I vår siviliserte verden, er det å spise dyr egentlig litt traumatisk for mange av oss. Dyr er jo ofte både søte og snille og trofaste.
Det er sikkert det som er grunnen til at det er spesielt kjøttpålegget som får så kreative navn.
Dette er jo en måte å vende fokus bort fra hvor maten kommer fra, og hva den faktisk er laget av.
Heldigggriser?
Ta bacon, for eksempel. Det finnes utallige typer bacon, hvor den viktigste forskjellen vel er hvor eksklusivt og flott navnet låter, kombinert med prisen.
Eller kanskje det er flere ulikheter enn jeg har vært klar over?
Forleden konstaterte jeg at det kanskje ikke bare er griser man lager bacon av.
For i butikken fant jeg både «jegerbacon» og «skogsbacon».
At man lager bacon av jegere er makabert, men at man lager det av skog er et mirakel.
Assosiasjonene flommer også fritt når jeg blir presentert for produkter som «familieskinke», «trønderfår» og «pepperoni-snabb».
Jeg håper at snabben ikke kommer fra samme familie av trønderfår, for å si det slik. Det ville være en hard belastning for enhver familie.
I India er kua et hellig dyr. Men heller ikke i Norge spiser vi kuer. Har du noensinne sett «kukarbonader»? Eller «kutunge»?
Men oksen spiser vi gjerne, selv om vi gjerne kamuflerer den med fine ord. Vi har for eksempel et pålegg som kalles «okserull». Ordet får meg til å tenke på oksen Ferdinand som glad ruller seg rundt i blomstene.
På en annen pakke står det «tungerull». Jeg kjenner tunga slår krøll på seg bare ved tanken på å sette tennene i dette.
Tilsvarende kommer egg i en rekke ulike varianter, hvor den kanskje mest overraskende er «gårdsegg».
Det er vel i seg selv så uvanlig at egg kommer fra en gård i våre dager, at det både er verdt å nevne og betale ekstra for.
Ingen er ærlige nok til å kalle egget for hva det vitterlig er: Resultatet av hønemors daglige periode.
«Hønemens», med andre ord.
Alt i alt er de veldig glade i å kalle en spade for noe helt annet i matvarebransjen. Usunne matvarer eller mat fra dyr får spesialbehandling. «Salat» er for eksempel et populært kamuflasjemiddel for riktig usunne matvarer. Jeg tror nesten det må finnes en egen komité som finner på å kalle potetbiter som svømmer i majones for «potetsalat».
Nei, takke meg til den ærlige menyen i restauranten jeg besøkte nylig, en restaurant med det tidsriktige navnet «Mecca».
Med et slikt navn burde restauranten vel strengt ikke hatt den urene grisen på menyen
På barnemenyen finner vil likevel to utsøkte retter laget av dette kjente og kjære dyret.
Er ditt barn sart og tandert og følsomt, bør du vurdere å la være å gi ham eller henne menyen for å se selv.
Den ovnsstekte svinneribbesandwichen heter nemlig «Nasse Nøff-sandwich».
De to skivene grillet bacon med speilegg tar imidlertid prisen.
De kaller retten «Uheldiggrisen Babe».
