Jeg klarer ikke dette. Det er bare å gi opp og forberede meg på et liv som tjukkas, og at jeg havner i kista om kanskje 10 år. For jeg klarer det ikke. Nå har jeg prøvd å slanke meg i over 10 år, og har slanket på meg 50 kg. Så flink jeg har vært. :snill:
Jeg kan heller ikke (og orker ikke) gå i terapi for spiseforstyrrelsen.
Jeg klarer ikke finne min filosofi. Jeg klarer heller ikke bare finne noe midt imellom for grensene tøyes hele tiden da.
Hadde jeg vært på et sted der jeg fikk servert alle måltidene, sunne måltider, hadde det vært null problem. Mitt største problem er at jeg ikke har motivasjon til å lage den riktige maten, selv om jeg jo elsker å lage mat. Jeg har ikke fantasi, jeg er visst litt kresen, og jeg gidder bare ikke! Det blir sånn at jeg er flink i 2-3 dager, så savner jeg plutselig frukt og brød og whatever, og tenker at jeg heller skal telle kalorier for da kan jeg jo spise ALT men bare med måte.
Men etter 2-3 dager med kaloritelling, savner jeg smør, fløte og slikt og føler jeg ødelegger kroppen ved å frarøve den sunne ting pga kaloriene.
Jeg orker ikke mer. Jeg trenger å bli sendt vekk et sted, men slikt er jo bare forbehold de rike!! Dessuten har jeg et barn å ta vare på. Men hun vil jo ikke ha en mamma særlig lenge om jeg fortsetter i samme spor nå. Jeg er på veien mot døden, og den er ikke særlig lang lenger... Jeg kan nesten se enden.
Noen ganger i livet, så blir det for mye, og da kan det være greit å gi slipp en periode og bare la det flyte til en kommer seg ovenpå igjen. Man kan ikke ta mer tak enn man har energi til.
Men jeg hang meg opp i to ting: Det må ikke være enten eller, kan du ikke finne en mellomting nå da? Jeg vet om en her inne som har fått en plan av Lindberglegene om å følge sin engen rytme. Hun skal være i ketose en måned, og en måed med høyere karber. Nettopp fordi hun sprekker etter ca en måned. Vi må finne ditt svake punkt og gjøre noe med det...
Kan vi ikke lage en liste sammen over måltider du liker, så sette opp en ukesplan med hva som skal inntas til hvert måltid, og en handleliste så du har alt i hus?
:klem: vet du, jeg tror du har rett i en ting. Jeg tror du skal slutte å slanke deg!
Men så, hva da? Jeg tror ikke overvekten alene er 'problemet'. Et eller annet i kroppen eller livet ditt er ikke i ballanse og overvekten er bare et symptom - tror jeg. Jeg mener ikke være bedrevitene. Jeg kjenner deg ikke, dette er noe jeg mener generelt. Men den måten du beskriver at du veksler mellom lavkarbo og lavkalori etter 'behov' styrker min misstanke om at det finnes noe annet du kanskje burde ta tak i først. Dette var bare min reaksjon på det du la dette ut. :klem:
Åh, vennen...da du skrev at du sliter så visste jeg ikke hvor mye! Kan jeg hjelpe med noe? Hva om du følger opplegget mitt som Lise beskriver, og så følger vi hverandre dag for dag? Jeg er på nøyaktig samme sted som deg, fysisk og mentalt, og sammen kan vi klare å nøste opp i ting. Det er håp! Hva vil du føle om deg selv om du gir opp nå?
Tusen takk dere. :klem: Jeg føler meg litt bedre nå. Litt mer motivert. Trenger bare ltit input fra andre, føler jeg. Og det fikk jeg jo nå. :D
Lise: ja det med menyplan er jo genialt! Det er så mye jeg liker av lavkarbo egentlig! Så hva er problemet? Nei, jeg vet ikke... Men jeg kan skrive en liste over ting jeg liker, og så kan du jo se over den og komme med noen tips, om du orker? Du er så snill... :klem:
guro: ja det er spiseforstyrrelsen (overspising) som ødelegger alt! Jeg sliter med alvorlige sår fra en grusom traumatisk barndom som jeg føler aldri gror. Jeg har fortrengt mye, og da jeg nylig begynte med pusteøvelser, kjente jeg at ting begynte å komme opp på overflaten. Jeg begynte å huske... Det jeg husket var så forferdelig at jeg brøt helt sammen og fikk angst! Så jeg turde ikke fortsette med øvelsene....
Så ja, det er mye som ligger bak. Men jeg har ikke mulighet til å ta terapitimer for jeg har ikke barnevakt på dagtid (umulig) og på kveldstid er det ikke noe tilbud her. :(
Albertine: TUSEN TAKK! Du er en engel forkledd som et menneske! Vi har det jo på samme måte, det er så likt at vi kunne vært søsken. Nesten skummelt! Så vi to kan absolutt komme langt sammen, jeg tror vi har kjempegodt av å være sammen om dette!
Jeg syns det er en kjempegod ide. :D
Huffda Iset... :klem: :klem: Jeg har ingen gode råd, jeg.. Men håper kanskje at dette med Albertine kan hjelpe deg? For du klarer det tilslutt, Iset! :ja:
Så ikke dette før nå jeg. At du sliter så veldig om dagen.... Kunne ønske jeg kunne gjøre noe for deg. Men kan ikke tilby deg barne vakt heller, for jeg jobber jo. Og terapi tør jeg ikke gi deg....
Syns forslagene du har fått allerede fra de forkledde englene var flotte. Gode ideer. Er gjerne med å jobbe videre med dem om dere får bruk for meg !!
" Men jeg har ikke mulighet til å ta terapitimer for jeg har ikke barnevakt på dagtid (umulig) og på kveldstid er det ikke noe tilbud her. :( "
Har du INGEN du kan spørre som kan være barnevakt på dagtid???
Ingen dagmamma i området som kan passe på de timene det tar?
Jeg er sikker på helsepersonellet på stedet du bor helt sikkert kan finne en ordning som gjør at du kan gå i terapi... INGENTING er umulig..
og folk som forstår seg godt på sånn sier at jo lenger man venter jo verre blir det--så hvorfor ikke ta tak i ting NÅ istedet for å utsette det... lett å si ja- men når man dveler er det best å bare skynde seg å gjøre de tingene man utsetter, bestille time, få ordnet med barnepass, og heller være sjokkert og litt skremt over seg selv etterpå mens du venter på timen, men STOLT over at du har tatt tak!
Jeg er kanskje ikke så aktiv til å skrive i journaler etc her inne så kanskje rart at jeg skrivernoe nå, men har jo lest litt her inne og jeg har inntrykk av at du er en ressurssterk person - så benytt deg av det!
:heia: Jeg heier på deg!
Take the first step in faith. You don't have to see the whole staircase, just take the first step. ( Martin Luther King Jr.)
Jeg stemmer i med Sunbeam: Ingenting er umulig! Det må gå ann å få barnepass så du kan få proffesjonell hjelp til å løse opp de traumene. Gjør et forsøk til på å finne en slik løsning.Det er verdt å investere litt i dette. Du er verdt det! Ungen din er verdt det!
Isetvennen, du har allerede tatt det største vanskeligste skrittet.
Du har fortalt om at det er vanskelig for deg, og hvorfor og at noe ligger bak og lurer. Du står på spranget til å virkelig få gjort noe med det som plager deg som mest. Grip tak og gå videre.
Du har fått noen råd her, noen veldig gode. Vit at vi står bak deg og støtter deg i det du ønsker å gjøre. Du er ikke alene.
Snakk med legen din, spør om hn har et råd til deg om hvordan du skal få til dette...med barnepike og det hele. Du trenger litt terapi. Du vet det selv.
Kan bare si at jeg beundrer deg som har klart å si de første vanskelige ordene.
Lykke til videre:klem:
jeg kan være barnevakt :D :D elsker barn !!!!!!! gleder meg alerede til jeg skal bli mor ... ( hvis jeg blir mor - har ikke hatt mensen på tre år :eek: :eek: )
men detta klarer du !!!!!! ta en dag av gangen !!! du skriver så masse fint her inne - du har inspirert meg masse !!!
Kjære Iset!:klem:
Denne bønnen/slike tanker er det vel flere av oss som har hatt!!!;)
Her i Lavkarbo har vi funnet mange gode, både tynne og mer eller mindre tykke venner! :p Venner som er her for å hjelpe! :klem:
Mange flotte svar har du alt fått fra disse vennene! Vi slår alle ring om deg og vil gjerne hjelpe deg videre! :klem:
Du har alt tatt et viktig skritt i riktig retning, ta imot profesjonell hjelp og all den støtte du kan få, så vil du også nå ditt mål skritt for skritt!:klem:
så utrolig trist å lese at du har det så tøft.flott gjort av deg å fortelle oss om dette altså.skulle gjerne hjulpet deg hvis jeg kunne fått gjort det....håper inderlig at du klarer dette sammen med martine...ønsker deg lykke lykke til i framtiden.må da finnes en mulighet for barnepike så du kan få hjelp...tenker på deg....
[color=#ff00ff][/color]
og her kommer masse trøste kooooser fra meg til deg
Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver,men har dessverre ingen råd å gi deg,ellers hadde jeg vel selv hatt mer suksess.
Men det var tøft av deg å skrive det,og er du helt sikker på at du ikke har noen til å passe jenta?Hva med å høre om dagplass i barnehage dersom absolutt ingen kan passe henne?Mange barnehager selger slike plasser,og hun trenger jo ikke være der hele dagen,men tenk på det.Det kan være fint å gå i terapi og bruke resten av dagen på kun deg selv-ikke være mamma de timenen,tror de ville gitt deg mye igjen:klem:
Gud så skjønne dere er! Her har man en sinnsykt dårlig dag og har lyst å gi opp hele livet omtrent, og så får man så fine kommentarer fra "fremmede" mennesker at man jo omtrent har lyst å omfavne livet og ser lyst på ting igjen.
:klem:
Nå har jeg startet en ny dagbok. Et nytt liv er i vente... :D
Jeg jobber i sosialtjenesten i kommunen her, og vi har 5 sinnsykt dyktige psyk. medarbeidere. Og de reiser jo gjerne hjem til folk!!! Har du tenkt på at det kan være en mulighet der du bor? Snakk med legen din, eller emd helsesøster.. Du kan også ta direkte kontakt om du orker, for de er der for deg vettu.
Ingen fortjenener å slite på den måten du beskriver. Du er verdifull, og barnet ditt trenger hele deg. Lenge...
Joda,Anne,de aller fleste kommuner selger dagplasser.Her hos oss koster det 150kr,og det er et alternativ hvis det oppstår kriser.Vår kar gikk bare halvplass en stund,men trengte vi ekstra ordna vi bare med dagplass.
Gratulerer med ny dagbok,Iset,og valget av det nye livet ditt:) Det er bare DU som kan endre det,men du kan få hjelp av mange for å klare det.Vet det er tungt,og jeg har ikke selv styrken til å klare det,nå,men unner deg alt det beste og all suksess.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
