Jeg lurer på om noen av de kloke hoder her inne kan gi lyd fra seg angående hypothyreose/lavt stoffskifte. Jeg vet at man må ta thyroxin, og jeg vet også at lav-karbo hjelper. Men er det noen som har lest om eller prøvd selv noen ALTERNATIVE løsninger for å behandle lavt stoffskifte? Er det noen som bare ved hjelp av kostomlegging har kunnet slutte med thyroxin?
Hadde vært spennende med noen tanker rundt dette - jeg lærte så mye i går om væske i kroppen ved å lage en ny tråd, så nå er det slik at jeg heller legger inn spørsmål i Karbojunkie enn å søke annen litteratur.... (blitt lat?) :o
Jaaaa, fant det.....det var NU som hadde skrevet at de som hadde lav stoffskifte ikke kunne gå på Atkins.... hvorpå jeg svarte:
Vet ikke hvor NU har det fra. Den funker fint for de med lavt stoffskifte som tar thyroxsin (stoffskifte hormon). Been there, done that. Har hypothereose. (Trodde det var bare det som var årsaken til alt vannet som samler seg i kroppen min - men det var nok andre homroner det) Jeg har faktisk gått fra 2 stk 0.5 mg thyroxsin pr dag til 0 etter nå ha tatt dem i mange, mange år. Er ikke i tvil om at lav karbo kosthold er årsaken. Legen mener jeg ligger på grensen til å måtte ta iallefall 1 pr dag......men jeg vil gjerne klare meg uten. Derfor prøver jeg Cocosa.....kanskje det hjelper mer ? Jeg har prøvd alle salg mulige teer, Green Balance (grønn te med Kombucha) og Slim & Fit - uten særlig resultat. En kollega av meg med samme problem spurte sin lege om hun kunne ta Cocosa istenden for sine 2 stk. 0.5 mg Tyrokson. Han svarte at det hadde vært en god ide om hun var på lavere dose. Jeg har ikke sjekket med min lege enda, men jeg fryser mindre så der virker som blodomløpet har bedret seg. Man kan vel ikke vente å se endring så raskt...... Med bedre blodomløp går vannet i kroppen ned også, så det kan ha dobbel effekt.... Skal holde deg informert om hvordan det går. Har dessverre ikke lykkes i å finne noen vidunderkur, men HAR du lavt stoffskifte vil thyroxsin tabeletter kunne hjelpe VELDIG - om ikke kostholdet eller Cocosa kan.
Hvorfor lavkarbo virker kan du lese om her. Atkins har en masse info om hvorfor det virker !
Nå virker det som jeg feiler alt mulig, men det er ikke Såååå ille. Men det er vel derfor jeg har lest så mye for å finne alternative behandlingsmåter !
Men alle dietter er vanskelig for de med lavt stoffskifte. Og lavkalori/fettfritt er enda verre. Jeg må dessverre telle litt kalorier og, for ikke å gå for lavt..... det er vel derfor jeg er så pirkete !
Jeg er et godt eksempel på at det går seint - 9,5 kg på 7 mnd ?? Det går saaaaaakte, men det går ! Med medisin går det sikkert raskere
Fant denne litt gamle tråden, håper den kan lives opp igjen! Har følt meg så alene om å ha denne sykdommen, og omverdenen har stilt seg temmelig uforstående... Har lyst til å utveksle erfaringer med andre!
Jeg har hatt diagnostisert hypotyreose siden 1999 eller 2000, men har antagelig hatt den mye lengre. Begynte å føle meg dårlig i 17-årsalderen, og noen spesifikke symptomer som senere har forsvunnet med hormontilskudd startet også på den tiden. Jeg kan også ha hatt insulinresistens hele tida - vanskelig å vite hva som er hva. Jeg sliter fortsatt med for liten energi, konsentrasjonsvansker og dårlig immunforsvar bl.a.
Må jo tilføye at jeg fikk det mye lettere for ca to år siden, da jeg fant frem til dr. Lars Omdal på Balderklinikken, etter å ha vært "verden rundt" på jakt etter forståelse og hjelp! Selv om det koster skjorta av kroppen å gå der og ikke mindre å følge alle tiltakene hans... Men han anbefales herved på det varmeste!
Men tilbake til stoffskifte: er det noen som vet om det er helt bra å gå på tyroksin? (Går på 100 mcg T4 og 10 mcg T3.)Har nemlig hørt at det kan trekke kalsium ut av skjelettet. Ellers er det bare å spørre meg om ting - vet litt om dette ihvertfall (eller kan slå opp hvis jeg har glemt..)
Om Tyroksin drar kalsium ut av skjellettet vet jeg ikke , men man bør ikke kutte ut tyroksin hvis det ikke er noe spesielt man er plaget med.
Både jeg og fruen har hypotyreose, og er medlem i hypotyreose foreningen.
I følge boken "hypotyreosen og jeg" kan det ta likelang tid med tyroksin behandling som den tiden man har hatt sykdommen uten behandling før man fungerer noenlunde normalt.
Fruen hadde sykdommen i 2 år før den ble oppdaget og det tok omentrent like lang tid før hun var tilbake ved sitt ( nesten) gode gammle.
Hvis du ikke allerede har boken "hypotyreosen og jeg" så løp og kjøp, og la dine nærmeste lese boken.
Fruen fikk sykdommen ca. 8-9 år før meg. Jeg husker godt de årene hun hadde sykdommen før hun kom under behandlig. Jeg følte det som om jeg var gift med en zombi. Hun derimot husker nesten ingenting fra disse årene.
Jeg syns vi er heldige som har god effekt av tyroksin og føler med de som har dårlig effekt av medisinen.
Jeg mener at man generelt sett i størst mulig grad skal unngå å bruke medisin , men tyroksin er svært nyttig og så vidt jeg vet, uten bivirkninger.
Kan man ta tyroksin uten at det gir store plager så bør man absolutt gjøre det. Det har gitt oss en helt annen livskvalitet enn vi hadde når fruen var syk.
Her er litt info om hvordan Thyroxin virker i forhold til andre legemidler, og hva bivirkninger kan være. Det er veldig viktig å gå ofte til kontroll slik at man ikke overdoserer. Jeg går til kontroll to ganger i året og ligger pr dato på grensen for nødvendig medisinering. Skal til legen igjen 23. juni for å få resultat av de siste prøvene.
Trodde forresten at Thyroxin var tatt av markedet nå og at man får Levaxin nå.....
THYROXIN: Interaksjoner: Forsiktighet ved bruk ved diabetes. Nedsetter virkningen av digitalis. Levotyroksin kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået. Ved samtidig inntak av kalsium og levotyroksin minsker kalsiumkarbonat-absorpsjonen av T4. Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jern og levotyroksin danner uløselige komplekser. Midlene bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T4-fraksjon. Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av tyroksin, og de bør derfor gis med 4-timers intervall. (I: H03A thyreoideapreparater)
Bivirkninger: Bivirkninger er relatert til høy dose. Langvarig overdosering kan øke risikoen for osteoporose og arytmier. Ved overdosering kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene forekomme.
LEVAXIN: Interaksjoner: Effekten av behandlingen kan påvirkes hvis legemidlet tas sammen med visse andre legemidler. Rådfør deg med lege før samtidig bruk av andre legemidler.
Hvis du bruker både Levaxin og jerntilskudd, kalsiumprodukter eller midler mot halsbrann eller sure oppstøt (antacida) bør det gå minst to timer mellom inntak av disse preparatene og Levaxin.
Visse reseptpliktige legemidler kan også påvirke eller påvirkes av samtidig behandling med Levaxin. Dette gjelder blant annet digitalisglykosider som brukes ved hjertesykdommer, visse kolesterolsenkende midler som kolestyramin og kolestipol, polystyrensulfonat som brukes ved behandling av forhøyede kaliumverdier i blod (hyperkalemi) og blodfortynnende midler som Marevan.
THYROXIN - LEVAXIN: Trodde dette var samme produkt med nytt navn.
Takk for info, Nille.
Siden alt fungerer så bra som man kan forvente, for både meg og fruen , så er vi ikke lenger så ivrige som vi engang var til å samle info om medisinen og sykdommen. Hun var foresten syk lenge før jeg ble intrisert i helse og kosthold , så alternative løsninger så vi overhodet ikke etter.
Jeg visste heller ikke at Thyroxin og Levaxin var forskjellige. Er de det, da? Det står levotyroksin på Levaxin-boksen. Uansett, heretter skal jeg ta kalsiumtablettene mine senere på dagen!
Den boka har jeg hørt om, men har ennå ikke somlet meg til å få tak i den. Skal prøve å få lånt den på biblioteket i dag! Jeg har vel mistet litt gløden etter å finne ut av akkurat denne sykdommen selv også, siden jeg ikke har hatt noen markert virkning av Tyroxin/Levaxin + liotyronin (T3) og heller ikke Armour (naturlig blanding av T3 og T4 laget av skjoldkjertel fra gris). Men formen har vel blitt noe bedre i løpet av de tre-fire årene jeg har gått på medisinen, jeg orker å gå lengre, og har ikke vondt i armer, bein og fingre.
Jeg synes det er et mål å bli kvitt kunstige tilskudd på sikt, og har blitt forespeilet av en lege en gang at jeg muligens kunne slutte hvis jeg forandret kosthold (bare så dumt at han ikke ga meg så mye info om dette kostholdet... han sa bare at jeg skulle spise mest mulig middagsaktig til hvert måltid, maks en halv skive pr måltid, kutte ut all frukt og søtt og spise hver andre time... lett? :eek: )
Det kan vel hende at lavkarbokostholdet vil løse saken for meg også etterhvert... :)
Noen som har prøvd å ta tilskudd med tang - slik blodtype dietten anbefaler for type 0 som ofte har lavt stoffskifte? Inneholder jod. Jeg har lurt på om jeg skulle prøve men ikke startet enda. Noen med erfaringer?
Jeg har tatt et sånt tilskudd (Kelpasan) for noen år siden etter anbefaling fra en homeopat jeg gikk til. (Han hadde mistanke om lavt stoffskifte, men sa ikke noe til meg - ikke før jeg hadde vært hos lege pga stadige forkjølelser og en prøve tilfeldigvis ble tatt... :mad: )
Jeg kan ikke si jeg merket noen bedring den gangen - men da spiste jeg ikke spesielt sunt og tok heller ingen andre tilskudd. Kan godt hende det kan være bra å ta i tillegg. Har hørt at det skal virke på vekttap også...:)
Men tar du selen? Det er veldig viktig for stoffskiftet, og det er lett å få for lite av det. Selv må jeg ta 3x100 mcg daglig for å opprettholde nivået, og merker det godt hvis jeg slutter å ta det. Verdt å sjekke for folk med lavt stoffskifte!
Takk for svar. Jeg har og lest at tang skal virke på vekten (blodtypedieten) fordi det hejlper til å få orden på stoffskiftet. Jeg tar selen etter påvist mangel, men nå kun 100 mcg etter legens anvisning. Greit å være oppmerksom på at det også er viktig for stoffskiftet. Takk!
Ingen årsak. Det var jo litt dårlig research av meg før jeg skrev dette - kom på senere at du har en lege av samme type som meg :) Sorry at jeg ikke kunne si mer om tilskudd med tang...
I journalen min har jeg skrevet at jeg på mandag "tok en Nille"; at jeg ble "satt på" Liothyronin og Levaxin. Var hos Roald Strand. Jeg var SVÆRT lite villig til å begynne med dette, for jeg syns det er "skumle saker". Grunnen til at jeg syns dette er skumle saker er at jeg har lært at hvis man tilfører kroppen tyroxin i form av medikamenter, så er det det samme som "å sy puter under armene på skjoldbruskkjertelen". Dvs. at den slutter å jobbe på egenhånd/blir lat siden hormonene kommer allikevel. Skjønner?
Snakket med Roald Strand om dette, men i følge han er dette en myte. I følge andre leger er det en sannhet.
[color=blue][/color]
Hvis R. S. har rett - så kan man jo se på medisinering som noe midlertidig, inntil kjertelen kommer seg og selv klarer å produsere nok hormoner.
[color=blue][/color]
Hvis de andre legene jeg har snakket med har rett - så er jo medisinering noe som må vare livet ut. Dette er jo det som står skrevet på alle nettstedene jeg har vært innom også. Også i foreningen.
[color=blue][/color]
Noen flere som har egne erfaringer eller synspunkter de ønsker å dele med meg?
Jeg har ikke tenkt på det på den måten, jeg var bare glad for å få hjelpt. Jeg var glad det ikke var høyt stoffskifte, for en bahandlingen høres destruktiv ut den.
Dette er sitater fra en artikkel i Familien nr 6 i år, av doktor Grethe Støa Birketvedt. Artikkelen omhandler i hovedsak stoffskiftesykdommer i forbindelse med svangerskapet, men jeg oppfatter utsagnene å gjelde stoffskifte sykdommer generelt.
"Behandlingen påvirker imidlertid ikke selve sykdomsforløpet. Det går sin gang uansett hva som gjøres, .."
"Det er ikke noe vi kvinner kan gjøre for å forhindre utviklingen av sykdommen. Er kjertelen først ødelagt ved at den ikke kan danne mer av hormonet tyroksin, trenger en tyroksintilførsel resten av livet."
Kan godt faxe deg artikkelen om du vill.
Nå mener jeg å forstå at det er forskjell på betennelsessykdommer i skjoldbruskkjertelen (De kan gå over), og permanente defekter.
Hvis alle disse legene har rett (da inluderer jeg IKKE RS, for han har jo en annen mening), så vil jeg gjerne ha forklaring på følgende:
Jeg ble diagnostisert med hypothyreose for over 10 år siden. Og prøvene mine var IKKE i grenseland for medisinering - de viste ganske klart at skjoldbruskskjertelen min produserte svært lite thyroxin på egen hånd. Så jeg startet med medisinering og det virket flott. Jeg var ikke lenger trøtt og sliten hele tiden, jeg hadde overskudd, orket mer og alt ble mye bedre. Jeg har kastet alle pilleglassene, men jeg tok 2 tabeletter hver dag. Prøver ble tatt hver 6 mnd for å evt. justere medisinering. Etter operasjonen min (fjernet galleblæren) for 2,5 år siden endret prøvene seg, - jeg var nede i 1,5 pr dag. gradvis gikk jeg ned i styrke, - helt til 0,5 pr dag. Lå da i grenseland på prøveresultatene. Indemedinsineren jeg gikk til mente da at jeg likegodt kunne kutte ut å ta dem. Jeg skulle komme tilbake etter 2 mnd for å ta nye prøver. Samtidig som dette pågikk gikk jeg gradvis tilbake til lavkarbokost (hadde kommet ut på viddene) ikke helt, men delvis. 2 mnd etter lå prøvene mine fremdeles i grenseland.....
Jeg startet (igjen) strikt induksjon etter boka 28.7.2003. I september tok jeg nye prøver, - og de var fine, dvs. i nedre del av skalaen, men for meg helt perfekte. Jeg trodde ikke på det (har jo lest at du ikke KAN blir frisk) og fikk tatt nye prøver rett før jul (2mnd etter) de var hakket bedre. Resten av historien kjenner dere. Alle blodpøver jeg har tatt siden har vært fine. Og det har blitt tatt MASSE prøver og kryss sjekket på alle måter. Det er ingen tvil JEG ER FRISK !! Skjoldbruskkjertelen min produserer - men det går litt treigt da !. Jeg HAR lavt stoffskifte og vil alltid ha lavt, men jeg MÅ ikke ha medisinering. Eller dvs. jeg merker ikke forskjell på om jeg tar 0.5 -1 pille om dagen eller om jeg tar 0. Moralen er klar; Hvis jeg skal ta piller skal jeg merke forskjell, - merker jeg ikke forskjell behøver jeg ikke ta dem.
MIN private teori er at kostholdet har gjort meg frisk. (Kan også være at jeg tar kost tilskudd jeg ikke tok før Atkins) Men også at sjoldbrusk kjertelen produserer hele tiden og at det av en eller annen grunn ikke viser på prøvene ?? I første omgang er det som regel tilstrekkelig å ta prøvene TSH, fritt T4 og eventuelt anti-TPO. TSH er hormonet som styrer aktiviteten i skjoldbruskkjertelen, T4 (thyroxin) er hormonet kjertelen produserer og anti-TPO er antistoffer som kan ødelegge kjertelen. For å være 100% sikker på at kjertelen er ødelagt må man ta TPO. Jeg vet mange leger ikke gjør dette og setter folk på Thyroxin/Levaxin uten å lette på øyelokket engang. Man får heller ikke svar på alle prøvene man kan ta samme dag. De må som regel sendes til hormon laboratoriet på Haukeland. Jeg hadde beviselig svart på hvitt utslag på alle disse prøvene. NÅ er alle innenfor normalen (så vidt, men de ER innenfor).
Kan Norsk Thyreoideaforening eller legene som sier man må ta tabeletter resten av livet forklare dette ???
Det er mange forskjellige diagnose her, tror jeg. Jeg har post partum tyreoditt, en autoimmun hypotyerose som etterfølger et svangerskap. Det er en betennelse i skjoldbruskkjertelen som først har en periode med høyt stoffskifte, etterflugt av en periode med lavt stoffskifte. 2/3 deler av de som får sykdommen blir bra - av seg selv. Men vi medisineres underveis for å ha det bedre mens det står på.
Nå er jeg på gyngende grunn (dette er noe jeg tror): En betennelse i skjoldbrukskjertelen kan forårsake lavt stoffskifte - gjøre at skjoldbrukskjertelen produserer dårligere (ikke slutter å produsere) en periode. Men betennelsen kan gå over og når betennelsen er over produserer kjertelen bra nok igjen. Eller kjertelen kan ha fått en varig skade som gjør at den produserer for lite.
Svingninger i immunforsvaret påvirker kjertelens produksjon av tyroksin. Også hormonelle endringer påvirker kjertelens produksjon.
Nille, jeg tror du feiltolket sitatet. Jeg tror 'ikke kan danne mer av' betyr 'ikke kan danne nok av', og ikke 'ikke kan danne'.
Dette kan bli et langt innlegg. Håper jeg rekker å skrive alt før lille Henrik våkner fra formiddagsduppen sin. Da får jeg skrive mer senere.
Min historie:
Jeg er 38 år og tidlig på 90-tallet begynte jeg å merke at formen min ble så merkelig dårlig. Jeg syklet til jobb hver sommer, og på hjemvei hadde jeg en lang oppoverbakke. Tidligere om sommerene så målte jeg formen min på at jeg syklet litt lenger opp bakken hver dag, og etter et par uker kunne jeg sykle helt opp. Men så var det en sommer det ble bråstopp. Jeg kom ikke lenger opp enn til et visst punkt, og måtte gå resten av bakken hele sommeren. Jeg gikk opp en del i vekt og ble trettere. Jeg mente det var jeg som var i dårlig form og at jeg spiste dårlig eller trente for lite.
I 1993 oppdaget min søster en kul nede på halsen min. Det ble da satt igang et apparat med blodprøver, biopsi og røntgen med radioaktiv jod. Etter at svarene kom fikk jeg beskjed om at det ikke var noe å bry seg om. Jeg hadde kuler og cyster på skjoldbruskkjertelen, men blodprøvene viste at alt var normalt.
Resten av 90-tallet ble stort sett sovet bort. Jeg gikk på jobb, spiste og sov. Hadde ikke barn da, så derfor gikk det an å leve slik. Ellers hadde jeg nok blitt sykmeldt eller uføretrygdet. Humøret ble mer svingende enn noen sinne. Har dere hørt om manisk-depressive? Sånne som er høyt oppe og tror de klarer alt, for så å kræsje ned i fortvilelse. Jeg tror ikke jeg er m-d, men har en slags variant av det med humøret.
Når jeg var høyt oppe meldte jeg meg på treningstudio, begynte å slanke meg/ spise sunt og gjorde hva jeg kunne for å bli i bedre form og mer opplagt. Etter å ha presset meg en periode uten å merke noen som helst bedring så kræsjet jeg. Jeg blir så EITRENDE SINNA hver gang jeg hører eller leser overoptimistiske utsagn: "Det er bare å spise litt mindre og trene litt mer så går du ned i vekt og føler deg bra". :realmad: Vel, jeg har blitt nesten 100 kilo og har gått eller syklet til jobb i årevis. 1 1/2 times spasertur 5 dager i uka. Har ikke fråtset i mat unntatt når jeg er nede. Da får jeg en sånn det-hjelper-ikke-hva-jeg-gjør følelse og gir blaffen.
I 1999 var kulen på halsen blitt virkelig stor. Jeg snorket og følte den var skjemmende. Jeg visste ikke om det klemte inn spiserøret mitt, men begynte å mistenke det. Jeg fikk mast meg til å bli operert i 2000. Glemmer ikke den merkelige følelsen av at maten bare "datt ned" første gang jeg spiste etterpå. Det viste seg at strumaen hadde klemt mot spiserøret og kjertelen var 10 ganger større enn normalt. De måtte fjerne alt sammen. Jeg var glad og tenkte alt skulle bli bedre med thyroksin. Det ble det ikke.
Å leve med thyroksin
Såret etter operasjonen grodde fint og mine blodverdier var fine. Men jeg følte meg ikke bedre. Faktisk var jeg lenger nede enn noen gang et halvt år etter at jeg begynte med thyroksin. (Heretter kaller jeg bare thyroksinen for Levaxin, som er det navnet den selges under i dag)
Jeg var ikke blitt i noe bedre form. Jeg var lykkeligere enn noen sinne, nyforelsket, gikk på jobb hver dag, fortsatt trøtt og med svingende humør. Utover høsten ble det bare verre. Med stress og mas på jobben fikk jeg mer muskelsmerter enn jeg hadde hatt noen gang før. Jeg begynte å spise større og større mengder reseptfrie Ibux og Paracet. Ved juletider var jeg så utslitt og desorientert at jeg holdt på å miste jobben. Jeg skal ikke gå i detalj, men jeg oppførte meg så merkelig at jeg ble mistenkt for å stjele på jobben.
Heldigvis fikk jeg forklart meg på et eller annet vis. Det var smertene og medesinforbruket som gjorde at jeg ble trodd.
Men det klebet fortsatt en slags mistanke ved meg, så jeg ble overført til en annen avdeling våren 2001. Der har jeg vært siden og trives godt der.
Jeg har gått opp i vekt og blitt mer og mer ustabil i humøret siden jeg begynte med Levaxin. Da jeg ble gravid i årsskiftet 2002/2003 så begynte jeg å stille krav og bli kritisk til legen. Istedet for å bøye hodet og bare nikke hver gang jeg hørte at blodprøvene mine var så fine. Jeg begynte å lese bøker på biblioteket, søke på internett og ville ha tettere oppfølging med blodprøver under sv.skapet.
Etter at legen kom med en kommentar om "Internettitt" så skiftet jeg fastlege. Resten av sv.skapet fikk jeg god oppfølging. Selv om jeg la på meg så mye at jeg veide 110 ved fødselen, så hadde jeg en del muskler og bar vekta fint. Det var for det meste vann, 10 dager etter fødselen var jeg på samme vekt som da jeg ble gravid. Jeg spiste stort sett det samme, men la ekstra vekt på å spise sunt og babyen var liten og nett. Tror jeg fikk en del positive hormoner for jeg har aldri vært i så godt stabilt humør som under sv.skapet og en 3-4 mnd etter fødselen.
Så begynte jeg å slanke meg i starten av 2004. Ammingen var godt etablert, jeg gikk lange turer med barnevogna og var optimist. Jeg hadde vel et kosthold som ville blitt applaudert av alle næringsprofessorer. Grovt hjemmebakt brød (Ingers rugbrød) og mager mat. Etter 4 mnd hadde jeg gått ned 2 kilo. Verre var det at jeg begynte å gå ned i humøret igjen. Delvis fordi jeg var oppgitt over at jeg ikke gikk ned i vekt. Hver gang jeg så et bilde av meg selv var det som et slag i trynet. Dere vet, det er skjelden bilder er flatterende... Når man er nesten 100 kilo er de ihvertfall ikke det.
Da begynte jeg å lure på om jeg måtte ha det sånn resten av livet. Bli gradvis fetere, ikke ha energi eller overskudd og svingende humør. Jeg begynte å bli kritisk til om Levaxin var godt for kroppen min. Legene framstiller det som en ukomplisert medisin og selv Fedon Lindbergh uttaler at "det er bare å ta en pille så blir stoffskiftet bra." Det er sikkert bra for mange, men å si sånt er overforenkling.
Å få Armour Thyroid
Jeg fant et nettsted hvor folk med stoffskifteproblemer diskuterer. Der kom jeg over Armour thyroid, som er et naturlig framstilt produkt i motsetning til Levaxin som er syntetisk framstilt. Levaxin er kun T4, som kroppen trenger som RÅSTOFF til å spalte det til T3, som er drivstoffet kroppen bruker til stoffskiftet og mer. Hvis spaltingen til T3 fungerer dårlig, så er det ikke stor vits i å pøse på mer T4.
Armour er fremstilt av tørket og malte skjoldbruskkjertler fra svin. Det betyr at det inneholder både T4, T3 og andre hormoner som skjoldbruskkjertelen produserer. Man har forsket lite på hva slags betydning disse andre hormonene har, men hvorfor skulle kroppen produsere de hvis de ikke har noen betydning?
Armour har vært produsert i over 100 år, og har aldri vært trukket tilbake fra markedet på grunn av unøyaktige doser eller urenheter. Selv om legen vil si deg at grunnen til at du må bruke Levaxin og ikke Armour er at Levaxin er dosestabil og rent. Men nettopp Levaxin, eller andre syntetiske preparater av thyroksin, har vært stoppet flere ganger i USA fordi de ikke har vært dosestabile. Tenk der i USA, de store søksmåls hjemland! Hvis Armour hadde skadet et eneste menneske så hadde produsenten vært konkurs.
Etter at det syntetiske hormonet kom på markedet etter 2.verdenskrig ble naturlig framstilt thyroksin sett på som "gammeldags" og "uhygienisk". Norske leger har sannsynligvis ikke hørt om det i sin opplæring.
Jeg skal ikke si mer om dette, for jeg begynner på Armour i dag. Så å skryte av et produkt jeg selv ikke har erfaring med er bare for dumt, ikke sant?
Men jeg har tro på at dette er verd å prøve siden jeg ikke har noe å tape. Samme som å prøve Atkins, hva kan jeg tape? Jeg vil sannsynligvis ikke bli verre, og da går jeg tilbake til Levaxin.
Jeg gikk til legen tidlig i sommer med symptomene mine og han mente jeg måtte prøve lykkepiller først. Det har jeg gjort i sommer, uten å bli bedre, bare trøttere. I august søkte legen om at jeg skal få fritak til å få Armour importert fra USA. I går hentet jeg det fra apoteket.
Hvor jeg leste om Armour
Det er et nettsted som heter Sonjas stoffskifteforum. Interesserte kan lese innlegg der og spørre om råd. Adressen er: www.toreolsen.com/forum/index.php
Jeg har vært inne mange andre steder og lest, men det kan jeg komme tilbake til. Denne siden er en god start!
Her er en hjemmeside til en dame som VIRKELIG vet hva hun snakker om. Hun har gått noen runder med legene og har erfaring med dette! home.online.no/~meretlun/index.htm
Jeg er i kontakt med henne og skal ringe henne hvis jeg får problemer med overgangen til Armour. Et raust menneske!
:telefon:
Nå avslutter jeg dette for denne gang. Jeg kan skrive her hvordan jeg synes Armour virker for meg, så får dere andre som har problemer på stoffskiftet bare spørre. Dette er helt nytt for meg, må dere huske på.
Kjempeinterresant lesning dette Mam !! Og sterkt - sitter her med tårer i øynene jeg ! Skal gå inn på linkene du har lagt inn og lese mer.
Årsaken til at jeg har tatt så mange prøver de siste to årene er nettopp at jeg i perioder føler meg ekstremt trøtt og sliten - ja helt totalt utslitt, uten at prøvene har vist noen særlig endring. Omlegging av kostholdet har hjulpet meg enormt. Men jeg har nok sutret og klaget en del i journalen min her fordi legen ikke ville forstå hverken det ene eller det andre. Jeg har slett ikke den samme effekten av kostholdet som mange av de andre her inne har. Vekta viser ikke særlig rask nedgang. Blodprøvene viser at jeg HAR lavt stoffskifte, men ikke så lavt at jeg blir "tvangsmedisinert", eller MÅ medisineres. Jeg kan få Levaxin, men velger selv å lavære å ta dem da jeg (som jeg skriver tidligere i denne tråden) ikke merker noen særlig endring i hverken velbefinnende (heter det det ??) eller vekt. Uansett er det ikke realistisk for de som har en skjoldbrusk kjertel intakt (selv om den ikke funker som den skal) å få en vektnedgang på mer en 2-3 kilo ved medisinering uansett. For meg har det rett og slett ikke vært verdt det pga vekten. For deg vil det vel kanskje stille seg helt anderledes siden du er operert. Det kan være demoiverende å spise riktig uten å se vektnedgang slik folk noen ganger venter (1-2 kilo pr uke......) For meg er det viktigste hvordan jeg føler meg. Jeg vet jeg iallefall gjør det JEG kan for å være i form.
MEN faller jeg tilbake til høy karbo (been there, done that) er trettheten og utslittheten tilbake for fullt. Det ER noe der, - og jeg tror fullt og helt på at lavkarbo ala Atkins (altså IKKE lav fett) kan bedre symptomene dine iallefall LITT. Og noen ganger kan "litt" gjøre store utslag.
Det skal bli spennende å følge deg med ny medisinering og ny spisemåte !
Jeg er jammen glad du vil dele alt dette med oss. Du kankanskje hjelpe flere som sliter !!
Jeg bare MÅ lime inn symtomene på hypothyreose fra hjemmesiden til Merete det referes til i Mam's post. På symtomlisten nederst er de som er uthevet mine - og de som er grønne er de av mine som som har bedret seg med lavkarbokost. Det er spesielt hår og hud og trettheten som har bedret seg - det tror jeg må være fettet i kostholdet. Det "morsomme" er at ingen av legene har sett sammenhengen mellom mine ødemer og stoffskiftet ! Hm...... tenk om jeg kunne ha sluttet med vanndrivende !!
Here we go !
[left][quote=Meretes hjemmeside]Du har kanskje lenge gått rundt og vært trett, uopplagt, merket at du har lagt på deg uten at det har vært forandringer verken i kosthold eller i aktivitetsnivå, menstruasjonen har forandret seg, du har ikke lenger lyst på sex. Du "faller ut" i sosiale sammenhenger, du orker ikke være sammen med mange mennesker lenge av gangen, du greier ikke å konsentrere deg lenge av gangen, du er blitt tiltaksløs og apatisk, du snakker tregt, snubler i ordene og etter å ha snakket en stund begynner du å høres ut som om du har drukket. [/left]
[left]
Humøret er opp og ned, du er kanskje blitt mer depressiv og du gråter for ingenting, du sover mer uten at du føler deg uthvilt, håret ditt føles som, og ligner mest av alt på en høysåte og du er kanskje blitt mer rødmusset og tørr i huden. Du har kanskje "hjertebank" ( følelsen av at hjertet hopper over et slag). Du har mer vann i kroppen og fingre som ligner pølser, ledd og muskler verker og du har vanskeligheter med å komme deg opp av sengen om morgenen?
Du mister kanskje mye hår, neglene dine er sprø og brekker lett? Du er blitt mer hoven over og under øynene? [/left]
[left]Sjansen for at du har hypothyreose er stor. Legen din har kanskje også tatt blodprøver og funnet at alt er "normalt". Vel, så lenge symptomene er der så er du ikke frisk. I dag blir man behandlet ut i fra hva blodprøvene viser, og ikke ut i fra hvilke symptomer man har. Ergo - leger behandler ikke deg og dine symptomer, leger behandler blodet ditt. [/left]
[left] [/left]
[left] [/left]
[left]Symptomer på hypothyreose.[/left]
Føle seg svak/utmattet
Ru/grov hud
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Sakte tale (tro det eller ei, men når jeg er trøtt setter tunga helt krøll på seg - finner ikke ord etc,- se hukommelse)
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Følelse av å være kald
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Kald hud
[b][/b]
Ødemer i fjeset
Forstørrelse av hjerte
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Svekket hukommelse
[b][/b]
Vektøkning
[b][/b]
Blekhet på lepper
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Hevelse i føttene
[b][/b]
Dårlig appetitt
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Kraftig menstruasjon
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Døvhet
[font=Arial, Arial, Helvetica][/font]
Smerter over hjertet
Tørr hud Døsighet/apati Ødemer på øyelokk Minsket svetting
Tykk tunge Grovere hår Blekhet i huden (ikke sommer) Forstoppelse Hårtap Tungpustet Heshet (har trodd jeg snakket for mye jeg !)
Nervøsitet[/quote]
Tusen takk for en utrolig lærerik historie Mam! Så flott at du deler dette med oss. Det er sagt mye bra i denne tråden, men jeg vil bare legge til to opplysninger som jeg har sjekket med dr. Lindberg him self: 1) Han mener absolutt ikke at "det bare er å ta en tablett og så blir man bra". Han har formulert det så forenklet og klønete i den første boken sin, men han mener det ikke. Han er indremedisiner og hormonspesialist, så han vet mer enn noen hvor komplisert og alvorlig dette er. 2) Når man spiser lavkarbo vil insulinmengden i blodet gå ned, og dette påvirker thyroxinmengden positivt. Man vet ikke eksakt sammenhengen mellom insulin og thryroxin, men at den er der er det liten tvil om. På klinikkene hans hadde de hatt mange hypothyreosepasienter som hadde sluttet med thyroxin etter lang tid med lav-karbo, og det synes dr. Lindberg var logisk (og supert!).
Til Fedonisten: Du er satt på en kombinasjonsblanding av T4 og T3, begge syntestisk framstilt. Slik jeg har forstått det er det bedre enn bare T4 tabletter. Grunnen til at jeg ikke har prøvd det, er at jeg har lest flere historier på det stoffskifteforumet om slike som meg, som ikke er fornøyd med Levaxin. Det prøver da en kombinasjon med Levaxin(T4) og Liothyronin(T3) og føler seg bedre på det i kanskje et halvår. Så blir de verre igjen.
Jeg produserer jo 0 av alt siden jeg er kjertelløs, så jeg ville ha Armour for å få et mest naturlig alternativ. Jeg skal ikke skremme noen med Levaxin, det er mange som føler at det er bra for dem. Men jeg mener det må informeres om alternativ til de som ikke føler seg bra på Levaxin. Det er det som ikke finnes i dag. Selv å få kombibehandling med Liothyronin er mange leger skeptisk til! Det høres ut som om du har en mer åpen lege.
Jeg og Fedonisten har litt dorlig hukommelse om dagen, litt glemske. Vi lurer på om det kan skyldes Levaksinen? Noen fler som har det sånn? Det er vel spørsmål om høna eller egget. Men jeg kan ikke huske (?) at jeg glemte å skru av komfyren før.
Vet ikke om det har noe med tyroksin/levaxin å gjøre for min del, tror heller det har sammenheng med stoffskiftesykdommen i seg selv. Men det har ikke blitt noe bedre i de tre og et halvt årene jeg har gått på tyroksin/levaxin og liotyronin, snarere tvert imot. I grunnen har jeg ikke merket noen særlig bedring av noenting... (bortsett fra at muskel/leddsmerter forsvant.)
Husker at jeg så ut av vinduet en dag på den tida stoffskiftesykdommen ble oppdaget - og kunne ikke huske hva gata jeg bodde i het... Jeg har gått rundt i et tåkehav nesten konstant de siste årene. Det har blitt bittelitt bedre med kosttilskudd, og det ble MYE bedre med lavkarbokosthold - men jeg har fortsatt konsentrasjonsproblemer og dårlig hukommelse. Det har gjort at jeg har "mistet" mye av livet mitt, kunnskaper jeg har hatt osv.
Før hadde jeg klisterhjerne...
Men hvilken rolle stoffskiftemedisinene har i dette, er det vanskelig å si. Det virker veldig merkelig at det skulle kunne væer tilfelle, synes jeg. Det er jo ikke et MEDIKAMENT i og for seg, man tilfører jo bare kroppen et hormon den har mangel på...?
Det mam vel mener er at levaksin ikke er godt nok, ikke at det skaper problemene. Dere som sliter med å komme tilbake til normalt gjenge , bør prøve blandingen t3-t4 eller en mer naturlig versjon. ikke gi dere selv om dere har lite forståelsesfulle leger. Leger generelt har liten kunnskap om dette og tror levaksin er det eneste saliggjørende.
Jeg var på et møte for 3-4 år siden hvor det ble påstatt at under lege utdannelsen fikk legene lære at det bare var å gi levaksin så ble alle friske og raske igjen.
OI - må presisere noe her; Jeg tror heller ikke at levaxin + liothyronin er ÅRSAKEN til problemene mine. Jeg har vært glemsk - eller tåkete som jeg kaller det i et par-tre år jeg - men siden jeg begynte med tablettene har jeg blitt betydelig verre. Og DET tror jeg kanskje er et symptom på noe - men hva? Nei, det vet jeg ikke, og det skal jeg snakke med R.S. om neste gang jeg skal dit. (og hvis jeg husker hva han sier:p .....så skal jeg formidle det videre til dere....men kan ikke love noe.)
Siden jeg begynte å ta Levaxin i 2000 så har jeg fått "tåkehjerne". Ikke nok med at det er vanskeligere å huske ting, men jeg åpner munnen for å si noe, og så har jeg glemt et ord! Jeg husker pitterdø ikke hva det heter lenger. :eek:
Jeg har alltid vært ram til å lese. Jeg lærte å lese i 4-års alderen og leste flytende som 5-åring. Det har blitt noe tyngre å lese også, men jeg har klart meg bedre med det, siden jeg har så godt innarbeidet leseteknikk. Men å lese engelsk litteratur har blitt mye vanskeligere. Stephen King har en "Dark Tower" - serie som bare kommer ut på engelsk, ikke oversatt til norsk. Jeg begynte på bok 1 og kom bare halvveis. Jeg er jo stor fan av SK, og de 2 bøkene jeg liker best er nettopp de som ikke er oversatt til norsk; "The Stand" og "It".
Og motivasjon til å gjøre ferdig noe, selv utholdenheten, mener jeg har blitt dårligere.
Det var helt forferdelig å bli operert og begynne på Levaxin, og tro at nå var alle mine problemer over. Det var da det begynte! Det er sikkert tusenvis av mennesker som tar Levaxin og som fungerer fint på det. Men for de som ikke er fornøyd finnes det ikke noe alternativ. Nå som Armour begynner å bli mer kjent, så går det an å få en endring på det. Jeg er sikker på at Armour blir å få på blåresept i løpet av et års tid. Det er en som har anlagt sak for å kreve å få Armour på blåresept, og vinner hun fram, så skaper det presedens i slike saker.
Jeg har brukt Armour i 16 dager nå, begynte med en mini-dose på 15 mg, delt på 2. Slik at jeg tok halvparten om morgenen og halvparten om ettermiddagen. Har øket med 7,5 mg i gangen, tar nå 45 mg. 30 om morgenen, 15 om ettermiddagen.
Og jeg merker bedring i hodet. Føler meg lettere i hodet, mer utholdende og fokusert. Ikke noen kjempeforskjeller, men jeg er forsiktig optimist. :rolleyes:
Jeg snakket akkurat med ML, som gir meg råd om å skifte fra Levaxin til Armour. Hun har brukt Armour i 2 år, og kjent bedring sakte men sikkert hele tiden. Først nå mener hun kjenner full effekt av den. Det er ikke noe tryllemiddel som gjør en bra over natta. Hun har også et lavkarbokosthold som et tilpasset cøliakien hennes. Hun trener mye, spiser sunt, men har veldig vanskelig for å gå ned i vekt. Så jeg får se om jeg klarer å gå ned noe særlig. Det vil kanskje ta meg lenger tid, men jeg får prøve likevel.
Jeg fikk det så travelt med å avslutte, at jeg ikke skrev det viktigste: Jeg ble lovet at "tåketeppet" i hodet letter når man prøver Armour isteden for Levaxin. Det skal være en bedring som merkes ganske raskt, noen kjenner forskjell etter 1 uke??? :w00t: Jeg har ikke kjent noen kjempebedring, men så startet jeg på en minidose og øker veldig sakte. Kan ende på det dobbelte av det jeg tar i dag - minst! En ting som er sikkert, hodet mitt har ikke blitt mer tåkete med Armour, synes det er svak bedring!
Noe å tenke på for dere som merker at dere tydelig har blitt verre etter å ha begynt med Levaxin?
Jepp, jeg gir Levaxin litt skylda. Som du har skjønt Begood, så syntes jeg den medisinen var veldig dårlig for meg. Det er sikkert mange som er helt fornøyd med den.
Og så har du andre som meg, som har sittet nedkjørt på legekontoret og fortalt om trøtthet, utmattelse, vanskelig for å konsentrere seg, masse symptomer på lavt stoffskifte. Og får høre at blodprøver er helt fine, det kan ikke være noe galt med stoffskiftet. Klart at jeg har T4 i blodet når jeg tar en tablett med det hver dag, men klarte kroppen min å nyttiggjøre seg det?:_oppgitt: Jeg vet ikke, men det føltes ikke sånn.
Hadde jeg tatt medisiner mot høyt blodtrykk, f.eks, og kommet etter noen mnd og klaget på at jeg ikke var bra, så ville legen bedt meg prøve en annen medisin for å se om jeg følte meg bedre. Men Levaxin er så godt som i en monopolsituasjon her i landet. Heldigvis er det noen leger som gir alternativ behandling med Liothyronin også, og som begynner å få øynene opp for Armour også.
Ikke at Armour er det eneste rette å bruke for alle, men det jeg etterlyser er respekten for det pasienten sier, ikke bare se på en blodprøve.
Derfor har jeg veldig vanskelig for å være saklig når jeg snakker om Levaxin. Og så formulerer jeg meg slik jeg gjør, fordi jeg blir så engasjert. Det er jo pasientene som må oppspore alternative behandlingsmåter og komme til legen og kreve det i dag. Hva med de som er så langt nede at de ikke klarer å lete på internett, eller skaffe dokumentasjon og ta med til legen?
Du har naturligvis rett i at Levaxin ikke gir tåketeppe, det kan man få av lavt stoffskifte som er dårlig behandlet. Hvis man da tar Levaxin uten at det hjelper på symptomene, så blir man ganske nedkjørt etter noen år.
Sitter og leser disse symptomene på lavt stoffskifte. Jeg har vært hos legen, og jeg har vist det. Men jeg hadde ikke peiling at det var pga det at jeg føler med så dårlig for tiden. Har følt meg dårlig i en stund nå (1 år, men nylig "diagnosert"). Men siden jeg ikke viste noe om disse symptomene, så har jeg heller ikke nevnt noe til legen (trodde rett og slett at jeg var blitt ekstremt lat) :o . Han ville se tiden litt an for å se om jeg trenger medisiner...
Bestill ny time til legen din. Ta med en liste over symptomene du har. Så spør du legen direkte om HAN (går ut ifra at det er en han) ville gått rundt med en slik sykdom uten å få behandling. :mad:
Hvis du er usikker på om du klarer å være tøff mot legen, så ta med deg noen som kan backe deg opp. Snakk med vedkommende på forhånd og avtal om hun/han skal bryte inn og støtte det du sier hvis legen blir uklar og bare vil vente litt til.
KREV å bli utredet av en endokrinolog. En spesialist på stoffskiftet. De har sikkert venteliste, men få legen til å sette deg på venteliste. Og å få medisin straks, som Levaxin. Si til legen at du forventer bedring i løpet av 3 mnd med denne. Hvis du fortsatt er dårlig, må du begynne kampen for å få Liothyroin i tillegg, eller Armour.
Men det tar vi senere. Hvis du blir bra på Levaxin, så en det en billig og enkel medisin å ta. :) Du skal få all info jeg har om Armour hvis du trenger det, og jeg skal gi deg kopi av brevet jeg skrev til fastlegen min. Lykke til!!!
OK. Jeg skal prøve å manne meg opp. Jeg har time om en mnd. for å ta nye blodprøver. Vet ikke om lavt stoffskifte er noe som kan være "forbigående"? Tror ikke at legen min blir vanskelig å ha med å gjøre. Og han er i allfall ikke redd for å sende folk til spesialister. Og hvordan ser jeg om medisinen funker? Blir jeg likar i form? Går jeg ned i vekt?
Det kommer an på det. Men jeg følte meg lettere, våknere og hadde mindre hodepine. De fleste som kommer på medisin går ikke ned mer enn en 2-3 kilo max pga. den alene. Noen slankepiller er det nok ikke nei. Men du vil ta av lettere når du legger om kostholdet....:)
du skriver at du trodde du var blitt lat. Regner med at du sover mye og at du føler at alt er et ork. At du har vanskelig for å få gjort ting og at du føler deg treg og lei av deg selv.
Hvis du blir riktig medisinert, så bør du føle deg bedre ja. Mer våken og opplagt. Det synes jeg er det minste en bør forlange. Jeg følte ikke dette før jeg fikk prøve Armour, men la ikke det skremme deg. Levaxin kan virke bedre på deg enn det gjorde på meg.
Vektnedgang, der må jeg si det samme igjen. Jeg hadde ikke klart å gå ned i vekt før jeg skiftet fra Levaxin til Armour. Og som Nille sier, det er ikke så mange kilo som skyldes vann i kroppen. Men når du føler deg bedre, så går det lettere å trimme og følge en kostholdsplan.
Veldig mye avhenger av at du føler at medisinen du får, hjelper deg.
:) Du må kjenne etter på kroppen om du er fornøyd. Det du skriver om legen din nå, virker jo mer oppmuntrende. Jeg synes han burde ha spurt deg hvordan du har det, fortalt deg hva som er symptomer på lavt stoffskifte og spurt deg om du har kjent noe til det. Blodprøver kan bare vise hvordan du ligger an i forhold til et stort normalområde. Jeg synes du skal få med prøvesvarene, og hva som er laboratoriets referanseverdier.
Jeg er en del inne på det forumet som heter Sonjas stoffskifteforum. Der leste jeg en genial framstilling av normale verdier:
Altså, normal skostørrelse for kvinner er str 38-40. Det betyr ikke at man kan presse en fot i str 40 ned i en 38 str sko og forvente at det skal gå bra fordi skoen er i normalstørrelse!
Det samme med blodverdier. Du ligger kanskje helt i nedre grense, mens kroppen din heller vil ha verdiene i det øvre normalområdet, for å fungere optimalt. :klem:
Når du får tatt blodprøver, så pass på at de tar
TSH
FT4
FT3
Anti-TPO
Noen leger tar bare TSH og T4. Du trenger Fritt T4 og T3 (FT4 og FT3). Anti-TPO viser om kroppen din angriper kjertelen, om du har en autoimmun reaksjon. Lykke til, jeg synes ikke du skal vente en mnd før du oppsøker legen. Legen vet vel ikke at du har følt deg dårlig i et helt år allerede?
Her fant jeg noe som alle som sliter med symptomer på lavt stoffskifte bør lese, og gjerne ta med til sin lege:
Er referanseverdiene for thyreoideafunksjon gode nok?
[email][email protected][/email] [email][email protected][/email]
Sun Jan 27 12:03:02 2002
Previous message: Subject: Eyr interkommunalt samarbeid om kommunelegearbeid
Next message: Subject: Eyr Er referanseverdiene for thyreoideafunksjon gode nok?
Messages sorted by: [ date ] [ thread ] [ subject ] [ author ]
langt innlegg!
Jeg har hatt så mange kvinnelige pasienter med
stoffskifteforstyrrelser at jeg mener at voksne kvinner bør ha tatt en
FT4, TSH og anti-TPO minst en gang som screening..
Regelmessig finner jeg eldre kvinner med T4 over øvre ref.verdi og
lav TSH, men uten kliniske symptomer på hypertyreose.
Enda oftere finner jeg, særlig hos unge og middelaldrende kvinner,
symptomer forenlig med lett hypotyreose, men med lab verdier
innenfor referanseområdet. Endel kvinner med vektproblemer som
jeg kjenner godt, som både trimmer, og som jeg vet har struktur på
hverdagen sin har T4-verdier på 10-13, TSH på 2-3. Ofte har de slitt
i årevis uten å få uttelling. Hva er den enkeltes "normalverdi?
Forespørsel til indremedisiner gir svar som bare refererer til
referanseverdi. Forsiktig tilskudd av tyroxin kan gi god virkning på
vekt, allmenntilstand og energi, samt psykisk. Billig og ufarlig.
Det er, etter mitt syn, grunn til å spørre om vår vanlige metode
(95% konfidensintervall fra gjennomsnitt) er god nok. Det virker
som om ideell TSH-verdi hos de fleste ligger pluss minus 1, og at
2,5-3 kan tyde på at systemet begynner å bli stresset.
HUNT (Nord-Trøndelag) har vist at 10-13% av kvinner har thyreoidea-
antistoffer. En stor del av den kvinnelige befolkning driver jojo-
slanking, med derpå følgende belastninger på kroppens
egenregulering, og kanskje svekket TSH-respons. Jeg har sett
noen anorektikere med svært lave verdier for både T4 og TSH.
Vet vi nok om hvordan nedsatt fysisk aktivitet virker inn på
reguleringene? Dette gjelder jo nå store deler av befolkningen, og
kan bety ganske mye.
Hypothyreose synes forstsatt å være underdiagnostisert, og det
virker som særlig mentale symptomer er vanskelig å fange opp-
konsentrasjonsvansker, psykasteni.
En praktiserende psykiater ba om stoffskifteprøver, og brukte
forsiktig tyroxintilskudd som tilleggsterapi med god effekt.
Hyperglykemi, overvekt, hyperlipemi, depresjoner kan alle ha
hypotyreose som underliggende eller medvirkende årsak.
Jeg har prøvd T3-- Liotyronin- på 3 pasienter, 2 hadde ingen effekt,
en av dem slående virkning på konsentrasjonsevne. Selvsagt
vanskelig å evaluere, men jeg føler at det er usikkerhet her, og at
det trengs bedre redskap enn de referanseverdiene vi har (Furst
har 9-22 på T4).
Jeg sjekker alltid stoffskifte ved hyperlipidemi, og har fått
tilleggseffekt ved å behandle med tyroxin, selv om prøvene var
innenfor, men i nedre del av ref. område. Dette gir bedret
compliance på livsstilsendring og bedrer effekten av statinet.
Erfaringer og synspunkter?
Kjell Conradi
Brumunddal legesenter
Spes.allm.med.og samf.med
Atter en nyttig print å ta med til legen ved neste besøk. Det begynner å bli litt av en bunke nå. Hu skal ikke slippe billig denne gangen nei !! :snill:
Noen som kan nevne navntet på en eller flere gode endokrinologer? Eventuelt institusjoner i Norge med god kompetanse, godt fagmiljø rundt stoffskifte problemer?
Jeg ba legen min om henvisning til endokrinolog. Da fikk jeg besked om at den lokal ikke var noe vidre. Han lette og fant noen i Oslo, men han hadde tydelig ikke erfaring med dem fra før.
Det er noe som heter Hormonklinikken i Oslo, og jeg tror Aker sykehus har endokrinologiavdeling. Jeg vet ikke noe om noen av dem dessverre. Jeg har vært hos endokrinolog (hun er pensjonert nå), men det var ikke noen positiv opplevelse. Hun virket ikke som om hun visste stort om hypotyreose, hun jobbet tydeligvis mest med diabetes og fokuserte på det. Da stoler jeg mer på legen min på Balder-klinikken. Jeg har snakket med ham om endokrinolog også, men han mente at det ikke var noen vits foreløpig fordi vi kom til å fikse ting med kosthold, medisiner og kosttilskudd.
Jeg har gått til Helge Oftebro også, for noen år siden. Han vet veldig mye om stoffskiftesykdom, jeg vet faktisk ikke om han er endokrinolog, men i alle tilfelle er det SINNSSYKT dyrt å gå til ham (tror han tar et par tusen for en halvtimes konsultasjon nå... :eek: ).
Kan du ikke snakke med Roald Strand? Han vet sikkert om noen endokrinologer, tror du ikke det?
Strand er ikke så interessert lenger for nå blodprøvene er blitt bra. Men før ha så blodprøvene, og bare hørte den siste utviklingen min, ment han at han ganske sikkert kom til å øke medisineringen. Men da blodprøvene endelig kom, var de helt fine. Jeg venter å ser om jeg får noen time der jeg er henvist jeg. Holder på mange måter bare på å kjøpe meg tid, hos fastlegen og trygdevesenet. Jeg tror og håper at det bare er tid som skal til, det mener i hvertfall Strand.
Jeg skjønner, Guro... tenkte det var slik, og er lei for at jeg ikke kan bidra mer.
Min lege er ganske lik Strand, han mener tydeligvis at stoffskiftet er bra når prøvene er normale, og at det er andre ting som gjør at jeg føler meg dårlig. Det forvirrer meg litt, må jeg innrømme... Synes noen ganger det er en svakhet at disse legene ser bare på behandling og helhet - for oss er det jo viktig å få diagnoser å slå i bordet med også...
Jeg synes som dere at det er trist at legene bare ser på svaret på blodprøvene og ikke på hvordan pasienten føler seg. Har dere lest det innlegget jeg la ut som er skrevet av Kjell Conradi ved Brumundal legesenter? Han tar jo nettopp opp den problematikken, at han ser mange pasienter som har blodverdier innenfor normalområdet, men fortsatt symptomer på hypothyreose.
Guro skriver: Strand er ikke så interessert lenger for nå blodprøvene er blitt bra. Men før han så blodprøvene, og bare hørte den siste utviklingen min, ment han at han ganske sikkert kom til å øke medisineringen.
Jeg kjenner meg sånn igjen! Been there, done that, got the T-shirt. Jeg satt helt deprimert hos legen flere ganger i året og ville ha han til å ta nye prøver. Som naturligvis kom tilbake helt normale og fine. Jeg følte på meg at noe var galt, men ingenting ved blodprøvene støttet det. :nedfor:
Ute i den "store verden" krangler legene som hund og katt om nettopp dette. Man får ikke automatisk bedre behandling som stoffskiftepasient om man bor i USA. :krangle:
Men ihertfall virker det som om problematikken er kjent, og det er et par leger som argumenterer sterkt for å øke+endre medisineringen til pasienten selv merker bedring, selv om blodprøvene mener at det er overdosering. Naturligvis skal ikke pasienten medisineres så sterkt at han/hun utvikler symptomer på overdosering. Men hvis blodprøvene antyder overdosering og pasienten ikke har et eneste symptom på overdosering, så er det hvordan pasienten føler seg som legen går ut ifra.
Her er en link til en lang kritikk av dr. Lowe www.drlowe.com/frf/guttler/critique1.htm
som argumenterer nettopp mot en annen lege, dr. Guttler.
Dette er noe tungt å forstå, men er egentlig en utdyping av det Kjell Conradi skrev.
In the first two sections below, I critique an extension of Dr. Guttler?s belief that thyroid function tests are infallible: that is, that hypothyroid patients can?t possibly suffer from hypothyroid symptoms if they have "normal" thyroid function test results. I could have used many hypothyroid signs and symptoms to show that this belief is false. For example, he asserts that if a hypothyroid patient who is on "adequate" T4-replacement has chronic fatigue, hypothyroidism cannot possibly be the cause of the fatigue. Specifically, he wrote, ". . . symptoms, such as fatigue, and weight gain are not thyroid related if the testing is stable and normal."[5] (Italics mine.) But in a recent study by endocrinologists, patients could take part only if they had persistent hypothyroid symptoms despite using "adequate" T4-replacement. Among the persisting symptoms of patients who took part was "tiredness,"[26] a synonym for fatigue. (Italics mine.)
To keep this critique as short as possible, I selected only one sign of hypothyroidism, weight gain, and one symptom, depression, to prove that Dr. Guttler?s belief is wrong. I selected weight gain and depression for two reasons: (1) many patients develop these only after becoming hypothyroid, and (2) many patients report that they continued to suffer from weight gain and depression while on "adequate" T4-replacement, but then recovered from them upon switching to TSH-suppressive doses of thyroid hormone (usually T4/T3 or T3). Many alternative thyroid doctors have anecdotally confirmed these patients? reports. But we don?t have to depend on anecdotes to confirm them; we have studies that do.
Dette er bare 2 avsnitt, men hele dette innlegget går i samme stil, med en mengde referanser til medisinske undersøkelser. Jeg vet ikke om dere orker å lese det, men for meg var det en del biter som falt på plass. Jeg følte at dette var typisk for hvordan jeg hadde hatt det.
Kan dere få resultatet av blodprøvene, og hva som er laboratoriets referanseverdier? Så kan dere se om dere ligger høyt oppe/langt nede innen "normalverdiene".
Takk for innlegget ditt! Orket bare å skumme igjennom nå, men skal lese mer seinere. Vil bare oppklare litt:
Legen min (Lars Omdal), og legen til Guro (Roald Strand), er leger som er opptatt av helhetlig behandling. De bruker ernæring, kosttilskudd og adekvate medisiner for å "komme til målet", og er mer fokusert på resultat av behandling enn på diagnose. Og det er jo bra, egentlig...
Det som er litt synd er at måten disse legene jobber på er ganske uforenlig med trygdesystemet, hvor de krever en "godkjent" diagnose for å gi ytelser. En uttalelse om min sykdom fra legen min vil heller ikke trygdesystemet godta.
Derimot hører de på "vanlige" leger, som ofte bare skriver ut T4 og erklærer en frisk på bakgrunn av blodprøvene...
Legen min har satt meg på en kombinasjon av T4 og T3, han har også skrevet ut Armour til meg, men det virket ikke noe bedre på meg i den perioden jeg tok det (to-tre måneder?) så jeg gikk tilbake til syntetiske hormoner pga prisen på Armour. Legen ga meg forresten frie tøyler, jeg skulle eksperimentere med dosen helt til jeg merket bedring, så jeg var nok langt over "normalen" en stund uten at jeg følte meg noe bedre.
Jeg er glad for at jeg har funnet en lege som tar meg på alvor og hjelper meg, selv om jeg ikke ser på ham som noen guru. Blant annet er jeg uenig med ham om Atkins, og jeg prøver så godt jeg kan å søke informasjon fra flere kilder og presentere denne for legen. Det virker jo ikke som om disse "helhetlige" legene er enige om alt heller, blant annet anbefaler Roald Strand Atkins, men min lege anbefaler Sone-kosthold. Min lege tar prøver av binyrefunksjon og gir naturlig kortisol i forbindelse med dette, mens Roald Strand bruker Barbasco. Det er vel flere veier til målet, antar jeg.
Jeg er ikke like opptatt av å finne ut ting om hypotyreose som før jeg kom til denne legen, fordi jeg tror at behandlingen og det å spise lavkarbo vil føre frem til målet etterhvert. Jeg vil gjerne vite mer, men har vel funnet ut at det krever litt for mye ressurser for min del akkurat nå.
På den annen side tror jeg også at mange med lavt stoffskifte som ikke blir bedre med medisiner, kan ha andre tilstander som ikke blir sjekket. F eks litt lavt nivå av vitaminer og mineraler, litt høyt insulin, mangel på selen (som er viktig for stoffskiftet), dårlig funksjon i binyrene (som har sammenheng med lavt stoffskifte).
"Legen ga meg forresten frie tøyler, jeg skulle eksperimentere med dosen helt til jeg merket bedring, så jeg var nok langt over "normalen" en stund uten at jeg følte meg noe bedre."
Så heldig du har vært med legen din! :blomster: Hold på han! Jeg har bare godt inntrykk av min NYE lege også. Er litt spent på om blodprøvene mine er så merkelige etter Armour'en at han blir skræmt. Jeg tok nye blodprøver mandag, og han skal skrive til meg og fortelle hvordan de var. Da skal jeg oppdatere tråden om Atkins & Armour. Det blir vel snart en egen stoffskifteavdeling her...
Kjempebra! :blomster: Husker ikke om jeg har sett den tråden!? (Tåkehjerne...)
Synes godt vi kunne ha et underforum om stoffskifte jeg... kanskje... Var inne på det da jeg begynte her, men jeg ble usikker på hvor mange som hadde problemet. Det ER jo ganske mange. Jeg visste om Merete og Sonja sine sider også, men tenkte liksom at alle her visste alt fra før.. :rodme:
Medlemmene som har diskutert her inne før har vel ikke mer å diskutere før noen kommer med nye momenter tenker jeg.
[color=purple][/color]
Så har du noe nytt eller lurer på noe er du velkommen til å poste !
[color=purple][/color]
Hvis du har brukt Levaxin i mange år så har du Hypotherose for livet.
Og da er skjoldbruskkjertelen din enten død, eller ikke i form. Og uansett må du nok gå på medisiner resten av livet. Hvis du er redd for kalsium-mangel(eller var det kalium?) så kan du få legen til å ta en blodprøve og sjekke, og eventult ta tilskudd om det trengs.
Hvis du slutter med medisiner, kan det ta fryktelig lang tid før du er tilbake til den formen du er i nå.
Da bør du sjekke blodprøve-svarene dine, det kan hende du er undermedisinert. Husk å sjekke Ft4, t3, A-TPO. og Tsh!!! Og om Tsh er noe særlig over 2-2,5 bør du diskutere det med legen din!!!!
Da jeg begynte hos Oftebro hadde jeg ikke begynt på Levaxin.
Dette er en gammel tråd, og det er lenge siden jeg skrev dette, faktisk to år... Jeg vet at man kan ta blodprøve (men det er ofte ikke så enkelt som å ta en blodprøve når det gjelder kalsium, da vevet kan være kalsifisert, uten at det gir utslag på blodprøver). Men jeg har aldri sagt at jeg skal slutte med Levaxin, dette var det Oftebro som forespeilet meg. Det jeg tenkte på var at å bruke naturlig tyroxin var bedre i forhold til problemet med kalsium. Dette har jeg ennå ikke fått noe godt svar på fra en lege.
Men jeg setter liten pris på at du skriver at skjoldbruskkjertelen min er død. Det er den ikke. Og hva vet du egentlig om at jeg har hypotyreose for livet? Er du lege?
Men han er fryktelig dyr, kr 2000 for ca 25 minutter og det blir ikke dekket på trygdekontoret.
Han har satt meg på diett og gitt meg masse kosttilsskudd som legen min ikke har giddi å sjekke, hun har bare sagt att alt er i orden så jeg trenger ikke å bekymre meg for det.
Om du ikke har lyst til å gå til han kan du sende meg en pm så kan jeg skrive opp alle de tingene han sjekket via blodprøver, så kan du få fastlegen din til å sjekke de samme tingene. Og husk å få de skrivi ut så du kan sjekke selv om alt er som det skal.(om du har en lege som min altså, som sier att alt er sjekket og fint, også er det ikke det.....)
Skrev også att den kunne være "ikke i form" så jeg skrev ikke at den MÅTTE være død.
Har en hatt Hypo i over 6 mnd, (det har ett eget navn, husker det bare ikke i farta" så regner en med att det er for alltid, dessverre. Men en KAN ha det midlertidig og, men da somregel ikke no særlig over 6 mnd.
Går hos Oftebro, og i forhold til fastlegen min som jeg ikke er så fornøyd med, er jeg fornøyd med den oppfølgningen jeg har fått av han. Han er nøye, og jeg er veldig fornøyd med det.
Hva slags informasjon fikk du Scilla? Har lest andre steder att det er andre som ikke var fornøyd med han,men jeg har tenkt å følge "instruksene" hans og se om det virker. Jeg har hatt Hypo i snart 8 år, og var Hyper i 5 år før dtte, så uansett så har han masse interessant å tilføye kunnskapen min!!!
Ser du ble litt misfornøyd med uttalelsen min, og det er bare å beklage, er ikke her for å trampe noen på tærne.
Er bare interessert i å leve med hypo og i tillegg å gå ned i vekt, og ble litt engasjert da jeg så dette tema inne på dtte forumet.
OK. Liker bare ikke så godt å få råd (i en såpass bastant form) uten å ha spurt ;)
Det blir bare en veldig negativ ting å si som ga meg et lite sjokk da jeg leste det...
At skjoldbruskkjertelen ikke er i form når man har hypotyreose er vel egentlig en selvfølge... :)
Nille her inne har hypotyreose, og hun har kuttet ut tyroxin med godt resultat. Det er ikke alt skolemedisinen har oversikt over. F eks effekten av lavkarbo... Det finnes mange sykdommer som regnes som uhelbredelige, men som folk blir friske/ bedre av ved å gå over til et hormonelt riktig kosthold og ved å benytte forskjellige former for "alternativ" behandling. Jeg selv er mye friskere nå enn da jeg startet på lavkarbo. Nå er ikke hypotyreose den eneste sykdommen jeg har, som jeg skriver over her et sted har jeg også problemer med binyrer samt kanskje noe mer. Det tar tid å bli frisk og jeg har et godt håp om at skjoldbruskkjertelen skal begynne å bli mer aktiv igjen på lang sikt.
Det forstår jeg :)
Jeg var bare hos ham to ganger, for jeg ble jo ruinert. Jeg fikk instruksjoner som de jeg har skrevt over. I tillegg skulle jeg holde meg unna alle melkeprodukter (men ikke korn...), og "trene hele tiden" (på det tidspunktet orket jeg knapt å gå hundre meter). Han tok mange blodprøver, og det var bra, men jeg syntes han var vel lettvint i sin behandling. Ingen papirer eller diettliste, bare en fem-ti minutters forelesning i hva han mente jeg burde spise og hva han mente jeg ikke burde spise, uten å ha sjekket meg i forhold til matintoleranser. Men jeg kan forstå at du syntes det var bra å komme til ham etter å ha fått liten hjelp fra lege tidligere. Dessverre synes jeg han skor seg på den mangelfulle kunnskapen blant allmennleger.
Jeg prøvde også å følge dietten hans, men det viste seg (for meg) å være en altfor begrenset og restriktiv diett til at jeg kunne følge den, i tillegg til at han ikke hadde noe dokumentasjon å vise til. Jeg har nå funnet, ved mye lesing og prøving og feiling gjennom flere år, omtrent hva som er bra for meg. Da jeg begynte på Atkins for to år siden ble det meste mye, mye bedre i løpet av et par måneder...
Men jeg skal ikke ta fra deg det du har funnet å være bra for deg. Om det hjelper deg, så er det svært bra! :)
Den er ikke død, det er bare flott at du engasjerer deg, og om du vil dele av dine erfaringer er det bare fint det! Men kanskje du bør se på datoene på innleggene før du svarer på dem og generelt fare litt forsiktigere frem :)
Hei!
Jeg har hatt lavt stoffskifte i 16 år. Jeg tror jeg har prøvd det meste for å stimulere hypofysen til å produsere mer thyroksin selv , men min erfaring er at det ikke går. Har med jevne mellomrom sluttet med medisin , noe som har endt med dårlig form og 20 kg opp i vekt. Jeg har også prøvd forskjellig kosthold uten at dette har hjulpet meg. Jeg tror du bør belage deg på å ta levaxin resten av livet , men det er veldig viktig at du gjør dette skikkelig. Blodspeilet kan nemlig vise at du er medisinert riktig , men veldig ofte er dette feil. Min erfaring tilsier at man ofte trenger en litt høyere dose, men snakk med legen din om dette.
mvh Mxmamma
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
