Carisma sa for 18år siden:

I helga var jeg ute med noen veninner, og siden alle er mer eller mindre misfornøyd med jobbene de har for tiden ble det endel snakk om jobbsøking og sånn. Jeg er jo smertelig klar over at det ikke akkurat hjelper i søkeprosessen å se ut som jeg gjør, siden arbeidsgivere automatisk antar at da er man lat, tiltaksløs og fullstendig uten selvkontroll. I tillegg til at man selvfølgelig bruker mesteparten av tida på å spise, og er sjukmeldt mesteparten av tida... For min del kan ikke det være lenger fra sannheten. Riktignok har jeg vært skikkelig forkjøla et par ganger det siste halvannet året, men det er mer relatert til dårlig luft på jobben enn min fysiske helse. Noe jeg trekker konklusjon om utfra at jeg er den som har vært minst forkjøla på avdelingen i vinter.
Mine "veninner" (har litt vanskelig for å se på de som det for øyeblikket.-... GRRRR :realmad: ) mente at jeg burde ta fri en stund og dra på slankefarm i estland, evt ta en slankeoperasjon. Lett for de å si med de perfekte kroppene sine og største arbeidsrelaterte problem er dårlig kaffemaskin!! (OK, de har kanskje flere kjipe ting, men akkurat nå syns jeg de er unødvendig sutrete! :_oppgitt:) ( i tillegg kom det så raskt og samstemt at jeg skjønte at dette var noe de hadde snakket om før uten at jeg var tilstede...)
Jeg prøvde å argumentere at det kanskje var litt bortkastede penger, tatt i betraktning at mitt problem er at jeg spiser for lite, og ikke helt skjønner hvordan en slankeoperasjon da skal kunne virke positiv?
Så det jeg lurer på da, er det et poeng å vurdere operasjon selv om man ikke har så veldig stor apetitt? Eller har det mest effekt på de som spiser mye?
Jeg begynner å bli ganske desperat på å komme meg vekk fra den jobben jeg har nå, så jeg er snart villig til å gjøre hva som helst som kan skaffe meg noe annet... Ikke at det er eneste begrunnelsen for å gjøre noe såpass drastisk, men akkurat nå er det den mest prekære....

AnnaV sa for 18år siden:

Hei du,
kan ikke da problemet ditt da være at du rett og slett spiser for lite? at du har tatt knekke på din egen forbrenning? At det vil kunne hjelpe deg å gå ned i vekt ved å spise MER?

Iset sa for 18år siden:

Hva har du i BMI? For å få dekket en slankeoperasjon må man ha minst 40 i BMI (eller 35 med store helseplager). Du kan ta det privat (138.000 kr på Omnia i Oslo) men jeg tviler på at de tar inn folk med BMI under 35 uansett. Jeg vil jo heller ikke akkurat råde noen som ikke skal ned så voldsomt mange kg til å gå til et så drastisk skritt...

Jeg står selv på venteliste til slankeoperasjon, men min BMI er på 44.

En slankeoperasjon vil jo gjøre at du spiser enda mindre, så om problemet ditt er at du spiser for LITE, så er det jo helt bortkastet med en operasjon mener jeg. Men kanskje et slankefarm-opphold kunne vært noe, om du sliter med å klare å spise regelmessig? At du da får komme deg vekk, bare tenke på deg selv og din helse og konsentrere deg om å spise lite og ofte, feks?

:klem:

Summer sa for 18år siden:

Kjedelig med venninner som synser ting uten å vite. Men du vet, de gjør det fordi de bryr seg. Hadde de ikke det gjort, så hadde de ikke brydd seg med det. Eneste måten å få det til å slutte på dersom du missliker det er å fortelle og dele mer av hvordan du har det. Uten informasjon er de overlatt til gjetninger, og det er jo ikke alltid så kjekt for noen av partene.

Fedonisten sa for 18år siden:

Huffamei! :mad: :( Leste innlegget ditt i går, men hvis jeg skal være ærlig, så ble jeg så bestyrtet (fint ord!) at jeg bare fortet meg ut fra innlegget og lot som jeg ikke hadde lest det.
[color=navy][/color]
Men jeg klarer ikke å legge fra meg tanken om dette - så jeg får vel skrive da :cool: Og dette er et "strengt innlegg med skarp stemme" - bare så du er advart! ;)
[color=navy][/color]
For det første syns jeg disse "venninnene" dine er utrolig kort-tenkte og virker veldig overfladiske! JEG syns de undergraver og undervurderer deg som menneske, din personlighet, din kompetanse, din erfaring og deg som arbeidskraft ved å foreslå dette! Blir faktisk så provosert at jeg får lyst til å spørre dem om de er "ansatt på grunn av utseendet" i sine jobber. :rolleyes: (Send dem til meg så skal jeg fille-riste dem... :visemuskl
[color=navy][/color]
For det andre - og det viktigste egentlig - syns jeg du skal legge tanken om operasjon LANGT bak i hjernen. Du skriver selv at du VET at du spiser for lite - og da sier du jo egentlig også at du ikke gjør hva du kan for å få balansert din vekt. HVA som er grunnen til at du spiser på denne måten kan jo være et kapittel i seg selv - men det løses ikke ved operasjon i hvert fall!
[color=navy][/color]
Mener å huske at du har skrevet at du har gått på "Fedon-kurs" tidligere, men er ikke helt sikker altså. Har du vært i kontakt med klinikken til Fedon? Hvis ikke vil jeg så absolutt anbefale deg å gjøre det, og bestille time og få en vurdering der. Jeg er selv pasient der, og jeg har ALDRI noensinne fått så enestående behandling som hos dem. Men jeg har også spilt med veldig åpne kort - og "kledd meg veldig naken" når jeg har vært der, og det tror jeg er viktig. Har fortalt om angst, depresjoner, spiseforstyrrelser og hele 'sulamitten' jeg - og reaksjonen da har vært VELDIG positiv.
[color=navy][/color]
Det ER hjelp å få - send meg PM hvis du vil diskutere mer privat eller trenger mer informasjon!
[color=navy][/color]
Lykke til - ikke la noen få sette griller i hodet på deg eller ødelegge for deg!!
[color=navy][/color]
:klem: fra ENGASJERT Fedonist

Siljevanilje sa for 18år siden:

veldig bra innlegg fedonisten.. :ja: det er så flott at du engasjerer deg.

henger meg på den jeg. synes fedon klikikken var smart ide. ikke at jeg har vært der eller noe. er kanskje litt langt til oslo.

men apropos de venninnene. fra mitt ståsted så synes jeg at det virket som om de ikke er så gode venninner.

mine venner og venniner tilfører mitt liv positiv energi. mens søsteren min derimot tar for seg hele den biten med negativ energi. hun er veldig fjortis, til tider bimbo og veldig overfladisk. og de gangene jeg skal besøke mammen og pappen så er det absolutt kjekkest når hun ikke er der. og før valgte jeg å ikke dra på besøk når hun var hjemme.

dette er bare et eksempel på positiv og negativ energi. og som et tips. ikke noe annet.

og her en stor :klem: ( den er obligatorisk)

Carisma sa for 18år siden:

Tar en liten oppsummering på flere innlegg i svaret jeg, siden det har kommet så mye bra innlegg.
Først BMI. Ja, jeg kvalifiserer...
Så til det med å spise for lite.. jo, det er jo noe jeg alltid har vært klar over. Problemet er at de som følger "vanlige" ernæringsråd ikke helt evner å se at det faktisk går an å spise for lite uten å bli tynnere. ("jeg gikk ned alle de 3 kilone på bare et par uker jeg når jeg begynte å spise mindre", gjerne etterfulgt litt senere av "jeg kan ikke psise så mye jeg vil jeg heller (legg merk til at de aldri sier "hva jeg vil")....:mad: )
Dette er folk jeg har delt leilighet med og gått mer eller mindre oppå i to år, og de burde kjenne både meg og mine vaner ganske godt selv om det er noen år siden. Men det virker som det kommer en eller annen sperre for de på at så lenge det virker for de så må det jo virke for andre også. Begynner å tro at de tror jeg juger...
For noen år siden hadde jeg en skikkelig dårlig periode hvor jeg stort sett jobbet og sov, orket ikke være sosial eller å tenke på å lage ordentlige måltider o.l. Sovnet som regel før jeg fikk laget middag osv. Hadde et fast måltid om dagen, nemlig lusnj. Som stort sett var salat eller youghurt med musli. Resultat? Opp nesten 20 kg.... Eller 10-15. Noe som igjen trigget min gamle hang til å kvitte meg med det jeg spiste (grenset mot bulimi en stund på vgs.) og jeg gikk opp de siste 5... Dersom de tidligere omtalte veninnene hadde levd på den måten hadde de vært lagt inn for underernæring nå. Og derfor er det sikkert vanskelig for de å tro på at jeg faktisk levde på den måten.
Nå er det jo forskjell på å spise lite og å spise lite, så jeg kan gi et eksempel. Jeg kan fint glemme å spise på nesten 2 dager i helgene, særlig hvis jeg er opptatt med ting hele veien. Kan bli litt sulten, og "bare rekke noe" først, og da er det glemt etterpå. Kommer på det søndagkveld ofte at "oi, jeg har visst ikke spist siden fredag kl 3....:o "
Jeg hadde klart å komme inn i et bra mønster med litt mat hver 3-4 time, men etter å ha drevet med oppussing i nesten to måneder i vinter så datt jeg av lasset igjen....
Grunnen til at jeg reagerte så mye på det er vel at de bekrefter de fordommene jeg har mot "tynne og perfekte" mennesker. Og når jeg da i tillegg sliter med å få meg fast jobb, bare hopper fra vikaroppdrag til vikaroppdrag, mens de sitter med samme utdannelsen og kan velge melleom flere jobber, så kan jeg ikke helt la være å anta at diverse arbeidsgivere også har samme instilling... Forståelig nok, jeg hadde tenkt det samme jeg, så ærlig er jeg...

Det stemmer at jeg har gått på fedonkurs ja, på klinikken. Fikk beskjed første dagen at med min insulinresistens og PCO kunne de ikke garantere meg noe resultat på vekta, bare på helsa... Ikke særlig inspirerende. Og jeg har forsøkt å få både xenical og reductil tidligere, men fått beskjed om at det er beregnet på å sette ned apetitten, og å blokkere fett, så lenge jeg hverken overspiser eller siser fettrik mat så ville det være 1000 kr ut vinduet hver mnd....
Har tenkt på å begynne på klinikken ja, men syns det er litt avskrekkende at det på hjemmesiden står at en konsultasjon koster 1700! Betaler man det hver gang? Hvor ofte må man gå?

Har begynt hos homeopat, egentlig pga allergi, men han mente at det kanskje vil løse endel ting å tilføre kroppen naturlig progesteron. Noen som har erfaring med det?
Han kunne ikke gjøre det nå samtidig som jeg går på pollen-middelet, men kanskje utpå sommeren... så kanskje jeg prøver det først, og går på klinikken til høsten hvis det ikke har nedret seg noe.... Samtidi som jeg hele tida jobber med spisemønsteret mitt selvfølgelig.

Fedonisten sa for 18år siden:

1. konsultasjon koster en del - kanskje det er så mye som 1700, det husker jeg ikke. De neste konsultasjonene koster ca. 650,- kroner tror jeg. Hvor ofte du går - avhenger av deg og hvilket opplegg du og legen avtaler det :ja:

:klem:

Kristian sa for 18år siden:

Har du vært sjekket for hypoterose?

Carisma sa for 18år siden:

Nei, legen min (som jeg forøvrig skal bytte ut) mente det er så sjelden at det bare er en unnskyldning... Hun sa det ikke så direkte, men rimelig utilslørt... :)
Men ved siste blodprøve fikk jeg beskjed om at jeg hadde forhøyet urinsyreverdi. Da jeg spurte hva det kom av fikk jeg beskjed om å kutte ned på alkohol og rødt kjøtt... siden jeg da ikke hadde rørt alkohol på 3 mnd og spiser rødt kjøtt en gang hver annen uke ca fikk jeg ikke det til å stemme. Det geniale svaret hun da klarte å komme med var "da er det vel bare sånn da".... Homeopaten derimot hadde en helt anne teori, og var himmelfallen over legens svar. Han mente at det tyder på at kroppen ikke gjennomfører stoffskifte-prosessene uten problemer... og det har vel sammenheng med hypoterose har det ikke?:confused:

Nille sa for 18år siden:

Jeg støtter alt Fedonisten sier, men kommer med en rask kommentar av mer praktisk art. Operasjon er vel ikke den optimale løsningen. Og absolutt ikke å anbefale som en "quick fix". Den fjerner symptomet ikke årsaken til din overvekt. I tillegg til at du har PCO(S) og på grunn av det vil ha problemer med å ta av, så er det for meg helt åpenbart at du nok har ødelagt forbrenningen din. Og å spise lite eller FOR lite vil iallefall ikke gjøre deg slank. Kroppen du går på sparebluss, - den sparer fordi du ikke tilfører den nok næring. Du er nødt til å legge om kostholdet og innarbeide sunne spisevaner uansett om du tar operasjon eller ikke. Om du har tenkt å klare å vedlikeholde vekt også, mener jeg.
[color=purple][/color]
Det beste for deg vil være å prøve å få igang forbrenningen din igjen ved å spise lite, - men OFTE. Og da balanserte måltider med proteiner, fett og antioksindanter/grønnsaker. Siden du er vant til å spise lite ville jeg kanskje ha gitt Ketolysekuren en sjanse. 15-20 karber til dagen. Les mer på www.ketolyse.no og å lese boka er et must. Kan bestilles på siden. Du må telle og måle litt i begynnelsen for å vite hva du får i deg. Er dette et problem er kanskje Lindberg bedre, - men det går jo litt saktere da
[color=purple][/color]
Om du har problemer med å spise fett anbefaler jeg MCT olje til hvert måltid. Flere har opplevd at det "fyrer opp" forbrenningen. Denne oljen går igjennomsystemet vårt forholdsvis fort og er både lukt- og smakløs. Kan tas med skje eller blandes i maten. Bestilles på apotek. (se forum.lavkarbo.no/showthread.php?p=152570&highlight=MCT#post152570 ). I tillegg tror jeg også at naturlig progesteron kan være en god ide. Selv bruker jeg Progesta Care som fåes kjøpt på helsekost eller via nettet. Les mer her: www.progesteron.no/ .
[color=purple][/color]
Hva slags type kosthold du velger er igrunnen ikke det viktigste, men at du setter deg skikkelig inn i det på forhånd, og at du er "tro" mot kostholdet. Hvis det betyr så mye for deg å gå ned i vekt må du også være villig til å ofre noe - og jobbe for det. Og det tror jeg ikke du har noe problem med å klare. Du er realistisk og har pågangsmotet som trenges.
[color=#800080][/color]
Uansett hva du bestemmer deg for så ønsker jeg deg lykke til ! :D

Fedonisten sa for 18år siden:

Veldig vanlig ved insulinresistens :ja:

Jeg vil tro at siden du spiser så lite og uregelmessig, så er stoffskiftet ditt 'på bærtur' uansett. Men det skal IKKE medisineres :nei: Det er RIKTIG at kroppen går på sparebluss når den får tilført så lite energi :ja:

:klem:

Carisma sa for 18år siden:

Ja.. Tenk om noen kunne fortalt sånt når man var i begynnelsen av tenårene? Ikke rart mange for "fucked up" både forbrenning, stoffskifte og vekt senere. :wacko: