Evrydike sa for 18år siden:

Heisann:p

Jeg kom til å nevne serotoninresistens på introduksjonssida for et par dager siden. Jeg ble spurt om hva det egentlig var for noe, så jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne. Siden det ble foreslått at jeg burde legge inn en tråd her om saken har jeg nå tøyd mine datakunnskaper til det ytterste for å klare å kopiere innlegget mitt over hit. (Jippi, jeg fikk det til!!!)

Jeg må innrømme at kunnskapen min om emnet er begrenset, så hvis noen andre har noe spennende å tilføye, eller mener at jeg har sagt noe som er uriktig (det kan jo hende) så kom igjen :)

Dette er hva jeg skrev:

Som dere sikkert er klare over kan et kosthold med mye sukker/raske karbohydrater føre til at insulinmengden i blodet er temmelig stor, noe som etterhvert vil gjøre cellenes reseptorer mindre følsomme for dette hormonet. Etterhvert kan man til og med utvikle insulinresistens i leveren.

Serotonin er et signalstoff i hjernen som gir en følelse av velvære og sammen med dopamin regulerer bl.a søvn, humør, appetitt, opphisselse, smerte aggresjon og selvmordstendenser. Serotoninnivået vil, i likhet med insulinnivået, stige kraftig ved inntak av sukker, og akkurat som levercellene etterhvert blir resistente overfor insulin, vil cellene i hjernen bli resistente overfor serotonin. Dette er veldig uheldig! Når hjernen har for lite serotonin/er resistent mot serotonin, vil dopaminnivået bli alt for høyt (balansen mellom disse to stoffene er viktig for de ovenfor nevnte reaksjonene og følelsene) og kan føre til maniske episoder og i verste fall schizofreni. Det vil i hvert fall føre til at humøret og oppførselen din kommer temmelig i ubalanse ! Symptomer på at hjernecellene begynner å bli like mottakelige for serotonin kan være depresjon, apati og ikke minst sukkeravhengighet. (Man kan bli like avhengig av sukker som f.eks nikotin og alkohol. Så hvis du er en av dem som ikke klarer å la være å lasse innpå med sukker er det IKKE tegn på en svak karakterstyrke, men heller at du er avhengig av sukker! Det blir en ond sirkel: kroppen skriker etter mer og mer sukker for å få nok serotonin til at de treige reseptorene skal reagere, dette øker igjen resistensen osv...:eek: )

Håper jeg klarte å framstille dette på en noenlunde forståelig måte. Jeg hentet informasjonen fra Poleszyski/Mysterud "Sukker, en snikende fare" (s107-108) og fra Bitten Jonsson "Sukkerbomben." :p

mofe sa for 18år siden:

Psykiatri og kosthold sto det om i en Mat&Helse-utgave for en stund tilbake - utrolig interressant! :ja:

Evrydyke; har du noen synspunkter på hvordan dette blir når man går på SSRI - i mitt tilfelle Zoloft - for å øke serotoninnivået i kroppen? Altså i forhold til dette med å være serotoninresistent/utvikle serotoninresistens.

Og - sier boken noe om i hvor stor grad man blir resistent?
For reistent betyr jo.. "for livet", gjør det ikke? (tenker på resistente bakterier etc.)
Jeg bare tenker på om "resistensen" avtar over måneder/år (med utgangspunkt i at man kutter kraftig ned på sukker, såklart)?

Eller - fordi hjerneceller byttes ut med "jevne mellomrom" (?) - så vil det være fullt mulig å "bygge ned resistensen"?

engasjert :ja:

Evrydike sa for 18år siden:

Må innrømme at jeg ikke kan svare på noen av spørsmålene dine denne gangen, men det er veldig interessante problemstillinger du legger fram.. kanskje noen andre vet det, eller kanskje jeg kan finne det ut?? Kan ta litt tid i så fall siden jeg må snuble over den riktige boka først :p

raptor sa for 18år siden:

Tror mange overvektige sliter mye med depresjoner og andre psykiske lidelser.Jeg slet voldsomt, og sliter fremdeles. Men har det atskildig bedre nå, over 30 kg lettere på lavkarbo..

Kristian sa for 18år siden:

Resistent betyr motstandsdyktig

Resistente hjerneceller overfor serotonin, vil si at hjernecellen ikke blir påvirket av serotonin.

Summer sa for 18år siden:

Jeg er på ingen måte sikker i min sak, men jeg kan prøve å tenke litt høyt om dette.
Når man er insulinressistent, så har man ikke helt utviklet diabetes, og man kan stoppe progresjonen ved å kutte ut sukker og la bukspyttkjertelen hvile , slik at den får bygget seg opp igjen. Man vil nok alltid tåle sukker dårlig, men man kan holde seg fin så lenge man unngår høyglykemiske næringsløse saker.

SSRI er seretonin reopptaks hemmere. Dvs at for å gi kroppen din mer tilgang på seretonin, så gjør de slik at nervesynapsene ikke kan ta tilbake seretonin.

Hvis dette er en nerve : = = = = , så sender nerven signalstoffene nedover og ut i mellomrommene før det går videre, og det som ikke blir tatt opp av mottakerne i neste synapse, det blir tatt opp igjen. Og seretonin er ikke noe som blir jevnt utskillt, men kommer i puljer, og når da puljene kommer skjelden, så sørger ssri for at ingenting av det som er går til spille og sørger for at alt blir tatt opp, og på den måten mener de å gi sns mulighet til å bygge seg opp igjen og normalisere seg.

Så slik jeg har forstått første innlegget, så er det fordi man kommer i ubalanse pga feks for mye sukkerinntak og utvikler en nedsatt følsomhet for seretonin fordi man har blitt overeksponert for det, at man blir deprimerte og utslitt.

Hm.. spennende.

mofe sa for 18år siden:

Utrolig spennende :ja:

Hva betyr sns i denne setningen?

Summer sa for 18år siden:

Fjonken sa for 18år siden:

Jeg er heller ingen ekspert, men mener å ha lest at reseptorer som har blitt ufølsomme for et bestemt stoff, alltid vil være det livet ut. Det må jo bety at uansett hvor mye hvile du gir dem så vil de ikke hente seg inn og få økt følsomhet. Ergo er det lite man kan gjøre for å få friske reseptorer. Skaden er permanent og kronisk.