ungene i barnehagen. Derfor er jeg ikke tanten deres. Hehe. Enkelt og greit. Jeg blir sur hver gang jeg ser en unge som har med seg loff med nugatti på. I alle fall hvis jeg ser at de har det på hver dag. Nå får ungene i barnehagen sunn middag to ganger i uken da. Det er et fint tiltak. Det er virkelig verdt en genser full av saus og fisk og en oppvask av en annen verden. hehe.
Når jeg får barn skal jeg tenke kosthold fra den første biten av mat de putter i munnen. Jeg skal ikke nekte de godterier, men det skal ikke være hverdagskost.
Jeg skjønner det med skolegang og yrkesstolthet, men det du snakker om er vel ikke noe å pirke sånn på? Hehe. Jeg syns det er koselig jeg, jeg blir jo kalt "tante" av datteren til ei venninne fordi vi er så sammensveiset. Jeg syns det er kjempekoselig.
I podens barnehage kalles de som jobber der som "de voksne". Det henvises kun til de voksne i barnehagen, eller ved navn. Men jeg merker at jeg hele tiden må ta meg i å si barnehagetanten. Jeg stopper meg selv, og vet det ikke er så politisk korrekt å bruke det lengre, men jeg sliter med å finne et annet ord. Hva øsnker dere å bli kalt? Barnehagepedagogen? Assistenten? eller? Jeg leter etter et uttrykk jeg trygt kan bruke.
når jeg gikk i barnehagen for ca 16 år siden, da ble de voksne kallt barnehage tanter. og når vi snakka rett til dem så var det: tante turid eller tante grethe eller bare navnet.
så på en måte så sitter det i meg enda. men det forandrer seg nok når jeg får barn som skal gå i barnehagen etterhvert.
Jeg har ikke lyst å bli kalt tante i barnehagen, jeg likte ikke selv å kalle de voksne det i barnehagen når jeg gikk heller. Men så kan jeg vel si at jeg ikke kaller tanter og onkler for det heller :p bare med fornavn.
Men jeg synest det er rart når min kjære ikke bruker pappa når han snakker til faren, men ofte bruker fornavnet.. det var noe som kom inn når de jobbet i samme klasse et år.
Barna i barnehagen bruker fornavn når de snakker direkte om/med en voksen. Og "en voksen" når de snakker om litt mer indirkete om de voksne i barnehagen " vi kan finne en voksen" "en voksen sa det"
Jeg liker bare å bruke tantebetegnelsen når jeg faktisk snakker om mine nieser eller mine tanter.
Jeg føler ikke man får et nermere forhold til personen om man kaller de tante eller med fornavn. Barna i barnehagen knytter seg til de voksne på samme måte uansett.
Vist vi tar navnet mitt som faktisk ganske mange små har problemer med å utale ( sier lene istedenfor). Hva om denne 3 åringen har en søster som heter helene, hva sier den da? ( jeg liker ikke dada heller jeg og foretrekker bruk av navn i alle sammenhenger).
Det skjønner jeg godt. Men om jeg forteller at polvott sa sånn og sånn til poden. -til mormoren hans, så blir jo bare hun sånn: :confused: Hvem er polvott? Jeg trenger å kunne bruke et ord som barnehagepedagogen ol. ovenfor folk som ikke har peil på hvem jeg snakker om når jeg bruker navnet.
Når jeg snakker direkte til poden, så bruker vi jo selvsagt navnene. :)
En voksen er jo greit. Jeg har ikke egne barn, men regner med at de kommer til å kalle meg mamma når de kommer. Først kommer de sikkert til å kalle meg for vræææl.
I barnehagen som barnet vårt går i, har de ansatte god peiling på kosthold og ernæring. Maten som serveres når de får varm lunsj 4 dager pr uke, er vi veldig fornøyde med. Det meste er laget fra bunnen av. Vi tar med brødmaten selv, og det barnet vårt liker best er kremost av ulike slag, smør og gulost, kyllingpostei og leverpostei. Prim og syltetøy er forbeholdt sjeldne anledninger.
I barnehagen jeg jobbet i brukte barna navnet vårt, og foreldrene kalte oss navn, og de viste hvem som var førskolelærer, barne-og ungdomsarbeider eller assistent.. I det yrket jeg har nå, blander de fleste sykepleier, hjelpepleier og en haug med andre yrkesgrupper... av og til blir jeg kalt "søster" men jeg synes det er litt sjarmerende jeg da...
når det kommer tilmat i barnehagen, så kommer de jo langt om de går over fra fint brød til grovt brød, og kutter ut søte pålegg og erstatter med sunne pålegg som er nevnt i fleng her (kjøttpålegg, makrel i tomat, eller leverpostei) man kan jo også gjøre mat spennende ved å pynte på med agurk. da jeg var liten lagde vi ofte "bilder" av pålegget som feks å tegne fjes med majones på fårepølsa... Ble jo så mye mer sulten av slikt, og vi spiste opp hver bit av maten... Kanskje ikke helt bra å lære barn å leke med maten,men så lenge det er slik at de spiser det,og ikke griser så...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
