Når vi skal legge om kostholdet vårt, så er det mange ting å tenke på. Vi skal endre både hva vi putter i munnen, hva vi tenker om det vi putter i munnen, og det endrer også vår adferd i sosiale settinger (når en skal på kino og pleier å spise snop, når en vil feste, og pleier å drikker sukkerdrinker, når en er i besøk og de serverer kake osv).
Noe av det jeg synes er aller viktigst når en er kommet litt i gang, er å kartlegge hvilke risikosituasjoner som finnes. Når er det aller vanskeligst for meg å opprettholde dette nye som jeg vet er godt for meg? Hvilke situasjoner trigger?
Å planlegge og gjennomføre det vi har bestemt oss for:
En viktig oppgave i forandring er selvsagt å faktisk gjøre det.
For de fleste vil det være slik at jo bedre forberet et endringsforsøk er, desto større er sannsynligheten for å lykkes. Dette er noe av grunnen til at nyttårsforsetter ofte mislykkes, fordi de bygger på spontane beslutninger som er uforberedte og mangler planlegging om framgangsmåte (i morgen skal jeg slutte å røyke kaster pakken ;)).
Når vi skal jobbe med oss selv er det fire hovedpunkter som går igjen som er viktig å ta tak i:
Å ta kontroll over det som setter i gang den atferden du vil endre. Dette kan være fristelser (å bli tilbudt chips), bestemte situasjoner (på julebordet/fest/kino), følelser (etter en krangel med kjæresten) osv.
Å gjøre noe annet som kan erstatte det du vil bort fra. Prøve å finne på noe som er uforenelig med gamle vaner og som samtidig er en god erstatning -noe som dekker de samme behovene som gamle vaner dekket.
Å sørge for å belønne deg selv for dine framskritt.
Å involvere andre i forandringsjobben, så de kan hjelpe deg med motivasjonen og gi deg støtte.
Det viktigste er ikke hvilken måte du velger å gå fram på for å forandre, men at du passer på å velge andre måter enn de du har mislykkes med tidligere. Det er viktig å ikke undervurdere hvor vanskelig det kan være å legge bort en uvane, eller komme seg ut av et avhengighetsmønster. Det kan være nyttig å ha flere ulike framgangsmåter tilgjengelig for seg selv underveis. Virker ikke det ene, så kanskje det neste virker, tilslutt finner vi noe som virker.
Jeg sammenligner det ofte med et barn som skal lære seg å gå. Barnet prøver og feiler, prøver og feiler, faller, og reiser seg igjen, prøver på nytt og på nytt til det mestrer. Det hadde ikke gått mange eksemplarer av arten homosapiens her på jorden dersom barnene gav opp etter første eller andre forsøk, og satt seg ned og sa: "Dette går ikke, jeg får det ikke til".
Viktige og riktige punkter, Lise!
Ting er ikke alltid så enkle som enkelte skal ha det til, og fallgrubene er mange - uansett hva slags forandring man søker.
Det lønner seg nok å planlegge ja.
Angående punkt 3, så syns i alle fall jeg at selve forandringen - å lykkes - burde være hovedbelønninga.
Sjølsagt skader det ikke med belønning av andre typer heller - klær, reiser osv.
Punkt 4 er bøygen. Andre mennesker, ass :D
De er jammen ikke enkle.
Når jeg har forstått at jeg har et problem, så må jeg først komme til en erkjennelse av problemet. Ikke fornekte det. Det er høyst reelt og jeg må jobbe med det. Sånn jeg ser det, er det den ene siden av saken, det som har med meg å gjøre.
[font=Comic Sans MS][/font]
Så kommer den andre, og det er å være ærlig mot omgivelsene, de mærmeste. Det synes jeg er fryktelig vanskelig. Men jeg har jo skjønt at hvis jeg ikke forteller hvordan jeg vil bli møtt, så isolerer jeg meg i stedet, og hele prossessen går i stå. Veldig bra innlegg. Tusen takk.
Punkt 1 er grei. Jeg er alltid flinkere til å si neitakk ute enn hjemme. Har noe med stolthet å gjøre liksom. Vil vise at jeg kan greie å si nei og være nøktern.
Punkt 2 derimot er vanskelig når jeg har lite å gjøre og kjeder meg. Da er det som om hjernen går bannanas og ikke vil samarbeide med viljen.. Hmm nei, heller omvendt viljen som ikke vil samarbeide med hjernen.. I allefall.. jeg faller da for fristelsene framfor å velge bakdøra ut.. Selv om strategiene er uttenkt på forhånd og risikoene er grundig vurdert.. for å være ærlig vet jeg ikke helt hva som skjer i det øyeblikket jeg synder. Det bare skjer liksom.
Punkt 3.. Har aldri vært aktuelt for meg.. men burde kanskje bli det.
Punkt 4: å ja.. her er hele slekta og vel så det informert og følger nøye med.. Trår jeg utenfor i sosiale settinger får jeg vite beskjed.. Hey! Skal du ha kake du som er på lavkarbodiett da?? Derfor gjør jeg det ikke rett og slett. Og ungene er mine fakkelslukkere.. De følger nøye med altså. De eldste to går faktisk å teller kjeksene i pakka for å forsikre seg om at hu mor holder seg i skinnet. Men hva jeg gjør når de ikke er hjemme... det er jo en helt annen sak.. Ikke alltid snopet deres og kjeksen deres om frister mest vet dere.. Er man snopesjuk er man som regel også kreativ..
Føyer på en liten tanke-ting jeg gjør når jeg får negative tanker.
SOAL
S - Stopp (obs, negativ tanke, hold fast på den et øyeblikk)
O - Observe (se hva som skjer, hva er tankene, tenk nøye gjennom det negative)
A - Accept (aksepter tanken, anerkjenn den som en tanke fra deg, følelser er lov!)
L -Let go ( når tanken er fanget, studert, og anerkjent -slipp den løs! den er der, men ikke noe mer å bry seg om.)
Den siste biten er vanskelig, men prøv deg frem noen ganger. Den fungerer bra, spesielt på kvelden når jeg skal sove og negative tanker holder meg våken, så bruker jeg denne. Og sovner som regel etter "Let go".
Øvelser gjør mester!
ps. jeg pleier å se for meg enn slik liten luftballong med masse farger og girlander, med negative tanker oppi, som flyr avgårde. Tankene finnes og eksisterer, men de er ikke tilstede hos meg.
Måtte lete opp denne tråde igjen. Er virkelig nede i en down-fase psykisk. Lite konsentrasjon, manglende motivasjon "jeg blir sikkert aldri normalvektig uansett" "dessuten er vile jeg alltid være like dum/lat/tjukk/etc for alltid, hvofor ikke bare drite i det".
Her var det mye nyttig!
Jeg tror sterkt på å bruke litt mer av det mentale potensialet vi innehar. I så måte er jeg enig i floskelen om at "hjernen er en muskel som kan trenes." Jeg har syslet litt med mental trening (som samlekategori) og synes det har vært spennende og nyttig. Spesielt har det hjulpet meg å holde fokus når jeg har satt meg noen mål. Jeg leste noen tips i en bok som heter "ten minute toughness", tror forfatteren heter Jason Selk. Det går mye på å lage seg setninger, indre filmer og selvbekreftende mantra, som man kan bruke når man trenger å komme i riktig mental tilstand. Boken er rettet mot idrett, men jeg synes den passer utmerket på det å sette seg mål innenfor kosthold og livsstil. Det er stor forskjell på å definere seg selv som eksempelvis "tykk, ubrukelig og lat" i motsetning til "lett, slank og flink".
En annen teknikk går på at jeg har laget meg en klar forestilling av "den nye meg." Den inneholder noen selvbekreftende setninger som kan brukes ift kosthold, jobb, samboer, foreldrerollen etc. Hvis jeg står foran en avgjørelse, om det er å skeie ut med sjokolade eller ikke, eller om jeg skal trene eller ikke, kan jeg spørre meg "hva ville den nye meg gjort?" Den teknikken, iblandet en god dæsj med tilgivelse og aksept av meg selv for å fucke opp, har faktisk en veldig god effekt i hverdagen, og har bidratt til at jeg i dag er lettere og friskere enn for bare noen måneder siden.
Den der er ikke lett når resten av familien ikke går på lavkarbo.
Men det blir lettere etter hvert, for meg er ikke måten å unngå fristelser å ikke utsette meg for dem. Da jeg sluttet å røyke for mange år siden hadde jeg røykpakka og lighteren i jakkelomma i halvannet år etterpå før jeg kastet den. Bare for at det ikke skulle være manglende tilgang som holdt meg røykfri. Gikk bra det også, selv om jeg gikk opp 25 kg i løpet av de neste to årene. Men det (og litt til) har heldigvis lavkarboen fikset for meg nå...:D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
