Noen av de vanligste feiloverettingene kan gi oss store problemer. Mange erstatter savn etter nærhet og omsorg med sult, eller matsug. I alvorlige tilfeller kan dette utvikle seg til problemer som bulimi og overspising.

Trøstespising er en måte å få vekk ubehag som de fleste av oss kan kjenne igjen. Forskjellige typer spiseproblemer er ikke seperate sykdommer, det kan bedre forstås som forskjellige utviklingsgrader av uheldige prosesser som resulterer i lidelsen. Bulimi vedlikeholdes av stadig benektning av følelser som sinne, tristhet, eller manglende klarhet på egne grenser. Typisk er også en tendens til isolasjon for ikke å bli avslørt, som i sin tur også fører til ensomhet og savn.

Disse følelsene og savnene blir ikke uttrykt eller akseptert i bevisstheten, men blir døyvet med spising. For mange representerer "nytelsen" en protest mot manglende omsorg, eller mot overdreven fornuft,, kontroll og plikt.

Både innkjøpet av mat og spisingen beskrives av mange som veldig likt en rusmissbrukers forberedelse og opphisselse før rusen, og en slags nytelse under selve spisingen som stenger av for alle andre følelser. Dette blir så eventuelt oppfulgt med oppkast eller uvelhetm sin gir en opplevelse av utmattethet og tomhet blandt abbet gjennom å stimulere det autonome nervesystemet. Etterpå kommer tanker om skam, skyld, og mindreverd som både kan forklare "hvorfor jeg er ensom", "hvorfor jeg lar meg tråkke på", og som i seg selv er en medvirkende drivkraft i neste runde. "For å slippe uroen og ubehaget de selvfordømmende tankene vekker, så må jeg spise..."

For endel år siden hadde vi et seminar for en gruppe kvinner med ulike spise forstyrrelser. Uten å ville generalisere hadde mange av dem noen interessante fellestrekk. De hadde utrolig me kraft i seg i form av innestengt raseri, de fleste av dem manglet evnen til å sette grenser for seg selv, og plaget seg samtidig med en ekstremt streng selvkritikk.