< Tilbake til oversikten

Tanker om livet, hvordan, hvorfor og bare sånn generelt tanker om det

#1

Caxa sa for siden:

Jeg skriver så mye om mine egne tanker om livet og valgene vi tar i alles dagbøker her inne, at jeg følte det på sin plass å la andre også sette sine ord på det....

Nå har jeg en tro på at man ikke kan helbrede bare overflaten, man må helbrede hele mennesket. Det hjelper ikke å gå ned i vekt om man ikke er fornøyd med det man får, eller fortsatt er overvektig i egne øyne. For meg er en overvektig person som virkelig trives med seg selv, en fantastisk aura, en tynnere person som er usikker og ser seg selv som mindreverdig, blir borte i mengden....

Jeg skriver så mye om valg, det å tørre ta sine egne valg og leve etter dem... Det høres så enkelt ut når man leser det, men tro meg jeg har brukt mange mange år, år med frustrasjon, sinne, oppgitthet, lyst til å gi opp, trist, såret alt dette har vært endel av mitt liv....

Jeg har brukt mat til å ta meg gjennom vanskelige dager, jeg har brukt mat til å slippe ta avgjørelser, jeg har til og med spist for å glemme...

Men det har ALDRI fungert, siden det aldri fungerte tok jeg valget om å prøve andre løninger, mange av dem har fungert. Noen endres på veien, men jeg har fortsatt ett mål og hver gang jeg putter noe i munnen tar jeg ett valg om enten å nærme meg eller fjerne meg fra målet....

Det er mitt valg og min konsekvens!!!!

Jeg har lært meg å si : i dag er jeg lei meg, i dag er jeg sliten, i dag har jeg vondt, i dag har jeg veeeeldig kort lunte, i dag er jeg så glad, i dag har jeg det så utrolig bra, jeg har beov av en klem, jeg har behov av å være alene, jeg behøver at du holder rundt meg....

Jeg har sluttet å tro at mennesker rundt meg er tankelesere, så jeg har valgt å si ifra, både om negative og positive ting....

Dette har ført til at jeg får det jeg behøver, fordi jeg tørr be om det...

Jeg har en fantastisk mann som virkelig er villig til å flytte fjell for meg, og han gjør det fordi jeg tørr tro at jeg fortjener det, jeg vil jo gjøre det samme for ham, han bare ber om det.

Ikke missfortså, vi gjør fortsatt ting som overrasker hverandre, men det å vite at han finns når behovet er der er utrolig....

Det samme føler jeg om mine venner, de finns der, de finns der uansett hvor dum jeg en dag er. Fordi jeg er den jeg er vet jeg de vil være der for meg.

Jeg nyter mitt liv, ett liv jeg har skapt til tross for slagene det har gitt meg.... Jeg syns jeg selv er verd å bli elsket, derfor elsker jeg også mer ubetinget....

Om noen sårer meg er det ikke mitt problem, faktisk er det den som sårer sitt problem for det er de som tilslutt mister meg, og jeg er egentlig for mye verd til å miste...

Så sånn har mitt liv blitt etter alle slag, alle kamper som er utkjempet, alle negative ting andre og jeg selv har utsatt meg for... Jeg er fordømt stolt av det jeg har klart så langt, valgene jeg har tatt og utrolig takknemlig for det jeg har opplevd av positive og negative ting, en ting kan man aldri ta fra meg.... Jeg har reist meg, jeg har overlevd og jeg har gjort det selv, ved hjelp av mine egne valg og en vilje av stål med en enorm tro på at jeg er verd det.

Håper dere tørr gi meg endel innspill her, jeg tror nemlig vi har gått av å se at alle vi mennesker har vårt å stri med, men en ting er sikkert, de negative tingene vi overlever blir vi sterke av, man må bare ta et valg!!!

Kanskje vi kan helbrede innsiden ikke bare utsiden :confused:


#2

jankph sa for siden:

Ja her var det mange tanker, mange fine tanker, og mange tanker som vitner om både modenhet og visdom og ikke minst innsikt og ydmykhet.

Og jeg er ganske enig i at uansett hvor mye vi måtte ønske å legge skylden for vår mislykkethet over på andre, så er det våre egne valg, på godt og på vondt, som har ført oss dit vi er.

Vi velger hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt gjør vi noen valg. Noe jeg har lært er at det ikke nytter å angre og deppe over de "gale" valgene jeg har gjort. Fortiden kan ikke snus uansett, men vi kan alltid velge hvordan vi vil at fremtiden skal bli, og det ligger mye sant i det at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.


#3

Caxa sa for siden:

Jeg har lært meg å si at mennesker gjør så godt de kan, utifra hva som er riktig for dem akkurat der og da, når de gjør det.... Jeg har egentlig ikke rett til å dømme, fordi jeg har aldri vært i deres sko, men de skal heller ikke dømme meg, fordi bare jeg har gått i mine ;)

Derimot velger også jeg å se på handlinger mennesker gjør utifra at de alltid ønsker ett resultat av sine handlinger....

Som redaktøren i magasinet og tegningene, grunnen var kanskje ikke å lage alt det som kom ut av det, men at det fantes en grunn det er sikkert.... En som velger å rane Munch museet gjør også det for å få ett resultat, jeg skriver her for å få ett resultat, problemet er at enkelte ganger blir konsekvensen annerledes enn det resultatet vi trodde vi skulle få.....

Jeg spiser for å bli mett, ergo spiser jeg for å få ett resultat, det er hele veien målet i valgene jeg tar som er fokus....

Nå ja dette er bare min filosofi, den har lært meg å tilgi, akseptere at ting bare er sånn og den har lært meg å leve NÅ!!!!!


#4

Fjonken sa for siden:

Nå er du inne på det som er kjernen i det å lykkes med vekttap. Det og lykkes som menneske. Nemlig å innse at valgfriheten vi har både gir gode og dårlige konsekvenser. Jeg blir litt forbannet når jeg møter blinde mennesker som syter og syter og som skyver all skyld over på andre. De ser ikke eller vil ikke se at problemene en har kommer på bakgrunn av de valgene en tar. Når man mislykkes med vektnedgang lurer man alltid på hvor årsaken ligger. Noen skylder på omgivelsene at andre saboterer ens redelige forsøk. Men hvem putter egentlig maten i munnen? Hvem velger pommes frites framfor salat. Hvem lurer seg selv ved å ikke logge snop? Hvem lyver om treningsøktene som aldri fant sted? Jo vi, vi som aldri når fram til målet. Vi taper fordi vi fornekter de valg vi faktisk har tatt. Alle kan ta gale valg, men det handler vel mer om dette å innse at valget var galt og lære å unngå slike valg i framtiden. Faktisk prøve og feile.. og det er menneskelig det. Prøve, feile, trampe galt og prøve på nytt. Det er vel den filosofien jeg praktiserer for min egen del. Prøve feile lære og prøve på nytt. Stake ut livet for en selv og leve med konsekvensene.


#5

Caxa sa for siden:

:D Det var som å høre meg selv hver gang jeg har hørt noen av jentene etter en rytterfest skylde på at "noen sjenket dem fulle". Ofte ble de litt sinte på meg når jeg lurte på om de hadde brukt trakt eller hvordan de hadde fått trylllet alkoholen i dem ;)

Var mange som ble sinte på meg da :)


#6

Huldr sa for siden:

Hei Caxa!

Fine tanker du har. Det minner meg om en læresetning i NLP: "Alle handlinger har en positiv intensjon". Vanskelig å svelge med en gang, men når man tenker etter - så stemmer det faktisk...:ja:


#7

Caxa sa for siden:

Heisan Scilla

Det tror jeg også, problemene kommer nok fordi vi har forskjellige meninger om hva som er positivt.....

Vanskelig for meg å se noe positivt i en handling hvor man skader andre, men snur man det og virkelig ser på gjerningsmannens intensjon er den jo positiv utifra hans behov....

Litt sprøtt men faktisk helt sant :rolleyes:


#8

Caxa sa for siden:

Følte for å legge inn noen av de tingene jeg har hengende over dataen, og siden jeg sitter her endel blir de lest endel....:)

De minner meg om at mitt liv er opp til meg å leve ;)

Siden jeg ikke er religiøs prøver jeg å følge disse 10 budene istedet :)

Dette blir noen kjempelange innlegg, men jeg må bare ha med disse 2 også, de betyr så mye for meg :)

[quote] Rules for Being Human

1) You will receive a body

You may like it or hate it, but it will be yours for the entire period this time around.
2) You will learn lessons

You are enrolled in a full-time informal school called "life." Each day in this school you will have the opportunity to learn lessons. You may like the lessons or think them irrelevant and stupid.
3) There are no mistakes, only lessons

Growth is a process of trial and error (experimentation). The "failed" experiments are as much a part of the process as the experiment that ultimately "works".
4) A lesson is repeated until learned

A lesson will be presented to you in various forms until you have learned it. When you have learned it, you can then go on to the next lesson.
5) Learning lessons does not end

There is no part of life that does not contain its lessons. If you are alive, there are lessons to be learned.
6) "There" is no better than "here"

When your "there" has become a "here," you will simply obtain another "there" that will - again - look better than "here."
7) Others are merely mirrors of you

You cannot love or hate something about another person unless it reflects something you love or hate about yourself.
8) What you make of your life is up to you

You have all the tools and resources you need. What you do with them is up to you. The choice is yours.
9) Your answers lie inside you

The answers to life's questions lie inside you. All you need to do is look, listen and trust.
10) You will forget all this
[/quote]

Håper noe av dette gir noen litt av det samme det har gitt meg ;)

#9

205gti16v sa for siden:

Caxa: møkje av den forståelsen du snakker om har eg funne her
www.miguelruiz.com/ctw.html

Anbefaler å lese bøkene hans:) Ellers meiniga med livet å ha det godt/gøy meiner eg.


#10

Caxa sa for siden:

En stor :klem: til alle dere her inne, bare for at dere er dere!!!!


#11

Eva sa for siden:

Fantastisk innlegg Tone!:)

Du sier her så utrolig mange kloke ting. Det med å huske å få innsiden med i en slankekur er utrolig viktig. Jeg tror mange av oss overvektige har litt den samme psyke - den litt samme adferd.

Flott det du skriver med å si fra om det ene og det andre. Andre folk KAN altså bare ikke lese vores tanker hvor mye vi enn skulle ønske det.

Også derfor jeg elsker N. D. W. settning (se signaturen min) om ikke å svikte seg selv. Tror faktisk kun man kan klare å gi til andre hvis man kan klare å gi til seg selv.

Sir man ikke fra, hoper ting seg seg opp i sinnet og blir veldig ofte til fett i kroppen.
Så på TV fra kurstedet i Esbjerg i Danmark, en ung mann fra Norge som hadde gått ned mange kilo. Han familie ble spurt om hva de syns og det var jo glade på hans vegne, men la merke til at han plutselig hadde blitt så neppede - sa fra, noe han ellers aldri hadde gjort før. Det var ikke noe de var fornøyd med, og pling! da hadde jeg en god del forklaring på hans overvekt (og sikkert mange andres).:rolleyes:


#12

Caxa sa for siden:

Det blir vel med oss overvektige som med alkoholikere, vi må også endre de rundt oss, for de får ett annet menneske å forholde seg til.... En film med Meg Ryan, hvor hun spiller en alkoholisert mor/kone, viser veldig godt hvordan mange gjerne vil ha tilbake den "gamle" når man forandrer seg.... Det er jo ikke bare utsiden vi forandrer, vi forandrer også vårt eget selvbilde, måten vi forholder oss til andre og oss selv....

Dessverre takler ikke alle det at vi bekrefter oss selv istedet for å lene oss på andre for å bli bekreftet.....


#13

Fjonken sa for siden:

For meg er meningen med livet, å ha mening med livet. Ha mål, yte, utfordre seg selv, glede andre, glede seg selv, lære nytt, elske og hate, le og gråte. Man finner meningen med livet i selve livet. I de valg og de veier man går. Faktisk lager man veien mens man går og livet farges av de mange små og store valg man tar. Den som har et godt liv er den som har akseptert at livet aldri kan bli perfekt og derfor evner å se det gode i det dårlige, det sterke i det svake og håpet i håpløsheten.


#14

Eva sa for siden:

Det tror jeg bare du kan oppgi. Man kan aldri forandre andre!;) Vi må derimot stå fast på vårt nye jeg, da tror jeg de andre "forandrer" seg.

Helt riktig. Du blir plutselig en "trussel" i og med du har gjenvunnet ditt selvverd. Andre var før "trygge" på deg, fordi de kunne føle seg "større" enn deg via ditt manglende selvverd. Det er slutt nå, og man må være sterk i den forandringsprosess.:cool:


#15

Caxa sa for siden:

[CENTER][CENTER]MY SPECIAL FRIENDS

It's funny how we got to meet.
Not in a party.
Not on the street.
Not in a store.
And you sure don't live next door![/CENTER]
[CENTER]It's funny how we know each other.
Not introduced by my mother,
and not introduced by my brother.[/CENTER]
[CENTER] And although,
I've never seen you
face to face,
I feel this strong bond,
through cyber space![/CENTER]
[CENTER]Even with a face, not yet in place!
Who'd ever thought?[/CENTER]
[CENTER]If I talk about "YOU"
my friend on the net,
to a person who's not online yet,
they can't understand,
how we met.[/CENTER]
[CENTER]They have no clue!
How I can meet someone LIKE YOU![/CENTER]
[CENTER]So I try to explain,
that I'm not insane!
That I REALLY have a friend
in this place called "cyberspace,"
who loves me for "ME!"[/CENTER]
[CENTER]And has NO doubt
what friendship's about!
A friend who knows
it's not in the looks,
or about our checkbooks.[/CENTER]
[CENTER]And you're not a friend
that I set out to choose,
but a friend I gained out of the blue![/CENTER]
[CENTER]Who UNDERSTANDS this friendship anew!
You my friend, type with your heart.
And you are truly "state of the art!"
You have feelings, that are REAL!
You're a friend I treasure a great deal![/CENTER]
[CENTER]And It's funny to know,
how friends may come,
and friends may go.[/CENTER]
[CENTER]But YOU my friend,
I will always remember
for you are sealed in my heart forever![/CENTER]
[CENTER]Author Unknown[/CENTER]
[CENTER][font='Book Antiqua'][/font] [/CENTER]
[CENTER][font='Book Antiqua'][/font] [/CENTER]
[CENTER]Takk for at dere finns der ute, det gjør de tunge dagene lettere og noen å dele de fine med :blomster:[/CENTER][/CENTER]


#16

Caxa sa for siden:

Blue flowers
[size=5][/size]
[size=5][/size]
I bumped into a stranger as he passed by.
"Oh, ...excuse me, please" was my reply.
He said, "Please excuse me too;
I wasn't even watching for you."

Oh, we were polite -- this stranger and I.
We went on our way and we said our good-bye.
But at home a different story is told,
How we treat our loved ones, young and old.

Later that day, cooking the evening meal,
My daughter stood beside me very still.
When I turned, I nearly knocked her down.
"Move out of the way!" I said with a frown.
She walked away, her little heart broken.
I didn't realize how harshly I'd spoken.

Later that night wide awake in my bed,
God's still, small voice came to me and said,
"While dealing with a stranger, common courtesy
you use, But the children you love, you seem to abuse!

Look upon the kitchen floor,
You'll find some flowers there by the door.
Those are the flowers she brought for you,
She picked them herself -- pink, yellow and blue.

She stood quietly not to spoil the surprise,
And you never saw the tears in her eyes."

By this time, I felt very small
And now my tears began to fall.
I quietly went and knelt by her bed;
"Wake up, sweetheart," I whispered and said.

"Are these the flowers you picked for me?"
She smiled, "I found'em, out by the tree.
I picked'em because they're pretty like you.
I knew that you'd like them -- especially the blue."

I said, "Daughter, I'm sorry how I acted to you today;
I shouldn't have yelled at you that way."

She hugged me and said "Mommy, that's okay.
You know I love you anyway."
I said, Daughter, I love you too!
And I do like the flowers -- especially the blue."

THE TEDDY BEAR
[CENTER] Teddy, I've been bad again,
My Mommy told me so;
I'm not quite sure what I did wrong,
But I thought that you might know.

When I woke up this morning,
I knew that she was mad;
'Cause she was crying awful hard,
And yelling at my dad.

I tried my best to be real good,
And do just what she said;
I cleaned my room all by myself,
I even made my bed.

But I spilled milk on my good shirt,
When she yelled at me to hurry;
And I guess she didn't hear me,
When I told her I was sorry.

'Cause she hit me awful hard, you see,
And called me funny names;
And told me I was really bad,
And I should be ashamed!

When I said, "I love you, Mommy,"
I guess she didn't understand;
'Cause she yelled at me to shut my mouth
Or I'd get smacked again.

So I came up here to talk to you,
Please tell me what to do;
'Cause I really love my Mommy,
And I know she loves me, too.

And I don't think my Mommy means,
To hit me quite so hard;
I guess sometimes, grown-ups forget
How really big they are!

So Teddy, I wish you were real,
And you weren't just a bear;
Then you could help me find a way
To tell Mommies everywhere.

To please try hard to understand.
How sad it makes us feel;
'Cause the outside pain soon goes away,
But the inside never heals!

And if we could make them listen,
Maybe then they'd understand;
So other children just like me,
Wouldn't have to hurt again.

But for now, I guess I'll hold you tight,
And pretend the pain's not there;
I know you'd never hurt me,
So Goodnight, Teddy Bear!
by: ~Cindy Pike Dunning ~[/CENTER]


#17

Nille sa for siden:

:hylgrine:


#18

Caxa sa for siden:

Man can live for about forty days without food, and about three days without water, about eight minutes without air ... but only for one second without hope.

-Hal Lindsey [color=#330000][/color]


#19

Sorella sa for siden:

Finfin tråd!

Gammel Ja, men sterke ord som jeg trengte nå ;)


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.