.jpg)
Fedonisten sa for siden:
Jeg har lest og "plukket fra hverandre" rapporten fra Sosial- og helsedirektoratet, og laget meg en oversikt over den informasjonen som er viktig for meg. Sånne rapporter er jo så store og omfattene og fulle av ord atte...:rolleyes: Tenket jeg kunne legge den ut her - og så kan de som er interessert lese. Fullstendig rapport kan lastes ned på www.shdir.no hvis det er ønskelig.
UTVIKLINGEN I NORSK KOSTHOLD 2005
Tallene er basert på matforsyningsstatistikk for hele landet (1953-2004) og fra Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelser i perioden 1975-2003.
Kornvarer
Forbruket av kornvarer har økt siden 1975. Det samlede forbruket av hvete, rug og havre økte med 9 kilo pr. innbygger i perioden 1975-2004. Forbruket av ris økte med 5,4 kilo pr. person. Dette er en tredobling siden 1975. I følge Forbruksundersøkelene har forbruket av kornvarer imidlertid ikke økt.
Poteter
Forbruket av friske matpoteter er mer enn halvert siden 1970-årene, mens forbruket av bearbeidede poteter er femdoblet! Poteter til potetprodukter, som pommes frites og chips, utgjør nå over halvparten av den totale omsetningen på engrosnivå, mot ca. 10 % i 1975. Økningen i forbruk av potetprodukter ser imidlertid nå til å ha flatet ut.
Grønnsaker, frukt og bær
Forbruket av grønnsaker har økt med 55 % siden 1975, mens forbruket av frukt og bær har forandret seg lite. Tallene fra matforsyningsstatistikken er mer usikker og beregningsgrunnlaget er endret de senere år. Fra 1999 ble anslag for produksjon av frukt og bær i villahager og for skogsbær tatt ut av engrostallene. I perioden 1999-2004 har engrosforbruket av frukt og bær økt fra 69 til 77 kg pr. innbygger pr. år.
Engrosforbruket av tørre erter, belgvekster, nøtter og oljeholdige frø, samt kakao og kakaoprodukter har økt betydelig de siste fem årene.
Forbruksundersøkelsene viser at forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt med over 30 % siden 1975. Det er primært forbruk av juice og most som har økt, mens forbruk av frisk frukt har forandret seg lite.
SHdir anbefaler et inntak av totalt omkring 750 gram pr. dag av grønnsaker/poteter/frukt/bær. Forbruksundersøkelsene viser at samlet inntak var på ca. 380 gram daglig.
Kjøtt og kjøttvarer
Engrosforbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid. Bare siden 1989 har det økt med 17 kilo pr. persjon. Det har aldri vært registrert et så høyt engrosforbruk av kjøtt i Norge som nå; 70 kilo pr. innbygger pr. år. I tillegg kommer grensehandelen. Siden 1979 er engrosforbruket av fjørfe femdoblet og forbruket av svin og storfe er økt med henholdsvis ca. 30 og 18 %. I følge forbruksundersøkelsene har den totale kjøttmengden som er anskaffet av privathusholdninger forandret seg lite de siste tyve årene.
Fisk
Datagrunnlaget for fiskeforbruk er usikkert både på engrosnivå og i forbruksundersøkelsene. Undersøkelser gjennomført av GfK Norges husholdningspanel viser en økning i anskaffelse av fisk og fiskevarer i perioden 1995 til 2004. Forbruksundersøkelsene viser imidlertid en nedgang i forbruket av fisk siden begynnelsen av 1990-årene.
Egg
Forbruket av egg økte fram til midten av 1980-årene, men har siden minket både i følge matforsyningsstatistikk og forbruksundersøkelser.
Melk og melkeprodukter
Forbruket av konsummelk (søt og sur helmelk, lettmelk og skummetmelk) minsket med ca. 35 % fra slutten av 1970-årene til 2004. Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid.
Forbruket av ost har økt jevnlig de siste tretti årene, og økningen kommer fra forbruk av hvit ost. Forbruket av brun ost har minket. Økningen siden 1979 er på ca. 30 %. De siste 10 årene har det vært en vridning mot fetere ostetyper. Forbruket av fløte var lenge stabilt (30 år) men har økt de siste årene.
Forbruket av smør (inklusive smør som inngår i margarin) minsket jevnlig frem til 2001 og forbruket er nå omtrent halvert siden 1979.
Margarin
I perioden 1975-2004 er margarinforbruket nesten halvert. Andelen lett margarin av totalt margarinforbruk økta fra ca. 3 til 30 % i samme periode. Forbruket av matolje og matvarer som inneholder olje som dressing og majonessalater er doblet siden 1980.
Sukker
Engrosforbruket av sukker har stort sett variert mellom 40 og 45 kilo de siste 40 årene. Engrosforbruket av sukker har minsket de siste tre årene og var i 2004 for første gang siden 1988, under 40 kilo pr. innbygger. Fordi det ikke finnes sikre data for lagerendringer av sukker og bruk av sukker til teknisk bruk og fôr, er det vanskelig å beregne engrosforbruket nøyaktig.
Måten man bruker sukker på er forandret. Forbruket av rent sukker som farin, sirup og lignende er nesten halvert, samtidig som det har vært en betydelig økning i forbruket av godterier og brus. Omsetningen av brus og mineralvann er mer en tidoblet siden 1950-årene. Forbruket av sukkerholdig brus ser foreløpig ut til å ha vært på sitt høyeste nivå i 1997 med 93 liter pr. innbygger. Brus bidrar i gjennomsnitt med ca. 8 kilo sukker pr. person i året. Omsetningen av sjokolade og sukkervarer økte fra ca. 4 til 13 kilo pr. person pr. år i perioden 1960-1996 og har ligget på dette nivået de siste årene. Foreligger ikke tall for 2004 enda.
Fett
Innholdet av fett i kosten er i dag mye høyere enn for 100 år siden. Proteininnholdet ligger omtrent på samme nivå. Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990 gikk kostens fettinnhold ned fra ca. 40 til 35 energiprosent og har siden ligget på mellom 34 og 35 energiprosent. Nedgangen i kostens fettinnhold kommer først og fremst fra redusert forbruk av margarin og smør – og overgang til lettmargarin og magrere melketyper.
Fettsyresammensetning
Sammensetningen har endret seg og kolesterolinnholdet er redusert. Siden 1975 har kostens innhold av mettede fettsyrer minsket fra 16 (17) til 15 (14) energiprosent i følge matforsyningsstatistikken. Tallene i parentes viser reduksjon i følge forbruksundersøkelsene. Kostens innhold av enumettede fettsyrer har også minsket noe siden 1975, men har økt noe igjen det siste året. Dette forklarer økningen i kostens totale fettinnhold det siste året. Nivået for flerumettede fettsyrer har holdt seg omtrent uendret i lang tid.
Transfett
Kostens innhold av transfettsyrer har minsket. I følge forbruksundersøkelser gjort i 1958, 1977-79, 1989-91 og 1999-2001 utgjorde transfettsyrer henholdsvis ca. 5, 4, 3 og 1 prosent av kostens energiinnhold.
Transfettsyrer dannes både ved industriell herding av plante- og fiskeoljer, og i vommen til drøvtyggere under fordøyelsesprosessen. De matvaregruppene som tradisjonelt inneholdt vesentlige mengder av transfettsyrer, var derfor margarin, meieri- og kjøttvarer.
Hardt fett
Med hardt fett menes mettede fettsyrer + transfettsyrer. Kostens innhold av hardt fett minket fra ca. 21 til 16 energiprosent fra 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene. De siste ti årene har det minket videre til ca. 15 energiprosent.
Karbohydrat
Andelen karbohydrater økte fra 1975 til 1990 og har siden holdt seg ganske stabil
Kostfiber
Kostens fiberinnhold har forandret seg lite de siste 10 årene og har holdt seg mellom 22-25 gram pr. person pr. dag i følge matforsyningsstatistikken. I følge forbruksundersøkelsene er tallene 16-18 gram pr. person pr. dag.
Vitaminer og mineraler
Norsk gjennomsnittskost inneholder tilfredsstillende mengder av de fleste næringsstoffer sett i forhold til anbefalt inntak. Videre viser beregninger på grunnlag av forbruksundersøkelsene at kostens innhold av kostfiber, vitamin D, kalsium, vitamin E og folat er lavere enn anbefalingene for inntak blant voksne.
