En liten forklaring til min passivitet. Den siste måneden har jeg slitt skikkelig. Hadde en planlagt utskeielse rundt Mazungens bursdag i mars og har hatt vansker siden. Har ikke spist så mye galt men har vært sulten kontinuerlig og har sovet elendig. De siste 7 ukene har det sneket seg på ett par kilo.
Onsdag skal jeg ta sukkerbelastning og så begynner jeg på medisin. Fikk høre i dag at jeg har PCO og at det er kan være årsak til insulinresistens, overvekt svangerskapsfogiftning (og at jeg ble englemamma). Ble enda mere oppmerksom på at Mazungen kanskje er her ene og alene på grunn av kosten.
De siste dagene har maten gått mye bedre så kanskje veien tilbake ikke blir fullt så tung som jeg frykter.
Det er ikke greit å få diagnosen PCOS (du har nok PCOS, ikke PCO), men diagnosen kan forklare en god del, og med riktig medisin og kosthold kan syndromet holdes i sjakk og kanskje forsvinne helt. Begynner du på Metformin/Glucophage?
Hei og opp Maz! Velkommen tilbake til oss og forhåpentligvis klarer du å få stabilisert blodsukker og kommen inn på et matstil som passer deg igjen. Det er befriende forfriskende å lese meldingen din. Jeg elsker det når mennesker er så ærlige å sier ting som det er... at det har gått dritt med maten. For det er jo det vi alle kjenner oss igjen i. Det går jo skeis for alle og enhver innemellom.
Det er en tankevekker det du skriver om kosthold og Mazungen. Jeg kjenner jeg blir både opprørt og ydmyk over du du skriver om mulige sammenhenger mellom kosthold, svangerskapsforgiftning og at du ble mamma til en liten engel.
Håper det ligger bedre uker og dager fremfor deg!!
klem
Jeg ønsker deg hjertlig velkommen tilbake! Har lurt på hvor du har blitt av - men nå er du altså her igjen.
Spennende om medisin vil hjelpe deg - og helt FANTASTISK at du har Mazungen! Spesiell gave disse barna som man "liksom ikke kunne få". Selv har jeg også en prinsesse som jeg "ikke kunne få" men som dukket opp allikevel. Kan virke som at jeg har hatt ETT modent egg i mitt liv - og da var jammen mannen min og jeg på samme sted..... FANTASTISK!!!!
.............og så sitter jeg her med tårer i øyekroken igjen...:o Vet ikke om det er dere med disse innleggene eller om det er meg som har blitt helt bløt på mine gamle dager. Gubben lurer fælt på hvorfor jeg sitter og ler og griner om hverandre av og til.....
Får nesten tårer i øynene jeg og...
Det er kjempebra at du er så bevisst på kostholdet. Jeg fikk jo, som du vet, også svangerskapsforgiftning, og jeg VET det var pga kostholdet, selv om legene og alle sa det ikke var det (pøh!)
Så når jeg tenker tilbake nå, på det jeg gaflet i meg, får jeg lyst å slå meg selv hardt! Jeg kunne jo blitt englemamma jeg og, svangerskapf. er ikke å spøke med!!
Så derfor vil jeg legge om kosten og slanke meg FØR jeg blir gravid med nestemann. Er så redd for å få det igjen.
Det som slår meg, er at SÅ mange (bla på barnimagen.com) mener bestemt (også høyt utdannede folk) at svk.forgiftning IKKE har noe med kosten å gjøre i det hele tatt. Det er skremmende syns jeg!...
Flott at du er så reflektert, og du er nok tilbake i "sporet" før du aner det. :klem:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.