Carbokiller sa for 20år siden:

Lurer på to ting. Hvis fiberinnholdet i matvarer kan trekkes fra på Atkins. Gjelder det all fiber mon tro? Jeg tenker da spes. på pumpernikkelbrød. Har et forholdsvis høyt karboinnhold, men sinnsvakt mange av dem er fiber. Trekker jeg fra det står jeg igjen med veldig lite karboser. Gjør det pumpernikkel til et bra alternativ å spise i stedet for snuppeline-brødet f.eks???

Ang. sjokolade. Hvorfor er det gunstig med høyt innhold av kakao i sjokolade?

MHM sa for 20år siden:

Hvis du finner karbohydratmengden i en skive brød i en matvaretabell, så er fiber trukket fra allerede. Det samme gjelder varedeklarasjon utenpå brødposen. Det er ikke lov å deklarere karbohydrater som inkluderer fiber i Norge, ergo er det ingenting å trekke fra heller....sorry ;) Hverken Pumpernickel eller Vollkornbrød er spesielt lave i karbohydratmengde. Fordelen med å spise dem er at de er sunne på andre måter (mye fiber, lavere GI, mer mineraler). :)

Kakaobønner er en meget sunn råvare. Jeg klipper inn teksten fra en artikkel jeg har skrevet tidligere:

SJOKOLADE ER SUNT

Er det ikke hyggelig med slike nyheter som i overskriften? Eller hadde du kanskje fått det med deg allerede, for det har blitt skrevet mye om sjokolade den siste tiden. Og det er mørk sjokolade som er tingen, ikke den lyse (eller sågar hvite) som vi nordmenn ynder å spise 8,5 kilo av i året. For lys sjokolade har lite av den sunne kakaoen, og desto mer sukker. Så mye som 70% kakao bør det stå på innpakningen at sjokoladen inneholder. Til sammenligning har vanlig kokesjokolade 40% kakao.
Forskning har hittil kunnet bringe oss informasjon om at kakao reduserer risikoen for blodpropp og hjertesykdom, samt at det virker smertestillende og beroligende. I tillegg finnes det minst tre stoffer i kakaobønnen som beskytter oss mot hull i tennene, og vi får i oss B-vitaminer, kalsium, jern, kobber og store mengder kalium og magnesium. Noen bedre? Du kan altså nyte noen biter mørk sjokolade med god samvittighet hver dag, eller hva med å koke en kopp varm sjokolade med rent kakaopulver nå i vinterhalvåret?
Grunnen til dette glade budskap er at det stadig oppdages stoffer i kakao som er helsebringende. Det som gjør kakaoen hjertevennlig, er at den har blodfortynnende virkning, lignende acetylsalisylsyre (Aspirin, Albyl). Og som i grønnsaker, te og rødvin er det også i sjokolade mye av en type antioksidant som heter polyfenoler. I om lag 40 gram mørk sjokolade er det like mye polyfenoler som i ett glass rødvin (ja-takk, begge deler?). Fettet som er i kakao er av typen som virker nøytralt på kolesterolet, men senker det dårlige kolesterolet (LDL). Det sies at de som arbeidet på kakaoplantasjene før i tiden levde utrolig lenge, så det er nok gammel viten som nå kommer opp i dagen. Og kanskje ler de av oss i Vesten som må forske på hvorfor, når kakaoarbeiderne synes det holder å vite at det skjer.
Kakao virker også positivt på hjernen vår, og vi føler oss i bedre humør og velværet øker etter en sjokoladebit. Vi tyr ofte til sjokolade i stressede situasjoner, og det er fordi det virker! Forskerne tror at mekanismen er gjennom økt mengde endorfiner (lykke-stoffer) og serotonin. Serotonin er et signalstoff som mangler ved depresjon og angst. I tillegg inneholder sjokolade et oppkvikkende stoff (fenyletylamin) som gjør at man føler seg omtrent som når man er forelsket. Det er ikke rart at dette er en følelse vi vil ha igjen og igjen og igjen.
I likhet med kaffe begynner også kakao som en bønne. Kakaobønnene dyrkes både i Vest-Afrika, India, Mellom-Amerika og Sør-Amerika, og det finnes mange ulike sorter. Bønnene må bearbeides før det kan lages sjokolade av dem; de må gjæres, tørkes, ristes, skrelles og males. Den massen som dannes kalles kakaomasse. Kakaomassen kan deles i en tørr del og en fet del, nemlig kakaopulver og kakaosmør. Begge deles brukes i sjokoladeproduksjonen. Den omfattende prosessen bønnene må gjennom påvirker smaken på sluttproduktet, og man kan like godt være ”sjokoladekjenner” som ”vinkjenner” og smatte seg fram til både jordsmonn, bønnesort, brent smak osv. Det finnes mer enn 500 aromastoffer som gir kakao den høyt skattede smaken.
På salgstoppen i Norge ligger Stratos fra Nidar og Melkesjokolade fra Freia. Men nå ser det ut til at vi blir mer kontinentale i våre vaner også på sjokoladefronten, og vil ha mørk sjokolade i tillegg. I høst har begge produsentene kommet ut med sine mørke varianter, og salget har gått over all forventning. For hva er vel bedre enn å kunne kose seg med god samvittighet? Og som for alt annet av både helsekost og nytelsesmidler: Det gjelder å finne riktig dose. Noen ruter til ettermiddagskaffen er etter det vi vet passe mengde. Eller skal vi spørre kakaoarbeiderne om det også?