Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men nå sprekker jeg snart av frustrasjon og fortvilelse, så jeg tillater meg å lufte følelsene mine her.
Nå har jeg levd på lavkarbokst igjen i 12 uker. Jeg begynte med under 30 karb om dagen for å komme i ketose, og gikk ned 1 kg i uka i tre uker. Så husker kanskje noen at jeg spurte om jeg kunne være i ketose mens jeg ammet, og det viste seg å ikke være trygt, så jeg la til ca 20 ekstra karber om dagen for å komme ut av ketose.
Og der stoppet vektnedgangen fullstendig.
De neste 9 ukene har jeg gått ned tilsammen 1 kilo.
Nå holder det veldig hardt å finne motivasjonen. Ikke til å leve lavkarbo, men til å være så konsekvent.
Jeg har også begynt å trene - men jeg har ikke trent lenge nok til at manglende vektnedgang kan forklares i kilosvis med økt muskelmasse.
Jeg er bare så utrolig lei meg.
Er intenst ukomfortabel i kroppen min - noe sikkert mange kan kjenne seg gjen i.
Og om jeg skal være i det ærlige hjørnet så kjenner jeg en selvforakt jeg ikke har vært borti før.
Jeg tåler godt noen kilo for mye, men nå føler jeg at jeg og min personlighet har druknet i denne store, fremmede kroppen.
Og det er det som plager meg mest. Hvordan alle disse kiloene gjør meg til en person som bare vil forsvinne, og som knapt er noe verdt.
Om noen dager fyller jeg 35 år - og planen min i januar var å være kommet såpass ned i vekt at jeg kunne begynne å kjenne igjen meg selv og føle meg sunn, frisk og sterk på denne dagen som jeg skal feire med gode venner. Nå kjenner jeg at jeg gruer meg. Gruer meg til nok en hyggelig sammenkomst der jeg ikke kan kle meg i klær jeg liker. sitte der å føle at skjørtet strammer, og at magen som velter over kanten gjør meg skamfull og lei meg.
Jeg prøver virkelig å være langt mer positiv enn dette innlegget viser. Og jeg har ikke noen planer om å kaste lavkarbokosten på båten.
Men jeg kjenner at jeg blir så sliten og motløs av å legge ned så mye innsats og se mikroskopiske resultater.
Jeg tror ikke jeg går i noen opplagte feller, for jeg kjenner godt til lavkarbokostens prinsipper nå.
Jeg spiser nøtter hver dag - men det har jeg gjort tidligere også, og likevel gått ned i vekt.
Jeg spiser også noen ruter mørk sjokolade ( tilsvarende 5-7 karber) om dagen.
Drikker lettbrus, men det har jeg også gjort tidligere og gått ned samtidig.
Om noen føler seg i det lure hjørnet - så blir jeg glad for innspill : )
(Takk for at jeg fikk lov til å sutre&bære meg litt i dag....)
Vi tar imot her vettu...gleder og sorger. kan jo være at din gjenstridige kropp trenge å være i hetose da. men det er ikke et alternativ når du ammer. jeg gikk fint ned uten å være det. Du er velkommen inn i dagboka mi (de første mnd fra januar 2005 er det med aktiv slanking), for å se om det er noe der som kan hjelpe deg. jeg har skrevet opp hva jeg spiste etc. eller du kan prøve å ta ut en og en tng og se om det er noe du ikke kan spise/drikke. søtstoff, kaffe, nøtter, mørk sjokolade, melkeprod etc. Klem...
Jeg vet ikke hva du spiser ellers, men skulle ønske jeg hadde ett svar på hvorfor....
Det har jeg dessverre ikke, men jeg ville prøvd å se det positive i at kroppen din faktisk er som den er, en av grunnene er jo at du faktisk har født et velskapt barn.... Skulle ønske du kunne glede deg over det og se valkene som noe vakkert som faktisk vil bli borte den dagen nurket er stort nok til at du ikke skal amme lengre...
Husk at kan du se det vakre i deg selv vil alle andre gjøre det også!!!!!
Lykke til og kos deg med ammingen, vær glad i deg selv og den du er, så skal du se kiloene tidsnok finner veien bort....
Skjønner fustrasjonen din. Jeg sliter og med at jeg går ned mye seinere denne gangen enn tidligere. Tror det har med det samme som på lavkalori dietter at kroppen blir imun etter hvert. Jeg tror at for min del kan det hjelpe å drikke mye mer vann og mer mat.. men jeg klarer det ikke.. eller i dag har jeg klart det stolt .
hva med å spise litt veldig grovd brød, pittelitt ris(vill eller basmati) og linberg/fullkorn pasta ? til du er ferdig å amme, så kan du gå i ketose etterpå
Det er en ting at du ikke kan gå i ketose nå. men spiser du feil frem til du kan gå i ketose kommer du kansje til å gå opp i vekt, miste motivasjon, bli guffen i kroppen og hvertfall ikke føle deg vel!
Nøtter kan stoppe nedgang, og sjokolade og lett brus. kan være du ikke tåler dette like godt denne gangen.
Jeg syns det ser veldig klart ut jeg. Og ikke noe å lure på egentlig. OM jeg har forstått deg riktig da. Jeg forstår det slik at du nå ligger på 50 karbohydrater til dagen. Det er ikke merkelig at vekta står stille da. Jeg legger PÅ meg av 50 karber pr dag ! Og jeg et ikke alene i den klubben ! Det er mye sannsynlig at du må ned til 40, kanskje ned til 30 karber pr dag for å ta av. Det er også VELDIG mange som ikke tar av på mer enn 20-25. Men siden du tok av med 30 ville jeg først ha prøvd 40 for å se om det hjelper og så ned til 30.
[color=purple][/color]
Det at du ammer gjør vel egentlig at du må gjøre et valg, - om du vil fortsette å amme og våre ute av ketose og ikke ta av. Eller om du vil trappe ned ammingen, komme i ketose og ta av. Det er ikke sikkert at du kan gjøre begge deler samtidig.
[color=purple][/color]
Du må egentlig prøve deg frem og teste.
[color=purple][/color]
Hvor lenge siden er det siden fødselen forresten ? Og hvor lenge hadde du tenkt å amme ?
[color=purple][/color]
Jeg skjønner godt frustrasjonen din - og håper du finner veien ut av det. Og selv om jeg ser det klart er det ikke sikkert at det føles riktig for deg. Men siden du spør etter kommentar så slenger jeg meg innpå i kjent stil !
Jeg er mann, og dette med amming ligger ikke helt i min gate, men: Det er viktig å huske på at kroppen din er i en helt spesiell tilstand. Den bruker energi som bare det på å produsere melk av fettlageret ditt. De fleste tar jo av bare ved at de ammer. Mange kilo ned er vanlig.
Mitt åpenbare spørsmål blir: Spiser du nok mat ? Kanskje skal du klemme på med feit og deilig mat? Kroppen tar det den mangler, og er det lite energi struper den seg selv og henter akkurat nok.
Hva med f.eks 150 gr bacon, en kotelett og litt salat til frokost, lusj og middag i et par dager?
Bare for å se om det hjelper. Og kast sjokolade, nøtter etc i en periode.
Hvis du likevel mener at du vil spise karbohydrater, så ta dem fra grønnsaker og "seine" karber i annen mat.
Ditt innlegg treffer mye hos meg, din frustrasjon, at kroppen ikke reagerer på din standhaftighet i kostholdet slik du erfaringsmessig mener den burde. Bra at du ikke gir opp lavkarbo-kosten.
Gjør som Nille sa, prøv på 40 karber, spis mer fett, passe med protein og karber i form av blandet grønn salat til hvert måltid. Kutt ut nøtter, mørk sjokolade, lettbrus og andre sukkeralkoholer og minimer melkeprodukter. Gjør det, ihvertfall som et eksperiment noen dager, helst en uke og se om det hjelper. Det tror jeg nemlig at det gjør. Det kan bli tøft, men verdt et forsøk. Lykke til da :klem: krysser fingrene for deg.:goodluck:
Hei. Jeg ammet helt til januar i år, men var så heldig at jeg gikk ned i vekt. Spiste ett sted mellom 60 - 100 karber pr dag. Men unngikk nøtter/mandler og alt av sjokolade. Spiste jeg så mye som en atkinsbar eller 70% eller 86 % sjokolade, så stoppet vektnedgangen. Fant også ut at dess flinkere jeg var med grønnsaker, dess bedre gikk det med vekta. Så det kan jo hende at du bruker karbene feil når du bruker dem på sjokolade og nøtter.
Jeg valgte også å starte ketose før jeg sluttet å amme, men da var poden så stor at han kun ammet ett morgenmåltid og noen ganger en påtår før natta. Resten av dagen ville han ikke ha, og drakk Prosobee melkeerstatning (soyabasert pga melkeintoleranse).
Drakk nok Pepsi max, for den er dessverre en av mine gjenstridige følgesvenner.
Nå etter at jeg sluttet å amme, så er jeg enda mer følsom for nøtter og sjokolade. Kan omtrent ikke røre det uten at vekta stopper helt opp, evt. går opp. Jeg kuttet derfor ut nøtter da jeg startet med ketolysekuren, men må tilstå at jeg har spist noen atkinsbarer når jeg er i farten og ikke har med meg mat. Men ser tydelig på vekta at disse barene gjør noe med kroppen min. Virker som om kroppen holder på væske etter inntak av slike.
Jeg har kanskje gjort den feilen at jeg kun tenker antall karber - ikke hvor de kommer fra?
Er det sånn at 5 karber fra mørk sjokolade virker annerledes på kroppen enn 5 karber fra grønnsaker (at det ernæringsmessig ikke kan sammenlignes, skjønner jeg!) ?
Hva med frukt? Et halvt eple er vel ca 5 karber det også - blander av og til eple med cottage cheese som kveldsmåltid.
Goggen; det høres fornuftig ut det du skriver. Men jeg sliter veldig med stort inntak av fett/kjøtt.
Det er rett og slett for tungt fordøyelig for meg.
Jeg trives aller mest med et "lett" kosthold med mye frukt og grønt.
Så jeg er vel egentlig ikke noe naturtalent når det gjelder lavkarbo....
Skal prøve å kutte ut nøtter og kunstig søtstoff i en periode.
(...mørk sjokolade sier jeg ingenting om....)
[size=1][/size]
Ja, og mens det er snakk om amming; det er rart, men jeg går ikke ned av ammingen. det er jo egentlig ulogisk. Jeg legger faktisk på meg i ammeperioden. Har hørt om andre som opplever det også. Men jeg skjønner ikke hvorfor kroppen min er så vrang....
Hei du ;O)
Vet ikke om det er på rette plassen jeg svarer, men jeg har selv levd med bulemi i mange år og har i det siste spist minst mulig karbo.
MEn skal jeg gå ned i vekt MÅ jeg telle og tellinga kan lett bli en like stor besttelse som overspisinga.
Helt harry dette. Det ER en besettelse å telle karber hver dag. Husker ikke hva denne sunnhetsbesettelsen het, men der er skaldeman greiere; spis det du lyster så lenge det er fett.
Jeg spydde, men jeg ser jo at veien til besatt utregning hver dag er ikke lang og DET vil jeg ikke være med på lengere.
Dere snakker om gram som om det var verdens undergang?
Vennen min sier at han likte meg bedre som frodig og fornøyd enn frodig og besatt av hva jeg spiste-
Jeg har tro på kostholdet, men ikke sååå pedantisk som noen er.
Jeg følger mitt tempo og sier meg fornøyd med det, men når det snakkes om hva slags smør og hva slags ditt???
Hva med lufta du omgir deg med da?
Flytt ut av byen!
Sikkert bedre resultater i kroppen av det enn variasjonen av smør!
Så lenge du føler deg bra og går ned i passelig tempo, så trenger du ikke nitelle karbene :) Det er noe du må kjenne litt på selv.
Noen her inne må være suuuperstrenge rett og slett fordi kroppen deres ikke tåler så mye..
Når det gjelder type smør ol, så mener jeg at det viktigste er at man spiser naturlig og ubearbeidet mat :) Da er fettet sunnest.
Dvs oljer som ikke er varmebehandlet og smør, ikke margarin.
Dette er fordi fette i de varmebehandlete fettkildene inneholder transfett som ikke er gunstige for kroppen, og heller ikke er naturlige :)
Det handler om naturlig mat, men kan kanskje ofte virke mer innviklet :)
Enig at man ikke burde bli helt fanatisk opphengt i dette, men heller skape gode vaner :)
Det er ikke alle som er like vetttu Mainmy, og dessverre er det slik at det ikke er mulig for alle å få frisk luft og flytte ut av byen for å kunne ta av de kiloene de ønsker å ta av. Eller holde seg på de vekta de ønsker - den vekta de føler de må ha for å føle seg vel i sin egen kropp.
For noen spiller det også en rolle hva en stapper i gapet. Noen vil heller spise ren mat og være rene innvendig, enn å spise en masse kunstige tilsetningsstoffer som gjør en sjuk. Som Aline sier så er det heller ikke nødvendig å telle karber om du har funnet ditt nivå og vet hva du kan spise. Men det er en læringsprosess en må igjennom. Og en del av den læringsprosessen er altså å telle - for noen av oss. Noen av oss må også telle for å spise NOK.
Mange er så heldige at de ikke behøver å granske kostholdet sitt for å nå ønsket vekt. Men så har de heller ikke et vektproblem. 5-6 kilo overvekt er ikke et vektproblem, det er et kosmetisk problem. De fleste som teller bl.a. karber starter tellingen med minst 15 kilo overvekt. Flere langt over 30 kilo overvekt. Da passer det ikke helt å flytte ut av byen eller være fornøyd med seg selv slik en er - selv om omgivelsene er fornøyde. Så enkelt er det ikke.
Vi har mange som har eller har hatt spiseforstyrrelser av en eller annen form her inne, men "lidelsen" du sikter til er nok "ortorektiker" - syklig opptatt av kosthold og trening, det har vi ikke hatt. Det er nemlig noe helt annet og langt mer alvorlig enn å telle karber en kort periode i livet sitt.
Et medlem her inne skrev en gang et knakende godt innlegg som het "kall meg gjerne ortorektiker". Hun hadde mange gode poeng. Og et av dem var at der er ikke ALLE som tipper over kanten og blir sykelig opptatt av telling fordi om de teller. De færreste blir det. Men for en utenforstående er det mulig der virker slik. Hvis en har anlegg for sykelig opptatthet av en ting (f.eks. spiseforstyrrelser), vil en sannsynligvis blir sykelig opptatt av å telle karber også... om en ikke tenker over det. Vi har mange eksempler her inne på at folk med spiseforstyrrelser har sluttet å være redd for å spise, - har sluttet å kaste opp etter hver måltid. Og det er faktisk bedre for dem å telle karber. Å telle karber skader ikke kroppen din. Men det er også mange som ikke teller. Som sagt, når man har læt hvordan og hvorfor kostholdet funker og hvordan det virker på ens kropp, trenger man ikke telle lenger !
Nå har jeg levd lavkarbo i mange år, men fremdeles teller jeg karber innimellom - bare for å se hvor mye jeg egentlig spiser. Jeg må kontrolltelle fordi jeg ofte spiser for lite. Som regel ligger jeg bra an. Det er også fordi jeg har lært hva min kropp tåler/ikke tåler og liker/ikke liker. Og hva jeg kan/ikke kan spise for å holde vekten på et akseptabelt nivå. Jeg er langt fra tynn (det ligger ikke i mine gener å være tynn og samtidig se sunn ut), - muligens litt frodig, men jeg er slank nok, ser frisk og sunn ut og føler meg slik også.
Å leve lavkarbo er ingen "kur" i den forstand et en kan gjøre det en kort periode for så å spise slik man gjorde før "kuren". Da legger man på seg igjen like fort. Lavkarbo innebærer en total kostomlegging, en livsstilsendring en må følge resten av livet. Det er fordi de menneskene lavkarbo kosthold passer for har en intoleanse mot karbohydrater. Vi tåler ikke samme mengde karber som "et normalt norsk kosthold" tilsier. Spiser vi den mengde karber legger vi PÅ oss, blir syke og det som verre er.
Om man har et vektproblem, må en ta tak i det og løse deg på SIN måte. Med eller uten telling av kalorier eller karbohydrater. For de fleste er ikke dette noe stort problem. Men teller en periode, så er man ferdig (pga. tidligere nevnte læringsprosess). Eller man teller ikke. Det er et valg man gjør. Å følge en "diett" eller en "filosofi" er viktig fordi det ikke er likegyldig hva slags mat en putter i munnen. Hver og en filosofi er innebærer et matinntak sammensatt på en unik og bestemt måte som gjør at kostholdet funker for vektnedgang og senere vedlikehold. I begynnelsen følger man en filosofi og lærer. I neste omgang har man omarbeidet den til sin egen unike med det en tåler og liker, - men fremdeles innenfor de rammene lavkarbo gir. Lavkarbo er ikke noe nytt moderne. Det ligger mange tiårs forsking bak. Faktisk over hundre ! Den første lavkarboretningen kom tidlig på 1800 tallet.
Om du klarer det alene og med din egen versjon uten å ha kunnskaper om hvordan kostholdet påvirker er jo det kjempeflott, men det er litt respektløst å disse andre som velger å følge en filosofi på veien mot å finne sin måte.
Men om man teller (som de fleste av oss dessverre må i begynnelsen) skal man iallefall få slippe å høre at man har en besettelse og bli tillagt en alvorlig diagnose som det å være ortorektiker er. På langt nær alle medlemmer her inne har sunnere matvaner enn de fleste som spiser "normalt norsk kosthold" :D
Zoë: Jeg kan dessverre ikke komme med en løsning til deg, men jeg kan si at jeg kjenner igjen frustrasjonen og fortvilelsen din. Jeg vet det ikke hjelper altså - men du er ikke alene.
Signerer jeg også!
Nille du er jo rene 7-mor i huset. Fantastisk innsikt!
Vet ikke om noen har kalt deg det før, med det er ment som en hedersbevisning. Jeg har lest mye av det fornuftige du har skrevet, og en nybegynner som meg trenger sånne som deg.
Vel tilbake til deg som lufter fortvilelsen:
Har desverre ingen gode råd, men en egenerfaring. Mes jeg ammet satt kiloene som støpt!!! De siste årene har jeg nesten vunnet kampen mot kiloene, men gikk opp 25 kg under siste graviditet. Har erfaring fra å gå ned i vekt, og klarer det litt om litt, men ikke mens jeg ammet! Stor frustrasjon over de som sier at "ja men du går jo ned i vekt når du ammer". NEI, definitivt ikke. Og flere jeg kjenner har samme erfaring selv om de spiser fornuftig, og aldri tidligere har vært overvektige. Det virker som kroppen ikke vil gi slipp på fettet. Kanskje noen av oss faktisk trenger det mens vi ammer.
Ikke særlig gøy å innse, det vet jeg, for jeg har hatt det som deg. Magen henger ut etter to keisersnitt, kan ikke bruke de klærne man føler seg vel i og liker. Selvtillitten min var definitivt ikke på samme størrelse som kroppen. Tror det skal litt til å akseptere og trives med en kropp som har hatt en såpass rask vektøkning som man faktisk har under en graviditet. Det er ikke sånn jeg har pleid, og liker å se ut!! Jeg var ikke 100% komfortabel blant mine slanke venner, og ikke særlig happy over å begynne å jobbe igjen uten å ha klart å gå ned noe særlig.
Et råd som ble gitt i forumet var å velge om du skulle trappe ned på ammingen for å kunne være i ketose. Vel, jeg vurderte det samme og fant egentlig ut at det tross alt ikke var så viktig. Riktignok er det ikke noe feil å bruke morsmelkerstatning (min eldste datter fikk ca 50/50 morsmelk og erstatning), men du har en unik mulighet til å kunne gi henne det lille ekstra.
Hvis du klarer det så prøv å gi litt slipp på tellingen og tankene på å gå ned i vekt noen måneder til. Du blir stresset av det, og det har ikke hverken du eller babyen noe godt av. (Det kan dessuten tenkes at det er en aldri så liten stressfaktor som bremser veknedgangen, ikke nødvendigvis noen små "feil" matvarer.) Tenk heller stabilisering. Da tror jeg du kommer til å klare det så mye bedre når du først setter igang. Da er du motivert og kroppen har fått "hvile" litt.
Kos deg med babyen NÅ. Den er nemlig ikke så liten så lenge som du skulle tro (og håpe).
Lykke til, og ikke gi opp! Da kommer du deg ikke ned... ;)
PS:
Takk for et fantastisk forum.
Dere utstråler så mye positivitet. Herlig :rolleyes:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
