Det er mange grunner til å spise et karbohydratkontrollert kosthold... Selv om virkningene blir noenlunde de samme, så gjør de egentlig ikke det likevel..
Noen vil opp i vekt, noen vil ned i vekt, noen vil ha bedre helse, osv... Har lagt merke til endel som spiser slik kun for å gå ned i vekt og vil spise masse snop så lenge det er " lov på Atkins", og vekten går rett vei...
For meg handler det ikke bare om å gå opp vi vekt, men også om økt livskvalitet og bedre helse.
Jeg vil ha kontroll på hormonene og legge på meg. Jeg vil ha kroppen min i balanse... Og er (smertelig ) klar over at det oppnår jeg ikke med å trykke i meg masse sjokkolade fordi det inneholder sukkeralkoholer istedet or sukker... Selv om det såklart er et skritt i riktig retning... ;)
jeg har de siste årene følt meg skremmende syk... mye pga candidaen min. har utviklet astma, halsproblemer, overvekt selvfølgelig, synsforstyrrelser, osv osv. listen er laaaang...
når jeg nå har begynt å gå ned endel kg, så føler meg meg også friskere, har mer energi og ser lysere på livet. for meg er det å gå ned i vekt enormt viktig, siden jeg tross alt har en BMI på nesten 40 (husker ikke helt men den ligger rundt der tror jeg), og er VELDIG VELDIG i faresonen for å utvikle diabetes!!
så det er vel en kombinasjon av disse tingene, å gå ned i vekt og å bli friskere.både for min egen skyld og for datteren min, og mine fremtidige barn, som fortjener en mamma som er frisk og kan stille opp 100 % for dem når det trengs, istedetfor en pesende mamma som ikke kan leke med dem fordi hun har så utrolig dårlig kondis og er mye syk.
Kloke ord, Lise! :stortsmil
Dette er min kjepphest nummer 1, nemlig at det ikke bare er overvektige mennesker som blir syke, ergo så kan ingen føle at budskapet om sunt kosthold ikke angår dem (kjepphest nr. 2 er syre-basebalansen, kjepphest nr. 3 er fettkvalitet). Jaaaaaa, nå vet jeg hvordan jeg kan bruke den smileyen. Jeg har mange kjeppHESTER..... :hest:
Tørr humor???? Ehhhh....
Du er flink til å sette ord på akkurat det jeg tenker på du, Lise! :klem:
For den tanken har nemlig slått meg også - at det er veldig mange som er ute etter godterier som er "lov på Atkins" som du sier. Jeg sier ikke at det er galt - men jeg har lagt merke til det og tenkt en del over det. Tror jeg har skrevet noe om mitt syn på erstatninger når "suget" melder seg i en annen tråd - men jeg gjentar det gjerne; JEG tror ikke det er lurt å finne seg lovlige erstatninger når et sug etter noe å spise melder seg - for dette suget; det er psykisk. Og psykiske behov dekker vi vel ikke med mat/drikke/godteri/shopping/osv.osv.?
Derfor er jeg heller ikke glad i uttrykket "å sprekke" eller andre lignende uttrykk. Jeg prøver heller å være bevisst på hvilke valg jeg gjør - og noen ganger velger jeg dumt. Som i går da jeg valgte å spise Snickers. Men jeg sprakk ikke - og jeg ble ikke knust etterpå fordi jeg hadde vært dum/svak/karakterløs - eller kall det hva du vil. Jeg valgte å spise en Snickers, jeg spiste en Snickers - og kommer ikke til å gjøre det igjen.
.....og der var jeg allerede L A N G T utenfor opprinnelig tema - men jeg er i hvertfall enig med deg :ja:
Atkins er en ren slankekur for meg. Det begynte også samtidig med å være en form for livvstil fordi jeg merket mange gode bivirkninger av å spise karbofattig kost. Men det har endret seg og er nå kun en slankekur.
Hvorfor? Jo, fordi jeg føler for tiden at Atkins ikke har noe særlig mer positivt å tillføre meg annet enn vekttap. Og før jeg får alle på nakken her inne, så skynder jeg meg å si at skjønner jeg godt at dietten har MASSE å tilby andre, og at det absolutt er verdt å forsøke for mange som sliter med ulike symptomer og lidelser. Men for MEG så føler jeg for tiden så mange bivirkninger at jeg lurer på om dette er riktig. Men fordi vekttapet veier tyngre enn noe annet, også bivirkningene, så fortsetter jeg ennå en stund til, men vet ikke hvor lenge....
Og for de som lurer, så dreier det seg om at det er vanskelig å drive hardtrening kombinert med denne kuren. Blir altfor fort "tom". Og hardtrening er noe jeg MÅ gjøre nå etter syv måneders sengeleie. Det er enten trening eller rullestol. Dessuten sliter jeg med ekstremt pms-plager, enorme hodepiner nesten daglig, økte muskelsmerter som jeg ser er i forbindelse med økt inntak av syredannende mat, menstruasjonsforstyrrelser mm. Alt dette hadde jeg ikke før....
Og fordi dette er en slankekur og ikke noe annet for meg, er det helt naturlig å kalle "sprekker" for sprekker. En sprekk er et naturlig ord i mitt vokabular som omhandler å trøkke i seg mat som ikke er i tråd med den dietten man følger. Om det er med intensjoner eller ikke man trøkker i seg den maten, sier ordet ikke noe om.
Jeg har også behov for å finne alternativer til brød, kaker og sjokolade samt halspastiller. Livet mitt er fullt av fristelser og selskapeligheter og for meg er det da kjempesmart å kunne trøkke i meg en bit lavkarbosjokolade å holde dietten kontra å trøkke i meg en halv kilo Kong Haakon konfekt.
At mitt pms-baserte søtbehov kan ha psykologiske årsaker er en mulighet, men føler ikke noen behov eller anledning for å gå ned i dyp psykoanalyse for å finne ut av det nå.
Så kort fortalt... Atkins er en slankekur for meg. Og ikke noe annet. Jeg kommer uansett aldri til å gå tilbake til mitt gamle kosthold når jeg er ferdig slanket, men jeg kommer nok til å finne en livsstil som fungerer til meg og mitt liv litt bedre enn det jeg føler Atkins-livsstilen gjør.
ja jeg føler også at jeg blir fortere tom ved trening.... karbo er jo drivstoff.
men kan du ikke spise LITT karbo da? siden du hardtrener så SKAL du jo ha karbohydrater, ikke akkurat i form av loff og sukker, men ekstra grønnsaker og klipapp feks?
Dette er da ikke bivirkninger av Atkinskostholdet, og jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor du finner deg i disse plagene... :nei:
Trening og Atkins er ikke noe problem, men det er viktig å huske at en ikke trener med druesukker i blodet. Når du trener hardt kan du/skal du også spise mer karbohydrater mens du tar av! Håper virkelig du vil lese hvordan følge fase 2 - vedvarende vekttap...
Du trenger virkelig gå igjennom hva du spiser, når og hvor mye - føre en dagbok for kostholdet ditt, samt trening. Slik at du får oversikt, og finner ut hva som gir deg plagene.
Du sier at du er avhengig av erstatninger for karbofristelser... Det kombinert med plagene dine vil jeg si indikerer at ditt kosthold ikke er slik Atkins vil ha det... :smile:
Kjære, kjære Carbokiller
Nå får du jo motbør så det holder her, men jeg vil likevel driste meg frampå med min kjepphest nr. 2, som du selv er inne på: Syre-basebalansen. Du sier at du spiser mer syredannende mat på Atkins. Men hvis du ikke spiser Atkins, spiser du da MER grønnsaker/bær/frukt, og MINDRE korn/sukker (som begge er svært syredannende) enn du gjør når du følger Atkins? Jeg vil nemlig tippe at det motsatte er tilfellet. Selv om du kanskje spiser mer proteiner, så er gjerne det på bekostning av korn og sukker. Og man skal spise MYE grønnsaker. Du trenger jo ikke være i ketose, hvis du føler at det hemmer grønnsaksinntaket ditt.
Jeg ville absolutt ikke slått meg til ro med at du må TÅLE disse bivirkningene, for det er jo slike plager folk blir KVITT når de starter med lav-karbo. Jeg ville forfulgt følgende tråder: 1) Syre-base-balansen, 2) intoleranse mot enkelte matvarer du spiser mye av nå, og 3) kosttilskudd. Ang punkt 3: Har du tatt kalium og magnesium i ketose? Særlig magnesium kan du fortsette med, som kan hjelpe for både hodepine og muskelsmerter. Ulike typer fett-tilskudd ville jeg også tatt (store doser omega-3, nattlysolje, Udos choice, kokos).
Jeg bruker Atkins kun som slankekur, men jeg kommer nok heller ikke til å gå tilbake til mine gamle matvaner senere. Det gjelder spesielt middagen. Før ble jeg alltid trøtt og slapp etter middag, men nå er jeg mye mer opplagt. Ellers merker jeg ikke så mye til vektnedgangen, dessverre. Begynner å miste troen på at dette var slankekuren for meg. Men samtidig synes jeg det er moro å prøve nye ting. Man blir i alle fall en erfaring rikere.
Det er derfor jeg henviser til "hvordan følge fase 2 - vedvarende vekttap" Det er her du skal forme din diett, etter dine forutsettninger og din smak. Det er i Fase 2 du skal bestemme hvor mye karbisser som skal til. Og Carbokiller kan nok spise et par kilo grønnt, slik som hun trener... :smile:
Induksjonen skal bare følges i 14 dager om du ikke gjør den etter boken, klarer du det kan du gå lenge på induksjon... :lesebok:
Det er begrenset hva opplysninger en får av slike innlegg, men en ting er sikkert - hun spiser ikke riktig! Hva som er galt kan jeg ikke uttale meg om, kan bare komme med forslag og henvise til Atkinsprogrammet - fase 2...
Carbokiller: Det er kansje et tips om du tar et titt på blodtypedietten også, og se om noen av plagene dine forsvinner om du kutter ut "unngå" mat...
Hodepinen, pass på at du drikker minst 2 liter vann i tillegg til annen drikke!
Hvis jeg på noen måte har fremstått som avhengig av sukkeralkoholer og å finne erstatninger for sukker, så må jeg nesten le litt. Det er vel knappest noen som har holdt Atkins dietten så til de grader som meg. Selv igjennom hele julen spiste jeg kun 10-15 karbohydrater daglig. Jeg har faktisk aldri, siden jeg har startet smakt sukker. Og de erstatningene jeg finner er sjokolade, som jeg spiser gj.snittlig 10 gram av hver fjortende dag. Jeg spiser kanskje eggedosis en gang hver tredje uke, har lagd en kake en gang som jeg heiv rett i søpla. Det eneste jeg kanskje er avhengig av er mitt eget snuppeline-brød som gir meg følelsen av å spise brødskiver, og som er spesialtilpasset meg som ikke tåler gjær så godt.
Jeg er ikke villig til å lage problemer der det ikke er noen. Og akkurat når det gjelder sukkeralkoholer så føles det ikke som noe problem for meg.
Når det gjelder trening, så har jeg forsøkt med forsjellige mengder karbohydrater for å finne ut om det gir meg mer å gå på, men faktisk så føles det ikke sånn. Jeg er og blir helt pumpa og er nesten død etter tre runder i treningssalen.
Av vitaminer og mineraler så tar jeg så full pakke som det overhodet går an å få til. Jeg kjører med Mivi Total pluss i svensk versjon som er tre til ti ganger sterkere enn den norske. I tillegg kjører jeg magnesium mot leddsmerter, kalium, omega 3 og omega 6.
Når det gjelder deg HP, så er det rart at du aldri har hørt om økte leddsmerter, hodepiner og hormonforstyrrelser i kombinasjon med Aktins. Blandt naturterapeuter/leger er det en kjent sak at disponerte personer med leddsmerter, fibrolyalgi, gikt og andre relaterte sykdommer ofte blir veldig mye verre av å spise syredannende mat. Da er hvite melvarer og kjøtt de som tar førsteplassen. Og jeg er disponert. Jeg vet av 40 års erfaring av mye kjøttspising vil etter en tid gi meg økte smerter. Jeg har også med alle mine pasienter erfart det samme. Ber jeg dem kutte ut mel og kjøtt er mange betydelig mer smertefri. Det betyr ikke at alle vil få dette av å gå på Atkins, jeg brukte det bare som et argument for hvorfor JEG ikke kommer til å bruke Atkins som en livsstil.
Når det gjelder hodepine er det da også en kjent sak at økte giftansamlinger i kroppen trenger økte mengder væske for å skylles vekk. AT lite væskeinntak fører til hodepine. Jeg er desverre disponert for dette også. Jeg må opp i nærmere seks liter vann for å bli hodepinefri. Dette er langt i overkant av hva jeg klarer å innta. Jeg spyr etter to liter. Derfor har jeg hodepine støtt.
Og når det gjelder hormonforstyrrelser har jeg bare mine egne erfaringer og andres å gå ut i fra. Jeg har lest om flere som får økt pms-plager. Jeg har selv erfart hvordan mine plager har gått fra ikke bra til riktig ille. Og jeg håper at mine erfaringer er verdt noe. At du ikke tror at jeg sitter å finner på dette bare fordi du ikke har hørt om det før? Jeg vet utmerket godt hva disse plagene kommer av og det er at jeg med mine sykdommer/skader/plager ikke har det så veldig bra med denne typen diett. Og jeg vet også at jeg holder ut, fordi vekttapet er viktigere enn noe annet for meg og dermed er jeg også villig til å i en kortere periode "lide litt for skjønnheten"
Dette er ikke noen krig mot Atkins, ikke misforstå meg. Jeg er kjempefornøyd med Atkins som en slankekur og vil anbefale dem til mange.
Og som et lite hjertesukk etter denne lange avhandlingen vil jeg bare si at jeg håper vi ikke blir så fanatiske og ensporede her inne at vi ikke kan omfavne forskjellene. Jeg håper vi ikke ender opp så fanatiske at vi ikke klarer å se nyansene, ulikhetene. For da lærer vi ingenting. Ikke la dette bli enda et sted som bare priser en eneste måte å leve på og som fordømmer resten til evig pine i karbohelvete fordi de ikke følger A4 oppskriften. Jeg håper det kan være plass til de som bruker lavkarbokosthold til muskeloppbygging, hurtigkurer, langvarig slankekur og som evig livsstil og for de som bare er nysgjerrige på hva dette dreier seg om. For tenk da hva vi kan lære av hverandre?!
Phuuu, der fikk du sagt det! Men nå må ikke HP og Carbokiller krangle da, for det blir ikke noe trivelig.... :krangle:
Virker som du har full kontroll på din helse, og jeg støtter deg veldig i det med individuell tilpassing. Jeg tror alle de velmente rådene som dukket opp i denne tråden kanskje kom fordi alle vil gi råd når noen ikke har det bra.
Men heretter er det ikke sikkert vi tør å gi deg noen råd... ;)
PS: Det med kjøttet kan vel også være arakidonsyre eller histaminfrigjøring, like gjerne som syredannelse? Har du revmatisk diagnose?
Det er UNDER halvparten av det du SKAL ha jo! (20g er et minimum, og da skal du følge induksjonsreglene!) :forstoikk
Så si det da! Du er kjempeflink forrestene! :stortsmil
Masse bra om dette på www.eat-web.com... Men det hjelper ikke spise ekstra karbohydrater rett før, du må øke det gjevne inntaket over tid! Protein er forøvrig en svært dårlig energikilde, fett er energi! :boxing:
Kjempebra! :smile:
Jo det har jeg, i START-fasen. Ikke hos rutinerte travere som deg. Det er ikke plager en skal ha når en følger Atkins kosten, faktisk så er det plager en blir kvitt! Atkins handler om helse, vælvære og et optimalt kosthold! Har en plager over tid, så gjør en noe galt, så enkelt er det med den saken! :snill:
Grønnsaker, grønnsaker, grønnsaker... Svært få fagpersoner i Norge har skikkelig kompetanse på Atkins, selv bøkene er feil! Du skal spise fett (+60%) av energien, også masse grønnsaker! Som jeg skrev over; slik du trener så kan du nok spise et par kilo grønnt! :lesebok:
Lavkarbokosthold gir ikke hormonforstyrrelser, men kroppen forsøker å balansere hormonene. Utgangspunktet er forstyrret... :_plystre:
Nei det tror jeg virkelig ikke. :smile:
Denne typen diett??? Har du lest fase 2? Følger du fase 2? :detektiv:
Hmm... Vet ikke hva jeg skal si... Du som er terapeut, er ikke du litt bekymret for at disse nye plagene skal bli kroniske? :_oppgitt:
Atkins er ingen slankekur... :nei:
Vi er for forskjellene. Fase 2 av Atkins handler om å danne sitt eget kosthold, dem som er ensporede er dem som kjører Induksjon hele veien og går rundt å innbiller seg at de er på Atkins... Etterpå skal de spise NORMALT igjen... :rulleøyne
Ikke ensporet forresten - kunnskapsløs... :lesebok:
Her er da Lindbergere også... Atkins er faktisk mer lik Lindberg enn den er ulik! :høh:
Lavkarbodietter handler om forskjeller, de anerkjenner at alle er unik, de krever at alle kjører et unikt opplegg! Men innenfor rammer! Kunnskap er essensiellt!
A4 oppskriften er den vi alle blir møtt med.. Brød, potet og lite fett... :kadetgaar
Om majoriteten blir disse så legger jeg ned Karbojunkie... :sint:
Det er disse karbojunkie er til for! :snill:
Jeg har lært en hel masse allerede jeg!
Håper du ikke tar dette personlig Carbokiller, jeg kjenner ikke deg utfra mer enn innleggen dine her... :smile: Men jeg klarte ikke la innlegget stå ubesvart... Nok en gang: Håper du vil lese fase 2, også bruke den som rettesnor videre... Noe er feil i måten du gjør det idag... :goodluck:
Jeg vil ikke delta i denne diskusjonen - syns egentlig alt er sagt allerede. Vil bare komme med et par punkter:
HP har rett i at Atkins er ikke en diett, det er en måte å spise på, en livsstil. Hvis man går på Atkins, følger reglene og mister kilo, - vil man, om man går tilbake til gammel måte å spie på, legge kiloene på seg i igjen. MEN om man går over til annen type sammensetning av lavkarbo kost er det en annen sak. Da har man en lavkarbo livsstil og det er egentlig det samme hva en kaller det.
Jeg er selv reumatiker og har hatt diagnose fibromyalgi i mange år - og sliter med en masse andre plager. Alle mine plager, unten unntak, har blitt bedre av å gå på Atkins kosthold. Jeg har funnet ut hva jeg tåler/ikke tåler og ligger unna de matvarer jeg bør ligge unna. Syreholdige matvarer er ikke noe lavkarbo fenomen. Hadde det vært det kunne jeg ha gitt opp for lenge siden. jeg kan ikke spise appelsin engang !! Man kan få i seg mer syreholdig mat i et høykarbokosthold.
Hvis Carbokiller ikke tåler kjøtt (rødt kjøtt ???) er det fullt mulig å følge en Atkins allikevel. Det står ikke noe sted at du MÅ spise rødt kjøtt. Men en eller annen form for kjøtt må man ha. Atkins skriver:
Det erkjent at man kan få "hormonforstyrrelser" av å gå på lavkarbokost - ikke spesielt Atkins - men de pleier normalt å gi seg etter et par måneder og er bare hormonbalansen som må justeres. Har man problemer utover dette bør man sjekke med lege, for da kan det ikke være kostholdet alene som lager problemene.
Jeg er ingen ekspert på trening - annet enn hva som passer for meg. Det jeg vet er at det ikke nødvendigvis er antalle t karbohydrater som spiller størst rolle, men HVA SLAGS karbohydrater man spiser. Det er fullt mulig å trene hardt og aktivt og følge Atkins samtidig. Det har jeg flere venner som har bevist. I mitt "andre hjem" har de egen tråd om dette - se denne linken her Kankje det kan være noen tips å plukke opp. Hvis man har spørsmål kan man poste her !
Atkins by the book forumet har også en egen side som er verdt å sjekke ut, denne er kanskje mer oversiktlig ! Se her.
Det kan veldig godt hende at Atkins ikke er det rette for Carbokiller. Atkins er som alle andre livsstiler, det passer for noen, for andre ikke.... Det skal jeg være den første til å respektere. jeg vet også at det tar vannvittig med tid å finne ut hva man kan/ikke kan spise. Det eneste jeg vil advare mot er å tro atdet nytter å spise Atkins til man har tatt av og så gå tilbake til gamle synder - det er jojoslanking...men det var jo ikke det Carbokiller hadde tenkt heller !!
Jeg skjønner Carbokiller veldig godt, og selv om mine input kanskje ikke hjelper noe, så håper jeg at hun finner sin måte å gjøre dette på. Atkins eller ikke !
Her er en sammenligning over flere andre lavkarbo livsstiler:
Har bare tid til kort svar mellom hybelkaniner og sykt barn.
For meg er induksjon og fase 2 mer eller mindre identiske. Årsak: Fordi jeg ikke kan gå over 20 karboser før jeg står stille eller går opp i vekt. Holder jeg meg rundt 20 går jeg veldig sakte ned i vekt. Så enkelt er det. Jeg er ikke en av dem som fint kan proppe i seg 50 om dagen og likevel oppleve vekttap. Men jeg er i fase to og tillater flere grønnsaker og ting som jeg ikke ville spist på induksjon. Grunnen til at jeg ikke øker i karboinntak er at jeg ikke kan det. Jeg har funnet mitt nivå og må holde meg der.
Hp: At jeg gjør noe galt? Ja så klart. Jeg sier jo selv at jeg ikke klarer å drikke nok vann til å bli kvitt hodepinen, nyresmertene. Grensen går rundt to liter for meg. Seks spyr jeg av. (seks liter og ikke sex....)
Fisk? Jo så absolutt noe man kan spise mer av. Men som eneste fiskespisende individ i denne familien kan jeg ikke lage to middager hver dag.
Men nå føler jeg at jeg nesten boikotter tråden her. Tråden omhandlet ikke "Hva Carbokiller gjør galt?" men hvorfor man går på lavkarbodiett.
Ha en god dag!
Oi. det var da ille at du må holde deg under 20 gram dag. Kan jo bli et kjempe problem når du skal over på en form for vedlikehold.
Har du vurdert fett fasten?
Kutt heller ut å spise middag sammen med resten av familien og ta deg egg eller shake i stedet.
Jeg er blodtype A og må nok redusere på kalori inntaket i tillegg til å spise lite karbo skal jeg gå noe særlig mer ned i vekt.
Anbefaler dere å ta en proteinshake med olje ca. 30 min før trening for å ikke gå tom på treningen og ikke tren mer en max 45 min. med intensivtrening.
Jeg spiser lavkarbo også fordi det er enklere å følge enn et sundt kosthold med mye karbo. Og fordi jeg ønsker å øke muskelmassen.
Beklager virkelig at jeg ikke er i det diplomatiske hjørnet idag... :uskyldig:
Og jeg forstår virkelig at Carbokiller har det vanskelig, og at hun er flink med kosten sin. Men hvordan Carbokiller har det vet jeg lite om, utover det hun har delt her, og det blir desverre på det grunnlaget innlegg kan besvares... :kadetgaar
Men som det er gjentatt her flere ganger så er det endel som kunne vært anderledes...
Vi er alle unike individer som sitter å knatter bak hver vår skjerm... Vi har vårt eget unike kosthold, våre egne unike vaner, egne erfaringer og snarveier... Men det eneste vi har felles er rammene - selv om der er fler - og målet om optimal kropp og helse! :snill:
Carbokiller: Har du tenkt på å legge ut hva du spiser her? Starte en dagbok for eksempel? Kan være lurt om du ønsker å komme i mål med Atkins i alle fall... Råden til Begod er forresten veldig bra! :smile:
Ville bare si at jeg har det på samme måte som Carbokiller når det gjelder karboer, - på 20-25 går det saaaaaakte nedover - over 25 legger jeg på meg, - sikkelig irriterende. Etter 6 mnd på induksjon gikk jeg til vedvarende med litt flere typer grønnsaker og litt mer valgfrihet ........ Har ikke noe problem med å holde den øvre limiten min, verre med at hvis jeg går for langt under 20 står jeg stille igjen..... Det var den gylne grensen da. Det står om akkurat dette i boka også, - det er faktisk flere av oss med dette "problemet". Jeg er også en av dem som må telle kalorier OGSÅ, - dessverre. Ser det ikke som noe problem fremover, jeg spiser stort sett det jeg liker uansett....... på Atkins.
.........og hvorfor Atkins ? Fordi det er en livsstil .....en måte å spise på. Jeg har ikke dette som en slankekur bare, men fordi det også har bedret min fysiske helse ganske så betraktelig vil jeg fortsette.
Vi kan si det hvor mange ganger som helst at dette er en livsstil, men for de aller fleste av oss her inne så er det først og fremst en måte å gå ned i vekt på.
Jeg leser mest på forumet her, og noen ganger blir jeg litt oppgitt. Oppgitt over en ensporethet som jeg trodde var forbeholdt kaloritellerne. Dessuten er fokuset på mat helt ekstremt her inne, jeg skulle gjerne sett at helheten bak metoden fikk mer oppmerksomhet.
Ensporet ? Hvis det er ensporet å følge en "diett" eller "måte å spise på" etter boka den er basert på kan jeg gjerne være ensporet jeg ! En psykolog jeg kjenner (mor til venninde) kalte det dedikert.......:p
Hvis ensporet betyr at man ikke har forståelse for andre måter å gjøre ting på - så kjenner jeg meg ikke igjen her inne......:confused:
At det er fokus på mat er naturlig, siden det er hva vi spiser som gjør at vi tar av/legger på oss (bortsett fra trening da). Det er en grunn til at det finnes lister over ja og nei mat i de fleste "dietter"..... ;)
Er enig i at helheten er viktigst. Spesielt når man er i de senere fasene av "dietten" man har valgt.
Det var trist at du har blitt så oppgitt......:( Det er jo meningen at alle skal like seg her...........
Jeg hørtes nok litt vel negativ ut (jeg liker meg stort sett her inne), men det er litt frustrerende å logge seg på og så handler nesten alle nye innlegg om nye oppskrifter (eller søken etter erstatninger for karboholdige produkter).
Jeg mener ikke å være så negativ, og kommer helt sikkert til å bruke forumet som en kilde til inspirasjon/motivasjon også i fortsettelsen.
Fokus på mat er her fordi dem som melder seg inn spør: Hva skal vi spise? :)
I og med at du til tider blir litt oppgitt av dette, så kan jeg jo utfordre deg til å ta opp andre diskusjoner som: Insulinresistens, hormonbalanse, trening, livsglede, hud, hår, negler, mentalkapasitet, kreativitet, ro, harmoni, og mange av de andre momentene som manifesterer seg som resultat av kostholdet vårt... ;)
Det er ufattelig viktig å være dedikerte! Jeg er, og mange med meg er karbojunkies - det er ikke bare et morsomt navn... :rolleyes: Jeg er avhengig av sukker og søtt, og om jeg bare vandrer litt bort fra det som er det "rette" så havner jeg på kjøret... Jeg er der nå kjenner jeg... Igjen... :mad: (Ikke mengder med karb, men dem jeg inntar er søte...)
Derfor spiser jeg slik jeg spiser. Derfor er det viktig at jeg er streng. Jeg er avhengig av søtt, og legger på meg av brød, ris og pasta... Jeg er så heldig at jeg ikke liker dem lengre... :p Men det søte sliter jeg fortsatt med...
Og når jeg er på søtkjøret så er jeg nedfor, har ingen apetitt bortsett fra søthunger, føler meg utmattet og motløs... Noen mentale faktorer er der, men i all hovedsak er det kosten som bestemmer dette hos meg... :(
Håper virkelig det er siste gang jeg sier dette: "I morgen begynner et nytt å bedre liv, intet mer søtt til meg!" :D
Jeg er vel av de som prøver å legge opp til et løp jeg kan følge over tid og ikke bare en måte å slanke meg på. Min målsetning er å være mindre fanatisk enn på kaloritelling. Dette i samråd med lege.
Vi vet jo at dersom en slutter med dette så vil en legge på seg mesteparten en har tatt av. Kroppen vil søke å gjenvinne den tapte vekten. Jeg har alltid vært svart-hvitt i tankegangen og det tror jeg ikke er foernelig med langsiktighet.
Jeg spiste kake i går på Mazungens første bursdag. Var ikke så veldig godt men spørsmålet er om jeg kan la det bli med det stykket???
Jeg spiser som jeg gjør av en enkelt grunn:Jeg vil slanke meg! At det følger med positive "bivirkninger" gjør meg ingenting:visemuskl
Jeg sliter i blant,synes det er i blant vanskelig at jeg ikke kan spise det og det,og at jeg er kokken i huset.Jeg ønsker jo ikke at det skal gå utover resten i huset at jeg ikke vil spise karbohydrater i samme grad som før, og det ender i blant med at jeg lager to middager:mad: .Lørdager f.eks er pizzadag hos oss.Jeg lager den fremdeles,men er litt bittert at ikke jeg "kan" spise den.Fyllet ja,men ikke bunnen,og det er jo ikke det samme.
Jeg spiser slik jeg gjør for min egen del,for å føle meg vel.Det er mitt valg og jeg gjør det bare for min egen skyld:_prikk:
Jeg synes 10-15g karbo hørtes riktig ut for en person som holder på å trene seg opp etter langt sykeleie. En må huske på at en slik person har svært lite muskler og er mindre aktiv enn folk flest. Jeg har selv lest at for noen så kan det daglige behovet være langt under 20g for dag.
Joda, det hjelper med ekstra karbohydrater før trening, men ikke rett før, 1-2 timer før trening. Men det hjelper ikke treningen at du åt karboh. dagen før,men siste måltid før trening hjelper.. Jeg vil si det slik at en bør legge treningen til etter det måltidet som du spiste mest karboh. Og ja dette er noe jeg har erfart etter anbefalinger fra Begod en annen erfaren Atkinser;)
Jeg for min del følger Atkins kosthold fordi jeg ønsker å gå ned i vekt og har aldri hatt tro på at å telle kalorier ville funke:gator: . Nå teller ikke jeg karboh. slik jeg kanskje burde gjøre men tar det sånn cirka, mener jeg kommer bra ut hvis jeg spiser mye av det som inneholder lite karbo og lite av det som inneholder mer karboh.. Jeg mener også at det er forskjell på karbohydratene og er overbevist om at fruktose er uheldig for meg.
For husfredens skyld så spiser jeg det meste som blir bydd meg med untak av brød,potet, kokt gulrot og kålrot, grøt, pasta og fiskepinner og lignende.
Jeg har den filosofien at siden jeg skal følge atkins har jeg resten av livet å ta av på.:stortsmil
Eg har alltid vore opptatt av helsa og kosthald. Og syns at det er utrulig fasinerande kor stor påverknad kosthaldet kan ha for heile livet. For sjølvtillitten, for figuren, håret, huda, neglene og ikkje minst energinivå. Fram til no i sommar har eg følgt Statens Råd for Ernæring sine råd, minimalt med metta fett, mykje frukt og grønt og som student har havregryn blitt brukt i store mengder.
Men, eg har svinga i vekt, nesten alltid ønska meg ned nokre kilo. + at eg på eit kurs i diabetes no i sommar blei veldig inspirert av kursholdaren som sjølv sverga til lavkarbo som forebyggande mot diabetes, og ikkje minst som behandlande for type 2. Her målte me også fastande blodsukker, kor eg hadde 6,1 og 5,6. Dette er i faresonen for metabolsk sjukdom, og eg som alltid har passa på å ete det er trudde var sundt blei bekymra. Var eg likevel i risikosonen for å få diabetes, til tross for at eg alltid har vore så "påpasselig" med kosthaldet.
Same dag var det rett inn på nettet og lese om lavkarbo, no er dette rett over tre veker sidan. Mange bøker er lese, og timar tilbrakt for å sette meg inn i dette. Eg er heilt overbevist, eg vil ete LCHF resten av livet. For, å forebygge livsstilsjukdommane, halde vekta(gjerne gå ned i vekt/fettmasse), sleppe å tenkje så masse på mat(før telte eg alltid timane, skulle ete kvar 3-4 time, få i meg minst 3 grønnsaker og 2 frukt, 3 einingar med meieriprodukt osv) og kunne ete masse god mat med god samvittighet.
Tilbake til HVORFOR jeg spiser lavkarbo og nesten ketogent.
Første kommentaren jeg fikk var vel for 1,5 år siden, at sjokolade-orgier ikke var bra for depresjonen min, men fra tanke til handling... Et halvt år senere fikk jeg en kommentar om sukkeravhengighet fra legen min (ingen av de jeg har nå heldigvis), egentlig ingen mer hjelp eller støtte, eller endring av medisinering av den grunn (4 ulike som økte matlysten:confused:) og hun så at jeg la på meg FORT (opptil 1kg i uken!) Formen var så elendig at jeg hadde lite krefter til å gjøre noe på egenhånd, fikk stor støtte fra annet hold til å sette foten ned i forhold til medisinering og endringer her senket tempoet jeg gikk opp i vekt på (stoppet det ikke). I april var jeg på en debatt om mat versus medisiner ved psykiske lidelser. Her ble det fra BRUKERHOLD!!! tipset om gluten- kasein-fri diett, ev. lavglykemisk. Der og da bestemte jeg meg for å prøve Fedon. Ble to dager i forvirring nesten uten mat, før jeg informerte behandler, fikk støtte og satte i gang fast og bestemt. Etter det har utskeielsene nesten bare vært av lavkarboart. Noen av de Fedon-relaterte førte til tilbakefall, særlig når det gjaldt angst, ego har jeg gradvis kuttet på KH til et nivå der jeg har kontroll på matinntak, sukkersug, angst og vektnedgang (om enn veldig sakte). Går i dag på to ulike medisiner, samt en ved behov (8 tabletter siden ST.Hans er lite i forhold til 3-4 om dagen). Så her er det egentlig helt andre forhold enn vekt som har styrt min retning, men samtidig gjorde det jevne vektoppgangen noe med både helse og psyke som ikke var bra i lengden. I motsetning til mange her, var jeg fram til for et par år siden passe tynn og trengte ikke tenke på hva jeg spiste. Depresjon, angst og ikke minst medisiner satte denne reguleringen totalt ut av spill.
Et år med sykdom, et halvår med eliminasjons-/candidadiett førte til 13 -14 kg mindre, en erkjennelse av at det går an å leve uten mel/brød, masse kjøpeprodukter og sukker. For å få nok mat økte jeg på med fett og grønnsaker. Underveis erfarte jeg at jeg og kroppen faktisk trives bedre sånn.
Jeg oppdaget at jeg ikke tåler melvarer og kun melkeprodukter i mindre mengder. Så da var det å lete etter en kostholdsfilosofi som inneholder begrensede mengder melk og ligger i en lavkarboretning. Dette fant jeg i Primal Blueprint. Det er tross alt enklere å finne inspirasjon når man er en av mange. PB passer meg også idet at man fokuserer på ren mat og rene råvarer og et teoretisk fundament som jeg oppfatter troverdig.
Gevinsten min så langt er altså
en slankere kropp - selv om ikke det var fokus så fikk jeg det med "på kjøpet". Er meget fornøyd med den "handelen". :D
økt kunnskap om tåler/tåler ikke og dermed en bedre hverdag med mindre luft i magen og mindre diarré.
en mye penere kroppssammensetning enn på samme vekt og mye mer trening under GR. GR gjorde meg "skinny fat". Det er jeg ikke nå.
selvtilfredshet - jeg kjenner meg "sunn" på dette kostholdet. :D (Mangler bare å få treningen på plass...)
fravær av leddsmerter og trange bihuler/mellomører (på grunn av mel).
et kosthold som ikke virker uoverkommelig eller som en tvangstrøye. Jeg ser for meg at jeg kan leve livet ut på dette. :)
ja, og så er jeg fornøyd med å ikke trenge å spise så ofte. Får tid til så mye annet, og det er gøy å gjøre litt utav måltidene da.
Jeg får tre kg ekstra vann i kroppen som merkes som "deig" under huden om jeg spiser karborik mat. Dette ville jeg bli kvitt og lavkarbo ble løsningen for meg. Jeg vil aldri slutte fordi blodsukkeret er jevnt sånn at jeg ikke blir like fortvila om det går mer enn fire timer mellom to måltider, heller ikke like overfølsom. Jeg har også pga dette kostholdet begynt med magnesium som har gjort underverker for meg (mindre anspent). Jeg merker at kroppen har det bra med dette kostholdet og sunnhet er svært viktig for meg.
Nei, nei, kroppen vil ikke søke å gjenvinne et vekttap. Det er du selv som forer den til fettlagring om du begynner på høykarbo. Vi hjelper nå kroppen til å selv bestemme hvor den vil ligge vektmessig ved å gi den den maten den vil ha med lavkarbo. Tror du den egentlig vil ha masse karbohydrater?;)
Orker ikke lese alt det dere andre har skrevet før meg jeg, men jeg vil gjerne svare på hovedspørsmålet i tråden mest for min egen del :)
Jeg har siden jeg fikk mitt første barn for 14 år siden slitt med vekta. Jeg fikk nemlig Hypothyreose under det svangerskapet og gikk opp ufattelige 45 kg når jeg gikk gravid. For ei lita dame som bare er 163 cm på strømpelesten er det MYE!!!
Vekta har gått litt opp og ned men jeg har etter dette stort sett låst meg fast på mellom 80 og 90 kg, selv om det har gått litt opp og ned.
Jeg har vært hos ernæringsfysiolog og fikk en liten innføring i hva GI var og fikk beskjed om å leve på lav GI mat fordi jeg var iferd med å utvikle både pcos og insulinresistens den gangen.
Det førte til at jeg la om delvis til mat med lav GI. omtrent samtidig gikk jeg på GR kurs og leste om blodtypedietten sidn min far hadde kjøpt boken.
Jeg landet på en blandng (så kan man si hva man vil om det er rett eller galt). Jeg er blodtype 0 og skal altså ha steinalderkost (supert på LCHF), men jeg gikk for en variant av lavkalori basert på mye rent protein og lav GI, uten fett den gangen.
Jeg fikk blodsukkeret under kontroll, men var alltid sulten og det var DYRT å spise sånn.:(
Vel ting skled vel ut igjen... delvis i allefall. Mye pga neste barn, at jeg fikk hyperthyreose også (jada det GÅR AN å ha begge deler samtidig:eek:) og økonomi...
Jeg la nå ikke på meg så mye... men så ble jeg skilt, traff en ny mann og ble gravid igjen - 2 ganger. og da la jeg såklart på meg. for jeg var jo sulten HELE tiden...
Den siste graviditeten er den store drivkraften min oppi dette, for det gikk jo ikke bra. Datteren vår døde i magen min 2 dager før termin.
Og årsaken var at jeg hadde fått svangerskapsdiabetes slik at hun vokste seg stor og fin på tross av morkakesvikt som de da altså ikke oppdaget nettopp fordi hun var så stor...:nedfor:
For å si det enkelt: om jeg hadde hatt et sukkerfritt kosthold i svangerskapet og dermed ikke utviklet denne forbannede diabetesen (som ikke ble oppdaget), så hadde jeg mest sannsynlig hatt ei lita tulle på 9 mnd her nå...:nedfor: ...den feilen skal jeg iallefall aldri tillate meg selv å gjøre igjen...!
Jeg trives veldig på LCHF/Ketolyse. Jeg spiser alt jeg har lyst på, når jeg har lyst.
Jeg er nesten aldri sulten lenger, jeg har ALDRI sukkersug lenger:D og jeg kan planlegge livet mitt uten å tenke på mat hver 3. time.
Livet mitt var før helt styrt av mat, neste måltid, blodsukkerkontroll og å forsake søtsaker som jeg higet etter som en narkoman etter heroin...
Alt dette er helt borte, og om jeg ikke skulle gå ned et gram er kosten verd det kun pga dette!!!
Jeg elsker å lage mat, og gubben og sønnene mine elsker å spise.
I mange år har jeg gradvis kuttet sukkermengde og kvittet oss med alle halvfabrikata. Hvitt mel er bare brukt til søtbakst og brødene våre laget jeg av grove meltyper og lang heving.
I fjor høst raste vekta mi, jeg var slapp, tørst og urinerte mye; i en alder av 45 hadde jeg klart å få meg diabetes 1. Hypotyrose med antistoffer (Hashimoto) hadde jeg allerede hatt i to år, men jeg er en av de få som ikke legger på meg selv om jeg har lavt stoffskifte.
Ernæringsfysiologen mente jeg skulle fortsette å spise som jeg gjorde, fordi jeg spiste ekstremt sunt. Jeg har enda litt insulinproduksjon selv, og det ble omtrent umulig og kunne balansere insulinmengden når jeg spiste ca 200 karbohydrater til dagen. Resultatet ble at jeg alltid var utkjørt, fordi jeg hadde føling både to og tre ganger i døgnet og like mange høye topper.
Jeg leste meg opp -google er en fin ting:D- og gikk for alvor over til LCHF i mars.
Gubben og guttene ble veldig misunte over maten jeg koste meg med, brødskiva deres var visst ikke fullt så god når jeg smasket på omelett f.eks.:D. Enden på visa var at de også har gått over på LCHF, selv om de ligger på 80-100 karber pr dag, mens jeg holder meg mellom 40 og 50.
Jeg har nå full kontroll over diabetesen min, den hemmer meg faktisk ikke i det hele tatt, og den trege magen jeg har hatt i alle år er nå historie.
Jeg valgte LCHF pga diabetesen, men kommer til å fortsette fordi det er godt og sunt!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.