HP sa for 20år siden:

Jeg er avhengig! Avhengig av sukker, og karbohydrater...

Jeg er en junkie...

Er du?

Jeg merker mange her som sier at litt går bra, en utskeielse gjør ingenting... Bare det er med måte så er det greit... :rolleyes: Også merker jeg at noen få kommer tilbake og sier at det ikke gikk bra likevel... Mens andre bare blir stille en lang periode...

Og jeg lurer på... Er DU avhengig?

Nille sa for 20år siden:

Nei, - jeg er en av de heldige som ikke er avhengig. Det er bare kroppen min som reagerer på en "unormal måte". Dvs, reagerer på enkelte (litt mange etterhvert syns jeg) matvarer, - jeg har en ikke eksisterende forbrenning og dermed ekstrem metabolisk motstand....... For de som har fulgt med så har jeg prøvd ALT for å sette igang forbrenningen. Uten hell.

Alle, inkl. min lege sier at enhver med mitt kosthold (Nøyaktig veiing av mat og føring av Fitday/matjournal) burde ha nådd "målet" rundt juletider. Det dumme er at ingen av "spesialistene" kan forklare meg HVORFOR jeg ikke kommer videre...... :o

Vi får se hva blodprøvene forteller - ikke at jeg venter så mye, de var helt normale sist......:confused:

Anne sa for 20år siden:

Ja, etter mange års bruk har nok hjernen min blitt programmert:cool:

Jeg hadde en liten påminnelse eller hva jeg skal kalle det, om det i går.

Først må jeg fortelle når jeg først merket dette med "programmering" av vaner.
Jeg sluttet å røyke for 17 år siden.
Ikke trodde jeg at jeg noen gang skulle klare å slutte. Jeg antok at jeg kom til å være den siste i verden som klarte det, men så brått, sluttet jeg. Jeg erkjente at nok var nok!

De første dagene var tøffe, tenkte på røyk ca 100 ganger i timen, men var overlykkelig fra første stund, for jeg visste at nå hadde jeg sluttet. Riktignok gikk det med litt annet brennstoff (les karbosser) enn røyk til å begynne med, men dagene gikk. Anne hadde sluttet. Etterhvert gikk det lenger og lenger tid mellom hver gang jeg tenkte på røyk. Oppdaget fort at det var til faste tider eller la meg si etter, eller til faste ting jeg gjorde at behovet meldte seg. Etter at jeg hadde spist, til en telefonsamtale, etter kaffen, når jeg kom inn etter å ha handlet osv...Når jeg hadde gjort disse tingene noen ganger uten at jeg tok en røyk ble det behovet borte, hjernen ble omprogrammert.

Etter en stund, var det bare sjelden at tanken på røyk dukket opp. Det viste seg at det var ifbm første gang jeg gjorde en ting som jeg vanligvis tok en røyk iforbindelse med. Feks da jeg malte stuen hjemme.Det rare var at selv om jeg da ikke hadde tenkt på røyk på en hel uke, så kom behovet når jeg tok pause fra malingen...for det var vel nå det skulle skje? En røyk eller? Dette gjentok seg hver gang jeg gjorde en ting jeg ikke hadde gjort etter at jeg sluttet. Hjernen spilte meg et puss.

Og i går opplevde jeg det samme,men nå var det behovet for sjokolode som kom som kastet på meg. Noe jeg ikke har merket på, en stund. Eller så lenge jeg holder meg unna det søte, men i går tror jeg hjernen nok en gang spilte meg et puss, for det var ingen grunn til at søtbehovet skulle dukke opp. Helt vanvittig...og jeg lurte på hvorfor????? Jo, så kom jeg til at det måtte være at jeg hadde gjort unna selvangivelsen:eek: ..og det skulle vel markeres/feires? Og fordi jeg kom på den gamle "storien" min med røykeavvendingen, så klarte jeg å avverge en kjøretur ned i butikken med påfølgende fråtsing i godis, fordi jeg hadde vært flink :D

Er det det som er avhengighet? At hjernen blir programmert? At det ikke er sånn at vi faktisk trenger disse søtsakene som kroppen skriker etter av og til?

babyboo sa for 20år siden:

Jeg blir nesten skremt av meg selv faktisk. Syntes nesten det var lettere å slutte å røyke enn å kutte ut sjokoladen. Jeg er bare inne i tredje dag på introen, men det er de som er verst. Igår satt jeg på jobb og tenkte KUN på sjokolade! Det holdt nesten på å tippe over for meg! Jeg spiser vanligvis to til tre sjokolader OM DAGEN, og da sier det seg jo selv at kroppen og hodet mitt får sjokk når det plutselig er stopp :wacko: .
Uff, nei bare denne meldingen gjorde at sjokolade suget kom tilbake.... hvordan skal dette gå:nedfor: ....?

Anne sa for 20år siden:

Hold ut, hold ut!!! Det går snart over :eek:

Drikk vann hver gang tanken melder seg, hver gang :D
Finn på noe å avlede tankene med, og si at hjernen din må finne på noe annet og bry seg med.
Har du klart å slutte å røyke, så vet du hvordan det kan være.
Lykke til!!!!!!!:D

Iset sa for 20år siden:

Ja jeg er avhengig, og har vært skikkelig lite flink nå i det siste. Jeg har rampa "utpå"... har bare lyst å grine og skjønner ikke hvordan dette skal gå...
Jeg tenker sukker sukker sukker hele dagen, kanskje det har endel med å gjøre at jeg ikke kan gå ut, har 3 grads forbrenning på beina og kan ikke gå i sko, det er så smertefullt. Så jeg kjeder meg ihjel og vil bare spise og spise. Har bakt kaker for å få tiden til å gå, og selvsagt spist dem hehe.

Uff jeg sliter... Har prøvd å begynne på introen igjen flere ganger, men sprekker på kvelden allerede.... Jeg orker det ikke mer. Idag har jeg vært flink, men sprekker vel snart... :uff:

Anne sa for 20år siden:

[quote=Iset]Jeg tenker sukker sukker sukker hele dagen, kanskje det har endel med å gjøre at jeg ikke kan gå ut, har 3 grads forbrenning på beina og kan ikke gå i sko, det er så smertefullt. Så jeg kjeder meg ihjel og vil bare spise og spise. Har bakt kaker for å få tiden til å gå, og selvsagt spist dem hehe.
QUOTE]

Hva har skjedd Iset?
3 grads forbrenning???:hylgrine: Stakkars deg.
Orker du å gå da? Ja, skjønner du må finne på noe hyggelig å trøste deg med da. Vet sannelig ikke hva jeg skal foreslå, men bøker redder meg fra "sykdomskjeding" . Nyttig og godt. Håper virkelig du snart blir bedre ellers må du gå ut i sokkelesten med plastposer på..sykle feks. Litt pent og forsiktig.

GOD BEDRING - det kan du trenge og en:klem:

Nille sa for 20år siden:

ISET - lille solstråle !! Hva har skjedd ??? 3. grads forbrennning ?? :confused:

Iset sa for 20år siden:

Buhuuu det er over 2 uker siden og det er like vondt ennå, skjønner ikke hvor lenge dette skal vare..
Jeg fikk kokende vann over beina, da jeg mistet en gryte med kokende grønnsaker på gulvet. Glapp taket i det ene håndtaket. Hadde ullragger på, så vannet trakk inn og jeg fikk dem ikke av i panikk, så mannen kom løpende og trakk dem av. For et smertehelvete sier jeg bare!! Lå med beina i vann i ET døgn, fikk ikke sove.
Dumme meg gikk ikke på legevakten, men ventet en helt uke :slårsegihodet: og gikk på legevakten 6 dager etterpå. Fikk beskjed om at det var 3 grads forbrenning og infisert, så jeg måtte ta fotbad med grønnsåpe 2 x daglig, og smøre med antibiotikasalve.

Men det er enda ikke bra, så jeg må nok til legen igjen, og få antibiotikatabletter, problemet er at jeg ikke kommer meg ned. Må få mannen til å ta fri jobben kanskje, men han har det så travelt :(

Kan ikke gå ut, ikke sykle heller, for jeg må jo ha med Camilla på 6,5 mndr. Æsj.
Klage klage dagen lang :P

Men problemet er at jeg bare trøstespiser, er redd for å legge på meg alt igjen, har sikkert lagt på meg 5 kg allerede... Tør ikke gå på vekta. Jeg MÅ skjerpe meg. Skjønner ikke hvorfor det plutselig er så vanskelig...

Anne sa for 20år siden:

Ikke noe rart du synes alt er vanskelig nå:nedfor: :nedfor: Du må ikke gå for lenge med dette...Vet ikke hvor du bor,men det må jo være mulig å ta en taxi eller noe til en lege hvis mannen din ikke kan kjøre deg? Andre familiemelemmer eller venner da? Du må få litt hjelp til det.Eller ringe legen du var hos å forklare saken?
Synes synd på deg jeg:blomster:

Iset sa for 20år siden:

Takk. :) Det varmer!
Jo jeg kan jo ta taxi, men må få noen til å passe jenta mi imens. Men jeg ringer legen nå jeg, så kan mannen min komme litt tidligere hjem fra jobb i morgen. Fredag er alltid en rolig dag.

Må bare si at jeg er på dag 2 som "flink jente" nå hihi. Har bare spist sunn lavkarbo mat i går og idag til nå. Bare 2 dager da, men jeg er stolt allikevel, føler meg motivert.

:)